Nye Frogner sykehjem ”Et hjem” - Lier kommune

Nye Frogner sykehjem”Et hjem”Plan- og designkonkurranseLier KommuneLevering 26. April 2013

NYE FROGNER SYKEHJEMNår man en dag må fl ytte fra sitt hjem og inn i en eldrebolig elleret pleiehjem er det en stor forandring i et menneskes liv. Mangemåtte fl ytte alene til tross for at de fortsatt lever sammen medektefelle eller samboer.Nye Frogner Sykehjem skal bli den siste bolig for mangemenneskers liv. Det skal danne rammen omkring de eldreshverdag, eldre med forskjellig bakgrunn, temperament oghelse. Derfor er det så veldig viktig at Nye Frogner Sykehjemblir sted hvor beboerne skal føle at de fl ytter inn i et nytt hjem, ethjem som føles trygt og godt å leve i; et hjem hvor de kan følefelleskap og glede ved å leve med andre mennesker.PLASSERINGTomten til Nye Frogner Sykehjem ligger fl ott plassert på ethøydedrag over Lierdalen. Med en markant klippe mot nordøstog et mykt fallende landskap mot sydvest, har tomten enmarkant retning med en uvanlig luftighet og utsikt. Herfra fårman nesten følelsen av å befi nne seg på et platå i landskapet.Samtidig har området en eksisterende bebyggelse medmange forskjellige typer av hus. Hus i forskjelllige størrelserog skalatrinn. Her er gamle institusjonsbygg, boligblokker fra60 tallet, nye terrassehus og andre mindre og mer individueltutformede småhus. Sammen har de landskapet og parken medgressbakkene og de store trærne.De fl este av de fremtidige beboerne i Nye Frogner Sykehjemvil med stor sannsynlighet komme fra steder og plasser inærheten av sykehjemmet. Noen har kanskje til og med boddi terrassehusene ved siden av. Noen har hatt en gård ogandre har hatt en leilighet nede i Lierbyen. Noen av beboernehar kanskje til og med hatt den samme utsikten som de nyeleilighetene vil få i sykehjemmet.NYE FROGNER SYKEHJEM – BEBYGGELSENVårt prosjekt har med bakgrunn i et ønske om å skape ”et trygthjem” for beboerne arbeidet med målestokken i bebyggelsen.Vi har valgt å dele opp bebyggelsen i fl ere mindre volumer.Ved å gjøre dette skapes en god oversiktlighet med størrelserog dimensjoner som virker igjenkjennelige for beboeren. Vårambisjon har hele tiden vært å skape ”et hjem” og ikke eninstitusjon.Vår bebyggelse gir landskapet mulighet til å komme tett innpå bebyggelsen. Vi skaper et rekketun av boligene som påtradisjonelt vis legger seg langs med landskapet. Som basei bebyggelsen legges, nesten som en grønn plattform, allefellesfunksjonene samt parkering og varelevering med kjøkken.Ved å dele opp boligdelene på denne måten får bebyggelsenen målestokk som beboerne er fortrolig med. Oppdelingskaper mellomrom og steder med forskjellige lysforhold ogutsiktspunkter. Mellom og innenfor boligdelene skapes terrasserog intime hager for sosialt samvær mellom beboerne.

prosjektområdetBogrupperBasen - felles funksjonerUnderjordisk parkeringprosjektområdetettermiddagssol/kveldssolFROGNER SYKEHJEMudsigtAnkomst fasadeAnkomstveien

Landskapssnit

KernerRehabKafeteria / storsalFellesfunksjonerAdministrasjonsbaseDagsenterFunksjoner - plan 0BASENBasen er bebyggelsens møte med landskapet. Den møter detbratte terrenget og blir en del av det.I basen fi nnes alle fellesfunksjonene. Basen gjør det muligå skape de fi re oppdelte bolighusene og får de til å fungereindividuelt og hver for seg. Her fi nnes administrasjon, varelevering,teknikk og kjøkken med mer. – Alt det som er viktig for å få ensykehjemsinstitusjon til å fungere.Her fi nnes også de åpne fellesfunksjoner; kantine, dagsenter,rehab og de små viktige møteplassene. Basen er sykehjemmets”hjerne” – den delen som får sykehjemmet til å fungere dag ognatt.Samtidig som basen fremstår med trygghet og tyngde , er detviktig att man mange steder også opplever den som lett og åpen. Fra kantinen og hovedtorget ved entreen er det f.eks skapt ettåpent og luftig romforløp som fanger den vakre utsikten . Mindrerom grupperer seg omkring terrasser med trær og utemøbler .TorvARBEIDSPLASSENI tillegg til at Nye Frogner Sykehjem skal være et hjem, skal detogså være en arbeidsplass.Trygghet og omsorg er viktig får både beboere og de ansatte.Boliggruppenes enkelthet og samlede fellesarealer medoverskuelig logistikk, får hverdagen til å fungere.Hver boliggruppe har tett og overskuelig kontakt med personaletog deres rom. Det er viktig at personalet har en god oversikt overgruppene slik at det også blir en god arbeidsplass.I basen tett knyttet til entreen ligger administrasjon, grupperommed mer. Fra entreen skapes en mindre gate som gir direktekontakt til de to hovedtrappene som står i forbindelse medboligene i 1. og 2. etasje.

Plan 0TorvPlan 0 1:200

KernerTrapper / heis“Flow” - plan 0KernerOpphold - rehabOppholdsrom indeOppholdsrom uteOppholds- aktivitetsrom - plan 0Plan 2BoliggrupperPlan 1BoliggrupperKernerRehabKafeteria / storsalPlan 0BasenFellesfunksjonerPlan -1Kjøkken / vareleveringFellesfunksjonerAdministrasjonsbaseDagcenterBogrupper

Perspektiv - resepsjon

Rehab8 enheterRehab4 enheter + kontorSmå beboer-enheterOppholds- aktivitetsromSentralt personale og servicefunksjoner

Plan 18 enheter8 enheterPlan 1 1:200

4 + 4 enheterBoenhet med lukket entré4 + 4 enheterNærhet - lagdelt struktur“Flow”Korte avstande

Plan 28 enheter8 enheterPlan 2 1:200

Plan -1Plan -1 1:200

Gårdshage - plan 1Terrasser - plan 1 og 2Kontakt til uterom

Perspektiv - oppholdsrom i bogrupper

Den fl eksible boligBOLIGENEPå basen ligger de fi re bolighusene trygt forankret. Hverboliggruppe består av hjem for 8 beboere. Dette kan igjenunderdeles til 2 enheter med 4 beboere. Hver bogruppe harsine fellesfunksjoner med direkte kontakt og utsikt til landskapetomkring.Hver boliggruppe har gjennom sin plassering og utforming sineegne muligheter til å skape sitt eget felleskap i bebyggelsen. Etfelleskap som avspeiler beboernes interesser og bakgrunn.Alle boliger har direkte adgang ned til fellesarealene i basen. Pådenne måten skapes en enkel overgang mellom beboernes egethjem, den nære vennekrets og felleskapet med de som kommerpå besøk. Det kan være andre venner eller familie.Den enkelte bolig skal være et trygt og godt sted å være. Herfi nnes møbler fra tidligere dager, bilder av barn og barnebarn.Boligen er liten med få kvadratmeter, men mulighetene ogfl eksibilteten for en individuel møblering fi nns.Eksempel AEksempel B

Åpninger i fasaden i bogruppenEksempel CEksempel EEksempel D Eksempel F Beboere-enhet 1:50

MATERIALER OG FARGERFargesettingen i boliggruppene kan avstemmes, alt etter somhvem som bor der. Fargesetting er spesielt viktig for demente.De bruker fargekontraster til å orientere seg og huske. Kontrasterer viktig hjelp for den demente for kunne oppfatte rom.Vi ønsker Nye Frogner Sykehjem oppført i gedigne materialer.Naturmaterialer som er gjenkjennelige og holdbare. Materialeneskal være med til å forsterke følelsen av trygghet og omsorg.Materialene skal også være med til å gi bebyggelsen en sterkarkitektonisk kvalitet med overfl ater som møter tiden på enholdbar måte.Vi ønsker en base i mørk tegl med en overfl ate som skaper en godovergang til klipper og landskap omkring. De lette boligblokkenefår fasader i tre som overfl atebehandles slik at de fremstår lyseog lette.Det er viktig for oss at fasadenes variasjon og enkelthet skaperbilder og assosiasjoner for beboerne. Husets fasader i tegl ogtre vil, der det mulig og naturlig, trekkes med inn i sykehjemmetsinteriører. Dette skaper gode og åpne overganger mellom ute oginne.Vi arbeider med enkel materialsammensetning som er robustog holdbar. Detter for å sikre en enkel helhetsopplevelse somskaper trygghet og ro – Et Hjem.Nivå 70.5Nivå 67.2Nivå 64.2Nivå 63.3Nivå 60Nivå 57Nivå 53

Fasade mot øst 1:200

Mulighet for utvidelseNivå 70.5Nivå 67.2Nivå 64.2Nivå 63.3Nivå 60Nivå 57Nivå 53

Fasade mot vest 1:200

Nivå 70.5Nivå 67.2Nivå 64.2Nivå 60Nivå 57Nivå 53Fasade mot sør 1:200

Fasade / snit AA 1:200Nivå 67.2Nivå 64.2Nivå 63.3Nivå 60Nivå 57Nivå 53

MiljøstrategiKLIMA-EGENSKAPERENERGIFor å oppnå passivhusnivå og energiklasse A, må en rekke hensynog energieffektiviserings strategier iverksettes fra tidlige stadierav design. Rekkefølgen for implementering av denne strategiener illustrert under med et tre-trinns diagram.Første trinn består i å redusere varmetap fra bygningen og gimulighet for tilstrekkelig dagslys og å oppnå bidrag fra solenergi.Det andre trinnet er knyttet til å redusere energibehovet til byggetved å ta i bruk effektive tekniske systemer og tillate brukerkontroll.MATERIALER MEDLAVE KLIMAUTSLIPPREDUSERT MATERIALBRUKTre-trinns diagrammet - MaterialkonseptDet siste trinnet innebærer å vurdere rene energi kilder og produksjonav egen energi på stedet ved å bygge inn teknologi.,f.eks. varmepumpe.CO 2CO 2De to første trinnene er rettet mot å redusere byggets energbruk,mens det tredje, ser på måter å redusere behovet for tilførsel avenergi fra eksterne kilder.korttidslagringav CO 2MATERIALER.For å oppnå betydelig reduksjon i CO2 utslipp fra materialer, måen rekke hensyn og reduksjons-strategier iverksettes alleredefra tidlige stadier i design og prosjektering. Rekkefølgen for implementeringav denne strategien på materialsiden er illustrertunder med et tre-trinns diagram.De to første trinnene er rettet mot å redusere CO2 utslipp direkte,mens det siste fokuserer på kreativ materialbruk hvor en bådeoppnår CO2 reduksjon og får bedre prosjekt egenskaper.unngå miljøskadeligestofferbindingav CO 2Første trinn består i å redusere materialbruk og fi nne smarteløsninger spesielt for bæressystem som er en stor bidragsyterpå mengde. Det er også viktig å generelt redusere materialbrukeni bygget gjennnom god design og smart detaljering. Det erogså viktig å skape robuste løsninger som reduserer behovetfor reparasjon som også forbruker materialer og derved øker detsamlede klimagassutslippet fra prosjektet.Det andre trinnet innebærer å bevist velge materialer med lavtCO2 utslipp både fra produksjon (f.eks. tre-basert materialer) ogtransport. Dette kan innebære bruk av kortreiset materialer oggjenbruk av materialer.gjenvunnetmaterialerlavutslippproduksjonarealeffektivitet materialsparing redusertvedlikeholdlavutslipptransportøkt levetidTiltakene av materialkonseptDet siste trinnet fokuserer på å utnytte materialegenskaper somhar positive miljø bidrag også på andre områder enn rent utslippav CO2, som f.eks bedret termisk komfort og bidrag til redusertoppvarmingsbehov.

ENERGIFORSYNINGINSTALLASJONEROG UTSTYRBYGNINGSDESIGNTre-trinns diagrammet - Energikonseptlave utslippforsyningbiomassevarmepumpeeffektiv belysning effektivt ustyr brukerkontrollventilasjonvarmegjenv.hybridventilasjonlavtemperaturoppvarmingbehovsstyringisolasjon lufttetthet termisk masse unngå kuldebroer lavemitterendematerialerorienteringsolforholdkompakt formvindusarealdagslyssolskjermingTiltakene av energikonsept

BREEAM NORBREEAM er verdens ledende og mest brukte miljøklassifi seringssystemfor bygg. Det setter standarden for beste praksis forbærekraftig design, og har blitt selve målestokken når man skalbeskrive et byggs miljøytelse.BREEM sertifi sering gis i ti kategorier, som dekker en rekke temaerfor bygningsdesign-og konstruksjonsprosesser som måadresseres og dokumenteres. For å oppnå f.eks. BREEM VeryGood eller Excellent klassifi kasjonsnivå, må man score høyt imange kategorier.Noen av de største kategoriene (f.eks. energi, helse og innemiljø,innovasjon) er allerede adressert for å oppnå energiklasseA og kan bli fokuskategoriene for BREEAM bedømmingen. Andrekategorier slik som bevisste valg av materialer og alternativetransportformer for å redusere klimagassutslipp med 50% , kangi de siste gjennværende poengene som trengs for å oppnå ethøyt BREEAM klassifi kasjonsnivå.

ledelsehelse oginnenmiljøenergi transport vann materialer avfall arealbrukog økologiforurensninginnovasjon12% 15% 19% 10% 4.5% 14% 7.5% 10% 8% 10%1 BREEAM NOR kategorier og relative vektingPASSGOOD VERY GOODEXCELLENTOUTSTANDING0% 30% 45% 55% 70% 85% max2 BREEAM NOR klassifikasjonsnivåHelse og InnenmiljøEnergiMaterialermaks. 19 poengmaks. 28 poengmaks. 12 poengHEA 1DAGSLYSMinst 80% av alle rom for varig opphold skal hadagslysfaktor minst 2,1% + krav til jevnhetsfaktor ellerutsyn/romgeometri.ENE 1ENERGIEFFEKTIVITETMinst 31% reduksjon av energibruk i forholdtil energimerke C. Levert energi til drift skalberegnes iht NS 3031 og regler i EnergimerkeordningenMat 1Mat 5MAT 1 MATERIALSPESIFIKASJONMinimuskrav for å bli sertifisert: Ingen materialermed miljøgifter iht liste A20. For øvrig gis poengfor klimagassreduksjoner, LCA-vurderinger, EPDmiljødeklarasjoner, miljømerkede materialerHEA 5VÅERINTERNE OG EKSTERNE LYSNI-Belysningsstyrke, UGR, jevnhet er spesifisert i samsvarmed med nasjonale retningslinjer (Lyskultur).HEA 7 POTENSIAL FOR NATURLIG VEN-TILASJONTilstrekkelig åpningsareal i fasader/tak gir gjennomstrømmingav luft til å opprettholde påkrevde termiskekomfortforhold og ventilasjonsrater.ENE 6 VARMETAP I FORBINDELSEMED VAREMOTTAKTetthet og varmeisolering i forbindelse medvaremottak, ref liste i manual. Tetthetsprøvingog termografering.ENE 23 BYGNINGSKONSTRUKSJONENSENERGIYTELSEOppvarming og kjølebehov, samt tetthet ihtLavenergistandard eller Passivhusstandard.Mat 7MAT 5 ANSVARLIG INNKJØP AV MA-TERIALEMin 80% av de relevante materialene er innkjøptpå en ansvarlig måte. Ikke-sertifisert trevirkekommer fra godkjent produsent og er ikke påCITES-listeMAT 7 ROBUSTE KONSTRUKSJONERKonstruksjoner er beskyttet mot fukt og mekaniskskade fra trafikk.

BREEAM NOR - dagslysDAGSLYSIfølge BREEAM ’Hea1 Dagslys’ - Minst 80% av alle rom for varigopphold har en gjennomsnitlig dagslysfaktor > 2,1%. TEK-10kravene utrykker at krav til dagslys kan verifi seres ved beregningsom bekrefter at gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum2 %.For å sikre at den foreslåte designen gir gode dagslys betingelser,ble det foretatt en simulering for å sjekke dagslys faktorer(DF) ble utført for en typisk rom.Resultatene viser at både TEK-10 og BREEAM kravene er tilfredsstiltmed DF 3,4%.Programmet som ble brukt: Radiance og Autodesk Ecotect

Miljøstrategier - snittdagslyssolavskjermingbalansert ventilasjonlavt varmetap+ reduksjon av behov for belysning+ opplevelse av forandringer under dagen+ lys = helse og velvære+ hindre overopphetning av rom+ unngå bruk av kjøling+ reduserer risiko for blending+ varmegjenvinning fra fortluftmed η_t = 80 %+ desentrale aggregate og effektivevifter for en lav SFP+ godt isolerte bygningsdeler+ minimere energiforbruk+ redusere oppvarmings og kjølebehovkompakt form+ redusere oppvarmet gulvareal og volumlavutslipp materialer+ kortreiste materialer+ gjenvunnet materialer+ lavutslipp produksjon(trematerialer, lavkarbon betong)naturlig vindusventilasjon+ redusere behov for mekanisk kjøling+ unngå installasjon av kjøling iventilasjonsanlegget+ mulighet for individuell styring og tilpassingoptimert vindusareal+ tilfredsstille krav til dagslys+ høye vinduer for a sikre gode dagslysforholdogså lengst inn i rommet+ begrense unødig energibruklavemitterende materialergulvvarmevarmepumpe+ redusere energiforbruk+ styring i forhold til dagslys og bevegelse+ eksempelvis LED belysning+ sikre godt inneklima, mindre avgivelseav flyktige organiske forbindelser+ redusere luftmengde til ventilasjon+ minimere bruk av overflatebehandling+ kan brukes til oppvarming og kjøling+ trenger lavere driftstemperatur men harstørre effekt enn radiator+ operert optimalisert i samspill medvarmepumpe+ dekker 80% oppvarmings- ogvarmtvanns behov+ fornybar energi

Perspektiv - hovedinngang

Arealoversikt

Nr. Avdeling - Underavdeling - Rom NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer5.4 BOFUNKSJONERBogrupper for personer med demensBeboerrom:54.01A Oppholds-/soverom 23,0 46 1058 22,0 46 101254.01.B Oppholds-/soverrom - Evt. med separat entré 23,0 2 46 22,0 2 4454.02 Bad/WC 6,5 48 312 6,0 48 28854.03 Spisekjøkken/aktivitetsrom - I hver bogruppe 35,0 6 210 46,0 6 27654.04 Dagligstue - i hver bogruppe 30,0 6 180 33,0 6 19854.05 Ekstra dagligstue / spiserom - i delbar bogruppe 25,0 2 50 22,0 2 44Vedlegg TV stue 18,0 4 72 22,0 4 8854.06 Toalett for beboere - i hver bogruppe 5,0 6 30 6,0 6 36Personalrom:54.07 Lite arbeids-/samtalerom - i hver bogruppe 8,0 6 48 9,0 6 5454.08 Personaltoalett - Felles for 2 bogrupper 3,0 3 9 3,0 6 1854.09 Vaktrom for personalet - Felles for 2 bogrupper 8,0 3 24 8,5 3 2654.10 Kontor for koordinatorsykepleier 10,0 2 20 9,0 2 18Driftsrom:54.11 Nærlager / plass for hjelpemidler, m.v. - i hver bogruppe 10,0 6 60 9,0 6 5454.12 Nærlager for pleierekvisita og rent tøy - i hver bogruppe 8,0 6 48 9,0 6 5454.13 Skyllerom / renholdsstasjon - i hver bogruppe 10,0 6 60 9,0 6 5454.14 Kjølt mellomlager for skittentøy og avfall - felles for 2 bogrupper 6,0 3 18 4,0 6 2454.15 Material- og hjelpemiddellager - felles for 4 bogrupper 15,0 1 15 9,0 1 954.15 Material- og hjelpemiddellager - felles for 4 bogrupper 15,0 1 15 13,0 1 13SUM 2260 2260 1,6 3616 2310 2310 1,6 3695,2Nr. Avdeling - Underavdeling - Rom NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer5.4 R BOFUNKSJONERBogrupper for RehabBeboerrom:54.01A R Oppholds-/soverom 23,0 12 276 22,0 12 26454.02 R Bad/WC 7,0 12 84 6,0 12 7254.03 R Spisekjøkken/aktivitetsrom 35,0 1 35 46,0 1 4654.04 R Dagligstue 30,0 1 30 33,0 1 3354.05 R Ekstra dagligstue / spiserom 25,0 1 25 25,0 1 2554.06 R Toalett for beboere 5,0 1 5 6,0 1 6Personalrom:54.07 R Lite arbeids-/samtalerom 16,0 1 16 14,0 1 1454.10 Kontor for koordinatorsykepleier 10,0 1 10 14,0 1 1454.08 R Personaltoalett 3,0 1 3 6,0 1 6Driftsrom:54.11 R Nærlager / plass for hjelpemidler, m.v. 10,0 1 10 11,0 1 1154.12 R Nærlager for pleierekvisita og rent tøy 8,0 1 8 8,5 1 954.13 R Skyllerom / renholdsstasjon 10,0 1 10 9,5 1 1054.14 R Kjølt mellomlager for skittentøy og avfall 6,0 1 6 6,0 1 6SUM 518 518 1,6 828,8 515 515 1,6 824Rehab skal i øvrig i nær tilknytn til beboergr ha:Cellekontorer 18,0 2 36 21,0 2 424 kontorplasser i 2 kontorlandskab a 25 m2 25,0 2 50 27,5 2 551 behandlingsrom a 15m2 15,0 1 15 11,0 1 111 behandlingsrom a 15m2 15,0 1 15 14,0 1 141 behandlingsrom a 40m2 40,0 1 40 40,0 1 401 Treningskjøkken a 40m2 40,0 1 40 35,0 1 35SUM 196 196 1,6 313,6 197 196 1,6 313,61 Treningshall a 200m2 må kunne deles i 3 dele 200,0 1 200 183,5 1 184SUM 200 200 1,6 320 184 184 1,6 293,6Øvrige funktioner (kan placeres i feks underetage ell. Lign.):Lagerrom 100,0 1 100 98,0 1 98Verksted i tilknytning til lagerrom 20,0 1 20 20,0 1 20Rengøringsrom i tilhnytning til lager og verkst. 20,0 1 20 20,0 1 20SUM 140 140 1,575 220,5 138 138 1,575 217,35

Nr. Avdeling - Underavdeling - Rom NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer5.5 FELLESFUNKSJONERVestebyleområde, fellesrom for oppholdog bespisning, kompetencecenter55.01 Vestebyle 40,0 1 40 40,0 1 4055.02 Garderobe for brukere / besøkende 20,0 1 20 21,5 1 2255.03 Toalettanlegg for brukere / besøkende 15,0 1 15 59,0 1 5955.04 Kaninte- / anretningskjøkken55.04.A Rom for anretning og servering 20,0 1 20 24,5 1 2555.04.B Rom for dekketøy og oppvask 8,0 1 8 13,0 1 1355.04.C Mottagelser for middager og andre matvarer 8,0 1 8 9,5 1 1055.04.D Rom for personal 9,0 1 9 13,0 1 1355.05 Kafeteria / storsal 150,0 1 150 177,0 1 17755.06 Lagerrom 10,0 1 10 9,5 1 1055.07 Oppholdsstue for beboere (ikke med i arealberegning) 30,0 1 0,0 155.08 Erindringsrom 25,0 1 25 29,0 1 2955.09 Rom for pårørende 25,0 1 25 28,0 1 2855.10 Rom for hårpleie 18,0 1 18 29,0 1 2955.11 Rom for fotpleie 12,0 1 12 13,5 1 1455.12 Kontor for frivillighetsarbeid 12,0 1 12 13,0 1 1355.13 Studierom / bibliotek / undervisningsrom (ikke med i beregn.) 70,0 1 0,0 155.14 Aktivitetsrom for personalet 40,0 1 40 40,0 1 4055.15 Rengjøringsrom 4,0 2 8 8,0 2 1655.16 Baderom 25,0 1 25 42,0 1 42Rygerum 18,0 1 18 13,5 1 14SUM 463 463 1,475 682,925 591 591 1,475 871,725Nr. Avdeling - Underavdeling - Rom NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer5.6 ADMINISTRATJONAdministrasjonsbase for sykehjemmet og dagsenteret56.01 Resepsjon / kontor for merkantile tjenester 20,0 1 20 22,0 1 2256.02 Kontor for virksomhetslede 18,0 1 18 30,0 1 3056.03 Kontor for demensteam 10,0 2 20 13,0 2 2656.04 Kontor for lege 25,0 1 25 33,0 1 3356.05 Kontor for fysio- / ergoterapi 20,0 1 20 37,0 1 3756.06 Kontor for annet fagpersonell 12,0 1 12 13,0 1 1356.07 Møte- / arbeidsrom for personalet 15,0 2 30 17,0 2 3456.08 kopi- / printer- / rekisitarom 10,0 1 10 9,0 1 956.09 Arkivrom 5,0 1 5 7,5 1 8SUM 160 160 1,475 236 212 212 1,475 311,9625Nr. Avdeling - Underavdeling - Rom NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer5.7 Felles garderobeanlegg, vaktmesterrom, diversehoved-/inntakslager, vaskeri, kommunalt hjelpemiddellager,miljøstasjon57.01 Fellesgarderobe-/toalettanlegg for kvinnelig personale 75,0 1 75 73,5 1 7457.02 Fellesgarderobe-/toalettanlegg for mannlig personale 25,0 1 25 28,0 1 2857.03 Sentralt rengjoringsrom / rom for moppevask 15,0 1 15 20,0 1 2057.04 Hovedlager for pleierekvisita 35,0 1 35 41,5 1 4257.05 Hovedlager for hjelpemidler / utstyr / møbler 50,0 1 50 42,5 1 4357.06 Medisinrom / laboratorium 20,0 1 20 21,5 1 2257.07 Vaskeri57.07a Vaske- / tørkerom 25,0 1 25 26,0 1 2657.07b Rom for stell og reperasjoner av tøy 15,0 1 15 16,0 1 1657.07c Kjølt lager for skittentøy fra bogruppene 6,0 1 6 6,0 1 657.07d Mottakslager for rent institusjonstøy 6,0 1 6 6,0 1 657.08 Kontor / verkstedsrom for vaktmester 30,0 1 30 28,0 1 2857.09 lager for uteredskab / møbler etc. 35,0 1 35 35,0 1 3557.10 Bodplass for beboerne 50,0 1 50 53,0 1 5357.11 Miljøstasjon for avfallsbehandling 60,0 1 60 60,0 1 60SUM 447 447 1,55 692,85 457 457 1,55 708,35

Nr. Avdeling - Underavdeling - Rom NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer5.8 Dagsenter for ca. 28 brukere58.01 Vestibyle 20,0 1 20 22,0 1 2258.02 Garderobe 10,0 3 30 7,5 3 2358.03 Toaletter 6,0 6 36 6,0 6 3658.04 Bøttekott 2,0 3 6 2,0 3 658.05 Lagerrom 3,0 3 9 2,5 3 858.06 hvilerom 5,0 3 15 6,0 3 1858.07 Kontor 10,0 3 30 11,5 3 3558.08 Kjøkken / spiserom / aktivitetsrom 30,0 3 90 13,0 3 3958.09 Oppholsstue / aktivitetsrom 75,0 3 225 73,0 3 21958.10 Hobbyrom / fellesrom 20,0 2 40 20,0 2 40SUM 501 501 1,55 776,55 445 445 1,55 688,975Nr. Avdeling - Underavdeling - Rom NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer5.9 KJØKKEN59.01 Produksjonskjøkken for 500 porsjoner 420,0 1 420 333,0 1 333SUM 420 420 1,45 609 333 333 1,45 482,85Nr. Avdeling - Underavdeling - Rom NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer NTA pr. rom Antall rom NTA Totalt Brutto Netto faktor Brutto arealer5.10 Vaskeri og tekstilservice510.01 Kjølt mottakslager 15,0 1 Udgået510.02 Vaske- og tørkerom 60,0 1 Udgået510.03 Vaskerom for særlig urent tøy 6,0 1 Udgået510.04 Rom for stell og reperasjon av tøy 25,0 1 Udgået510.05 Rom for privat tøy til sykehjemmet 10,0 1 Udgået510.06 Rom for institutjonstøy til sykehjemmet 12,0 1 Udgået510.07 Rom for institutjonstøy til andre institusjoner 20,0 1 Udgået510.08 Personalrom 20,0 1 UdgåetSUMSamlede arealer 5305 NTA 8296,225 BTA 5379 NTA 8407,6125 BTANB: Utregning av BTA tar utgangspunkt i dennefaktor for brutto / netto som er angivet i programmet.Vår BTA pr. etasjeuden brutto / netto faktor.AREALER:Plan 2Plan 1Plan 02314 m22314 m22575 m2Plan -1 954 m2Total8167 m2