Kulturtrøkk nr. 2 - Norsk kulturskoleråd
Kulturtrøkk nr. 2 - Norsk kulturskoleråd
Kulturtrøkk nr. 2 - Norsk kulturskoleråd
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
TRØKKkultur<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>s informasjonsbladRedaktør: Egil HofsliAnnonseansvarlig: Inntil videre redaktørenLayout: Guri Jermstad ASBoken er produsertetter miljøstandardene ISO 14001,EMAS og Svanemerket.Produksjonen er klimanøytral,CO 2 -utslippet er kompensert.Redaksjon:Egil Hofsli, redaktørTelefon: 908 35 229E-post: egil.hofsli@kulturskoleradet.noAnnonseavdeling:Inntil videre: Kontakt redaktør for bestillingog andre henvendelser om annonseringAnnonsepriser:1/1-side, farge:5090 kr1/1-side, sv./hv.:3490 kr½-side, farge (liggende format): 3390 kr½-side, sv./hv. (liggende format): 2390 krI tillegg tilbyr vi annonser av treulike bredder:Enspaltere: 56 mmTospaltere: 118 mmTrespaltere: 180 mmMm-pris (måles etter høyde) for disse: 11 krGode rabatter:Gis om flere in<strong>nr</strong>ykk er aktueltAnnonsefrist:14 dager (to uker) før utgivelsesdatoUtgivelser 2009:Nr. 1: 20.03Nr. 2: 08.06Nr. 3: 18.09 Ann.frist. 03.09Nr. 4: 11.12 Ann.frist: 26.11Opplag: 5.200Abonnement:Bladet distribueres gratis til landetskulturskoler. Alle andre som vil kanogså abonnere. Ta kontakt for tilbudUtgiver:<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>Postadresse: 7491 TrondheimBesøksadresse: Fjordgata 1Telefon: 73 56 20 00Telefaks: 73 56 20 01E-post: post@kulturskoleradet.noInternettadresse: www.kulturskoleradet.no:direktøren direkteArbeid medkulturskolensrammebetingelserSlutten av skoleåret er nær, og det er hektiske dagerfør sommerferien både ute i den enkelte kulturskoleog i <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>. For oss er tida inne for å sepå rammebetingelsene for kulturskolevirksom heten i2010, gjennom blant annet innsending av stats støttesøknader,møter med departement og KS.Kristelig Folkeparti fremmet i vår et todelt forslagsom var oppe til høring i Stortinget. Følgende blefremmet i et såkalt dokument 8 forslag:1) Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrifter for kulturskolevirksomhetensom sikrer den faglige og sosiale profilen på tilbudet2) Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre ordningenmed øremerkede tilskudd til kulturskoleneSaken var behandlet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen førhøringen, og saken var belyst i media, der jeg som direktør ble forespurt omorganisasjonens synspunkt. Ikke uventet var det ingen av de andre partienesom støttet KrFs forslag om gjeninnføring av øremerket statstilskudd og/eller forskrifter til loven om kulturskolevirksomheten. Vi innser at tida forøremerkete tilskudd fra staten ikke lenger er et virkemiddel som er ønsketverken av kommunene selv, KS eller staten. Det er tydelig ikke ønskelig- eller politisk korrekt - med en overstyring av kommunenes selvråderett.I arbeidet med statstøttesøknadene for 2010 har vi nylig hatt møte medKunnskapsdepartementet. Vi fikk anledning til legge fram våre søknader oggi en detaljert informasjon om alle våre pågående og nye prosjekt og program.Vi møter stor velvilje og forståelse for våre tanker om utviklingen avkulturskolene. Det gjenstår å se om dette vil gjenspeile seg i økte rammerfor 2010. Våre søknader er offensive, det må de være om vi som organisasjonskal kunne bistå kommunene i det viktige arbeidet med utviklingen avtilbud innen kunst og kultur for barn og unge.Vårt årlige samarbeidsmøte med KS var satt til 27. mai, etter <strong>Kulturtrøkk</strong>sdeadline. En av sakene på agendaen den dagen var politiattest for kulturskoleansatte.Dette har aktualisert seg gjennom vedtak i Idrettsforbundetog Norges Musikkorps Forbund. Sistnevnte en av våre største samarbeidsparterbåde lokalt og nasjonalt. Kunnskapsdepartementet er også informertom saken og arbeider nå inn mot Justisdepartementet for å se på hvordan vikan få dette på plass.kommentator: oddvin vatlestaddirektør i <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>:2
Kulturskolen undersosiologisk lupetrondheim: Det norske kulturskoletilbudet skal under en sosiologisk lupe.<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> og Redd Barna erbestilleren. Kunnskapsdepartementet ogFagforbundet tar regninga. Telemarksforskninggjør jobben.I vinter gjennomførte <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>en undersøkelse som viste at eni stadig flere kommuner opplever enbetydelig økning av skolepengesatsenei kulturskolen. Samtidig som ordningersom søskenmoderasjon og friplasstilbuder fjernet. Og flere steder øker ogsåvente listene for å et kulturskoletilbudkraftig. Det er lang vei fram til den rødgrønneregjeringens løfte om at ”allebarn skal gis tilbud om plass i kulturskolentil en rimelig pris”.Situasjonen bekymrer både <strong>Norsk</strong>kultur skoleråd og Redd Barna, som etteret seminar i regi av Unicef Norge - ombarns oppvekstkår - drøftet utviklingenen nå ser i kulturskolene.Kompetanse påfattigdomsproblematikk– Disse samtalene førte til at vi gjorde enhenvendelse til Telemarksforskning forå undersøke deres mulighet til å gjennomføreen sosiologisk undersøkelseomkringe skolepengeproblematikken ikulturskolen, sier seniorrådgiver HarryRishaug i <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>.Telemarksforskning har et fagmiljø medstor kompetanse innenfor fattigdomsproblematikk,og har sagt ja til å utføreoppdraget i løpet av våren 2009, medfremlegging av dokumentasjon oversitua sjonen i løpet av august 2009.– Vi ser det som viktig at en slik undersøkelsegjennomføres snarest mulig.Undersøkelsen kan for så vidt betraktessom et pilotprosjekt som kan følges oppav en bredere undersøkelse senere, sierRishaug.320 000 kroner fra…Kunnskapsdepartementet og Fagforbundetser også svært positivt på at en slikundersøkelse gjennomføres, og bidrarmed 160.000 kroner hver og dermed erfinansieringen i boks.– Vi ser for oss at både departementetog Fagforbundet sammen med <strong>kulturskoleråd</strong>etog Redd Barna deltar i e<strong>nr</strong>eferansegruppe som bistår forskernei gjennomgang av undersøkelsen, ogdrøfter mulige konsekvenser den børkunne få for kulturskolevirksomheten ikom munene, sier Harry Rishaug.Telemarksforskning ser for seg et muligsamarbeid med Redd Barnas Norgesprogramom undersøkelsen, der rapportenkan inngå i den temaserien somplanlegges i tilknytning til fattigdomsbekjempelseni Norge.tekst: egil hofslifoto: stock photoskal forskes på: Dagens situasjon og utviklingen i norske kulturskoler blir nå gjenstand for en sosiologisk undersøkelse.:4
DRØMMESTIPENDET 2009dans og musikk: Åsta Hoem Hagen trives i roller der hun kan kombinere dans og musikk. foto: privatFår ”drømmehjelp”botngård: Hun drømmer om å utvikle seg som både skuespiller og musiker. Nå får ambisiøseÅsta Hoem Hagen Drømmestipendet 2009 som hjelp til å oppfylle den drømmen.Den 19-årige jenta fraBjugn i Sør-Trønde lagjubler over stipendethun nylig fikk vite athun er tildelt. – Stipendeter en stort motiverendepuff til å fortsettemed dans og musikksamt nyttige kroner til å kjøpe utstyr foreller kanskje ta et seminar eller kurs,sier Åsta Hoem Hagen (bildet) til <strong>Kulturtrøkk</strong>.– Jeg spiller gitar i et band, så kanskjenoen av de ti tusen kronene legges iny gitar, legger hun til.Åsta Hoem Hagen fikk altså ett avhundre stipend som <strong>Norsk</strong> Tipping og<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> delte ut gjennomDrømme stipendet 2009. Les mer omDrømmestipendet på de neste sidene.Stor takk til kulturskolenDen glade stipendmottakeren synes huner heldig som har fått vokse opp i Bjugn,en kommune som hun mener har et veldiggodt og mangfoldig kulturtilbud.– Jeg har mye å takke Bjugn kulturskolefor, sier Åsta. Hun begynte der omtrentsamtidig som hun begynte i grunnskolen.Første fag ble dans, men snartble det også musikk. Fram til hun sluttai kulturskolen i fjor, fikk hun prøvd segi mange ulike roller som har gitt hennebred kultur erfaring.– Jeg har lært utrolig mye. I tillegg tilfagkunnskap innen musikk og dans harjeg blitt scenevant, kvitt sjenerthet, blittenda mer kreativ og veldig omgjengeligsom menneske, sier Åsta.Deretter Fosen vgsI år er Åsta avgangselev på linja formusikk, dans og drama ved Fosen videregåendeskole i Botngård. For henne ennaturlig fortsettelse av den kulturelleutdanningen hun i over ti år fikk ved kulturskolen.– Fosen vgs har vært topp. Dyktigelærere har latt oss arbeide med prosjektder vi fått mye ansvar og mye frihet. Såntpasser meg utmerket, sier Åsta. Hun harvært med i elevbedriften Peers internasjonaleteaterensemble. Elevene harprodusert musikalforestillinger og tattseg av alt rundt dette. De har lyktes tilfulle, både kunstnerisk og økonomisk.Åsta har ved siden av å være aktør påscenen fått prøve seg som scenograf ogPR-ansvarlig.Veien videreTil høsten går veien til Trondheim ogDronning Mauds Minne høgskole forførskolelærerutdanning. Drama skalstuderes i ett år.– Betyr det at drama velges framformusikk?– Vanskelig å velge bort noen av delene,sier Åsta Hoem Hagen.tekst: egil hofsli:5
DRØMMESTIPENDET 2009Og millionen går til…hamar: Her kommer intetmindre enn én millionkroner til unge kulturtalent er.Drømmestipendet 2009fordeles i disse dager på hundremottakere landet rundt.Igjen har <strong>Norsk</strong> Tipping og <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>den store gleden av å gledeunge kulturtalenter med stimulerendestipendstøtte. Dette er sjette gangDrømme stipendet utdeles. Til sammenén million kroner drysser i disse dagerned i ungdommelige kunstnerhender, titusen kroner til hver av mottakerne.– Målet med Drømmestipendet er åstimulere utøvere til å dyrke sine talentvidere. Et arbeid som det er veldigmorsomt å få lov til å lede, sier prosjektlederLars Emil Johannessen, som tildaglig er ansatt i fagseksjonen i <strong>Norsk</strong><strong>kulturskoleråd</strong>.Under utvelgelsen av stipendmottakereer det tatt hensyn til kandidatenes kulturelledrøm og ønske om å utvikle segmer, deres talent, deres betydning forandre ungdommer og kulturlivet pågitarkompiser: juryleder Frode Alnæs (t.v.) og drømmestipendetgitarist Øystein Wangen fra Tynset i lekkertsamspill. foto: bård hestneshjemplassen, bredde i sjanger samt geografiskog aldersmessig spredning.Alnæs ledet juryenDet meldes at juryen - ledet av FrodeAlnæs - igjen hadde en veldig krevendeoppgave med å finne de rette mottakerneblant veldig mange talenter som oppvistehøy kvalitet.Foruten Frode Alnæs har følgende gjortjurytjeneste i år: Arild Moen (<strong>Norsk</strong>Musikkorps Forbund), Lage ThuneMyrberget (New Media Generation), MarenWedøe (Hedmark Teater), Geir Østby(Trysil kulturskole), Terje Winther (DeUnges Orkesterforbund), Maren Jørstad(<strong>Norsk</strong> Tipping), Hilde Roald Bern,Fabiola Charry, Bård Hestnes (alle <strong>Norsk</strong><strong>kulturskoleråd</strong>).tekst: egil hofsliintenst og krevende: Store deler av Drømmestipendet-juryen samt prosjektleder og -sekretær i en pause ijuryarbeidet. foto: arve skjølstadDrømmestipendet• <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> og <strong>Norsk</strong> Tippingstår bak Drømmestipendet• Deles ut for sjette gang i år• Det utdeles 100 stipend à 10 000kroner til unge kulturutøvereunder 20 år• Alle landets kommuner er invitert tilå innstille én kandidat hver• Både enkeltpersoner og grupper kantildeles stipend• Kandidatene kan ikke være etablertekunstnere• I år fikk juryen nesten 250 nominertekandidater til vurdering• Har egen hjemmeside:www.drommestipendet.no:fakta:6
DRØMMESTIPENDET 2009får stipend: Snorre Log Skage, Flekkefjord.får stipend: Elisabeth Gimmestad (midten), Gloppen. begge foto: privatAKERSHUS/OSLOOslo: Linnéa Haug, musikkAsker: Mathias Holtedahl Thorp, musikkBærum: Xixi Marlene Karlstrøm, musikkEidsvoll: Snorre Tidemand Krogvold, musikkEnebakk: He<strong>nr</strong>ik Granheim Brustad, musikkFet: Susanne Halvorsen Foss, musikkNannestad: Martin Sierra, dansNesodden: Bård Winther, foto, filmSki: Lasse Bjerknæs-Jacobsen, musikkUllensaker: Eivind Berg, musikkAUST-AGDERArendal: Kari-Andrea Bygland Larsen,musikkFroland: ASK, musikkTvedestrand: Maren Tveten, musikkBUSKERUDDrammen: Miriam Shirin Kammler, musikkGol: Kjersti Anderdal Bakken, musikkHole: Anders Westad Langset, musikkRingerike: Sarah-Erin Hurtado Bye, musikkRøyken: Thormod Rønning Kvam, musikkÅl: Vetle Springgard, musikk, teaterFINNMARKMåsøy: Morten Larsen, musikkNordkapp: Regine T. Holst, tegneseriekunstVadsø: Silje Malen Andreassen, musikkVardø: Odin Ramberg, musikkHEDMARKElverum: Kristine Mellum, visuell kunstHamar: Audun Snartum, musikkStange: Einar Kjensmo Fuglerud, musikkTolga: Lars Tingelstad, musikkTrysil: Hanne Tøraasen, foto, filmTynset: Øystein Wangen, musikkHORDALANDAskøy: Birte Sofo Thomassen Espeland,musikkBergen: Håvard Salvesen Njølstad, musikkKvam: Martin Ulltang, musikkKvinnherad: Morten Andre Ersland Olsen,musikkOs: Ingrid Søfteland Neset, musikkMØRE OG ROMSDALGjemnes: Runhild Heggem, musikkHerøy: Spelemannslaget Havella, musikkSunndal: Ida Sødahl Utne, skapende skrivingSurnadal: The Battery, musikkØrskog: Ingrid Johanne Fylling Nupen,musikkÅlesund: KBB Storband, musikkNORDLANDBodø: Joar Klæboe He<strong>nr</strong>iksen, musikkNarvik: Sara Mariell Johansen, dansRana: Torkel Rødvand, musikkTysfjord: Poise, musikkVefsn: Elisabeth Turmo, musikkØksnes: MEI video, foto, filmNORD-TRØNDELAGFlatanger: Steve Cooling, musikkInderøy: Elias Gullbrekken Sandnes, visuellkunstLevanger: Eirik Almåsbakk Skogmo, musikkSnåsa: Anne Marte Eggen, musikkStjørdal: Sunniva Unsgård, musikkOPPLANDLillehammer: Mette Brandstadmoen, dansSel: Torstein Slåen, musikkVang: Margrete Daae Mæland, musikkVestre Slidre: Marte Skattebo, musikkVestre Toten: Nora Foss Al-Jabri, musikkØystre Slidre: Gunnar Nerstad, musikkROGALANDGjesdal: Stian Aase, teaterKarmøy: Ole Håkon Steffensen,musikk, sirkusRandaberg: Espen Behrens, musikkSola: Shruti Kar Ray, musikkStavanger: Tormund Blikra Vea, musikkTime: Hege Orstad, musikkSOGN OG FJORDANEFlora: Andreas L. Taklo, musikkGloppen: Elisabeth Gimmestad, musikk, dansHornindal: Sondre Leivdal, musikkJølster: Sondre Øvrebø, musikkStryn: Gudrun Sætre Bergset, musikkSØR-TRØNDELAGBjugn: Åsta Hoem Hagen, musikk, teaterMalvik: Charite Viken Reinås, musikkMelhus: Sigrid Traasdahl, musikkTrondheim: Eigil Nordstrøm, billedkunstTydal: Unbekannt, musikkTELEMARKKragerø: Matias Fosso Kristiansen, musikkPorsgrunn: Stine Hartvigsen, billedkunstSauherad: Øystein Skjeldal Waage, musikkSkien: Fjøset Film, foto, filmTROMSHarstad: Marte Wigen-Nilsson, dansKvænangen: Lotte Larsen, teaterNordreisa: Agnete Båtnes Braaten, musikkSvalbard: Ingrid Brenli, musikkTromsø: Harald Isachsen, musikkVEST-AGDERFlekkefjord: Snorre Log Skage, billedkunstKristiansand: Andreas Øhrn, musikkLyngdal: Markus Kvavik, musikkMandal: Erik Kimestad Pedersen, musikkMarnardal: Gard Nergaard, musikkSirdal: Maria Skotte Wasmuth, musikkSøgne: Søgne barne- og ungdomsteater,teaterVESTFOLDHorten: Grigory Martuyshenko, musikkRe: Orgelskolen, musikkNøtterøy: Karoline Horntvedt, musikk, teaterStokke: Frode Gjerløw, teaterØSTFOLDFredrikstad: Linnea Benedicte JohansonMüller, dansHalden: Erlend P. Tysnes, mange uttrykkMarker: Karoline Johansson, musikkMoss: Maria Kvalvik Blom, billedkunstRakkestad: Dissonant Circus, musikkSpydeberg: Signe Aarbostad Sørli, musikkTrøgstad: Azra Nukicic, musikk:7
Tilbyr nyutvikletutviklingsprogramalta/kristiansand: I Finnmark og på Sørlandet har en lenge ønsket seg ett av<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>s utviklingsprogram for kulturskolen. Nyheten Komi Fokus skal forhåpentligvis skape jubel i begge leire.Høsten 2009 startes det treårige utviklingsprogrammetKom i Fokus både iFinnmark og i agderfylkene. Alle kommunenei de to områdene får mulighetentil deltakelse. Det vil si 19 kommuner inord, 30 i sør.Kulturskolene med partnerKom i Fokus er et utviklingsprogram forkulturskoler i samarbeid med skoleverket,barnehager eller annen kultur- ogkunstvirksomhet i kommunen. Fokussettes på å øke volumet og sikre kvalitetenpå kulturopplevelser i lokalsamfunnet.– Dette skal bidra til å utvikle kulturskolentil et kunst- og kulturfaglig ressurssenteri kommunen, sier prosjektlederneIngrid Almås (Finnmark) og Hilde RoaldBern (Agder). De to er ansatt i <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>sentralt. I Kom i Fokus-prosjektenesamarbeider de tett med fylkesavdelingeneog kulturskolekonsulentenei de respektive områdene.Nettverkssamlinger for alleSeks nettverkssamlinger for alle deltakereer sentralt i prosjektene. I Finnmarkarrangeres disse i Alta, i sør i Kristiansand.Samlingene inneholder plenumsforedrag,eget program for kulturskolelederne,erfaringsutveksling, gruppearbeidsamt verkstedarbeid i henhold til hovedtemapå hver samling.I tillegg: fagdager for kulturskolelederne(inngår i lederprogrammet) og fagdagerfor pedagogene og andre. Lederne får tofagdager årlig. Pedagogene får én fagdagårlig i sør. I nord vil dette fagdagtilbudetstrekke seg over halvannen dag pågrunn av lange reiseavstander. I løpet avsiste prosjektår skal kommunene gjennomførehver sin samarbeidsproduksjon.Utviklingsmidler viktigDe to Kom i Fokus-prosjektene finansieresi stor grad gjennom statlige utviklingsmidlersom er tildelt <strong>Norsk</strong><strong>kulturskoleråd</strong>. Fylkesmennene både iFinnmark, Aust- og Vest-Agder bidrarmed skjønnsmidler som letter deltakelsenfor kommunene.– I begge prosjektene vil vi trekke medoss samarbeidspartnere. Det etableresreferansegrupper med medlemmer framange sentrale aktører, sier Hilde RoaldBern.– Kom i Fokus Finnmark vil få et sterkereflerkulturelt preg enn Kom i Fokus Agder.Vi ønsker å gi et tilbud som er fullgodtogså for minoritetene i fylket. Videre blirdet samarbeid med både russiske ogfinske samarbeidspartnere, sier IngridAlmås.Oppstart i nord skjer med nettverkssamling7. - 9. oktober. Oppstart i sørskjer med samme type samling 26. - 28.oktober.prosjektledere: Ingrid Almås (t.v.) og Hilde Roald Bern leder hvert sitt Kom i Fokus-prosjekt.tekst og foto: egil hofsli:8
vil snu utviklinga: det dansen mye i Norge, men folkedansen har ingen sterk plass i kulturskolen. foto: rff-senteretFolkedansen misterfotfeste i kulturskolentrondheim: Folkedansens posisjon i kulturskolen er skremmende liten,og situasjonen ser ut til å bli bare verre. Bare tolv norske kulturskolerhar rapportert om et fast undervisningstilbud i norsk folkedans.Det sier Bjørn Aksdal(bildet), i Rådet for folkemusikkog folkedans. Haner rådets fagansvarlige forfolkemusikk, og har hattansvaret for en undersøkelseom situasjonen forfolkemusikk og folkedans i kulturskolen.Svar er innhenta fra 271 kulturskoler, og iAksdals øyne er situasjonen nedslående:• 4,4 prosent av kulturskolene (dvs.12 skoler) har et fast eller prosjekt-/kursbasert undervisningstilbud i norskfolkedans• Tre fylker (Aust-Agder, Oppland ogSør-Trøndelag) har to kulturskolermed folkedanstilbud. Seks fylker harén skole hver med slikt tilbud• 712 elever mottar i dag undervisning inorsk folkedans ved kulturskoler. Trekkeren fra de som er knyttet til kurs ogprosjekt av kortere varighet, har kulturskolene164 faste folkedanselever• Det fins 18 folkedanslærere i kulturskolenefordelt på de ni fylkene– Mangel på etterspørselFlest kulturskoler (28 prosent) oppgir”mangel på etterspørsel” som hovedårsaktil manglende folkedanstilbud,etterfulgt av ”annet tilbud fins i kommunen”(22 prosent) og ”mangel pålærere” (18 prosent).– Konkurrerende tilbud innenfor organisasjonerlokalt ser ut til å skremme engod del av kulturskolene fra å starte undervisningstilbudi norsk folkedans, sierAksdal.De fylkene hvor flest kulturskolerbegrunner et ikke-eksisterende folkedanstilbudmed mangel på etterspørseler ifølge Aksdal noe overraskendeHordaland, Oppland, Rogaland, Møreog Romsdal og Telemark. Overraskendefordi flere av disse er blant landets mesttradisjonsrike og aktive områder når detgjelder folkedans.Bedre for folkemusikkenSituasjonen er lysere for folkem usikkensdel. Drøyt 42 prosent av skolene somsvarte i undersøkelsen har undervisningstilbudi folkemusikk. Medregnetde skolene som har folkemusikk integrerti annen undervisning har drøyt 53prosent av skolene underviser i norskfolkemusikk.Tiltak for å styrke tilbudetRådet for folkemusikk og folkedans (Rff)sitter ikke som veggpryd og ser folkedansensposisjon i kulturskolen krympeytterligere. Rådet samarbeider med<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> for å finne tiltaksom kan rette på situasjonen. I førsteomgang vil det nå bli tilbud om bådefolkedans- og folkemusikkurs på Kulturskoledagene2009 i Sola i september. Dervil Rff i tillegg ha egen stand.tekst: egil hofsli:9
KULTURSKOLEDAGENE 2009Jubileumsmenyeni Sola - med softissola: Påmeldingsinnspurten er i full gang for Kulturskoledagene 2009.Menyen har falt i smak hos mange, kulturskoleansatte fra hele landet kommermed iver og lærelyst til Sola i september. Og attpåtil få de gratis softis i pausene.Den femte utgaven av Kulturskoledagene- det jubileres! - finner sted 17. og 18.september i år. Den opprinnelige påmeldingsfristenvar fredag 5. juni.– Hvis fristen glapp for deg, så sjekk<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>s hjemmesidewww.kulturskoleradet.no med en gang.Kanskje er du heldig, kanskje fins fortsatten ledig plass for deg, sier prosjektlederneIngrid Almås og Mona GrandeLund.Mangfold og kvalitetKulturskoledagene 2009 er i år altså lagttil Rogaland. Hovedbase blir Quality AirportHotel Stavanger i Sola kommune.Hotellet - som ligger nært til Stavangerlufthavn, Sola - er et av regionens størsteog mest moderne kurs- og konferansehotell.Programmet i år er tro mot Kulturskoledagenestradisjon: det er mye å velge iog kvaliteten er høy. Musikktilbudet erstørst i omfang og fordelt over tre parallellekursrekker. Videre blir det kursrekkerinnen dans, skapende skriving,teater, visuelle kunst og ledelse. Somdeltakere kan du selv plukke det somfaller mest i din smak på ”buffébordet!åpningsetappen: Are Kalvø holderåpningsforedraget. foto: www.kalvo.noTo doser teater, én porsjon ledelse og enbit dans er fullt mulig.Arrangementet rammes inn av spennendekulturelle og sosiale innslag.Videre legges opp til den ofte fortreffeligekombinasjonen ”å lære mens man ler”.To humorister med klokskap i replikkeneer hentet inn til hovedforedragene:Åpningsforedraget tar Are Kalvø seg av.I avslutningsforedraget skal Per IngeTorkelsen.For kulturskoleansatte er fagtilbudetgratis. Som før betaler deltakerne barefor kostnader knyttet til reise, overnattingog bespisning.– Kulturskoledagene 2009 skal bli debeste Kulturskoledagene verden haropplevd, smiler prosjektlederne Almåsog Grande Lund.Komplett menyHer er den fullstendige menyen:HovedforedrageneAre Kalvø: Kulturen er nok kome for å bli(åpning)Per Inge Torkelsen: Korfor kan ikkjeungane heller få kosa seg? (avslutning)Nye kurs i musikkteknologitrondheim: <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> vil tilby internettbasert kurs i studieproduksjon høsten 2009.Dette på bakgrunn av mange henvendelser fra tidligeredeltakere på <strong>kulturskoleråd</strong>ets musikkteknologikurs. 40deltakere avslutter denne våren kurs i regi av <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>;i notasjonsprogrammet Sibelius og grunnkurs imusikkteknologi - med bruk av programmet Sequel.Spørsmål vedrørende høstens kurs i musikkteknologi ka<strong>nr</strong>ettes til Bård Hestnes: telefon 915 20 001 eller e-post:bard.hestnes@kulturskoleradet.no. Mer om kurstilbudetkommer etter hvert på www.kulturskoleradet.no > Kurs &konferanse > Musikkteknologi.:10
KULTURSKOLEDAGENE 2009musikkurs: Stig Roar Wigestrand holder to ulike kurs. foto: privatkunstkurs: Anna Roos kurser i visuell kunst. foto: privatDansDA1: Siri Dybwik: Modernedans/samtidsdansDA2: Sigurd Johan Heide: Uttrykk fraNorgeDA3: Ingrid Oberborbeck: Sang, dans ogmusikklek for de yngsteDA4: Ole Petter Knarvik: Hiphop/break -Old school hiphopLedelseLE1: Einar Øverenget: Om dannelse avet menneske. Verdier og etikkLE2: Einar Øverenget: Kommunikasjonog ytringskulturLE3: Erlend Dehlin: Ledelse av kunnskapingsprosesserLE4: Lisa Vivoll Straume: Positiv psykologi- om å være seg selv på sitt besteMusikkMU1: Øystein Baadsvik: Øve - jeg?MU2: Øystein Baadsvik: Formidling ogkonsertproduksjonMU3: Ove Hetland: Kult kompMU4: Tor Yttredal: ImprovisasjonMU5: Live Marie Roggen: Mål ogmetoder for undervisning i jazzsangMU6: Bruce Rasmussen: RytmiskworkshopMU7: Knut Egil Kristiansen og VegardVårdal: Lokal folkemusikkMU8: Roy Skog og Cathrine B.Thorshaug: RytmehusetMU9: Stig Roar Wigestrand: Fødtimprovisator?MU10: Stig Roar Wigestrand: PraktiskimprovisasjonMU11: Wenche Waagen: Tusenerfaringer søker teoriMU12: Bertil Palmar Johansen:Skakke toner for unge sjelerSkapende skrivingSS1: Are Kalvø: Frå innfall til tekstSS2: Kjersti Wold: Å få fart i blyanterog tastatur - om inspirasjon og kreativskrivingSS3: Kjersti Wold: Tekst på tvers - omsamarbeid mellom skriveverksted ogandre uttrykksformerSS4: Heidi Strand Harboe: Skapandeskriving i kulturskulenTeaterTE1: Norunn Fletcher: Maskespill - eteget univers!TE2: He<strong>nr</strong>ik Årdal: Story Well Told -byggesteinene i uttrykketTE3 og TE4: Bjørn Ravn Carlsen: Barnog ungdom - teatrets fremtid (går overto sesjoner)Visuelle kunstfagVK1: Sabina Jacobsson: Billedkunst,storyboard, videoVK2: Arne Nøst: Visuell lek og blodigalvorVK3: Anna Roos: High Response 2 -Stavanger samplingVK4: Aase-Hilde Brekke: Billedkunst,rom, performancetekst: egil hofsliteaterkurs: Bjørn Ravn Carlsen kurser i teater. foto: privatsiste etappe: Per Inge Torkelsen holder sluttforedraget. foto: privat:11
Kulturskolen får plass i forskningsprogramoslo: Kulturskolen er nå tatt inn i <strong>Norsk</strong> forskningsråds programmet Utdanning 2020, hvilkethøyner mulighetene for mer forskning på skoleslaget.Forskningsprogrammet Utdanning 2020 - også kjent som<strong>Norsk</strong> utdanningsforskning fram mot 2020 (2009-2018) - eren langsiktig forskningssatsing om og for hele utdanningssektoren.I utgangspunktet var ikke kulturskolen nevnt iprogramplanen som en definert del av den utdanningssektoren.Men etter at <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> og Norgesmusikkhøgskole gjorde forskningsrådet oppmerksom påglippen er kulturskolen nå inne i ”det gode selskap”.Ny guide til ny tidtrondheim: <strong>Norsk</strong> kulturskoleguide 2009-2010 er på markedet. Denne ”hvem hva hvor”-guiden for kulturskolen har tradisjonelt kommet om høsten, men nå dukket den opp i mai.Dette er den sjette i rekka av slike guideutgivelserfra <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>.Den oppdaterte og 144 sider store guidenvil trolig igjen være til meget god hjelpfor alle som ønsker kontakt med noen ien norsk kulturskole eller behøver faktainformasjonom noe i kulturskolelandetNorge. I tillegg får du på ett brett servertkontaktinformasjon til mange kultur-/kulturskolerelaterte organisasjoner oginstitusjoner. Du får smarte oversikterover alt fra festivaler og fylkesprodusentertil folkehøgskoler og fylkesmenn,– Populært hjelpemiddelMen bredest og viktigst er oversikten overde norske kulturskolene. Her er det påoversiktelig vis listet opp en stor mengdeessensielle fakta: skolenavn, rektornavn,opprettelsessår, skolepenge sats, elevtall,antall ansatte, post- og e-postadresseog sentrale telefonnummer.Selvsagt får du også oversikt over <strong>Norsk</strong><strong>kulturskoleråd</strong>s egne ansatte samtde mest sentrale politisk valgte, bådesentralt og lokalt.– Vårt inntrykk er at medlemskommuner,samarbeidspartnere og myndigheterlokalt og nasjonalt ser nytten i denneguiden, sier direktør Oddvin Vatlestadi <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>. Så selv om det nåogså fins en forenklet utgave av kulturskoleguidenpå www.kulturskoleradet.no så mener <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> at enmer dyptpløyende guide mellom permerfortsatt ha en verdi for mange.Ferske faktaDet er rådets førstesekretær BenteSmaavik som har prosjektansvar forguideproduksjonen.<strong>Norsk</strong> kulturskoleguide sendes ut gratistil nærmere 5.000 kulturskoleansatte ogandre som er nært knytta til kulturskolengjennom virke og verv. Andre kan kjøpeguiden for 350 kroner hos <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>ved å bestille på en av følgendemåter:• E-post: post@kulturskoleradet.no• Telefon: 73 56 20 00• Telefaks: 73 56 20 01vårnyhet: Bente Smaavik viser fram vårens nyhet; <strong>Norsk</strong> kulturskoleguide 2009 - 2010.tekst og foto: egil hofsli:12
Alle kalenderbidragmå sendes digitalttrondheim: Interessen for å være med i Kulturskolekalenderen 2009 var gledelig høy.Men juryen fikk en veldig omfattende oppgave med å fotografere veldig mangeinnsendte bidrag. Nå må juryen ha fotohjelp.– Vi kan dessverre ikke gjøre den enormejobben det er å fotografere og skannealle bidrag vi skal ha med i kalenderen.Vi må ha hjelp fra pedagoger og ledereved de enkelte kulturskolene som flittigbidrar; dere må sørge for å fotografereeller skanne kunstverkene og sendeoss digital dokumentasjon, sier FabiolaCharry, fagkoordinator for visuelle kunstfagi <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> og prosjektansvarligfor Kulturskolekalenderen.Utelukkende digitale bidragDet betyr altså at fram mot innsendingsfristenfor Kulturskolekalenderen2010, som er 16. oktober, setter Charrysin lit til at det rundt om i kulturskolenefins dyktige medhjelpere som kan gjøredenne jobben og som har utstyr til å gjøreden.Det vil i de fleste tilfellene være behov foret digitalt kamera eller en skanner. Og såen mulighet til å sende den produsertedigitale filen elektronisk til <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>.På slutten av artikkelen finner du godetips om hvordan jobben best kan gjøres.– Send gjerne bidrag nå!Prosjektleder Charry oppfordrer des sutenflest mulig om å sende inn bidrag førsommerferien, før elevene kanskje tarmed seg aktuelle kalenderbidrag hjem.– Vi har ett ønske til; at hver skole sendeross maksimalt fem bidrag. Vi vet atdet fins mye god kompetanse blant faglærernei de visuelle kunstfagene, og detvil lette juryen veldig at de bruker dennekompetansen til å redusere omfanget pådet som sendes inn, sier Fabiola Charry.Det er Kulturskolekalender nummer nisom i høst skal produseres. Med seg ijuryen har prosjektlederen Siri Singsaas,også hun ansatt ved fagseksjonen i<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>.Ønsker seg mangfoldJuryen i <strong>Norsk</strong> kultur skoleråds fagseksjonønsker seg et bredt spekter av motivå velge blant. Kalendersidene skal gjerneutsmykkes med bilder som passer bestmulig til de respektive månedene og årstidene.Kulturskolekalenderen 2009 blir avsamme format som årets (A3), ogfor håpentligvis noe mange rundt omi kulturskole landet kan tenke seg åinve stere i, både til bruk på egne veggerog som gave til viktige for bindelser ogandre kulturinte res serte. Både elevensbestefar og den kulturskole entusiastiskelokalbank sjefen kan nok finne glede i enslik presang, tror utgiveren.Adressen for innsending av bidrag til kalenderener <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> v/ FabiolaCharry, 7491 Trondheim. Og fristener altså fredag 16. oktober.Sånn gjør du jobbenÅ skanne et billedkunstverk er ofte detbeste, og spesielt om en som kan skanninggodt gjør jobben. Er originalen overA4-størrelse, så er det fint om du kanfå en reprokyndig til å skanne det. Eroriginalen i A4-størrelse eller mindre,kan jobben gjøres med en bordskanner.Skann inn originalen med en bildeoppløsningpå 300 DPI og lagre den skannetefilen i JPEG-format (forkortes oftetil JPG-format).Bruker du digitalkamera til dokumentasjonav bilder eller gjenstander:• Husk å innstille kameraet på høyestmulig oppløsning• Ta gjerne originalen med utendørs ogfotografer den der - men ikke i sollys,velg skyggen• Prøv å unngå unødvendige elementerrundt motivet• Bruk gjerne stativ ved fotograferinginnendørs (ja, gjerne også utendørs)• Prøv å unngå blitsbruk som fører tilskjemmende slagskygger• Forsikre deg om at du har skarpe fotoav det du skal dokumenteretekst: egil hofsli:13
ny rolle: ungdom har ofte mye erfaring som konsertutøvere og -publikum. Nå får de lære mer om arrangørrollen.Skolerer elevertil arrangørermalm: I Nord-Trøndelag har flere regionale aktører forent krefter for å gi ungdom kompetansesom arrangører av konserter og andre kulturarrangement. Resultatet er pilotprosjektet M.U.S.A.M.U.S.A. er forkortelsen for MedUngdom Som Arrangør, og har sitt utspringi et nasjonalt prosjekt initiert avRikskonsert ene.– Formålet med prosjektet er at ungdomgjennom kursvirksomhet skal få innsiktog økt kompetanse i det å stå som arrangører,sier Svein Kåre Haugen, kulturskolekonsulenti <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>- Nord-Trøndelag.Bredspektret samarbeidsprosjektMens Rikskonsertene tradisjonelt setter rettet mot grunnskolen, ønsket en iNord- Trøndelag å satse på en brederemodell for kursvirksomheten.– Vi innså at ved å forene kreftene til flereregionale aktører ville vi kunne utvidenedslagsfeltet. Målgruppen for prosjekteter elever fra både grunnskolen ogkulturskolen, lærere, kulturskole ansatteog fritidsledere. De regionale aktørenebak M.U.S.A. er Nord-Trøndelag fylkeskommuneved Musikk i Nord-Trøndelag,Ungdommens kulturmønstring, Denkulturelle skolesekken, Nord-Trøndelagbarne- og ungdomsråd samt <strong>Norsk</strong>kultur skoleråd - Nord-Trøndelag ogRikskonsertene. Det faglige ansvaretligger hos Rikskonsertene, mens fylkeskommunenved M.U.S.A står som tekniskarrangør.– Å få kulturskoleelever mer engasjert iarrangørarbeidet ved kulturelle arrangementer noe vi i <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>har jobbet med en stund. Timingen til etslikt samarbeid passet dessuten ypperligi forhold til utviklingsprogrammet KOM!Trøndelag, og alle KOM!-skolene - bådekulturskoler og grunnskoler - er tilknyttetprosjektet, sier Haugen. I februarble det holdt tre kursdager for de nordligekommunene i fylket, mens det vil bliholdt tilsvarende mange kursdager forde sørlige kommunene i løpet av høsten.Elever som ressursSom kulturskolekonsulent er Haugensterkt involvert i M.U.S.A.– Vi i <strong>kulturskoleråd</strong>et var selvsagt sværtivrig etter å ta del i prosjektet, og ønskerå ivareta kulturskolens interesser påbest mulig måte. Elever som arrangør eren spennende idé, og åpner for mangemuligheter.I tillegg til å få opp arrangørkompetansenblant elevene, håper Haugen atprosjektet kan resultere i et mer variertkulturskole tilbud. Mange kulturskolerhar en jobb å gjøre med å få utvidetfagområdene til også å omfatte lyd- oglyskjøring.– Vi må få opp engasjementet og i myestørre grad involvere elevene i selvearrangørdelen av konserter og andrekulturelle oppsetninger. På den måten vilkulturskoleelevene også få vist seg framsom en ressurs i kommunen, sier SveinKåre Haugen.tekst: hege arstadfoto: stock photo:14
Kulturskoleeleveri entreprenørskapnamsos: ved Namsos kulturskole startet et prøveprosjekt i forbindelsemed kulturbasert næringsvirksomhet.Dette er et undervisningstilbud helt iM.U.S.A.s ånd (se side 14). Målet fornamsosprosjektet er at entreprenørskapskal bli en del av kulturskolens opplæringstilbud.Ideen om en elevbedrift ved kulturskolenbegynte i fjor høst da kulturskolenble kontaktet av Ungt EntreprenørskapNord-Trøndelag og Rock City Namsos.– Ønsket var et prosjekt som skulle utvikleelevenes evne og kunnskaper til selvå stå som arrangører av kulturarrangement,sier prosjektleder Håvard Solumved Namsos kulturskole.Tilbud for spesielt interessertePrøveprosjektet innebærer en ukentligundervisning på 45 minutter. Dette er ettilbud utenom den ordinære undervisningen.I inneværende skoleår er ti elevermed i prøveprosjektet.– Vi setter fokus på praktiske tilnærmingsmåteri forhold til det å stå somarrangør. Elevene får opplæring i hvordanen jobber med lys og lyd, organi seringforan og bak scenen, PR og management.De får innblikk i det å drive en bedrift, istolte entreprenører: Elever ved Namsos kulturskole har gjort suksess med sine prestasjoner i fagtilbudetentreprenørskap.form av en arrangørgruppe, sier Solum,som har bakgrunn fra ”Tilpasset opplæringmed vekt på Entreprenørskap” vedHøgskolen i Nord-Trøndelag.Ikke bare teoriI tillegg til teori er det viktig å gi elevenekonkrete oppgaver å jobbe med, og denferske elevbedriften har derfor alleredefått prøvd seg som arrangør.– Da Ungdommens kulturmønstring blearrangert i Namsos var elevgruppa medpå arrangørsida. Kulturskolens månedligehuskonsert i mars ble arrangert avelever. For øvrig artig at vi fikk andrepremiepå elevbedriftsmessa Emina, sierHåvard Solum.tekst: hege arstadfoto: håvard solumBokhjelp til større konsertopplevelseoslo: Hvordan kan en pedagog hjelpe barn og ungdom til å få enda større utbytte av en konsert?Boka ”Bruk konserten!” tar for seg kulturopplevelserslæringspotensiale. Det erRiks konsertene som utgir boka som i førstehånd er retta mot pedagoger i grunn skolen.Men trolig vil også mange kulturskolepedagogerhar utbytte av å lese boka.I løpet av grunnskolen møter alle eleveri Norge 20 skolekonserter med et stortmangfold av sjangere, musikere og innhold.I boks ser en på hvordan dissekonsertene kan forankres i skolens læreplanog hvordan sansene, følelsene ogferdighetene hos elevene kan vekkes gjennommusikkopplevelser. Boka distribueresav Musikk i skolen og kan bestilles viawww.rikskonsertene.no.tekst: egil hofsli:15
Nettverksbyggendekunstprosjekt i Østmoss: Å arbeide og utvikle seg sammen i nettverk er én vei å gå for å gjørekulturskolen til et lokalt ressurssenter innen det visuelle kunstfaget.Nå er turen kommet til Akershus, Oslo og Østfold.<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> har de senere årene stått bak bredt anlagte fylkesutstillingerog interkommunale verkstedkursfestivaler innen det visuellekunstfaget i til sammen fire fylker. Nå har rådet startet opp et nettverksbyggendekunstprosjekt innen østlandsfylkene Akershus, Oslo og Østfold,som i <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>-sammenheng utgjør regionen <strong>Norsk</strong>kulturskole råd - Øst, ofte omtalt som Region øst.Innledet med konferanseRegionstyret og regionens årsmøte har sagt ja takk til prosjektet, somble innledet med en konferanse i forlengelsen av årsmøtet i mars i år.Konferansen i Strömstad samlet både rektorer og pedagoger innen detaktuelle faget. Her ble prosjektet og mulige samarbeidspartnerepresentert.Av regionens 25 kulturskoler med tilbud innen visuelle kunstfagblir 15 med på det toårige kunstprosjektet. Pedagogerfra disse skolene var i april samlet i Moss for idédugnad.Den ga ikke alle svar på hvordan prosjektet skal legges an,men viktige brikker falt på plass. Blant annet er det klartat det første året vil det bli arbeidet mot at en utstillingskal presenteres under den internasjonale Menuhinkonkurranseni Oslo i april neste år.– Mest sannsynlig velger vi å arbeide med digitale uttrykkdenne gangen. Det er høy kompetanse innen animasjon ogfilm i regionen, og det vil være spennende å se hva som kanskapes i så måte, sier prosjektleder Fabiola Charry, til dagligfagkoordinator for visuell kunst i <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>.Både lærere og eleverKunstprosjektet er et tilbud til både lærere og elever. Hverskole kan delta med inntil ti elever samt lærere. I augustskal lærerne ha samling i Oslo, mens elevene også blirmed på verkstedkurs senere i høst. I forkant av utstillingenneste vår skal lærere og elever igjen samles i Oslo til en firedager lang ferdigstillelse av utstillinga.Det etableres en konferanse på <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>s intranett,som blir et faglig møtested for deltakerne. Kunstprosjektetdelfinansieres av <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>s utviklingsmidler. Det eringen deltakeravgift, men kulturskolene dekker selv reiseutgiftersamt vikarutgifter i forbindelse med samlingene.tekst: egil hofslifoto: morten heiberg:16bedre sammen: Å arbeide og utvikle seg sammen er bra for det visuellekunstfagets posisjon, mener en i Akershus, Oslo og Østfold og satser pånettverksbyggende kunstprosjekt.
Kulturskolen fikk plass i LOs handlingsprogramoslo: LO vil arbeide for at det fastsettes nasjonale krav til faglig nivå, bredde og kapasiteti kulturskolene, og en øvre grense for egenbetaling.Så heter det i LOs nye handlingsprogram, et program somble vedtatt på LO-kongressen i Oslo i midten av mai.Det er Musikernes fellesorganisasjon ved leder Hans OleRian og Fagforbundet ved Mette He<strong>nr</strong>iksen Aas (leder forFagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst) som ifellesskap har ”gjort jobben” med å gjøre dette mulig, ved åvære sterke pådrivere for å få til oppsiktsvekkende vedtaketsom ble fattet.tekst: egil hofsliKulturmoro til tusenfor et halvt tusentrondheim: Snart skoleslutt og snart midtsommer; da er det tid forstormønstring av unge kulturuttrykk i trønderhovedstaden. UKMslandsmønstring er ikke langt unna.Ungdommens kulturmønstring 2009 erstraks på siste stoppested; landsmønstringeni Trondheim 19. - 23. juni. Igjenventes nærmere 500 ungdommer tilbyen, hvor de sammen skal synliggjørehva norsk ungdom sysler med av kulturakkurat nå.21 000 har vært i aksjonDe 500 som kommer til Trondheim erbare en liten prosentdel av de drøyt 21000 ungdommene som har deltatt påkommune- og eventuelt fylkesmønstringenelandet rundt.Årets landsmønstring har et programsom betyr mye aktivitet for deltakerne ogrikelig med sjanser for andre til å opplevedet de vil vise fram. For publikum blir detmulig å oppleve forestil linger med bådemusikk, dans og teater i Olavshallen,kunstutstilling i Olavskvartalet, filmforestillingi Nova, kirkekonsert i VårFrue kirke og utekonserter på på Torvetog i Nordre gate samt en fargerik ogactionfylt gateparade.Deltakerne kan i tillegg ha det moro ogsåuten publikum til stede. Det blir velkomstogavslutningsfest/-show i TrondheimSpektrum. Kino blir det også sammested. Videre fest og konserteri Studentersamfundet.Ingen konkurranseUngdommens kulturmønstring(UKM) er et kulturtiltakfor barn og unge i hele Norge.Gjennom små og store festivaler- kultur mønstringer) - hardeltakerne en eneståendemulighet til å vise fram det dedriver med og til å treffe likesinnede.UKM er ingen konkurranse.Juryenes utvelgelse skjer pågrunnlag av originalitet, kreativitet,publikumskontakt ogkvalitet, og de utvalgte deltakerneskal speile bredden iden lokale mønstringen. Premienfor de som går videreer å få stå på en enda størrescene, og treffe andre ungdommerfra andre steder.Mer om UKM generelt oglandsmønstringen spesieltfinner du på www.ukm.no.tekst: egil hofsliaction & parade: det spruter som regel både ild og energi avUKM-paraden. foto: ukm:17
:kronikkGeneralprøven”Ja, tenke det; ønske det; ville det med;- men gjøre det! Nei, det skjønner jegikke!”Det sa Peer Gynt om ham som kreativthadde hugget av seg en finger for åslippe unna militærtjenesten.fordi vi ønsker at barna skal ha en trygg,meningsfull og utviklende aktivitet åvære engasjerte i. Vi gjør dette fordi vimener både at korps og kulturskoler ermeningsfulle aktiviteter som gir oss noetilbake. Her har vi noe felles. Spillegledeog fellesskap.<strong>Norsk</strong>e korps er storbruker av og dittokunde i norske kulturskoler. Det er vi iNorges Musikkorps Forbund (NMF) veldigglade for. Og det er vi sammen heltavhengig av.Tidligere skøyteløper Tom Erik Oxholmmed OL-medalje i bagasjen har flereganger sagt til oss: ”Vi i idretten må gjøreslik som musikken gjør det for å få profesjonelleidrettstrenere. Dere har jo skjøntdet!” Han viste til alle kulturskolene somer og skal være det nødvendige kraft- ogkompetansesenteret lokalt.Av og til føles det dessverre ikke slik. Avulike grunner.Kulturskolerådet og NMF har utelukkendefelles utfordringer i sammenhengmed dette. På nasjonalt nivå har vi i langtid arbeidet for en nasjonal dirigentlønnsordningi samarbeidsforumet 8.januarkomiteen. Dette forumet består avde øverste lederne i <strong>Norsk</strong> musikkråd,Norges Korforbund, Norges MusikkorpsForbund og <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>.For kort tid siden fikk vi audiens hoskulturministerens statssekretær for åutdype intensjonene i notatet vi haddeoverlevert. Det er ikke hver gang et møtei kulturdepartementet gir et kick somdette møtet ga oss fire som var der. Nasjonaldirigentlønnsordning vil gi allevåre skolekorpsdirigenter ordnete tilsettings-og arbeidsforhold samt fagligmiljø og utviklingsmuligheter. Slik vil virekruttere flere dirigenter, og det trengerbåde kulturskolene og korpsene.I Norge har vi aldri vært rikere enn vier nå. Samtidig har vi heller aldri værtsykere, mer ensomme og mer understimulertpå sosialt samvær enn i dag.Selv om hele verden kommer hjem i våregen stue gjennom tv-ruta og pc-en, erdet vel kanskje nettopp denne tilkoblingentil resten av verden som gjør detlettere og enklere å isolere seg.Der sitter vi i vår egen trygghet i stedetfor å engasjere oss i sosialt samvær ogsamfunnsbyggende aktiviteter. Mangenorske foreldre går nok ofte med føl elsenav å være et underbemannet transportbyrå,og vi ser vår egen innsats som enleveranse til en aktivitet. Og når øktener over, er det tid for henting. I mellomtidenkan vi få gjort så mye av det vi selvønsker, mens vi har litt fri fra podene etpar timer.Men til sjuende og sist handler ikkedette om verken transportbyrå eller annenforeldreinnsats, men om å engasjereoss i barnas aktiviteter. Vi gjør det“Nasjonal dirigentlønnsordningvil bidra til at fleredirigenter kan rekrutteres,og det trenger både kulturskoleneog korpsene.Arild MoenNorges Musikkorps Forbund harsammen med <strong>Norsk</strong> Tipping utvikletholdnings programmet Born to Play etteridé og modell fra idrettens Fair play.Sammen skal vi blant annet motivereforeldre til å engasjere seg i barnas interessefor musikk. I våre foreldreråd heterdet blant annet: ”Se barnet. Hjelp til medøve.” Programmet Born to Play viser ossat <strong>Norsk</strong> Tipping ikke bare sier hurra nårdet kommer til samfunnsengasjementog samfunnsansvar, de gjør det også.Det samme kan sies om Drømmestipendetsom <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> og<strong>Norsk</strong> Tipping deler ut hvert år. Gledenhos undertegnede var stor når juryforespørselenkom. For første gang varbrukergrupper invitert inn i denne juryentil høre hva det beste kulturskolene har isin midte. Og her var det korpsmusikereogså. Mange. Det gjør meg stolt. Det erfortsatt mange arenaer vi sammen kanjobbe på til det beste for alle våre elever ikulturskolene og medlemmer i korpsene.Tenke det, ønske og ville det med. Mengjøre det!Peer Gynts ord er gode, rett og slettknak ende gode. Det sier så mye om vårvilje til endring. Den sitter egentlig langtinne. Både korps og kulturskoler harfortsatt en del å gå på. Vi vet at vi i NMFkan gjøre en bedre jobb. For hvis bedre ermulig, så er ikke bra godt nok.NMF har tenkt det, ønsker det og det erikke noe i veien med viljen. Men gjøredet? Ja, det er fullt ut mulig. Og på høytid. Med alle fingre i behold.kronikør: arild moenGeneralsekretær,Norges Musikkorps Forbund:18
:5 spørsmålOddFossum:Kulturskolemann med stort hjerte for storbandålesund: Odd Fossum har arbeidet i kulturskolen i enmannsalder både som rektor og lærer. Han har veldig fotfor storband, og er nå cd-aktuell med ”Hunting Goodwin”,som bandleder for Big Odd Band, et band bestående avunge utøvere med mye kulturskolegang.12345Hvordan og hvorfor ble Big Odd Band (BOB) til? – BOB ble til i 1994 da jeg ville lage et tilbud til de flinke elevene jeghadde, de som trengte større og kanskje litt andre utfordringer enn ”bare” å spille i korps. Samtidig hadde mange avdisse flotte ungdommene lyst å lære om jazz, og storband ble en flott innfallsvinkel.Hvor mange kulturskoleelever har vært innom bandet? – Tror at mellom 100 og 200 elever har deltatt i BOBgjennom de 15 årene vi har holdt på. Rekruttering av nye medlemmer til BOB skjer stort sett gjennom mine to andrestorbandprosjekt for ungdom her på Sunnmøre, som begge er tiltak gjennom Ålesund kulturskole.Hvorfor har BOB valgt å presentere musikk av Gordon Goodwin denne gangen? – Vi valgte Goodwin som “rød tråd”fordi hans musikk har betydd enormt mye for bandets utvikling de siste årene. Kjempegøy, men svært krevende åspille, og ikke minst, veldig utviklende! Samtidig har vi erfart at dette er musikk som mange liker.Hvor mye arbeider du i kulturskolen i dag og hva synes du om dagens situasjon i den norske kulturskolen? – Jegarbeider i dag for tre kommuner; Ålesund, Haram og Sykkylven. Det er godt å registrere at kulturskolen er blitt enmer naturlig del av kommunens tilbud til sine innbyggere. Men for mange kulturskoler utnytter ikke i tilstrekkeliggrad de fantastiske, kreative miljøene som fins i lærerkollegier og i elevmasser.Bør det startes flere storband med utspring i kulturskolen? – Så klart! Her i Ålesund har jeg startet to ungdomsstorband;KBB storband (tidligere Knøtte Big Band) og Sunnmøre Ungdoms Big Band (SUBB), nettopp med utspringi kulturskolens elevmasse. SUBB ble til fordi så mange sto på venteliste til KBB. Dette er en samarbeidsmodell hvorelever fra nabokommuner også kan søke plass.tekst: egil hofslifoto: privat:19
flotte prestasjoner: Teaterelevene i Bergen imponerte med sine skuespillerkunster under festivalen i april.Møtte våren med teater- med jubileumsfaktorbergen: Som ledd i Bergen kulturskoles markering av 30 års-jubileumpresenterte skolens teateravdeling festivalen ”Jubileumskreativitet”.I løpet av festivalens 26 forestillinger sto250 teaterelever fra hele kommunen påscenen.Festivalen ”Vårsardinen” er blitt å regnesom et sikkert vårtegn i Berge. I år fikkfestivalen for anledningen nytt navn oglitt ny drakt. ”Jubileumskreativitet” gikkav stabelen ved USF Verftet 20. - 28. april,som ett av arrangementene som markererkulturskolens 30 års-feiring. Et halvtår med intens øving ble belønnet medfulle hus og strålende presseomtaler.I tillegg til elever fra samtlige teatergrupperog musikalfag ved Bergenkultur skole hadde teaterfestivalen i årgjestespill fra Vaksdal kulturskule. På eiuke ble ikke mindre enn 26 forestillingeravviklet.– Flott utstillingsvinduFestivalen er et flott utstillingsvindu forkulturskolen som skoleslag. Det er fagsjeffor teater ved Bergen kulturskole;Kristin Geiring, sikker på.– Mye av undervisningen i teaterfageneer lagt opp med tanke på festivalen,som fungerer som en inspirasjonskildegjennom mange måneders intens øving.For de yngste elevene er det også viktigå se eldre elever i aksjon. På teaterfestivalenfår vi vist oss frem for et bredtpublikum, ikke minst i forhold til grunnskolen.I kultur skolen er vi opptatt av åskape og gi kunnskap om både fortid, nåtidog framtid relatert til fagene vi underviseri og å utvikle den enkelte utifra sineforutset ninger. Vi ønsker at grunnskoleni mye større grad kan benytte den kompetansensom kulturskolens ansatte hari kunstfagene, sier Kristin Geiring.Jevn utviklingNi år har gått siden første gang Bergenkulturskole inviterte til teaterfestival.Den årlige begivenheten har i følge Geiringhatt en jevn utvikling.– Organisatorisk og kvalitetsmessig er vinok blitt betraktelig mye bedre med årene.I år hadde vi dessuten en teaterprodusent,noe som har lettet arbeidet forbåde fagsjef på teater og teaterlærerne.Teaterfestival koster en del, men vi fårmye tilbake. Den profesjonelle rammener viktig for at elevene skal få en bestmulig opplevelse. I år har også foresattebidratt i større grad enn før, sier Geiring.tekst: hege arstadfoto: knut egil wang:20
Til Tromsø for å læretilpasset musikklæringtromsø: Å gi et godt musikktilbud til kulturskoleelever med ulike funksjonshemninger erikke mange forunt å ha kunnskap om i Norge i dag. SKUG-senteret gjør noe med det.I begynnelsen av mai holdt SKUGsenteretved Tromsø kulturskole kurs itilpasset musikkopplæring for personermed ulike funksjonshemninger. Deltakernekom fra flere kulturskoler, ungdomsskolerog videregående skoler.SKUG står for Samspill og Kultur UtenGrenser.SKUG-senteret er et ressurssenter fortilpasset musikkopplæring, som blestartet i 2007. Senteret gir et musikktilbudtil personer som på grunn av ulikefunksjonshemminger ikke kan spillevanlig instrumenter eller har behov forspesielle tilrettelegginger.– Fins gode muligheterElin Skogdal og Einar Berg-Olsen somdriver senteret sier at målet med kurseter å få flere skoler innen ulike skoleslagtil å gi et musikktilbud til elever medfunksjonshemminger.– Vi håper å kunne vise musikklærereat dette er et felt som det er interessantå jobbe med, og at det finnes mangemuligheter for et spennende tilbud, sierSkogdal og Berg-Olsen til <strong>Kulturtrøkk</strong>.To av kursdeltakerne er ansatt vedNordre Land kulturskole. – Vår skole harplaner om å starte opp et slikt spesialtilbudfra høsten 2009, sier skolens utsendtetil Tromsø; Birgitte Rosenberg ogOle Kristian Nyhagen.– Målet med tilbudet er bl.a. å kunne gide funksjonshemmede et tilbud innenmusikk på lik linje med funksjonsfriske,legger de to til.Interkommunalt samarbeidNyhagen og Rosenberg vet ikke om andretilsvarende tilbud i sitt nærområde i dag,og de håper å kunne få også nabokommuneneinteressert i å gi et slikt tilbud.Kanskje kan veien å gå være å etablere etinterkommunalt samarbeid.Dr. Tim Anderson(bildet) var kommetfra England for åbistå med informasjonom datatprogrammetE-Scapesom han har utviklet.Dette programmetbrukesav SKUG-senteret som basis for deresundervisning. Instrumentet som brukesi tilpasset musikkopplæring er en bryterstyrtdatamaskin med E-Scape somprogramvare. E-Scape er tilrettelagtogså for synshemmede med mulighet forauditiv tilbakemelding.Ønsker du kontakt med SKUG-senteretsend e-post til: skug@tromsoskolen.no.tekst og foto: ulla hansenspille med brytere: Deltakerene fikk prøve å framføre musikk ved hjelp av bryterstyrte datamaskiner. Veiledning fikk de av Elin Skogdal og Einar-Berg Olsen.:21
:portrettetDrømmer omkulturskolemilliardTromsø: Noen drømmer om den store lottogevinsten, andre om å bestige Mount Everest.Lena Jensen derimot, hun drømmer om kulturskolemilliard.At SV-politiker og stortingsrepresentantfor Troms; Lena Jensen, brenner forkultur skolen er det ingen tvil om. PåStortinget har hun frontet kulturskolenssak på en måte mange kulturskoleentusiasterhar merket seg. Hun harvært svært viktig som pådriver til ekstrabevilgninger. På spørsmål om hvorfordette engasjementet, kommer svaret påinn- og utpust.– Som politiker har jeg reist mye rundtog sett med egne øyne hvor viktig kulturskolener for å trygge barn og unges oppvekstvilkår.Å gi barna våre mulighet tilprofesjonell kulturell opplæring i form avdans, sang, drama og musikk er viktig påalle mulige måter - ikke minst i forholdtil mestring, utvikling og forebyggendearbeid. Det gjøres utrolig mye flott arbeid,men kvaliteten og innhold varierer veldig.Etter at den forrige regjeringen fjernet deøremerkede midlene ser vi dessverre atmange sliter. Dette går utover oppvekstvilkår,fritidstilbud og opplevelsen av ålære seg noe verdifullt. En svært uheldigutvikling, som det haster å få snudd!Når det er sagt vil jeg lovprise de kommunenesom faktisk har satset og satserpå kulturskolen. Sier Lena Jensen kjapt,ivrig og glødende.Tidlig krøketLena Jensen er født og oppvokst i Lakselvbukt.Et tettsted sju mil utenfor Tromsømed knappe 500 innbyggere. – Jeg haddeen fantastisk oppvekst i lag med to eldreNavn: Lena JensenAlder: 36Utdanning: Cand.mag., med mellomfagi pedagogikk, EDB for samfunnsfag oghumaniora samt hovedfag i sosiologiYrke: Stortingsrepresentant (SV)for TromsAktuell fordi: Har hyppig frontetkulturskolens sak på Stortinget:faktabrødre, og med foreldre som alltid stilteopp for oss. Lakselvbukt ligger i umiddelbarnærhet til skog og fjell, og haddeet svært aktivt idrettsmiljø. Det var riktignokikke noe kulturskoletilbud der dajeg vokste opp, men jeg var så heldig åbli kjørt inn til Tromsø så jeg kunne fåballettundervisning. Dette tilbudet har isenere tid blitt en del av Tromsø kulturskole,sier Jensen.Dagens unge i Lakselvbukt slipper å taden sju mil lange turen inn til Tromsø forå gå på kulturskole. Det gleder selvsagtkulturskoleforkjemperen stort. – Det erutrolig gledelig å se kulturskolesatsing idistrikts-Norge. Kulturskolen skal væretilgjengelig for alle, ikke for noen få utvalgte,sier Lena Jensen.En iboende og sterkt utviklet rettferdighetssans,samt et ukuelig ønske om ågi alle like muligheter, må nok ta myeav skylden for at 36-åringen havna ipolitikken.– Vi var en venninnegjeng hvor alle varopptatt av rettferdighet. Da ungdomsskoletrinnetved skolen vår ble planlagtflyttet til en annen skole, mobiliserte vien protestaksjon mot politikernes vedtak,sier Sv-politikeren.Ungdomsskoleelevene måtte riktignokflytte på seg, uten at venninnegjengenble motløs av den grunn. – Utfallet bleikke ble som vi håpet, men arbeidet varbåde morsomt og meningsfylt. Jeg måkanskje nevne at det nå er opprettet ungdomsskoletrinnpå den samme skolen,så ungdommen slipper å reise til nabobygda.Legger hun fornøyd til.”Motløs” er definitivt ikke ordet somdukker opp når en snakker med LenaJensen. Tvert i mot tyder en lang cv meden drøss med politiske verv på det stikkmotsatte. Med hjertesaker som skolepolitikk,kultur og miljø har hun aldri vært itvil om partitilhørigheten. I 2001 ble hunvalgt inn på Stortinget. Fire år senere blehun gjenvalgt, og nå er hun er partietstoppkandidat i Troms foran høstens valg.Løfte kulturløftetOg apropos valget: I følge Jensen børkulturskolen være et naturlig punkt i denkommende valgkampen.– For oss i SV er kulturskolen en bauta. Ipartiprogrammet er vi meget konkret påhva som skal gjøres. Kulturskolen må blilokale ressurssentre og tilgjengelig for:22
alle. Den skal holde et faglig høyt nivå,og det må innføres makspris. Loven i dagsier at alle skal ha et kulturskoletilbud,men stiller ingen spesifikke krav til kvaliteten.Vi må sørge for et bedre rammeverksom sikrer det faglige innholdet. Idet som ligger i kulturløftet til nå, stårkulturskolen for svakt. Vi må med andreord løfte kulturløftet så barn og unge fårsin rettmessige andel. For å få til dettemå vi sørge for statlige stimuleringsmidler,sier Jensen.Til tross for at Kristelig Folkeparti harvært tydelig på at også de vil satse påkulturskolen, er Jensen redd for kulturskolensfremtid dersom det blir etborgerlig flertall etter høstens stortingsvalg.– Høyre har vært overraskende fraværendei kulturskolesaken og vi vet johvor Frp står. Dersom et borgerlig flertallvinner fram er jeg ikke i tvil om atkulturskolene kommer til å slite kraftig,sier Jensen.– Mange idealisterEgne barn har Lena Jensen to av, meningen er per i dag kulturskoleelever. Avulike grunner:alle skal få: Kulturskolen handler om å skape hele mennesker og gi alle - ikke bare barn av foreldre medtykk lommebok - et godt kulturelt opplæringstilbud, sier Lena Jensen.lommebok - et godt kulturelt opplæringstilbud.De som jobber i kulturskolener dessuten ofte idealister som jobberlangt mer enn de får betalt for. De fortjenerbedre rammebetingelser for detflotte arbeidet de gjør.på kino, en teaterforestilling eller godmusikk. Jeg kan aldri få nok kultur. Sompolitiker er jeg så heldig å få opp leve myelokal kultur, og jeg elsker å reise rundtpå kulturskoler å se barn som stråler påscenen.– Den yngste er for ung, den eldste hargrunnet dårlig kulturskoletilgjengelighetog lange ventelister ikke fått muligheten.En skulle kanskje ønske at Oslo som hovedstadgikk foran som et godt eksempel,men det er ikke tilfellet. Kulturskoletilbudeter kort og godt for dårlig, noevi må ta innover oss og gjøre noe med.Kulturskolen handler om demokrati, omå skape hele mennesker og om å gi alle- og ikke bare barn av foreldre med tykkDrømmenNår Lena Jensen har fri forsøker hun å fåmed seg så mye kultur som den strammetidsklemma gir rom for.– Kultur knytter folk sammen, denskaper tilhørighet og limer sam funnetvårt sammen på et bra vis. De dype, storetankene får jeg ofte gjennom gode kulturopplevelser.Det være seg bøyd over eibok på biblioteket, en filmopp levelseJensen tar noe så sjelden som en kortpause i taleflommen - før det som blirsluttpoenget.– Jeg drømmer om en kulturskolemilliard.Det hadde vært noe det.tekst: hege arstadfoto: knut åserud/sv:23
Der store visjonervänersborg: Musikkskolerektoren Håkan Alfredsson fikk beskjed om å halveresin virksomhet. I stedet lyktes han med å fordoble den. I ”kulturbyen”Vänersborg er ingenting umulig.Nå er det snart 20 år siden Alfredssonfikk gjennomført det som - med suksess- ble det stikk motsatte av hva politikernei den svenske kommunen først ønsketseg. Alfredsson har gått fra rektorjobbtil kontoret merket ”områdesjef for kulturog fritid”. Men Vänersborg er sterktog positivt preget av Alfredssons viktigegrep. Kultursatsing har blitt noe kommunenønsker å profilere seg gjennom.I dag har Håkan Alfredsson fått følgendeoppgave fra politikerne: Sørg for at Vänersborgblir Sveriges fremste musikkkommune.”Visjon Vänersborg” faller atskilligmer i smak hos kulturvisjonærenog -entreprenøren Alfredsson enn kravetsom ble stilt til ham forrige gang det varøkonomisk krise i Sverige.Litt fortidHåkan Alfredsson fikk altså i sin tid beskjedom at han skulle halvere budsjettetfor Vänersborgs Musikskola. Det scenarietpasset ikke for ham. I stedet fikkhan politikerne til å satse flere millionerkroner på musikkskolen og på et kjøpogsalgssystem rettet mot grunnskolen.Dette ikke bare reddet lærerstillingene,men la også grunnlaget for at samtligegrunnskoleelever i Vänersborg skulle fåta del i en musikkutdannelse med mulighettil utvikling så langt en selv ønsket.Dette førte til en dobling av personalet vedmusikkskolen. I dag består personalstyrkenved musikkskolen av mellom 60 og70 heltidsansatte lærere som til sammen”betjener” 45 faste ”kulturtjenester” i enkommune med 37 000 innbyggere.I dag har alle barn og ungdommer i Vänersborgen reell sjanse til å utvikle seginnen musikk. Se faktaramme for hvasom fins av musikktilbud i Vänersborg.En god bølgeSå til ”Visjon Vänersborg”. Dette oppdragetgjelder alle innbyggere i kommunen.Alfredsson og hans medarbeidere holderpå å skape en helhet av musikk og annenkultur der det ene gir det andre:• Ungdom med utdanning innen kulturfinner arbeid og anledning til å bliværende i kommunensentral trio: Håkan Alfredsson (t.h.) har veldig mye av æren for at Vänersborg er en pionérkommuneinnen kultur. Christer Glännestrand (t.v.) og musikkskolerektor Gunilla Wretemark er også viktige i dagenskulturoffensiv i kommunen.• Opplæring og kurs for både profferog amatører gir en eksplosjon avkonserter og andre forestillinger avhøy klasse• Nye mennesker trekkes til regionen pågrunn av kultursatsingen• Den store kulturaktiviteten fører til atnye arenaer må bygges og deretterdriftes, det skapes arbeidsplasserAlfredssons arbeidsmodell– Det gjelder å være ute med rett saki rett tid, å være veltimet, sier HåkanDette tilbys i kulturbyen Vänersborg:• Kulturforskole• Alle grunnskoleelever går i orkesterklassei minst ett år, oftest i to• Musikkskole (som også har tilbudinnen andre kulturelle uttrykk)• Nytt tilbud innen videregående skolemed estetisk profil starter høsten 2010• Birger Sjöberggymnasiet har treulike program med kulturelt innhold:estetisk program i musikk,naturviten skapelig program medestetisk fokus og et riksrekrutterendeorkestermusiker program (OMP)• Pre College; et høgskoleforberedendeutdannelsestilbud som går paralleltmed OMP• Musikakademi Vänersborg; med kursprogramfor bl.a. musikkstuderende ogmusikkpedagoger• Aurora Chamber Music; en delvisprivat satsing som i samarbeid medMusikakademi Vänersborg arrangererflere kurs årlig for nordiske strykerpedagoger,elever på ulike nivåer samtstudenter på nordiske musikkhøgskoler.Dessuten kobles disse til enårlig musikkfestival i Trollhättan ogVänersborg• Tonespråkskonferanse og opplæring isamarbeid med Rikskonserter, Stim ogMusikk i väst• Alle de ovenfornevnte satsingene in<strong>nr</strong>ammesav et stort antall konserter ogfestivaler:fakta:24
lir virkelighetutviklingslystne: fløyteelevene Anna-Lena Ohlwein og Ebba Pihl (begge 11) får undervisning av musikkskolepedagog Maria Götlind-Björk. Begge to har tenkt åfortsette oppover på de ulike orkesternivåene musikkskolene tilbyr.Alfredsson til magasinet Kultursmockan,når det spørres om hvordan dette ermulig å få til.Hans arbeidsmodell for idéutvikling erslik: Hvem som helst kan komme meden idé. Ideen får liv og konkretiseres. Eiarbeidsgruppe etableres. Arbeidet forå virkeliggjøre ideen iverksettes. Nårprosjektet er i gang får arbeidsgruppaarbeide videre på egen hånd, mensAlfredsson slipper prosjektet for å konsentrereseg om en ny idé.Ingen enmannsjobbAlfredsson har vært og er den mestsentrale i Vänersborgs kultursatsing.Men han trekker selv fram andre viktigeildsjeler og nøkkelpersoner. Som dagensrektor i Vänersborg Musikskola; GunillaWretemark, og nestlederen for kommunensenhet for musikk og ungdom;Christer Glännestrand.Trioen har kontorer ved musikkskolenog derfra kan de skreddersy et helhetligtilbud som de håper skal tilfredsstillehva kommunens innbyggere ønsker segav kulturelle aktiviteter og muligheterfor kulturutdannelse. Wretemark har enstor musikkskole å lede. Aktiviteten erfordelt på tre lokaliteter. Som i mangeandre svenske kommuner kommer dettilflyttere fra alle jordens hjørner.– Musikkskolen forsøker å bli enda bedrepå å nå nye etniske ungdommene. Det erviktig at så mange som mulig kan finneen plass i vår virksomhet. En viktig ressursfor ekspanderende virksomhet erlærerens arbeidsvilkår, sier Wretemark.– Vi behøver sjelden å rekruttere nyelærere, ingen slutter her, sier musikkskolerektorentil Kultursmockan.– Tross at skolens lokaliteter liggerganske spredt og lærerne derfor måreise en del i arbeidet, får jeg sjeldenklager. Det merkes at lærerne trives medsin arbeidssituasjon, sier hun.Mer enn musikkundervisningVänersborgs satsing på kultur er avgjorten stor satsing på musikk, men de andrekulturuttrykkene er ikke glemt. Pånybygde kulturelle arenaer og gjennomfestivaler, konferanser, seminar, kulturkafeerog andre kulturbegivenheterfår den vanlige ”vänerborgaren” ta del iaktivitet innen både musikk, teater, litteratur,dans…– Ja, det gjelder å satse så selv svigermorblir fornøyd, ler Håkan Alfredsson.tekst: egil hofslifoto: charina widmark:25
musikk: Musikere fra Fjaler og Hyllestad viser solidaritet.Kulturskole medsolidaritetsfokusstraumsnes: Ved Hyllestad og Fjaler kulturskule synes en det er viktig å brukekulturell aktivitet som solidaritetsarbeid.Derfor likegodt ei hel uke der elever oglærere brukte sin kompetanse og kunnskaptil beste for at andre skal få enbedre hverdag.I vår brukte skolen ei markeringsuke tilsolidaritetsfokus. På egen hånd eller isamarbeid med andre arrangerte kulturskolentolv konserter og forestillinger.Over 300 aktører var i sving på scene ogi galleri, og 1 000 publikummere kom forå oppleve. Et imponerende tall i to kommunersom totalt har 4 200 innbyggere.Støtter Røde Kors– Vi samla inn cirka 10 000 kroner tilRøde Kors sitt oppbyggingsarbeid i konfliktområder.Pengesummen i seg selv erkanskje ikke så stor, men det var viktigog godt å være bevisst det at vi sammenbidro til at andre får en bedre hverdag.Vi fokuserte det at solidaritet og personliginnsats gir resultat, uten å ta politiskeeller religiøse standpunkt, sier kulturskolerektorOle Jakob Nedrebø til <strong>Kulturtrøkk</strong>.Hovedarrangementet under markeringsukable holdt i Straumsnes Grendahus.En sal fylt til randen fikk oppleve 170kulturskoleaktører utfolde seg gjennomdans, utstilling og masse musikk. Medvirketgjorde også palestinske ungdommersom kulturskolen hadde fått kontaktmed gjennom United World Colleges.– Vi gleder oss for øvrig over våre lokalpolitikerespositive satsing på kulturskolen,som gjør at vi kan holde oss meden såpass stor og aktiv kulturskole, sierNedrebø.Hyllestad og Fjaler kulturskule har 250elever og 10 ansatte.tekst: egil hofslifoto: grete sjøhagen nedrebø:26dans: Dansende jenter viser solidaritet i Sogn og Fjordane.visuell kunst: Billedkunst kan også væresolidaritetsarbeid. foto: unni hygen
Ingen prikk likemodum: ”Rasmus og Verdens Beste Band” har turnert flittig med sin familieforestillingi vinter og vår. Overalt har trøndergjengen samarbeidet med lokale kulturskoler.Derfor har ingen av forestillingene blitthelt like.De fire allsidige musikere i Rasmus ogVerdens Beste Band (RVBB) har allebakgrunn fra både teaterliv og mangemusikksjangre. De leker med visesjangerenlike lett som med balka<strong>nr</strong>ytmer ogpop. Om de ikke er verdens aller besteband, turnerer de med en familieforestillingsom har høstet flotte kritikker. I konsertforestillingenfølger vi gutteromsbandetpå eventyr.Kvartetten bak konseptet er RasmusRohde (sang, gitarer, banjo, mandolin,fløyte, kyssing, klapping), Jovan Pavlovic(trekkspill og sang), Erlend Smalås(bass, tuba, snorking, hyl og fin korsang)og Carl Haakon Waadeland (trommer,baljer, skjeer, sand, stoler og annet enkan slå på).RVBB er hjemmehørende i Trondheim,og fikk spellemannspris for barneplata”Kyssing e’ hæslig” i 2007.Rikskonsertene står bakForestillingen er produsert av Rikskonsertenei samarbeid med regissør AneAass og scenograf Monica Nestvold. DaRVBB kom til Modum fikk 14 musikanterfra Modum kulturskole være med påverkstedkurs med RVBB. Stolte foreldre iModum kulturhus var ikke i tvil om at detble verdens beste konsert.– Det har vært de enkelte lærerne vedkulturskolen som har plukket ut hvemsom skulle få være med, sier kulturskolerektorAage Norman Eilertsen i Modum.Med i Modums eget orkester varmessingblåsere, treblåsere og en ege<strong>nr</strong>ytmeseksjon.VerkstedkursDe 14 musikantene var i alderen fra 9til 13 år, og hadde gledet seg lenge til ådelta på konserten. Like etter nyttår fikkde tilsendt noter til låten ”Sommerferia”.Tre kvarter før konserten startet, haddede verkstedkurs for å improvisere etnummer der alt fra plastbøtter til grytelokkvar instrumenter.Rasmus Rohde liker å samarbeide medforskjellige kulturskoler.– Noen steder har det stilt ti gitarister.Andre steder har kulturskolene mønstramusikanter på fløyter og messing. Derforblir alle forestillingene våre forskjellige,sier sjefen for ”verdens beste band”.tekst og foto: eli bondlidverdens beste: Rasmus Rohde (sittende t.h.) og RVBB fikk tonefølge av Kristoffer Solum, Stian Tyberg Grøtterud,Kim Sukkestad, Emilie Bråthen, Vegard Berget og Glenn Eirik Hansen.:27
Ny runde med Kor Arti’trondheim: Dusinet fullt er på ingen måte nok for Kor Arti’. Kommende høst blir det nyekurs og ny kurspakke med cd og hefte. Kor Arti’ volum 13 er allerede under planlegging.Vårens miniturné med nyskapningen Kor Arti’ REP ernettopp over. Hos <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> er en godt igang med å planlegge Kor Arti’ volum 13 som kommertil høsten.I november 2009 lover <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> at det vilforeligge ny cd med hefte. Dermed skal nye team fra<strong>kulturskoleråd</strong>et igjen ta turen landet rundt for å kursesangglade, lærelystne og inspirasjonshungrige pedagogeri grunn- og kulturskole.Kor Arti’ har siden kurskonseptet ble oppfunnet samletatskillige tusen pedagoger til opplæring og inspirasjon.Kor Arti’ er en samsangdag for lærere i grunnskole ogkulturskole.tekst: egil hofslifoto: bård hestnesrepøvelse: Kor Arti’ ble arrangert i rep-utgave i vår. Her fra samsangdagen i Oslo.Mye tilfredshet i Voldavolda: Fagdag til behag. Aldri har det blitt målt så høy tilfredsstillelse etter en fagdagi <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>s regi som etter den i Volda i april.De 90 deltakerne som i Volda var samla tilfagdag i utviklingsprogrammet i Kulturskolefokusfor Møre og Romsdal og Sognog Fjordane uttrykte nesten samstemtjubel over fagtilbudet de fikk servert.– Vi har aldri evaluert en fagdag sågrundig, og da er det selvsagt gledeligå registrere så mye tilfredshet, sierprosjektleder Hilde Roald Bern. – Det erjo hele tida en utfordring å finne gode ognye fagfolk som kan kurse og inspirerede kulturskoleansatte vi har på våre kurs.Denne gangen lyktes vi visst spesielt bra,sier Roald Bern videre.Følgende kurs sto på menyen:Dans: Hip hop and Street Stylesv/ Andrea PalmerMusikk: Arbeid med innøving av enforestilling v/ Leif BarmenMusikk: Kreativ musikkundervisning ikulturskolen v/ Vidar SætherMusikk: Leik og rytmerm/ Henny KoppenTeater: Lek og åpne opp!v/ Bjørnar Lisether TeigenVisuell kunst: Kurs i animasjon forvidereformidling v/ Linda FagerliSæthrenNeste post i dette Kulturskolefokusprosjektetblir nettverkssamling iGeiranger 23.-25. september.:28fornøyde deltakere: Elise Gjærde fra Stranda (f.v.), Elisabeth Røgeberg fra Gloppen og Christine Marøyfra Førde.tekst: egil hofslifoto: bård hestnes
ny på laget: Torkel Øien er ny kulturskolekonsulent i <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> – Øst.foto: privatutvidet stilling: Eivind Nåvik skal nå være kulturskolekonsulentbåde i Hedmark og Oppland.foto: privatEt helt knippe nyekulturskolehjelperetrondheim: Fra høsten av vil <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> stille med et styrketog utvidet mannskap. To nye kulturskolekonsulenter er ansatt, to andrehar fått utvidet sitt arbeidsområde.I Hordaland er Kristin Geiring (49) ansattsom ny kulturskolekonsulent i en 40prosent-stilling. Hun har arbeidet vedBergen kulturskole siden 2000. Hun eri dag ansatt som fagsjef innen teaterved skolen. Hun har utdanning innenbåde teater, musikk, ledelse og coaching.<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> - Hordalandog <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> sentralt delerlønnsutgiften.Utvidet områdeSogn og Fjordanes nye kulturskolekonsulenter ingen nykommer i <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>srekker. Edvin Eriksen eri dag kulturskolekonsulent i Møre ogRomsdal, ved siden av rektorjobben vedKulturskolen i Gjemnes og Nesset. Fra 1.august vil han være kulturskolekonsulenti en 70 prosent-stilling som lønnes avfølgende: <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> sentralt,<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> - Møre og Romsdalog <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> - Sogn ogFjordane.Også øst for langfjella blir det endringeri konsulentrekkene. I Oppland ogHedmark gjør Eivind Nåvik som Eriksengjør i vest: han blir konsulent i to fylker.I dag er han kulturskolekonsulent iOppland, fra 1. august tiltrer han ogsåsamme stilling i Hedmark. Hans stillingutgjør en 80 prosent-stilling. Lønnsutgiftendeles av <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>sentralt, <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> - Opplandog <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> - Hedmark.Savnet fagmiljøetSiste nye konsulent finner vi i Region østsom består av Akershus, Oslo og Østfold.Torkel Øien (43) har i flere runder arbeidetsom kulturskolekonsulent i Oslo ogAkershus, og har i enda flere runderarbeidet i kulturskolen. Han ansettes i en70 prosent-stilling, en lønnskostnad somdeles av <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> og <strong>Norsk</strong><strong>kulturskoleråd</strong> - Øst.– Jeg har vært ute av kulturskolearbeideti halvannet år og savner det godefag miljøet. Tror at kunst og kultur ervesentlig for barn og unge i deres utvikling- jeg vil gjerne bidra innenfor dettefeltet - om jeg kan, sier Torkel Øien.tekst: egil hofsli:29
:langs & tversForsinka festival i Finnmarkhammerfest: Finnmark kulturskolefestival er ikke død, den bare ligger i dvale over sommeren.Festivalen som skulle ha vært arrangert i Hammerfest i mars i år, men måtteavlyses på grunn av for dårlig økonomisk grunnlag, skal etter planen arrangeres 29. - 31.oktober. – Jeg er optimistisk i forhold til å få det til denne gangen. Økonomien ser ut tilå ordne seg. Konseptet blir som opprinnelig tenkt. Kulturskolene kommer med bidrag iform av små forestillinger og andre sceniske innslag. I tillegg blir det kurs innenfor kulturskolenes”kjernefag” og ikke minst sosialt samvær, sier Øystein Skårset, kulturskolekonsulentfor <strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong> - Finnmark.Etterlyser tidligere eleverkyrksæterøra: Hemne kulturskole fyller 30 år, ogdet skal feires. Nå håper en at riktig mange tidligereelever vil være med på det store jubileumsarrangementet7. november. – Vi planlegger enkonsert der tidligere elever skal underholde i denførste halvdelen, mens nåværende elever får viseseg fram i andre halvdel. Vi etterlyser tidligereelever som ønsker å bidra med noe fra scenen,men håper også de som bare ønsker å være publikumstiller opp, sier fungerende rektor og lærerved kulturskolen; Vegar Nesset.Ga bort 21 arrangementerbodø: Dramaforestilling, kunstutstilling, folkemusikkkonsert,rockkonsert, jazzkonsert, irsk samspillkveldog kirkekonsert. Dette og mye mer inneholdtKulturskolens Uker i Bodø. Før het det Kulturskolensuke, men det holder ikke lenger med bare sju dager.Det er nå over tusen elever ved Bodø kulturskole ogde trenger mer enn ei uke for å få spilt og vist alt dekan. I noen år allerede har det vært KulturskolensUker og i år strakk arrangementet seg fra 23. marstil 2. april. I alt ble det 21 arrangementer i løpet av 14dager, melder Avisa Nordlands nettsted an.no.Byggestart for Os kunstogkultursenteros (i hordaland): Lærere ogelever ved Os kulturskule erblant de som nå gleder segover at nå er Os kunst- ogkultursenter under bygging.24. april ble byggestartenmarkert på Mobergsneset.Det var Per Grieg sr. som i2006 tok initiativ til et spleiselagfor å skaffe Os et kunstogkultursenter. Bygget skalforuten kulturskolen inneholdegalleri og museum,storsal med 600 sitte plasser,studio og restau rant. Byggeter planlagt ferdigstilt nesteår. – For Os kulturskule vildet bli som å gå fra natt tildag, sier kulturskolelærerJon Sæbø.Vil redde korpsenelunner: Korpsbevegelsen i Lunner er frustrert, og redd for hva kulturskolekuttenekan føre til. Bakgrunnen er kuttene i bevilgningene til Hadelandkulturskole for 2009, under budsjettbehandlingen i kommunestyret førjul. Å unngå at dirigenter og instruktører blir sagt opp, er noe av det somhaster mest. Det er nyvalgt leder i Hadeland Janitsjar, Margaret Frøisli,som nå har tatt tak i saken. Frøisli frykter blant annet for rekrutteringentil det voksne korpsmiljøet dersom den negative utviklingen for skolekorpsenei Lunner fortsetter. Dirigenter og instruktører i skolekorpsene iLunner er ansatt ved Hadeland kulturskole, melder hadeland.net.Går sammen for bandmiljøetås: Kulturskolen i Ås har hittil konsentrert seg mest om klassisk musikk.Nå kommer satsingen på pop og rock, melder Østlandets Blads nettutgaveoblad.no. Kulturskolen har med seg ungdomshuset Midtgard pålaget når den nye satsingen skal settes ut i praksis. Midtgard henter innprofesjonelle instruktører som kan veilede på alle nivåer, kulturskolensmeller til med gruppeundervisning i blant annet elgitar og elbass. Tilbudeneblir koordinert slik at elevene også kan få hjelp til bandaktivitet. –Dette er et nytt felt for kulturskolen. Vi ønsker å utvikle oss og gi et tilbudsom når flere, sier Alexander Krohg Plur, rektor på kulturskolen.Vil ha 100 nye rytmiske stillingeroslo: <strong>Norsk</strong> jazzforums landsmøte vedtok å arbeide for 100 nye faste stillinger for”rytmiske musikere” fram mot 2014, mot dagens 10-12 stillinger. Styreleder OddErik Hansgaard i <strong>Norsk</strong> jazzforum sier til tidsskriftet Ballade at bakgrunnen forvedtaket er behovet for mer rytmisk musikk i Norge. – En slik løsning vil fungeredesentraliserende, en må da ikke nødvendigvis til store bysentra for å få spillejobber.Og: – Det utdannes mange nye flinke folk innen det rytmiske området,og de trenger arbeid. Disse musikerne bør kunne inngå i for eksempel kulturskolene,der vi vet at det er svært få med profesjonell rytmisk bakgrunn somunderviser, sier Hansgaard.:30
Fokusfinale i nordbodø: På tampen av mars ble det satte punktumfor Kulturskolefokus Nordland/Troms.Her noen bildeglimt fra den sjette og siste nettverkssamlinga.Den fant sted i Bodø 25. - 27. mars.alle foto: bård hestnesfull rulle: Tommy Tallaksen fra Vågan kulturskole i aksjon underarbeidet i produksjonsgruppene.åpningsforedrag: “Mennesket lever ikkebare av brød alene” med Inge Eidsvåg.én av tre: Kristin Jørgensen var én av treregissører i aksjon. Kirsti Ulvestadog Marianne Meløy de to andre.finaleband: Husbandet sto for partymusikkenetter festmiddagen.www.rikskonsertene.no/brukkonsertenSamspill,opplevelseog læringBruk konserten! – en praktiskinspirasjonsbok om:· samspillet mellom opplevelseog læring· samspillet mellom kunst ogpedagogikk· samspillet mellom skole og kulturVeldig bra idébank, en gullgruve forlærere!ANNE MARIT HANSENALLMENNLÆRERBruk konserten! er en fantastiskbok. (…) Under headingen«Musikkopplevelsen er uforutsigbar,I Bruk konserten! ser vi på kulturopplevelsenslæringspotensiale.Boken gir deg konkrete metodiskeverktøy til hvordan skolekonserterog andre tilbud fra Den kulturelleskolesekken kan knyttes til opplæringensog undervisningens formåli skolen.men ikke forutsetningsløs» harKunnskapsløftet i denne utgivelsenfunnet sin soulmate og fullkomnepartner.OLAF EGGESTADKLASSISK MUSIKKMAGASINÅSHILD S. NYGAARD OG GURO VON GERMETEN (RED.)For mer informasjon og bestilling:www.rikskonsertene.no/brukkonsertenwww.musikkiskolen.no
Returadresse:<strong>Norsk</strong> <strong>kulturskoleråd</strong>7491 TrondheimB-Economiquewww.4sOund.nOdigital musikkundervisninglYdanlegg Og instrumentervi Har utvalget OgeksPertisen4SOUND er ditt naturlige valg når det gjelder musikkinstrumenter, uansett om du ernybegynner eller proff! Våre butikker utmerker seg i både varesortiment, kunnskap,service og gode priser, og du nyter godt av at våre butikker er en del av Skandinaviasstørste forhandlerkjede innen musikkinstrumenter.4SOUND er i dag en unik kapasitet på kunnskap og erfaring innen lyd ogmusikkutstyr. Til sammen innehar vi spisskompetanse på området som få kan matche.› Hjelp til innkjøp av musikkutstyr forbruk i den daglige drift ogundervisning.› Planlegging, installasjon ogigangsetting av komplekse behov ellertotale AV-løsninger.› Grundig innføring i bruk og drift avutstyret.› Tilbud om kurs og seminar› Service og support avtaler.› Fleksible løsninger› Kjøp, leie eller hjelp til finansieringeller leasingavtaler?Ønsker du å bli kontaktet? Senden e-post til skole@4sound.noHer er en oversikt over våre butikker i Norge. Vi sender også varer til alle deler av Norge.Stavanger:4Sound Sagevik MusikkLanggaten 14013 StavangerTlf: 40 00 1186Sandnes:4Sound Sagevik MusikkKvadrat Kjøpesenter4313 SandnesTlf: 40 00 1186Bergen:4Sound Hagstrøm MusikkStrandgaten 1975004 BergenTlf: 55 33 77 80Haugesund:4Sound Helgelands MusikkKirkegaten 1335527 HaugesundTlf: 52 73 30 60Molde:4Sound MusikkhusetVektergaten 26413 MoldeTlf: 71 21 86 33Stavanger:4Sound MusikksenteretRosenkilde gaten 194013 StavangerTlf: 51 52 08 97Oslo:4Sound Imerslund MusikkTrondheimsveien 20560 OsloTlf: 22 77 80 77Trondheim:4Sound Tre’45 MusikkFjordgaten 17010 TrondheimTlf: 92 666 345Kristiansund:4Sound MusikkhusetLangveien 326509 KristiansundTlf: 71 67 52 56Moss:4Sound Stordahl MusikkPrinsensgate 51500 MossTlf: 69 25 54 42
Change language