Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis - Helse Vest

Noen av helseforetakene som har inngått i revisjonen har allerede innført slike opplæringskrav.Dette kan gjøres som en del av introduksjonsprogram for nyansatte og senerevedlikeholdsprogrammer. Her foreligger det allerede et tilgjengelig e-læringsprogram. Bruk av ITsystemenebør inngå i opplæringen. Opplæringen bør inkludere begrunnelsen for kravene omregistrering og rapportering av aktivitetsdata, herunder medisinske koder, samt egenverdien avkorrekt koding som grunnlag for styring og kvalitetsforbedring. Opplæring for andre grupper avmedisinsk og administrativt personell bør også vurderes, herunder om det bør utvikles ethelhetlig opplæringsprogram for medisinsk koding tilpasset de ulike gruppenes behov.3.5 Mulige tiltak av nasjonal artSom det framgår av tidligere revisjoner og gjennomganger, har det over flere år vært kjenteutfordringer knyttet til kodekvalitet. Funnene ved denne revisjonen viser at utfordringene ervedvarende. Det bør derfor vurderes om det fra nasjonalt ståsted kan gjøres tilpasninger som kanbidra til forbedring av kodekvaliteten. Basert på denne revisjonens funn vil vi her trekke fram tregjennomgående utfordringer som vi mener bør vurderes i et slikt perspektiv:1. Dagens kobling mellom medisinsk koding og utsending av epikrise.2. Svak egeninteresse i foretakene for kodingen for andre formål enn økonomi.3. Regelverket for medisinsk koding oppleves av mange som skal sette koder som vanskelig åforholde seg til.Utfordring 1: Dagens kobling mellom koding og utsending av epikriseI samtlige helseforetak der prosesskartlegging har vært gjennomført som del av denne revisjonen (nihelseforetak) er det etablert praksis at diagnoser og gjennomførte prosedyrer kodes i forbindelsemed at epikrise utarbeides, ved eller etter utskriving av pasient. Kodene framgår av epikrisen vedutsending. I dag er det krav om at epikrise skal sendes ut senest en uke etter utskrivelse. Dettekravet har blitt innskjerpet i løpet av de siste par årene. Noen helseforetak krever at epikrisen skalforeligge ved utskriving av pasienten.Manglende tid til koding er i denne internrevisjonen påpekt som en stor risiko for feil. Ved 19 av 21helseforetak oppga over 50 % av respondentene som selv setter medisinske koder at de opplever åha liten tid til å sette koder. I intervju framkom at opplevelsen av manglende tid i stor grad knyttesmot kravene om utsending av epikrise.Det synes som om det kan være hensiktsmessig at det på nasjonalt nivå vurderes om dennekoblingen er nødvendig for å ivareta enten formålet med epikrisen eller formålet med denmedisinske kodingen.I denne sammenheng kan alternative prosesser for kodesetting vurderes. Her nevnes noenalternativer som diskuteres i enkelte fagmiljø i dag, og som framkom i forbindelse medrevisjonsbesøk.■ Unnta medisinske koder fra innholdet i epikrisen. Behandler (forfatter av epikrisen) fokuserer pådet tekstlige innholdet for å sikre god informasjon. Medisinske koder registreres i PAS/EPJbasert på opplysninger i pasientjournalen i etterkant av at epikrise er sendt ut. Slikkoderegistrering må gjøres av kompetent personell med detaljert kjennskap til kodeverket for etavgrenset fagområde. Dette kan trolig være andre enn lege/behandler.36