2005-3 - kirkene i Kragerø

KjærlighetAlle har sin historie med kjærligheten. Av alleGuds gaver er det den fremste. Som en himmelover våre liv skulle den være. Til gledeog fellesskap. Når jeg ser et nyforelsket par, tenkerjeg at det er stort å finne kjærligheten. Når jeg ser etødelagt menneske reise seg etter et møte med Jesus,da skjønner jeg: Det er kanskje større å bli funnet. Avkjærligheten. Fordi kjærligheten er en person: JesusKristus.Jeg tror at Jesus har vasket føttene mine. Jeg har ogsåopplevd at han har blåst nytt liv i det nedfrosne ogdøde i meg. Ingen opplevelser har vært så sterke somdem. Kanskje også du som leser dette kan fortelle.Om den gangen da du mistet pusten. Det var somom sikringene gikk i deg. Men da kom Jesus. Medkappen. La den over skuldrene dine og gikk denannen mil. Helt til du fikk kroppsvarmen igjen. Densom har møtt Jesu kjærlighet, vet at den har satt sinespor. Det jeg i dette lille stykket ville formidle, var enoppfordring: Speil den kjærligheten du har møtt.Jeg tror at mange av oss lever under det potensialesom bor i oss. Ikke utfra egenskaper, ressurser osv,men utfra det faktum at vi har møtt Jesus. ”Dere erverdens lys. Dere er jordens salt”. I dag trenger vimennesker som tenner lyset sitt, lever ut kjærlighetenslik de møtte den hos Jesus. Hemmeligheten medbåde lyset og saltet er jo ved å gi seg hen, så blir dekraft i omgivelsene. Det skal ikke så mange saltkornenei suppen for å sette smak på den. Det skal ikkestore stearinlyset til for å lyse opp et stort, mørkt rom.Verden er stor og utsiktene synes ofte små og dystre.Men vi sitter med kraften som kan forandre omgivelsene.Vi er bærere av en radikal menneskelighet.Fordi vi har møtt Jesus. Kragerø trenger menneskersom kan speile Guds kjærlighet. Og husk at selvsølepytter kan speile Guds himmel.Kanskje du skulle være den lune hage for en nabosom er i storm om dagen. Kanskje du skulle være densom gikk den annen mil med den som alle de andreallerede hadde gitt opp. Kanskje du skulle stille degopp ved siden av en venn som alle lo av. Kanskje duskulle være med og bære for en som for tiden holderpå å segne under sin livsbyrde.Det er mulig at jeg har tatt munnen for full. Det ermulig de ordene jeg har skrevet, ble for store. Menjeg skrev dem allikevel, fordi jeg selv går og bærer påen lengsel om at slik skulle mitt liv være. Jeg skullehatt mer tro på meg selv. Mer tro på Gud. Mer tro påmuligheter i mitt liv. Slik må det gode livet være. Åtro og leve ut den kjærlighet jeg selv har møtt.Jesus kan blåse liv i glørne dine. I restene som finnesder inne. Så du kan bli tent og engasjert igjen. Forvit at det bare er de tamme fugler som nøyer seg medlengsler. De levende, de frie, de ville, - de flyr.Jan Oskar Utnem19