Miljøplan for Sandnes 2011-2025 - Sandnes Kommune

2Innhold1 Innledning......................................................................................52 Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvern ..92.1 Geologi, landskap og jordsmonn...........................................92.2 Biologisk mangfold................................................................122.3 Forvaltning av sand og grus.................................................152.4 Innsjøer og vassdrag.............................................................182.5 Viltforvaltning og fiskeforvaltning.......................................222.6 Vannforsyning........................................................................242.7 Kulturminner, kulturlandskap og kulturvernvern.............272.8 Jordvern.................................................................................303 Miljøkvalitet i jord, vann og luft.................................................453.1 Radon.....................................................................................453.2 Forurenset grunn..................................................................463.3 Miljøkvalitet i vann................................................................483.4 Forurensning fra trafikk.......................................................563.5 Støy.........................................................................................593.6 Elektromagnetiske felt.........................................................623.7 Avfall......................................................................................653.8 Energi og utslipp av klimagasser.........................................684 Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet................................774.1 Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder..........784.2 Friluftsliv i nærmiljøet..........................................................854.3 Barnetråkk.............................................................................864.4 Sykkelbyen Sandnes..............................................................875 Virkemidler og verktøy..............................................................895.1 Samfunnssikkerhet og klimatilpasninger...........................895.2 Vurdering av konsekvenser for miljø og helse...................865.3 Miljøvennlig drift av Sandnes kommune............................975.4 Indikatorer for miljøvennlig byutvikling.............................975.5 Informasjon............................................................................995.6 Oppfølging og evaluering.....................................................99Stikkordsregister...................................................................... 101Kartvedlegg............................................................................... 103Miljøplan for Sandnes 2011-2025Foto: Sandnes kommune og John Sirevåg,Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Brukerresultat Forord 3ForordMiljøplan for Sandnes 2011 – 2025 er en del av kommuneplan for Sandnes 2011 – 2025.I kommuneplanens dybdeområde Sunn by – helse, trivsel og miljø er sammenhengene mellommiljø og helse beskrevet og illustrert. Miljøplanen er kommunens viktigste styringsdokument forarbeidet med miljøvernoppgavene.Det foreliggende høringsutkastet til revidert miljøplan bygger videre på Miljøplan for Sandnes2007 – 2020. Innhold og disposisjon er videreført, men samtlige kapitler er ajourført og revidert.Kapittel 2.8 Jordvern er nytt. I kapittel 3.6 er det innarbeidet forslag til ny føre-var strategi fortrådløse nettverk. Kapittel 3.8 Energi og klima er gjennomrevidert på grunnlag av Framtidensbyer og nylig vedtatt Handlingsplan for energi og klima. Det er utarbeidet nye retningslinjer forSandnesmarkå i kapittel 4. Kapittel 5.2 Barn og miljøvern i forrige miljøplan er flyttet til kapittel 1innledning, og utvidet med vedtak fra Barn- og unges bystyre.Revisjonsarbeidet er gjennomført i henhold til vedtatt planstrategi og planprogram. Det er dentverrsektorielle Sunn by-gruppa som har vært arbeidsgruppe for revisjon av miljøplanen. Detteinnebærer at alle fire tjenesteområdene har vært involvert i arbeidet. Kartene er utarbeidet avoppmålingsavdelingen.Sandnes 27. desember 2010Hans Kjetil AaskommunaldirektørHans Ivar SømmemiljøvernsjefMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

4Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Brukerresultat Innledning 5kap. 1. innledningMiljøplanen er en del av Kommuneplanen og den er kommunens viktigstestyringsdokument for arbeidet med miljøvernoppgavene.Overordnet plangrunnlag – visjon og målsettingerKommuneplanens visjon er også Miljøplanens visjon:• Sandnes – i sentrum for framtiden, med verdiene romslig, modig og sunnI det romslige ligger mangfold, toleranse og generøsitetDet modige indikerer at vi må våge å ta modige grep og være ambisiøse.Det sunne bygger på bærekraftbegrepet med fokus på helse, miljø og trivsel.Kommuneplanens hovedmål for helse, trivsel og miljø:• Sandnes skal være et bærekraftig samfunn• Sandnes skal være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alleMiljøplanens delmål for Naturgrunnlag, biologisk mangfold og kulturminner:• Kommunen skal forvalte naturressursene, det biologiske mangfoldet, kulturminnene ogverdifull jordbruksjord på en bærekraftig måte.Miljøplanens delmål for Miljøkvalitet i jord, vann og luft:• Kommunen skal arbeide for å sikre miljøkvalitet i jord, vann og luft som fremmer godhelse og godt miljø• Kommunen skal arbeide planmessig med å redusere eksisterende forurensninger i jord,vann og luft til nivåer som ikke er til skade for helse eller miljøMiljøplanens delmål for Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet:• Kommunen skal sikre befolkningen muligheter for helse og trivsel gjennom aktivitet ogopplevelse i natur og nærmiljøForutsetninger for arbeidet med miljøvernoppgavene i SandnesSandnes kommune er medlem i Verdens helseorganisasjons europeiske nettverk av sunne byersom er en satsing for å fremme bedre helse og livskvalitet bl.a. basert på bevisst miljøpolitikk.(Jf Kommuneplanens dybdeområde Sunn by – helse, trivsel og miljø)Dette betyr at miljøvernarbeidet i Sandnes er motivert ut fra både hensynet til:• innbyggernes helse, trivsel og livskvalitet, og• bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget og det biologiske mangfoldetSiden Brundtlandkommisjonens rapport ”Vår felles Fremtid” ble presentert i 1988 harlokalt miljøvernarbeid under slagordet ”tenke globalt – handle lokalt” fått stadig størrebetydning i Norge.Sandnes kommune har sluttet seg til Fredrikstaderklæringen om Lokal Agenda 21 hvor detbl.a. heter:Vårt mål er:• en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag ogfor kommende generasjonerMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 20113

Brukerresultat Innledning 7I 2010 vedtok BUBS bl.a. følgende anbefaling fra ungdomsrådet:Byen skal utvikle seg til en grønn, miljøvennlig og sunn by med fremkommelighet for alle. Full av aktivitetog rik på kultur.• Sentrum skal ha en harmonisk blanding av gammelt og nytt. det historiske kulturmiljøet iLanggata skal bevares og sprites opp med farger. de nye bygningene i sentrum skal værefremtidsrettet både når det gjelder form og miljøhensyn. gjerne med grønt og parkareal på taket.• Sandnes skal være en trygg by med mange muligheter for en ung befolkning. det skal satses påde kulturbygg som alt er der, og det skal bygges nye lokaler med varierte tilbud som øvingslokaler,dansescener, utesteder, teater med teaterklubb, storscene på ruten, flere muséer ogoffentlig bad med bystrand ved Vågen• i sentrum skal bilene parkeres under bakken slik at gater og plasser er forbeholdt forfotgjengere, syklister og ulike aktiviteter• Sandvedparken skal utvikles til en stille grønn lunge som knytter sentrum til naturområdeneutenfor byen. det skal knyttes ulike aktiviteter til parken: lekeplasser, idrettsanlegg, ballbaner, ettempel med restaurant som en attraksjon for turister.• det skal bygges tett i sentrum slik at naturområder og landbruket utenfor sentrum kan bevares.• ungdom i Sandnes er veldig opptatt av grøntområder og parker. Steder der folk kan bevege segog treffe andre folk. trim, frisk luft, fysiske aktiviteter. Vi vil trekke parken ned til sjøen. kan vilegge grøntområder oppå bebyggelse?• Vi vil ha mangfold. dette gjelder både det materielle (bygg, transport mv.) og det menneskelige(andre kulturer, religion, rase, alder mv.).• en bystrand er en ønskedrøm. Så sentralt som mulig.• Sykkel og gange som transport må vektlegges og gis høy prioritet og gode betingelser.• kollektivtransport er viktig.• rent vann i Vågen. kloakkproblemene må løses snarest.• Bilparkering bør skje under bakken.• Prøve ut ny teknologi og nye løsninger.• ungdom i Sandnes ønsker ulike kulturaktiviteter og flerkulturelle løsninger slik at det er plass tilalle. det skal være like fint å bo i sentrum som i de andre bydelene.Læring og lekEn av skolenes og barnehagenes hovedmålsettinger er å bidra til utvikling av det miljøbevisstemennesket. Barn og unge skal gjennom deltakelse i aktiviteter gis muligheter til godeopplevelser, utfoldelse og læring i friluft. Dette skal gi dem innsikt i og forståelse forsammenhengene i naturen og samspillet mellom mennesker og natur.Det er utarbeidet et eget hefte som viser de viktigste undervisningsområder i Sandnes (jf kart 5.2)Det er i tillegg utarbeidet fem undervisningshefter ”Naturlig vis” for ulike naturområder/naturtyper i Sandnes:• Riaren og Iglemyr – barskog og myr• Plassatjern – naturlig fisketomme innsjøer og tjern• Heigre og Soma naturparker – restarealer i jordbruket• Rogaland arboret – kulturlandskap/andre forekomster• Elver, vatn og myrMål:• råd og anbefalinger som BuBS har gitt gjennom resolusjonen fra 2008 og anbefalingene fra2010 skal være et grunnlag for arbeidet med miljøvernoppgavene i Sandnes.• Alle skoler og barnehager i Sandnes skal ha muligheter til opplevelse, aktiviteter og læring inaturområder i sitt nærmiljø• Svært viktige undervisningsområder skal bevares, og viktige undervisningsområder bør bevares.Strategier og tiltak:• Benytte registrerte undervisningsområder i all arealplanlegging.• Stimulere alle skoler til organisering av uteskoler og legge til rette for etablering avnaturbarnehager og natur-SFo.• utarbeide undervisningshefter for naturtypene barskog og edellauvskog• Bruke BuBS sine råd og anbefalinger aktivt i samfunnsutviklingenMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 20115

8 ØkonomiplandokumenteneMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

kap 2.0 Naturgrunnlag, biologiskmangfold, kulturminner og jordvernNaturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 9Kommunen skal bidra til å sikre en forsvarlig bruk av naturressursene slik atnaturen blir en varig kilde for menneskelig virksomhet, helse og trivsel.Arbeidet skal sikre bevaring av naturens variasjonsrikdom for planter og dyrog deres leveområder, landskap og geologiske forekomster. Arter ognaturtyper som står i fare for å forsvinne i kommunen må bevares.Delmål naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvern:• Kommunen skal forvalte naturressursene, det biologiske mangfoldet ogkulturminnene på en bærekraftig måteLovgrunnlag• Plan- og bygningsloven• Naturmangfoldloven• Lov om viltet• Lov om laksefisk og innlandsfisk mv.• Lov om kulturminner• JordlovenAndre viktige dokumenter:• Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) 2004• Fylkesdelplan for byggeråstoffer 2006• Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes 2005-2017.Ansvar og myndighetMiljøverndepartementet (MD) er øverste natur- og miljøvernmyndighet. Direktoratet fornaturforvaltning (DN) er departementets faglige rådgivningsorgan i naturvernsaker. DN erogså tillagt myndighet til selv å fatte fredningsvedtak og til å gi retningslinjer m.m.Riksantikvaren og fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven.Fylkesmannen representerer MD og DN og staten for øvrig i fylket og har tilsyn med atNorsk politikk blir fulgt opp lokalt.Kommunen har et stort ansvar for å ta vare på naturen. Gjennom arealplanlegging ogsaksbehandling skal kommunen ta hensyn til viktige naturinteresser. Bystyret har anledningtil å regulere områder til naturvernformål etter plan- og bygningsloven.Landbruksmyndighetene skal ta hensyn til viktige naturforekomster i sitt arbeid med planerfor nydyrking, bygging av skogsveier og for skogsdrift.2.1 geologi, landskap og jordsmonnInnledningSandnes kommune spenner over flere landskapsregioner. Deler av kommunen inngår iFlatjæren. Områdene langs Høgsfjorden er en del av de midtre bygder på Vestlandet. Dennordre spissen av kommunen inngår i regionen som dekker områdene mellom ytre kyststrøkog midtre fjordstrøk.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 20111

10 Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvernFlatjæren er preget av flatt og/eller småbølgete landskap. Arealene her er i stor grad utnyttettil dyrka mark og beitemark der det ikke er bebyggelse. Det er i dag kun rester av det”opprinnelige landskapet”, som myr og kystlynghei. Landskapet øst for linjen mellomSandnes by og Lonavannet er småkupert og åspreget i vestre del, med noe brattere overgangermot øst. Bebyggelsen er for det meste spredt og i store trekk knyttet til de lavereliggendearealer. Dyrka mark finnes først og fremst knyttet til bebyggelsen, men en del arealer i merhøyereliggende deler er også oppdyrket. Store arealer benyttes som beitemark for småfe ogstorfe.Naturlig furuskog dominerer i de østre og nordre deler, mens bjørk er dominerende ellers ikommunen. I området mellom Sviland og Sandnes by dekker kulturbarskog store arealer.Edelløvskog er først og fremst knyttet til sør- og vestvendte skråninger ved Gandsfjorden ogved Ims-Lutsivassdraget, men skogteiger finnes spredt i hele kommunen. Lynghei er bl.a.utbredt sør og sørøst i kommunen, men arealene minsker på grunn av gjengroing ogoppdyrkning. Myrer finnes ennå spredt i hele kommunen, men mange er oppdyrket i løpet avde siste tiår. Ferskvann er spredt over hele kommunen, og Dybingen, Kyllesvannet,Lutsivannet, Storvatnet og Imsvannene danner et markert landskapstrekk. Denne aksen medvann har stor betydning for landbruk, fritidsfiske, friluftsliv og biologisk mangfold.Sandnes kommune grenser til saltvann mot nord (Gandsfjorden) og øst (Høgsfjorden).Strandtypen er stort sett strandberg, men grusstrender og mindre sandstrender finnes også.Sandnesvågen er preget av gruntvannsstrender, men her er store arealer utbygd.Store deler av de høyereliggende deler av kommunen er treløse og høyfjellspregete. Mangelpå trær er ikke klimatisk betinget, men er et resultat av beite og skjøtsel over lang tid. Det ertegn som tyder på at skogen vil invadere store deler av de treløse arealene i kommunendersom gjengroingen som vi i dag er vitne til ikke stoppes. Gjengroingen går gjennom flerestadier, med ulike plantearter i hvert stadium. Et generelt trekk er at einer vil dominere itidlige stadier, før treslag som bjørk og furu etter hvert overtar. Gjengroingsprosessen erkommet lenger i de deler av kommunen som har vesentlig redusert beitepress.BerggrunnBerggrunnen i Sandnes har et markert skille langs en sørgående akse (forkastningslinje)gjennom Gandsfjorden sørover mot Ogna. På østsiden av denne aksen er det grunnfjell somhører med til det store sør-norske grunnfjellsområdet. Berggrunnen består vesentlig avgneiser, granitt og gneisgranitt.Lavlandet vest for grunnfjellsområdet har mer variert berggrunn som amfibolitt,hornblendeskifer, glimmerskifer og gneiser. Gneisene er mest dominerende.LøsavleiringerLøsavleiringene i Sandnes består vesentlig av morene, ishavsleire, breelvavsetninger og myr.Moreneavsetningene er mest dominerende, men i enkelte strøk kan breelvavsetninger pregelandskapet sterkt (sand- og grushauger i Foss-Eikelands-området, Sviland-, Bråstein- ogRiskaområdet). Også myrområder setter sitt preg på landskapet. Leirbakkene rundt Sandnesmå også nevnes som dominerende i landskapsbildet, selv om disse er langt mindre iutstrekning.2Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 11JordsmonnJordsmonnet på flatlandet er lite preget av stedegne bergarter. Dette skyldes atmorenemassene som er avleiret her er tilført området langveisfra. Innen grunnfjellsområdet erdet også mest morenejord, men denne har sitt opphav i stedegne bergarter. En litt grovinndeling av jordbunnsforholdene kan kort sammenfattes slik:• Morenejord utgjør den overveiende del av jordsmonnet.• Sedimentær jord finnes særlig i leirområdene i kommunen; Sørbø - Hove - Austrått -Hana - Vatne – Auestad.• Bonitet står for markas/jordas evne til å produsere skog. Produktiv og rik natur(biologisk mangfold) er ofte knyttet til områder med bra bonitet.• Inngrepsfrie naturområder. Det er definert tre typer av inngrepsfrie områder; sone 1,sone 2 og sone 3, med henholdsvis mer enn 5 km, 3 km og 1 km avstand til tekniskinngrep. I Sandnes finnes noen få områder i sone 3. (jf. kart 2.1).• Organisk jord. Myrjord dominerer i Sandnes. En finner myrareal spredt over helekommunen. Soma-, Stokka-, Bærheim-myrene og Skas-Heigre-myrene strekker segfra grensen mot Klepp og nordover til Lura.• Jordbruksjord. I Sandnes er det ca 50 000 da. dyrka jord og 27 000 da. kulturbeite.Verneverdige geologiske forekomsterI Rapport T-678 fra Miljøverndepartementet (Universitet i Bergen 1987) er det utarbeidetforslag til vern av kvartærgeologiske områder og forekomster i Rogaland. Rapporten omfatter5 områder i Sandnes, der 3 har høyeste prioritet.tabell 2.11. Prioritet:Sygno/kråkebergetBråsteinsnutenåslandsnuten(time/Sandnes)2. Prioritet:Stokkaheia3. Prioritet:LeanutenStøt- og lésidemorene" "" "Støt- og lésidemoreneStøt- og lésidemoreneResultatmål og tiltakResultatmål• Verneverdige geologiske forekomster i Sandnes skal beskyttes mot inngrep som kan forringeforekomstenes geologiske kvaliteter. (Sygno, Bråsteinnuten, åslandsnuten, Stokkaheia ogLeanuten)Tiltak/forvaltning• Ved iverksetting av tiltak i de 5 verneverdige områdene skal konsekvensene for vedkommendeområde først vurderes. det skal ikke tillates uttak av masser eller andre inngrep som kan forringeverdien av noen av de 5 verneverdige forekomstene.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 20113

12 Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvern2.2 Biologisk mangfoldNaturmangfoldlovens § 3 gir følgende definisjon for biologisk mangfold:• Mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og deøkologiske sammenhengene mellom disse komponenteneHvorfor biologisk mangfold er viktig:• Biologisk. Det er viktig å opprettholde det biologiske mangfoldet både på arts- oggennivå.• Økologisk. Rikt biologisk mangfold i økologisk balanse er grunnlaget for allesivilisasjoner.• Opplevelse og estetikk. Det biologiske mangfoldet er en viktig livsverdi for mangemennesker.• Moral og etikk. Alt liv har en egenverdi, og alle levende organismer har rett til å leve.• Økonomisk. Mangfoldet har stor økonomisk verdi.• Miljøindikatorer. Forekomst og bestandsforhold brukes ofte som indikatorer påmiljøtilstand.Faktorer som har betydning for det biologiske mangfoldet i et landskap:• Klimatiske forhold. Temperatur, nedbør, luftfuktighet og vind har alle betydning.• Berggrunn og løsmasser. Berggrunnen evne til å forvitre innvirker på jordsmonnet ogde planter som etableres der. Vegetasjonens rikhet danner grunnlaget for faunaen påstedet.• Jordsmonnet utvikles med grunnlag i berggrunn, løsmasser, topografiske ogklimatiske forhold. Næringsrikt jordsmonn, gir grunnlag for rik vegetasjon, insekterog mikrorganismer.• Topografi. Områder med store lokaltopografiske variasjoner vil huse flere arter ennhomogene landskap, noe som igjen gir grunnlag for flere leveområder (nisjer).• Menneskeskapte forhold som arealinngrep/bruk og ulike former for forstyrrelse.• Moderne landbruksdrift påvirker i stor grad det biologiske mangfoldet ved hogst avgammel skog, gjødsling, senking, drenering, oppdyrking, vegbygging, arealavrenningmv.• Menneskelig forstyrrelse påvirker forekomsten av en rekke følsomme fugle- ogdyrearter.Hva begrepet biologisk mangfold innebærer i miljøplanenKartlegging og beskrivelse av det biologiske mangfoldet omfatter fire ulike forhold:1. Naturtyper (kart 2.2.2).Det er beskrevet 56 ulike naturtyper på land, hvor følgende er registrert i Sandnes:• Myr, inntakt lavlandsmyr og rikmyr.• Rasmark, sørvendt berg og rasmark.• Kulturlandskap, kystlynghei, småbiotoper, store gamle trær og parklandskap (Oppdatertiht Ecofact 79/2009)• Restareal, avgrenset naturpreget areal i jordbruksområde.• Våtmark, viktige bekkedrag, rike kulturlandskapssjøer, dammer og naturlig fisketommeinnsjøer og tjern.• Skog, rik edelløvskog, gammel edelløvskog, rikere sumpskog, gammel lauvskogog kystfuruskog.• Kyst og havstrand, havstrand.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast 4jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 13I tillegg er det registrert følgende marine naturtyper i Sandnes (jf Ecofact 35/2010):• Bløtbunnsområder i strandsonen• Skjellsandforekomster• Ålegressenger• Større østersforekomster• Større kamskjellforekomster2. Rødlistearter (kart 2.2.3).Plante og dyrearter som er truede, sjeldne, fåtallige og/eller spesielt hensynkrevende.Tabellen viser de ulike kategoriene.Kategorier Kode Kommentarutryddet eX (extinct) Arter som er utryddetdirekte truet e (endangered) Arter som er direkte truetSårbar V(vulnerable) Sårbare arter med sterk tilbakegangSjelden r (rare) ikke direkte truet, men utsattkrever varsomhet dC (demands care) krever spesielle hensyn og tiltakkrever overvåkingdm (demandsmonitoring)Har gått tilbake, utviklingen børovervåkes.I Sandnes er det registrert rødlistarter innen følgende plante- og dyregrupper:• Pattedyr• Fugler• Krypdyr, amfibier og bløtdyr• Insekter• Karplanter• Moser• Lav(Enkelte lokaliteter er unntatt offentlighet).Miljøvernminister Erik Solheim oppfordret i 2008 ordfører i Sandnes til å ta et særlig ansvarfor rødlistearten fløyelsbjørnebær (Rubus vestitus) som finnes i områdene på vestsiden avDybingen (jf. hovedbilde kapittel 2).3. Ferskvannsforekomster (kart 2.2.2).Følgende kategorier er med i registreringene:• Gytebekker for sjøørret (Oppdatert iht Ecofact 43/2010)• Gyteelv for laks• Gyteplass for elveniøyeMaterialet her er ikke fullgodt og videre kartlegging er ønskelig for laks, elveniøye ogelvemusling.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 20115

14 Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvern4. Viltområder (kart 2.2.1). Vilt omfatter alle arter pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr.Viltområdekartet beskriver viktige yngle, beite og oppholdsplasser for følgende dyregrupper:• Leveområder for hjortevilt (elg og hjort)• Leveområder for hønsefugl• Leveområder for spurvefugl• Leveområder for våtmarksfugl og sjøfuglVerdisetting av biologisk mangfold• Alle lokalitetene som er registrert er gitt prioritet viktig eller svært viktig. En sværtviktig lokalitet er her et typeområde eller art som er sjelden i regional eller nasjonalsammenheng. Verdisettingen av lokaliteten er grunnlaget for den prioritet arten ellerområdet er gitt. Verdien er gitt med følgende inndeling:• Kategori 3 = nasjonal verdi (Norge).• Kategori 2 = Fylkesverdi/regional verdi.• Kategori 1 = Lokal verdi (Sandes/Jæren).• Det er en glidende overgang mellom viktige og svært viktige lokaliteter for detbiologiske mangfoldet. Områder som er verdisatt til svært viktige er vist påkommuneplankartet som hensynssoner. Kart 2.2. viser både svært viktige og viktigeområder for biologisk mangfold i Sandnes.Kart for biologisk mangfold i SandnesNaturtypekartet for Sandnes er revidert i 2010 basert på registrering av nye naturtyper(kystlynghei og marine naturtyper) og ny registrering av gyte- og oppvekstbekker for sjøørret.Områder for biologisk mangfold er vist på kart 2.2 (Viltområdekartet 2.2.1 må ses isammenheng med kart 2.2 som også har informasjon fra tidligere viltområdekart, jf.Miljøplan for Sandnes 2002-2017, kart 2.3).Resultatmål og tiltakResultatmål• Svært viktige områder eller lokaliteter for det biologiske mangfoldet i Sandnes skal bevares.jf. kart 2.2. og kommuneplankartet.• Viktige områder for det biologiske mangfoldet i Sandnes bør bevares. jf. kart 2.2.• Våtmarksområder, dyre- og plantelivsområder og individer (trær) i Sandnes som er vernet ved lovskal bevares. jf. kart 2.1 og kommuneplankartet.• Bevare forekomstene av fløyelsbjørnebær (Rubus vestitus) i SandnesTiltak/forvaltning• tiltak eller inngrep som kan være til skade for viktige/svært viktige områder for det biologiskemangfoldet i Sandnes skal ikke tillates uten at tungtveiende samfunnsmessige grunner tilsier det.• Følgende kartlegginger bør gjennomføres i Sandnes:− Naturtyper i kulturlandskapet− kartlegging av marine naturtyper i tillegg til kartleggingen i 2010.− rikmyrer− kartlegging av rødlistede karplanter og oseaniske moser− kartlegging av forekomster av fløyelsbjørnebær i SandnesMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast6jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 152.3 Forvaltning av sand og grusLovgrunnlag• Plan- og bygningslovens § 33.• Jordloven med forskrift om nydyrking• Kommuneplanens arealdel med bestemmelserAnsvar og myndighetI Sandnes kommune er det enhet for byplan ved byplansjefen som har det administrativeansvar for behandling av formelle saker om masseuttak og fyllinger. Utvalg for byutviklinger politisk fagutvalg.Faglig beskrivelseLøsmasse av sand og grus, og fjell med spesielle kvaliteter er for mange grunneiere, ogfor samfunnet, en viktig ressurs, som ofte kan ha stor økonomisk betydning. Både avhensyn til naturmiljøet, folks mulighet for opplevelse og rekreasjon, og avsamfunnsøkonomiske hensyn er det derfor viktig å ha en god praksis for behandling avsaker som gjelder nye anlegg for råstoffutvinning.Masseuttak og fyllinger kan skape en rekke konflikter i forhold til helse, trivsel og miljø.Viktige naturverdier kan forringes eller gå tapt og utvinningen av massene kan medførestøy og støv til sjenanse for naboer og friluftsliv.Noen miljøforhold som kan bli påvirket negativt:• Geologisk verneverdige forekomster ved at formasjonene blir endret eller fjernet.• Våtmarksområder ved at vannføring endres, forurensninger o.a.• Leveområder for vilt ved at viktige lokaliteter går tapt.• Viktige botaniske forekomster ved at viktige forekomster går tapt eller endrer karakter.• Naturområder langs vassdrag ved at verneverdig natur går tapt.Områder for friluftslivet, fornminner, kulturminner og kulturlandskap kan skades ved:• Områder for friluftsliv kan bli ødelagt eller få redusert rekreasjonsverdi• Fornminner kan gå tapt• Kulturminner som veger, bruer, steingarder o.a. kan gå tapt• Plantinger, beitemark, slåttemark, større landskap o.a., kan gå tapt eller skadesFylkeskommunen har sammen med berørte kommuner utarbeidet en egen Fylkesdelplan forbyggeråstoffer på Jæren (vedtatt desember 2006).Følgende grusområder i Sandnes er presentert og vurdert i planen. Her rangert etter egnethetog konfliktgrad:Forekomst egnethet konfliktnivåHetland regionalt meget viktig forekomst svært høyt konfliktnivåespeland sør regionalt meget viktig forekomst svært høyt konfliktnivåLevang regionalt viktig forekomst moderat konfliktnivåFoss-Vatne regionalt viktig forekomst svært høyt konfliktnivåespeland nord kommunalt/lokalt meget viktig forekomst meget høyt konfliktnivåFiggjo kommunalt/lokalt meget viktig forekomst moderat konfliktnivåSvihus grus kommunalt/lokalt meget viktig forekomst høyt konfliktnivårøynli kommunalt/lokalt viktig forekomst moderat konfliktnivåSeldal kommunalt/lokalt viktig forekomst moderat konfliktnivåMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 20117

16 Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvernFølgende pukkområder i Sandnes er presentert og vurdert. Her rangert etter egnethet ogkonfliktgradForekomst egnethet konfliktnivåSvihus pukk regionalt meget viktig forekomst høyt konfliktnivåkolfjellet regionalt viktig forekomst høyt konfliktnivåmøgedal (time*) regionalt viktig forekomst meget høyt konfliktnivåSkrussfjellet regionalt viktig forekomst høyt konfliktnivåSporaland regionalt viktig forekomst høyt konfliktnivå*) Møgedal er regnet blant områdene i Time, men det strekker seg også inn i Sandnes.Fylkesdelplanen deler områdene inn i tre plankategorier, 1, 2 og 3.• Områdene med lavt/moderat konfliktnivå og middels konfliktnivå er i hovedsakplassert i plankategori 1. Områder som er aktuelle for uttak av grus eller pukk.• Områdene med høyt konfliktnivå er i utgangspunktet plassert i plankategori 2. Detteer områder som kan ha et høyt konfliktnivå knyttet til en eller flerearealbruksinteresser. For en god del av områdene i denne kategorien er det behov foren nærmere vurdering av egnethet og/eller konfliktgrad for å avklare områdets status.For en del områder i denne kategorien kan det vise seg at konfliktnivået er for høyt tilat uttak kan anbefales.• Områder i kategori 1 og 2 bør generelt ikke bygges ned så lenge de inneholderutnyttbare ressurser.• Områder med meget høyt konfliktnivå og svært høyt konfliktnivå er i utgangspunktetplassert i plankategori 3. Dette er områder som er vurdert å ha et så høyt konfliktnivåat de ikke bør åpnes for uttak uten at det foreligger spesielt tungtveiendesamfunnsmessige hensyn.Grusforekomstene i Sandnes er plassert i følgende plankategorier (jf. kart 2.3):Plankategori 1 Plankategori 2 Plankategori 3Figgjo Svihus grus espeland sørLevangespeland nordHetland Foss-Vatne (deler av området) Foss-Vatne.røynliSeldalPukkforekomster i Sandnes er plassert i følgende plankategorier (jf. kart 2.3):Plankategori 1 Plankategori 2 Plankategori 3møgedal (delvis time)SkrussfjelletkolfjelletSporalandSvihus pukkFylkesdelplanens retningslinjer for nye masseuttak, og for etablering av deponi for renegravemasser, er lagt til grunn for ny retningslinje for Sandnes.Forvaltningsmål Sand, grus og steinressursene i Sandnes skal forvaltes på en måte som ivaretar eiernesog samfunnets interesser, og samtidig sikrer hensynet til miljøforholdene.det skal ikke tillates masseuttak i følgende områder:1. geologisk verneverdige områder2. Viktige/svært viktige områder for det biologiske mangfoldet3. Naturreservater4. Viktige friluftsområderMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 20118

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 17Tiltak/forvaltning:• Ved søknad om nye uttak av byggeråstoffer, massedeponier eller andre større terrenginngrep skalretningslinjene for etablering av masseuttak legges til grunn.• Ved søknad om nye masseuttak/fornying av eksisterende anlegg skal konsekvensene fornaturforholdene i området utredes før tillatelse blir gitt (jf. 5.3 sjekkliste for vurdering avkonsekvenser for miljø, helse og samfunnssikkerhet)• Ved søknad om nye masseuttak skal radoninnholdet i massene først undersøkes.Retningslinjer for planlegging og saksbehandling av nye uttak av byggeråstoffer,massedeponier og andre større terrenginngrep (jf. kart 2.3).1. områdene deles inn i følgende kategorier:1. områder som er aktuelle for uttak av grus og pukk.2. områder der det er nødvendig med en nærmere vurdering av mulighetene for uttak.3. områder der konfliktnivået er så høyt at det i utgangspunktet ikke bør åpnes for uttak uten at detforeligger spesielt tungtveiende samfunnsmessige hensyn.2. retningslinjer til områdekategorienea. konsekvensanalysen som er utført i tilknytning til fylkesdelplanen gir ikke unntak fra plan- ogbygningslovens krav til konsekvensutredninger. Alle saker om uttak av grus eller pukk skal vedbehandling være tilfredsstillende opplyst, uavhengig av hva slags plankategori området har ifylkesdelplanen.b. områder i kategori 1 er vurdert å ha et lavere konfliktnivå, sammenlignet med andre områder iplanen. Nye uttak av byggeråstoffer i regionen skal fortrinnsvis styres til områder i dennekategorien, eller andre områder med tilsvarende lav eller moderat konfliktgrad.c. områder i kategori 2 er vurdert å ha et middels høyt eller høyt konfliktnivå knyttet til én eller flerearealbruksinteresser. Som utgangspunkt bør nye uttak styres mot områder medarealbrukskonflikter på et lavt nivå – sett i forhold til andre tilgjengelige områder. dette innebærerat områder i kategori 1 bør prioriteres før områder i kategori 2, forutsatt at det eksisterertilstrekkelige utnyttbare ressurser i kategori 1.d. For en god del områder i kategori 2 er det behov for en nærmere vurdering av egnethet og/ellerkonfliktgrad for å avklare områdets status. For noen områder kan en nærmere vurderingresultere i at deler av området viser seg å ha en lavere konfliktgrad og kan åpnes for uttak. Fornoen områder kan det være aktuelt å åpne for uttak på visse vilkår. For en del områder i kategori2 kan det også vise seg at konfliktnivået er for høyt til at uttak kan anbefales.e. områder i kategori 3 er vurdert å ha et så høyt konfliktnivå at de i utgangspunktet ikke bør åpnesfor uttak av byggeråstoffer, uten at det foreligger spesielt tungtveiende samfunnsmessigehensyn. en nærmere avgrensning/innskrenkning på kommuneplannivå kan bidra til å dempekonfliktnivået for enkelte områder der konfliktene først og fremst er knyttet til deler av området.f. områder i kategori 1 og 2 bør ikke varig omdisponeres til formål som vanskeliggjør uttak avbyggeråstoffer uten at det er gjort en nærmere vurdering av mulighetene for uttak i området.dersom områder viser seg å være aktuelle for uttak, bør de ikke omdisponeres før det er gjort envurdering av hvordan områdets bidrag til å dekke regionens ressursbehov kan erstattes.3. retningslinjer for saksbehandlingenFølgende retningslinjer skal legges til grunn både ved behandling av områder som omfattes avplanen, og ved søknader som gjelder tiltak utenfor planen. retningslinjene omfatter uttak avbyggeråstoffer, massefyllinger, og andre vesentlige terrenginngrep.med massefylling/deponi menes her deponering av rene gravemasser, enten det er snakk ompermanent eller midlertidig lagring (mellomlagring). det kan iblant være vanskelig å skille mellompermanent eller midlertidig lagring, og konsekvensene i forhold til nærmiljø, biologisk mangfold,vassdrag etc. vil ofte være de samme. konsekvensene i forhold til friluftsliv og landskap vil imidlertidvære av kortere varighet ved mellomlagring enn ved permanent lagring.a. Alle vesentlige terrenginngrep skal behandles som saker etter plan og bygningsloven, jmf. pbl. §93 bokstav i.b. Vesentlige terrenginngrep skal som hovedregel omfattes av kommuneplanens arealdel (”områdefor råstoffutvinning” eller ”massedeponi”).c. For alle vesentlige terrenginngrep skal det utarbeides reguleringsplan med tilhørendebestemmelser. Parallelt med utarbeidelse av reguleringsplan, skal det utarbeides enMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 20119

18Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvernkonsekvensanalyse. Bestemmelsene til reguleringsplanen bør inneholde krav om at det skalforeligge driftsplan og avslutningsplan for å sikre optimal drift, i tillegg til landskapstilpasning,skjermsoner, sikring m.m.Bestemmelsene bør også inneholde krav til oppfølging av uttaket fra Bergvesenets side. Følgendeformulering bør inkluderes:”Driften av massetaket/fyllingen skal følge en driftsplan godkjent av Bergvesenet. Driftsplanen skaltil en hver tid være godkjent av Bergvesenet, og skal normalt ajourføres hvert 5. år eller nårBergvesenet finner det nødvendig. Bergvesenet vil med grunnlag i driftsplanen også føre tilsynmed uttakene/fyllingene.”reguleringsplaner som omfatter masseuttak av regional karakter bør også inneholde en vurderingav om det ligger til rette for regionalt deponi for gravemasser i tilknytning til uttaksområdet.det vises for øvrig til miljøverndepartementets veileder, ”Plan og kart etter plan- og bygningsloven”kapittel 05.03, for eksempler på forhold som bør vurderes styrt av bestemmelser tilreguleringsplanen.d. Alle vesentlige terrenginngrep skal vurderes opp mot forskrift for konsekvensutredninger for åavgjøre om det skal utarbeides konsekvensutredning etter forskriftens kapittel iii.- For uttak som omfatter mer enn 200 daa samlet overflate, eller mer enn 2 mill. m 3 , skaldet alltid utarbeides konsekvensutredning, jmf. § 2.- For fyllinger og mindre masseuttak skal det utarbeides konsekvensutredning dersomtiltaket ”kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn”. kriteriene forvurdering av hvilke tiltak som gir ”vesentlige virkninger”, er gjengitt i vedlegg 3. Som etutgangspunkt kan en anta at masseuttak i områder innenfor områdekategori 2 og 3 i defleste tilfeller vil utløse krav om konsekvensutredning.e. restarealer i landbrukslandskapet på jæren, som myr, ugjødsla beite m.m., er verdifulle forbiologisk mangfold, vannkvalitet og som gjenværende landskapselementer, og bør ikkebenyttes til deponering eller uttak av masser.f. massedeponering og – uttak bør fortrinnsvis skje på allerede dyrket areal. tiltaket bør kunneutføres på en slik måte at arealet kan dyrkes opp igjen etterpå.g. Vesentlige terrenginngrep bør ikke gjennomføres i nærheten av automatisk fredetekulturminner, og alle tiltak skal klareres med regional kulturminnemyndighet. Som etutgangspunkt bør slike tiltak ikke planlegges nærmere kulturminner enn ca 50 m.h. i 100-meterssonen langs sjøen er det generelt forbud mot vesentlige terrenginngrep.i. Ved vesentlige terrenginngrep, bør det vurderes hvordan avrenning av næringsstoffer ogpartikler til vassdrag kan minimeres. Ved nærhet til innsjø, elv, bekk eller kanal, bør detvurderes å stille krav til etablering av sedimentasjonsdammer/renseparker (midlertidige ellerpermanente). i nedbørsfeltet til verna vassdrag skal hensynet til vassdraget vies spesielloppmerksomhet, og massedeponier eller -uttak bør ikke legges innenfor det som er definertsom vassdragsbelte i henhold til rikspolitiske retningslinjer.j. massedeponier og -uttak bør i størst mulig grad legges til steder i terrenget der de gjør minstforandringer i det totale landskapsbildet, og der de kan tilpasses omkringliggende arealer påen tilfredsstillende måte.k. det bør tilstrebes etablering av færre og større massedeponier og -uttak som kan være åpnefor flere entrepenører, utbyggere og privatpersoner. Slik koordinering gir færre inngrep,kortere anleggstid, og muligheter for mer ordnede forhold i form av sikring og kontroll.l. massedeponier eller -uttak bør ikke legges i umiddelbar nærhet av boligfelt, fritidsbebyggelse,barnehager/skoler eller offentlig eller privat tjenesteyting. de bør heller ikke lokaliseres slik atde fører til unødig trafikk langs eller gjennom slike områder.m. massedeponier bør fortrinnsvis lokaliseres i nærhet av masseuttak for å minimeretungtransport og bedre innsamlingen av gravemasser. Ved godkjenning av nye tiltak, ellerutvidelser av eksisterende, bør det vurderes spesielt om det ligger til rette for samlokalisering.2.4 innsjøer og vassdragInnledningI og ved vassdragene finner vi noen av de viktigste leveområdene for planter og dyr, områdersom er viktige for det biologiske mangfoldet. Ofte knytter det seg også verdifullekulturlandskapskvaliteter til de vassdragsnære områdene. Til sammen gjør dette disseområdene til noen av de mest verdifulle rekreasjonsområdene i Sandnes.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 201110

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 19For Storåna og Stokkelandsvannet henvises også til• Vannbruksplan for Storånavassdraget 1998• Forvaltningsplan for Stokkelandsvannet 2006De største vassdragene i Sandnes er:• Ims-Lutsivassdraget, vernet av Stortinget 06.04.73 i Verneplan I for vassdrag• Figgjovassdraget, vernet av Stortinget 06.04.73 i Verneplan I for vassdrag• StorånavassdragetAndre viktige vassdrag er:• Hølevassdraget• Frøylandsvassdraget• HetlandsvassdragetVernede vassdrag og rikspolitiske retningslinjerIms-Lutsivassdraget og Figgjovassdraget er begge vernede vassdrag (jf. Innledningen).Sandnes bystyre har vedtatt at også Storånavassdraget skal forvaltes i samsvar medrikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag.Ved Kongelig resolusjon av 10. november 1994 er det gitt Rikspolitiske retningslinjer forvernede vassdrag.I følge retningslinjene skal det særlig legges vekt på å:1. Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt,fisk, kulturminner og kulturmiljø.2. Sikre referanseverdiene i de mest urørte vassdragene.3. Sikre og utvikle friluftsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner.4. Sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfeltsom det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi.5. Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging derdisse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket.Retningslinjene gjelder følgende deler av det enkelte vassdrag:• vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område påinntil 100 meter bredde langs sidene av disse• andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragetsverneverdi.Vassdragsbeltene deles i tre klasser:Klasse 1:BeskrivelseVassdragsbelte i og ved byer og tettsteder somhar eller kan få stor betydning for friluftsliv.Klasse 2:BeskrivelseVassdragsbelte med moderate inngrep i selvevannstrengen, og hvor nærområdene består avutmark, skogsområder og jordbruksområder medspredt bebyggelse.Forvaltninginngrep som er til skade for pedagogiske verdier,friluftslivsverdier, herunder fiske ogframkommelighet i og langs vannstrengen, elleropplevelsesverdier, bør unngås.ForvaltningHovedtrekkene i landskapet må søkesopprettholdt. inngrep som endrer forholdene ikantvegetasjonen langs vannstrengen og i deområder som oppfattes som en del avMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 201111

20Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvernKlasse 3:BeskrivelseVassdragsbelte som er lite berørt av modernemenneskelig aktivitet, og som derfor har storopplevelsesverdi og vitenskapelig verdi.vassdragsnaturen, bør unngås. inngrep somenkeltvis eller i sum medfører endringer av en vissbetydning i selve vannstrengen bør unngås.Leveområder for truede plante- og dyrearter ogmindre områder med store verneverdier bør gissærlig beskyttelse.Forvaltningdet er svært viktig å bevare naturens preg av åvære lite berørt av moderne menneskelig aktivitet.Alle former for omdisponering av arealer ivassdragsbelte bør unngås. Vannkvalitet ognaturlig vannføring må søkes opprettholdt, og alleformer for inngrep som reduserer vassdragetsverdi må søkes unngått.På kommuneplankartet er vernede vassdrag vist som hensynssoner. I miljøplanen kart 2.1 erogså forvaltningsklassene vist.EUs Vanndirektiv og Forvaltningsplan for FiggjovassdragetForskrift om implementering av vanndirektivet i Norge (Vannforskriften) trådte i kraft 2010.I henhold til vannforskriften er nå alt vann i Norge, ferskvann og sjøvann, delt inn i 11 vannregionerog videre i vannområder og vannforekomster. Sandnes er med i vannregion Rogaland og JærenVannområde. Fylkeskommunen er vannregionmyndighet og har ansvar for at arbeidet i henhold tilvannforskriften følges opp.Kunnskap om vannforekomstenes økologiske tilstand skal danne grunnlaget for regionaleforvaltningsplaner som skal godkjennes i fylkestinget og av kongen i Statsråd. Forvaltningsplaneneinkluderer krav om tiltak for de vannforekomstene som ikke har god økologisk tilstand. Innholdet iforvaltningsplanene skal implementeres i kommuneplaner og andre kommunale planer.Vannområde Figgjo har vært pilotområde for implementering av vanndirektivet i Rogaland.Forvaltningsplanen for Figgjovassdraget ble vedtatt av Kongen i Statsråd våren 2010 og vil dannegrunnlag for videre arbeid med forvaltningsplan for hele vannområde Jæren som skal være ferdig i2012.Sandnes kommune ønsker videre å forvalte Storånavassdraget og Ims-Lutsivasdraget i henhold tilforvaltningsreglene i forvaltningsplanen for Figgjovassdraget, fram til ny forvaltningsplan for heleJæren vannområde er vedtatt.Mer informasjon om vanndirektivet og forvaltningsplan for Figgjovassdraget, tilstand ogmåloppnåelse for vannforekomstene i Sandnes, se kapittel 3.3.Vannområde Jæren - Aksjon JærvassdragAksjon Jærvassdrag ble opprettet i 1993 etter initiativ fra Rogaland fylkeskommune. Formålet medAJV er å bedre vannkvaliteten og den generelle miljøtilstanden i vassdragene. Hå, Time, Klepp, Sola,Gjesdal, Stavanger, Randaberg og Sandnes kommuner er deltakere i aksjonen. I forbindelse medinnføring av EUs Vanndirektiv vil Aksjon Jærvassdrag bli videreført gjennom Jæren vannområde.Visjon for Aksjon Jærvassdrag• Økt trivsel for folk og fe, fisk og fugl, i et sunt kulturlandskap hvor rent vann er basis for livsutfoldelse.Mål for EUs Vanndirektiv• Alle vannforekomster skal ha god økologisk tilstand/godt økologisk potensiale innen 2021.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 201112

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 21StorånavassdragetStorånavassdraget har stor interesse i rekreasjonssammenheng. Bråsteinvatnet ligger itilknytning til Melsheia og Rogaland arboret, og det er anlagt lange strekninger med turveierlangs elva og også rundt Stokkelandsvatnet.Ims-LutsivassdragetIms-Lutsivassdraget har stor regional betydning som utfarts- og rekreasjonsområde. Vassdragetinneholder en rekke viktige verneverdier. Vassdraget er botanisk rikt med bl.a. flererødlistearter. Områdene nord og øst for Storavatnet omfatter en rekke svært viktige områder fordet biologiske mangfoldet. Store deler av vassdraget ligger i Sandnesmarkå.Kommunen har vedtatt egen forskrift om bruk av motorbåt i Ims-Lutsivassdraget. Største tillattemotor er 5 hk, og største tillatte fart er 8 knop, og 3 knop i trange sund og farvann.FiggjovassdragetFiggjoelva er en viktig gyteelv for laks, og vassdraget har betydelig verdi for sportsfiske, spesieltknyttet til laks og sjøørret. Flere steder langs vassdraget er fredet for fugleliv.Elva gjennom Figgjo sentrumPå Figgjo renner elva gjennom regulerte og bebygde områder. Dette er en stor og verdifullkvalitet for bydelen, samtidig som det stiller helt spesielle krav til forvaltningen av devassdragsnære arealene. Jf. oversikt over aktuelle tiltak i egen figur.Resultatmål:Viktige natur- og kulturverdier og områder som er viktige for friluftslivet langs vassdragene i Sandnesskal bevares. mål for miljøkvalitet i vassdragene er gitt i kap. 3.3.Tiltak (jf. kart 2.1 og 2.4):• Planlegging og saksbehandling i områdene langs ims-Lutsi-, Figgjo- og Storånavassdraget skallegge til grunn de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag.• Arbeidet med å forbedre miljøkvaliteten i ims-Lutsi-, Figgjo- og Storånavassdraget skal skje isamsvar med anbefalingene i handlingsplanen for Aksjon jærvassdrag og Forvaltningsplanen forFiggjovassdraget (For Storånavassdraget henvises også til vannbruksplan for Storånavassdraget ogForvaltningsplan for Stokkelandsvannet).• ”Aksjon Storåna” etablers for å gjennomføre målrettede tiltak for bedre vannmiljø på strekningenStokkelandsvannet til indre havn. Aksjonen skal også omfatte Stangelandsåna.• Langs elva gjennom bebyggelsen på Figgjo skal tiltakene i handlingsplanen søkes iverksatt. detteskal skje i samarbeid med næringslivet frivillige organisasjoner og i kommunal regi.elva gjennom Figgjo sentrum (jf. kart 2.4)Vegetasjon:• Skogvegetasjonen i friområdet bør i hovedsak opprettholdes som den er, uten større inngrep. i debratte skråningene mot rossåsen bør skogen få vokse fritt slik at en beholder en tett skjerm langsfriområdet.• På en del av de flatere partiene langs gangvegen kan det være riktig å foreta en viss uttynning.• der det er nødvendig å fjerne kratt må dette gjøres slik at det ikke settes igjen skjemmende stubber,som også gjør det vanskeligere å bevege seg til fots utenfor gangveien.Diverse tiltak:1. Store deler av tomten til Figgjohallen er ikke opparbeidet og gir et svært lite tiltalende inntrykk.Hele fasaden av hallen langs elven brukes som lagerplass for skrot. tilgjengeligheten til elva børforbedres.2. Figgjo AS og Sandnes kommune har i fellesskap opparbeidet tungå til nærmiljøanlegg forbefolkningen i Figgjo. området har tidligere vært lager- og deponi for Figgjo AS.3. det eneste jordbruksarealet langs elvestrekningen bidrar til økt opplevelsesrikdom i friområdetog bør opprettholdes som ressurs. dersom utbygging er uunngåelig, jf. kommuneplanen, er detmeget viktig å sette igjen et bredest mulig areal til friområdet.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 201113

22Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvern4. Avløpskanalen fra turbinene i den gamle spinneribygningen har kulturhistorisk verdi og børbevares.5. Ballgjerdet som er plassert fra broen og langs elvebredden ved Figgjo skole er skjemmende, ogbør flyttes slik at det dannes en sluse i større avstand fra elven.6. den private strandsonen på nordsiden av elven er nokså varierende. Særlig en eiendom med enmur som ligger helt ute i elva, skiller seg negativt ut. en enhetlig vegetasjon i vannkanten ville giet bedre inntrykk.7. Parkeringsplass på en høy mur helt ute i elvekanten ved ”Steintøykjelleren” er en lite tiltalendeløsning som bør mykes opp med mer vegetasjon og et penere rekkverk langs kanten.8. gangbroen over elven ved den gamle fabrikken eksisterer ikke lenger, men brokarene i betongstår igjen. Brokarene bør enten fjernes eller det bør bygges en ny bro.9. den gamle disponentboligen er i bruk som privat bolig, og både hus og hage er i utmerket stand.Fikk kommunens kulturvernpris i 1994 for forbilledlig rehabilitering. eiendommen er regulert tilindustri, noe som bør endres.10. Bebyggelsen ved den gamle fabrikken er av stor kulturhistorisk verdi, men dårlig vedlikeholdt.mulighetene for å få inn mer kulturpreget og publikumsrettet virksomhet bør vurderes. Særlig børdet satses på å trekke arealet mellom bebyggelsen og elva inn i friområdet. Biltrafikk børbegrenses til siden som vender bort fra elva.11. Badeplassen ved den gamle fabrikken brukes i dag, men er dårlig tilgjengelig. Stedet er ikkeegnet for videre tilrettelegging for bading.12. tett skog mellom riksveien og elva bør i størst mulig utstrekning beholdes, som en skjermmellom biltrafikken og friområdet.13. tett krattvegetasjon i smal stripe mellom gangveien og elva bør åpnes i mindre partier for å giutsikt til elva.14. rester av gammel kanal, trolig for vanntilførsel til spinneriets turbiner bør vurderes for eventuellverneverdi og eventuelt settes i stand.15. det eneste større partiet som ligger igjen mellom elva og gangveien har trolig stor verdi for dyreogplanteliv, og bør bevares mest mulig utført og med liten grad av tilgjengelighet.16. Smal steinfylling mellom elva og riksveien. tilplanting med trevegetasjon bør forsøkes for å gi enbedre skjerm mot friarealet.17. gangveien ligger på en steinfylling med et stygt flettverksgjerde som avgrensing. dette børerstattes av f.eks en natursteinsmur og beplantning.18. eksisterende badeplass ved rossåsenbroa bør opprustes med finere bunnmasser og eventueltet mindre areal med steinbelegg på land. dessverre har igangsatt industriutbyggingvanskeliggjort mulighetene for å utvide arealet på land.19. terskler bør anlegges på de angitte steder og kombineres med utlegging av gytesubstratoppstrøms. tersklene må bygges med naturlig elvestein slik at de i minst mulig grad vil virkesom fremmedelementer.20. igangsatt industribygging har redusert friområdet mellom rossåsen-broa og gjesdal-grense tilen smal stripe. det er viktig at den anlagte vollen tilplantes med trær slik at en får kraftig skjermmot industrien.2.5 Viltforvaltning og fiskeforvaltningLovgrunnlag• Lov om viltet.• Lov om laksefiske og innlandsfiskeViltforvaltningAnsvar og myndighetAlle kommuner skal ha en viltnemnd. I Sandnes er viltnemnda en del av landbruks- vilt- oginnlandsfiskenemndaNemnda skal føre kontroll og påse at viltloven med forskrifter blir overholdt.Dette innebærer bl.a. å:• godkjenne jaktvald og gi fellings-tillatelserMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 201114

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 23• avvikle teoretisk eksamen for jegerprøve og skyteprøve• ta hånd om fallvilt og ulovlig felt vilt og omsette det til inntekt for Viltfondet• delta i kartlegging av viktige viltområder og en løpende oversikt over viltbestanden• hjelpe til å oppklare rovviltsakerJakten i Sandnes er velorganisert og blir drevet på en tilfredsstillende måte.Det foregår en del tyvjakt og annen faunakriminalitet i kommunen. For å forebyggefaunakriminalitet har kommunen inngått samarbeid med bl.a. politiet og etablert en egen”beredskapsgruppe”.Resultatmål• Forvalte viltressursene på en måte som både tar hensyn til viltbestander, og grunneiers ogallmennhetens interesser med hensyn til jakt og annet. (jf. kap. 2.2 biologisk mangfold og kart2.2.1 viltområder).• omfanget av tjuvjakt og andre former for faunakriminalitet i Sandnes skal reduseres til et minimum.TiltakSandnes kommune skal:• tilrettelegge for økt jakt (høyere fellingsprosent) for storviltjakten i Sandnes.• delta i beredskapsordning sammen med bl.a. politiet for å forebygge tyvjakt og annenfaunakriminalitet i Sandnes.FiskeforvaltningAnsvar og myndighetDirektoratet for naturforvaltning gir råd og veiledning og gir tilskudd til fiskekultivering ogkalking.Fylkesmannen gir råd og veiledning og behandler søknader om økonomisk støtte til Kommunen.Alle kommuner skal ha en innlandsfiskenemnd. I Sandnes er innlandsfiskenemnda samordnetmed landbruks-, vilt-, og innlandsfiskenemnda.Innlandsfiskenemnda skal "arbeide for at bestemmelser i lov og fiskeregler kan bli overholdt, ogselv sette i verk tiltak for å fremme fiskebestanden og søke å vekke interesse for rasjoneltfiskestell i kommunen". Nemnda skal dessuten arbeide for "alminnelig adgang til å drive fiske pånærmere fastsatte vilkår" (§ 8).Status i SandnesDe aller fleste vann og vassdrag i Sandnes kommune har ferskvannsfisk. Unntaket er enkeltehøyereliggende vann i den østlige delen av kommunen, som er for sure til at fisk kan leve der.Ørret er den dominerende art. I tillegg finnes røye, sik og ål. Laks går opp i Figgjoelva, i Imsa ogi mindre grad i Storåna og Høleåna.Det finnes en rekke gytebekker for sjøørret i Sandnes. Blant de viktigste er Lauvåsbekken,Lauvviksbekken, Riskabekken og Høleåna (jf. tabell Biologisk mangfold 1).Kultivering er i dag avgrenset til utsetting av lakseyngel i Figgjoelva i regi av Stavanger ogRogaland Jeger- og Fiskeforening.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011Side 15

24Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvernDet er få organiserte fisketilbud i kommunen. Det foregår likevel et betydelig fritidsfiske imange vann, særlig i Skjelbreidtjern og i andre deler av Ims-Lutsi-vassdraget.Det foregår også et omfattende fiske i sjøen både fra båt og fra land, ikke minst frasentrumsområdene i Sandnes. Kvaliteten av fisk og skalldyr i havneområdene er undersøkt ogresultatene fra disse undersøkelsene er gode. Kun i indre deler av Gandsfjorden innenforLurahammaren – Sandvika frarådes bruk av blåskjell til mat (jf. Kart 3.1/3.2)..Økende småbåttrafikk og stor fart kan noen steder være til hinder for fritidsfiske i sjø. Tiltak somkan regulere trafikken bør vurderes i samråd med aktuelle myndigheter (Kystverket,Fiskerisjefen, Fylkesmannen).Lysfiske etter brislinger har gjennom mange tiår belastet andre fiskestammer og redusertverdien og mulighetene for et variert fritidsfiske. Mulighetene for å redusere lysfiske iHøgsfjorden bør drøftes med de aktuelle myndighetene (Fiskerisjefen, Fylkesmannen).Resultatmål• Sandnes kommune skal arbeid for at utnyttelsen av fiskeressursene i sjø og vassdrag blir til bestefor sportsfiskere og slik at bestandene sikres en best mulig utvikling med hensyn til tetthet ogkvalitet. grunneiernes interesser skal ivaretas.Tiltak/forvaltning• informere innbyggerne om mulighetene for fritidsfiske i kommunen. dette skal gjøres ved å sette utog vedlikeholde informasjonstavler i de aktuelle områdene. informasjonsbrosjyre om fritidsfiske iferskvann skal oppdateres etter hvert som tilbudene/mulighetene endrer seg.• kommunen skal også informere om fiskemulighetene i sjøområdene. i denne sammenheng skaldet også gis eventuelle kostholdsråd knyttet til eventuell forekomst av miljøgifter (Blåskjell fanget iinnerst i gandsfjorden).• kommunen skal arbeide for å utvikle og forbedre tilbudet for fritidsfiske i sjø og ferskvann. detteskal skje i samarbeid og forståelse med berørte grunneiere, lokale fiskerforeninger og regionalemyndigheter.• Sandnes kommune skal ta initiativ overfor Lyse kraft for å sikre at unødige nedtappinger avSkjeldbredtjernet ikke foretas.• Storåna skal skjøttes med sikte på å utvikle fiskebestanden og for å forbedre fiske i elva.• kommunen skal i samarbeid med grunneiere og lokale foreninger vurdere mulighetene for ogeventuelt gjennomføre uttynningsfiske i de mest overbefolkede vatnene.• Lysfiske etter brisling bør reguleres slik at dette ikke reduserer mulighetene for fritidsfiske.2.6 VannforsyningAlle innbyggerne skal ha tilgang til rent vann i tilstrekkelige mengder. Dette er enforutsetning for god folkehelse og dermed en av kommunens viktigste oppgaver.Lovgrunnlag• Vannressursloven• Lov om vann- og kloakkavgifter• Plan- og bygningsloven• Kommunehelseloven• Lov om helsemessig beredskap• Næringsmiddelloven• ForurensningslovenMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 201116

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 25Ansvar og myndighetEt vannforsyningssystem er godkjenningspliktig når det forsyner mer enn 20 husstander,herunder hytter, eller minst 50 personer. Godkjenningsplikten gjelder også dersom detforsyner helseinstitusjoner eller skoler/barnehager, selv om det er mindre enn 20 husstandertilknyttet.Nye vannforsyningssystemer som faller innunder godkjenningsplikten skal ha valg avvannkilder, utbygging og drift godkjent før arbeid igangsettes. Det trengs ogsåoppstartstillatelse før driftsstart.Et allerede godkjent vannverk kan miste godkjenningen dersom kravene i Forskrift omvannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforkskriften) brytes.Det er Mattilsynet som er godkjenningsmyndighet.Faglig beskrivelseDe mest brukte private vannkildene:• Brønn for overflatevann• Brønn i løsmasser eller i fjell for grunnvann• Direkte vannuttak fra elver eller vann/-oppkommeKommunale vannkilder:Høle vannverk forsynes av vann fra egen grunnvannskilde.Riska vannverk forsynes av vann fra Sandnes vannverk. Fjogstadvannet er reserve.Sandnes vannverk forsynes med vann fra IVAR sine vannkilder i Gjesdal.Viktige parametere for drikkevannskvalitet:E.coliKoliforme bakterierIntestinale enterokokkerClostridium Perfringens (overflatevann)Kimtall 22Surhetsgrad, pHGrunnvannGrunnvann har mange fordeler som vannkilde, men blir lite utnyttet i forhold til de naturgittemulighetene. Bare 14% av innbyggerne i Norge benytter grunnvann til drikkevann. I Rogaland (ogi Sandnes) antas denne prosenten å være på ca 8,8. I andre europeiske land er andelen avgrunnvann vesentlig større.Boring etter vann i grunnfjell gir vanligvis middels store vannmengder (0.1-0,61/s pr. borhull).Grunnfjellet i Rogaland har vanligvis en sammensetning og struktur som gir godt drikkevann.På Jæren finnes det store mengder løsmasser med stor utbredelse og tykkelse. Grunnvann kanderimot utvinnes i store mengder fra sorterte sand- og grusavsetninger. Slike avsetninger eropplagret av breelver under siste istid og av elver og bekker i perioden etter siste istid.I Sandnes er 6 områder vurdert med hensyn til grunnvann. Områdene Sviland - Bråstein - Foss-Eikeland er prioritert med tanke på reservevannforsyning. I disse områdene er det storeløsmasseavsetninger som trolig vil være egnet til reservevannuttak. På Høle er vannforsyningenMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 201117

26Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvernbasert på uttak fra løsmasser i Hølelia. I området Bergsagel - Ims er det ingen kjente løsmasseavsetninger,men vannbehovet her kan trolig dekkes ved hjelp av fjellbrønner. I området Bjelland -Hommersåk kan det være egnete avsetninger ved Lutsivatnet. I Kjosavik - Tengesdal-området erbosetningen så spredt at det nok vil være best med delte vannverksløsninger. (Jf. kart 2.1).De store løsmasseforekomstene i Sandnes er vurdert til å ha regionale interesser og bør undersøkesnærmere med hensyn til kapasitet og kvalitet.Forvaltningsmål grunnvannsforekomster:• Viktige grunnvannsforekomster i Sandnes ved Bråstein, Lutsi, Høle, tengesdal og osaland skal skjermesmot tiltak som kan føre til forringet kvalitet og/eller kapasitet på forekomstene. (jf. kart 2.1)Tiltak/forvaltning grunnvannsforekomster:• Ved behandling av søknader om tiltak som kan påvirke viktige grunnvannsreserver skal konsekvensenefor eventuell grunnvannsutnytting først vurderes.• områdene Bråstein (Sviland, Bråstein, Foss-eikeland) og Lutsi skal undersøkes nærmere med hensyn tilkvalitet og kapasitet.Privat og kommunal vannforsyningDet finnes ingen eksakt oversikt over antall husstander i Sandnes som har privat vannforsyning. Deter tidligere antatt at dette antallet kan være omkring 1900 (tilsvarende ca 5700 innbyggere), men enregner med at tallet er noe mindre enn dette.Beregninger som bygger på faktiske undersøkelser viser at bare 16% av husstandene i Sandnes medprivat vannforsyning har vann av god bakteriologisk kvalitet. Datagrunnlaget er begrenset og dethefter derfor stor usikkerhet til dette tallet.Sandnes kommune har et godt utbygd kommunalt vannforsyningsnett. Ca 20000 boenheter harkommunal vannforsyning.Det meste av vannet i den kommunale vannforsyning leveres av IVAR og kommer fra kilder iGjesdal. Kvaliteten på dette vannet er god. Kommunen kjøper vann fra IVAR som oppgjøres etterforbruk. Kommunen har ansvaret for fordelingsnettet og levering av vann av tilfredsstillende kvalitettil den enkelte abonnent.Vi har 2 kommunale vannverk som er godkjente i henhold til drikkevannsforskriften. Det er Høle ogSandnes vannverk. Hommersåk får vann fra Sandnes vannverk.Forvaltningsmål privat og kommunal vannforsyning:• Alle husstander skal ha tilgang til drikkevann av hygienisk tilfredsstillende kvalitet og av tilstrekkeligmengde.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 201118

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 27Tiltak kommunal vannforsyning• Hovedplan vann 2010-2020 godkjent våren 2010. Av hovedplanen fremgår tiltak foroppgradering og utbygging av den kommunale vannforsyningen.• Ny hovedvannledning fra Hommersåk til Høle, første byggetrinn ims-Bersagel igangsatt 2010• de små kommunale vannbehandlingsanleggene på Høle erstattes med vann fra Sandnesvannverk og innbyggerne her får dermed en bedre og sikrere vannforsyning.• Spredt bebyggelse og fritidseiendommer med privat vannforsyning kan gjennom forlengelsen avhovedvannledningen tilkobles kommunal vannforsyning, som vil erstatte mange private brønnerav ulik kvalitet.• Økt fokus på lekkasjereduksjon i ledningsnettet, og dermed redusere faren for innlekk avforurenset vann ved trykkløse ledninger• registrering og oppfølging av abonnenter som kan utgjøre en fare for tilbakestrømning tilledningsnettet.Tiltak privat vannforsyning:.• Arbeide for å hindre forurensning av vann som benyttes til drikkevann, både grunnvann ogoverflatevann. dette kan gjøres ved å pålegge utbedring av separate avløpsanlegg, og vedinformasjon til landbruket.• Veilede om og gi tilskudd til bygging av private vannverk.2.7 kulturminner, kulturlandskap og kulturvernFor arbeidet med kulturminnevernet i Sandnes vises det til Kommunedelplan for kulturminnerog kulturmiljøer i Sandnes 2005 – 2017 ”Vel bevart i Sandnes?”I Miljøplanen innarbeides mål, retningslinjer og tiltak fra Kommunedelplanen.Visjon, generelle mål og virkemidler:Visjon for kulturminnearbeidet:• kulturminner og kulturmiljøer skal bidra til å styrke trivsel, identitet og verdiskapning i Sandnes.Generelle mål for kulturminnevernet i Sandnes er å:• dokumentere dagens og gårsdagens Sandnes for ettertiden• Bevare representative kulturminner og kulturmiljøer fra fortid og samtid• utvikle kulturminneverdiene på en bevisst måte og utnytte potensialet i historiske spor• Synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer for allmennheten (formidle/tilgjengeliggjøre) – somhistoriefortellere og identifikasjonsobjekterGenerelle virkemidler for arbeidet med kulturminnevernet:• Fastlegge verdifulle kulturmiljøer som spesialområde bevaring med relevante bestemmelser ogretningslinjer• oppdatere og drive et elektronisk register, basert på1. resultat av evaluering av SeFrAk-registeret2. tilleggsregistreringer av bygninger yngre enn 1900, hovedsakelig i sentrum• Bidra til å synliggjøre historien om Sandnes gjennom Sandnes museum• Styrke kunnskapsformidlingen, informasjon og veiledning i spørsmål som angår kulturminner ogkulturmiljøer gjennom kommunens kulturvernleder• etablere tilskuddsordning, og gjøre god bruk av eksisterende ordninger i landbruket• Videreføre Sandnesmodellen som arbeidsmetode for alle tiltak som berører verneverdigeobjekter eller miljøer.• utnytte plan- og bygningslovens bestemmelser eksempelvis ved pålagt vedlikehold (jf. pbl § 89)for verneverdige objekter som trues av forfall• Synliggjøre byggets opprinnelse og intensjon i fasader ved funksjonsendring av offentlige byggog næringsbygg• utarbeide bevaringsplan for kirkegårder, ferdselsårer og fritidsbebyggelse av kulturhistoriskverdi.19Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

28Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvern• Foreta en tilleggsregistrering av viktige kulturminner fra 20. århundre• etablere en miljø- og gjenbruksstasjon for antikvarisk bygningsmaterialedet vises til kommunedelplanens forslag til retningslinjer for tiltak innenfor spesialområder.Overordnede kulturmiljøerForvaltningsmål for bebyggelsen i det sentrale byområdet (jf. kap. 3.4.1 i Kommunedelplanen):Byens historie og utvikling skal synliggjøres ved å navngi områder i byen etter historisk utvikling ogvirksomhet:• Norestraen – ”Strandstedet”• den ”gamle byen”• industriområdet i Vågen• gamle Vågsgjerd• VillastrøketDet er vedtatt egne strategier og tiltak innenfor områdene generelt (jf. s. 18 i Kommunedelplanen).Det er videre definert egne forvaltningsmål, og strategier og tiltak for hvert av områdene spesielt.(jf. s. 20 – 25).Tettsteder utenfor sentrumFor tettsteder utenfor sentrum er det beskrevet viktige utfordringer for kulturminneforvaltningen.dette gjelder:• Figgjo• Hana• Hommersåk• daleKulturlandskapBevaring av kulturlandskapet er en svært viktig del av miljøvernarbeidet. Kulturlandskapet erofte verdifulle områder for biologisk mangfold, noen områder har betydning ifm vannmiljø,og ofte inngår kulturlandskapet i lokale og regionale friluftsområder. Bevaring avkulturlandskap er også jordvern. Kulturlandskapet formes mellom naturkreftene ogmenneskenes aktivitet, og er i stadig forandring. Mennesker rydder og dyrker, og naturen tarover og gror igjen når påvirkning opphører. Vi kan dele landskapet inn i tre hovedtyperavhengig av grad av menneskers påvirkning og omforming: Naturlandskap, kulturlandskap ogbylandskap. Kulturlandskapet inneholder rester og spor etter bosetting, husdyrhold ogjordbruksdrift fra den tidligste menneskelige aktivitet og opp til våre dager. Mekanisering ogbruk av kunstgjødsel i den nyere tid har derimot ført til store endringer i driftsformeneinnenfor landbruket. Krav til rasjonalisering og effektivitet har blant annet ført til atinnmarksarealene og tidligere utmarksbeite har fått en intensiv og mer ensrettet bruk.Elementer i kulturlandskapet med tradisjoner gjennom tusen år er i ferd med å forsvinne, ogmed disse forsvinner også vesentlige natur- og kulturverdier. På bakgrunn av dette harbehovet for en gjennomtenkt og helhetlig forvaltning av kulturlandskapet økt.Mål for forvaltningen:• kulturlandskapet i Sandnes skal utvikles på en måte som ivaretar historiske og estetiskeverdier• Fremme innbyggernes opplevelse og identitetsfølelse i forhold til nærmiljø og kommune.Utfordring: behov for en gjennomtenkt og helhetlig forvaltning av kulturlandskapet• Svært viktige kulturlandskapsområder skal bevares• Viktige kulturlandskapsområder bør bevares• tiltak eller inngrep som kan være til skade for svært viktige eller viktigekulturlandskapsområder skal ikke tillates uten at tungtveiende samfunnsmessige hensyn tilsierdet. (jf. kart 2.7 og tabell 2.7)20Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 29Virkemidler:• Bevaring av verneverdig bebyggelse i landbruket• Forvaltning av kulturlandskap, ved beite og andre skjøtselstiltak (ref. spesielle miljøtiltak ikulturlandskapet SmiL)• Sikre tilgjengelighet og opplevelseskvalitet• Øke kvaliteten på friluftsområdene ved å synliggjøre og informere om kulturhistoriske forhold i deenkelte områdene• Bruke kulturminneplanen som grunnlag for arbeidet med kommuneplanens arealdel• Bruke kulturminneplanen som grunnlag, og sjekklista for miljøkonsekvenser som verktøy for åsynliggjøre og sikre forsvarlig behandling av kulturlandskapet i arealsaker• Foreta en revisjon av eksisterende registreringer og prioriteringer av verdifulle landskapsområder• drive holdningsskapende arbeid overfor kommunens innbyggereKulturminneplanen har oversikt over aktuelle tilskuddsordninger for tiltak i kulturlandskapet (jf. s. 30 iKulturminnevernplanen).Viktige natur- og kulturlandskaptabell 2.7 (se kart 2.7 kulturminnevern, natur- og kulturlandskap)kArtreF.AområdejåttåNuteNrØYNeBergStokkAHeiABeSkriVeLSeStokkaheia er et viktig topografisk karaktertrekk for hele Nord-jæren og ligger i finkontrast til omkringliggende sletteland. området har en brukshistorisk struktur av storverdi.B SkAS Heigre Skas Heigre er et åpent daldrag med god romopplevelse. det er et særpregetlandskapsområde som skiller seg ut fra det ellers vide og flate jærlandskapet. Her er storgrad av harmoni, og vegetasjonen får en god visuell virkning i det åpne dalrommet.C LeANuteN Leanuten er en markert støt- og lesidemorene som ligger i fin kontrast til det vide ogåpne slettelandskapet omkring. den er et viktig karakteristisk referansepunkt.d FiggjoeLVA,NedreVeksling mellom ulike typer vegetasjon, elvas buktninger og terreng-formene girelveløpet god variasjon. elva er et bærende landskapselement som gir området liv ogspenning.e åSLANdSNuteN et landemerke og utkikkspunkt i fin kontrast til det lavereliggende jærlandskapet somfungerer som et viktig og karakteristisk referansepunkt.F BråSteiNSNuteN et landemerke og utkikkspunkt i fin kontrast til det lavereliggende jærlandskapet somfungerer som et viktig og karakteristisk referansepunkt.gHijSØrBØ-AuStrått-HØYLANdHANA-VAtNe-SkjØreStAdgANdSFj.-dALekuBBetjØrNLAuVåSeLterVåget småskala jordbruksareal med viktige vegatasjonslinjer gir god variasjon og helhet.Sjelden og sårbar kulturmark og en rekke kulturminner viser god historisk kontinuitet.et variert og helhetlig kulturlandskap med variert topografi og viktige vegetasjonsrikelinjedrag. Våtmarksområde i tilknytning til grunningen med rik og sjelden flora.Fjellsiden ligger i fin kontrast til gandsfjorden. Vekslingen mellom tett og åpenvegetasjon og ulik arealbruk gir området god variasjon. karakteristiske høydepunkt girflott utsikt.Naustgruppe i Lauvåsvågen og småbruk med kulturlandskap. Fem eltervågtun som viseren struktur framkommet ved utskiftningen av jorda. det gamle eltervåghuset fra 1617 måframheves.k VårLiVArdeN området varierer mellom åpent lende, tett vegetasjon og snauhei.Flott utsikt i alle retninger fra Vårlivarden.L BergSAgeL Småkupert landskap med gårdsbruk, sommerfjøs, kvernhus, naustgrupper og gamlesommerhus. Høy historisk og estetisk verdi.m imS-LutSi et rikt innhold av store og små vatn og tjern med flere viker og bukter gjør områdetvariert og særpreget. Vekslende vegetasjon og terrengformer gir området variasjon ogen stor grad av romopplevelse.N SYgNo et landemerke og utkikkspunkt i fin kontrast til det lavereliggende jæren-landskapet somfungerer som et viktig og karakteristisk referansepunkt.oPkrogedALtVeitBYNuteN-LAuVikHeigarden ”der borte” (gnr. 18/4) med kulturlandskap av eldre type. tunet har ikke værtgjenstand for utskifting, og linjene kan trekkes langt tilbake i tid. Flere høyt prioritertefornminneområder (gårdsanlegg) vitner om tidlig bosetting i området.området inneholder flere markerte høydepunkt, med Bynuten som det høyeste med enstorslått utsikt. kupert terreng, ulike vegetasjonstyper og idylliske småvatn gir områdetfin variasjon.21Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

30Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvern2.8 JordvernInnledningMatjorda er en begrenset ressurs i Norge og bare 3% av arealene er dyrka jord. Av disse harbare ca 1/3 potensial for matkornproduksjon. Disse begrensende arealene befinner seg ihovedsak nær byer og tettsteder, og er derfor sterkt utsatt for omdisponering og nedbygging.I St.meld.nr.19 (1999-2000) Står det: ” Arealgrunnlaget med jordsmonnet er dennaturressursen som sammen med vann og luft er det viktigste grunnlaget for all biologiskproduksjon og mangfold. Disse ressursene er avgjørende for menneskenes eksistens:”Nasjonale mål for jordvernetRegjeringens mål for jordvernet, sist uttryk t i St.meld.nr.26 (2006-2007) ”Regjeringensmiljøpolitikk og rikets miljøtilstand”, er å• Halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010• Stimulere kommunene til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag forkommunale planavklaringer• Stimulere til regionale planprosesser i by- og tettstedområder, der det trekkeslangsiktige jordverngrenser• Arbeide for å redusere avgangen av dyrka mark til samferdselstiltakKommunens ansvar – vern om jorda og kulturlandskapetI brev til kommunene fra Miljøverndepartementet og landbruks- og matdepartementet den21.2.2006 skrev ministrene bl.a.:”Det er fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mestverdifulle jordressursene innen 2010. For å nå dette målet er det nødvendig at kommunenetrekker jordvernhensynet inn i kommuneplanarbeidet, og at de løsningene en kommer fram tili kommuneplanen får en forpliktende oppfølging i reguleringsplaner og enkeltsaker.Omdisponering ved arealplaner og dispensasjoner må begrenses. Det er kommunene som istor grad sitter med nøkkelen til dette gjennom sin myndighet etter Plan- og bygningsloven ogJordloven.”Det er kommunen selv som først har ansvar for å nå de nasjonale målene for jordvern. Ifølgeovennevnte brev skal dette styres etter følgende prinsipper:• Det må legges opp til samlede utbyggingsstrategier med klare og langsiktige grensermellom bebyggelse og LNF-områder. Spesielt må sammenhengende arealer av godkvalitet gis et sterkt vern mot nedbygging.• Jordvernhensyn skal tillegges stor vekt ved valg av langsiktig utbyggingsmønster, slikat utbygging styres mot de minst verdifulle arealene.• Det må stilles krav om fortetting innenfor eksisterende byggesoner før en kan ta LNFområderi bruk til ny bebyggelse.• Ved eventuell omdisponering av verdifulle LNF-områder skal det legges opp til enhøy utnyttelsesgrad.Jordvern på JærenHva er ”de mest verdifulle jordressursene” og hvordan defineres ”kjerneområde for landbruk”og ”langsiktige jordverngrenser”?22Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 31Arbeidsgruppen ”jordvern” av 2007 (ledet av daværende landbruksdirektør i Rogaland, JonOla Syrstad) skrev om dette:” I spørsmålet om hva som er de mest verdifulle jordressursenemener Jordverngruppa det er naturlig å legge til grunn at: Dyrka mark er mer verdifull enndyrkbar mark. Fulldyrka jord er mer verdifull enn overflatedyrka mark, som er mer verdifullenn innmarksbeite. Jord som er egnet til matkornproduksjon bør ha særlig oppmerksomhet.”I forbindelse med utarbeidelse av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ble det i1999 laget et fagnotat om landbruksinteresser i planområdet med kjerneområder for landbruk.Her valgte Fylkesmannens landbruksavdeling ut 11 kjerneområder for landbruk iplanområdet. Kriteriene som ble lagt til grunn for valget av kjerneområder:• Produksjonsverdi• Arealkvalitet av nasjonal interesse• Størrelse på områder og grad av sammenhengende struktur-• Driftsmessige forhold/ infrastruktur, landbruksmiljø• Økonomisk, næringsmessige betydning• Verdi som grøntområde og landskapselementAlle disse kjerneområdene ble ut fra landbrukshensyn vurdert som uaktuelle for viderebyutvikling. Arealene er i stor grad godt egnet for matkorndyrking. Grensene for de markertekjerneområdene skulle imidlertid ikke betraktes som absolutte for videre byutvikling, men deskulle angi hvor en utbygging vil møte størst konflikt med jordvern.Fem av de foreslåtte 11 kjerneområdene i Rogaland var i Sandnes kommune. Det største avdisse, område 6, Jæren vest - sør for Forus, går fra Forus i nord og helt sør til Brusand. Ingenandre områder i Norge av tilsvarende størrelse kan sammenlignes med dette området når detgjelder total matproduksjon, og når det gjelder omsetning i landbruket. Landbruksarealet iSandnes vest for RV 44 inngår i dette kjerneområdet. Her er det også trukket en langsiktiggrense for landbruket, som gir bøndene en sikkerhet mot utbygging i et 40 årsperspektiv.Jordvern i Sandnes kommuneSandnes kommune er Rogalands tredje største landbrukskommune, målt i antall dyrka jord.At 5 av 11 kjerneområder landbruk ble vist i Sandnes sier mye om det verdifullejordressursgrunnlaget i kommunen. Samtidig ble i forbindelse med Fylkesdelplanen forlangsiktig byutvikling Sandnes øst pekt ut som fremtidig byutviklingsretning, som det områdesom samlet sett går minst utover jordressursene på Jæren.I tillegg til område 6, Jæren vest, ble følgende kjerneområder landbruk foreslått i 1999:• Område 7. Sørbø – Hove- Austrått – Høyland: Arealet ble vurdert som etsammenhengende landbruksområde mellom utbygd områder, og der landbruket haddeen viktig rolle som forvalter av et bynært grøntområde.• Område 8. Auestad – Vatne: Området ble vurdert som et større sammenhengendelandbruksareal. Deler av området er sørvendt, og området har høy andel fulldyrketjord. Ifølge beskrivelsen er området slik sett av det beste jordbruksarealet i Sandnes,og arealet har en viktig funksjon som bynært grøntområde.• Område 9. Bråstein: Arealet ved E-39 ved Bråstein ble vurdert som den beste delen avet større landbruksområde som strekker seg østover mot Sviland. Sør forBråsteinsnuten og langs Bråsteinsvatnet er det gode klimatiske forhold og høg andelsammenhengende areal av dyrket jord, og brukene i området har gode driftsforhold oggodt utbygd driftsapparat.• Område 10. Hogstad –Hommersåk: Området ble vurdert som et stort ogsammenhengende landbruksareal med stor andel fulldyrket jord av god kvalitet. Her ergode driftsmessige forhold og godt landbruksmiljø.23Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

32Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvernSentrale jordverntiltak i Sandnes:• Kjerneområdet Sandnes vest (som del av kjerneområdet Jæren vest) ligger ikommuneplanen og har fått en langsiktig grense mot byen.• Etablering av Sandnesmarkå med markagrenser over et stort område i Sandnes øst, girvern mot fremtidig omdisponering og utbygging. Her er det kulturlandskapsverdieneog friluftsverdiene som er høgest prioritert.• Forslaget til Masterplan for Sandnes øst viser løsninger som sparer totalt areal ogbaserer seg på banebasert transportløsninger til og fra området.Nye jordverntiltak:I kommuneplanens arealdel inngår to kjerneområder for landbruk i Sandnes:1. Område Bråstein – TjessemHer er det et aktivt jordbruk med store jordbruksarealer. Jordbruksdriften i detteområdet gis langsiktig forutsigbarhet med hensyn til en eventuell utviding avbebyggelsen til Figgjo og med hensyn til ny E-39.2. Landbruksområde sør-vest for RiskaFra Hogstad via Skjørestad til Li og mot Bjelland er det i dag et aktivt jordbruk medflere grunneiere som ønsker å satse på jordbruket. Jordbruksdriften her gisforutsigbarhet i forhold til tettstedsutvikling på Riska.Videre er det behov for å analysere utviklingstrekk og framtidsperspektiv for landbruket oglandbrukstilknyttet virksomhet i kommunen. Landbruksplanen fra 2001 skal revideres ikommuneplanperioden 2011-2015.Mål:Tiltak:• områdene vest for langsiktig jordbruksgrense i kommuneplanens arealdel skal bevares somjordbruksområder.• Sandnesmarkå skal forvaltes i samsvar med retningslinjene for disse områdene slik atlandbruket gis forutsigbarhet og utviklingsmuligheter.• i kjerneområdene for jordbruk i områdene Bråstein –tjessem og sør-vest for riska skaljordbruksdriften gis langsiktig forutsigbarhet og gode utviklingsmuligheter.• Landbruksplanen for Sandnes skal revideres innen neste kommuneplanrevisjon. Planen skalgi nærmere føringer for framtidsrettet og bærekraftig jordbruk i Sandnes, inkludert jordvern.Vedlegg 2.1 – Plante- og dyrefredning i Sandnes-naturreservater mvkArt Sted/tYPe område2.1 åse, gnr.46, bnr.11.Vill apal2.1 VatneleirenBøk2.1 ForeknutenNaturreservat2.1 Sandved, gnr. 42, bnr. 2 og 8, Luradyre og plantelivs fredning2.1 LauvikholmenNaturreservategne fredningsbestemmelser2.1 Sykehusparken, matr.nr. 60,eidsvollsgt Fugle- og dyrelivsfredningVerNeStAtuSkgl.res. 28.02.36“Fredet mot skade eller ødeleggelse av alle slag”ukjent status for stor gammel bøk med mulig fredningsskiltkgl.res. 17.12.99. del av verneplan for Barskog regionVestlandetkgl. res. 2.10.36 ”dyre- og plantelivet skal være fredet mot alleslag skade og ødeleggelse”kgl. res. 7.05.82kgl. res. 2.10.36 ”Fugle- og dyrelivet skal være fredet mot alleslag skade og ødeleggelse”24Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 332.12.22.12.22.12.22.12.22.12.2grunningenNaturreservatHeigremyra, Skas-HeigrekanalenNaturreservatkydlesvatnNaturreservatStokkelandsvatn, gandalFuglefredningsområdeLonavatn, Figgjoelva v/SkjævelandNaturreservati medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf.§ 10 og §§ 21, 22 og 23 er våtmarksområde ved Skjørestad iSandnes kommune, rogaland fylke fredet som naturreservatved kgl. res.av 20.12.1996 under betegnelsen ”grunningennaturreservat”i medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf.§ 10 og §§ 21, 22 og 23 er våtmarksområde ved jutland iSandnes kommune, rogaland fylke fredet som naturreservatved kgl. res. av 20.12.1996 under betegnelsen ”Heigremyranaturreservat”i medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf.§ 10 og §§ 21, 22 og 23 er våtmarksområde ved kydles iSandnes kommune, rogaland fylke fredet som naturreservatved kgl. res. av 20.12.1996 under betegnelsen ”kydlesvatnetnaturreservat"i medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf.§ 10 oo §§ 21, 22 og 23 er våtmarksområde ved gandal iSandnes kommune, rogaland fylke fredet somfuglefredningsområde ved kgl. res. av 20.12.1996 underbetegnelsen ”Stokkalandsvatnet fuglefredningsområde”i medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf.§ 10 og §§ 21, 22 og 23 er våtmarksområde i klepp ogSandnes kommuner, rogaland fylke fredet som naturreservatved kgl. res. av 20.12.1996 under betegnelsen ”Lonavatnetnaturreservat”Vedlegg 2.2 – Biologisk mangfold(basert på Ambio AS rapport 15101-1)Ferskvannslokaliteter (jf. kart 2.2.2).tabell 1 oversikt over forekomst av fokusarter i Sandnes kommunetabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktig. V = viktigNr LokALitet kAtegori ART kommeNtArer PF 01 Bergsagel Fokusarter Sjøørret gyte/oppvekstbekk VF 02 Naustervik Fokusarter gyte/oppvekstbekk VF 03 dalebekken Fokusarter gytebekk VF 04 gramstadbekken Fokusarter gytebekk VF 05 Høleånå Fokusarter gyte/oppvekstbekk VF 06 mjådalsbekken Fokusarter gytebekk VF 07 Lauvåsbekken Fokusarter gyte/oppvekstbekk VF 08 Liånå Fokusarter gyte/oppvekstbekk VF 09 Storånå Fokusarter gyte/oppvekstbekk VF 10 Hommersåkbekken Fokusarter gytebekk V?F 11 Seliånå Fokusarter gytebekk VF 12 Høleånå Fokusarter Laks gytebekk VF 13 Figgjoelva Fokusarter gyteelv VF 14 imsa Fokusarter gyteelv VF 15 Bråsteinvatnet Fokusarter Bekkeniøye gyteplass SVF 17 Bersagel/ersvik Fokusarter SjøørretF 18 Lauvvik Sjøørret gyte/oppvekstbekk VF 19 riskabekken Sjøørret gyte/oppvekstbekk VNaturtypeområder (jf. kart 2.2.2).tabell 2 oversikt over lokaliteter som inngår under hovedinndelingen myrtabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktig. V = viktigNr Sted kAtegori Arter PN 19 Skjæveland inntakt lavlandsmyr kun fattigmyrarter VN 20 Voremyra inntakt lavlandsmyr innslag av rikmyrarter som engstarr, V25Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

34Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvernsmåsivaks, dvergjamne, myrstjernemoseog rosetorvmoseN 21 grindavatnet rikmyr (bakkesig) Brunskjene, jåblom, engstarr, småsivaks,SVblåstarr, breiull, svarttopp, gulsildre,tvebustarr, bakkesøte vill-linN 22 måkatjørn S rikmyr (bakkesig) Brunskjene, myrstjernemose, jåblom,SVsvarttopp, engstarr, småsivaks,blåstarr,breiull, dvergjamne, gulsildre, vill-linN 23 måkatjørn S rikmyr (bakkesig) Breiull, gulsildre, blanktorvmose,SVbrunskjene, småengkall, bjønnbrodd,blåstarr, vill-lin, jåblomN 24 Seldal N rikmyr (bakkesig) Brunskjene, jåblom, engstarr,SVSmåsivaks, blåstarr, breiull, svarttopp,bjønnbrodd, gulstarr, myrstjernemoseN 28 årsvoll inntakt lavlandsmyr Fattigmyrarter, men innslag avVmer næringskrevende arterN 29 rogaland radio inntakt lavlandsmyr kun fattigmyrarter VN 54 Storaberget rikmyr (bakkesig) Brunskjene, engstarr, loppestarr, svarttopp,dvergmispelSVtabell 3 oversikt over lokaliteter som inngår under hovedinndelingen rasmark, berg og kantkratttabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktig. V = viktigNr Sted kAtegori Arter PN 42 AskenutenN 43 kyllesknutenSørvendt berg ograsmarkSørvendt berg ograsmarkBlankstorkenebb, blårapp,Breiflange, skogsvingel, lundgrønaks,Bergperikum, hinnebregne, kranskonvall,kransmynte, murburkne, rødsildre,småbergknapp, stortveblad, myske,fingerstarr, dvergmispelmurburkne, blankburkne, smørbukk, småasal,sølvasal, gulmaure, myske, rosenrot,vårmarihandtabell 4 oversikt over lokaliteter som inngår under hovedinndelingen kulturlandskaptabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktig. V = viktigNr Sted kAtegori BeSkriVeLSe / Arter PN 25N 80N 81N 83N 84N 85N 86N 87Vore-dyranutdormålnutenVardafjelletHagemark SvihusSvihusvatnet vestkalvaberget SvihusramnafjelletFlatafjellet-BynutenSygnokystlyngheikystlyngheikystlyngheiHagemarkSørvendt berg ograsmarkkystlyngheikystlyngheikystlyngheikystlyngheiFattig heisamfunnLynghei, fukthei, innslag av myrLynghei, fuktig utforming, innslag av tørrheitypisk hagemark med bjørk og noe eikinsekter og planter knyttet til rasmark,purpurlyng, blåtopptørrhei,, fukthei, fattige myrer, mindre tjernFuktig lynghei, tørrhei, fattige myrerFattige myrer, tørrhei med røsslyng, noefuktheitørrhei dominerer, røsslyngN 31 Lea Småbiotoper Lite sumpig restareal, tett bevokst medløvtrærN 41 Sandvedparken Parklandskap Parkanlegg langs Storåna.en rekke treslag.Flere store gamle trær.N 51 Sanddal Store gamle trær Stor selje Vtabell 5 Bevaringsverdige restarealer i vestre deler av Sandnestabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktig. V = viktigNr Sted kAtegori Arter PN 26 jutland Fukthei / bekk Bjønnbrodd, breiull, svartopp, småsivaks,SVgulsildre, engstarr, blåstarr, hjertegrasN 27 årsvoll NV Fukthei Breiull, svartopp, småsivaks, gulsildre,engstarr, blåstarr, hjertegras, vill-lin(V/SV)N 30 rogaland radio S Fuktig grasmark /bekkjåblom, blåstarr, myrsauløk, småsivaks,loppestarr, hjertegras, vill-linSVSV(/V)VLVVVLVLVVVLVVVV26Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 35N 32 Stokkaheia Fukthei engstarr, tvebustarr, myrsauløk, småsivaks,loppestarr.N 33 Soma NV gjengroingsmyr Planter: kun fattigarter.Vilt: en del spurvefugl hekker.rådyr ynglerN 34 Soma Ø gjengroingsmyr Planter: kun fattigarter.Vilt: en del spurvefugl hekker.rådyr ynglerN 35 Soma S Sump/myr/bekkesig Planter: kun fattigarter.Vilt: Vipe, storspove, enkelbekkasin hekkerN 36 Soma N Sumppreget område Planter: kun fattigarter.Vilt: Vipe, storspove, enkelbekkasin hekkerN 37 Folkvord m Fukthei Planter: Fattige arter, men myrsauløkregistrert. Vilt: HoggormN 38 Folkvord S Fukthei Planter: ordinær vegetasjonVilt: ingen spesielleN 39 malmheim Beitemark/bekk Planter: myrsauløk, kvitmaure, vill-lin, blåstarr,jåblom, hjertegras, loppestarr, tvebustarr ogengstarrN 40 Heigremyra gjengroingsmyr Planter: rik salix-vegetasjon oghøgstaudeeng.Vilt: mye spurvefugl, vannspissmus. myehoggormN 44 Folkvord Fukthei/sump Planter: Stort sett ordinær vegetasjon, menvill-lin ble registrert under feltarbeidetN 45 todnem Fukthei/bakkemyr Bakkemyr/fukthei. Noe rikere ogintermediærrik vegetasjon. Vipe, storspove ogenkelbekkasin hekkerVVVVVVVVVVVtabell 6 oversikt over lokaliteter som inngår under hovedinndelingen ferskvann/våtmarktabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktig. V = viktigNr Sted kAtegori BeSkriVeLSe / Arter PN 01 grunningen rik kulturlandskapsjørikt ferskvann. Breie kantsoner.SVmye vannfugl. myk dunkjevle finnesN 02 kyllesvatnet rik kulturlandskapsjødel av ferskvann. delvis oversvømt sump.SVmye vannfugl.N 03 Lonavatnet rik kulturlandskapsjørikt ferskvann, med store takrørskoger.SVutvidet del av Figgjoelva.N 04 Stokkelandsvatnet rik kulturlandskapsjøFerskvann i tilknytning til bebyggelse.Vkantsoner av sump, eng og skog.N 05 Li Viktige bekkedrag Bekkeleie med frodig kratt- ogVundervegetasjon. edelløvtrær.N 06 kjosavikåna Viktige bekkedrag Bekke/elveleie med intakt kantskog, m/noen SVstore trær. rester av kvernhus.N 07 Storåna Viktige bekkedrag Viktig vannstreng fra Sandnes motVBråsteinsvatnet.N 51 Høleåna Viktige bekkedrag Bekke/elveleie med frodig og variert kantskog. VStem i bekken.N 55 Horve dammer kunstig bygd. Forekomst av liten salamander. VN 56 Horve dammer Naturlig dam. Forekomst av liten salamander. VN 57 iglemyr dammer kunstig dam VN 58 Seldalsheia Naturlig fisketomme Lokaliteten ligger ved kalkrike lommer.Vinnsjøer og tjern Stor salamander finnes trolig her.N 59 Stokkhomstjern Naturlig fisketomme Høyreliggende næringsfattige vannVinnsjøer og tjernN 60 Fossvatnet Naturlig fisketomme Høyreliggende næringsfattige vannVinnsjøer og tjernN 62 Plassatjern Naturlig fisketommeinnsjøer og tjernLokaliteten er rik på frosk og padder.V27Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

36Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordverntabell 7 oversikt over lokaliteter som inngår under hovedinndelingen skogtabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktig. V = viktigNr Sted kAtegori BeSkriVeLSe / Arter PN 08 dale sykehus gammel edelløvskog Parkpreget eikeskog. Store trær.VNær sykehus.N 09 dale gammel edelløvskog Stort område med eikeskog.Vdelvis småvokste, men gamle trær.N 10 dybinglia gammel edelløvskog relativt storvokst eikeskog. innslag av rik Vflora som myske, breiflangre med mer.N 11 Vatne gammel edelløvskog Homogen eikeskog. relativt fattig flora.VBeitepreg.N 12 rovik rik edelløvskog Lindeskog. Store gamle trær. myske,SVskogsvingel, lundgrønaksN 13 Foreknuten kystfuruskog gammel furuskog, dels med storeSVdimensjoner. Naturreservat.N 14 eltravåg kystfuruskog gammel og glissen furuskog i åpentSVlandskap med myr og koller.N 15 Nonsknuten rik edelløvskog Variert edelløvskog, innblandet med bjørk SVog furu. mange sjeldne planter.N 16 Alsnes gammel edelløvskog gammel eikeskog, med lysåpent preg.VBotanisk fattig. Beitepreget.N 17 Bærheimsnuten gammel edelløvskog gammel eikeskog. trær med store kroner. VStorfrytle dominerer feltsjikt.N 18 Li rikere sumpskog Svartorsumpskog, med en del innslag av SVandre edelløvtrær. Slakkstarr.N 47 Bjønnbåsen gammel lauvskog gammel bjørkeskog med innslag av mange SVsjeldne oseaniske moser og lav.N 49 mulafjellet gammel edelløvskog gammel lysåpen eikeskog med relativtVstorvokste trær.Fattig vegetasjon.N 53 dalsnuten N gammel lauvskog gammel bjørkeskog med en del innslag avsjeldne lav og moser.Vtabell 8 oversikt over lokaliteter som inngår under hovedinndelingen havstrand/kyst og marinenaturtypertabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. V = viktigNr Sted kAtegori BeSkriVeLSe / Arter PN 61 Lauvåsvågen Brakkvannspoll Smal buktkile med bekkeutløp i indre del. VFine utforminger av sjøsivaks i buktaN70 Selvikvågen Skjellsandsforekomst relativt lite område, mosaikkform (LV)N71 imsavika Østersforekomst grunne bukter med høy temperatur. HøyVtetthet av østersN73 Vågen ådnøy Bløtbunnsområde Strandflater med bløtt mudder. mudderbunnmed innslag av pukk(LV)N74 engjavik/ersvik ålegressenger ogandreundervannsengerBløtbunn med større ålegressenger,skjellsand utenfor holmenN75 Lauvåsvågen Skjellsandforekomst Skjellsand og noe hardbunn (LV)N76 usken/kastevika Bløtbunnsområde Strandflater med bløtt mudder. Fin(LV)sand/mudder, sand, noe grusN77 riskastraen Bløtbunnsområde mudderblandet sand med skjell og(LV)sandmark, tang på steinN78 Holmavika Skjellsandforekomst ur, sand/skjellsand.strand (LV)N79 dyrnesvika Bløtbunnsområde mudderblandet sand med skjell og(LV)sandmark, spredt vegetasjon med tang påsteinN72 imsvika Bløtbunnsområde Strandflater, mudderblandet sand medskjell og sandmark, spredt tang på stein(LV)V28Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 37Lokaliteter med rødlistearter (jf. kart 2.2.3).tabell 9 oversikt over hekkende rødlistede rovfugler og lom i Sandnes kommunetabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktig(miljøvernsjef eller landbruksjef kan gi nærmere opplysninger om hekkelokalitetene)Art BeSkriVeLSe PHønsehauk Hekkeområde, 4 kjente reirplasser SVHønsehauk Hekkeområde med en kjent reirplass SVHønsehauk Hekkeområde, flere kjente reirplasser SVVandrefalk Hekkeplass, fast fjellvegg SVHønsehauk Hekkeområde, 2 kjente reirplasser SVHønsehauk Fast hekkeplass, ett reir kjent SVSmålom Hekkeplass SVHubro Fast hekkeplass SVHubro trolig gammel hekkeplass SVHubro Flere lokaliteter, ikke bekreftet hekking SVSmålom Hekkeplass SVSmålom Hekkeplass SVStorlom Hekkeplass SVStorlom Hekkeplass SVHønsehauk Hekkeplass, ett kjent reir SVHønsehauk Hekkeplass, to kjente reir SVtabell 10 oversikt over hekkelokaliteter for andre rødlistede fugler i Sandnes kommunetabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktig. V = viktigNr Sted Arter BeSkriVeLSe Pr 16 espelandstjern Vannrikse SVr 17 kleivadalsvatnet gråspett SVr 18 Hagaknuten gråspett Vr 19 Hetlandsvatnet Vannrikse SVr 24 grunningen Vannrikse, myrrikse,SVåkerrikser 25 grunningen dvergspett Vr 26 kydlesvatnet Vannrikse, myrrikse SVr 27 riskatjern Vannrikse SVr 28 Lutsi dvergspett Vr 29 dansen Flere spettearter Blandingsskog SVr 30 Skas-Heigre åkerrikseSVkanalenr 31 Heigremyra åkerrikse Ligger ved lokalitet r 51 SVr 32 N for Horve Flere spettearter SVr 33 N for Vatne dvergspett, vendehals SVr 35 tverrfjellet vest gråspett Vr 43 Fløysvikbakken Vendehals Vr 51 Heigre åkerrikse, vaktel Viktigste område for åkerrikse SVr 52 Lea åkerrikse SVtabell 11 oversikt over Viktige områder for rødlistede innsekter i Sandnes kommunetabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktigNr Sted ArtLAtiN rØdLiSte BeSkriVeLSe/ PNorSk NAVNArterr 48 Svilandsåna kongeøyenstikker Cordulegaster boltoni r SVr 53 Lutsi Blomsterflue orthonevra1 et funn i 1976. SVstackelbergieikekrattr 54 dale Sommerfugler Flere arter Flere rødlistedearter herSV29Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

38Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordverntabell 12 oversikt over områder for rødlistede amfibier og muslinger i Sandnes kommunetabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne: P = prioritering. SV = svært viktigNr Sted NorSk NAVN LAtiNSk NAVN rØdLiSte BeSkriVeLSe/ PArterr 10 Horve Liten salamander triturus vulgaris V kunstig tjern SVr 11 Horve Naturlig tjern SVr 12 Lauvås tjern/lite vann SVr 14 Veraland tjern i lynghei SVr 13 Stølsfjellet Stor salamander triturus cristatus e kalkrikt tjern SVN 53 Høleåna elveperlemusling margaritifera margaritifera V Leveområde SVN 54 osalandåna Leveområde SVtabell 13 oversikt over rødlistede planter i Sandnes kommune, med funnsteder for noen av artenetabellforklaring: definisjoner i 5 kolonne:P = prioritering. SV = svært viktigNr Sted NorSk NAVN LAtiNSk NAVN rØdLiSte kommeNtArer Pr 02 Soma Solblom Arnica montana dC Vr 04 Lihalsen trollnype rosa pimpinellifolia r en lokalitet SVr 45 ims klokkesøte genthiana pneumonanthe dC SVr 46 dansen Solblom Arnica montana dC Vr 47 Nordland Hinnebregne Hymenophyllum wilsoni V* Vr 49 Hammerfj. Hinnebregne Hymenophyllum wilsoni V* Vr 50 jutlansmyra Solblom Arnica montana dC Vr 57 Bjønnbåsen Hinnebregne Hymenophyllum wilsoni V* to lokaliteter Vr 58 Haganuten Vr 59 Vassfjellet Vr 60 Bjørdalsfjellet Vr 61 dalsnuten Vr 62 Flatafjellet Vr 63 Lifjellet Vr 64 Storaberget Vr 65 Alisfjellet Vr 66 Akslifjellet Vr 67 Ørnanuten Vr 68 Svihus Vr 69 Vassfjellet Vr 70 åsen Vr 71 Selviksvågen Vr 72 kråno Vr 73 kråno Vr 74 Selvikstakken Vr 75 åslandnuten Vr 76 Fjellheim klokkesøte genthiana pneumonanthe dC Vr 77 risfjellet V- - Bustsivaks isolepis setacea V i følge Lid (1977)- Lifjellet grannjamne Lycpoium complanatum V* usikker lokalisering- - Sølvasal Sorbus aria r Vanlig- - Nikkebrønsle Bidens cernua r Vanlig- - krustjønnaks Potamogeton crispus r i følge Lid (1977)v/dybingenFløyelsbjørnebærrubus vestitusAnsvarsart forSandnestabell 14 oversikt over lokaliteter for rødlistede moser i Sandnes kommunetabellforklaring:definisjoner i 5 kolonne:P = prioritering. SV = svært viktigNr Sted NorSk NAVN LAtiNSk NAVN rØdLiSte Pr 01 Selviksbekken kystskeimose rhynchostegium alopecuroides e SV24 -25 32-33 ims, Høle Butturnemose rhabdoweisia crenulata V29 31 Selvik, Høle kystfloke Heterocladium wulfsbergii dm27-28 32 Høle Ynglehårstjerne Syntrichia papillosa dm11-12 27-28 Sandnes YnglehårstjerneSV30Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 39tabell 15 oversikt over lokaliteter for rødlistede lav i Sandnes kommune (etter lavdatabase)tabellforklaring:definisjoner i 5 kolonne:P = prioritering. SV = svært viktig. V = viktigNr/utm Sted NorSk NAVN LAtiNSk NAVN rØdLiSte Pr 57 Bjønnbåsen Praktkrinslav Parmotrema arnoldii e SVr 57 Bjønnbåsen randprikklav Pseudosyphellaria intricata V SVr 57 Bjønnbåsen kystprikklav Pseudosyphellaria norvegica V SVr 57 Bjønnbåsen gråbuktkrinslav Hypotrachyna laevigata r SVr 57 Bjønnbåsen Skoddelav menegazzia terebrata dC SVr 57 Bjønnbåsen kystkorallav Bunodophoron melanocarpum dC SVr 57 Bjønnbåsen Praktlav Cetrella olivetorum dC SVr 57 Bjønnbåsen kystblåfiltlav degelia atlantica dC SVr 57 Bjønnbåsen kyststry usnea fragilescens dC SVr 57 krusafjellet, Høle SVr 78 Selvik, Høle Skoddelav menegazzia terebrata dC Vr 79 Hetland, dale kystkorallav Bunodophoron melancarpum dC Vr 80 Lia sør for ims kystkorallav Bunodophoron melancarpum dC V26-27 32 Lia sør for Høle gråbuktkrinslav Hypotrachyna laevigata rkirke14 29 NV for Vatneleiren gråpunktlav Punctelia subrudecta r28-29 31-32 krusafjellet, Høle Skoddelav menegazzia terebrata dC197-9 361 Hetland gård riska kystkorallav Bunodophoron melanocarpum dC299-307- Nonsknuten v/Selvik304-309- SelvikLauvikdalsnuten, nordsida292 319 trodal, Høle Piggtrollskjegg Bryoria smithii dCosaland, v/veien Skorpefiltlav Fuscopannria ignobilis dCdalsnuten nordsida kyststry usnea fragilescens dC111-285- Langgt,kystbrunlav melanelia elegantula dmv/ jernbanest.114-280- Sandnes kirkegårdViltområder (jf. kart 2.2.1).tabell 16 Viktige funksjonsområder for elg i Sandnestabellforklaring: B=beiteområde. t = trekkvei. Y = yngleområde. W-V-S-H = kode for årstidene.Nr. Område Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse01 eltravåg B Y W-V-S-H 1 kjerneområde/familiegruppe som er en del av en litenstamme med leveområder mellom Horve og eltravåg.02 eltravåg t W-V-S-H 1 trekkvei nordover fra kjerneområde 0103 eltravåg t W-V-S-H 1 trekkvei sørover fra kjerneområde 0104 eltravåg t W-V-S-H 1 trekkvei fra område 01 mot område 0505 eikelifjellet B Y W-V-S-H 1 Sannsynlig kjerneområde for samme stammen sombeskrevet over06 eikelifjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 05 retning øst07 eikelifjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 05 retning sør08B Y W-V-S-H 2 kjerneområde for en stamme med leveområder somNonsknutenligger mellom ims, Høle og tengesdal09 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 08 retning Høle10 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 08 retning imsvatnet11 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 08 retning Vommavatnet12 Nonsknuten B Y W-V-S-H 2 kjerneområde for en stamme med leveområde somstrekker seg inn i gjesdal kommune13 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 12 retning gjestaland14 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 12 retning gjesdal kommune15 Stølsfjellet B Y W-V-S-H 1 Sannsynlig kjerneområde for samme stammen sombeskrevet under 12.16 Stølsfjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 15 retning osaland17 Stølsfjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 15 retning Svihus18 espeland B Y W-V-S-H 1 kjerneområde for stamme med leveområde somstrekker seg fra Sviland til melsheia31Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

40Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvern19 espeland t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 18 retning melsheia20 espeland t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 18 retning Figgjoelva21 espeland t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 18 retning gjesdal kommune22 Bogafjell B Y W-V-S-H 1 kjerneområde for stamme på vestsiden av e 3923 Bogafjell t W-V-S-H 1 trekkvei ut av område 22 over Figgjoelva24 Bogafjell t W-V-S-H 1 trekkvei ut av område 22 over e 3925 Bogafjell t W-V-S-H 1 trekkvei ut av område 22 retning nordvesttabell 17 Viktige funksjonsområder for hjort i Sandnes kommunetabellforklaring: B=beiteområde. t =trekkvei. Y = yngleområde. W-V-S-H = kode for årstidene.Nr. Område Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse26 Husafjellet B Y W-V-S-H 1 kjerneområde for stamme med leveområde somdekker store områder nord for Horve27 Husafjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 26 retning Hammarfjellet28 Husafjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 26 retning eltravåg29 Husafjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 26 retning Horve30 Husafjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 26 retning Hommersåk31B Y W-V-S-H 1 kjerneområde for stamme med leveområde mellomNonsknutenHøle, ims og tengesdal32 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 31 retning Høle33 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 31 retning Hommeland34 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 31 retning tengesdalsvatnet35 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 31 retning osaland36B Y W-V-S-H 1 kjerneområde for stamme med leveområde mellomNonsknutenHøle, ims og tengesdal37 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 36 retning Foreknuten38 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 36 retning Håfjellet39 Nonsknuten t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 36 retning Stemmetjørn40 Stølafjellet B Y W-V-S-H 1 kjerneområde for stamme med leveområde mellomtengesdal og Seldal41 Stølafjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 40 retning Vassfjellet42 Stølafjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 40 retning osaland43 Stølafjellet t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 40 retning Svihus44 rott B Y W-V-S-H 1 ett av to kjerneområder (se nr. 48) for stamme sør forSeldal-Svihus-ur-eikeland (går inn i gjesdal k.)45 rott t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 44 retning Håfjellet46 rott t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 44 retning røynli47 rott t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 44 retning Vardafjellet48 espeland B Y W-V-S-H 1 ett av to kjerneområder (se nr. 44) for stamme sør forSeldal-Svihus-ur-eikeland (inn i gjesdal k.)49 espeland t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 48 retning Flassavatnet50 espeland t W-V-S-H 1 trekkvei ut fra område 48 retning ur-eikelandtabell 18 Viktige næringslokaliteter for smålomtabellforklaring:. W-V-S-H = kode for årstidene.Nr. Art/gruppe Lokalitet Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse51 Smålom Seldalsvatnet/SvihusvatnetBeiting V-S-H 2 minst ett par benytter lokalitetensom fiskeplasstabell 19 Viktige lokaliteter for storkefugler i Sandnes kommunetabellforklaring:V-S = kode for årstider.Nr. Art/gruppe Lokalitet Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse52 gråhegre Snekka, v/usken Hekking V-S 2 10-15 par. Furuskog32Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 41tabell 20 Viktige lokaliteter for andefugler i Sandnestabellforklaring: B = beiting. H = hekking. r = rasting. W-V-S-H = kode for årstidene.Nr. Art/gruppe Lokalitet Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse53 Andefugl LonavatnetW-V-S-H 3 krikkand, stokkand, brunnakke, toppandHog knoppsvane hekker. mer fuglvinterstid. Flere hundre på det meste. 10-30 sangsvaner.54 Andefugl StokkelandsvatW-V-S-H 2 Viktigst som overvintrings- og rasteplass.netB, rStokkand og toppand hekker fast.55 Andefugl grunningen H, B, r W-V-S-H 2 relativt begrensete mengder. Stokkand,toppand, krikkand og brunnakke hekker56 Andefugl Vågen B, r W-V-S-H 2 Benyttet ved gjenfrysing av ferskvann.toppand og stokkand. vanligst. max 200ind.57 Andefugl Luravika B, r W-V-H 1 Vintersamling av primært stokkand vedutløpet av rør (kloakk?) mindre antallandre ender58 Andefugl imsavågen B, r W-V-S 2 Ved gjenfrysing av vann kan mye fuglsamles her. Viktig for laksand, kvinand ogtoppand.59 Andefugl Hommersåk B, r W-V-S-H 2 Foringsplass for vannfugl, men lokalitetenhuser også arter som ikke blir foret – somsothøne.60 Andefugl Horvevatnet H, B, r W-V-S-H 2 Helårs forekomst av fugl. Flere arter.toppand, stokkand, laksand og kvinandvanligst.61 Andefugl Straumtjørn B, r W-V-S-H 2 Spesielt viktig under strenge vintre, dalokaliteten ikke fryser igjen.62 Andefugl Bråsteinsvatnet H, B, r W-V-S-H 2 Stokkand og krikkand hekker Flereandearter bruker området H-W-V.toppdykker hekker63 Sangsvane Stemmetjørna B, r W-V-H 3 Viktig overvintringslokalitet for arten64 Sangsvane kyllesvatnet B, r W-V 3 Viktig beiteområde for arten. maks 50tabell 21 Viktige lokaliteter for vade- og måkefugl i Sandnes kommunetabellforklaring: H = hekkeområde. W-V-S-H = kode for årstidene.Nr. Art Område Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse65 makrellterne dale H V-S 1 makrellterne hekket med ca. 10 par i2003. Andre arter i 2003: Fiskemåke (1-2par) og tjeld (1 par)66 Fiskemåke riskaholmen H V-S 1 Fiskemåke hekket med ca. 10 par i 2003.Andre arter i 2003: makrell-terne (ca. 2-3par) og tjeld (1 par)67 Fiskemåke Nausterholmen H V-S 1 Fiskemåke hekket med ca. 10 par i 2003Andre arter i 2003: Svartbak(1 par) og tjeld (1 par)68 makrellterne Bersagel H V-S 1 Sjøfuglreservat. ingen par hekket i 2003.tabell 22 Viktige lokaliteter for orrfugl i Sandnestabellforklaring: B = beiting. H = hekking. r = rasting. W-V-S-H = kode for årstidene.Nr. Område Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse69 dyranuten 19 B, H, r W-V-S-H 1 Liten bestand nå70 Akslifjellet-undaknu 29 B, H, r W-V-S-H 171 Ved rullefjellet 30 B, H, r W-V-S-H 172 krusafjellet 31 B W-V-S-H 1 glissen bestand nå. gjengroing73 middagsknutane 46 B, H, r W-V-S-H 1 området gror igjen. Bestanden redusert74 Husafjellet 48 B, H, r W-V-S-H 1 Liten bestand nå75 v/gramstad 72 B, H, r W-V-S-H 1 Liten bestand nå. gjengroing76 duellifjellet/Øykjafjellet 83 B, H, r W-V-S-H 133Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

42Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordverntabell 23 Viktige lokaliteter for rikser i Sandnes kommunetabellforklaring: B = beiting. H = hekking. r = rasting. W-V-S-H = kode for årstidene.Nr. Art Område Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse77 åkerrikse Skas-HeigredalenH-r-B V-S 4 Viktigste hekkeområde for arten i Norge. 3-5par. også vipe, tjeld, storspove og rødstilkhekker med flere par.78 Vannrikse grunningen H-r-B W-V-S-H 4 Fast hekkeområde. Viktig område for rastingog overvintring. myrrikse hekker trolig også79 myrrikse kyllesvatnet H-r-B V-S 4 Fast hekkeområde over mange år. Vannriksehekker også i perioder.80 Vannrikse Lonavatnet H-r-B V-S 4 trolig fast hekkeområde. Vanlig gjest høst ogvinter.tabell 24 Viktige lokaliteter for spetter i Sandnestabellforklaring: B = beiting. H = hekking. r = rasting. W-V-S-H = kode for årstidene.Nr. Område Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse81 Horve H-B-r W-V-S-H 4 Variert skogområde med stort innslag avedelløvskog. en del ospeholt. dvergspett, gråspett ogvendehals hekker fast82 dansen H-B-r W-V-S-H 4 Furudominert, men med relativt stort innslag avedelløvskog og osp. Noe gammel bjørk. dvergspett,gråspett og vendehals hekker fast83 kleivadalsvatnet H-B-r W-V-S-H 4 Variert skogområde i tilknytning til kleivadalsvatnet.mye edelløvsskog. gråspett hekker fast, mensvendehals og dvergspett trolig hekker.tabell 25 Viktige viltområder for spurvefugl i Sandnestabellforklaring: B = beiting. H = hekking. r = rasting. W-V-S-H = kode for årstidene.Nr. Område Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse84 dale H, B, r W-V-S-H 2-3 eikedominert skogsområde. generelt rikt område forspurvefugl. Spettmeis, bøksanger og kattugle hekker.Spetter som gråspett og dvergspett hekker mer ujevnt85 grunningen H, B, r W-V-S-H 3-4 Variert skog- og kulturlandskap. takrøyrbelter motgrunningen. meget rikt område for spurvefugl, medhøy tetthet. de fleste spurvefugler som hekker ikommunen finnes her. kattugle, trekryper, løvmeis,vendehals, gulsanger hekker fast.85b Vatneli Hr VS 2-3 gammel edellauvskog, eikedominert hekkeplass forbøksanger, dvergspett, trekryper, flaggspett86 dybingen H, B, r W-V-S-H 2-3 relativt storvokst og gammel eikeskog i liside. Artersom spettmeis, kattugle og bøksanger hekker fast.87 Horve H, B, r W-V-S-H 3-4 meget variert skog- og kulturlandskap. mye kantsonerog overganger mellom teiger. Lunt og varmt område.Stor spekter av spurvefugl hekker her. Alle meiser (ifylket) og de fleste sangere hekker her. god spettplassog 2-3 par kattugle hekker. Bøksanger hekker fast.88 dansen H, B, r W-V-S-H 3-4 Variert skogområde med til dels høye tettheter og flerearter. området vurderes som like bra som lokalitet 87,men har færre sangere. typiske skogsfugler somtroster, finker og meiser dominerer. Bøksanger ogtrekryper hekker fast. kattugle vanlig.89 kleivadalsvatnet H, B, r W-V-S-H 3 Skogkledd dalgryte med stort innslag av edelløvskog.Stor tetthet av skoghekkende spurvefugler. meiser,troster og finker dominerer. trekryper, spettmeishekker.90 Bratthetland H, B, r W-V-S-H 3 Variert kulturlandskap med skiftende skogteiger. Storkantsoneeffekt. rike edelløvskoger. mye sangere ogmeiser. dompap, spettmeis, gråspett, gulsangerhekker trolig fast.91 osaland H, B, r W-V-S-H 3 Skogområde i tilknytning til og ved osalandsåna.relativt stort innslag av edelløvskog. til dels storeeiketrær. Variert fugleliv med stort artsspekter34Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 4392 Heigre H, B, r W-V-S-H 3-4 opprinnelig myr som nå er delvis gjengrodd med bjørkog øyrevier. Stor tetthet av hekkende fugl. Viktigrasteområde under trekket. Sivsanger (30 par),løvsanger (40 par) dominerer, men mange arter.gresshoppesanger hekker fast. Vannspissmus. godrådyrbestand.93 Sandnes by H, B, r W-V-S-H 2 Parkområde i tilknytning til Storåna. Variert fuglelivgjennom året. mange arter benytter dette området.94 Stokkelandsvatnet H, B, r W-V-S-H 2 Sumpområde i tilknytning til Stokkalandsvatnet. Viktiglokal funksjon for småfugl gjennom året. Noe takrøyr95 Stokkelandsvatnet H, B, r W-V-S-H 2 Sivbelte med noe skog i tilknytning tilStokkelandsvatnet. Sivspurv, sivsanger, rørsanger,buskskvett m.fl. hekker.96 Figgjo H V-S 2 Hekkeplass for sandsvale i grustak i 2003.Hekkebestanden usikker, men min 50 par. ukjenthekkehistorikk97 imsa H, B, r W-V-S-H 2 Viktigste lokaliteten for fossekall i kommunen.98 Arboretet H, B, r W-V-S-H 2-3 Stor tetthet av vanlige spurvefugler. Bra medhulerugere pga. kasser som er satt ut.99 Høle H, B, r W-V-S-H 2 edelløvskog med osp. Begrenset området med høytetthet av småfuglerSårbare artertabell 26 Yngleområder er for salamandere i Sandnes kommunetabellforklaring: Y = yngleområde. W-V-S-H = kode for årstidene.Stedsangivelsen angir nærmeste tettstedNr. Art Lokalitet Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse100 Storsalamander101 Litensalamander102 Litensalamander103 Litensalamander104 LitensalamanderHøle Y V-S-H 4 tjern. gammel lokalitet, som på 70-tallethuset arten. ikke konstatert siden, menlokaliteten ikke sjekket opp på våren. usikkerstatus, og bør sjekkes opp.Høle Y V-S-H 3 tjern/bekk. Lokaliteten funnet i 2000, da detble registrert flere individer. Sjekket opp i2002 også, med positivt resultat.Høle Y V-S-H 3 kunstig tjern. Fast bestand. trolig utsatt. Fastbestand, 15-20 i 2003.Høle Y V-S-H 3 tjern. Fast bestand med lang kontinuitet. denopprinnelige lokaliteten for individene i 102.Hommersåk Y V-S-H 3 tjern. Arten skal finnes her ifølge viltkarte for1994. usikker status, må sjekkes opp.tabell 27 Hekkelokaliteter for lommer i Sandnes kommunetabellforklaring: H = hekking. W-V-S-H = kode for årstidene.Art Funksjon Brukstid Vekt KommentarSmålom H V-S-H 3 Fire hekkelokaliteter er kjentStorlom H V-S-H 3 en hekkelokalitet er kjenttabell 28 konstaterte og antatte hekkelokaliteter for rovfugler i Sandnes kommunetabellforklaring: Stedsangivelsen angir nærmeste tettstedArt Funksjon Brukstid Vekt Beskrivelse og statusVandrefalk H V-S-H 4 3 hekkelokaliteterHønsehauk H W-V-S-H 4 7 kjente hekkelokalitetermusvåk H W-V-S-H 3 et kjent hekkeområdeHavørn H W-V-S-H 4 minst 2 hekkeområder i SandnesHubro H W-V-S-H 4 2 hekkeområder i Sandnes35Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

44 Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitetMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

kap. 3 miljøkvalitet i jord, vann og luftMiljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 45Delmål Miljøkvalitet i jord vann og luft:• Kommunen skal arbeide for å sikre miljøkvalitet i jord, vann og luftsom fremmer god helse og godt miljø.• Kommunen skal arbeide planmessig med å redusere eksisterendeforurensninger i jord, vann og luft til nivåer som ikke er til skade forhelse eller miljø.3.1 radonLovverk• Kommunehelseloven med forskrifterInnledningStatens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet.Statens stråleverns ansvarsområde:• Statens strålevern har forvaltnings- og tilsynsansvar ved all bruk av strålekilder imedisin, industri og forskning, og med de to forskningsreaktorene i Norge.• Statens strålevern overvåker naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv.• Statens strålevern skal øke kunnskap om forekomst, risiko og effekt av stråling. Dettegjelder blant annet radioøkologi og medisinske effekter av stråling.• Statens strålevern leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den nasjonaleatomulykkesberedskapen.I saker som angår strålingsspørsmål bruker Sandnes kommune Statens strålevern sområdgivende faginstans. Sandnes kommunes saksbehandling innen strålingsspørsmål er basertpå, og i tråd med råd og rådgivning fra Statens strålevern.Om radonRadon er en radioaktiv gass som dannes naturlig i berggrunnen. Radon forårsaker lungekreft,og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Radonforekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulikebygninger: Jobb, fritid og privat bolig.Radon siver inn i bygninger med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellombyggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholdehøye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vilradon frigjøres til inneluften. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan også bidra tilproblemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.Målinger viser at enkelte områder i Sandnes har forholdsvis høye radonkonsentrasjoner.I henhold til gjeldende forskrifter skal bygningskonstruksjoner sikres og utføres slik at radonikke kan trenge inn i byggverket og gi helseskader. Nye hus skal bygges med radonsikring.Helsemyndighetene anbefaler at det foretas målinger i eksisterende hus, og at1Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

46Miljøkvalitet i jord, vann og luftradonsikringstiltak iverksettes om nødvendig. Der det påvises radon over tiltaksgrensen ihusholdningsvann fra borebrønner, må vannet behandles for å redusere radoninnholdet.Følges dette, skal det i prinsippet ikke oppstå for høye radonkonsentrasjoner i inneluften i nyehus, og dermed heller ikke risiko for helseskade.Resultatmål:Alle bygninger skal ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:• tiltaksgrense i inneluft på 100 Bq/m 3• maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3• ttiltaksgrense for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/l.• tiltaksgrense for radon i vann fra vannverk eller offentlig vannforsyning (forsyner minst 50personer eller 20 husstander) er 100 Bq/l, jf. drikkevannsforskriftenTiltak:• Alle bygninger bør radonmåles regelmessig, og alltid etter ombygninger.• kommunen skal opplyse om, og formidle muligheten for den enkelte huseier til å få utførtradonmålinger.• kommunen skal gi veiledning til publikum som skal bygge nye hus og til eiere av eksisterendeboliger om mulige tiltak mot radonstråling.• i områder som kan være radonbelastet skal reguleringsarbeid og utbygging planlegges ut fradette. jf. kart 3.1/3.2.3.2 Forurenset grunnForurenset grunnLovverk• Forurensningsloven med forskrifter• Kommunehelseloven med forskrifterForurenset grunn i barnehagerBarn skal kunne leke i et giftfritt miljø. Miljøverndepartementet utarbeidet handlingsplan forundersøkelser og opprydding av barns lekeområder i de 10 største byene og i 5 storeindustriområder i Norge. Forurensninger fra tidligere industrivirksomhet, fra vegtrafikk og fraimpregnerte materialer brukt bl.a. i lekeapparater kan skade barnas helse. Slike forurensningerbestår bl.a. av bly, arsen og PAH, stoffer som kan føre til skade på sentralnervesystemet.Sandnes kommune har sørget for undersøkelser i sine 58 private og kommunale barnehager.Der ble funnet forurensninger av mindre omfang i 3 barnehager, men det ble registrert myebruk av CCA-impregnerte kantstokker. Kantstokkene og omkringliggende forurenset masse erutskiftet, og ellers nødvendig masseutskifting er foretatt i 2009/2010.Det er også foretatt undersøkelser av jorden på 8 lekeplasser, men der ble ikke funnetforurensninger. Kantstokkenes materialer ble ikke undersøkt der.2Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 47Videre blir det ved nybygging/nyetablering av barnehager den ansvarliges oppgave åundersøke at det ikke er forurensninger i jorden (eksisterende og tilkjørt) som kan gi miljøellerhelseskader. Klif har utarbeidet veiledere til hjelp i dette arbeidet.Forurenset grunn i forbindelse med gravearbeiderKommunen har myndighet i henhold til Forurensingsforskriften til å kreve undersøkelser avgrunnen på steder ”hvor det kan være grunn til å tro at det kan finnes forurensninger”. Dettegjelder for steder hvor det skal utføres gravearbeider. Ved påvist forurenset grunn skal detutarbeides tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før gravearbeider skal kunneigangsettes, og det skal sendes inn sluttrapportering.FyllingsområderFlere steder i kommunen benyttes til utfylling/planering med ”rene masser”. Det skjer lett atogså urene masser, rivingsavfall og annet avfall blir plassert ulovlig på disse tippene. Ogsåprivatpersoner misbruker slike tipper. Resultatet blir gjerne forurensede masser i et områdesom skulle være rent.Nedgravde oljetankerPå et ukjent antall eiendommer ligger det nedgravde oljetanker som kan medføreforurensningstilførsel til grunnen og videre til overvannssystem og nærmeste resipient/elv/sjø.En del tanker er ikke lenger i bruk, men inneholder fortsatt olje. I Forurensningsforskriften erkommunene gitt myndighet vedr. nedgravde oljetanker over en viss størrelse. Sandnesmangler oversikt over slike tanker, og har ikke laget rutiner for oppfølging.Forurensning fra nedlagte og ulovlige avfallsplasserKommunen kan pålegge den som har etterlatt avfall i strid med loven å fjerne avfallet ogrydde opp.En del farlig avfall blir ikke levert til godkjent mottak/behandlingsanlegg, men går i stedetdirekte til avløp, deponeres på fyllinger, brennes eller slippes ut direkte i vassdrag ellerjordsmonn. Det er særlig områder med tidligere industrivirksomhet som har forurenset grunnav denne type.I Sandnes er det registrert en rekke deponier som inneholder spesialavfall. SFT (Nå KLIF)gjennomførte et oppryddingsprogram for de mest alvorlige av disse. Mindre alvorligedeponier kan ved oppgraving, anlegg eller lignende frigjøre avfallstoffer som kan væreskadelige for miljø eller helse. Kommunen må derfor ha tilsyn med disse lokalitetene og treffetiltak hvis nødvendig.Oversikt over private og kommunale avfallsplasser i Sandnestabell 3.2.1Lokalitet Areal Driftsperiode Resipient1 eskemyr 2 da 1965 - 1975 eskemyr, bekk2 iglemyr 25 da 60 - 66 iglemyr, bekk3 Fjæra (Vågen) 30 da 45 - 55 gandsfjord4 gand 2 da 50 - 60 Stangelandsåna5 Varatun 30 da 55 - 91 Lurabekken6 eltervåg 6-10 da 82 - 87 Søravatn3Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

48 Miljøkvalitet i jord, vann og luft7 Lutsi v/F.V. 3 da 85 - 88 Lutsivann9 Foss-eikeland 1/2- 1 1/2 da 80 - Figgjo10 Skjæveland > 2 da 73 - 80 Figgjo11 Heigre 12 da 76 - Skas-Heigre12 Lutsi 10

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 49De nye kravene overvåking og utarbeidelse av tilstandsanalyser og tiltaksplaner forvannforekomstene vil medføre økte kostnader for kommunene og ansvarlige sektorer.Kommunene er anbefalt å ha sterkt eierforhold til arbeidet med tiltaksanalyse som skal gjøressine egne vannforekomster. Vannregionmyndigheten, kan pålegge ansvarlige sektorer ogmyndigheter ytterligere overvåking der hvor de mener kunnskapsgrunnlaget er mangelfullteller hvor det er behov mht. oppfølging av tiltak.Forvaltningsplan for FiggjoFiggjovassdraget har vært pilotområde for vanndirektiver i Rogaland og forvaltningsplanenble vedtatt våren 2010.Forvaltningsplanen viser at de delene av Figgjovassdraget som har nedslagsfelt i Sandnes,hovedelva nedstrøms Edlandsvatnet og tilførselskanaler fra Skjæveland og Skas-Heigre, ikkehar god økologisk tilstand.For de fleste deler av Figgjovassdraget er det krav om god økologisk tilstand innen 2015. Pågrunn av de store inngrepene i forbindelse med drenering av Skasvatnet for å gjøre områdetegnet til landbruksformål, er Skas-Heigre kanalen betegnet som en svært modifisertvannforekomst. Det betyr at Skas-Heigre kanalen vil få reduserte miljømål i forhold til deandre vannforekomster i Figgjovassdraget.En rekke tiltak som er nødvendige for å nå miljømålene er satt opp i forvaltningsplanen ogtiltaksplanen for Figgjo. Frist for å oppnå målene er 2015. Innholdet i forvaltningsplanen forFiggjo må innarbeides i kommuneplanen og andre kommunale planer. Forvaltningsregimetbeskrevet i forvaltningsplan for Figgjovassdraget skal også gjelde for Ims-Lutsi vassdraget ogStorånavassdraget fram til forvaltningsplanen for Jæren Vannområde blir vedtatt.OvervåkingSandnes kommune har systematisk overvåket miljøtilstanden i vassdragene og i sjøen sidenslutten av 80-tallet, men kun noen få undersøkelser er utført i sjøområdene. Overvåking i egenregi, og i samarbeid med bl.a. Stavanger kommune, IVAR og Aksjon Jærvassdrag (AJV),utgjør grunnlaget for vurderingen av miljøtilstand i sjø og vassdrag i Sandnes.Overvåkingen av ferskvann som kommunen deltar i gjennom AJV er mer omfattende ogtilpasset vanndirektivet enn den kommunen selv utfører. Vannforekomstene som er med AJVovervåkingen i dag er Seldalsvatnet, Lutsivannet, Dybingen, Stokkelandsvannet,Bråsteinvannet, Figgjoelva, Storåna og Svilandselva. Vannforskriften medfører nye krav tilovervåking av sjøområdene samt krav om målinger på biologiske parametere. De nye kravenevil medføre økte kostnader for kommunene og ansvarlige sektorer på dette området.Vannregionmyndigheten, vil pålegge ansvarlige sektorer og myndigheter ytterligereovervåking der hvor de mener kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt eller hvor det er behovmht. oppfølging av tiltak.BadevannskvalitetBadeplassene i Sandnes blir kontrollert regelmessig gjennom badesesongen hvert år. Fra ogmed 2009 har prøvetaking i Sandnes fulgt nytt EU direktiv, som ble vedtatt i 2006.Badevannskvaliteten bedømmes ut fra karakterene ”utmerket, god og dårlig”. Badevannettestes for totale koliforme bakterier (TKB) som et mål på hygienisk kvalitet. Minimumskravettil prøvetaking er 4 prøver hver sesong for den badeplassen som skal overvåkes, ogprøvetakingen skal være jevnt fordelt utover sesongen. Badevannsprøvene hentes fra 22badeplasser i Sandnes. Prøvene de siste årene har vist gode resultat.5Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

50Miljøkvalitet i jord, vann og luftPrøvene tas fra følgende badesteder:Prøvetakingssted FerskvannStokkelandsvannetStokkelandsvannet v/ballplassFoss-eikelandBråsteinsvatnettengesdalsvatnetHorvevatneteikelidvatnetFrøylandsvatnetFurenes aktivitetssenterAlsvik, kyllesvatnetLutsivatnetPrøvetakingssted SaltvannApalstøl, Høle (trodalsvågen)Prestebrygga, Høleeskeland/engjavigaBersagel/ dreggjavikaVier v/leirskoleBreivik, HommersåkriskastrandenHolmavikaVågenLuravikarissebærstrandenTilstand og Mål for vannforekomster i Sandnestilstand i henhold til vannforskriften og biologiske parameteretabell 3-1: tilstand i innsjøer etter nytt klassifiseringssystem. Biologisk parameter er klorofyll. Fosfor,siktedyp og oksygeninnhold i bunnvann er støtteparametere. (datarapport overvåking av AjV 2009,molversmyr, åge, 2010, iriS).Vannforekomst Vanntype TilstandsklasseSeldalsvatnet 14 goddybingen L-N8/4 moderatkyllesvatnet L-N1/3 moderatLutsivatnet L-N1/3 godBråsteinvatnet L-N1/3 moderatStokkelandsvatnet L-N1/3 moderattabell 3-2: Antatte tilstandsklasser for elver mht. fosfor og nitrogen i henhold til nyttklassifiseringssystem. Antatt tilstandsklasse mht begroingsalger i henhold til SFt-system. (datarapportovervåking av AjV 2009, molversmyr, åge, 2010, iriS).BegroingsalgerAntatt SFt-klassekjemi (totP)tilstandkjemi (totN)tilstandVassdrag Lokalitet 2006 2007 2008 2009 2009 2009ims-Lutsi Svilandsåna4 3 3 3v/kyllesvatnetStoråna v/jernbanen 4 4 4 3 moderat/dårlig Svært dårligFiggjo Straumåna2(3) 2(3) 2 2(edlandsvatn)- Foss-eikeland 2(3) 3 3 3- innløp grudavatn 3 3 3 3- v/Bore 3 4 3 3 god/Svært dårligmoderat- Skas-Heigre 5 5 5 4 Svært dårlig Svært dårligendelig tilstandsklasse i henhold til nytt klassifiseringssystem må fastsettes mht. begroingsalger, mennye klassegrenser for denne parameteren er ikke helt ferdigstilt enda. tilstand mht. fosfor og nitrogenvil kun være støtteparametere etter nytt klassifiseringssystem.Lokale tilstandsvurderinger og mål i henhold til næringsalterVanntype er en viktig parameter for å bestemme tilstand i det nye klassifiseringssystemet.Inntil fullkarakterisering av alle vannforekomstene i Sandnes er gjennomført og vanntypen erkvalitetssikret vil lokal vurdering av tilstand mht fosfor gjøres etter gammelt SFT-system.tabell 3-3. Lokale vurderinger av miljøtilstand og mål for miljøkvalitet i sjø- og vannforekomster iSandnes. tilstandsklasser i henhold til SFts klassifiseringssystem. tilstandsvurdering i ferskvann mhtfosfor (kommunal prøvetaking), i sjø på bakgrunn av miljøundersøkelse av marine resipienter2001/2002 og lokalkunnskap.6Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 51Områder i sjø og vassdrag Miljøtilstand (klasse) Bruksområdestatus mål målFiggjovassdraget1. Skjæveland2. Skas-Heigrekanalen3. Skjævelandskanalen4. Foss-eikeland5. Bråstein6. Figgjo7. FlassavatnetStorånavassdraget1. Storåna2. Stokkelandsvatnet3. Høylandsåna4. Svebestadkanalen5. Bråsteinvatnetims-Lutsi1. imsvatnet2. Horvevatnet3. Storavatnet4. tengesdalsvatnet5. Forenesvatnet6. Lutsivatnet7. Fjogstadvatnet8. dybingen9. grunningen10. kyllesvatnet11. Skjelbredtjørn12. Svihusvatnet13. SeldalvatnetHafrsfjord1. Soma-Bærheimskanalen2. Foruskanalen, vestgandsfjorden1. gandsfjorden2. Lurabekken3. Foruskanalen øst4. Folkvordkanalen/Stangelandsåna5. gramstadbekken6. Bekk fra dalevatnriskafjorden1. riskafjorden2. Høgafjellstjørn3. riskabekken4. Frøylandsvatnet5. Lauvåsbekken6. LiånaHetlandsvatnet1. Heståna2. Hetlandsvatnet3. kleivadalsvatnetHøgsfjorden1. Høgsfjorden2. Nordavatnet3. Breidvika4. Hølen5. dreggjavika6. Høleåna7. SelvikvatnetiiiVViiiiiiiiiViViVViiiiiiiiiiiiiiiVViiiiiiiiiiVVVVVViiiiiiiiiViiiiViViiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiViiiiiiiiiViiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiirekreasjon og sportfiskejordvanning" "Bading og sportsfiske" "" "" "rekreasjon og sportsfiske" "rekreasjonjordvanningBading og sportsfiskerekreasjon og sportsfiske" "" "Bading og sportsfiskerekreasjon og sportsfiskeBading og sportsfiskedrikkevannBading og sportsfiskejordvanningrekreasjon og sportsfiskeSportsfiskerekreasjon og sportsfiskerekreasjon og sportsfiskejordvanningjordvanningBading, rekressjon, fiskeBading, rekreasjon, fiskerekreasjonjordvanningjordvanningrekreasjondrikkevannBading og rekreasjonBading og rekreasjonrekreasjonBading og sportsfiskerekreasjonrekreasjonrekreasjonrekreasjonrekreasjon-rekreasjonBading og rekreasjon--rekreasjon og sportsfiske-7Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

52Miljøkvalitet i jord, vann og luftSFts tilstandskasser:1 (I): Meget god2 (II): God3 (III ): Mindre god4 (IV): Dårlig5 (V): Meget dårligForvaltningsmål for miljøkvalitet i vann:• Vannressursene skal forvaltes slik at de gir gode betingelser for rekreasjon og allsidig friluftsliv, samtsikrer plante- og dyrelivets artsrikdom.• For vannforekomster som ikke har oppnådd lokale mål, eller mål om god økologisk tilstand/godtøkologisk potensial i henhold til vanndirektivet, skal det gjøres tiltak i henhold til forvaltningsplan forvannområdet og kommunale planer.• Vannforskriftens bestemmelser om inngrep/påvirkning av vassdrag må implementeres ikommuneplan og andre kommunale planer.• kommunen skal løpende overvåke miljøtilstanden i sjø og vassdrag.AvløpHovedplan for avløp er under revidering. Ny hovedplan for avløp og vannmiljø vil inneholdeoppdatert informasjon om status samt detaljer om tilstand og tiltak i forhold til både private ogkommunale utslipp av sanitært avløpsvann, industripåslipp og overvannshåndtering.Kommunalt avløp• Kommunalt avløp i Sandnes er i hovedsak tilknyttet Sentralrenseanlegget for Nord-Jæren. Itillegg er det kommunale utslipp til sjø på Apalstø på Høle, Dreggjavika på Bersagel samtto gråvannsutslipp fra hyttefeltene på Naustervik og Lauvik, Bersagel.• Avløp Vest har medført sanering av eksisterende overløp til Skas-Heigre samt en god delenkeltutslipp fra boliger langs RV44 med utslipp til Skas-Heigre og Skjævelandskanalen.• Kommunen arbeider med planer for nytt VA-anlegg fra Hommersåk til Ims og Høle somvil sanere enkeltutslipp fra hus og hytter langs denne strekningen.• Det er planer om ytterligere oppgradering av pumpestasjoner som vil medføre reduserteutslipp via overløp.• Utbedring og omlegging av kommunale og private avløpsledninger, og dermed sanering avfeilkoblinger, lekkasjer og overløp, har pågått i henhold til tiltaksplan for avløp 2002-2010.Målene i eksisterende tiltaksplan er svært ambisiøse og det er fremdeles en del tiltak somgjenstår. Tiltaksplanen vil bli revidert i ny Hovedplan for avløp og vannmiljø.• Prioriterte områder på kommunalt avløp i neste planperiode vil være Sandnes øst, områdetlangs ny VA-ledning fra Hommersåk til Ims, Storåna, Stangelandsåna og Lurabekken.Privat avløp• Ny lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg trådte i kraft 01.01.2010.Forskriften er felles for alle kommunene i Aksjon Jærvassdrag og vil være et viktigverktøy for videre saneringsarbeid i forhold opprydding i utslipp av avløpsvann til viktigevassdrag på Jæren.• I henhold til ny lokal forskrift, samt prinsippene i forurensningsloven om at utslipp skalsees under ett for et større område, stilles det krav om samlet plan i forbindelse medutslippssøknader. Kommunens strategi er at sanering av avløp i spredt bebyggelse oghyttebebyggelse først og fremst skal løses ved tilknytning til offentlig avløp. Dersomtilknytning til/utvidelse av offentlig avløp ikke er mulig, skal felles private løsningervurderes. Nye tillatelser til enkeltutslipp gis kun i tilfeller hvor fellesanlegg ikke eraktuelt.• Nedslagsfeltet til Skas-Heigre og Figgjo er prioritert område for sanering av privateenkeltutslipp i henhold til forvaltningsplanen for Figgjo.8Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 53• Det finnes oversikt over private enkeltutslipp i kommunale registre. For boligbebyggelsenhar kommunen god oversikt over status for anlegg etabert f.o.m. 1972. Informasjonen blirfortløpende oppdatert.• Informasjon om anleggene er nå også kartfestet i WebGIS-Avløp. WebGIS-avløp girmulighet til utslippsberegninger samt lettere overføring av informasjon regionale ogsentrale myndigheter.• Det antas at Sandnes kommune har mellom 2500 og 3000 hytter. Det er ikke oppdatertinformasjon om anleggstyper for hyttene, men det antas at minst 50% av hyttene harinnlagt vann uten godkjent utslippstillatelse.IndustriutslippDe fleste industriutslippene i Sandnes føres til offentlig avløp og ledes ikke ut i lokaleresipienter.Samtlige bedrifter med utslipp av oljeholdig avløpsvann er registrert i INDSYS-programmet(Industridata-system). Registreringer av olje- og bensinutskillere og fettavskillere er utført ogdet er utarbeidet driftsrutiner mht. tømming.Kommunen ønsker også å kartlegge bedrifter som kan ha andre miljøfarlige utslipp tilresipient eller påslipp til avløpsledningene.Avrenning fra urbane områder og anleggsvirksomhetAvrenning fra urbane områder er en viktig påvirkningskilde i en del sentrumsnære vassdrag iSandnes. I forhold til utslipp av næringssalter fra befolkningen er tilførsler via kommunaleovervannssystemer en viktig kilde i midtre deler av Figgjovassdraget, nedre deler av Storånaog til Dybingen/Grunningen i Ims-Lutsivassdraget (Tiltaksanalyse for Jærvassdragene, IRISrapport 2008/28).Undersøkelser av sedimenter i sjøområdene i Gandsfjorden viser også funn av forurensningersom man antar delvis stammer fra veiavrenning og trafikk. Forurensningene det gjelder kanvære både nedslamming samt tungmetaller og organiske miljøgifter. Gode driftsrutiner forovervannsnettet samt forsvarlig håndtering av slam fra sandfangskummer/-basseng er etviktige avbøtende tiltak mht forurensende avrenning fra trafikkområder.Utbygging og anleggsvirksomhet medfører også tilførsler av partikler og næringssalter tilvassdragene våre. Ved grave- og anleggsaktivitet er det viktig å holde tilbake partikler iavrenningen fra områdene for å redusere påvirkningen dette medfører. Forvaltningsplanen forFiggjo krever at det stilles krav om fangdammer ved anleggsarbeid samt krav om lokalovervannshåndtering ved utbygging for at miljømålene i Figgjo skal nås. Kravene iForvaltningsplanen for Figgjo må implementeres i kommuneplanen. Det er meget sannsynligat tilsvarende krav om overvannshåndtering og avbøtende tiltak ved anleggsvirksomhet vilgjøres gjeldende også for andre vannforekomster hvor miljømålene ikke er nådd.Sandnes kommune stiller i dag krav i reguleringsplaner om avbøtende tiltak for å hindreforurensning og partikkelutslipp både i anleggs- og driftsfase. I praksis er det imidlertidmange klager på utslipp i forbindelse med anleggsvirksomheten i utbyggingsområdene.Ytterligere tiltak i form av interne rutiner i forhold til anleggsoppfølging samt utvidettilsynsvirksomhet bør vurderes. Interne rutiner for anleggsoppfølging vil også kunne omfattegravearbeid/anlegg som ikke er omfattet av reguleringsplaner.Vannområde Jæren er i ferd med å få utarbeidet en håndbok om avrenning i grave-/anleggsarbeid. Denne håndboken vil være et viktig verktøy for kommunene og de ansvarligesektorene for å sette i verk avbøtende tiltak i forhold til denne type avrenning.9Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

54Miljøkvalitet i jord, vann og luftUtslipp og avrenning fra landbruketAnsvar og myndighetAnsvaret for å hindre forurensning påhviler den enkelte grunneier.Landbrukssjef er kommunens myndighet ift jordloven og regelverk som gjelderlandbruksvirksomhet, bla landbruksforurensning. Kommunalteknisk sjef erforurensningsmyndighet når det gjelder avløpet fra bolighusene og for forurensningssakersom behandles etter forurensningsloven.Faglig beskrivelseLandbruket kan forurense både luft, jord og vann.Vannforurensning fra landbruket skyldes i hovedsak:• Punktkilder er avløp fra siloanlegg, gjødsellager, melkerom, driftsbygninger,drivstofflager, husholdningskloakk m.m.• Arealavrenning er tap av jord og næringsstoffer via overflatevann og sigevann. Detteskjer ved erosjon eller utvasking. Gjødsling med husdyr- eller kunstgjødsel like førnedbørsperioder kan forårsake stor avrenning av næringssalter til nærmeste vassdrag.Et omfattende regelverk setter krav til lagerkapasitet for silosaft og husdyrgjødsel, tilgjødselpraksis og spredetidspunkt, mengde spredeareal i forhold til husdyrhold m.m.For punktavrenning gjelder følgende:1. All silosaft skal samles opp og nyttes til fòr eller gjødsel.2. Bruk med husdyrhold skal ha forskriftsmessig lager for husdyrgjødsel.3. I regelverket for produksjonstilskudd stilles det krav til spredeareal. (Krav til spredearealpr. gjødselsdyrenhet (GDE) er 4 mål. Som en gjødseldyrenhet regnes for eksempel 1melkeku, 3 ungdyr storfe, eller 7 vinterfora sauer/geiter).Status i SandnesDisponibelt spredeareal i kommunen er ca. 48500 da fulldyrka jord pluss 4600 da omregnetbeiteareal, totalt 53100 da, ca. 34 % over kravet i henhold til forskrifter, faktisk areal ogdyrehold. En regner da med ideell fordeling. 70 % av fosforet som tilføres vassdragene iSandnes kommer fra landbruket. 13% av fosforet og 24 % av nitrogenet som tilføresHøgsfjorden kommer fra landbruket fjorden.Sandnes har 6 bekkelag:• Bråsteinvatnet bekkelag• Svebestadkanalen bekkelag• Folkvordkanalen bekkelag.• Skas-Heigre bekkelag• Seldalsvannet og Svihusvannet bekkelag• Hogstad bekkelag10Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 55Følgende tiltak er aktuelle for å redusere vannforurensningen fra jordbruk.TiltakKostnadseffektivitet (kr. pr.kg. reduksjonav biologisk nyttbar fosfor)Spredning av husdyrgjødsel i vekstsesong 200 – 400renseparker for jordbruksareal 300 – 500Lager for gjødsel fra pelsdyr 500 – 1000tiltak for veksthus 2.200 – 3.400overgang til flerårig raigras, inntil 50% av arealet 1.300 – 4.000Økologisk landbruk, inntil 10% av arealet 3.200 – 6.000utbedring av gjødsellager 2.300 – 8.900gjødslingsfrie soner 1.900 – 25.200Vegetasjonssoner 2.000 – 27.600utbedring av siloanlegg 4.000 – 34.700Beløpene er ift 2000 nivå .AkvakulturFiskeoppdrett har vært en viktig næring i Sandnes. Konsesjonene er nå samlokalisert i noen fåstore lokaliteter i Høgsfjorden som produserer matfisk (laks). Skjelloppdrett har vært forsøktde siste år, men driften ved anleggene er nå avviklet.Resultatene av pågående og planlagte resipientundersøkelser samt arealplanlegging vilpåvirke utviklingen av oppdrettsnæringen i kommunen.Før 1. Januar 2005 ble tillatelser gitt for oppdrettsvolum. Etter 1.1.2005 omregnes 1kubikkmeter oppdrettsvolum til 65 kg maksimal biomasse. I følge Laksetildelingsforskriften§15 avgrenses tillatelse til akvakultur av matfisk i sjøvann til en biomasse på inntil 780 tonn.Resultatet av pågående resipientundersøkelser vil påvirke mulighetene for endring av dissebestemmelsene og vil ha betydning for eventuelle utvidelser av akvakulturanleggene iSandnes.I følge Akvakulturlovens § 15 skal tillatelse til akvakultur ikke gis i strid med vedtattearealplaner etter plan- og bygningsloven eller vedtatte vernetiltak. Det skal foretas eninteresseavveining ved arealbruk til akvakultur. I kommuneplanen er aktuelle områder forakvakultur avmerket. Oppdrettsanlegg kan lett komme i konflikt med andre interesser som erknyttet til området, både når det gjelder plassering og forurensning. Det erferdselsforbudssone på 20 meter og fiskeforbudssone på 100 meter rundt et oppdrettsanlegg.Det er derfor begrensede områder som er avsatt til akvakultur i Kommuneplanen.Myndighet til å gi endelig tillatelse til etablering av akvakulturanlegg er i 2010 overført fraFiskeridirektoratet til Fylkeskommunen. Saksbehandling skjer i henhold til Akvakulturlovenmed tilhørende forskrifter. Det er Laksetildelingsforskriften som gjelder ved søknad omlakseoppdrett i sjø. Fylkesmannen har myndighet til å gi utslippstillatelse til akvakulturanleggi henhold til Forurensningsloven.Kommunen gir uttalelse til konsesjons- og utslippssøknadene. Det legges da vekt påkonsekvenser i forhold til andre brukerinteresser. Dersom anlegget har klart uheldigplassering i forhold til det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen utnytting avområdet anbefaler kommunen at tillatelse ikke gis. Mattilsynet, fylkesveterinær, kystverket oghavnemyndigheter gir også tillatelser og uttalelser til søknader om akvakulturanlegg i forholdtil sitt lovverk.11Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

56Miljøkvalitet i jord, vann og luftStrategier og tiltakStrategier/tiltak avløp• kommunen skal ha et avløpssystem som fungerer i samsvar med krav gitt i Fylkesmannensutslippstillatelse til kommunen (16.05.2000). kommunen skal arbeide for å nå de mål ogutføre de tiltak som er stilt i utslippstillatelsen jf. Hovedplan avløp.• Avløpstiltak i Forvaltningsplan for Figgjo implementeres i ny Hovedplan avløp og vannmiljø• Bestemmelser om tilknytning til vann og avløp for hytter tas inn i kommuneplanen• Alle utslipp av sanitært avløpsvann skal være renset etter gjeldende forskrifter før de ledestil sjø eller vassdrag.• retningslinjer for vann og avløp i hytter skal utarbeides• kommunalt sanitærreglement og gebyrforskrift må revideres mht ledningsanlegg i LNF- oghytteområder.Strategier/tiltak for industri:• Avløpsvann fra industrien skal ikke forurense vassdrag eller sjøområder.• kommunen skal regulere påslipp fra industri slik at det ikke har innvirkning på det offentligeavløpsanlegget, arbeidsmiljøet for driftspersonell og kvaliteten på slammet frarenseanlegget.• Bedrifter som kan ha miljøfarlige utslipp må kartlegges.Strategier/tiltak avrenning fra urbane områder og anleggsvirksomhet:• Vannforurensning fra trafikk og veier skal føre til minst mulig skade i sjø og vassdrag.• Ved planlegging av veier og drenssystemer skal konsekvensene for nærmeste resipientvurderes med sikte på å unngå skade på resipienten.• Ha gode rutiner for deponering av oppsamlet av veistøv/sand og slam.• Bestemmelser om overvannshåndtering og tiltak mot slamavrenning i nyeutbyggingsområder og fra masseuttak, massedeponier og anleggsarbeid tas inn ikommuneplanen.• krav til avbøtende tiltak i forhold til avrenning fra bygge- og anleggsvirksomhet settes somrekkefølgekrav i reguleringsplaner• Henvise til anbefalinger i ny Håndbok for grave- og anleggsvirksomhet for Vannregionrogaland som ferdigstilles i 2011.Strategier/tiltak utslipp/avrenning fra landbruket:• utslipp/avrenning fra landbruket skal reduseres til et nivå som tilsvarer de ulikevassdragenes tålegrenser (jf miljømål tabell og kart).• Pelsdyrnæringens omfang må kartlegges, og bygninger og gjødselhåndtering måkontrolleres.• kommunen skal støtte arbeidet i bekkelagene.• overgang til økologisk jordbruk for min. 10% av arealet.• eksisterende våtmark/"naturlig rensepark" bør bevares.Strategier/tiltak utslipp fra akvakulturanlegg:• Næringstilførsel fra akvakulturanlegg skal ikke forårsake at tålegrensen i sjø eller vassdragoverskrides.• oppdrettsanlegg skal ikke komme i konflikt med andre brukerinteresser i området.• oppdrettsanlegg skal ikke forårsake vesentlige lokale endringer av miljøet, ogsåforurensningsmessig.• Anlegg for akvakultur skal ligge slik at et belte i sjøen på min. 100 m langs land skal væreåpent for allmenn ferdsel med båt, fiske og friluftsaktiviteter.• Nye anlegg for akvakultur skal ikke anbefales utenfor de områdene som er vist ikommuneplanen.12Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 573.4 Forurensning fra trafikkLovgrunnlag• Plan og bygningsloven med rikspolitiske retningslinjer for lokal planlegging• Forurensingsloven med forskrifterForurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet inneholder krav til overholdelse avgrenseverdier for ulike stoffer som bidrar til lokal forurensning. Denne delen avforurensningsforskriften gjelder for all utendørsluft, og forurensingsloven er derved gjortgjeldende for samferdsel så langt forskriftens bestemmelser rekker. Forskriften er enimplementering av EUs direktiver for utendørs luftkvalitet. Når det vedtas nye, eller foretasendringer i eksisterende EU-direktiver for luftkvalitet, vil dette bli tatt inn i forskriften.Gjennom forskriften gjøres kommunene til forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet.Kommunene er dermed ansvarlige for at bestemmelsene i forskriften følges opp. Forskriftenfastsetter grenseverdier for konsentrasjoner av svevestøv (PM10), SO2, NO2, bly,benzen, karbonmonoksid og bakkenær ozon i luft. Disse grenseverdiene skal ikke overskridesetter 1.1.2005 og 1.1.2010, avhengig av hvilket stoff det er snakk om.Faglig beskrivelse:Forurensing fra trafikk kan deles inn i 4 hovedgrupper:• støy, jf. kap. 3.5• svevestøv• utslipp av avgasser (se og kap. 3.8 Energi og klima)• avrenning og støvtransport fra veiSvevestøvSvevestøv er en betegnelse på små usynlige partikler (under 10 mikrometer) som kan pustesinn i luftveiene. De største partiklene avsettes i de øvre luftveiene, mens de mindre kan følgemed luften helt ned i lungene.Ved eksponering av svevestøv økes risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Hosmennesker med luftveis- eller hjerte-/karsykdommer, eldre og små barn kan reaksjoner somkrever innleggelse forekomme. I verste fall kan eksponering for svevestøv føre til dødsfall.Svevestøv kan både utløse og forverre sykdom hos folk med kroniske luftveislidelser.Hovedkildene til svevestøv i de største byene i Norge er vegtrafikk og vedfyring.I forhold til vegtrafikk kommer svevestøvet fra forbrenning av drivstoff og oppvirvling avpartikler fra asfalten. Biler med piggdekk produserer mye mer støv enn biler uten.Utslipp av avgasserCo 2 blir behandlet under kap 3.8. Energi.Nitrogenoksid, forkortet NOx, består av flere ulike komponenter, og kan forverre bådeluftveislidelser og astmatiske og allergiske reaksjoner.Flere dieselbiler gir større utslipp av NO X.Karbonmonoksid, forkortet CO, binder seg til de røde blodlegemene i blodet og gjør detvanskeligere for blodet å ta opp oksygen. Høy konsentrasjon av karbonmonoksid gjør dettyngre for åndedrettsorganene å arbeide, noe som blant annet kan være skadelig formennesker med hjertesykdommer. Høye verdier av karbonmonoksid er en indikator på atmotoren har en dårlig forbrenning og utnytter drivstoffet dårlig.13Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

58Miljøkvalitet i jord, vann og luftAvrenning fra veierAvrenning og støvtransport fra veiene kan forårsake vannforurensning. Størsteparten av deforurensende stoffene avsettes som bunnslam i overflatevannforekomster eller absorberes ijordsmonnet før de når grunnvannet.Overflatevann fra trafikk og veier kan inneholde:Veisalter. Avsettes på overflaten inntil 7 meter fra veien.Organiske mikroforurensninger. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en av deviktigste typer hygieniske betenkelige organiske mikroforurensninger fra veier. Avsettes vedstøvtransport på overflaten hovedsaklig innenfor 5-100 meter fra veien.Tungmetaller. De viktigste er bly, kopper, kadmium og sink som avsettes ved støvtransporthovedsaklig innenfor 5-7 meter fra veien.I Sandnes er problemene med utslipp fra biltrafikken størst i sentrale områder, og områder vedog i nærheten av sterkt trafikkbelastende veier.Vegtrafikkens rolle som vannforurenser i Sandnes er noe mer uklar. Gjennom målinger oganalyser innerst i Gandsfjorden er det funnet tungmetaller som man antar stammer delvis fraavrenning og støvtransportert trafikkforurensing.Resultatmål og tiltakResultatmål• Alle gatestrekninger/områder i Sandnes skal ha et forurensingsnivå som ligger undergrenseverdier for luftkvalitet, jf. forurensingsloven kap. 7 om lokal luftkvalitet.• Vannforurensing fra veitrafikk skal ikke føre til skade for resipienteneTiltak• det må legges til rette for en samferdselspolitikk som ivaretar de overordnede målsettingene omå senke behovet for transport generelt og privatbilisme spesielt. det betyr at kollektivtrafikkenstyrkes på bekostning av privatbiltransport og at det tilrettelegges og stimuleres til økt gang ogsykkeltrafikk.• det skal utarbeides tiltak for å stimulere til bruk av mer miljøvennlige kjøretøy. kommunen skalselv ta i bruk slike kjøretøy. det skal og tilrettelegges for økt bruk av drivstoff med mindreklimautslipp.• For å få bedret luftkvaliteten kan tiltak som redusert hastighet og piggdekkavgift vurderes.• Ved planlegging av veier og drenssystemer skal konsekvensene for nærmeste resipient vurderesmed sikte på å unngå skade på resipienten.• Ha gode rutiner for deponering av oppsamlet av veistøv/sand og slam.• Piggdekk bør av andre enn yrkesgrupper med særlige behov ikke benyttes i Sandnes.kommunens biler skal som hovedregel ikke ha piggdekk.• i boligområder bør det tilrettelegges egne parkeringsplasser for lastebiler for å reduseremiljøbelastninger fra slike.• Ved planlegging av større veiprosjekt i Sandnes skal en i særlig grad se til at en etablererlangsiktige løsninger som i minst mulig grad skaper ulemper for kommunens innbyggere.kulvertløsninger m.m. skal alltid vurderes.• etablere målestasjoner ved de antatt mest utsatte stedene i Sandnes.14Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 593.5 StøyLovgrunnlag• Forurensningsloven• Kommunehelseloven• Plan- og bygningslovenAnsvar og myndighetSFT/ fylkesmannen har myndighet ift bedrifter som er konsesjonspliktige etterforurensningsloven.Kommunen skal følge retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442).Kommunen skal også behandle støysaker med hjemmel i plan- og bygningsloven og/ellerkommunehelsetjenesteloven. Kommunen skal følge egne retningslinjer for arealbruk iflystøysoner ved planer/saker etter plan- og bygningsloven.Basert på T 1442 er det utarbeidet en egen retningslinje for støy i Sandnes. Formålet er å sikreat byutviklingen i Sandnes kan skje slik befolkningen sikres gode levekår. Retningslinjen girdetaljerte anvisninger for utforming av støyskjermingstiltak og om hvordan bebyggelsen kanplanlegges slik at beboerne sikres tilfredsstillende støyforhold.Faglig beskrivelseStøy er uønsket lyd. Kraftig støy kan forårsake helseskade i form av stressrelatertesykdommer og kan virke negativet på trivsel, prestasjonsevne, søvn og sosial adferd.I følge Norgesprofilen 2000 (befolkningsundersøkelse om helse og miljø) svarte 17 % av despurte i Sandnes at de var utsatt for plagsom støy i nærmiljøet. I følge Norgesprofilen 2007var denne andelen økt til 22 %.VeitrafikkstøyVeitrafikkstøy er en av de største miljøutfordringene i Sandnes. Dette skyldes at overordnetveinett mange steder går gjennom bebygde områder (bl.a. E 39, Rv 44, Oalsgata, Strandgata,Stavangerveien, Hanaveien og Skippergata). For nye veianlegg og nye utbyggingsområder girretningslinjene anvisninger om hvordan tilfredsstillende støyforhold skal sikres.JernbanestøyStøy fra jernbanetrafikk kan medføre helseplager, men kommunen har ikke mottatt klagereller henvendelser som indikerer at dette er et stort problem i Sandnes. Større trafikk etter atdobbeltsporet fra Sandnes til Stavanger e i bruk kan medføre mer støyproblemer.Støy fra industri, havn og godsterminalI Sandnes vil støy fra havnevirksomheten, ny godsterminal og fra enkelteindustrivirksomheter, særlig masseuttak, kunne medføre plagsom støy. Ny godsterminal erprosjektert i samsvar med regelverket og skal ikke medføre store støyproblemer foromgivelsene. Nye masseuttak skal prosjekteres og drives etter strenge støykrav, menerfaringer viser at støy likevel ofte er et problem ifm driften av masseuttakene. Frahavnevirksomheten er det særlig håndtering av containere som medfører plagsom støy, menogså støy fra maskiner og aggregater utenom arbeidstid kan påføre omgivelsene plagsom støy.15Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

60Miljøkvalitet i jord, vann og luftFlystøyFlystøy er spesiell ved at varigheten av den enkelte hendelsen er forholdsvis lang og atstøynivåene varierer, men kan være kraftige. Flystøy ligger i ørets mest følsommefrekvensområde noe som gjør at flystøyen er fremtredende selv når støynivået ikke er sterkereenn bakgrunnsstøyen. Det er egne retningslinjer for arealplanlegging og byggesaksbehandlingi områder med flystøy. I Sandnes er dette aktuelt i et område fra flyplassen i retning sør motMalmheim (jf. kart 3.5).SkytebanestøySkytebanestøy er spesiell og kan være svært plagsom for de som oppholder seg i nærheten. ISandnes oppstår skytebanestøy først og fremst fra forsvaret sine skytebaner på Svartemyr og iVatneli. Store områder er utsatt for plagsom støy fra skytebanen i Svartemyr, menbebyggelsen på Vatne er særlig utsatt. Dagens skytebanevirksomhet på Vatne er ikke forenligmed framtidig byutvikling i deler av Sandnes øst (jf. kart 3.5).Tabell 3.5 Skytebaner i SandnesLokalitet eier/type konfliktSvartemyrVatne skytebaneBråsteinmelsheiFiggjoForsvaret/militær øvingsbaneForsvaret/øving, jegerprøve o.a.PistolskytingØvingsbane skiskytingØvingsbane skiskytingBoligområder, institusjoner, friluftslivBoligområder, institusjoner, friluftslivFriluftslivFriluftslivBoligområder, institusjoner, friluftslivNasjonale forutsetningerMiljøverndepartementet har fornyet regelverket om støy i 2005. Retningslinje T-1442 gjelderforebygging av nye støyproblemer gjennom god planbehandling, og må i særlig grad følgesopp av kommunene. Forurensningsforskriften gjelder kartlegging og avbøting av eksisterendestøyproblemer, og må i særlig grad følges opp av Statens vegvesen. En del av forskriftengjelder støyutbedring av de sterkest støybelastede boligene (videreføring av ordning 1997-2005). En annen del av forskriften gjelder detaljert EU-kartlegging av støy. Dennekartleggingen omfatter i 2007 i hovedsak bare Oslo kommune og store Riksvegstrekninger –herav E39 i Sandnes. I neste runde (2012) vil kartleggingen omfatte hele Stavanger ogSandnes kommuner.Regjeringen har tidligere formulert et Nasjonalt Støymål om at antall støyplagede (fra allegrader av støybelastning) skal være 25% lavere i 2010 enn i 1999. Dette målet er lite fulgtopp, og antallet personer som er støyplaget har foreløpig økt. Videreført Nasjonalt mål skalvurderes av Stortinget i løpet av 2007. Reduksjon av antallet støyplagede krever særlig innsatsfra Statens vegvesen.Opplevelse av støyplage vil i utgangspunktet kunne disponere for helsereduksjon. Gjeldendeplanretningslinje og forskriftskrav (etter plan- og bygningsloven) om støy i nye boliger erkompromiss mellom økonomi og trivsel, og støygrense er satt slik at en viss, liten andel avbeboerne vil kunne oppleve å være plaget selv om grensene tilfredsstilles. I den eksisterende,støybelastede boligmassen vil en høyere andel av beboerne oppleve å være støyplaget. Det eren helsemessig utfordring både å ha en effektiv forebygging av støy gjennomplanbehandlingen og en god avbøting av støy ved eksisterende situasjoner.Resultatmål• ingen nye boliger eller institusjoner skal utsettes for støy som bryter med anbefalingene i t-1442• de sterkest støybelastede boligene skal støyutbedres.• Beboere som er utsatt for plagsom støy (fra alle grader av støybelastning) skal oppleve atstøyen bli redusert16Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 61Tiltak• t-1442 skal implementeres i plan- og byggesaksbehandling i Sandnes kommune.• kommunen må føre en samferdselspolitikk som fremmer miljøvennlig transport.• kommunen må samarbeide med Statens vegvesen for å gjennomføre beskyttelsestiltak foreksisterende boliger og ta politiske initiativ for å utvide og forbedre eksisterende, statligestøyreduksjonsprogrammer.• Ved planlegging av overordnede veier (europa-, riks- og fylkesvei) skal kulvert alltid utredes somvirkemiddel for å unngå helseskadelig (jf. grenseverdiene) støybelastning for tilgrensedebebyggelse.DeltiltakImplementering av T-1442:Hensikten med ny støyretningslinje er blant annet å sørge for at:• støy blir tema tidlig i planprosessen• det blir tatt tilstrekkelig virkningsfulle plangrep til å kunne møte støybelastningen påutbyggingsstedet. Plangrep kan for eksempel være plassering, sammenkjeding ogutforming av bygningskropper.• tillatelige kompromisser mellom støy og andre planhensyn er tydelige påkommuneplannivå og juridisk bindende på reguleringsplannivå• det blir dokumentert at alle kritiske punkter i ny støyfølsom bebyggelse viltilfredsstille støykravene i reguleringsplanen• kommunene begynner arbeidet med å lage Stille Soner (utpekte områder som har ellerkan få lavt støynivå (byparker, byrom, nærfriluftområder, mv)Støysoner er et varsel om at støy skal være plantema. Kommunene skal få utarbeidetstøysoner for alle viktige støykilder i sitt område og gjøre sonene kjent.Det vil ta tid å få utarbeidet de aktuelle kartene. Samtidig vil Sandnes bli omfattet av detaljertEU-kartlegging i 2012. Som en praktisk tilnærming vil kommunen få laget støysonekart i 3faser:1. Snarest mulig i 2007: grovt kart for vegtrafikkstøy fra riks- og fylkesvegnettet,utarbeidet av Statens vegvesen.2. I 2008: Kart for alle typer støy. For vegtrafikkstøy blir kartet mer detaljert enn i fase 1.3. 2012: ajourført og mer detaljert kart i kjølvannet av EU-kartleggingen.Planbestemmelser skal sikre at støykvalitet, nødvendige støytiltak og rekkefølge for disse erjuridisk sikret i de planene som kommunen godkjenner. Overordnete planbestemmelser eraktuelle i kommune- og kommunedelplaner, mens helt konkrete planbestemmelser er aktuelt ireguleringsplaner.Retningslinjer for støy i Sandnes:1. Boliger som får støy over yttergrense for gul sone på mest utsatte fasade, må lagesgjennomgående, slik at de får en stille side. mer enn halvparten av soverommene i hver boligskal ha vindu mot stille side, med støy høyst tilsvarende yttergrense for gul sone, som forvegtrafikkstøy er L den =55 dB.2. det kan bygges boliger med støy opptil ca 5 dB over yttergrense rød sone, som forvegtrafikkstøy betyr opp til ca L den =70 dB, utenfor mest støybelastede fasade, dersomluftkvaliteten i boligrom og på utearealer blir tilfredsstillende og kravene til innendørs støy iNS8175 kan tilfredsstilles.3. Boliger med støy høyere enn 5 dB over yttergrense gul sone, som for vegtrafikkstøy betyrover L den = 60 dB, ved minst ett soverom eller én stue, skal ha balansert ventilasjon.4. det vil ikke bli godkjent planer for nye prosjekter:• med boliger uten stille side• med boliger uten private og felles uteplasser med lavt nok støynivå (yttergrense gul sone,som for vegtrafikkstøy betyr høyst L den = 55 dB).5. Privat uteplass kan være utformet som vinterhage (innglasset balkong)17Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

62Miljøkvalitet i jord, vann og luft6. melding om oppstart av reguleringsplanarbeid for støyømfintlig bebyggelse i gul eller rødsone skal følges av egnethetsvurdering knyttet til støy. egnethetsvurdering, er en tidlig, enkelstøyfaglig vurdering som kan gi avklaring for hva som er teknisk mulig og hvilke plangrep somer nødvendig for å tilfredsstille kravene til støy i prosjektet. (egnethetsvurdering erstatter ikkeden støyfaglige dokumentasjonen som skal følge reguleringsplanen.)7. reguleringsplan med forslag om utbygging i gul eller rød sone må dokumentere gjennomstøyfaglig utredning at støybestemmelsene tilfredsstilles.8. reguleringsplan med forslag om utbygging i gul eller rød sone skal i vise bebyggelsen(plassering, høyder) dersom egnethetsvurderingen konkluderer med dette.9. Søknad om rammetillatelse for utbygging i gul eller rød sone må enten ha fått støyfagligutredning i reguleringsplanen, eller ha fullt tilfredsstillende slik utredning som følge tilrammesøknaden. dersom den støyfaglige utredningen viser at saken har vesentlige avvik iforhold til kravene til støy, blir rammesøknaden avvist og saken må fremmes som plansak.På rammesøknadsnivå må i tillegg innestøy og andre støykrav etter NS8175 dokumenteres.10. For fortettingsprosjekter gjelder at:• tilfredsstillende felles uteareal inngår for prosjekter over 5 boliger,• prosjektet har tilfredsstillende private uteplasser, og• nye boliger har mer enn halvparten av soverommene på stille side.11. rekkefølgebestemmelser skal utformes på en slik måte at alle tiltak, også for uteområder,skal være gjennomført før området tas i bruk.3.6 elektromagnetiske felt og stråling fra trådløsenettverkElektromagnetiske feltElektromagnetiske felt oppstår på grunn av spenningen på en elektrisk ledning og strømmengjennom denne. Slike felt oppstår overalt hvor elektrisk energi benyttes.Det er påvist at elektromagnetiske felt fra høyspentlinjer kan medføre økt risiko for blodkrefthos barn.Regjeringen vedtok 2006 å gi nasjonale retningslinjer for å forebygge mulig helseskade somfølge av elektromagnetiske felt. Disse retningslinjene er i samsvar med anbefalingene fraStatens strålevern. Anbefalingene fra Statens strålevern legger til grunn magnetfeltets styrkesom kriterium for avstand i motsetning til tidligere anbefalinger som baserte seg påspenningen i høyspentlinjen.Økt avstand mellom boliger og kraftledninger kan i tillegg ha en positiv estetisk ogmiljømessig effekt generelt ved at befolkningens engstelse og ubehag fra forhold som støy ogutladninger reduseres.Trådløse nettverkBasestasjoner:Samfunnets behov for kommunikasjon er i stor grad basert på bruk av mobiltelefon og det ernødvendig å sette opp basestasjoner slik at det blir best mulig dekning. Ved utbygging avmobilnettet har enkelte uttrykt bekymring for eksponering fra basestasjonene.Et basestasjonsanlegg består av en eller flere antenner og sender- mottakerutstyr. Utstyret ergodt skjermet slik at radiobølger som lekker ut til omgivelsene er minimale. Det er kunsignalene som sendes ut fra antennene som er aktuelle å vurdere med tanke på eksponering avpersoner.18Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 63Hver antenne sender ut radiosignaler i én bestemt retning. Signalene sendes ut nestenhorisontalt. En kan sammenligne dette med hvordan en lommelykt sender ut en lyskjegle.Feltet reduseres raskt med avstand fra antennen. Ved opphold nærmere enn ca. 5 meter fraantennen i hovedstråleretningen, det vil si i høyde med selve antennen, kan feltstyrkenoverskride grenseverdiene for befolkningen. Disse antennene er plassert høyt over bakken.Dermed er det sjelden mulig å komme nær antennen. Feltet under og i andre retninger ennframover fra antennene, er svært lavt.Signalstyrken fra mobiltelefonen er avhengig av dekningsforholdene der man ringer fra. Erdet stor avstand til nærmeste basestasjon, vil mobiltelefonen sende med sterkere signal ennom man befinner seg nær en basestasjon. Telefonen vil stadig søke etter nærmeste basestasjonsom gir best dekning. Ved god dekning kan telefonen redusere effekten til en tusendel avmaksimal effekt.Slik antennene normalt er montert, vil det være svært lave nivåer på radiobølgene der vanligferdsel forekommer. Strålevernet har i samarbeid med de andre nordiske landenesstrålevernmyndigheter vurdert om basestasjoner innebærer noen helserisiko. Konklusjonen erat det per i dag ikke finnes vitenskaplige holdepunkter for at eksponering fra basestasjonerforårsaker negative helseeffekter, så lenge anbefalte grenseverdier for ikke-ioniserendestråling, ICNIRP, ikke overskrides.MobiltelefonNær hele den norske befolkning har i dag mobiltelefon. Både mobiltelefonen og basestasjonensender og mottar radiofrekvente signaler eller radiobølger. Faktorer som dekningsforhold,avstand til basestasjon, avstand mellom kroppen og mobiltelefonen, taletid og telefonensSAR-verdi. er bestemmende for graden av eksponering. Telefonen sender signaler kun når dusnakker eller sender sms. Når telefonen ikke er i bruk sender den kun ut et kort signal noenganger i timen for å holde kontakt med nærmeste tilgjengelige basestasjon. Dette innebærerubetydelig eksponering.Det forskes mye på mulige helseeffekter av mobiltelefonbruk, og i dag er radiobølgersoppvarming av kroppsvev den eneste kjente effekt som kan føre til helseproblemer. Detdiskuteres hvorvidt risikoen for hjernesvulst øker med lang tids bruk av mobiltelefon.Forskning har ikke funnet at radiobølger fra mobiltelefon kan forårsake svulst ved direkte åskade cellenes arvestoff.Det er usikkert om barn og ungdom har større risiko for helseskader enn voksne. Hjernen tilbarn og unge er under utvikling, og de har et langt liv med mobilbruk foran seg. Derforoppfordres særlig unge mobilbrukere til forsiktighet ved å følge Strålevernets anbefalinger.Trådløse nettverkTrådløse nettverk blir i økende grad installert i hjem, kontorer, skoler og bysentra. PC-erkommuniserer med hverandre i nettverk ved hjelp av radiosignaler. Basestasjoner sørger forradiodekning i aktuelle områder. PC-ene sender signaler til basestasjonene.Teknologien som benyttes i trådløse nettverk følger en internasjonal utvikling. Både nasjonaltog internasjonalt tas det fortløpende vurderinger av helseeffekter forbundet medradiofrekvente felt. Forskning så langt gir ingen holdepunkt for at de svake feltene fra trådløsenettverk har skadelige helseeffekter.19Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

64Miljøkvalitet i jord, vann og luftNorge følger grenseverdiene som er fastsatt av ICINIRP/WHO. Målinger viser at eksponeringfra trådløse nettverk og basestasjoner for mobiltelefoni er så svak at selv samlet eksponeringfra begge kilder ikke vil komme i nærheten av grenseverdiene.ForsvarlighetsprinsippetGenerelt innen strålevern gjelder at all eksponering skal holdes så lav som mulig. Strålevernetanbefaler en viss avstand mellom trådløse enheter og barnerom eller andre steder hvor barn ogvoksne oppholder seg.Grenseverdi, frekvens og effektGrenseverdien for menneskelig eksponering for radiofrekvente felt er satt av ICNIRP/WHO.Måleenhet: W/m 2 (watt pr. kvadratmeter).Grenseverdi: 10 W/m 2I trådløse nettverk kommuniserer PCer og basestasjoner med hverandre ved hjelp avradiosignaler.Frekvens:Maksimal utstrålt effekt:Normal rekkevidde:ca. 2400 MHz (MegaHertz)0,1 Wca. 100 meterUten trafikk vil basestasjonen kun sende i rundt 1 prosent av tiden. Med trafikk på senderenøker denne prosenten slik at gjennomsnittseffekten blir mellom 0,001 W og 0,1 W. Effektenfra radiosenderen i PC kan justeres ned. Til sammenligning sender en mobiltelefon med fulleffekt med en gjennomsnittseffekt på 0,25 W.Forvaltningsstrategi for elektromagnetiske felt og trådløse nettverk i Sandnes:Forvaltningsstrategi for elektromagnetiske felt og helseMålsetting: Sandnes kommune skal arbeide for å unngå helseskade som følge av elektromagnetiskefelt fra høyspentlinjer.retningslinje for bygg:• Ved nyetablering av bygg (bolig, barnehage, skole, arbeidsplasser og andre bygg for varigopphold, utendørs areal for varig opphold som lekeplass o.a.), nye høyspentanlegg, eller vedopprusting av slike, bør det unngås at bygg (som nevnt) får magnetfelt over 0,4 mikrotesla.Noe høyere feltstyrke kan i enkelttilfeller aksepteres dersom konsekvensene vedfeltreduserende tiltak blir urimelig store.Utredningsprogramdersom felteksponeringen i berørte bygg (bolig, barnehage, skole, arbeidsplasser og andre bygg forvarig oppholds, utendørs areal for varig opphold o.a.) blir høyere enn 0,4 mikrotesla skal utbygger (forhenholdsvis bygg eller høyspentanlegg) gjennomføre et utredningsprogram som skal omfatte:For nye bygg og høyspentlinjer• kartlegging av eksponeringssituasjonen i bygg som ved gjennomsnittlig strømbelastning overåret kan få magnetfelt over 0,4 mikrotesla og dermed omfanget av konfliktsituasjonen.• gjennomsnittlig strømbelastning gjennom året fastsettes i hvert enkelt tilfelle av kommunen oglinjeeier som prosent av maksimal-last iht konsesjon.• drøfte mulige tiltak for å redusere magnetfelt og konsekvenser av tiltak, herundermerkostnader, fordeler, ulemper og mulige målkonflikter.eksisterende høyspentlinjer• tilsvarende utredningsprogram skal også gjennomføres ved oppgradering av eksisterendehøyspentlinjer der felteksponeringen for nærliggende bygg er høyere enn 0,4 mikrotesla.20Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 65Elektromagnetiske felt i byggi nye bygg for varig opphold, som barnehager, boliger, skoler, arbeidsplasser o.a., skal det som følgeev elektriske installasjoner, som elektrisk opplegg, utstyr o.a., i områder for varig opphold, ikkeforekomme elektromagnetiske felt med styrke høyere enn 0,4 mikrotesla. Ved rehabilitering av byggskal mulige tiltak for å redusere feltstyrke til et akseptabelt nivå utredes og vurderes.Saksbehandlingutredningsprogrammet skal vedlegges saksforelegget for gjeldende utbyggingsområde,(reguleringsplan/bebyggelsesplan), byggesak eller anleggsgodkjenning. konklusjonene skal omtalesog vurderes i saksforelegget under overskriften ”konsekvenser for helse og miljø”, og legges til grunnfor anbefalt vedtak.For ubebygde tomter, i områder som er regulert før de nye retningslinjene trådte i kraft, skalkommunen informere byggherren om sammenhengene mellom magnetfelt og helse.For nye bygg skal det ved søknad om byggetillatelse fremlegges beregninger som godtgjør atmagnetfeltene fra interne elektriske installasjoner ikke vil overstige 0,4 mikrotesla (jf. ovenstående pkt.”elektromagnetiske felt i bygg”).Informasjonkommunen skal informere innbyggere, byggherrer og andre interesserte om sammenhengene mellomelektromagnetiske felt og helse. informasjonen skal skje vha informasjonsmateriell (evt. samordnetmed annen miljøinformasjon), på kommunens hjemmeside og ved henvisning til informasjon frasentrale myndigheter. Hovedansvaret for å informere om sammenhengene mellom elektromagnetiskefelt og helse tilligger Statens strålevern.Føre-var strategi for stråling fra trådløse nettverkMålsetting:• Sandnes kommune skal arbeide for å unngå helseskade som følge av stråling fra trådløsenettverk• grenseverdiene skal ikke overskrides i kommunale byggForvaltning/tiltak:• Basestasjoner skal ikke plasseres på kommunale bygg, herunder også skoler og barnehager.• innen 2012 skal det utarbeides en egen mer detaljert føre-var strategi for stråling fra trådløsenettverk.3.7 AvfallNasjonale mål:Nasjonale mål for avfallshåndteringen blir gitt i Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) omRegjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.Strategisk mål:Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små sommulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomiskgod balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes ellerdeponeres.Nasjonale resultatmål:1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiskeveksten.21Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

66Miljøkvalitet i jord, vann og luft2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinningskal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå.3. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikrettilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfallskal reduseres innen 2020 sammenliknet med 2005-nivå.For å nå resultatmålene vil Regjeringen blant annet:• Øke andelen gjenvinning med sikte på at om lag 80 prosent av avfallet gjenvinnes• Innføre krav om obligatorisk avfallsplaner i byggesaker som del av den kommunalesaksbehandlingen• Stimulere til økt energiutnyttelse av nedbrytbart avfall ved å forby deponering.• Videreføre en revidert strategi for økt innsamling av farlig avfall, herunder åidentifisere eventuelle nye prioriterte avfallstyper, forbedre statistikkgrunnlaget oglegge til rette for økt innsamling av farlig avfall og EE-avfall fra forbrukere.Kommunens mål• Sandnes kommune skal arbeide for å hindre at avfall oppstår og redusere mengden skadeligestoffer i avfallet. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse med prioritering inevnte rekkefølge, samt å sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av avfallet.Rammebetingelser• Forurensningsloven m/forskrifter• Plan- og bygningsloven• Avfallsforskriften• ForurensningsforskriftenI tillegg gjelder følgende kommunale forskrifter:• Avfallsforskrift og vedtekter for Sandnes kommune• Forskrift om åpen brenning av avfall i småovner• Kommunalteknisk avfallsnorm• Hovedplan avfall 2010 -2012• Miljøplan for Sandnes kommune• Økonomiplan for Sandnes kommune• Forskrift om opplysning om bygge- og anleggsavfall i Sandnes kommuneHovedoppgaver• gjennomføre en framtidsrettet renovasjonsordning med kostnadskvalitet for innbyggerne, ogsamtidig sikre hygienisk og miljømessig forsvarlig håndtering og sluttbehandling av avfallet• kontinuerlig oppfølging av etterdriftsplan for Varatun bossplass, iht krav i utslippstillatelsen fraFylkesmannenI henhold til Hovedplan Avfall 2010 – 2012, har Sandnes kommune satt følgende mål ogstrategier:Innsamling og Måltransport av avfall • Sandnes kommune skal sikre brukervennlige og effektive ordningerfor innsamling og transport av avfall, og minimere avfallets negativeeffekter på mennesker og miljø.Strategier• Vi skal til enhver tid benytte brukertilpassede innsamlingsløsningersom stimulerer til økt sortering og har en enhetlig og estetisktiltalende utforming.22Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 67Sluttbehandling avavfallInformasjon ogkundeserviceTilsyn og miljøtiltakForvaltning, eierskapog økonomiMål• Sandnes kommune sørger for at prioriteringer ved sluttbehandlingav avfallet er i samsvar med avfallspyramidenStrategier• Sikre at alt avfall behandles på anlegg som drives etter gjeldendetillatelser fra myndighetene.• Sørge for økt sortering og utnytting av ressursfraksjoner av høykvalitet, deriblant ee-avfall og andre komplekse fraksjonerMål• Sandnes kommune skal være en åpen og serviceinnstiltorganisasjonsom som tar brukernes opplevde kvalitet på alvorStrategier• Vi skal gjennom god informasjon stimulere innbyggerne ognæringsliv til å gjøre miljøriktige valg innenfor avfallshåndtering• Vi utvikler en enklere og mer tilgjengelig organisasjon som lytter tilkundeneMål• Sandnes kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommuneuten sjenerende forsøpling og forurensingStrategier• Vi skal aktivt drive kontroll, tilsyn og kartlegging for å hindreforurensning og sikre miljøriktige avfallstrømmer.Mål• Sandnes kommune vil med en klar eier/forvalter ogutførerorganisering synliggjøre ansvar, forenkle og prioritereoppgavene til hver rolle samt ta ut stordriftsfordeler innenforrenovasjonen i Sandnes kommuneStrategier• gjennom utøvelse av eierskap kontrollere og utvikle virksomheten.• gjennom forvaltning definere kvaliteten og omfanget av tjenesten,og sikre at den produseres og leveres med minst mulig ressursbrukFor etterdrift av Varatun bossplass gjelder følgende:Etterdrift VaratunbossplassGrovavfallhusholdningerEtterdrift Varatun gamlebossplassUlovlige fyllinger ogulovlig brenning• Følge opp utslippstillatelsen for etterdrift av fyllplassen• Følge opp overvåkingsprogrammet (prøvetaking, analyse ograpportering av sigevann og grunnvann)• kontinuerlig utnyttelse av deponigassen til oppvarming• Foreta en praktisk og kostnadsmessig vurdering av enhenteordning, eventuelt annen bringeordning, for grovavfall i forholdtil dagens ordning med vårrydding• Følge opp utslippstillatelsen for etterdrift av fyllplassen• Følge opp overvåkingsprogrammet (prøvetaking, analyse ograpportering av sigevann og grunnvann)• Fortsette påfylling av dekkmasse i henhold til reguleringsplanen• overvåke gassbrønner med sugeledninger og avvanningsbrønner• Systematisk kontroll og vedlikehold av alle pumper, brønner ogoverføringsledninger• gjennomføre oppgradering av brønner og ledningsnett• kontinuerlig utnyttelse av deponigassen til oppvarming• Fastsette forskrift om åpen brenning og brenning av avfall ismåovner etter forurensningsloven § 9• Føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner• intensivere arbeidet med aksjoner knyttet til opprydding på privateog offentlige eiendommer der forsøpling eller brenning er tilsjenanse for naboer og andre23Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

68Miljøkvalitet i jord, vann og luftBygge- og anleggsavfall • Sørge for at den kommunale forskriften etterleves i alle avdelinger• Ha økt fokus på tilsyn under prosjektene og kontroll av sluttrapporter• utvikle referansetall for avfall som oppstår i byggeprosjekter, (basertpå innleverte sluttrapporter) med formål om å forenklesaksbehandlingen• opprette database hvor alle saker som behandles legges innAvfallsbehandling ilandbruket• Sørge for at alle landbrukseiendommene inngår irenovasjonsordningen for husholdningsavfall• ta initiativ til nye avfallsordninger i landbruket, bl.a. for plastavfall• Bidra til at metangass fra gjødsel kan brukes som energikilde3.8 energi og utslipp av klimagasserInnledningGlobal oppvarming som følge av klimagassutslipp skapt på grunn av menneskelige aktiviteterer en av de største miljøutfordringene verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løseklimaproblemene i framtiden, må vi gjøre en innsats på lokalt nivå der folk bor og arbeider.I Sandnes kommune skal vi gjennom målrettet og systematisk arbeid over tid sikre atkommunens andel av de nasjonale målsetningene oppfylles.Lovgrunnlag• Energiloven• Plan- og bygningsloven• Forurensningsloven• Lov om offentlige anskaffelserNasjonale målsetningerNorsk Energi- og klimapolitikk er nedfelt i en rekke dokumenter og avtaler, herunder Kyotoavtalen,Stortingsmelding 34 (2006-2007) om norsk klimapolitikk, Klimaforliket og SoriaMoria II erklæringen. Pr. desember 2010 er det definert følgende nasjonale mål:Nasjonale mål innen fornybar energi og energieffektvisering• Nasjonalt mål for produksjon av ny fornybar energi samt energiomlegging ogenergieffektivisering er 30 TWh innen 2016. Samlet sett vil dette i 2016 tilsvare 25 %av opprinnelig elektrisitetsforbruk med basis i 2001.• Regjeringen har mål om satsing på bioenergi tilsvarende 14 TWh i 2020.Nasjonale mål for klimagassutslipp• Den globale temperaturøkningen skal holdes under 2°C sammenlignet medførindustrielt nivå.• Kyoto-målet for Norge i perioden 2008-2012 er et utslipp av klimagasser som tilsvarerutslippene i 1990 + 1 %. Det betyr 50,3 millioner tonn CO2-ekv. pr. år somgjennomsnitt i perioden.• I tillegg har Norge vedtatt at Kyoto-forpliktelsen skal overoppfylles med 10 % innen2012. Overoppfyllingen skal i sin helhet skje gjennom tiltak i utlandet, spesielt iutviklingsland.• Norge skal fram til 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende30 % av Norges utslipp i 1990. Om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt.24Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 69• Norge har erklært et forpliktende mål om karbonnøytralitet slik at Norge skal sørge forglobale utslippsreduksjoner som motsvarer våre egne utslipp senest i 2050.• Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på segstore forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i2030.Regionale planerFylkesdelplan for langsiktig byutvikling på JærenFylkesdelplanen har vært retningsgivende for areal- og transportplanlegging iJærkommunene, og Sandnes har tradisjon for å følge anbefalingene i denne planen. Planen blevedtatt i 2000, og er nå under revisjon.Regionalplan for energi og klima i RogalandPlanen er vedtatt vinteren 2010 og er retningsgivende for kommunene. Mål og strategiersamsvarer godt med Framtidens byer. Sandnes vil benytte regionalplanen som et grunnlag,men vil la forpliktelsene i Framtidens byer gå foran.Fylkesdelplan for samferdselFylkesdelplanen er et omfattende regionalt planpartnerskap som behandler hele fylketssamferdsel i et samlet perspektiv. Planen ligger til grunn for fylkets innspill til NasjonalTransportplan.Fylkesdelplan for vindkraft i RogalandFylkesdelplan for vindkraft i Rogaland ble vedtatt av Fylkestinget 18. september 2007. Planenble godkjent av Miljøverndepartementet i januar 2009. En rekke lokaliteter i Sandnes ervurdert med hensyn til konsekvenser for miljø og samfunn. Fire områder mellom Søredalenog Noredalen er vist som mulige ja-områder.Små vannkraftverkKun 2 av 554 registrerte (NVE) prosjekter i Rogaland er lokalisert i Sandnes. Dette tilsvarer0,09% av det totale potensialet som er registrert i Rogaland. Sandnes kommune legger tilgrunn at det med dagens teknologi ikke ligger til rette for satsing på små vannkraftverk ikommunen.Kommunale planer og vedtakKommuneplan 2011-2025Handlingsplan for energi og klimaPlanen, som ble vedtatt av bystyret den 16. nov. 2010, er en videreutvikling og konkretiseringav Miljøplan for Sandnes 2007 – 2020. Planen inneholder mål, strategi og tiltak forkommunens arbeid med energi og klima innen fire hovedområder:1. Arealbruk og transport2. Stasjonær energibruk i bygninger3. Forbruksmønster og avfall4. KlimatilpasningInnholdet i Handlingsplan for energi og klima er det viktigste grunnlaget for dette kapitlet imiljøplanen.25Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

70Miljøkvalitet i jord, vann og luftFramtidens ByerSandnes kommune ble våren 2008 med i det nasjonale prosjektet Framtidens Byer. Sandnes ertvillingby med Stavanger, og det er utarbeidet et felles handlingsprogram for Sandnes ogStavanger, vedtatt av bystyret 24. mars 2009. Framtidens Byer har som mål å redusere CO 2 -utslipp med 20 % i 2020 i forhold til referanseåret 1991.Masterplan for Sandnes østMasterplanen gir føringer for senere kommuneplanlegging i de aktuelle områdene (og forøvrig også ellers i Sandnes). Framtidens byer er et grunnlag for masterplanen, og en ambisiøsenergi- og klimapolitikk er overordnet i planen. Masterplanen ble vedtatt av bystyret i april2010.Forprosjekt energiprogram for kommunens bygningsmasseRapporten gir en oversikt over energibruk og energikilder i kommunens bygningsmasse. Denviser hvilke målsetninger og forpliktelser Sandnes kommune har gjennom lover, forskrifter ogkommunale vedtak. Innholdet i et Enova støtteprogram er beskrevet, og økonomiske rammerfor det videre arbeid med energiøkonomisering er beregnet på overordnet nivå. Det erutarbeidet et enkelt miljøregnskap og konkrete tiltak for videre framdrift.I vedtak av 22. juni 2010 godkjenner Bystyret Forprosjekt energiprogram datert 21. mai 2010som retningsgivende for det videre arbeidet med å nå målene i miljøplanen relatert tilkommunens egen bygningsmasse.EnergibrukStasjonær energibrukTabellen nedenfor gir en oversikt over stasjonær energibruk i Sandnes kommune. Kilde:Lokal energiutredning.Elektrisitet[GWh]Fossil energi[GWh]Biobrensel[GWh]Avfall[GWh]Sum[GWh]Husholdninger 427,2 9,6 51,9 0 488,7Primærnæring 17,2 3,5 0 0 20,7tjenesteyting 273,3 54,8 1,2 0 329,3industri 112,7 37,9 0 81,5 232,2Sum 830,4 105,8 53,1 81,5 1070,9Elektrisitet bidrar til de indirekte utslippene, disse finnes ikke igjen i offisiell klimastatistikk.Fossil energi bidrar til de direkte utslippene i klimastatistikken. Biobrensel utgjøres avklimanøytrale kilder.Avfall har en fossil andel og en fornybar andel og bidrar delvis til kommunalklimagasstatistikk.Mobil energibrukEnergibruk knyttet til mobile kilder i Sandnes kommune var på 493,1 GWh i 2008. Denstørste posten er veitrafikk (personbiler, varebiler og lastebiler) med 424,9 GWh. Mobilenergibruk har hatt en svak nedgang fra 2007-2008, men trenden i perioden 2005-2008 ersvakt stigende.26Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 71KlimagassutslippKlimagassutslippene utgjøres av gassene karbondioksid, metangass og lystgass. De tosistnevnte klimagassene omregnes ofte til CO 2 –ekvivalenter. Gassen metan (CH 4 ) har enklimaeffekt som er 21 ganger større enn CO 2 , mens lystgass (N 2 O) har en klimaeffekt som er310 ganger større enn CO 2 . Tabellen nedenfor viser den offisielle statistikken forklimagassutslippene i Sandnes kommune etter utslippskilde.Sandnes kommune: klimagassutslipp i tonn Co -ekvivalenter21991 1995 2000 2006 2008Stasjonær forbrenning 34 573,0 27 435,3 22 013,4 26 050,8 34 323,9industri 11 385,5 7 327,9 5 546,2 6 537,9 8 288,4Annen næring 9 780,5 12 165,8 11 884,7 13 696,4 14 604,4Husholdninger 13 407,1 7 941,6 4 581,1 5 815,3 3 977,8Annen stasjonær forbrenning - - 1,3 1,3 7 453,3Prosessutslipp 57 044,9 60 087,1 58 541,2 55 120,9 58 292,4industri 317,4 381,1 591,7 896,4 915,3deponi 447,7 414,8 603,7 477,2 408,4Landbruk 54 514,4 56 901,3 54 898,9 51 390,0 54 074,2Andre prosessutslipp 1 765,3 2 389,8 2 446,9 2 357,3 2 894,6Mobile kilder 109 753,3 107 933,4 105 593,1 128 865,8 126 454,9Veitrafikk 95 955,7 96 090,4 92 923,5 108 325,9 108 581,9Personbiler 75 728,4 73 720,6 73 564,3 84 074,7 84 897,5Lastebiler og busser 20 227,3 22 369,8 19 359,2 24 251,1 23 684,4Skip og fiske 1 924,4 2 037,7 2 305,9 2 694,2 2 660,1Andre mobile kilder 1 11 873,1 9 805,3 10 363,7 17 845,8 15 212,9Totale utslipp 201 371,1 195 455,8 186 147,6 210 037,6 219 071,21 I kategori ”andre mobile kilder” inngår utslipp fra kysttrafikk og fiske, flytrafikk, anleggs- ogjordbruksmaskiner og lignende.27Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

72Miljøkvalitet i jord, vann og luftAndre mobilekilder 7,0 %Stasjonær - industri3,8 %Stasjonær - Annennæring 6,7 %Stasjonær -Husholdninger1,8 %Stasjonær -Annet 3,4 %Prosess - industri0,4 %Prosess -deponi 0,2 %Veitrafikk 50,2 %Prosess - Landbruk25,0 %Prosess -Annet 1,3 %Figuren viser prosentvis fordeling klimagassutslipp i Sandnes kommune i 2008Fra tabellen og grafen fremgår det at veitrafikk og utslipp fra landbruket dominerer utslipp iSandnes kommune. Utslipp pr. innbygger er 3,5 tonn CO 2 -ekv pr person i 2008. Dette er langtunder lands- og fylkesgjennomsnitt på hhv 11,3 og 10,3 tonn pr innbygger. Dette skyldes atSandnes har bykarakter med forholdsvis lite tungindustri.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 73Målsetninger og strategiHovedmål og strategi gjelder kommunen som helhet. Videre er det utarbeidet delmål forfølgende områder:1. Arealbruk og transport2. Stasjonær energibruk i bygninger3. Forbruksmønster og avfall4. KlimatilpasningHovedmålSandnes skal i løpet av perioden 2008-2012 ikke overskride utslippsmengdene i 1990 + 1 % d.v.s.207 000 tonn Co 2 -ekvivalenter pr år. jf. kyoto-protokollen og St.meld. 34 (2006-2007).Framtidens Byer har vedtatt et mål på 20 % reduksjon av klimagassutslipp i 2020. dette samsvarermed målene i Klimaforliket, som har vedtatt 30 % reduksjon i 2030. Sandnes kommune slutter segtil dette målet.300250Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år20015010050referansebane ved høy befolkningsvekstreferansebane ved middels befolkningsvekstreferansebane ved lav befolkningsvekstkyoto-målklimaforliketFremtidens byer 20% i 202001990 1995 2000 2005 2010 2015 2020I figuren ovenfor er hovedmål gjengitt opp mot beregnede CO 2 -utslipp i 2020 ved uendretkurs.Grafen viser at tiltak må settes i verk så fort som mulig for å bøye av utviklingen. Med dagensbefolknings- og velferdsvekst er det en formidabel oppgave å snu utviklingen til et nivå somsamsvarer med målet om 20% reduksjon i 2020.29Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

74Miljøkvalitet i jord, vann og luftStrategi for å nå hovedmålKommunen skal benytte sin påvirkningsmulighet i alle kommunale roller som er relevant forarbeid med energi og klima:• Arealplanlegging, transportplanlegging og byggesaksbehandling• Forvaltning av kommunale bygg og infrastruktur• Deleier i interkommunale virksomheter• Deltaker i interkommunale (plan)prosesser• Innkjøper av varer og tjenester• Påvirkning innen næringsutvikling• Leverandør av tjenester og informasjonskanal for innbyggerne• Samhandling med energiselskapDelmålDelmål arealbruk og transportSandnes kommune skal videreføre og styrke arbeidet med tilrettelegging for miljøvennligtransport (kollektiv, sykling, gange) og byutvikling. Det er formulert følgende delmål:Arealbruk i kommunen skal styres slik at:• energibruk pr innbygger reduseres med 15 % i 2020 i forhold til 2008 nivå.• Produksjon og tilførsel av ny fornybar energi muliggjøres.• transportbehov reduseres og andel klimavennlige transportbevegelser økes.Som primære verktøy brukes kommuneplanen, reguleringsplaner og utbyggingsavtaler ogstimuleringstiltak.I 2008 kom 50,2% av klimagassutslippene fra biltrafikken:• innen 2016 skal dette reduseres til 45%.• innen 2020 skal dette reduseres til 40%.Å nå disse målsettingene vil være viktige bidrag for å nå hovedmålene for Framtidens byer. Itillegg vil det være nødvendig med betydelige utslippsreduksjoner som følge avteknologiutvikling og mer miljøvennlig drivstoff (jf. bl.a. Regionalplan for energi og klima iRogaland).Delmål stasjonær energibruk i byggSandnes kommune skal som eier av bygninger oppfylle nasjonale målsetninger forenergieffektivisering og energiomlegging. Det er formulert følgende delmål:kommunen skal redusere spesifikt energibruk og øke andel fornybar energi i egen bygningsmasse ihenhold til følgende tabell og med utgangspunkt i et referansenivå på 159 kWh/m 2 .årSpesifikk energibrukNy fornybar energireduksjon kWh/m 2 andel (%)2012 -7 % 148 3 %2016 -15 % 135 10 %2020 -20 % 127 20 %kommunen skal innen 2016 planlegge og bygge et signalbygg for energieffektive og klimavennligeløsninger30Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Miljøkvalitet i jord, Brukerresultat vann og luft 75Delmål stasjonær energibruk for øvrigSandnes kommune skal som regulerende myndighet bidra til at spesifikk stasjonær energibrukfor øvrig reduseres og at det legges til rette for omlegging til ny fornybar energi. Det erformulert følgende delmål:• Sandnes kommune skal innen 2012 oppfattes som en pro-aktiv kommune med hensyn tilenergiplanlegging og tilrettelegging for ny fornybar energi blant profesjonelleeiendomsaktører, industri og boligeiere.• Sandnes kommune skal aktivt bidra til at aktører innen fornybar energiproduksjon skal kunneetablere produksjonsanlegg innen 2016 som leverer fornybar energi til forbrukerne ikommunen, forutsatt at produksjonen skjer i henhold til gjeldende planer, lover og forskrifter.Delmål forbruksmønster og avfallSandnes kommune skal gjennom aktiv styring og påvirkning i egen organisasjon og blantbedrifter og befolkningen sikre at samfunnsutviklingen drar i rett retning i forhold til energiogklimamål. Det er formulert følgende delmål:• Sandnes kommune skal innen 2012 sikre at 50 % av den voksne befolkningen og 70 % avledere i næringslivet er klar over klimaambisjonene i Framtidens Byer og har mottatt råd ogtilbud om veiledning med hensyn til tiltak som kan gjennomføres.• Sandnes kommune skal sikre at alle kommunale virksomheter er miljøfyrtårnsertifisert innen2016 og at antall miljøfyrtårnbedrifter i kommunen dobles innen 2016.• kommunen skal føre en aktiv innkjøpspolitikk for produkter og tjenester med hensyn tilenergibruk og klimagassutslipp (jf. egne retningslinjer for miljøvennlig innkjøp i miljøplan forSandnes 2007 – 2020 kap. 5.4).• kommunen jobber aktivt med landbruksnæringen for å redusere utslipp fra metan og lystgassgjennom informasjon, forsøk og stimulering til tiltak.• Sandnes kommune skal være en synlig aktør i regionale eller interkommunale initiativer medhensyn til energi & klima.Delmål klimatilpasningSandnes kommune skal gjennom kommunal planlegging og forvaltning bidra til at eventuelleeffekter av klimaendringer blir mest mulig begrenset:• kommunen skal til enhver tid ha oppdaterte og effektive beredskapsordninger som sikrerbefolkningen mot flom, ras og andre uønskede naturhendelser.• kommunen skal jobbe aktivt med landbruksnæringen for å redusere erosjon pga økt nedbørog avrenning samt sikre tilpasning til nye forhold i vekstsesongen.• kommunen skal redusere tap av biodiversitet grunnet klimaendringer ved å sikre kvalitet påområder som har høy biodiversitet eller forekomst av rødlistede arter.31Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

76Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

4. opplevelse, rekreasjon og fysiskaktivitetOpplevelse, rekreasjon og Brukerresultat fysisk aktivltet 77Fysisk aktivitet fremmer god helse ved økt trivsel og bedre livskvalitet.Friluftsliv er derfor en viktig strategi i folkehelsearbeidet. Aktivitet i natur ognærmiljø gir gode opplevelser og økt kunnskap om sammenhengene i naturen.Noen ganger kan intensivt friluftsliv medføre skade på naturen, bla hvistrafikken gjennom sårbare områder blir for stor. Allemannsretten gir folk rett tilfri ferdsel i utmark, likevel er det viktig å respektere grunneiernes interesser ogrettigheter slik at også landbruksinteressene kan ivaretas på en god måte.Delmål opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet:• Kommunen skal sikre alle i Sandnes muligheter for helse og trivselgjennom aktivitet og opplevelse i natur og nærmiljø. Universell utformingskal legges til grunn ved all tilrettelegging.Lovgrunnlag• Friluftsloven• Plan- og bygningsloven• Naturvernloven• Skogbruksloven• Jordloven• Motorferdselloven• NaturmangfoldlovenViktige planer og dokumenter• Kommuneplan for Sandnes 2011 – 2020Dybdeområde Sunn by, helse, trivsel og miljø, samt arealdelen• Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet• Bruksplan for Ims-Lutsi• Handlingsplan for folkehelse• Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren• Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern – ”FINK”• Fylkesdelplan for folkehelse• Fylkesdelplan for universell utforming• Stortingsmeldingene ”Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet” og”Bedre miljø i byer og tettsteder”Viktige samarbeidspartnere• Jæren friluftsråd og Ryfylke friluftsråd• Stavanger turistforening• Idrettsrådet i Sandnes o.a.• Statskog• Sandnes bondelag og Sandnes bonde- og småbrukarlag• Funksjonshemmedes rådMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

78Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivltet4.1 Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområderSandnesmarkåDet henvises også til Kommuneplan for Sandnesens 2011-2025 arealdel med bestemmelser,kart 4, og til rapporten ”Sandnesmarkå” datert 01.03.06.Beskrivelse/definisjon av Sandnesmarkå• Overordnet grøntstruktur i FDP for langsiktig byutvikling på Jæren, slik denne er definertøst for langsiktig jordbruksgrense, tilsvarer i hovedsak markaområdene i Sandnes. Disseområdene benevnes Sandnesmarkå.• Sandnesmarkå beskrives av markagrensen som omslutter områdene Markagrensen skalvære en langsiktig grense mot utbyggingsinteresser, dvs ut over kommuneplanenstidsperspektiv. (jf. Kommuneplanens arealdel der den nøyaktige grensen er definert).Retningslinjer for Sandnesmarkå:1 InnledningFormål og avgrensingFormålet med Sandnesmarkå er å skape forutsigbarhet for landbruket (jordbruk og skogbruk) ogtilrettelegge for friluftsliv og naturopplevelse i store sammenhengende områder rundt Sandnes by.Sandnesmarkå omfatter følgende kjerneområder:1. Vagleskogen,2. Bogafjell-Helgeland, melshei (inkludert rogaland arboret)3. Hana-gramstad-Li4. ims-Lutsi.Sandnesmarka er nærmere avgrenset som det framgår av kommuneplan for Sandnes 2011 – 2025 –arealdelen (jf miljøplan for Sandnes 2011 – 2025).markagrensen berører flere områder som er under regulering og hvor grensen mot markaområdet ikkeer avklart. det nevnes:• dale• gramstad• Høyland v/ veterinærhøyskolenendelig grense i disse områdene fastsettes ved regulering.For framtidige vegprosjekter vises til pkt. 2 om kommunale planer prikkpunkt 4.grensen rundt Sandnesmarkå er langsiktig og har tilsvarende status i forhold til utbygging somlangsiktig grense mot landbruk i vest.tilrettelegging for friluftsliv skal skje på en skånsom måte. Viktige eller svært viktige områder forbiologisk mangfold skal, som hovedregel, ikke tilrettelegges for friluftsliv.(jf miljøplan for Sandnes 2011 – 2025). Ved etablering av tiltak som berører landbrukseiendommerskal tilrettelegging skje slik at eksisterende drift kan opprettholdes og videreutvikles, uten ulempe fordriften.Sandnesmarkå skal tilrettelegges differensiert. dette innebærer at ulike områder vil ha uliktilgjengelighetsgrad. Sandnesmarkå skal likevel omfatte et variert tilbud for folk med forskjelligbevegelsesevne.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Opplevelse, rekreasjon og Brukerresultat fysisk aktivltet 792 Rammer for tiltak og virksomhetArealformål.Sandnesmarkå er Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) etter plan- og bygningsloven.i områder som er vernet etter naturvernloven eller annen særlov gjelder regler som følger av detkonkrete verne- eller planvedtak i tillegg til disse retningslinjene. regulerte områder er formelt ikke endel av Sandnesmarkå.Bygge- og anleggstiltak.reglene for bygge- og anleggstiltak i Sandnesmarkå er som for andre LNF-områder. dette innebærerat bygge- og anleggsarbeider i utgangspunktet er forbudt i markaområdene. (med bygge- oganleggstiltak menes tiltak som etter Plan- og bygningsloven § 1-6, for eksempel oppføring, riving,endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner oganlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom).kommunale planer kan åpne for følgende tiltak i Sandnesmarka:• tiltak i landbruket, herunder bygninger og terrenginngrep. tur/skogsveger, stier og løyper,tiltak og konstruksjoner på land og i vann/sjø til friluftsliv.• idrettsanlegg som kan innpasses i deler av Sandnesmarkå, for eksempel i Vagleskogen ogmelshei.• infrastrukturanlegg som veier, vannforsyningsanlegg, kraftlinjer m.v. samt områder forråstoffutvinning3 Ferdsel, friluftsliv og hensynsfull bruk av SandnesmarkåTilrettelegging for ferdsel, stier og løyper.Anlegging av større tiltak krever godkjent reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 12.Anlegging, rydding, merking og preparering av permanente stier og løyper krever samtykke fragrunneier eller fester (jf pkt. 2 i opplistingen over).grunneier, fester eller bruker kan kreve omlagt sti eller løype som påfører ham særlig skade ellerulempe, dersom dette kan skje uten vesentlig ulempe for friluftslivet eller allmenne interesser for øvrig.For stier eller løyper som medfører eller kan medføre vesentlig skade på naturmiljøet, kan omleggingogså kreves av kommunen eller grunneier. markarådet skal uttale seg ved slike tilfeller (jf. pkt. 4).Motorisert ferdsel i Sandnesmarkåi Sandnesmarkå er motorisert ferdsel i utmark og vassdrag ikke tillatt med mindre dette følger av egenvedtekt (motorferdsel i ims-Lutsi, se under). All motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå varsomtog på tidspunkter som i minst mulig grad medfører ulemper for friluftslivet, skader i terrenget ellerforstyrrelser for dyrelivet. På nevnte vilkår er nødvendig motorferdsel tillatt i forbindelse med:1. Politi-, ambulanse- og redningstjeneste og tilsynstjeneste med hjemmel i lov2. Person og godstransport i jordbruks- og skogbruksnæring. jakt og fiske og bærsankingregnes ikke som næring i denne forbindelse3. drift og vedlikehold av hytter som er åpne for allmennheten4. Vedlikehold av eksisterende veger og løyper5. Anlegg av nye løyper og utvidelse av eksisterende løyper som er godkjent av kommunen.transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak med offentlig formål.6. drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg.med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1a første ledd ikke regnes som innmarkeller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark,regnes like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil anses som utmark.det samme gjelder opparbeidet veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. med vassdrag menes åpneog islagte elver, bekker og innsjøer. med motorferdsel menes bruk av kjøretøy (bil, traktor,motorsykkel, beltebil, snøskooter og lignende) og båt eller annet flytende eller svevende kjøretøydrevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

80Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivltetMotorferdsel i Ims-Lutsikommunen har vedtatt en egen forskrift til Lov om motorferdsel i utmark (motorferdselsloven) om brukav motorbåt i ims-Lutsivassdraget:• Største tillatte motor er 5 hk, og største tillatte fart er 8 knop, og 3 knop i trange sund ogfarvann.Særskilt vern av friluftsområderkommunen kan verne som friluftsområder, områder som har særskilte kvaliteter for friluftslivet (naturog/elleropplevelseskvaliteter som for eksempel stille områder). det kan fastsettes nærmereretningslinjer for slike områder, herunder bestemmelser om skjøtsel og bruk.det kan ikke iverksettes tiltak i friluftsområde som vesentlig kan endre områdets verdi somfriluftsområde.4 Rådet for Sandnesmarkådet skal oppnevnes et rådgivende organ for markasaker – Rådet for Sandnesmarkå.• rådet er et organ for ideskaping og rådgivning.• rådet har ikke formell myndighet etter plan- og bygningsloven eller andre særlover som eraktuelle for forvaltningen av Sandnesmarkå.• rådets hovedoppgave er å fremme utvikling og bruk av Sandnesmarkå med grunnlag i disseretningslinjene.• rådet kan av eget initiativ ta opp saker til behandling og foreslå tiltak for ansvarlig instans,kommunen eller grunneier.rådet for Sandnesmarkå skal bestå av representanter for:• Sandnes kommune v/rådmannen• Sandnes kommune v/park- og idrettsjef• Sandnes kommune v/landbrukssjef• Sandnes kommune v/funksjonshemmedes råd• Sandnes bondelag• Sandnes bonde- og småbrukarlag• Statskog• grunneierne i ims-Lutsi- og Storånavassdtaget (en fra hvert vassdrag)• jæren friluftsråd• Forum for natur og friluftsliv i rogalandrådet oppnevnes etter hvert kommunevalg etter initiativ fra Sandnes kommune og det konstituerer segselv.5 Tilsyn og kontrollkommunen skal gjennom råd, veiledning og opplysning/informasjon arbeide for å fremme formålet medSandnesmarkå.kommunen skal føre tilsyn med at retningslinjene blir overholdt. kommunen bestemmer hvordan og påhvilke områder det skal føres tilsyn, men det skal legges vekt på å føre et effektivt tilsyn med minstmulig skade på miljøet.Ved tilsyn skal den som blir kontrollert eller den ansvarlige for virksomheten gi kommunen nødvendigbistand og opplysninger. kommunen kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er istrid med retningslinjene.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Opplevelse, rekreasjon og Brukerresultat fysisk aktivltet 81Særlige retningslinjer og tiltak for utvikling og tilrettelegging av kjerneområdene iSandnesmarkåVagleskogen• Statskog er grunneier av Vagleskogen. All tilrettelegging og utvikling her skal skje etter avtalemed Statskog.• Statskog har rettighetene og ansvaret for skogsdriften. Skogsdriften skal skje etter prinsipperfor miljøvennlig skogbruk, og slik at formålet med Sandnesmarkå blir ivaretatt.• Vagleskogen skal utvikles til beste for friluftslivet, og det skal utarbeides detaljplaner som siernoe om tilretteleggingsgrad, brukergrupper, sonering m.v.• tilretteleggingen skal være differensiert, men omfatte et godt tilbud av turveier med universellutforming.• tilrettelegging skal skje etter avtale med grunneier.Bogafjell-Helgeland-Melshei• Statskog er grunneier i store deler av Bogafjell-Helgeland-melshei.• Statskog har rettighetene og ansvaret for skogsdriften. Skogsdriften skal skje etter prinsipperfor miljøvennlig skogbruk, og slik at formålet med Sandnesmarkå blir ivaretatt.• i melsheia kan det tilrettelegges for et variert friluftsliv, og det skal utarbeides detaljplaner somsier noe om tilretteleggingsgrad, brukergrupper, sonering m.v.• Videreutvikle områdene ved myklabust for undervisning og kulturminnevern.• områdene sør for Bogafjell tilrettelegges for differensiert bruk, detaljplanen omfatter ogsådette området.• tilrettelegge fiskeplasser for allmennheten, spesielt for barn, langs Figgjoelva.• tilretteleggingen skal være differensiert og inkludere et variert tilbud av turveier med universellutforming.• tilrettelegging skal skje etter avtale med grunneier.Hana-Gramstad-Li.• områdene eies av Sandnes kommune, direktoratet for naturforvaltning, rogalandfylkeskommune og en rekke private grunneiere.• områdenes kvalitet som stille områder skal opprettholdes (Lden < 40dBA).• områdene omkring gramstad skal utvikles i nært samarbeid med Stavanger turistforening.• Særlige kulturlandskapsområder, som for eksempel områdene omkring gramstad,revholstjørn, Fjogstad og Bymarka, skal bevares samtidig som de tilrettelegges for friluftslivfor alle (universell utforming)• områdene rundt kubbetjørn skal tilrettelegges for helårsbruk med lysløype (jf. AktiveSandnes).• Holmavika og dalestranda skal tilrettelegges som badeplasser med universell utforming.• tilrettelegging skal skje etter avtale med grunneier.Ims-Lutsi• områdene eies i hovedsak av private grunneiere, men Sandnes kommune, direktoratet fornaturforvaltning og jæren friluftsråd er også grunneiere i ims- Lutsi.• områdenes preg av til dels liten menneskelig påvirkning bør opprettholdes gjennom forsiktigog naturtilpasset tilrettelegging.• Alsvik natursenter skal tilrettelegges for variert allment friluftsliv for alle (universell utforming)• ims-Lutsivassdragets egnethet for kanopadling og fritidsfiske skal vektlegges når områdenetilrettelegges.• tilrettelegge utfartsplasser på holmer (Breiholmen, Storholmen, Lamholmen,Fattliholmen,Langholmen) og ved strender (Longaneset, Haga bru, Lutsistranda, StoreSandvik, guren, osaland) i ims-Lutsivassdaget.• kommunen skal, hvor det er formålstjenlig arbeide for å erverve friluftsområder i ims-Lutsi (jf.kommuneplan for Sandnes, arealdelen og miljøplan for Sandnes)• tilretteleggingen skal være differensiert, men det skal tilrettelegges for et variert tilbud (fiske,bading, turgåing og lignende) etter normene for universell utforming.• tilrettelegging skal skje etter avtale med grunneier.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

82Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivltetAndre friluftsområderEn rekke av friluftsområdene i Sandnes kommune er av regional betydning. Av områder somikke inngår i Sandnesmarkå er områdene ved Bynuten, Veraland, Fjellbygda, Dyranut ogVårli blant de viktigste. Disse områdene er i stor grad tilrettelagt for friluftsliv i nærtsamarbeid med private grunneiere. Stavanger turistforening er en viktig samarbeidspartner ogstøttespiller i arbeidet med å tilrettelegge og aktivisere områdene spesielt på Gramstad.Arbeidet med videreutvikling av alle disse friluftsområdene gis fortsatt høy prioritet.Delmål, strategier og tiltak:Generelle resultatmål og strategier:Sandnes skal befeste og videreutvikle sin rolle som friluftskommunen på Nord-jæren. dette skal skjegjennom:• markedsføring, synliggjøring og aktiviteter• differensiert tilrettelegging ift type, bruk, målgrupper, tilgjengelighet, naturforhold mv.• Naturvennlig tilrettelegging for ulike typer friluftsliv og fysisk aktivitet i friluftsområdene• informasjon om tilbudene, bl.a. gjennom turkartet ute i det grønne og kommunenshjemmeside på internett• utvikling av nye områder. Fokusere på bynære/tettstedsnære områder.• registrering av bruk og vurdering av kapasitet for bl.a. å kunne forebygge slitasje.• Samarbeidet med jæren Friluftsråd, ryfylke Friluftsråd, Statskog og Stavanger turistforening.Spesielle tiltak i turområdet Bynuten – Selvikstakkenet turområde i høyfjellslandskap. deler av området mot Høgsfjorden er naturverområde.• Søke samarbeide med gjesdal kommune om utvikling av løypenettet.Spesielle tiltak i turområdet i Eltervåg - Lauvåsområdet Lauvås-eltervåg er ikke tilrettelagt.• Vurdere å utarbeide turkart, parkering og merking av stier.Spesielle tiltak i turområdet Maudland- Vårli – Eikelid – Nothagen- Storabergetdette er et stort område med innfallsport fra flere sider. Parkeringsplasser på blant annet Vårli ogeikelid. turstinettet er godt utviklet.• Videreutvikle løypenettet.• Bevare kulturlandskapet på maudland ved jevnlig skjøtsel/beiting.Spesielle tiltak i Fjellbygda turområdeet turområde sentralt i kommunen med variert natur, skog, lavlandsområder og høyfjellspartier.området byr på mange fine utsiktspunkter og muligheter for lange turer. Parkeringsplasser vedSkjelbreitjørn og ved Svihusvatnet.• utvikle rundløype• Vurdere p-mulighet på krogedalSpesielle tiltak i Dyranut turområdeet turstinett på grensen til gjesdal kommune. Parkering ved Skjelbreitjørn og på åreskjold.• Samarbeide med gjesdal kommune for å utvikle turmulighetene på tvers av grensen.Spesielle tiltak i Båtutfartsområder og badeområder ved sjøen• Snekkå og deler av Leirvågen. kommunen bør inngå kjøp eller inngå avtale om leie av arealfor å sikre båtutfartsområder.• Sjølvikneset. det er behov for å avklare bruk av området.• Store teistholmen. inngå kjøp av areal.• ådnøy, Suggeneset. tiltak i samarbeid med ryfylke friluftsråd besøksbrygge og toalett• For badeplasser avsatt i kommuneplan bør det vurderes å inngå kjøp eller avtale om leie avareal.Spesielle tiltak langs kystlinjen – Kyststikyststi langs sjølinjen i Sandnes vil bli et viktig tiltak for å sikre strandsonen, og den blir et viktigrekreasjonstiltak. det er viktig at kommunen sørger for å bygge der mulighetene ligger til rette.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Opplevelse, rekreasjon og Brukerresultat fysisk aktivltet 83kyststien kan ha ulik grad av opparbeidelse.• gradvis utvikle en kyststi, for eksempel i forbindelse med utbyggingerSpesielle tiltak vest og sør i SandnesLangs e39 og rv44 fra grensen mot Stavanger til grensen mot klepp er det definert en langsiktigjordbruksgrense. den regionale grøntstrukturen vest for denne grensen har i tillegg tiljordbruksinteressene også stor verdi som rekreasjonsområde. også områdene langs Figgjoelva,både mot vest (jærstrendene) og mot øst (gjesdal) er viktige rekreasjonsområder. Begge dissetraseene er såkalte partnerskapsområder i.h.t. FdP for FiNk (Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturog kulturminnevern).• tilrettelegge en sammenhengende tur- og sykkelvei fra Bærheim til Skjæveland• tilrettelegge sammenhengende tur- og sykkelvei fra Skjæveland til FiggjoFriluftsområder mellom Hommersåk – Eltervåg - HøleOmråde Tiltak GrunneierMaudlandNedre Hetland- Lauvås- EltervågGilberg-holmen∗ merking av stier∗ info.tavle∗ renovasjonSandnes kommunePrivat 14∗ turstier Privat 20Kart ref/Fylkesplanref.2/k 4EltervågHøleheia- Bynuten∗ merke stier∗ info.skilt∗ P-plass∗ utvide p-plass∗ trasèalt.Privat 21/k 61k 124Sandnes komm.Privat6/k 11k 63Andre friluftsområder og områder ved sjøenSnekkå-Leir-vågen,UskenRiska-holmene∗ toalett og renovasjon påSnekkå∗ BåtfesterPrivat 26/k 37∗ Båtfester Privat 27/k 38Skjølvik∗ Ferdigstille bryggen∗ BåtfesterPrivat 29Storevika,Usken∗ Båtfester Privat 33/k 36Brattholmen ∗ Båtfester Privat 34/k 32Store TeistholmenRiskastranda∗ Brygge∗ Båtfester∗ toalett∗ renovasjon∗ rydde og planere fylling∗ kloakkrensing∗ renovasjon∗ BadebøyerPrivat 35/k 31Privat 53Eskelands-holmene ∗ Båtfester Privat 28/k 41Kalavik,Ådnøy∗ BåtfesterPrivat (Post-manns-laget)30GrunnavågenÅdnøy∗ Båtfester∗ toalett∗ renovasjon v/kaienPrivat 31Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

84Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivltetApalstø, Høle∗ rydde strand ogoppholdsareal∗ restaurere bryggeSandneskomm.50Nothagen(Bergsagel)∗ toalett∗ renovasjon∗ info.tavle∗ utvide p-plassSandneskomm. (Avtale med Stvgr.turistforening 2007)28Engjavik,BergsagelImsNordlandKrogedalSe kart 4∗ Adkomst∗ P-plass∗ toalett∗ renovasjon∗ info. tavle∗ Badebøyer∗ Adkomst∗ P-plass∗ renovasjon∗ P-plass∗ merke stier∗ info-tavler∗ renovasjon∗ info-tavle∗ SkiltingPrivat 55/k 39Privat 58Privat 17Privat 17Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Opplevelse, rekreasjon og Brukerresultat fysisk aktivltet 854.2 Friluftsliv i nærmiljøetInnledningGode muligheter for turer til fots eller på sykkel i nærmiljøet er en forutsetning for at folk skalha muligheter til fysisk aktivitet i hverdagen, og en aktiv livsstil. Dette gjelder ikke minst forbarn, unge og eldre.Grønnstrukturen i tettbebyggelsen rammer inn og binder sammen deler av byen og tettsteder igrønne korridorer og områder som egner seg for friluftsliv og lek i nærmiljøene. Disseinneholder viktige landskapselementer og historiske elementer som skaper identitet oghistorisk forankring.Grønnstrukturen i tettbebyggelse kan være mer eller mindre sammenhengende og bestå avulike typer areal, slik som:• overgangssonen mellom by/tettsted og landbruks-, natur- og friluftsområder,Sandnesmarkå• store og små rekreasjonsarealer i byen/tettstedet (parker, lekeplasser, friområder,idrettsområder, balløkker, institusjonsområder, skolegårder, kirkegårder, alleer,"restområder")• felles grøntområder i boligbebyggelsen• grønne korridorer og ferdselsårerStatus i SandnesI forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel er det på bakgrunn av tidligerekartlegginger og registreringer arbeidet med en videreutvikling av grønnstrukturen i debebygde områdene i og omkring Sandnes sentrum. Det er vist muligheter for etablering avnye forbindelser. Det er viktig å oppnå sammenhengende forbindelser internt i de enkeltedelene av bebyggelsen, mellom disse og fra boligområdene ut til overordnet grønnstruktur ogtil Sandnesmarkå. Registreringene for Sandnes kommune viser i grove trekk en mangel pågjenomgående grønnstruktur i bydelene Lura, Trones, Stangeland, Sandved, Austrått, Hana ogi sentrumsområdet.Delmål og strategier grønnstrukturen i sentrumsområdeneArbeide etter planleggingsprinsipper som tar hensyn til og utvikler grønnstrukturen gjennomsikring/etablering av:• et mest mulig sammenhengende nett av attraktive «grønne områder»• forbindelser mellom tettsteder/boligområder og naturpregede turområder• gode utearealer med møteplasser, muligheter for lek og utfoldelse, samt naturområder foropplevelse, friluftsliv og biologisk mangfold• turmuligheter i det tettstedsnære kulturlandskapet• «grønne» ferdselsårer som integreres i byens transportsystem• prioritere utvikling av grønnstrukturen i bydeler med dårligst dekning (Lura, trones,Stangeland, Sandved). med utgangspunkt i de registreringene og vurderingene som foreliggerprioriteres følgende tiltak innenfor turveger og nærmiljøanlegg (ikke i prioritert rekkefølge)• bevare, og noen ganger tilrettelegge områder som skoler og barnehager kan benytte til lek,aktiviteter og læring (jf. 4.3 og 5.2).Areal og avstandsnormer• 500 meter som største avstand mellom bolig og nære friområder eller regional grønnstruktur• 20 dekar som minste størrelse på nære friområder• 3 km som minste lengde på overordnet turvei• jf. også handlingsprogram og kap ii ”Aktive Sandnes”.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

86Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivltet4.3 BarnetråkkLovgrunnlag• Plan- og bygningsloven (PLB).• Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen(RPR/BU).Gjennom Plan- og bygningsloven (PLB) og Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn ogunges interesser i planleggingen (RPR/BU) pålegges kommuner ansvaret for å styrke barnsinteresser i planlegging generelt. Ansvaret omfatter bl.a. å tilrettelegge for medvirkning ikommunale prosesser, sikre tilstrekkelig arealer til bruk i barns lek og utfoldelse, samt åredegjøre for konsekvenser for barn og unge i all planlegging.Faglig beskrivelseBarnetråkk er en egen metode utviklet av Vestfold Fylkeskommune.Registreringen ble foretatt i 1999 av elever i samarbeid med lærere ved skolene i Sandnes.Barna tegnet inn på kart steder/områder hvor de leker, aker, går på ski, hopper strikk, spillerball, bader, bygger hytter, plukker blomster, fisker osv. Snarveger, dvs. stier og tråkk somikke er opparbeidet, men som de benytter seg av på veien til lekearealet ble også registrert.Områdene er beskrevet på egne skjema.På grunnlag av registreringene er det utarbeidet et barnetråkk-kart over hele kommunen, samten rapport med data om de kartfestede arealene. Alle registrerte arealer i kildematerialet erdigitalisert og lagt inn i kommunens digitale kartdatabase. Med dette som grunnlag kankonsekvensen av utbygging eller annen omdisponering bli vurdert i forhold til grad avkonflikt med barn og unges interesser.Barnetråkk registreringen har mye til felles med registreringen/kartleggingen avundervisningsområder for skolene, jf. kapittel 5.2.Mål:• Barnetråkk skal medvirke til at viktige lekeområder ikke blir bygd ned og at barn i allebydelene har tilgang til naturpregede lekeområder.Tiltak:• Barnetråkk skal integreres i all planlegging som berører barn og unge. Barnetråkkregistreringenskal være lett tilgjengelig for planleggere og saksbehandlere gjennom egnefagdatabaser.• Barnetråkkregistreringen skal ajourføres/revideres og kvalitetsvurderes ved hver rullering avkommune- og miljøplanen.Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Opplevelse, rekreasjon og Brukerresultat fysisk aktivltet 874.4 Sykkelbyen SandnesSykkelbyen Sandnes er en betegnelse som kommunen har fått på grunn av omfattendetilrettelegging for sykling i sentrumsområdene og i distriktene.Til sammen er det investert mer enn 100 millioner kr. i fysisk tilrettelegging de siste 15 årene.Resultatene er først og fremst et mer miljøvennlig trafikkmønster i sentrum, tryggere skoleveier,bedre og tryggere bomiljøer og bedre muligheter for sykling til jobb og på tur.Hovedutfordringen videre blir å få flere til å ta sykkelen i bruk, til jobb, til skole, til trening og tiltur. Dette skal gjøres gjennom å videreutvikle det gode grunnlaget som her er lagt, og fokuserespesielt på informasjon, holdningsskapende arbeid og vedlikehold av eksisterende sykkelveinett.Statens vegvesen, Sandnes Sykkelklubb og Trygg trafikk er viktige samarbeidspartnere.Resultatmål:• Øke sykkelbruken i Sandnes (flere syklede kilometer og antall syklister) og derigjennombefeste og videreutvikle Sandnes som sykkelby• Sykkel som transportmiddel skal i planlegging og tilrettelegging likestilles med privatbil ogkollektivtransport.Strategier/tiltak:• kommunen skal være samarbeidspartner med interesseorganisasjoner, skoler og næringslivfor å fremme alle former for sykling i Sandnes• kommunen skal bidra til at det gis sykkelopplæring i grunnskolen• kommunen skal være en aktiv part i trafikksikkerhetsarbeidet• kommunen skal fortsette arbeidet med tilrettelegging for sykling mellom bydelene og frabydelene mot sentrum.• Nye boområder skal legges til rette for trygg sykkelbruk• kommunen skal videreføre og utvikle ordningen med bysykler i sentrum• kommunen skal legge forholdene spesielt til rette for transportsyklistene, gjennominformasjonstiltak og bedre vedlikehold av sykkelveinettet og satsing på sykkelstamveiSandnes – Forus - Stavanger• kommunen skal arbeide for å fremme tursykling ved fysisk tilrettelegging, merking av traseerog informasjonstiltak.• kommunen skal fortsette å være et syklistvennlig reisemål.• utarbeide en kommunedelplan/temaplan for Sykkelbyen Sandnes• iverksette stimuleringstiltak for å øke bruken av sykkel som transportmiddel til/fra og i jobb11Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

88Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Virkemidler Brukerresultat og verktøy 895. Virkemidler og verktøy5.1 Samfunnssikkerhet og klimatilpasningerLovgrunnlag:• Plan- og bygningsloven• Storulykkeforskriften• Lover og forskrifter på brann- og eksplosjonsområdet• Lover og forskrifter på produktområdet• Lover og forskrifter på elektrisitetsområdet• Lover og forskrifter på sivilforsvarsområdet• Forskrifter om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheterFormålet med dette kapitlet er å sette samfunnssikkerhet på dagsorden ved å se temaet isammenheng med miljøvernarbeidet og det helsefremmende arbeidet i sin fulle bredde og påden måten bidra til at omfanget av skader og uønskede hendelser kan forebygges ellerreduseres. Å forebygge skader på mennesker som følge av ulykker eller andre uforutsettehendelser er en del av folkehelsearbeidet i kommunen. Det er utarbeidet et enkeltførstegenerasjons risiko- og sårbarhetskart for Sandnes som kan være til hjelp i planleggingog tjenesteyting.Kommunens deltakelse i Framtidens byer aktualiserer behovet for å tilrettelegge by- ogtjenesteutviklingen slik at forventede klimaendringer blir tatt hensyn til. Dette gjelder bl.a.følgende forhold:• Innen 2100 havnivåstigning på 0,75 – 1,0 m• Mildere vintre med mer nedbør• Høyere temperatur og lengre tørkeperioder i sommerhalvåret• Mer ekstremvær i form av sterk vind og høy nedbørsintensitetEkstremvær kan medføre flom i vassdrag med fare for skade på infrastruktur, bygninger,landbruk, natur og helse. Avløpsanlegg vil kunne bli overbelastet med flom i tettbygdeområder. I planleggingen av nye utbyggingsområder vil det være viktig å benytte naturensegne mekanismer for flomdempning ved bl.a. å ta vare på eksisterende myrer ogvåtmarksområder.Aktuelle tema kan være:• Forurensning av drikkevann• Større trafikkulykker• Olje- og kjemikalieforurensning• Oversvømmelser av landområder• Jordras, leirras• Flom• Skogbrann, industribrann• Svikt i teknisk infrastruktur• Eksplosjoner• Sabotasje eller hærverk• Jorderosjon1Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

90Virkemidler og verktøyResultatmål:• omfange av skader på liv, helse eller miljø som følge av klimaendringer, ulykker og uønskedehendelser skal reduseres til et minimum.Tiltak/forvaltning:• i alle arealplaner, byggesaker og ifm byutvikling skal samfunnssikkerheten vurderes og planenetilpasses resultatmålet (lavest mulig risiko for skade)• i alle arealplansaker, byggesaker og ifm byutvikling skal klimaendringer vurderes og planentilpasses slik at risiko for skade på liv, helse, natur og samfunn reduseres så langt det er mulig.• til en hver tid ha oppdaterte og effektive beredskapsordningerjf. kart 5.15.2 Vurdering av konsekvenser for miljø og helseSjekklisten for vurdering av konsekvenser for miljø og helse skal benyttes i forbindelse med• reguleringsplaner• bebyggelsesplaner og større byggesaker i sentrumsområdene• andre tiltak som kan ha betydning for miljøet, som høyspentlinjer, oppdrettsanlegg,nydyrking, landbruksveier, fylling m.v.• ved innregulering av offentlige bygg som skoler, barnehager og lignende.Verktøyet skal bidra til å synliggjøre konsekvensene for miljø og helse i saksbehandlingen.Verktøyet består av• en sjekkliste• et sett med kontrollspørsmålKontrollspørsmålene er direkte knyttet opp mot målsettingene og forvaltningsreglene i derespektive kapitlene og avsnittene i planen. Miljøplanens kartverk, tabeller mv. er nødvendigehjelpemidler for å utføre konsekvensvurderingene. Konsekvensene for helse er også relatert tildybdeområder Sunn by- helse, trivsel og miljø i Kommuneplan for Sandnes 2011 – 2025.Mål og tiltak:• konsekvensene for miljø og helse skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i alle relevantesaker (jf opplistingen ovenfor, og i tiltaket nevnt under)• kommunen skal bruke miljøplanens verktøy for konsekvensvurderinger i alle arealplansaker,større byggesaker og i forbindelse med andre større tiltak som kan ha betydning for miljø, helseog sikkerhet (utfyllingssaker (jf. også egen retningslinje for masseuttak og massedeponier),anleggsarbeider, veisaker og lignende.).Bruk av sjekklista1. I forbindelse med planarbeidet/saksbehandlingen skal planlegger gå gjennom sjekklista ogvurdere hvert enkelt forhold og gi en kort kommentar til dette som føres inn i skjemaetevt. m/vedlegg. Grad av konsekvenser for miljø og helse synliggjøres med + eller – iht.vedlagte diagram.2. Planlegger gir en kortfattet oppsummering hvor de viktigste positive og/eller negativekonsekvensene for miljø, helse og sikkerhet omtales i beskrivelsen til planområdet ogplanforslaget.3. I saksfremstillingen oppsummeres i eget avsnitt (”Konsekvenser for miljø og helse”) hvorkonklusjonene fra vurderingen.2Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Virkemidler Brukerresultat og verktøy 91Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helseVerdi, hensyn2 Naturgrunnlag, biologiskmangfold og kulturminner2.1 geologi2.2 Biologisk mangfold2.3 Sand og grus2.4 innsjøer og vassdrag2.5 Vilt- og fiskeforvaltning2.6 Vannforsyning2.7 kulturminner2.8 jordvern3 Miljøkvalitet i jord, vann ogluft3.1 radon3.2 Forurenset grunn3.3 miljøkvalitet i vann3.4 Luftforurensning3.5 Støy3.6 elektromagnetiske felt3.7 Avfall3.8 energi4 Opplevelse, rekreasjon ogfysisk aktivitet4.1 Sandnesmarkå, regionalefriluftsområder4.2 Friluftsliv i nærmiljøet4.34.4 Sykkelbyen Sandnes5.1 Samfunnssikkerhet ogKlimatilpasning5.1 Samfunnssikkerhet- ulykker- Brann- transport- ras- Flom- infrastruktur- HavstigningHelse- rettferdighet oglikebehandling- tilgjengelighet for alle- Betydning for barn og eldre- Fysisk aktivitet og aktiv livsstil- Bomiljø5.3/5.4 MiljøvennligbyutviklingSamlet vurdering:Konsekvensfor miljøKonsekvensfor helseKommentarSaksbehandler og dato:3Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

92Virkemidler og verktøyKontrollspørsmål til sjekkliste for vurdering av miljøkonsekvenserAktuelle forhold og spørsmål som skal vurderes i forbindelse med utfylling av sjekklista2.1 og 2.2 Geologi og biologisk mangfold• Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske, botaniske eller zoologiske verdier?(Se kart 2.1, 2.2, samt tabeller)2.3 Forvaltning av sand og grus (jf. egne retningslinjer)• Har tiltaket betydning for forvaltning av sand- eller grusforekomst? (Se kart 2.3)2.4 Innsjøer og vassdrag• Vil tiltaket ha betydning for naturforholdene i områdene langs vassdraget eller innsjøen?• Vil tiltaket komme i konflikt med målene for vernede vassdrag? (Se kart 2.1, 2.4 og 3.3)2.5 Viltforvaltning og fiskeforvaltning• Vil vann eller vassdrag med særlig verdi for laks, sjøørret eller innlandsfisk bli direkte ellerindirekte berørt?• Vil tiltaket påvirke gyteforholdene for fisk?• Vil tiltaket påvirke sports- eller næringsfiske?• Vil områder med særlig verdi for viltet (pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr) bli direkteeller indirekte berørt? (Jf. forslag til våtmarksplan for Rogaland, viltområdekart for Sandnes,verneplanene for barskog og edellauvskog)• Vil tiltaket påvirke produksjonsforholdene for vilt?• Vil tiltaket påvirke mulighetene for uttak av jaktbart vilt?2.6 Vannforsyning• Vil tiltaket medføre fare for forurensning eller annen forringelse av private brønner,kommunale eller privat vannforsyningsanlegg eller viktige grunnvannsforekomster?(Se også pkt. 2.3)2.7 Kulturminner• Vil kultur- og fornminner, kulturmiljøer eller kulturlandskap stå i fare for å gå tapt/eller fåredusert verdi som følge av tiltaket? (Se kart 2. 7)• Vil særlig verneverdige kulturminner, kulturmiljøer eller kulturlandskap bli berørt avtiltaket?• Vil tiltaket medføre at landskapsformer eller landskapselementer i tettstedet eller omlandetskades eller går tapt?• Bryter tiltaket vedtatt utbyggingsmønster?• Vil tiltaket påvirke arealer som blir eller kan bli brukt til matproduksjon? (Sekommuneplankart og bonitetskart for Sandnes)2.8 Jordvern• Er tiltaket i samsvar med vedtatte mål og retningslinjer for jordvern i Sandnes (jf kap 2.8)3.1 Radon• Vil tiltaket medføre fare for radonforurensning i boliger eller andre bygg? (Se kart 3.1)• Vil områder med radongass blir påvirket av tiltaket (geologisk)?• Medfører tiltaket begrensninger for nåværende eller framtidig utnytting av vannressurser?4Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Virkemidler Brukerresultat og verktøy 933.2 Forurenset grunn• Vil tiltaket kunne bli påvirket av forurenset grunn fra tidligere avfallsdeponier eller annenpåvirkning fra trafikk eller industriell virksomhet? (Se kart 3.1 og 3.3)3.3 Miljøkvalitet i vann (jf. mål for miljøkvalitet i vann)(Gjelder sjø, innsjø, elv, bekk eller grunnvann) (Se kart 3.3)• Vil tiltaket medføre økt forurensning av vannforekomster? (Økt utslipp av organiskmateriale, næringssalter som fosfat og nitrat, eller andre stoffer som medfører forsuring)• Medfører tiltaket utslipp av kjølevann, oljeholdig vann el.l. som kan påvirke naturen?• Vil tiltaket bli påvirket av forurenset grunn (gjelder særlig barnehager, skoler og lekeplasser)• både drikkevann, grunnvann, vann til jordbruk o.a.• Medfører tiltaket forbruk eller påvirkning av marine ressurser i et omfang som får negativekonsekvenser for miljøet?3.4 Luftforurensning• Vil tiltaket medføre luftforurensning som kan medføre helseskade eller skade på dyreog/ellerplanteliv? (Grenseverdier for SO 2 , NO 2 , CO, fotokjemiske oksydanter og fluorider ergitt i Transportplan for Sandnes, deltema 4)• Vil tiltaket medføre økt utslipp av klimagasser som CO 2 , methan (CH 4 ), lystgass (N 2 O),klorfluorkarboner (KFK) eller haloner?• Er tiltaket i overensstemmelse med kommunens målsettinger om redusert utslipp(Energistrategi)?3.5 Støy (jf. egen retningslinje for støy)• Vil tiltaket føre til periodevis eller konstant økning i luftforurensning eller støy?.• Vil tiltaket medføre at boliger blir utsatt for utvendig støybelastning over 55dBA?3.6 Elektromagnetiske felt og stråling fra trådløse nettverk(jf.forvaltningsstrategien)• Vil tiltaket medføre risiko for helsefare fra elektriske eller magnetiske felt?3.7 Avfall• Vil tiltaket føre til utslipp av helsefarlige stoffer til jord og vann?• Vil tiltaket medføre store mengder produksjons- eller spesialavfall som det er vanskelig åbehandle på en forsvarlig måte?• Vil tiltaket medføre store mengder avfall som gir deponeringsproblemer eller stiller spesiellekrav til behandling m.v?• Vil tiltaket berøre eksisterende avfallsdeponi med fare for frigjøring av spesialavfall?(Varatun, Varatun - metallslamdeponi, Eltervåg, Hogstad, Skjæveland, Vågen, Foss-Eik.Mek verksted, Heigre, Lutsi)3.8 Energi og klima (jf. energistrategien)• Er vedtatt energistrategi og vedtatt Handlingsplan for energi og klima lagt til grunn?• Er tiltaket i samsvar med Framtidens byer?4.1 Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder• Vil tiltaket påvirke ulike befolkningsgruppers muligheter til å drive ulike former forfriluftsliv eller friluftsaktiviteter eller svekke tilgjengelighet til naturområder, badeplasserm.v?5Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

94Virkemidler og verktøy• Vil tiltaket påvirke befolkningens muligheter til naturopplevelser og ulike former forfriluftsliv, herunder jakt og fiske?4.2 Friluftsliv i nærmiljøet• Vil bolignære grøntområder bli berørt av tiltaket?• Vil tiltaket sikre at anlegg og arealer som brukes av barn er sikret mot forurensning, støy,trafikkfare og annen helsefare? (Se registrerte barnetråkk)• Vil tiltaket sikre at det i nærmiljøet finnes arealer hvor barn og unge kan utfolde seg og skapesitt eget lekemiljø? Er arealene store nok for lek og annet opphold? Er det muligheter forulike typer lek på ulike årstider? Gis det muligheter for samhandling mellom barn, unge ogvoksne?• Vil tiltaket sikre at det skaffes fullverdig erstatning for arealer for lek som omdisponeres?(Gjelder areal som er avsatt til lek, fellesareal, friområde eller uregulert areal som barnbruker som lekeareal, eller som egner seg til lekeareal)• Blir vedtatte areal- og avstandsnormer ivaretatt?4.3 Barnetråkk – jf. pkt 4.24.4 Sykkelbyen Sandnes• Vil tiltaket fremme mulighetene for økt sykkelbruk generelt?• Vil tiltaket bidra til økt transportsykling?• Vil tiltaket bidra til gode muligheter for bruk av sykkel som transportmiddel i nærmiljøet?• Ivaretar tiltaket hensynet til trygge skoleveier?5.1 Samfunnssikkerhet og klimatilpasninger• Vil tiltaket øke faren for uhell, skader og lignende som kan få store konsekvenser for natureneller befolkningen (trafikk, utslipp, flom, skred, brann mv.)?• Er tiltaket utsatt for klimaendringer?• Er området utsatt for snø- eller steinskred• Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)?• Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)?• Er området utsatt for springflo/flom?• Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk?• Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder?• Er det regulerte vannmagasiner i nærheten med spesiell fare for usikker is?• Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter(industriforetak etc.) utgjøre en risiko for området (utslipp av giftige gasser/væsker, ellerutslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker)?• Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i virksomheter (industriforetak etc)utgjøre en risiko for nærliggende områder (utslipp av giftige gasser/væsker, eller utslipp aveksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker)?• Vil tiltaket øke faren for uhell, skader og lignende som kan få store konsekvenser for natureneller befolkningen (trafikk, utslipp, flom, skred, brann mv)?• Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøreen risiko for området?• Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørendeinnenfor området (til skole/barnehage, til nærmiljøanlegg, til forretning, til busstopp)?• Brannberedskap, omfatter området spesielt farlige anlegg, har området utilstrekkeligbrannvannforsyning, har området bare én mulig ankomstrute for brannbil?• Omfatter området spesielt farlige anlegg mht, eksplosjoner, luftforurensing, kjemikalier?6Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Virkemidler Brukerresultat og verktøy 95• Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter, militære anlegg; fjellanlegg,piggtrådsperringer etc., eller industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering?5.2 Barn og miljøvern• Vil svært viktige eller viktige undervisningsområder gå tapt eller bli vesentlig forringet somfølge av tiltaket? (Se kart 5.2 og egen rapport Grønne undervisningsområder i Sandnes)• Blir barn og unges ønsker ivaretatt? (jf kap.1)5.5 Miljøvennlig byutvikling• Hvordan vil tiltaket influere på kommunens utvikling mht miljøvennlighet, arealbruk,transport, (energi og utslipp av klimagasser, støy og lokal forurensning), miljøvennligproduksjon og praksis? Temaene i parentes forutsettes vurdert under sine respektive kapitler.Gi her en samlet vurdering ift miljøvennlig byutvikling.Andre spesifikke helsekonsekvenser (jf. Kommuneplanen 2.1 Sunn by – helse,trivsel og miljø)• Fremmer tiltaket mer rettferdighet og likebehandling, og mindre ulikheter i helse?• Ivaretar tiltaket hensynet til universell utforming/tilgjengelighet for alle?• Får tiltaket betydning for barns og unges oppvekstvilkår? (Jf. Egen oversikt over strategier)• Får tiltaket betydning for eldres levekår? (Jf. egen oversikt over strategier)• Får tiltaket betydning for innvandreres kår?• Får tiltaket betydning for bymiljø og bydesign?• Ivaretar tiltaket hensynet til beboernes muligheter for fysisk aktivitet og en aktiv livsstil? (Jf.egen strategiliste )• Får tiltaket konsekvenser for kommunens arbeid med folkehelse, jf. partnerskapsavtale medfylkeskommunen.• Vil tiltaket bidra til høy trafikksikkerhet og trygge skoleveier?• Vil berørte beboere få et tilfredsstillende fritids- og kulturtilbud?• Vil berørte beboere få tilfredsstillende tilgang til helsetjenester og andre viktige offentligetjenestetilbud (Jf. tjenestesjekklista)Andre forhold• Vil tiltaket av andre grunner enn de som er nevnt ellers i sjekklisten kunne få negativekonsekvenser for folks helse og trivsel eller trygghet, eller for miljøet?• Legger de tiltak som planlegges i området spesielle begrensninger mht hvilketiltak/virksomheter som kan tillates i omgivelsene?7Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

96Virkemidler og verktøyVurdering av konsekvensenes grad og omfang(konsekvensvifte etter Statens vegvesen, håndbok 140)VerdiOmfangLitenMiddelsStorStortpositivtMeget stor positivkonsekvens (++++)Stor positivkonsekvens (+++)MiddelspositivtMiddels positivkonsekvens (++)LitepositivtLiten positivkonsekvens (+)Intet omfangUbetydelig (0)LitenegativtLiten negativkonsekvens (-)MiddelsnegativtMiddels negativkonsekvens (- -)Stor negativkonsekvens (- - -)StortnegativtMeget stor negativkonsekvens (- - - -)8Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Virkemidler Brukerresultat og verktøy 975.3 miljøvennlig drift av Sandnes kommuneDet henvises her også til kap. 3.8 Energi.Mål:• Sandnes kommune skal i egen drift og tjenesteutvikling ikke påføre miljøet større skade ennabsolutt nødvendig.• Alle kommunale virksomheter skal ha mål og rutiner for miljøvennlig drift. Alle kommunalevirksomheter skal være miljøsertifisert innen 2016.Tiltak:• Alle avdelinger/resultatenheter og kommunale virksomheter skal utarbeide årligehandlingsplaner for miljøvennlig drift (jf. veileder for miljøvennlig drift og miljøregnskap ihtmiljøfyrtårnsertifisering). Handlingsplanene skal følges opp med årlige miljøregnskap.• kommunen skal legge tilrette for miljøvennlig transport i egen virksomhet (jf. 3.8 energi- ogklimautslipp og 4.4 Sykkelbyen)Retningslinje for miljøvennlige innkjøp i kommunen:• kommunen skal etterspørre varer og tjenester som gir så lav miljøbelastning som mulig(råvarer, kjemikalier, rengjøringsmidler, papir, vaskerier, transportmidler m.m.) det skalbenyttes en enkel sjekkliste for miljøvennlige innkjøp (eks. griP’s veileder, SFt’ssubstitusjonsliste, eller egen veileder)• kommunen skal be sine mest sentrale leverandører om å dokumentere miljøvennlig drift innenalle, eller utvalgte miljøtema (arbeidsmiljø, energi, avfall, utslipp o.a.).• Så langt råd er skal kommunen velge produkter med anerkjent miljømerking, slik som Svanen,debio, eu-blomsten, Bra miljøvalg og miljødeklarerte byggevarer i henhold til iSo tr 1425,og /eller velge produkter som tilfredsstiller tilsvarende miljøkrav.• kommunen skal oppfylle sine forpliktelser som ”Fair trade kommune” og ”Øko kommune”.• Hvis miljøvennlige innkjøp hindres på grunn av kjedetilknytning, skal virksomheten forsøke åendre kjedens policy.• Settes en del/deler av kommunens drift ut til andre skal disse underleverandørene påvirkes tilå miljøsertifisere seg.• Ved nybygg og rehabilitering eller ved inngåelse av leieavtale skal miljø vektlegges –arealbruk, materialbruk, ventilasjon og oppvarming.• Lavt støynivå skal være kriterium ved kjøp av maskiner og utstyr• kommunen skal ikke benytte tropisk tømmer i nybygg eller ved vedlikehold og renovering aveksisterende bygg (jf. bystyrevedtak ).• kommunen kan i enkelttilfeller akseptere en merpris på inntil 5 % for å ivareta hensynet tilmiljøvennlige innkjøp (jf. bystyresak 10/05).5.4 indikatorer for miljøvennlig byutviklingMiljøverndepartementet arbeider løpende med å dokumentere utviklingen av miljøtilstanden inorske byer. ”Indikatorer for miljøvennlig byutvikling” er et ledd i dette arbeidet. Dataene erhovedsakelig basert på statistikk fra SSB, TØI og NILU.Byene står overfor bla følgende utfordringer:• Byene vokser og brer seg utover, noe som medfører stort arealforbruk.• Store avstander gir økende biltrafikk.• Andelen som reiser kollektivt, sykler og går, reduseres.• Voksende boligstandard og biltrafikk fører til økt energibruk og økte utslipp av globaleklimagasser.9Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

98Virkemidler og verktøy• Støy og luftforurensning utsetter befolkningen for betydelig risiko for sykdom oghelseplager.• Grøntområder reduseres og stykkes opp.• Kulturminner og kulturmiljøer er under pressMiljøvennlige byer forutsetter en miljøvennlig bystruktur.Norske byer skal være miljøvennlige og gode å bo i. Vi skal slippe å puste inn forurenset luft ogbli plaget av støy. Det bør være mulig å ferdes trygt og miljøvennlig i trafikken. Transporten måvære effektiv og det må legges til rette for å reise kollektivt, sykle eller gå. Det bør være tryggtilgang til gode grøntområder. Byene bør gis en vakker utforming med god arkitektur, derkulturminner og etablerte miljøer tas vare på. For å oppnå dette er det nødvendig at byene gis enmiljøvennlig struktur:• Kollektivtransporten utgjør ryggraden i bystrukturen både lokalt og regionalt.• Et sterkt sentrum med konsentrasjon av arbeidsplasser, boliger, handel ogkulturfunksjoner.• Konsentrert utbygging av næring og boliger i knutepunkter for kollektivtransporten• Lokalsamfunn med tett og variert boligbebyggelse, grønne lunger, skoler, barnehager oghandel• Sammenhengende grøntstruktur som kan bestå av sjø, natur, friområder, parker ogjordbrukslandskap.• Hovedvegnett for sykkel som gjør sykkelen til et attraktivt transportmiddel• Hovedvegsystem som går utenom, men betjener lokalsamfunnene, sentrum ogknutepunkteneIndikatorer er definert for miljøvennlig byutvikling:Arealbruk:• Tettstedsareal pr. innbygger• Andel av ny utbygging som er fortetting innenfor tettstedsgrensende siste fire årene• Andel av befolkningen (boliger, skoler og barnehager) som har trygg tilgang på leke- ogrekreasjonsarealer (minst 5 dekar) i en avstand på 200 meter.• Andel av befolkningen som har tilgang til naturterreng (større enn 200 dekar) i enavstand på 500 meter.• Leke- og rekreasjonsarealer innenfor tettstedet/kommunen. Dekar pr. 1000 innb.Transport:• Andel av antall reiser pr. år der det benyttes miljøvennlige transportformer(kollektivtransport, sykkel og gange)• Kommunale gang- og sykkelveier i km pr. 1000 innb.• Antall biler pr. 1000 innbyggere over 18 år i kommunen.10Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Virkemidler Brukerresultat og verktøy 99Energi og utslipp av klimagasser (jf. kap. 3.8 Energi og klimautslipp)• Samlet energibruk i kommunen fordelt på strøm, biobrensel, fjernvarme/avfall og fossiltbrensel pr. innb. pr. år.• Energibruk til private husholdninger fordelt på strøm, biobrensel, fjernvarme/avfall ogfossilt brensel pr. innb. pr. år.• Tonn utslipp CO 2 - ekvivalenter fra stasjonære kilder pr. innb. (inkl. industri).• Tonn utslipp CO 2 -ekvivalenter fra private husholdninger pr. 1000 innb.Støy og lokal forurensning:• Befolkning utsatt for plagsom støy, uttrykt gjennom støyplageindeksen SPI• Antall døgn og timer som overstiger grenseverdien satt i nasjonal forskrift om lokalluftkvalitet for PM10 og NO2 (på den ”verste” målestasjonen)Miljøvennlig produksjon og praksis:• Sentrums andel av kommunens varehandel• Andel av befolkningen som har mindre enn 500 meter til dagligvarebutikk• Andel av barn i kommunen som har mindre enn 500 meter til barnehage og skole.• Andel av husholdningsavfallet som sorteres ut for gjenvinning, inkl. energigjenvinning• Antall ISO 1401- og Fyrtårn bedrifterMål• Sandnes kommune skal utvikles etter kriteriene for ”miljøvennlig byutvikling”.Tiltak:• Føre årlig statistikk for indikatorene for miljøvennlig byutvikling og rapportere dette gjennomkommunens rapporteringsrutiner.5.5 informasjonTiltak:• kommunen skal kontinuerlig holde innbyggerne informert om miljøtilstanden i Sandnes.informasjonen skal være både av generell og spesiell karakter og rettes mot alle innbyggerne iSandnes eller mot spesielle grupper.• informasjonsarbeidet skal tilrettelegges slik at det stimulerer til medvirkning og samarbeid.5.6 oppfølging og evalueringTiltak:• Administrasjonen skal utarbeide årlige programmer og rapporter som et ledd i arbeidet med åfølge opp og gjennomføre tiltak i miljøplanen. Programmene og rapportene skal foreleggesformannskapet til godkjenning.• Avdelingene/resultatenhetene skal utarbeide handlingsplaner for arbeidet med å gjørevirksomhetene mer miljøvennlige. resultatene av dette arbeidet skal synliggjøres i enhetenesårlige resultatvurderinger.11Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

100Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

StikkordsregisterBrukerresultat 101Stikkordsregister (må sidejusteres)Aksjon Jærvassdrag............................................ 21, 56Alternativt drivstoff – fyllestasjoner............................. 72Avfallsplasser....................................................... 44 - 45Avfall mål og tiltak............................................... 66 - 68Avrenning fra veier..................................................... 59Badevannskvalitet................................................ 48 - 50Barn og miljøvern – resultatmål og tiltak.................... 86Barnetråkk mål og tiltak............................................. 82Biologisk mangfold..................................................... 12Brenning av avfall...................................................... 68Bygge – anleggsavfall......................................... 78 - 79Båtutfartsområder.......................................... 59, 69 - 73CO 2utslipp........................................................... 47, 58Drikkevann............................................................ 25, 27Energi, resultatmål, strategi og organisering...... 69 - 73Energikvalitet............................................................. 71Elektromagnetiske felt– strategi, mål og retningslinjer........................... 64 - 65Farlig avfall................................................................. 67Figgjovassdraget................................ 20, 22, 48, 49, 78Fiskeforvaltning..................................................... 24, 25Forord.......................................................................... 3Fornybar energi.......................................................... 72Forurenset grunn........................................... 32, 33, 34Forurensing fra trafikk......................................... 44 - 46Friluftsliv i nærmiljøet.......................................... 80 - 81Fritidsfiske............................................................. 24, 25Geologi – resultatmål og tiltak ............................ 9 - 12Grunnvannsforekomster..................................... 26 - 27Grønne bydeler........................................................... 73Hjemmekompostering................................................ 67Husholdningsavfall............................................... 66 - 67Hytterenovasjon......................................................... 67Høyspentlinjer – elektromagnetiske felt.............. 64 - 65Ims Lutsi vassdraget........................... 20, 21, 48, 51, 77Innholdsregister .......................................................... 3Innledning.................................................................... 5Innsjøer og vassdrag –forvaltningsmål og tiltak.. 20 - 23Karbonmonoksid - CO............................................... 47Klimagasser........................................................ 69 - 73Klimagassregnskap..................................................... 72Klimakvoter................................................................ 72Kollektivtransport.................................................. 60, 69Kulturlandsskap – mål utfordring og virkemidler......... 29Kulturminnevern – visjon, mål og virkemidler....... 28, 30Markagrense............................................................... 76Massedeponering av rene gravemasser.............. 18 - 19Masseuttak– retningslinjer for etablering av nye.................... 15 - 19Miljøfyrtårn.................................................................. 94Miljøkvalitet i vann, sjø og vassdrag.................... 46 - 50Miljømerking................................................................ 94Miljøvennlig bystruktur................................................ 95Miljøvennlig byutvikling– utfordringer, indikatorer..................................... 94 - 95Miljøvennlig drift av Sandnes kommunemål og tiltak.......................................................... 93 - 94Miljøvennlige innkjøp.................................................. 94Miljøstasjoner.............................................................. 67Nitrogenoksid - NO x............................................. 59, 72Oljefyring i kommunale bygg....................................... 72Oljetanker............................................................... 51-52Oljevernberedskap...................................................... 58Oppdrettsanlegg.................................................. 56 - 57Radon – resultatmål og tiltak................................ 18, 43Rehabilitering av kommunale bygg............................. 72Renovasjonsordninger......................................... 66 - 68Rettferdig handel........................................................ 94Rødlistearter...........................................12 - 13, 35 - 37Samfunnssikkerhet resultatmål og tiltak..................... 85Sand og grus – forvaltningsmål og tiltak.............. 15 - 20Sandnesmarkå – mål retningslinjer og tiltak............... 76Signalbygg – energieffektivt og klimavennlig.............. 72Sjekkliste for miljø, helse, trivsel og sikkerhet........ 86-93Skjeldbredtjern...................................................... 24, 25Storånåvassdraget....................................20-21, 48 - 49Svevestøv................................................................... 59Støy resultatmål og tiltak...................................... 60 - 63Støysoner............................................................. 60 - 63Sykkelbyen Sandnes resultatmål og tiltak.................. 83Trafikkstøy............................................................ 48 - 50Tropisk tømmer.................................................... 93 - 94Ulovlige fyllinger.................................................... 44, 68Undervisningshefter for naturområder/naturtyper....... 86Undervisningsområder i Sandnes kommune............. 86Utslipp fra industri, boliger, hytter, landbruk......... 52 - 56Vannbåren varme....................................................... 72Vannforsyning...................................................... 25 - 27Varatun gamle bossplass..................................... 44 - 45Vernet vassdrag......................................................... 20Viltforvaltning........................................................ 23 - 24Vindenergi................................................................... 70Visjon kommuneplanen................................................. 5Våtmarksområder................................................ 12 - 13Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

102FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDAL±0Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Naturforhold og verneområderKart 2.1Vassdragsforvaltning (se tabell 2.4.1 )Klasse 1Klasse 2Klasse 3Annen vassdragsforvaltningNaturvern (se tabell 2.1 )Naturreservat: barskog$TNaturreservat: våtmark, fuglefredningFredet dyre- og/eller plantelivsområdeVerneverdige områderBotanikkGeologiInngrepsfritt områdeVannforsyningGrunnvannsreserveOverflate-/grunnvannBåndlegging av områderOmråder for biologisk mangfold ogkvartærgeologi som skal båndlegges.(jfr. kommuneplankartet)1 2 3 4 5KmSTRANDÅDNØYHØLETingholmenHøgsfjordenSLETTENELTERVÅGBREIVIKBERSAGELVÅRLIMAUDLANDHølenIMSHorvevatnImsvatnStoravatnKJOSAVIKVeralandHOMMELANDTengesdalsvatnKrogedalstunetSELDALSeldalsvatnSvihusvatnSVIHUSUSKENLAUVÅSHETLANDRiskafjordenLIHOMMERSÅKLifjelletFrøylandsvatnDALEDalsnutenHOGSTADHogstadvikaGRAMSTADLutsivatnLUTSIHAGAFORENESDybingenVATNEALSVIKKyllesvatnVedafjellSkjelbredtjørnSygnåSVILANDMELSHEIArboretetTJESSHEIMBRÅSTEINÅslandsnutenFlassvatnFIGGJOSTAVANGERStokkaGandsfjordenSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDStokkelandsvatnSKJÆVELANDFiggjoelvaTIMEÅRSVOLLLeanutenHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Brukerresultat 103FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDAL±Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Biologisk mangfoldPrioriterte områderKart 2.2Biologisk mangfoldSkal båndleggesSvært viktigViktigSumkart for:Kart 2.2.1 j.f også Mp. 2002-2017 kart 2.3Kart 2.2.2Kart 2.2.30 1 2 3 4 5KmSTRANDÅDNØYHØLETingholmenHøgsfjordenSLETTENELTERVÅGBREIVIKBERSAGELVÅRLIMAUDLANDHølenIMSHorvevatnImsvatnStoravatnKJOSAVIKVeralandHOMMELANDTengesdalsvatnKrogedalstunetSELDALSeldalsvatnSvihusvatnSVIHUSUSKENLAUVÅSHETLANDRiskafjordenLIHOMMERSÅKLifjelletFrøylandsvatnDALEDalsnutenHOGSTADHogstadvikaGRAMSTADLutsivatnLUTSIHAGAFORENESDybingenVATNEALSVIKKyllesvatnVedafjellSkjelbredtjørnSygnåSVILANDMELSHEIArboretetTJESSHEIMBRÅSTEINÅslandsnutenFlassvatnFIGGJOSTAVANGERStokkaGandsfjordenSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDStokkelandsvatnSKJÆVELANDFiggjoelvaTIMEÅRSVOLLLeanutenHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

104FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDALSTRANDÅDNØYHØLETingholmenHøgsfjordenSLETTENELTERVÅGBREIVIKVÅRLIBERSAGELMAUDLANDHølenIMSHorvevatnStoravatnImsvatnVeralandHOMMELANDKJOSAVIKTengesdalsvatnKrogedalstunetSELDALSVIHUSSeldalsvatnSvihusvatnUSKENLAUVÅSHETLANDRiskafjordenLIHOMMERSÅKLifjelletFrøylandsvatnDALEDalsnutenHOGSTADHogstadvika8465GRAMSTADLutsivatnVATNELUTSIHAGAKyllesvatnDybingenFORENESALSVIK85 b85861082 88 11358VedafjellSkjelbredtjørnSygnåSVILAND98678329818791MELSHEIBRÅSTEINArboretetTJESSHEIMÅslandsnutenFlassvatnFIGGJOSTAVANGERStokkaGandsfjordenSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDStokkelandsvatnSKJÆVELANDFiggjoelvaTIMEÅRSVOLLLeanuten927757569394955425 2253802352665978556479196220501896672247576482149691 435288930 26742768739060589761319343233164240 17704115435146 45444799 7263 3913383671123714Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Biologisk mangfoldViltområderKart 2.2.1Biologisk mangfoldHjortElgHønsefuglVåtmarksfuglSpurvefuglSe tabell Viltområder 16-280 1 2 3 4 5KmHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Brukerresultat 105FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDALTingholmenSTRANDHøgsfjordenSLETTENBREIVIKELTERVÅGBERSAGELVÅRLIMAUDLANDHølenHorvevatnStoravatnImsvatnIMSÅDNØYHØLEKJOSAVIKVeralandTengesdalsvatnHOMMELANDKrogedalstunetSELDALSeldalsvatnSvihusvatnSVIHUSUSKENLAUVÅSHETLANDRiskafjordenLifjelletLIHOMMERSÅKSTAVANGERFrøylandsvatnDALEN 53N 14N 13DalsnutenHOGSTADLutsivatnGandsfjordenÅRSVOLLLeanutenStokkaSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDSKJÆVELANDStokkelandsvatnMELSHEIGRAMSTADVATNEVedafjellSVILANDArboretetLUTSIHAGAKyllesvatnSygnåHogstadvikaN 34ALSVIKFORENESDybingenSkjelbredtjørnN 29N 19N 33N 41N 07AN 04N 09N 01N 02N 20N 25N 47TJESSHEIMBRÅSTEINN 62N 03FiggjoelvaN 15HøleånaHøleånaF5N 51N 60FiggjoelvaTIMEÅslandsnutenFlassvatnFIGGJON 40N 26N76 N75N 61N77N 18N 05F8Hommersåk bekkenF19N 52F10DalebekkenN 08F3N 21N 27N 31N 39N 28N 37N 38N 44N 30FiggjoelvaN 45N 17N 32N 35N 36F9N 07CN 07DN 07BN 57N 12N78N79 F4N 11N 10N 16N 54Bråsteinvannet, bekkF2F7F1BergsagelN74N 51N 23N 56N 49ImsaF14N71N72N73N 06N 43N 58N 24N 42N 59MjådalsbekkenF18N70Seliåna±Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Kapittel 2Biologisk mangfoldNaturtyper ogFerskvannslokaliteterKart 2.2.2Se tabell Biologisk Mangfold 1-8Viktige naturtypeområderferskvann/våtmarkhavstrand/kystkulturlandskapmyrrasmark, berg og kantkrattskogSe tabell Naturtypeområder 2-7Viktige ferskvannslokaliteterFerskvannslokaliteterSe tabell Naturtypeområder 6Viktige restareal i jordbruketRestareal(jf. Aksjon Jærvassdrag)Se tabell Naturtypeområder 5Marine naturtyperLokalt viktigViktigKystlyngheiKystlynghei0 1 2 3 4 5KmHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

106FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDALTingholmenSTRANDHøgsfjordenSLETTENELTERVÅGBREIVIKBERSAGELVÅRLIMAUDLANDIMSHølenÅDNØYHorvevatnStoravatnKJOSAVIKImsvatnVeralandHOMMELANDHØLETengesdalsvatnKrogedalstunetSELDALSeldalsvatnSvihusvatnSVIHUSR 37USKENLAUVÅSHETLANDRiskafjordenLIR 08R 04R 63HOMMERSÅKR 27R 12R 19LifjelletSTAVANGERDALEDalsnutenHOGSTADFrøylandsvatnFløyelsbjørnebær(Rubus vestitus)Ansvarsart for SandnesR 62R 61R 38R 41StokkaLutsivatnGandsfjordenÅRSVOLLSTANGELANDSANDNESGRAMSTADVATNELUTSIHAGAKyllesvatnHogstadvikaALSVIKFORENESDybingenR 82R 30 R 25R 36R 30R 24R 51R 02R 81R 54R 33R 28PR 60R 58R 64R 50R 26R 05R 32R 10R 11R 40R 09R 42R 47R 68R 39HEGREVedafjellMALMHEIM HØYLANDLeanutenSVILANDSkjelbredtjørnSygnåR 67MELSHEIStokkelandsvatnR 25KLEPPSKJÆVELANDArboretetR 20R 16R 15R 07R 49R 18R 23R 17R 06R 29R 80R 57R 66TJESSHEIMBRÅSTEINFiggjoelvaTIMEÅslandsnutenFIGGJOFlassvatnR 77R 75R 76R 65R 45R 43R 46R 35R 34R 14N 53N 54R 13R 69R 70R 78R 71R 73R 72R 74±Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Biologisk mangfoldRødlistearterKart 2.2.3Lokaliteter med rødlistearterSe tabell rødlistearter 9-150 1 2 3 4 5KmMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Brukerresultat 107FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDAL±0Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Områder for uttak avbyggeråstofferog for mulig vindkraftanlegg.Kart 2.3Grus PukkPlankategori 1Plankategori 2Plankategori 3Vindkraft1 2 3 4 5KmSTRANDÅDNØYHØLETingholmenHøgsfjordenSLETTENELTERVÅGBREIVIKBERSAGELVÅRLIMAUDLANDHølenIMSHorvevatnImsvatnStoravatnKJOSAVIKVeralandHOMMELANDTengesdalsvatnKrogedalstunetSELDALSeldalsvatnSvihusvatnSVIHUSUSKENLAUVÅSHETLANDRiskafjordenLIHOMMERSÅKLifjelletFrøylandsvatnDALEDalsnutenHOGSTADHogstadvikaGRAMSTADLutsivatnLUTSIHAGAFORENESDybingenVATNEALSVIKKyllesvatnVedafjellSkjelbredtjørnSygnåSVILANDMELSHEIArboretetTJESSHEIMBRÅSTEINÅslandsnutenFlassvatnFIGGJOSTAVANGERStokkaGandsfjordenSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDStokkelandsvatnSKJÆVELANDFiggjoelvaTIMEÅRSVOLLLeanutenHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

108±0!(2!(3!(1!(5!(6!(7!(4 !(8!(10!(11!(9 !(12!(!( !( 1413!(1519!(16!(17!(19!(18!(19!(20Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Miljøforbedringstiltakpå FiggjoKart 2.4!(1 Lokaliteter med planlagte tiltakSe tabell 2.4.100 200MeterMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!! !!! !! !!! !! !!!!!!!!! !!!!! !!!!!!! !!!!! !!!!! !!!! !!!!!!!!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!!!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ! !!! ! !! !! !!! !!!!! !!!!!!!! !!!!!!!!!!! !!!!!!!!!!!!!!! !! ! !!!! !!! !!!!!! !!!!!! !!!!!! !!! !!! !!!!!!!!!!!! !! !!!! !!! !!! !!!!!!!!! ! !! !! !! ! !!! !!!!!!! !!!!!! !!! !!!!!!! ! ! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!Brukerresultat 109!!! !! !! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!!!!"¬K ! L! !! !!!!!!! !!!"¬I!!!! ! !! !! !!!!!! ! !!"¬! !! ! !!"¬! !! ! !! ! !! !!!!! ! ! !! !!! ! !!"¬ "¬ !!!¬ ""¬!"¬"¬"¬ M "¬ ! !! !!! !!!!! !!! ! !!!!! ! ! ! !!!!!!!!!!!! ! ! !! ! ! !!! ! !!!!! !!!! !!!!!!!!!! !!!!! !! ! !!! ! !!! ! ! !!! !!!!!"¬"¬!!! !!!!!!"¬"¬ ! ! !!! ! !!!H!!!! ! ! !! !! ! !!!!G ¬ ""¬¬"¬ "¬"¬ " "¬"¬ "¬N O! ! "¬"¬ ! ! "¬"¬"¬F!"¬"¬ "¬E "¬"¬! !!! !!! ! ! !! ! ! ! !! !!!!!!!!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ! ! !! ! !!!!!!!! J! !!!!!!! !!!!!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ! ! ! !!!!!!!!!!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!! ! !!!!!!!!FORSANDLauvik"¬"¬"¬"¬"¬ ! !"¬"¬"¬"¬"¬"¬SELVIKBynutenGJESDAL±0Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Kulturminnevern, kulturognaturlandskapKart 2.7Kultur- og fornminner"¬FornminnerKulturminnerNatur- og kulturlandskapVerdifulle kulturlandskapVerdifulle naturlandskap1 2 3 4 5KmTingholmenSTRANDHøgsfjordenLutsivatnGandsfjordenLeanutenStokkelandsvatnÅslandsnutenLifjelletDalsnutenVedafjellUSKENKyllesvatnFlassvatnHETLANDRiskafjordenFrøylandsvatnHølenHorvevatnImsvatnStokkaTengesdalsvatnHEGREÅRSVOLLSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDSeldalsvatnSKJÆVELANDSTAVANGERTIMEMELSHEIDALEGRAMSTADVATNESVILANDArboretetFIGGJOSygnåHOMMERSÅKHØLEFiggjoelvaBRÅSTEINLILUTSIHOGSTADHAGAHogstadvikaALSVIKTJESSHEIMLAUVÅSFORENESSLETTENELTERVÅGMAUDLANDKJOSAVIKSVIHUSBREIVIKVÅRLIKrogedalstunetBERSAGELIMSVeralandHOMMELANDSELDALÅDNØYDybingenSkjelbredtjørnStoravatnBASvihusvatnCDPSe tabell 2.7KLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

110FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDAL±0Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Jordkvalitet og jordsmonnKart 2.8Bebygd og samferdselDyrka mark og beiteSkog lav verdiSkog middels og høy verdiSnaumarkMyrVann1 2 3 4 5KmSTRANDÅDNØYHØLETingholmenHøgsfjordenSLETTENELTERVÅGBREIVIKBERSAGELVÅRLIMAUDLANDHølenIMSHorvevatnImsvatnStoravatnKJOSAVIKVeralandHOMMELANDTengesdalsvatnKrogedalstunetSELDALSeldalsvatnSvihusvatnSVIHUSUSKENLAUVÅSHETLANDRiskafjordenLIHOMMERSÅKLifjelletFrøylandsvatnDALEDalsnutenHOGSTADHogstadvikaGRAMSTADLutsivatnLUTSIHAGAFORENESDybingenVATNEALSVIKKyllesvatnVedafjellSkjelbredtjørnSygnåSVILANDMELSHEIArboretetTJESSHEIMBRÅSTEINÅslandsnutenFlassvatnFIGGJOSTAVANGERStokkaGandsfjordenSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDStokkelandsvatnSKJÆVELANDFiggjoelvaTIMEÅRSVOLLLeanutenHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Brukerresultat 111FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDAL#*#*#*#*#*#*#*#*#*#*#*#*#*±Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Radon og forurensetgrunn/ sjøbunnKart 3.1/3.2RadonMulig risikoområdeRisikoområde#* Avfallsplasser med spesialavfallSe tabell 3.2.2Område medforurenset sjøbunn ogkostholdsrestriksjoner0 1 2 3 4 5KmSTRANDÅDNØYHØLETingholmenHøgsfjordenSLETTENELTERVÅGBREIVIKBERSAGELVÅRLIMAUDLANDHølenIMSHorvevatnImsvatnStoravatnKJOSAVIKVeralandHOMMELANDTengesdalsvatnKrogedalstunetSELDALSeldalsvatnSvihusvatnSVIHUSUSKENLAUVÅSHETLANDRiskafjordenLIHOMMERSÅKLifjelletFrøylandsvatnDALEDalsnutenHOGSTADHogstadvikaGRAMSTADLutsivatnLUTSIHAGAFORENESDybingenVATNEALSVIKKyllesvatnVedafjellSkjelbredtjørnSygnåSVILANDMELSHEIArboretetTJESSHEIMBRÅSTEINÅslandsnutenFlassvatnFIGGJOSTAVANGERStokkaGandsfjordenSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDSKJÆVELANDStokkelandsvatnFiggjoelvaTIMEÅRSVOLLLeanutenHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

I112FORSANDLauvik")")")")")")BB")")")")")B")B")")") ¿")")")B ")")")")")")")B")")")")")")")")¿B")BB")")")")")")")")")")")")")")")")")") ")")") ")")B")¿")")")")")")")") ")")")")")")B¿")¿ ")¿ B")")")¿")")")")")")")")")SELVIK")BynutenGJESDAL±Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Miljøkvalitet i jord, vannog luftKart 3.3VANNVannkvalitet jf. tabell 3.3IIIIIIVVTilstand MålIkke kjentSvært godGodModeratDårligSvært dårlig")")")")")Ikke fastsattSvært godGodModeratDårlig¿Større avløpsanleggLUFT OG VANNBUtslippstillatelse Industri0 1 2 3 4 5KmTingholmenSTRANDHøgsfjordenLutsivatnGandsfjordenLeanutenStokkelandsvatnÅslandsnutenLifjelletDalsnutenVedafjellUSKENKyllesvatnFlassvatnHETLANDRiskafjordenFrøylandsvatnHølenHorvevatnÅRSVOLLStokkaSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDSKJÆVELANDSTAVANGERTIMEMELSHEIDALEGRAMSTADVATNESVILANDArboretetFIGGJOSygnåHOMMERSÅKImsvatnTengesdalsvatnSeldalsvatnHØLEFiggjoelvaBRÅSTEINLILUTSIHOGSTADHAGAHogstadvikaALSVIKTJESSHEIMLAUVÅSFORENESSkjelbredtjørnSLETTENELTERVÅGMAUDLANDStoravatnKJOSAVIKSVIHUSBREIVIKVÅRLIKrogedalstunetBERSAGELIMSVeralandHOMMELANDSELDALÅDNØYDybingenSvihusvatnHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Brukerresultat 113FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDAL±Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Forurensning fraveitrafikkKart 3.4Luftforurensing (Jf.kap 3.2)NO2-StatusSvært lavLavOver nedre vurderingsterskelOver øvre vurderingsterskelGrunnlagsdata fra NILU -sammenstilt i forbindelse medprosjektet AREALIS-Forurensning0 1 2 3 4 5KmSTRANDÅDNØYHØLETingholmenHøgsfjordenSLETTENELTERVÅGBREIVIKBERSAGELVÅRLIMAUDLANDHølenIMSHorvevatnImsvatnStoravatnKJOSAVIKVeralandHOMMELANDTengesdalsvatnKrogedalstunetSELDALSeldalsvatnSvihusvatnSVIHUSUSKENLAUVÅSHETLANDRiskafjordenLIHOMMERSÅKLifjelletFrøylandsvatnDALEDalsnutenHOGSTADHogstadvikaGRAMSTADLutsivatnLUTSIHAGAFORENESDybingenVATNEALSVIKKyllesvatnVedafjellSkjelbredtjørnSygnåSVILANDMELSHEIArboretetTJESSHEIMBRÅSTEINÅslandsnutenFlassvatnFIGGJOSTAVANGERStokkaGandsfjordenSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDStokkelandsvatnSKJÆVELANDFiggjoelvaTIMEÅRSVOLLLeanutenHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

114FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDALTingholmenHølenHorvevatnImsvatnTengesdalsvatnSeldalsvatnUSKENHETLANDLifjelletFrøylandsvatn????jDalsnuten?LutsivatnrrKyllesvatn?Vedafjellrr?r±Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025StøyKart 3.5Skytebanestøy (db)6070Veistøy50-55 dBA55-64dBA64 - dBAFlystøy? Lokale støykilderj Motorsportanleggr Støykilder\Skytebaner0 1 2 3 4 5KmSTRANDÅDNØYHØLEHøgsfjordenSLETTENELTERVÅGBREIVIKBERSAGELVÅRLIMAUDLANDIMSStoravatnKJOSAVIKVeralandHOMMELANDKrogedalstunetSELDALSvihusvatnSVIHUSLAUVÅSRiskafjordenLIHOMMERSÅKDALEHOGSTADHogstadvikaGRAMSTADVATNELUTSIHAGAALSVIKFORENESDybingenMELSHEISkjelbredtjørnSygnåSVILANDArboretetBRÅSTEINTJESSHEIMÅslandsnutenFIGGJOFlassvatnSTAVANGERStokkaGandsfjordenSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDStokkelandsvatnSKJÆVELANDFiggjoelvaTIMEÅRSVOLLLeanutenHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Brukerresultat 115FORSANDLauvikSELVIK"B"Ú"B"Ú"Ú"$"$"Ú"Ú"$"$"Ú"Ú"$"B"Ú"B"B"$ "Ú"$"Ú "Ú"Ú "Ú"v"Ú2"B"Ú "Ú 1"B"B"B"Ú"$"B"Ú"$"$"v"v"B"v"$"B27"Ú "B "Ú"Ú58"v"Ú"B "Ú"Ú"Ú3 "Ú29 "B"B"$"$"B"Ú"$"v"v"v"B"B"v"v"Ú"B"v"B"B"v"Ú "$"v"Ú"B"B"Ú"Ú"$"B"B"Ú"Ú"$"Ú"Ú"$"$"$"$"v"$"$ "Ú"B"v"$"Ú"v"$"$ "Ú"BBynutenGJESDALLutsivatn"BGandsfjordenStokkelandsvatnÅslandsnutenLifjelletDalsnutenVedafjellUSKENKyllesvatnFlassvatnHETLANDFrøylandsvatnTingholmenHøgsfjordenRiskafjordenHølenHorvevatnImsvatnStokkaTengesdalsvatnSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDSeldalsvatnSKJÆVELANDSTAVANGERTIMEMELSHEIDALEGRAMSTADVATNESVILANDArboretetFIGGJOSygnåHOMMERSÅKHØLEFiggjoelvaBRÅSTEINLILUTSIHOGSTADHAGAHogstadvikaALSVIKTJESSHEIMLAUVÅSFORENESSLETTENELTERVÅGMAUDLANDKJOSAVIKSVIHUSBREIVIKVÅRLIKrogedalstunetBERSAGELIMSVeralandHOMMELANDSELDALÅDNØYSTRANDDybingenSkjelbredtjørnStoravatn2630Svihusvatn204242453148181719"B40"Ú "Ú "$"Ú32214624571662 61"v63"v541547145544257056223912416538715996457260281386952734113710643505333664951432368353467367±0Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Opplevelse, rekreasjon ogfysisk aktivitet.Kart 4Regionale friluftsområder(Jfr. Tabell 4 og Miljøplan 2002-2017)"B Eks.turområde"B Nytt turområde"v Eks. båtutfartsområde"v Nytt båtutfartsområde"$ Eks. badeområde"$ Nytt badeområde"Ú Eks. p-område"Ú Nytt p-områdeTurveier og -stierRegional grønnstrukturMarkaområdeLangsiktig grense for landbrukKyststi1 2 3 4 5KmÅRSVOLLLeanutenHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

116FORSANDLauvikSELVIKBynutenGJESDAL±0Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Samfunnssikkerhet/risikoområderKart 5.1GrunnforholdGodMiddels godMindre godSvakUsikre stabilitetsforholdOverordnet veinettEuropaveiRiksvei% Sikkerhetssonerl Bensinstasjoner!( HavnHøyspentlinjerBlindveierFlomutsatte vassdrag1 2 3 4 5KmSTRANDÅDNØYHØLETingholmenHøgsfjordenSLETTENELTERVÅGBREIVIKBERSAGELVÅRLIMAUDLANDHølenIMSHorvevatnImsvatnStoravatnKJOSAVIKVeralandHOMMELANDTengesdalsvatnKrogedalstunetSELDALSeldalsvatnSvihusvatnSVIHUSUSKENLAUVÅSHETLANDRiskafjordenLIHOMMERSÅKLifjelletFrøylandsvatnDALEDalsnutenHOGSTADHogstadvikaGRAMSTADLutsivatnLUTSIHAGAFORENESDybingenVATNEALSVIKKyllesvatnVedafjellSkjelbredtjørnSygnåSVILANDMELSHEIArboretetTJESSHEIMBRÅSTEINÅslandsnutenFlassvatnFIGGJOSTAVANGERStokkaGandsfjordenSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDStokkelandsvatnSKJÆVELANDFiggjoelvaTIMEÅRSVOLLLeanutenHEGREKLEPPMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

Brukerresultat 117STRANDFORSANDÅDNØYHØLELauvikSELVIKBynutenGJESDALTingholmenHøgsfjordenSLETTENLifjelletUSKENHETLANDRiskafjordenDALELILAUVÅSHOMMERSÅKFrøylandsvatnELTERVÅGMAUDLANDBREIVIKVÅRLIBERSAGELRiskastrandenRiskabekkenSmithaskgNesetHestånåStemmenBekk v.KvernåFrøylandsvatnetHetlandsvatnetSkog v StemmenMaudland gårdSTAVANGERHølenFatland, skogMaudlandsliaIMSHorvevatnGrindavatnetLutsivatnGandsfjordenHEGREÅRSVOLLLeanutenStokkaSTANGELANDSANDNESMALMHEIM HØYLANDSKJÆVELANDStokkelandsvatnMELSHEIDalsnutenGRAMSTADVATNEVedafjellSVILANDArboretetKyllesvatnSygnåImsvatnTengesdalsvatnSeldalsvatnFiggjoelvaBRÅSTEINLUTSIHOGSTADHAGAHogstadvikaSvanliaApalstøKalvaskogenBjønnbåsenKråkeliaHøleheia±0Sandnes kommuneMiljøplan 2011-2025Grøntområder til undervisningsbruk.Kart 5.2( jfr. " Grønne undervisningsområderi Sandnes")1 2 3 4 5KmALSVIKTJESSHEIMFORENESSkjelbredtjørnStoravatnKJOSAVIKSVIHUSKrogedalstunetVeralandHOMMELANDDybingenHeigrekanalenHeigre naturparkHeigremyraKlatreskogBærheimsnutenSomamyraL. MyklabergetLurahammarenskolesk.HåholenSoma skoleskog OrmaskogenSkeiene u.skoleRubinv.,skogS. MyklabergetGisketj.Rissebærstr.HolmavikaKubbetjørnTrollskogen ogAspervikaTjuingdalenskolesk.UlvanutenRovikskg SandbakkHanabanenVatneliVannverkskgSkjerabergetIglemyrRiarenDalsnutenGrunningenSELDALSvihusvatnGanddalskoleskogKLEPPVagleskogenSandvedparkenSørbø skoleHøylandsånaStokkelandsv.Bogafj.skoleVedafjellPlassatjern BråsteinvatnetRogalandArboret EspelandstjernetKyllesvatnetIms-LutsivassdragetÅslandsnutenTIME ÅslandsnutenFIGGJOFlassvatnFigvedtjHålandsfjFiggjoelvaKlugeslåttenUndervisningsområderSvært viktigViktigAnnetMiljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011

122Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Høringsutkast jan 2011