Satser videre i Bergen - Norsk Fjernvarme

FJERNVARMEUtgave 2 | mai 2010Satser videre i BergenNår avfallsavgiften nå forsvinner, kan BKKs fjernvarmeutbyggingfortsette, og målet om 275 GWh fjernvarmeinnen 2015 opprettholdes. Uten fjernvarme ville Bergenhatt mye større utfordringer med lokal luftforurensningog anstrengte kraftlinjer.Side 28, 30–31 og 44–45Foto: HALLGEIR VÅGENES/scANpix32 sider fjernvarme ►

InnholdKostnadsdebatten kommerNår Regjeringen nå fjerner avfallsavgiften innebærer det aten kampsak for fjernvarmeselskapene krones med seier. Menfortsatt er det mange saker på dagsorden for en bransje somenda er i en tidlig utviklingsfase.Som Energi Fjernvarme skrev om i forrige utgave, erdebatten om fjernvarme i lavenergibygg kommet. Hervil fjernvarmeselskapene også måtte regne med lokal ogsentral motstand, kanskje på nivå med den motstandensom selskapene har møtt på ankesakene på konsesjoner fratilhengere av satsing på elvarme. De nye bygningstekniskestandardene som kommer, vil på sikt innebære enmerkbar reduksjon i oppvarmingsbehovet til nye boligognæringsbygg. Dette vil opplagt bli en utfordring forfjernvarmesektoren. Da er det viktig å vise evne til innovasjon.Et eksempel på dette viser vi i denne utgaven gjennomBKK Varmes samarbeid med Studentsamskipnaden iBergen (side 42). Selv med utgangspunkt i at det fortsattvil være et varmebehov for slike bygg, innebærer passiv- oglavenergihus en endring av muligheten for avsetning avvarmeproduksjonen. Dette vil kunne medføre at kostnadeneper levert energienhet stiger ved at investeringene iinfrastruktur fordeles på færre kilowattimer benyttet energi.Det er kun gjennom å ta ledertrøya i debatten om lønnsommeløsninger for nye byggstandarder at fjernvarme vil kunnehevde seg i kostnadsdebatten som kommer.Enova offentliggjorde nylig en studie hvor man foretok ensammenlikning av kostnadsnivået mellom norske og svenskefjernvarmeprosjekt. Konklusjonene er ikke overraskende; detnorske markedet er for lite til å få kostnadseffektive løsningerog et velfungerende marked. Dermed vil sluttbrukerne avenergi fra fjernvarmeselskapene enda i noen tid kunneoppleve at kostnadene på fjernvarme liggerhøyere enn alle skulle ønske.øystein melandoystein.meland@energi-nett.noAvfallsavgiften fjernesI revidert statsbudsjett fjerner regjeringen avgiften på sluttbehandlingav avfall. Det betyr at fjernvarmebransjen har lykkesi sine anstrengelser for bedre varmevilkår. Nå varsler blant annetBKK Varme at utbyggingen av fjernvarme kan fortsette i høyttempoSide 28, 30 og 31Enkel fjernvarmeBKK varme med fjernvarmesystem tillavenergihusSide 42Foto: RuNE EndRESEN/DNGlobal gigantHøje energipriser og den globaleklimadagsorden får fremtidentil at se lys ud for producenter afpræisolerede rørSide 50–51Energi Fjernvarme er et bilag til Energi utgave 5 – 2010RedaktørOla N. Nedrelidola.nedrelid@energi-nett.noRedaksjonssjefØystein Melandoystein.meland@energi-nett.noDesignTherese B. HansenHege Blix BernhardsenAnnonserFredrik Kveenfredrik.kveen@energi-nett.noTlf: + 47 22 00 11 50Faks: + 47 22 00 10 83Jonny Weddejonny.wedde@energi-nett.noTlf: + 47 22 00 11 50Faks: + 47 22 00 10 83UtgiverEuropower ASChristian Krohgs gate 16Postboks 1182 SentrumNO-0107 OSLOTlf: +47 22 00 11 50Faks: +47 22 00 10 83ISSN 0802-3360EierEnergi eies av Europower AS, somigjen eies av NHST Media Group.NHST utgir også DagensNæringsliv , Europower, Upstream,Fiskaren og en rekke andrepublikasjoner .www.energi-nett.noAbonnementenergi@energi-nett.noTlf: + 47 22 00 11 50Faks: + 47 22 00 10 8TrykkHA Grafisk ASForsidefotoHallgeir Vågenes/Scanpix

RammebetingelserENERGI FJERNVARMEFjernerforbrenningsavgiftenFoto: FREdRIk kVEEN/EuropowERRegjeringens forslag i revidertstatsbudsjett om å fjerneforbrennings avgiften er blitttatt særdeles positivt imot fraet samlet kraft- og varmemiljø.av ola n. nedrelidola.nedrelid@energi-nett.noDet er også blitt positivt mottatt at det innføresCO 2 -avgift på gass fra 1. juli. Direkte bruk avgass til bygg konkurrerer med fornybar varme,og CO 2 -avgiften forbedrer derfor konkurranseevnenfor fjernvarme.På forhånd var det også et visst håp fravarme miljøet om en merknad som kunne sikrefjernvarme og bioenergi i energimerkeordningen– uten at dette ble innfridd denne gangen.Faller bort. Forbrenningsavgiften på avfall viletter regjeringens forslag avvikles fra 1. oktoberi år. Dette er samme dato som Sverige avviklersin forbrenningsavgift. Avviklingen vil bedrekonkurransesituasjonen for den norskeavfallsbransjen.Med forslaget i revidert vil regjeringenoppnå å redusere forskjellene i kostnadsnivåmellom norske og svenske forbrenningsanlegg.Regjeringen har også lagt til grunn at de vilfølge nøye med i utviklingen av avfallsmarkedet– blant annet for å følge med i den virkningenavgiftsbortfallet får på avfallsgjenvinningen.Fjerning av forbrenningsavgiften har værtden store saken for varmemiljøet det siste året– fra finanskrisen og deponiforbudet bidro tiløkt eksport av avfall til Sverige.Sterkt kritisk. Energi tok opp problemstillingenførste gang allerede i desember 2005 hvoradm. direktør Odd Helland i Tafjord Kraftvarmevar sterkt kritisk til myndighetene. Han uttalteda til Energi at Norge neppe ville greie å byggeopp noe vesentlig volum av ny fjernvarme utenrimelig tilgang på energi fra avfall – uansettstøtte ordninger i Enova-regi.Framfor presentasjonen av revidert nå i maisa daglig leder Heidi Juhler til Energi at alleløsninger utover fjerning av forbrenningsavgiftgir konkurransevridninger i eksportmarkedet ogmindre avfallsmengder til Norge enn forventet.Bakkgrunnen for optimismen denne gangvar blant annet at opposisjonen tidligere haddefremmet forslag om å fjerne avgiften. Deter derfor et samlet storting som nå står bakavgiftsendringen.Avviklingen av forbrenningsavgiften vil gjøredet mulig å utnytte mer restavfall i Norge. Den vilgi et bedre grunnlag for å investere i fjernvarmenettpå steder med avfallsforbrenning og vilderfor gi mer vannbåren varme her i landet.28 05|2010 www.energi-nett.no

L e d e n d e p å f j e r n v a r m e l ø s n i n g e rStålrør PEX-rørKobber-flex Stålflex- Vi har den optimale løsning !Uansett hvilke lokale forholdsom gjelder har vi enhelhetsløsning som lever opp tildine forventninger og ditt kravom leveringssikkerhet og lavedriftskostnader.I LOGSTORs produktprograminngår tre komplettemuffesystemer; sveisesystemet,krympesystemet og detmekaniske stålfittingssystemet.LOGSTOR rørsystem kanetableres nesten uten brukav preisolerte fittings. Bendkan utføres som krympe- ogmekanisk løsning opp til Ø315mm. Avgreninger kan utføressom sveise- og krympeløsningopp til Ø315 mm (hovedrør) ellersom mekanisk løsning helt opp tilØ780 mm.Dette gir større fleksibilitet i heleprosjektet.Men et fjernvarmerørsystem erikke sterkere enn det svakesteledd. Derfor gjelder LOGSTORshøye kvalitetskrav hver enestekomponent i systemet. I vårtbrede program av muffeløsningerfinner du alltid en sikker løsningtil ditt prosjekt - uansett omdu benytter sveisemuffer,krympemuffer eller stålmuffer.Renovering og vedlikehold avmuffer kan raskt ødeleggedriftsøkonomien i etfjernvarmenett. Direkte kostnaderalene for utskifting av en muffekoster raskt 20.000 kroner. Det erderfor viktig at du velger riktig.LOGSTOR - ditt sikre valgSGP - din trygge partner[ Vi dokumenterer forskjellen ]Tlf. 67 52 21 21 www.sgp.no post@sgp.no

FjernvarmeENERGI FJERNVARME– Juhler jublerForbrenningsavgiften for avfall som er foreslått endret i revidert budsjett, harvært den viktigste avgiftsutfordringen for fjern varmen. Andre ut fordringer erå utvikle gode vannbårne løsninger for lav energibygg, og at fjernvarme måfortsette å være en naturlig del av framtidens byplanlegging.av ola n. nedrelidola.nedrelid@energi-nett.noDaglig leder Heidi Juhlerog hele fjernvarmemiljøetkan slippe jubelen løs etterforslaget i revidert om fjerningav forbrennings avgiften.Resultatet kom etter enbetydelig dugnadsinnsats avfire bransjeforeninger.Før forslaget ble kjent,sa Juhler til Energi at alleløsninger utover fjerningav forbrenningssavgift girkonkurransevridninger ieksport markedet og mindreavfallsmengder til Norge ennforventet.– Fokus i innspill til kravi statsbudsjettet har ogsåvært forbrenningsavgiften,tilsvarende støtte til fornybarvarme som fornybar kraft fårgjennom elsertifikater fra 2012,og en energimerke ordning somikke diskriminerer fjernvarmeog bioenergi, sier Juhler.Gassavgift. Hun haddeforventet at forbrenningsavgiftenble fjernet i revidert,og at det kom en merknad somsikret fjernvarme og bioenergii energimerkeordningen, mener også glad for at CO 2 -avgiftinnføres på gass fra 1. juli.Direkte bruk av gass til byggkonkurrer med fornybarvarme, og CO 2 -avgiftenbedrer konkurranseevnen forfjernvarme.Juhler mener det villevært vanskelig å nå målet på10 TWh fjernvarme innen2020 uten en større andelsøppel til forbrenning.Nå kan norske forbrenningsanleggkonkurrere på likerevilkår med svenske anlegg, ogsikre seg avfallskontrakter slikat fjernvarmen kan øke sinandel avfallsvarme i stedet for åfyre med olje og gass. Bransjensvisjon er fornybar fjernvarme.– Fjernvarmen framstillesfeilaktig som halvfossil i dag,både i Klimakur og i flerefagblader. Den faktiske andelengass og olje til spisslast i denkaldeste perioden var i 2008på 10 prosent. Disse og spisslastengir dyrere brensel, somtar kapital fra investeringer iutvidet fjernvarmenett.Mer miljøvennlig. I tillegg tilavfallsvarme øker andelenbioenergi. Både som grunnlastog som spisslast erstatter biofyringsolje og naturgass, menerstatter også bruk av storeindustrielle varme punper medhøy virkningsgrad. Disse er mereffektive enn de mindre varmepumpenei bygg. Spillvarmefra industrien er det mye av,men en del av dette kan ikkebenyttes fordi det ikke bor ettilstrekkelig antall menneskerder varmen er.– Da kommer vi tilbake tilet viktig forskningsområde:varme lagring og transport avvarme. Dette blir svært aktueltved utvikling av solfangere oggeotermisk varme, sier Juhler.– Hva gjøres for å sikrerekrutteringen?– Norsk Fjernvarme er idialog med NTNU om opprettelsenav et fjernvarmeprofessoratetter Rolf Ulseth,som har gjort en frem ragendeinnsats for faget i 40 år.Økningen til energi- og miljøstudieter merkbar hvert år,og fjernvarme fag er populærtblant studentene. Vi vilprofilere i sterkere grad atfjernvarme er en bransje ivekst som tar opp framtidensutfordringer med fornybarenergi. Vi ser den sammetrenden ved andre høyskoler,og legger vekt på profileringogså mot videre gående skoleog grunnskolen. Jeg merkerselv en økende strøm avhenvendelser fra studenter somønsker informasjon og hjelp tilprosjektoppgaver. Vi utfordrerbedriftene til å ta imot flerestudenter og traineer og samarbeidemed universitetene omforskningsprogram.Godt fornøyd. No r s kFjernvarme er veldig godtfornøyd med at regjeringenbeholder de strenge kravene dela opp til i forslaget til tekniskforskrift (TEK) høsten 2009.Men Norsk Fjernvarmekunne gjerne ha sett at kravenevar blitt enda strengere, og atminst 80 – og ikke 60 – prosentav oppvarmingsbehovet ibygg var fornybar varme. Ogforeningen mener det er forvagt å redusere kravet til40 prosent i bygninger under500 m 2 .– Arealgrensen burde værtlavere for å oppnå målet omenergiomlegging, sier Juhler.Norsk Fjernvarme mener atleilighetsbygg med passivhusstandardogså burde omfattesav de nye kravene slik at direkteel til oppvarming ikke økerigjen.30 05|2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEFoto: ØystEIN mELANdHun mener politikerne har enklar retning i arbeidet, men medenergimerkeordningen er de nokforbipassert av byråkrater i OEDsom har laget en løsning som ikkeoverraskende favoriserer bruk avelektrisitet og varmepumper medel (og solenergi som i praksis ikkeer «på banen» enda).– Vi forventer at OED tilpasserenergimerkeordningen slik attiltakene harmoniseres, sierJuhler, som er meget spent påutfallet.– Hvilken retning tar debatten omlavenergibygg?– Sett fra vår side handlerenergi effektivisering egentligom energioptimalisering, enteni bygget eller i energisystemenefor kraft og varme. Men det erdersom samfunnet optimalisererenergiproduksjon og -brukuavhengig av hverandre, at manrisikerer suboptimalisering av alleløsninger. Dersom politikerneskal nå målene de ha satt omenergi omlegging og energieffektivisering,må regelverket utformesslik at disse viktige tiltakene ikkekonkurrerer innbyrdes.Stille krav. Erfaringer medpassivhus og studier fra Chalmersviser at passivhus gir lavereforbruk av varme, men brukeren stor andel elektrisitet, og er iseg selv ikke nok til å redusereklimautslipp.Juhler mener det må stilleskrav til energikilde gjennombyggets livsløp, (produksjonav matrialer og valg av varmekilde).Konklusjonen i bådeKlimakur og svenske studier erat å erstatte elvarmen med fjernvarmener mest klimavennligog kostnads effektivt. Derfor måkrav i energi merkeordnignenog teknisk forskrift sørge for atutbyggere velger både de bestebyggene og de beste energikildenetil varme og kjøling.–Vi forventer en snarligavklaring på disse forskriftenesom skal gjelde fra 1. juli, sierJuhler.Hun mener at kraftig økningi befolkningsveksten i sentralestrøk, krav til komfort og nyteknologi i bygg og transportsektorentilsier en stor økningi bruk av elektrisitet, spredd tilflere områder enn i dag. Da er detviktig at varmemarkedet dekkesopp av fornybar varme som vi harmye av i Norge, selv om varmebehovetsynker. Forventinger omekstremvintre i nordområdenevil påvirke klimaet og nødvendiggjøreat norske lavenergibygghar et oppvarmingssystem utfra forsynings sikkerhetshensyn.Av samme grunn bør dissesystemene også være energifleksible.Det vil ikke være snakk omelvarmeforbud, for selv med slikekrav vil elvarme fortsatt væredominerende system i 2050, fordiutskiftingen ligger på én prosentnye bygg årlig.– Hvordan skal installasjons -kost nadene for vannbårenvarme kunne reduseres?– Utviklingen mot fjerdegenerasjons fjernvarmesystemerer i gang, tilpasset lavenergibyggog fortetning i byer. Fjernvarmetil passivhus-eneboliger er ikkenoen opsjon, for å drepe en mytesom stadig dukker opp i debatten.Disse systemene er enklere,kostnads effektive og krever laveretemperaturer, sier Juhler.Ta utfordringen! Heidi menerden samme utviklingen er i gangi byggets systemer for vannbårenvarme, og at det i dag finnesenklere og rimeligere systemer.Samtidig vil ikke gulvvarme væreaktuelt i passivbygg.– Vår bransje vil ta ansvaretfor vår del av kostnadene.Utfor dringen ligger hos VVSbransjenhvor kostnadsdataviser at norske rørleggere ogentreprenører er langt dyrereenn de svenske. Det handleraltså om arbeidskostnader og tilen viss grad dyrere utstyr. Denutfordringen bør de ta! menerHeidi Juhler.www.energi-nett.no 05|2010 31Bioenergiekspert siden 1979For fremtidens miljø• Nyeste teknologien• Pålitelig• Optimal totaløkonomi• Erfaren leverandør• Kvalitet• Unik miljøverdi• Totalt 500 referanseanlegg -flere i NorgeBesøk oss på vår hjemmesidewww.hotab.se eller kontaktoss på telefon.HOTAB GruppenHedentorspsv. 16SE-291 62 KristianstadTel +46 44 218400Fax +46 44 218484www.hotab.se

Siden sistENERGI TEKNIKKNVE klarerte 3,3 TWhl l l NVE behandlet rekordmange konsesjoneri 2009. Totalt ble det klarert 3,3 TWh nyenergiproduksjon.NVE ga konsesjon til 2,1 TWh ny kraftproduksjoni tillegg til 33 fjernvarmeanleggsom tilsvarer rundt 1,2 TWh varmeproduksjon.Totalt ble det klarert 3,3 TWh ny energiproduksjon.Det melder NVE i sin årsmelding for 2009.Europower.comNeas vant ankel l l Nordmøre Energiverk AS (Neas) fårkonsesjon for det planlagte fjernvarmeanleggeti Kristiansund.Olje- og energidepartementet har gittNeas konsesjonen. Grunnlast vil bli dekketav en varmepumpe basert på sjøvann.Kundegrunnlaget er estimert til 28 GWh.Neas fikk konsesjon for fjernvarmeanleggeti april 2009. Vedtaket ble påklagetav Norsk Teknologi (NT) og konkurrerendekonsesjons søker, Trondheim EnergiFjernvarme AS. Klagen er nå avslått.Europower.comØkte kvoteutslippenel l l Blant 22 kvotepliktige fjernvarmeselskaperøkte utslippene av klimagassermed 42,8 prosent fra 2008 til 2009. Dette erlangt over snittet blant alle de 112 kvotepliktigeselskapene i Norge.Totalt økte disse selskapene de kvotepliktigeutslippene med 34 800 tonn fra2008 til 2009. Fjernvarmesektoren og gasskraftverkeneer de bransjene som økte sinekvotepliktige utslipp mest i 2009. Hadde detikke vært for disse to bransjene, ville de totaleutslippene falt med 5,9 prosent.Europower.comOvertar prosjekt på Gjøvikl l l Eierne av Daimyo Rindi Energi AS (DRE)har inngått avtale med Eidsiva Bioenergi om åsammenføre fjernvarmeprosjekter på Gjøvikgjennom en overdragelse av DRE til Eidsiva.DRE har i forbindelse med avtalen bestemtseg for å trekke sin søknad for produksjon ogdistribusjon av fjernvarme på Gjøvik basert påavfallsforbrenning.DRE er eid av svenske Rindi Energi AB ogDaimyo AS, og ble tildelt konsesjonen fra NVEsommeren 2009. Tildelingen er påklaget, ogsøknadene er til behandling i Olje- og energidepartementet(OED). OED har gitt klagenoppsettende virkning, som betyr at byggingav anlegget ikke kan starte før klagen erferdigbehandlet.Europower.comAnbefaler endringer i maksimal prislll Analyseselskapet Econ Pöyry har på oppdrag fra NVE vurdert alternative modeller for prising avfjernvarme, og foreslår endringer i maksimalprisordningen.Analyseselskapet mener dagens praksis kan forbedres ved å knytte beregningen av maksimalprisennærmere opp til elprisene på det tidspunktet fjernvarmen konsumeres, og ved å benytteelnettariffene for den aktuelle kundegruppen. I tillegg anbefales det å benytte samlede avgifter påsluttbruk av el, inklusive finansiering av støtteordninger for fornybar energi.Europower.comMånedsavlesingav fjernvarmeFakturering av faktisk forbruk kommernærmere. Svenske myndigheterkrever månedsvis avlesing avfjernvarme. Den nye fjernvarmelovengir ikke god nok prisoversikt.av morten valestrand, gøteborgredaksjon@energi-nett.noFra årsskiftet får svenske fjernvarmeselskaperfem år på seg til å sette i verk det som elbransjennettopp har gjennomført. Den 1. januar 2016skal et automatisk system for månedsavlesing avvarmebruk være installert og i bruk. I hvert fallhvis Energimarknadsinspektionen (EI) får somden vil.Fjernvarmen må nemlig holdes i ørene, ifølgeEIs generaldirektør Yvonne Fredriksson. PåSvensk Fjärrvärmes årsmøte tidligere i vinter tokhun bransjen på sengen ved å kreve total prisreguleringav fjernvarmemarkedet.– Fjernvarmeloven fra 2008 har alleredespilt fallitt når det gjelder grepet ompris diskrimineringen, mente hun.Tynt grunnlag. Fra Svensk Fjärrvärmes sideer problemet at verken myndigheter ellerregjering leverer en tydelig strategi for hvordanfjernvarme markedet skal utvikles. Ifølgemarkeds ansvarlig i bransjeforeningen PeterDahl er kravet til prisregulering satt fram på ettynt analytisk grunnlag.Vil man ha tydelighet, så skal man fåtydelighet , mener inspektørene. EI kan ikke se atdet i dag går å sammenligne priser på en adekvatTYDELIG: I Sverige beskylder myndighetene ogfjernvarmebransjen hverandre for utydelighet.Generaldirektør Fredriksson vil se nye målere.måte, eller at det finnes en akseptert prisstatistikkpå fjernvarmemarkedet. Man vil derforogså innføre nye skarpe regler for informasjonsplikt,som skal gjelde fra 1. januar 2012.«Koster ingenting». – Fjernvarmemarkedetmangler tilstrekkelig konkurranse til atmarkedet kan regulere prisene på egen hånd.Derfor må vi legge en annen type kostnadstrykkpå fjernvarmeselskapene, sier YvonneFredriksson, som nå har levert kravet til månedsavlesingtil regjeringen.– Og så lenge fjernvarmebransjen får fem årpå å skru opp nye målere, vil det kun marginaltpåvirke selskapenes økonomi.Foto: ENERGImARkNAdSINSpektioNEN32 05|2010 www.energi-nett.no

STORFor oss er enhver kunde stor og viktig, sammehvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovetå levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder detvi lover.STØRREVi har klart å vokse og bli større, til tross forlavkonjunktur og mange konkurrenter. De sistefire årene har vi mer enn fordoblet omsetningenvår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettenei Norge, Sverige og flere andre land.STØRSTTil det store norske markedet vårt har vi valgtvår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikkebare høy (205 cm på strømpelesten), men ogsåveldig hyggelig. Han har den største erfaringenmed fjernvarmerør som du kan tenke deg.Ta gjerne kontakt med ham:+46 31 57 78 03 peder.gillerborn@powerpipe.sePowerpipe produserer og lagerfører produkterfor distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling.Hemmeligheten bak suksessen vår er – forutenkvaliteten på produktene våre – menneskene i selskapetvårt, som driver virksomheten frem med sinvilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svarog en leveringsdato som overholdes.Vi har alltid de samme sjåførene som kjører tilNorge. De er hyggelige og imøtekommende, alltidklare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personligevarmen får du på kjøpet.www.boxinformation.com Foto: Mats Udde JonssonVi holder det vi loverEllesbovägen 101, 425 02 Hisings Kärra. Tel. +46 31-57 78 00. Fax +46 31-57 78 99E-post powerpipe@powerpipe.se www.powerpipe.se

StatkraftENERGI FJERNVARMEStatkraft Värmemå bygge nyttKUN SKALLET IGEN: SvenskeStatkraft Värme vil nå rive utEONs gamle problemanleggi «fjernvarme låven» i Trosa.Samtidig motarbeider kommunenselskapets utbyggingsplaner.Fjernvarmeverket i svenskeTrosa skal bygges om. Det sikrerleveransene til «en stadig merpositiv kundegruppe». Kommunensnur derimot ryggen til Statkraftssatsing på fjernvarme på nyeboligfelt.av morten valestrand, gøteborgredaksjon@energi-nett.noStatkrafts svenske fjernvarmesatsing befinnerseg nå i sine hvetebrødsdager. Det betyr at detmeste går som planlagt i selskapets fem anlegg,men at det også finnes utfordringer i hverdagen.I den hvitmalte kystbyen Trosa sør forStockholm har Statkraft Värme AB stoppet sinenettinvesteringer på flere millioner kroner fordikommunen dropper tilknytningsplikten.Samtidig er kundeunderlaget i deteksisterende nettet så stabilt at man i løpet avåret investerer hele 50 millioner kroner i å byggeom biobrenselanlegget.Nybyggingen er ikke minst teknisk motivert,forteller prosjektleder Lars Lindskog. Bakkulissene finnes et sterkt og akutt behov forå rense opp i den tidligere eierens «kreativeproblemskaping».– Fjernvarmeanlegget har vært brukt somtestanlegg for en del uprøvd teknikk, men detgikk ikke særlig bra. Vi har stort sett bare hattproblemer her i Trosa, sier Lindskog.Tørt og dyrt. Flisebrenneriet som nå skal byttesut, er kun tolv år gammelt, men sliter meden hel del tekniske problemer på grunn avkonstruktørens særegne og ukonvensjonelleløsninger.– Bygningen ser flott ut fra utsiden, menanlegget har gitt store vedlikeholdskostnader oget dårlig arbeidsmiljø. Vi er lei alle produksjonsogdriftsproblemene, så det blir utrolig godt å fåbygget nytt, sier Lars Lindskog til Energi.Biobrenselanlegget er ikke minst kresent nårdet gjelder hva det kan tenke seg å brenne. Detgår kun å bruke tørr, veldefinert og meget dyrflis.– Meningen er at vi fra neste år av skalkunne kjøre med litt bredere og fuktigerebrensel. Dermed får vi også ut bedre effekt frarøykgasskondenseringen.Låven blir kantine. Det er nå ett og et halvt årsiden Statkraft overtok fjernvarmeanlegget iTrosa.– Det er selvsagt modig med egne ideer, menfor mye kreativitet innebærer også en stor risiko.Man kanskje ikke skal finne opp alt samtidigmen prøve én ting om gangen, ler Lars Lindskog.Foto: StatkraftNå skal den såkalte fjernvarmelåven, med enarkitektur inspirert av livet på landet, byggesom til kantine, lager og kontor. Premiere blirdet i 2011, etter at man har bygget en helt nyvarmesentral for biobrensel, inklusive kondenseringav røykgasser og en oljefyrt reservekjele.Grunnlasten blir 6 MW med en reservekapasitetpå 11 MW. Byggestart skjer i løpet av sommeren.Stanser større nett. Vegen til et utvidet markedi Trosa er derimot krokete og smal. Nårkommunen nå planlegger nye boligområder,stiller man seg ikke bakom fjernvarmen, noesom har resultert i at Statkraft Värme harmåttet legge ned sine planer om utvidelse avfjernvarmenettet.– Uten kommunens tilknytningsplikt i ryggenkan vi ikke investere 16 millioner kroner i nyttnett, sier Patrik Åfeldt, markedsansvarlig forStatkraft Värme til lokalavisen SödermanlandsNyheter – som påpeker at Trosa påstår segå tilhøre en av Sveriges offisielt definerteøkokommuner.I Sverige får Statkraft istedenfor glede segover å måtte investere i økt kapasitet i sine fjernvarmeanleggi Kungsbacka og Åmål.– Der har fjernvarmenettene vokst mye merenn det som reservekapasiteten klarer av, sierLars Lindskog.34 05|2010 www.energi-nett.no

FlisvarmeENERGI FJERNVARMETrevirkeFoto: Wikimedia CoMMonsMontasje: WibergFLIS: Slik vil varmesentralen i Loddefjord se ut. Nårproduksjonen går for full vil det daglig komme én tilto trailerlass med flis fra returtrevirke.kutt: Loddefjord er kjent for sin blokk bebyggelse.Et fjernvarmenett her vil kutte utslippene av CO 2med nær 12 000 tonn årlig, og kan hjelpe på luftkvaliteteni byen.varmer bydelerHvert år kastes rundt 50 000 tonntrevirke i Hordaland. BKK Varmeønsker å bruke en liten del av denneressursen til å forsyne to bydeler iBergen med varme.av morten fredheim solbergmorten.solberg@energi-nett.noReturtrevirke fra husholdninger og byggeplasserhar hittil vært en nesten uutnyttet ressurs hertil lands. Dette ønsker BKK Varme å gjøre noemed. De ønsker å bygge ut 28 gigawattimerfjernvarme i bydelen Loddefjord. Og varmenskal produseres ved å bruke returnert trevirke.Konsesjonssøknaden for Loddefjord erfor tiden ute på høring. Fra før av har de fåttkonsesjon til å bygge ut 30 gigawattimer fjernvarmei Åsane. Også dette prosjektet vil brukereturtrevirke som energikilde.BKK vil få trevirket fra avfallsselskapet BIRsgjenbruksstasjon.– Her leveres det rundt 10 000 tonn trevirkehvert år. Dette dekker hele vårt behov og litttil. Den gode tilgangen til materiale gjør at detskal være fullt mulig å få økonomi i disse toprosjektene, sier Øystein Haaland, daglig lederi BKK Varme.Hittil er det bare ett annet norsk selskap,Solør Bioenergi, som produserer fjernvarmebasert på returtrevirke. At også et stort selskapsom BKK begynner å gjøre noe med denneressursen på alvor, kommer som et konkretalternativ i varmebransjen.– Deponiforbudet for slikt resttrevirke gjørat denne typen avfall nå er lettere å identifisere.I tillegg finnes det et krav om at 60 prosent avavfallet fra byggeplasser skal kildesorteres, ogdet er her de største mengdene trevirke kommerfra, opplyser Gunnar Hernborg, som er prosjektlederfor utbyggingen i Loddefjord..Drabantby. I Loddefjord skal fire store borettslagkobles til det planlagte nettet. Alle borettslagenebruker i dag oljekjeler til oppvarming. Dermedligger mye av infrastrukturen allerede på plass iboligene, og man får en god miljøgevinst. Totaltvil Loddefjord-prosjektet kutte CO 2 -utslippenemed 11 000 tonn årlig.Borettslagene mener dessuten at tilknytningtil fjernvarmenettet vil spare dem for kostnadertil å styre varmesystemene de har i dag.Flere nye boligprosjekter, et badeland ogen ishall, skal også inn i det nye nettet. I tillegghar man planer om å koble til kjøpe senteretVestkanten som i dag bare bruker olje tiloppvarming.Den totale prisen på Loddefjord-utbyggingenvil ligge rundt 120 millioner kroner. BKKVarme håper at arbeidet kan starte i 2011, og atanlegget skal være i drift siste halvdel av 2012.Slik det ligger an nå i mai 2010, håper selskapetat de kommer til å starte leveransene i Åsane påsamme tid.200 GWh i år. Opprinnelig var planen at netteti Åsane skulle ha de første leveransene i 2009,men prosjektet har blitt kraftig forsinket. Planerom ny europavei gjennom Åsane har nemlig lagtbeslag på stedet der de egentlig hadde tenkt å havarmesentralen.BKK har et mål om 250 GWh fjernvarmei 2015.– Selv med forsinkelsen i Åsane klarer vidette målet. Vi ligger an til å klare 195 GWh i år.Hvor mye leveransene vil vokse de kommendeårene avhenger av etterspørselen, sier Haalandtil Energi.Om nettet i Loddefjord og Åsane skal koblessammen med det øvrige fjernvarmenettet iBergen, er foreløpig i det blå.– Dette er i tilfelle langt fram. Disse tonettene blir satellitter utenfor hovednettet, sidenområdet videre inn mot Bergen by er ganske tyntbefolket, avslutter Haaland.36 05|2010 www.energi-nett.no

Multiconsult – din totalrådgiver i fjernvarmeprosjekterMulticonsult har levert tjenester til fjernvarmebransjen i en årrekke og har omfattende erfaring fra alle faser i etfjernvarme- og fjernkjøleprosjekt. Vi utfører varmeplaner, konsesjonssøknader, Enova-søknader, forprosjekter,termiske nettanalyser, prosjektering og byggeledelse for våre kunder.Multiconsult ønsker å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling og er i dag en ledende aktør på fornybare energikilder.Vi fortsetter utviklingen av vårt energimiljø for å tilby løsninger som ivaretar fremtidens energibehov.Kontakt: Ingar Øygarden, tlf 91 62 27 94 / ingar.oygarden@multiconsult.noMulticonsults forretningsområder:www.multiconsult.noBYGG OG EIENDOM · INDUSTRI · OLJE OG GASS · SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR · ENERGI · MILJØ OG NATURRESSURSER

SverigeENERGI FJERNVARMEDÅRLIG MARKEDSUTSIKT: Verken butikker eller boliger ved Täby Torg har fjern varme.Kommunen lokket med et «jomfruelig tredjepartsmarked». Ingen nappet.Ikke lett med åpne nettFoto: Täby CentrumTäby kommune skulle bli først iSverige med åpen konkurranse ifjernvarmenettet. Nå legger manned initiativet og satser konvensjonelt.Samtidig hoper utredningeneom tredjepartsadgang seg opp.av morten valestrand, gøteborgredaksjon@energi-nett.noTäby skulle bli monopolsprengeren. Tettstedetnord for Stockholm er Sveriges siste bykommunesom skal bygge ut fjernvarme. Kommunestyretville passe på å gi de 60 000 innbyggerne «etfjernvarmemarked med utgangspunkt i kundensbehov».Dette var derfor en gyllen sjanse til å bliførst med konkurransedrevet fjernvarme. ITäby skulle rørnettet sammenkopples medandre nett og muliggjøre konkurranse mellomulike fjernvarmeleverandører både i og utenforkommunen.Dermed skulle kundene garanteres bra prisog mange valg, «akkurat som i elnettet». IfølgeSveriges Radio førte Täby samtaler med blantannet Vattenfall og EON. At kommunen selvskulle bygge og eie nettet, var en selvfølgelighet.– Vi har ingen gammel historie eller avtalerå ta hensyn til. Dette er fjernvarmens mestjomfruelige mark, sa ordfører Leif Gripestam.Nå blir det likevel ikke slik.Jorden kaller. I løpet av et par år har stemningengått fra euforisk til mumlende. Helt oppunderbyggestart meddeler pionerkommunen at manavbryter markedsprosjektet.Tross omverdenens store mediainteresse,tross alle taler og artikler og lovord frabåde energi- og fjernvarmebransjen, så harkommunen kun fått inn ett eneste anbud.– Og det anbudet oppfylte ikke en ganganbudskravene, sier kommunesjefen JoachimDanielsson.– Vi kan bare spekulere i hvorfor ikke flerefjernvarmeleverandører har kommet medanbud. Det kan være at lavkonjunkturen ogfinanskrisen har gjort bransjen forsiktig.Han vi limidlertid ikke gi opp tanken påmarkeds tilpasset fjernvarme. Ved å markedsføreseg som «framtidens fjernvarmekommune»har Täby tilegnet seg «stor kunnskapom fjernvarme markedet», ifølge kommunesjefen.Nå skal kommune kontoret ta fram nyeforslag om hvordan man kan bygge både stort ogkonkurranseutsatt.– Men det er mulig at markedet ikke ermodent for den type konkurranse som vi haddetenkt oss her i Täby, sier Joachim Danielsson.Mange utredninger. For den svenske fjernvarmebransjenhar hymnene om tredjepartsadgang(TPA) overgått til å ligne klagesangermed mange og lange vers. Flere og flereinnrømmer at det er vanskelig å få et entusiastiskgjensvar fra markedsaktørene. Det er vanskeligå få et grep om problemet, og omtanken omkundene rekker ikke hele vegen fram.I den mer politiske delen av debatten, påutsiden av fjernvarmeselskapenes vegger,sammenlignes ofte fjernvarmemarkedetskonkurranse muligheter med energimarkedetsderegulering. De mest visjonære leter etter enekvasjon som kan komme forbi det faktum atfjernvarmens infrastruktur består av tunge rørmed vann, og ikke tynne ledninger med el.Nå utreder både staten, bransjen oguavhengige konsulenter mulighetene til et åpentmarked.Etter byråkratiske punkteringer ogpolitiske påtrykk (blant annet fra industriensspillvarmeleverandører) ble til sluttNæringsdepartementets tidligere energiekspertPeter Nygårds tilsatt som regjeringens utreder.Nå er ny frist satt til desember.Forskjellige forutsetninger. Peter Nygårds harallerede konstatert at tidligere forslag rundtTPA ikke har høstet særlig stor suksess, mye pågrunn av at aktørenes engasjement skulle byggepå total frivillighet.Derfor må utredningen delvis pekeut retningen og delvis klekke et knippeinsitamenter. Felles markedsregler for hele riketkan imidlertid gi ulike aktører i by og bygdhelt forskjellige forutsetninger. Regjerendekommunale lovverk må også saumfares.Parallelt med regjeringens initiativ startetSvensk Fjärrvärme i vinter en egen internbransjeutredning. En arbeidsgruppe med13 deltakere fra ulike selskaper har vasket framtre mulige modeller mellom frihandel og regulertmarked.Konsekvensene av tredjepartsadgang skalogså analyseres av Econ Pöyry i regi av Fjärrsyn,den svenske fjernvarmebransjens forskningsprogram.Prosjektet skal definere prisproblemetog granske leveransesikkerheten og miljøpåvirkningen.Resultatet presenteres i september.38 05|2010 www.energi-nett.no

FJERNVARMEInfratek den komplette entreprenørenInfratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. Itillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusivmontering av kundesentraler for fjernvarme.Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere avfjernvarmeTotalentrepriserInfratek er en betydlig aktør avtotalentrpriser innen fjernvarme. Vi haregne ressurser innen for alle fagområder.• Prosjektledelse• Prosjektering• Anlegg- og byggteknisk• Sveising, muffing og rørtekniskLeverer til avtalt tid og riktig kvalitet erviktig for oss og våre kunderVedlikehold og beredskapInfratek har 30 års erfaring medvedlikehold og beredskap avfjernvarmeanlegg. Vi kan levere:• Beredskapsavtaler• Serviceavtaler• Driftsavtaler• Alle typer vedlikeholdsoppdragInfratek kan gi deg en sikkervarmeleveranseEr du eier eller bruker av fjernvarme, takontakt med:Avdelingsleder Jan Torstensene-post: jan.torstensen@infratek.noVI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTURINFRATEK ENTREPRENØR ASPOSTADRESSE0247 OSLOSENTRALBORD 23 12 88 00BESØKSADRESSEINTERNETTBREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLOINFRATEK.NO

Nett-tapENERGI FJERNVARMEDet var en god vinter forDen kalde vinteren tæretkraftig på vannmengden imagasinene. Men vi komoss gjennom kulda utende helt store vanskene.Litt misnøye med strømprisenesom avisene hausetopp til større høyderenn statistikken i ettertidkan fortelle oss.av svein roar brunborgredaksjon@energi-nett.noVi har et sentralnett som sikretstrømforsyningen ved å flyttekraften mellom landsdelerog importere fra utlandet.Strømforsyningen i et modernesamfunn skal ikke bare være tilstrekkelig,stadig flere apparaterkrever at spenning og frekvensvarierer innenfor smale korridorer.En kald vinter presset systemet tildet ytterste, men Statnett viste atde kan.Lovstyrt tap. Nettselskapenesøkonomi styres av energiloven,mens kraftflyten styres av ohmslov. Det betyr at tapene i nettetøker mer enn proporsjonaltmed strømmengden som flytergjennom ledningene. Alt annet liktvil en dobling av strømbruken iteorien firedoble tapene. Den tapteenergien varmer opp ledningerog er neppe til annen nytte enn åvarme føttene til kråker og anneturegistrert fjærfe.At tapene er størst i fyringssesongen,illustreres av eksempeleti figur 1 som viser marginale tap ien del av sentralnettet som materkraft inn i osloområdet.Marginaltapene gjenspeileralle tapseffekter av at det norskesentralnettet må skaffe mer strømtil Oslos befolkning fra kraftverkpå Vestlandet eller import fraDanmark og Sverige.Midt på sommeren, hvor vi ikketrenger oppvarming. er marginaltapetbare en tredel av tapene ijanuar. Fire til fem prosent taphøres kanskje ikke mye ut, mendet kommer på toppen av tapeti det lokale distribusjonsnettet.Variasjoner i tap fra måned tilmåned kan variere betydelig og heltannerledes på andre steder i Norge,avhengig av om det er et områdemed over- eller underskudd påkraft.Økte tap. Det er mange forholdsom påvirker det samlede tapet isentral nettet. Blant annet behovetfor å frakte strøm mellom over- ogunderskuddsområder, om vi er ien eksport- eller importsituasjon.Men økt etterspørsel etter strøm tiloppvarming vil alltid gi økte tap.Sentralnettet er et nettverk hvorstrømmens retning kan gå bådepå kryss og tvers, men ohms lovbestemmer det samlede tapet av allefaktorene som styrer strømflyten isentralnettet. Tapene i sentralnettetøker i en kald vinter.Bruk av elektrisitet til oppvarmingkommer på toppenav det elektrisitetsspesifikkeforbruket, men fører til at ogsåden strømmen som ikke går tiloppvarming, påføres like store tapsom strømmen til opp varming – enkostnad som bruken av strøm tiloppvarming må ta ansvar for – oggjøre opp for.Strøm til oppvarming. Gjennomde siste 15 årene har energilovenog monopolkontrollen gittnettselskapene insentiver til åredusere kostnadene. Tapene idistribusjons- og regionalnettene erredusert. Men i en kald vinter somvi nettopp har frosset oss gjennom,blir tapene like vel ganske store. Ogdet økte tapet skyldes nettopp brukav strøm til oppvarming.Figur 2 er en illustrasjon påhvordan tapene som forårsakes avelektrisk oppvarming, kan varieregjennom året. Illustrasjonen tarutgangspunkt i gjennomsnittligetapsforhold og sesongvariasjon iforbruket.Kanskje overrasker det noenat tapene midtvinters kan bli over20 prosent. Det skyldes dels høy40 05|2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEkråkeneNorsk Kulde AS har historie tilbake til 1976.Selskapet har vokst til å bli en av Norgesledende entreprenører innen industriellkjøleteknologi, spesialisert innen design,produksjon, installasjon og service.marginaltap: Marginaltap veduttak i sentralnettet over året i en delav sentralnettet som mater kraft inn iosloområdet.NH3 HØYTEMPERATURVARMEPUMPER FORFJERNVARMEANLEGGOG PROSESSINDUSTRIFoto: wikimediaelektrisk oppVARMING: Dettteillustrerer hvordan tapene som forårsakesav elektrisk oppvarming kanvariere gjennom året.effektbelastning, men også atelektrisk oppvarming må – naturlignok – belastes de økte tapene somoppvarmingen påfører den delen avelektrisitetsforbruket som ikke gårtil oppvarming.Marginaltapene i sentralnettetkommer i tillegg til tapene idistribusjonsnettet og kostnadenregnes inn i nettariffene. Et tap pånærmere 30 prosent i de kaldestevinterdagene kan tenkes å oppståenkelte steder i Norge. Til sammenligningligger tapene ved fjernvarmenokså konstant på 10 prosentåret igjennom. Både NVE ogStatistisk sentralbyrå baserer sinelektrisitets statistikk på beregnedetap, tap som varierer for ulike typerstrømforbruk, men som forutsetteskonstante over året. Dermedblir statistikken misvisende, ogen reell sammenligning mellomstrøm og fjernvarme er i dag ikketilgjengelig.Strømprisene i de tre kaldestevintermåneder var nærmere50 prosent høyere enn i resten avfjoråret. Det betyr at fyring forkråkene tilsvarer 10–15 øre forhver kilowatt vi varmer opp hus ogleiligheter med. En utilsiktet, menvennligsinnet effekt til gunst for defjærkledde.Svein Roar Brunborg er selvstendig rådgiver ogfrilanser for Energi. Han er tidligere avdelingsdirektøri Olje- og energidepartementetwww.energi-nett.no 05|2010 41› Naturlig kuldemedium› Miljøvennlig kuldemedium› Høy virkningsgrad/COP› Effekt fra 0,5 MW til 200 MW› Max temperatur 100 ºC› Min temperatur - 40 ºC› Lave driftskostnader› Lave vedlikeholdskostnaderwww.norskkulde.com

StudenthyblerENERGI FJERNVARMEEnkel fjernvarmetil studenterKAN pÅVIRKE: Hver hybel skal ha egen varmekurs og lokal sirkulasjon av ventilasjons luft. Beboerne selv kan påvirke energibruken.Illustrasjon: 3RW arkitekterI Bergen bygger studentsamskipnaden700 studenthyblermed en enkel fjernvarmeløsning.Løsningen gjør at hver hybel selvmå måle og styre varmeforbruket.av morten fredheim solbergmorten.solberg@energi-nett.noHvordan kan man bygge billige student boligermed lavenergistandard? Kombinasjonenkan være vanskelig å få til, men Studentsamskipnadeni Bergen har lagt hodet i bløtsammen med Sweco og BKK Varme og kommetfram til en løsning de mener oppfyller beggekravene.Målet er at hyblene skal bruke maksimalt100 kilo wattimer per kvadratmeter per år.– For å få til dette har vi måttet tenke littutradisjonelt. Mulighetene for energitiltak istudent boliger er nemlig veldig begrenset med dereglene Kunnskapsdepartementet har for støtte idag, sier Thorbjørn Haug som er boligdirektør iStudentsamskipnaden i Bergen.Det har hele tiden vært et ønske å gjøreutbyggingen så enkel som mulig. Dette skyldesbåde økonomihensyn og et ønske om å få plasstil flest mulig hybler på tomten. BKK Varmeble kontaktet av Studentsamskipnaden fordikostnaden med tradisjonelle løsninger forvannbåren varme ville bli for høy med hensyn tilhvor mye energi de skulle bruke.Færre rør. En av innfallsvinklene i prosjektetvar at man kunne begrense fjernvarmenettetsomfang. De fant blant annet ut at en tradisjonellfjernvarmeløsning ville gi altfor mange rør innog ut av byggene. Det skal leveres både varme,varmtvann og ventilasjon til alle hyblene.– Dette ville normalt gitt sju rør inn og ut avhver bolig. Vi har funnet en løsning med bare trerør, og er veldig fornøyd med det, sier KjartanÅrbø, driftssjef i BKK Varme.Løsningen går ut på at hver hybel skalha egen varmekurs og lokal sirkulasjon avventilasjons luft. Dessuten skal man kunne målehele varmeforbruket på en måler inne i hverhybel. Fordelen med dette er at beboerne selvkan påvirke energibruken.Etter det Årbø erfarer har man ikke tidligerebygd fjernvarme på denne måten i Norge. Det harvært planer om en lignende løsning i Trondheim,men dette ble endret på da byggingen startet.Helt på grensen. Hver hybel kan ikke kostemer enn 600 000 kroner. I Grønneviksørengir Kunnskapsdepartementet 250 000 kroneri støtte for hver hybel så lenge de holder seginnenfor denne grensen. Skulle du være så«uheldig» å ende på 601 000 kroner per hybel,mister du hele støtten.– Vi er akkurat på grensa, så det skal nesteningenting til for å sprekke. Det eneste måttevære hvis det dukker opp ukjente problemer iforbindelse med grunnen på tomta, men vi trorvi har ganske god kontroll på alle faktorer nå,sier Haug til Energi.Totalt vil hele prosjektet koste 435 millionerkroner. Dette tilsvarer 20 000 kroner perkvadrat meter bruksareal.De første studentene vil flytte inn i august2011, når første byggetrinn og 70 prosent avhyblene er ferdige.42 05|2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEGravingSetter sentrum på hodetNå må Graveklubben i Bergenbryne seg på sin hittil størsteutfordring: Å få bergensernesforståelse for at de graver opp dentravle sentrumsgaten Strandkaieni sommer.av marte bakkenmarte.bakken@energi-nett.noStrandkaien i Bergen sentrum skal gjennom enmeget omfattende ansiktsløftning – både underog over bakken. Prosjektet har fått mye oppmerksomheti Bergen fordi det innebærer at«indrefileten» i Bergen sentrum vil se ut som enbyggeplass i sommer og utover høsten.For selskapene i Graveklubben, som skallegge rør og ledninger under Strandkaien, erprosjektet utfordrende.– Teknisk sett er ikke prosjektet av de mestkrevende, men å håndtere den store oppmerksomhetenprosjektet har fått, er sværtutfordrende, sier utbyggingssjef Terje Strøm iBKK Varme.Hundreårsprosjekt. Strøm mener Graveklubbenhar bidratt til å få bergenserne til å aksepteregraveprosjektet.– Mannen i gaten bryr seg ikke om hvilkerør som skal legges i bakken, men vi får lettereaksept når vi forteller at vi tar alt arbeideti én etappe, og at det blir minst 100 år tilneste gang Strandkaien må graves opp, sierutbyggingssjefen.Når gaten først er gravd opp, skal alt avnødvendige rør og ledninger legges i jorda,som nye vann- og avløpsrør, system for avfallshåndtering,fjernvarme, strøm og bredbånd.– Alt legges i en tre meter høy og fem meterbred kulvert. Den kan vi gå inn i senere uten ågrave opp veien hvis det oppstår en feil eller noenav huseierne vil ha ny stikkledning senere, sierStrøm.Intensiv sommerjobb. Gravingen settes i gang1. juni, og skal være ferdig til 31. august. Detbetyr en intensiv sommer for Graveklubben.– For å rekke tidsfristen skal vi jobbe 24 timeri døgnet – syv dager i uken, forteller Strøm.Ledningseierne i Graveklubben og anleggsentreprenørenFyllingen Maskin skal dermedjobbe tre skift. Den døgnkontinuerlige driftenskal dokumenteres gjennom blant annetsamarbeid med Bergens Tidende.Mens gravingen pågår, skal fotgjengere hatilgang til butikker og torgbodene i Strandkaien.Samtidig må trafikken omdirigeres, og gatenkan bli stengt for trafikk i ett års tid etter atGraveklubben er ferdig. I september overtarStatens vegvesen, som skal fornye selve gaten ogfortauet. I tillegg skal det bygges en mathall fortorghandlerne.Vinn – vinn. En av årsakene til at byrådet vedtokretningslinjene for koordinering av graving iBergen sentrum i 2007, var nettopp å sparebergenserne for ulempene ved graving. Byrådetvedtok blant annet at det skal jobbes doble skiftved graveaktivitet for å få jobben raskt gjort.Ledningseierne i Bergen tjener også på åkoordinere arbeidet sitt.– På felleskostnader som for eksempeltrafikk avvikling sparer vi betydelige beløp.På selve gravingen sparer vi lite økonomisk,men vi tjener likevel mye gjennom goodwill,kommenterer Strøm.Utbyggingssjefen har ikke hørt om tilsvarendeformelle samarbeid mellom ledningseiere, menhar fått flere henvendelser fra kommuner ogkraftaktører som er interessert i å etablere noelignende.FaktaFoto: Hugo Engevik/Asplan Viak►►Graveklubben er et samarbeidsprosjektmellom BKK Varme AS, BKK Nett AS,BossNett AS, Vann- og avløpsetaten iBergen kommune og Telenor►►Graveklubben samordner gravearbeidetfor a redusere ulempene for beboere,næringsliv og trafikanterKilde: www.graveklubben.nowww.energi-nett.no 05|2010 43

IntervjuENERGI FJERNVARMEStorsatsingenUten fjernvarmen ville Bergen hattmye større utfordringer med lokalluftforurensning og anstrengtekraftlinjer. At avfallsavgiften nåforsvinner, gjør at BKKs fjernvarmeutbyggingfortsetter, og at måletom 275 GWh fjernvarme innen 2015opprettholdes.av øystein melandoystein.meland@energi-nett.noDet er vel bare å forvente at det er fart i varmeutbyggingeni en by hvis stolthet heter Brann. Selvom laget sliter med tabellplasseringen, er BKKVarme derimot langt oppe på resultat tabellen.I år regner daglig leder Øystein Haaland (bildet)i BKKs fjernvarmeselskap med at 195 GWhvarme vil bli levert til boliger og kontorbygg , ogda er det kun 55 GWh igjen til målet.På fornybarandel i varmeproduksjoneskårer selskapet heller ikke så verst. Målet om85 prosent fornybar varmeproduksjon i 2015 erallerede nådd. Og med avfallsavgiften borte frahøsten, fortsetter utbyggingen. Som spillvarmekildehar avfallsforbrenningen vært sentral forBKKs varmeutbygging, og revidert statsbudsjettbidro med en hyggelig bekreftelse på satsingensframtid.– Vi har hele tiden sagt at om avgiften bleopprettholdt, ville det bety at vi ikke fikkbygget videre ut. Nå er saken avklart, avgiftenforsvinner, og da kan man snu på det argumentet:Nå blir det fortsatt storstilt utbygging. Et risikoaspektmed utbyggingen av bioavfallsanleggenei Loddefjord og Åsane borte, sier Haaland tilEnergi.Forurensning. Den harde vinteren bidro til åsette Bergen på nyhetskartet i år. Mangelen påoverføringskapasitet til BKK-området er blittet betydelig problem, og Statnett meldte i klareordelag fra om at forsyningssikkerheten erunder systemets minstemål.I midten av januar viste Dagrevyen bildene avet tungt lokk av luftforurensning over sentrumav sprengkalde Bergen. Biltrafikken måttereguleres med partall- og oddetallskjøring, ogastmatikere holdt seg innendørs. Et aspekt somikke kom klart fram var at bruken av oljekjeleri sentrumsområdene bidro sterkt til åforurense luften i bysenteret.– Det er viktig å få faset ut oljefyrenei sentrum. Hadde det ikke vært fjernvarmei Bergen, ville situasjonen i vinterha vært betydelig verre. Gjennom utbyggingenså langt, har vi faset ut sværtmange oljekjeler, forteller Haaland.Han mener utbyggingen av vannbåren varme iBergen sentrum vil bidra ytterligere til å bedresituasjonen framover.– I den videre utbyggingen i sentrum, fraTorget og ut mot Akvariet, og fra Torget og uti retning av Sandviken skal 35–40 GWh varmeleveres. Mye av dette er til eksisterende byggmed oljefyring, sier Haaland. Han innrømmerselvsagt at den typen kalde dager man hadde ivinter også medfører at fossil spisslast blir en delav varmemiksen.– Det hender vi bruker olje eller gass på dekaldeste dagene, men fordelen er at vi gjør detutenfor bysentrum, og bidrar dermed ikke tilden lokale forurensingnen, sier Haaland.Fornybar. Haaland er fornøyd med 85 prosentfornybar i varmeproduksjonen, iberegnet spillvarmefra avfallet. Han forteller at BKK følgernøye med på utviklingen i bransjen, både medhensyn til geotermisk energi og bruk av flisog pellets. De nye forbrenningsanleggene somnå skal bygges (egen sak side 36) er basert påavfall i form av trevirke fra byggeindustrien, ogkombinerer dermed to klimanøytrale energikildersom etter hvert vil få større utbredelse iVarme-Norge: bio og avfall. Han peker på at BKKVarme har et mål om å levere 275 GWhvarme innen 2015, og at veksten somvil komme for å nå dette målet, hovedsakeligvil bestå i at eksisterende byggskal koples på fjernvarmenettet.Graveklubb. Det BKK Varme er meststolt av, er samarbeidet man har hattmed det offentlige om graving i sentrum.– Samarbeidet om den såkalte graveklubbenble opprinnelig initiert av Bergen kommune,som ønsket en bedre samordning av gravingi sentrum, forteller Haaland. Han mener dettesamarbeidet har gjort det enklere for BKK åbygge ut, og at det har skapt et godt klima forsamarbeid også andre steder i byen hvor detdrives utvidelse av fjernvarmenettet. Ser man44 05|2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEfortsetterbort fra sentrumsområdene, er det ut motFlesland at det skjer graving for tiden.– Vi holder på å bygge ut den siste biten motflyplassen på Flesland, og skal kunne levere tilFoto: Hallgeir VÅgeneS/SCanpixAvinor. Når denne er på plass, har vi varmeleveringi hele traseen fra Flesland, gjennomdalen forbi BKKs kontorer på Kokstad og inn tilsentrum, forteller Haaland.Fakta BKK Varme►►Leverer 195 GWh varme i 2010►►Har mål om å nå 275 GWh innen 2015►►Har i dag 85 prosent fornybar i fjernvarmen,og satser på at nivået skalopprettholdes►►Skal bygge to nye forbrenningsanleggbasert på bioavfall fra byggebransjenFjernvarmeAsplan Viak kan bistå frakonsesjonsfase til prosjekteringog anleggsoppfølging.www.asplanviak.no

EU-direktivENERGI FJERNVARMENorge må endre energiProsjektet skal finne fram til metoder for åberegne pålitelige verdier for energiytelsen i heleenergikjeden frem til sluttbrukeren. Målet er åvise miljøpotensialet og energisparepotensialetved å bruke fjernvarme og fjernkjøling med oguten kombikraftverk. Prosjektet som ledes avSveriges Tekniska Forskningsinstitut SP, skalvære ferdig høsten 2010.Indikatoren som skal brukes på energisertifikateter primærenergiforbruket forårsaketav den energiforsyningen man har valgt.Primærenergi er mengden energi du må hente utfra naturen for å dekke ditt lokale energibehov.Da er tapene i hele energikjeden fra kilde tilbrukt energi med i vurderingen.– Dette er radikalt nytt og gjør at de ulikeenergislag får en endret konkurransekraft, sierUlseth.Foto: ntbEUs oppdaterte Direktiv om energiytelsenfor bygninger vil krevenye regler i Norge. Da vil bygg sombare bruker strøm til oppvarming,komme langt dårligere ut enn etsom bruker fjernvarme, og spesieltfjernvarme fra et kombinert kraftogvarmeverk.av claude r. olsenredaksjon@energi-nett.noi STRID MED EU-DIREKTIVET: Oppvarming med fjernvarme kommer mye bedre ut ennoppvarming med strøm i EUs oppdaterte direktiv. Norsk politikk er i strid med EU-direktivet omenergiytelse i bygg, mener Rolf Ulseth ved NTNU.I det oppdaterte direktivet skal energiytelsen foret bygg beregnes ved bruk av såkalte primærenergifaktorer(PEF) for alle leddene i energikjedenfra kilde til bruker. Den brukes til åberegne primærenergiforbruket for levert energi.Neste trinn blir trolig å bruke en til svarendemetode til å beregne CO 2 -utslippet med enkoeffisient for CO 2 -utslipp.Ulseth er medlem av IEAs eksekutivkomitéfor fjernvarme og fjernkjøling. SINTEF Energier med i IEA-prosjektet som ser på potensialet forøkt primærenergieffektivitet og redusert CO 2 -utslipp ved bruk av fjernvarme og fjernkjøling,med støtte fra Norges forskningsråd, Enova ogfjernvarmebedrifter i Norge.Norsk motstand. I Norge har NVE fokusert pålevert energi. I EUs nye direktivtekst skal hverlevert kilowattime varme og elektrisitet vedhusets vegg multipliseres med primærenergifaktorenfor å få den totale energibruken i heleenergikjeden fra kilden til sluttbruk. Tilsvarendegjøres med en CO 2 -utslipsskoeffisient.Primærenergiforbruket skal stå på energisertifikatetpå hvert bygg, mens angivelse av CO 2 -utslipp foreløpig kun er anbefalt i nye norske ogeuropeiske standarder. EU forventer at de nyeenergisertifikatene er på plass i 2013.I Norge er ikke direktivet mottatt medbegeistring, ifølge Ulseth.– Dersom man gjør som EU sier, kommerelektrisk oppvarming relativt dårligere ut.Myndighetene synes ikke å være interessert idet. Ved å kalle direktivet, Direktiv om energieffektiviteti bygninger i stedet for «energiytelsenfor bygninger», har de sluppet unna heleproblem stillingen om primærenergi. Dette er istrid med EUs intensjon og ordlyden i det EU harskrevet, sier han.Nordiske markedet. I henhold til den nyeuoffi sielle versjonen av direktivet fra 2009 skallandene regne gjennomsnittelig verdi for de ulikeproduksjonskilder i regionen. For Norge vil det siNorden når det gjelder elektrisitet.Ulseth har beregnet primærenergifaktorfor elektrisitet og for ulike fjernvarmesystemerved bruk av ulike energikilder i Norge basertpå verdier angitt i standardene som gjelder forulike energibærere. Elektrisk oppvarming får46 05|2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEmerkingen for byggen faktor på 2,35, det vil si at primærenergivirkningsgradener under 50 prosent. Faktorenblir så høy til tross for mye vannkraft i detnordiske systemet. Kullkraft fra kondenskraftverkligger på 4,05.Prioriterer kombikraft. EU ønsker å fremmekombinert varme- og kraftproduksjon(Combined Heat and Power – CHP) og har lageten standard som skal gjelde for alle, med ensåkalt «Power Bonus Method».Ifølge standarden kan du regne at elkraft fra etkombikraftverk erstatter den mest forurensendeelproduksjonen du ellers har i elsystemet.Primærenergifaktoren fra den mest forurensendeelproduksjonen krediteres fjernevarmen.– Da kan du typisk få primærenergifaktorerfor fjernvarme som ligger godt under 1,0, sierUlseth. I et fjernvarmeanlegg med naturgassder gjennomsnittet for elproduksjon i hele EU9061 _NE_fjernvarme:220X145 27-07-09 23:23 Side 1brukes, vil primærenergifaktoren for fjernvarmelevert bygningen typisk være 0,9.EU ønsker at CHP blirtatt i bruk i langt størregrad enn i dag. Her har denordiske landene Danmark,Sverige og Finland værtforegangs land, mensNorge ikke har gjort mye.Danmark har konvertert allsin el produksjon fra kullkraftverkog kullkondenstil CHP der det har værtavtagere av varmen vedutbygging av fjernvarme.O g s å f j e r n k j ø l i n g .Ut fordrin g en for kombikraftverkeneer at varmebehovet forsvinner omsommeren mens produksjonen av strøm skal– Dersom mangjør som EU sier,kommer elektriskoppvarming relativtdårligere utholdes oppe. Løsningen er å bruke varmen tilå produsere kjølt vann for fjernkjølesystemer iabsorbsjonskjølemaskiner.Helsingfors har ganskenylig bygget et fjernkjølesystembasert på denneteknologien. Om sommerengår overskuddsvarmenfra kombikraftverket tilproduksjon av kjøling i etstort fjernkjøleanlegg.– Det skjer veldig myepå denne sektoren nå. Detteer den nye verden i detteårhundret. Hvis vi skullestarte fra scratch i dag, villedet neppe blitt tillatt å byggeannet enn CHP så langt detvar mulig å bruke varmen fra produksjon av elfra fossil energi, sier Ulseth.Norsk EnergiHoffsveien 13, 0275 OsloTlf.: 22 06 18 00kontakt@energi.nowww.energi.noNorsk Energi- ledende innen alle ledd iutbygging av fjernvarmeKontakt oss!Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energiwww.energi.no

IntervjuENERGI FJERNVARMEVil sette kundenI KUNDENS RETNING: Tredjepartsadgang til nettetkan løse problemet med dårlig kommunikasjon medkundene, mener Ulrika Jardfelt (bildet). – Men da måman være sikker på at en ny konkurransesituasjonforbedrer kundens situasjon, sier hun.Foto: Morten ValestrandHvis ikke fjernvarmeselskapene tarkundenes uro på alvor, er risikoenstor for at man mister dem, advarerSvensk Fjärrvärmes nye leder UlrikaJardfelt. Bransjen må bli tydeligere isin kommunikasjon med markedet.av morten valestrand, gøteborgredaksjon@energi-nett.noKundeperspektivet blir sentralt når fjernvarmebransjennå står overfor sine tøffesteutfordringer, mener Ulrika Jardfelt, SvenskFjärrvärmes nye administrerende direktør.Det har hun gode forutsetninger for åmene. Ulrika Jardfelt er rekruttert fra bransjeorganisasjonenSveriges AllmännyttigaBostadsföretag (SABO) med over 300 allmennnyttigeboligselskaper som medlemmer. Der harhun båret tittelen eiendomsutvikler, med blantannet ansvaret for energi- og miljøspørsmål.Vidvinkel på bransjen. Fjernvarme er med andreord et nært og kjært tema. De fleste av SABOmedlemmenes730 000 boliger varmes opp avvann i rør, og boligselskapene utgjør dermeden av de store kundegruppene i det svenskevarmemarkedet.Nå snur du fokus 180 grader for å kjempe forvarmeprodusentene og røreiernes rettigheter?– Det ene utelukker ikke det andre. Hvis ikkefjernvarmeselskapene tar kundenytten seriøst,er risikoen stor for at vi skaper flere problemerenn vi løser, sier Ulrika Jardfelt.– Mitt fokus har lenge vært at man skal kunnevære stolt som fjernvarmekunde, og det vil jegfortsatt arbeide for, men det har ikke alltid værtlett. Man føler seg veldig utsatt som kunde.Foto: SaboVarmens relasjonsdrama. Ulrika Jardfelt er 35 årog trives i det våte element. Hun har tidligeretatt EM-sølv i svømming, har mastereksamen imiljø- og vannteknikk, vært ansatt på Vattenfallog skal nå profilere vannbåren varme.Hun har også jobbet for Energimyndighetenog vært energiekspert i Næringsdepartementet.Hun tør å stikke seg ut når oppdraget krever det,noe fjernvarmebransjen kan gi rike mulighetertil.– Det er ikke alltid det finnes en profesjonelldialog mellom fjernvarmeselskapet og de storekundene. Det kan gjelde priser, teknologi elleravtaler, og dette kan medføre stor risiko forfjernvarmen, sier Ulrika Jardfelt.– Hvert enkelt selskap må streve etter ennær relasjon til sine store kunder. Selskapenemå lære seg å ta denne kampen, samtidig sombransje foreningen må streve etter en felles ogtydelig linje. Ulike fjernvarmeselskaper kanistedenfor ha helt forskjellige oppfatninger av48 05|2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEi sentrumhva som er bra eller dårlig, og det hele blir derforen øvelse i kommunikasjon.– Her må fjernvarmebransjen snakke segsammen, slik at man ikke gjør snakker overhodet på kundene.Tredjepart som terapi. Ulrika Jardfelt tror atkravet til tredjepartsadgang er kommet somfølge av at kunden oppleves å ha en svak stillingpå fjernvarmemarkedet.– Mange av de krav som kommer frasamfunnets side har sin bakgrunn i misfornøydekunder, sier hun.– Tredjepartstilgang blir en måte å løse detteproblemet på, men da må man være sikker på aten ny konkurransesituasjon forbedrer kundenssituasjon. Fra sidelinjen har hun kunnet følgeden svenske fjernvarmebransjens veg mot enny brytningstid, og hun har full forståelse forat kommunikasjonen mellom selskapene ogkundene ikke alltid har fungert.Markedet gynger, myndig hetene gir utydeligesignaler, og alt forplanterseg innover i bransjen. Detsvenske fjernvarme markedetholder på å mettes, og varmebehovetkrymper på grunn avenergieffektivisering.Tydelig linje. – Fjernvarmensutfordring ligger i å bli tydeligerenår det gjelder prissetting ogkostnadsutvikling, sier UlrikaJardfelt.Energieffektivisering erbra, men det må ikke bli slik atboligbyggere investerer i overdimensjonerteenøkløsninger,– Fjernvarmensutfordringligger i å blitydeligere nårdet gjelderprissettingog kostnadsutviklingeller velger annen varmeteknologi, kun fordiman ikke kan stole på fjernvarmebransjen.– Hvis fjernvarmeselskapene forsøker åunngå problemet, blir resultatetat kundene ikke får oversiktover prisutviklingen. Det undergravermarkedet.Samtidig kommer energieffektiviseringentil å avgjørehvor høye priser man kan ta utpå fjernvarme.– Hvis bransjen skal beholdeinitiativet og kontrolleredagsorden, blir det viktig å finneen felles linje som medlemmeneer enige om, sier Ulrika Jardfelt.www.nettpartner.no 400 04 800Vi tilbyr tjenester innen fjernvarme!

DanmarkENERGI FJERNVARMESmedens guldæg der blev globaHøje energipriser og den globale klimadagsorden får fremtiden til at se lys udfor producenter af præisolerede rør til fjernvarme, fjernkøling, installationer påskibe, industrielle anlæg og olie & gas-sektoren. Og verdens største selskab i dénbranche , Logstor, er nærmest beviset på den påstand.Lange rør: 150 000 kilometerpræisolerede rør er det foreløbigblevet til for Logstor.foto: logstorav jan dahlmann, københavnredaksjon@energi-nett.noMed en omsætning på 2,4 milliarderdanske kroner i 2008 er Logstorganske vist ikke noget gigantselskabi global sammenhæng, men selskabetleverer et produkt, der bliver stadigmere efterspurgt i takt med denstigende bevidsthed om energioptimeringog CO 2 -udslip.Dette gælder både, hvad angårsamfundsmæssig infrastruktur,hvor fjernvarme og fjernkølingindiskutabelt sparer enormemængder energi, og det gælder alleformer for industri anlæg med storerørføringer (raffinaderier, bryggerier,slagterier, fødevareindustrier), hvorsparet energi betyder mere profit. Ogmere omsætning til Logstor.Smedens guldæg. Under navnet«Løgstør Rør» var Logstor enganget dansk industrieventyr og enlokalt forankret supersuccesmed hovedsæde i den lille danskekøbstad Løgstør ved Limfjordeni Nordjylland. Her ligger hovedkontoretstadig, men ejerskabet harsiden 2006 ligget i den internationalekapitalfond Montagu Private Equity.På et styrtløb ned gennemLogstors historie møder vi førstsmede mester Ege Andersen, deri Løgstør i 1960 får en god ide tilnoget isoleringsskum, der kan blivehængende omkring de fjernvarmerør,som var blevet moderne efter den 2.verdenskrig. Der blev taget patent,og under Ege Andersens ledelseudviklede Løgstør Rør sig til at bliveførende inden for præisolerede fjernvarmerøri Europa i mange år.Men det blev krise, konkurrencenblev hård, og Løgstør Rør kom ivanskeligheder. Det er alt sammenhistorie nu, og virksomheden harskiftet ejere flere gange den senestehalve snes år. Opkøb af flere danskekonkurrenter er det også blevettil, og nu er det Montagu PrivateEquity. Fonden ejer og administrerer50 05|2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMElt energiselskabmellemstore virksomheder ogbestyrer værdier for omkring 3,5 milliardereuro.Fuld turbo. Montagu har sat fuldturbo på Logstor, og omsætningen ersiden overtagelsen steget fra 1,7 milliardertil 2,4 milliarder. Betydningenfor byen Løgstør er fortsat stor, menLogstor er blevet international ogproducerer i dag – ud over Danmark– også rør i Sverige, Finland, Polen,Rumænien og Kina og i to jointventuresi Sydkorea og De ForenedeArabiske Emirater.Så sent som den 20. januar i år i DeArabiske Emirater åbnede Empower-Logstor Insulated Pipes Systems(ELIPS) i byen Jebel Ali i emiratetpå den arabiske halvø. Det er et jointventuretil 25 millioner USD, derskal forsyne Mellemøsten med rør tilfjernkøling.– Mellemøsten er et marked, viforventer os meget af i fremtiden, ogjeg vil tro, at fjernkøling om 5–7 årer lige så stor en forretning for os,som fjernvarmen er i dag, da den erLogstors største, siger selskabetsadministrerende danske direktørPreben Tolstrup.Det kinesiske marked for bådefjernvarme og -køling vokser ogsåhelt vildt. Kapaciteten på Logstorsfabrik i Wuxi er blevet fordoblet siden2008, og i løbet af et års tid skal dertages stilling til, hvordan kapacitetenkan udvides igen.Det er også fabrikken i Kina ogi Sydkorea, der producerer de rørsystemer,som bliver monteret påkemikalietankerne på Fjernøstensskibsværfter.Fremtiden. Ifølge Preben Tolstruphar de nye ejere investeret en del i nyteknologi, specielt inden for olie oggas. Der ligger meget knowhow i detområde, både hvad angår isoleringenog samlingerne af rørene.– Selskabets satsning på rør tilolie- og gasområdet, der begyndte forti år siden, har været en succes, og jegmener, at vi er teknologisk førende pådet område i dag, siger Tolstrup.På olie- og gasområdet er detcanadiske selskab Bredero Shawden umiddelbare konkurrent, mencanadierne tilbyder coatede rør istedet for isolerede rør.Preben Tolstrup tager mundenhelt fuld og erklærer, at «næsten alleteknologisk nye tiltag i branchenkommer fra os».– Og hvad med fremtiden?– Klimadagsordenen kan få storbetydning for os i en række lande påvores traditionelle markeder i Europaog USA, men vi mangler endnu at sepolitikernes mange løfter omsat tilpraktisk handling. Derfor kan deenkelte markeder udvikle sig megetforskelligt, siger Tolstrup.Han vurderer, at væksten i denærmeste 5–10 år især vil ligge iMellemøsten, Asien og Rusland– specielt er der et stort potentielle iFjernkøling og energieffektivitet.Logstor har fået en global vision ipagt med tidens klimadagsorden:Visionen. – Vi effektiviserer verdensenergiforsyning og reducerer detglobale energitab med førende isoleringsprodukter,der forbedrer miljøetfor befolkningen på alle kontinenter.Der er fortsat mange politikere i foreksempel USA, der har meget sværtved at forstå, at fjernvarme er en rigtiggod måde at øge energi effektivitetenpå, men jeg tror, at tiden arbejder forvores teknologi, siger Tolstrup.Han var i øvrigt en af de danskeerhvervsfolk, der fik mulighed for atmøde Ruslands præsident Medvedev,der gæstede Danmark den 27.–28.april, som den første russiskepræsident nogensinde. Den invitationtaler sit eget tydelige sprog om etstort potential for især fjernvarme pådet russiske marked, og det er hér ogandre steder i udlandet, at Logstorsfremtid ligger, nu da 62 procentaf de danske husstande har fåetfjernvarme.AVFALLS- OCHBIOBRÄNSLE-MARKNADEN2010Profu har under flera år följt utvecklingen på desvenska avfalls- och biobränslemarknaderna.Med följande tre rapporter tar Profu årligen ettsamlat grepp på dessa marknader:• Mottagningsavgifter föravfallsbränslen• Returträflis ochutsorterade avfallsbränslen• BiobränslemarknadenRapporternas innehåll:• Aktuella och historiska bränslepriser• Prisprognoser• Tillgång och efterfrågan på bränsle idag och framöver• Regionala studier ned till länsnivå• Utblickar mot Europa• Viktiga faktorer som styr marknaden• Outnyttjade bränsletillgångar• Tillkommande efterfråganVILL DU VETA MER?Kontakta Jenny Sahlin, tel. 031 - 720 83 77,jenny.sahlin@profu.se ellerJohn Johnsson, tel: 031 - 720 83 93,john.johnsson@profu.seMer information om rapporterna kan laddas nedfrån Profus hemsida, www.profu.seProfuGötaforsliden 13, 431 34 Mölndal, Sverigetel. +46 (0)31 - 720 83 90Email: info@profu.se www.profu.se

PassivhusENERGI FJERNVARMEI forkant– igjenFoto:älvstrand utvecklingFjernvarme og naturgassVi utfører planlegging, prosjektering ogbyggeledelse for infrastrukturanlegg med:Fjernvarme og naturgassKabelanleggVann- og avløpsledningerVeganlegg mvFor referanser og nærmere informasjonvennligst ta kontakt med:Daglig leder, Tor Kjell HolteE-post: tkh@infratech.noTlf: 920 98 600Mobil: 913 27 004http://www.infratech.noinfratechGøteborg Energi lever i tråd med sin visjon – etbærekraftig gøteborgsamfunn. Selskapet var blantde første som etablerte fjernvarme i Sverige. Nå erselskapet på hugget for å utvikle morgendagensfjernvarme – tilpasset passivhus.av sissel graverredaksjon@energi-nett.noI dag blir 90 prosent av Gøteborgsleiligheter og lokaler, samtnær 20 prosent av småhusbebyggelsen,varmet opp av fjernvarme.Gøteborg-regionen har etoverskudd på spillvarme, somfordeles i fjernvarmesystemet.– For å unngå å miste deler avdisse leveran sene må vi forholdeoss til Gøteborg bys miljømålom at eleffektiviteten skal økeog forbruket av fossile brenslerskal ned. Det krever en tettdialog med kundene og vilje til åtenke nytt, sier doktor stipendiatCharlotte Reidhav (bildet),som jobber med strategier for åutvikle fjernvarme i GøteborgEnergi.– Vi samarbeider blant annetmed Älvstranden Utveckling– heleid av Gøteborg by.Selskapet har et stort miljøengasjementog stor drivkraft forå utvikle et bærekraftig samfunni byen. Med store attraktivearealer rundt Älvstaden, sentralti byen, kan det kommunaleutviklings selskapet stille høyekrav til entreprenører ogbyggherrer.Sammen har vi utformet envisjon om ikke å ha CO 2 -utslippfra energi systemet. I dag utgjørfossile brensler i fjernvarmeproduksjoneni Gøteborg omlag fire prosent (olje, fossil el ognatur gass).Steg for steg. ÄlvstrandenUtveckling har tatt flere småutviklingssteg ved bygging avpassivhus; Parkhuset, en blokkmed 52 leiligheter, var det førstei 2004. Energi- og miljøkravene

ENERGI FJERNVARMEHamnhuset: I 2008 stod Sveriges største passivhus ferdig.Her var fjernvarme behovet beregnet til 32 KWh/m 2 .var her langt strengere enn normalt.Energiforbruket ble redusert franormen på 140 kWh/m 2 per år til110 kWh/m 2 per år. Individuellmåling og høye kvalitetskrav tilblant annet tetthet, var de viktigstegrunnene til reduksjonen. Sidenhar de gradvis lykkes i å redusereenergi forbruket. I boligblokkenkom man ned til 100 kWh/m 2 perår grunnet enda bedre isolasjon.I 2008 stod Sveriges størstepassivhus med 115 små og storeutleieleiligheter, Hamnhuset,ferdig. Energibehovet i Hamnhusetvar beregnet til 60 kWh/m 2 . Avdette var fjernvarmebehovet tilvarme og varmtvann beregnet til32 kWh/m 2 .Hamnhuset ble bygget med etveldig tett klima skall med tykkereisolering på utsiden for ikke å misteutleieareal, og det er radiator frittmed et FTX-system som gjenvinner80 prosent av varmen iventilasjonsluften. Byggene har solpanelerpå taket som dekker om laghalvparten av varmtvannsbehovet,resten blir dekket av fjernvarme.Det er også bygget balkonger somskal gi skyggefor å unngå overtemperaturomsommeren.Evalueringensom ble foretatti 2009, viste atdet var et høyerevarme behov ennde hadde beregnettil hver leilighet,og leietaker kanvelge å sette pået elbatteri somgår på dereselmåler om det erkaldt. Dette er en meget ulykkeligløsning for miljøet, sier Reidhav.Hun konstaterer imidlertid at fjernvarmei Hamnhuset var lønnsomt– For å styrkekonkurranseevneni lavenergibebyggelseogså iframtiden jobbervi hardt med uliketilbudCharlotte Reidhav, GøteborgEnergibåde økonomisk og miljømessig, ogtilføyer:– For å styrke konkurranseevneni lavenergi bebyggelse ogsåi framtiden, jobber vi hardt medulike tilbud:Vi er med i etf o r s k n i n g s ­prosjekt for åkunne redusereel behovet vedå utvikle fjernvarmevarmedevaske maskiner,t ø r k e t r o m l e rog oppvaskmaskinersombruker om lag8 0 p r o s e n tmindre el. Dissemaskinene vilfinnes på markedet i 2012, menGøteborg Energi vil ha 300 demomaskineri 2011.– Videre samarbeider vi medCramo og Älvstranden for å varmeboligbrakker med fjernvarme,og installerer solceller på et avÄlvstrandens bygg, og de får kjøpeel-en av oss.– Vi jobber med å redusereandelen fossile brensler i fjernvarmemiksenved å tilby effekt smartebygg en tjeneste der kunden fårrabatt mot at vi låner deres byggsom korttids energi lager. Og vi harutarbeidet en strategi for å levere enpakke av disse tjenestene ved renoveringav blokker som kommunenhar besluttet å renovere.– Fjernvarme skal være detnaturlige alternativet også iframtiden, sier Charlotte Reidhav.www.ildfast.no• Vedlikehold av ildfast murverk• Salg av feieutstyr for røykrør• Feiing av røykrør• KjelesjauingBesøksadresse: Verpetveien 33, 1540 VestbyPostadresse: Postboks 190, 1541 Vestbytlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10

JussENERGI FJERNVARMEFoto: Fredrik Kveen/EuropowerPrisregulering av fjernvarmeECON Pöyry leverte i slutten avmars en rapport til NVE medforslag til alternative modellerfor beregning av maksimalprisenfor fjernvarme. To hovedmodellerdrøftes i rapporten.Kun den ene av modellene eri samsvar med gjeldende lovreguleringav fjernvarme prisen.Den modellen som anbefales erimidlertid i samsvar med loven,og gir viktige bidrag til forbedringav maksimalpris regimet.av marco lilliog frode støleredaksjon@energi-nett.noNVEs oppdrag til ECON var i utgangspunktet enkrevende spagatøvelse: Man ønsket en drøftelseav alternative modeller for fastsettelse av maksimalprisen,samtidig som det ble presisert atforslagene som fremsettes «må ligge innenfor derammer som energiloven setter». Bakgrunnenfor begrensningen er at OED etter evalueringenav energiloven i 2007–2008 besluttet ikke åfølge opp forslag om endring av maksimalprisenfor fjernvarme. Forslag som ville medføre behovfor endringer av energiloven lå derfor utenformandatet.Energiloven § 5-5 fastslår at «prisen for fjernvarmeskal ikke overstige prisen for elektriskoppvarming i vedkommende forsyningsområde».I prinsippet skulle man tro at prisreguleringener en enkel matematisk øvelse: Manfinner frem til to tallstørrelser – «prisen forelektrisk oppvarming» i området og «prisen forfjernvarme» – og passer på at den siste ikke erstørre enn den første. Kan det være behov for«alternative modeller» for dette?I praksis er utfordringen at loven ikke gir noeklart svar på hvilke priskomponenter som skalinngå i de to størrelsene som skal sammenlignes.Loven er vedtatt på en tid da kundene fikk énfaktura fra everket som dekket både kraftkjøp,nettleie og avgifter. I dag er kundenes utgiftertil elektrisitet splittet opp i to fakturaer, medpriskomponenter som varierer fra selskap tilselskap og fra kunde til kunde. I fastsettelsen av«prisen for elektrisk oppvarming» er det derfornødvendig å gjøre en del valg, uten at det foralle valgene finnes noen klar fasit for hva somer riktig.Av denne grunn er det prisverdig at NVE hartatt initiativ til utredningen, og at man etter enhøring vil følge opp arbeidet med en veilederom hvordan NVE vil praktisere maksimalprisregimetfremover. Dette vil gi økt forutberegnelighetbåde for fjernvarme selskaper og kunder.Elprisbasert modell. ECONs «elprisbasertemodell» bygger på NVEs praksis for fastsettelseav maksimalpris til nå, men gir viktige innspilltil forbedring og korrigering av NVEs praksis.Blant annet påpeker ECON at dagens praksisikke tar høyde for at forbruket av elektrisitet tiloppvarming fordeler seg ulikt over året. Derformener ECON at kraftpriskomponenten i «prisenfor elektrisk oppvarming» skal baseres på etvolumveid gjennomsnitt av områdeprisene somreflekterer at det går med mer elektrisitet til oppvarmingsformåli vinterhalvåret (når prisene erhøyere) enn i sommerhalvåret. Det foreslås altsået profiltillegg på kraftprisen som tar høyde forsesongvariasjoner i pris og forbruk. Dette viletter vårt syn gi et bedre samsvar med energiloven§ 5-5 enn dagens praksis.I tillegg anbefaler ECON i denne modellenat NVE ved beregning av nettleiekomponenteni «prisen for elektrisk oppvarming»bruker faktiske tariffer. Dette betyr at man foreffekt avregnede kunder ikke kan beregne nettkostnadeneved hjelp av energileddet for husholdningskunder.NVE har i praksis sett bortfra effektledd, uavhengig av om den aktuellekunden har nettleie med effektavregning ellerikke. På dette punktet mener vi at NVEs praksiser i strid med energiloven, og at det er heltnødvendig å følge opp ECONs anbefaling for åunngå ugyldige vedtak.Samfunnsøkonomisk modell. Den andre hovedmodellenomtales som «samfunns økonomiskmodell». Kraftpriskomponenten i dennemodellen er lik den elprisbaserte modellen.Hva gjelder nettleie og avgifter, er modellenimidlertid basert på samfunnsøkonomisk alternativkostnad.Dette betyr at nettkostnadenefastsettes ved bruk av teoretisk beregnede,normerte marginaltapsledd og kapasitetsledd,løsrevet fra de nettkostnader kundene faktiskstår overfor. Videre vil man trekke elavgiften utav sammenligningsgrunnlaget.Denne modellen hevdes å gi riktigere signalerom den samfunnsøkonomiske lønnsomheten avfjernvarme enn den elprisbaserte modellen. Tiltross for at ECON anser denne modellen for åha enkelte fordeler, er ECONs anbefaling likevelat NVE benytter den elprisbaserte modellen.Dette skyldes blant annet at den samfunnsøkonomiskemodellen vil være vanskelig håndterbari praksis, noe som er en viktig innvending.I strid med loven. Den viktigste innvendingenmot modellen er imidlertid etter vårt syn at denfjerner seg så langt fra hva som faktisk er «prisenfor elektrisk oppvarming» at den klart vil værei strid med energiloven § 5-5. NVE kan derforetter vår oppfatning ikke basere sin reguleringav fjernvarmeprisen på denne modellen uten atloven endres. Og lovendring er som kjent nyligforkastet av OED.Marco Lilli og Frode Støle er advokater i KLUGE Advokatfirma DA54 05|2010 www.energi-nett.no

Niprox - vannbehandlingsspesialistenKorrosjon, nedsmussing, groing og beleggsdannelse redusererfunksjonaliteten til lukkede varme- og kjølesystemer. Dette girhøyere energiforbruk, redusert levetid og driftsproblem.Niprox har den miljøvennlige løsningen på problemet.www.niprox.noNiprox Technology • Pb. 464, 6903 Florø •Tlf. 57 74 60 90 • Fax. 57 74 60 99GASTA www.gasta.no