Geologiske - Nysgjerrigper

Geologiskeved Hanne S. FinstadoverraskelserSylDet er vanskelig å forestille seg på forhånd hvilke enorme krefter som finnes i naturen. Det erlett å bli overrasket når noen blir rammet av jordskred, jordskjelv eller lignende naturkatastrofer.Forandringene vi opplever i dag, er allikevel ingenting mot forandringene jorda har vært igjennomi tidligere tider. Aller verst var det da jorda ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Da var planetenvår en rødglødende kule som ustanselig ble bombardert av meteoritter. Det mange ikke vet,er at minst 10 tonn meteoritter fortsatt treffer jorda hvert eneste døgn. Grunnen til at vi ikkemerker dem, er at de er mikroskopiske. Nå kan du se dem med egne øyne!HyssingEn meget sterk magnet,gjerne en neodym-magnet(hold den i så fall langtunna datamaskiner ogbankkort)Objektglass til mikroskopeller notatark med limMikroskop eller stereolupe(de fleste skoler har det)Et hvitt ark ellertørkepapirEt pappkrusLimstiftMikro-meteoritter123Slik gjør duKutt tre hull ipappkruset øverstrett under drikkekanten,med likestor avstand mellomhullene.Træ hyssingbiterinn i hullene ogfest dem med enknute på oversiden.Fest disse treendene sammenover åpningen påglasset og fest enlang tråd til demslik at du kan gåog la pappkrusetsveve rett overbakken mens duholder i hyssingen.Legg magneteninni kruset og gåutendørs.4 La kruset sveve circa 1 cmover et område hvordet er asfalt. Du vilnok høre små smell nårmagnetisk støv fester seg påundersiden av kruset.5 Gå innendørs og hold kruset overet hvitt ark før du tar magneten utav kruset, slik at det som er festetpå undersiden, faller ned på arket.6 Stryk litt lim på et objektglass ogtrykk siden med lim ned på støvetdu har samlet. Alternativt kan dubruke limet på en notatlapp(Post-It).7 Studer støvet som har festet segi limet, i et mikroskop eller enstereolupe. Du ser best med overlys.Du vil se mange småsteinmed uregelmessige former, meninnimellom vil du også se noenhelt runde, jevne og vakre metalliskekuler. Det er mikrometeoritter.De ble ekstremt varme dade kom inn i atmosfæren slik atde smeltet. Deretter stivnet dei kuleformede eller svakt dråpeformedepartikler.

Rotasjoner i mantelenFor circa 4,4 milliarder år siden kjøltejorda seg ned, og det ytterste lagetstivnet og dannet laget som vi kallerjordskorpa. Alt land og hav på jordaligger på jordskorpa. Under skorpaer det et lag av varm tyktflytendestein som kalles for mantelen, og heltinnerst er jordas kjerne. Varmen somstrømmer ut fra jordas indre, sørgerfor at mantelen er i bevegelse. Dissebevegelsene har ført til at jordskorpaikke er en sammenhengende skorpe,men har sprekker. Derfor er jordskorpadelt opp i større og mindreområder som vi kaller for plater.Hvorfor mantelen kommer i bevegelsenår den varmes opp innenfra, kan dustudere i en kjele.8 Søk gjerne etter bilder av mikrometeoritterpå Internett og sammenliknmed dem du har funnet.9 Kan du finne steder som er meregnet for å finne mikrometeoritter,for eksempel oppi en takrenne?FlatbrødMargarin eller peanøttsmørMatpapirSlik gjør du1 Hell matoljen i kjelen/beholderenslik at du får et lag med olje somer minst 3 cm høyt.2 Drypp noen dråper konditorfargeoppi. Den hjelper deg til å sporeoljens bevegelser.3 Varm opp og følg med på hvasom skjer.PlatebevegelserFordi jordskorpa har sprekker, bestården av plater. Helt fra urtiden og framtil i dag har slike plater beveget seg frahverandre og krasjet sammen mangeganger. Det landområdet vi i dag kallerNorge, har derfor vært plassert på heltandre områder av jorda i tidligere tider.I dag består jordkloden av ni storeog en rekke mindre plater. Som oftestbeveger de seg ikke mer enn neglenedine vokser i løpet av ett år, dvs. noenfå cm. Allikevel, i løpet av millioner avår vil bevegelsene by på store forandringer.Norge ligger på den eurasiskeplata hvor også hele Europa og mestepartenav Asia hører hjemme. Midt iAtlanter havet grenser denne plata motden amerikanske plata. De to plateneer i kontakt med hverandre langs denMidtatlantiske ryggen. Platebevegelserfører til mange voldsomme naturfenomenersom man kan forstå bedre vedå leke litt med flatbrød.På samme måte som massen i mantelenbeveger seg opp og ned, vil olje somvarmes opp i en kjele, bevege seg opp ogned. Oljen som er nederst mot plata, vilutvide seg på grunn av varmen og stigeopp. Der blir den nedkjølt, trekker segsammen og får større tetthet. Dermedsynker den til bunns igjen. Slike strømningerkalles kon veksjonsstrømninger.Slik gjør duKonditorfargeEn kokeplate elleret gassbluss3–5 desilitermatoljeBruker du gassbluss, trengerdu et stativ til å sette glasset påEn kjele/eventuelt etgjennomsiktig begerglasssom tåler varme1 Flatbrødet forestiller jordplater.Matpapir som det er smurtpeanøtt smør eller margarin oppå,forestiller mantelen. Alle eksperimentergjøres oppå den.2 Press to flatbrød mot hverandre ogla det ene gli under det andre. Nårdette skjer mellom to jordplater,blir den underste plata utsatt for etenormt trykk, den blir veldig varmog vil smelte. Smeltet jordplatekalles magma, og under trykk vilmagmaen sprute opp som lava.3 Fukt den ene enden på et flatbrødforsiktig og press den mot etannet flatbrød på «mantelen». Detvåte flatbrødet vil folde seg opp.På liknende måte har fjellkjederblitt dannet på jorda når to platerkolliderer med hverandre.4 Legg to nye flatbrød ved siden avhverandre og gni dem langs hverandre.Som du kanskje kjenner,skrubber og lugger de mot hverandre.Når slikt skjer mellomjordplater, blir det jordskjelv.