Bladet Kjøttbransjen nr 09 2012

3M Food SafetyCollect Transport Prepare AnalyzeFørjulskampanje20 %NyhetrabatSpar20%20 Spar %rabat 20%Nyhet:Petrifilm Salmonella3M Clean-TraceNG3 ATP InstrumentAgrastripallergentesterTilbudet gjelder fra 01.November 2012 til 31.desember 2012.Kontakt oss på telefon 06384, fax 63841788 eller epost; foodsafety.no@mmm.com3M Norge ASavd. Food SafetyPostboks 100, 2026 SkjettenTelefon 0 63 84Fax: 63 84 17 88Epost: foodsafety.no@mmm.comwww.3m.no/food

Kjøttbedrifter sammen om importselskap | Kjøttgrensehandel: 2,6 mrd | …men fortsatt vekst i kjøttmarkedet | tema: Renhold og hygieneen seriøs samarbeidspartnerProsessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien67 53 29 70 • www.navestad.noredaktørens spaltebransjenabonnementserviceKjøttbransjenc/o DB Partner asPostboks 1631319 BekkestuaMarkedsføringav kjøtt er nødvendigParallelt med at Opplysningskontoretfor egg og kjøtt (OEK) i disse dager fornyer sinprofil og forbedrer sin kommunikasjonsstrategivia Matprat, er det flere som stiller spørsmålved berettigelsen av OEK (og forsåvidt beslektedeopplysningskontor). Mange menerat reklame for kjøtt er meningsløst, og hevdersågar at det er det offentlige som finansiererdenne reklamen.Det siste er en avsporing og direktefeil. Hvorvidt kjøttreklame er meningsløstkan det være delte meninger om. Jeg meneravgjort slik folkeopplysning kan forsvares.Rett og slett fordi vi vi må ha et relativt høytinnenlandsk forbruk av kjøtt for å kunneopprettholde et jordbruk i hele vårt langstrakteland. Så når samfunnsdebattanter, populisterog andre markante meningsbærere i vårtpolitiske miljø både taler varmt for å bevarenorske bygder og samtidig mener vi bør kasteopplysningskontorer i landbruket på båten,er dette en logisk kortslutning.Så la oss bare slå fast følgende: såkaltgenerisk markedsføring av kjøtt i Norge, det vilsi markedsføring som ikke fremmer et spesieltvaremerke eller bedrift, er det norske bøndersom betaler for. Det er altså ikke primært etstatlig anliggende, selv om avgiften er besluttetav det offentlige. Opplysningskontoret for eggog kjøtt baserer sin virksomhet på at norskebønder betaler en årlig avgift (omsetningsavgift)basert på det kvantum slakt de leverertil norske slakterier. Med andre ord et spleiselagfor å øke bevisstheten og interesse fornorsk kjøtt og kjøttprodukter.Noen stusser også over at Opplysningskontoretfor egg og kjøtt fikk i underkant av70 millioner kroner i 2011, mens Opplysningskontoretfor frukt og grønt fikk rundt nimillioner kroner. Sammenhengen er jo såreenkel: forbruket av kjøtt og egg er atskilligstørre i kroner og øre enn frukt og grønt.Så må det legges til at Opplysningskontorenefor frukt og grønt får sine inntekter direkteover statsbudsjettet.I denne utgaven av Kjøttbransjenvier vi grensehandel mye oppmerksomhet.Utviklingen i denne handelen viser at en stadigstørre andel av kjøttet som fortæres her ilandet, kjøpes i vårt naboland Sverige. Dette eren svært bekymringsfull utvikling. Årsakeneer flere og har bl.a. med norsk avgiftspolitikkå gjøre. Men ikke desto mindre, trenger viinnenlandsk trykk i markedsføringen av norskkjøtt- og kjøttprodukter om vi skal klare ådemme opp for denne utviklingen. Og nårvi vet at vi går mot overproduksjon av gris,er det svært viktig at OEK via Matprat klarerå inspirere norske forbrukere til å benyttemer av denne råvaren i ulike produkter.I den sammenheng er det betryggendeå registrere at eplebonde ogstatssekretær Harald Oscar Buttedahl iLandbruks- og matdepartementet er meropptatt av å stabilisere norsk kjøttforbrukenn å begrense det. Det gir framtidshåpfor kjøttbransjen!Stasjtittelansvarlig redaktør:Per A. Sleipnestelefon oslo: 23 24 44 70telefax oslo: 23 24 44 80mobiltelefon: 922 47 917e-post: pas@kjottbransjen.nopostadresse:Østensjøveien 39/410667 Oslobesøksadresse:Østensjøveien 39/414. etasje0667 Oslodesign/layout:Morten Hernæsmobiltelefon: 916 98 41207 Aurskogtrykk:07 Aurskogannonser:A2media ASAnita Madshusmobiltelefon: 901 10 688fax: 62 95 16 56e-post: anita@a2media.noweb: www.a2media.noabonnement: kr 630,– pr årmedarbeidere: kr 430,– pr årbransjen92012F“– Hvorvidt kjøttreklame er meningsløstkan det være delte meninger om. Jeg meneravgjort at det kan forsvares.„SIAL-messemed vekt påinnovasjonEn fjerdedel av alle sombesøkte SIAL-messen i oktober,var innom kjøtthallen.foto: per a. sleipneskjøttbransjen 9–20123

gjestekommentarenIf it does not spread, it’s dead!Av Anne Mari Halsan, direktør i Opplysningskontoret for egg og kjøttJeg har lånt dette utsagnet fra et foredragpå årets «Gulltaggen», en internasjonal konferansemed fokus på digital kommunikasjon. Nåer det kanskje ikke så rart med denne typen«slagord» i en slik setting – det er jo unekteligsom gull å regne for aktørene i digitalbransjen.Men mot slutten av 2012 ser vi beviselig atdette er langt mer enn et godt rim. Det er en kortog konsis beskrivelse av en virkelighet som vialle må forholde oss til for å kunne lykkes i dag.Hva er det da som skjer? Hvorfor er det blittslik at markedsføring etter de fire P-ene til markedsføringsguruPhilip Kotler ikke lenger holder;Product, Placement, Price og Promotion?Det gjelder de unge, den sterkeste målgruppeni historien hva krav og kjøpsrefleksjon angår.De er bevisste forbrukere og de er noe såutypisk som sosiale individualister. Deres engasjementgår ofte utenfor egen person, men deer også svært klar over sin egen makt og rollesom ekspert på å være nettopp den de er.Det handler om lidenskap. Om engasjement.Om tillit. Om å være ekte. Og om referanser.Men mest av alt handler det om tilgjengelighetpå alle typer informasjon.I dag trenger ingen å ta en kjøpsbeslutninguten å sjekke både harde fakta og mykereferanser først. Et tastetrykk på mobilen girdeg andres erfaring og mening om varen ellertjenesten, en type ærlig feedback skrellet formarkedsførernes forsøk på å glamorisere produktetsitt. «Virker denne shampoen mot tørthår slik reklamen lover?» (twitter). Eva: – «Håretmitt ble flokete av den». Altså kjøper jeg denikke. «Har noen kjøpt denne buksen?» (instagram).Per: – «Den ble slaskete etter tre vask». Altsåkjøper jeg den ikke. Eller: «Tips om en god Thairestauranti Soho, London»? (pinterest). Vi bookerden best ratede blant venner og venners venner.Og slik fortsetter det, våre valg tas i dagbasert på at andre går god for det, at noen harlatt seg begeistre eller at valget på en ellerannen måte er «liked».I dette landskapet er også budskapeneom og med mat annerledes. Vi når ikke lengerfrem ved å stå på en talestol og formidle vårtinnhold. Vi må ned fra podiet, sette oss sammenmed brukerne og dele både innhold og tanker.Vi må snakke med brukerne, ikke bare til dem.Og enda viktigere, vi må la dem snakke medoss, og vi må lytte når de snakker sammen. I fullåpenhet og med full spredning. Kotlers gamleregime er definitivt utvidet, den femte P-en(«passion») og en tydelig S («share») blir det PS!vi alle må forholde oss til og mestre som kommunikatøreri dag. Og i morgen.MatPrat tar konsekvensen av dette, og6. november lanserte vi vårt nye kommunikasjonskonseptsom handler om ekte mat, ektemennesker og ekte situasjoner. Og åpenhet.Vi inviterer brukerne inn på matprat.no gjennometableringen av Norges, antageligvis verdens,første sosiale nettsamfunn for matprating;«MatFolket».Og hver gang våre unike brukere deler innholdfra matprat.no på Facebook og to av deresvenner deler videre, er vi tilstede i 350 millionersamtaler. Det er spredning! If it does not spread,It’s dead!“ „innhold og tanker.– Vi må ned fra podiet, sette osssammen med brukerne og dele bådeHaavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2jobbe forvsjobbe medMed mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings -juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammenet team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommernår kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet!Løsninger finnes4Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: n.melandso@haavind.no • Marie Vaale-Hallberg E: mvh@haavind.no • T: 22 43 30 00www.haavind.nokjøttbransjen 9–2012

nyheterDet globale kjøttforbruketgår nedForbruket av kjøtt pr. capita i global sammenheng ble reduserti fjor. Mens gjennomsnittsforbruket pr. person i 2010 var på 42,5 kilo,var tilsvarende tall i fjor 42,3 kilo.15-årsperioden fra 1995 til 2010, økte forbruketpr. capita med 15 prosent. Og det var faktiski utviklingsland denne økningen var størst med25 prosent. I vestlige og industrialiserte landøkte kjøttforbruket kun med to prosent pr. personi denne 15 års perioden. Men det er allikevelklar sammenheng mellom høy grad av utviklingog kjøttforbruk. Tallene fra det amerikanskeselskapet New World Watch Institute, slår fastat gjennomsnittsforbruket av kjøtt i vår del avverden ligger på 79 kilo pr. person, mens utviklingslandhar et forbruk på vel 32 kilo pr.capita.109 millioner tonnSvinekjøtt er i øyeblikket den mest populærekjøttype, tett fulgt av fjørfekjøtt. I fjor kom dentotale svinekjøttproduksjon i verden opp i 109millioner tonn og med dette volum står svinekjøttetfor 37 prosent av klodens kjøttproduksjon.Det ble i fjor produsert 101 millioner tonnfjørfekjøtt, en økning på tre prosent fra året før.Tar vi i betraktning at produksjonen av svinekjøttgikk tilbake med 0,8 prosent fra 2010 til2011, vil det om få år bli spist mer fjørfekjøttenn svinekjøtt på globalt nivå.Reduksjon i Nord-AmerikaDet er ellers verdt å merke seg at vi har sett enutvikling med en dramatisk endring i hvor kjøttproduksjonfinner sted på vår klode. Det er iunderutviklede land vi nå ser en økende produksjonav kjøtt. For 12 år siden var Nord-Amerikaledende når det gjaldt storfeproduksjonmed 12 millioner tonn. Sør-Amerika produsertepå samme tidspunkt 11 millioner tonn, mensasiatiske land produserte 10 millioner tonn i 2000.I fjor var denne trenden snudd. Nord-Amerikahadde redusert sin storfe-produksjon med200 000 tonn og var forbigått av Sør-Amerikaog Asia med henholdsvis 15 millioner og 17millioner tonn storfekjøtt.Tørke og dyresykdommerTørke i USA, Kina, Russland og det sørlige Afrikahar bidratt til lavere storfeproduksjon på flerekontinenter. Også utbrudd av ulike dyresykdommerhar bidratt til stagnasjon i produksjon, medhøyere kjøttpris som resultat.mindre svin: Snart vil forbruketav fjørfekjøtt passere det globaleforbruket av svinekjøtt.5kjøttbransjen 9–2012

nyheterKraftig økning for svinekjøtti Sogn og FjordaneProduksjonen av svinekjøtt i Sogn og Fjordane har øktmed 26 prosent på 10 år. I 2011 ble det produsert 1857tonn svinekjøtt som utgjør ca. 1,4 prosent av produksjoneni landet.Kommunene som produserte mestsvinekjøtt i 2011 var Gloppen med360 tonn og Hornindal, Stryn ogFørde som alle lå på rundt 250tonn.Sogn og Fjordane er et sværtlite fylke med hensyn til produksjonav svinekjøtt. Men utviklingaviser at fylket har hatt en relativtstørre vekst i denne produksjonensammenlignet med resten avlandet. I 2011 produserte fylket1857 tonn svinekjøtt mot 1 478tonn i 2001. Dette er en økningpå 379 tonn eller 26 prosentpå 10 år. Tilsvarende tall forlandet er 130 515 tonn i2011 og 107 974 tonn i 2001som gir en økning på 21prosent.OSupersunt reinsdyrkjøttEn fersk studie fra Universitetet i Tromsø viser atreinsdyrkjøtt er noe av det sunneste kjøttet du kanlegge på tallerkenen.Reinsdyrkjøtt er noe av det magrestekjøttet du kan spise. Kjøtteter i tillegg sammenlignbart medfisk og sjømat når det kommer tilomega-3 og essensielle fettsyrer.– Reinsdyrkjøtt er faktisk veldigsunt! Det inneholder mer enn dobbeltså høye verdier av noennæringsstoff enn annet kjøtt,samtidig som det kan sammenlignesmed kylling i fettinnhold, sierstipendiat ved Det helsevitenskapeligefakultet, Ammar EltayebAli Hassan.illustrasjonsfoto: mari svenningsen, opplysningskontoret for egg og kjøttFrys produktene dine, ikke fortjenesten!6Marel Norge – Ring 64 83 80 00 for mer informasjon eller besøk www.marel.nokjøttbransjen 9–2012

nyheterIkke nedsatt ribbe-tollTollen på ribbe blir ikke satt ned. KLF søkteom nedsatt toll for ribbe fra 19. november,grunnet underskudd frem mot jul.illustrasjonsfoto veiskilt: knut ekanger. tollskilt: børge snadnesODet er nå tatt grep for å frem- Situasjonen vil vurderes på nyttskaffe mer sideflesk, gjennom i løpet av et par uker, med tidligstskjæring av markedsregulert, fryst mulig åpning fra 2. desember.gris, med tilbakelevering av kam, I den forbindelse er det viktig atskinke og sorteringer. Dette bedrer underskuddsvolum rundt om isituasjonen slik at SLF ikke har bedriftene blir meldt til KLF sååpnet for nedsatt toll fra 19. snart det oppstår.november.Mindre importøkningav råk-varerFerske tall fra Statens landbruksforvaltning (SLF)viser en nedgang i norsk produksjon av bearbeidedelandbruksvarer (råk-varer) hittil i år.Samtidig har importen økt med treprosent. Både nedgangen iproduksjon og økningen i importener likevel mindre enn hvautviklingen viste tidligere i år.Importøkningen av bearbeidedelandbruksvarer er foreløpig noemindre i 2012 enn tilfellet harvært de siste par årene, viser SLFsrapport for tredje kvartal. Hittil hardet blitt importert tre prosent merenn hva tilfellet var i sammeperiode i fjor, mens verdien avimporten har steget med fireprosent.illustrasjonsfoto: colourboxMarel har størst produktutvalg...Kortere Kortere frysetid. Økt Økt utbytte!Superflow Easycelan Fryser FryserKomplett mobil mobil fryser fryser med med unik unik «airflow» «airflow» som somoptimaliserer frysingen av av produktet.Stor Stor frysekapasitet – – optimal tidsbruk!Standard og og kundetilpasset Spiralfrysere– kjører – kjører i svært i svært lange lange perioder perioder uten uten avriming avrimingtakket takket værer værer et unikt et unikt fordamper system. system.Energibesparende. Frys Frys i tide! i tide!Crust Crust Fryser FryserØkt Økt kapasitet, optimaliserer produktkvaliteten,øker øker produksjonen og utbyttet. og utbyttet.7kjøttbransjen 9–2012

nyheterNy daglig leder ved LeivVidar SlakterforretningThomas Haugseth (30) er ansatt som ny daglig lederved Leiv Vidar Slakterforretning på Hønefoss. Han overtaretter Frede Gruer.– Produsentene som er leverandørertil slakteriet er viktigebidragsytere i den daglige drifta.Derfor er de også ønsket sommedspillere når veien videreHaugseth er utdannet kokk oghar bakgrunn fra flere Oslo-restauranter.De siste 10 årene harhan drevet Brasserie Fengsleti Hønefoss. Han skal fortsetterestaurantdriften, samtidig somhan har den daglige ledelsen forden tradisjonsrike slakterforretningen.– Det blir en perfekt kombinasjon.Jeg håper å utviklebedriften videre, bl.a. forsøke å fåenda større trykk på utvikling avvarme middagsretter. Men bortsettfra det, har jeg overtatt enveldrevet virksomhet som skalfølge den profil bedriften er kjentfor, sier Frode Haugseth.Strategiprosesspå gang på RørosRøros Slakteri er godt i gang med en strategiprosesssom skal meisle ut framtidig kurs for slakteriet.skal velges, sier daglig leder,Marit Evanger.Hun forteller at strategiprosessenhar pågått siden årsskiftet.Innovasjon Norge er bidragsyter.Grindheim til toppsi pinnekjøtt-testPinnekjøttet fra KLF-bedriften H. O Grindheimi Bergen er kåret til sesongens beste av vestlandskemat- og drikkeeksperter.Over 90 fagfolk innenfor hotell- ogrestaurantbransjen på Vestlandethar kåret pinnekjøttet til H.O.Grindheim til Vestlandets beste.Kåringen ble utført ved enblindtest, og juryen bestod avvestlendinger med sterkepinnekjøttradisjoner. De ulikeleverandørene ble målt på kjøttetssmak, konsistens og utseende.Petter Ravik, innkjøpssjef iNores og medlem av juryen,understreker at kåringen førstog fremst er rådgivende, meninnrømmer at den nok får sværtstor betydning. Nettopp av dengrunn offentliggjøres bare førsteogandreplassen.H. O. Grindheim produsererrundt 60 tonn med pinnekjøtthvert eneste år og salgssjefFreddy Aga er svært takknemligfor prisen.– Grindheim er et tradisjonsriktfirma, men mange kokker kjennerikke til oss slik de gjorde for 15 årsiden da vi hadde flere utsalg. I daghar vi kun fabrikken igjen, sier Aga.Grindheim har produsertpinnekjøtt til Hordalendingergjennom fire generasjoner, fra1893 og til i dag. Fremdelesbenyttes de gamle produksjonsmetodene,som tilsier helelammesider uten bog, skånsomsalting uten bruk av nitritsalt, samttre ukers tørketid. Andre pinnekjøttleverandørersom nådde opp iblindtesten var Brakstad, Enghav,Gilde og Grilstad.Salgssjef Freddy Agaog fabrikksjef JohnDvergsdal hos H. O.Grindheim er sværttilfredse med kåringen.ISO 22000 sertifisert8IngredienserIngredienser dudu vilvil lykkeslykkes medmedLeverandør av ingredienser til kjøttbransjenLeverandør av ingredienser til kjøttbransjenAlimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.noAlimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.noAlimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 06 04 62 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.nokjøttbransjen 9–2012

nyheterMattilsynet stengtekjøttbutikk i OsloI forbindelse med en storkontroll av kjøttbutikkeri Oslo sentrum, ble det funnet 31hele lammesteker fra et tyveri fra FatlandOslo på Furuset. En av de seks butikkenesom ble sjekket, ble stengt på dagen pågrunn av dårlig hygiene.Dårlig hygiene, smuglerkjøtt, kjøtt som lukter vondt ogkjøtt som holder 19 plussgrader. Dette er fasiten etterMattilsynets kontroller av små kjøttbutikker i Oslo.Hos en kjøttforhandler i Torggata ble det funnet hele1420 kilo kjøtt som måtte destrueres. Dette er et avde største kjøttbeslagene hos en butikk i Oslo. IfølgeMattilsynet var kjøttet lagret og håndtert uhygieniskog var ikke lenger egnet til menneskemat.Butikken ble stengt på dagen og har senere fåttvirksomhetskarantene. Dette betyr at butikken ikke kanåpne igjen før januar 2013.– Virksomhetskarantene er ett av de strengeste virkemidlenevi har. Det er bare i alvorlige tilfeller eller vedgjentatte brudd på regelverket at vi fatter vedtak omvirksomhetskarantene. Dette skjer forholdsvis sjelden,sier Solveig Eriksrud, seksjonssjef i Mattilsynet i Oslo.Norsk Kylling betalertilbake fire millioner17 kalkunprodusenter får tilbakebetaltfire millioner kroner av Norsk Kylling.Den nye ledelse ved fabrikken, med adm. direktør FrodeA. Marthinsen i spissen, mener kalkunprodusenter har fåttfor lite betalt. Det skyldes feil ved innveiingen av kalkun,der deler av vingene har blitt trukket fra kalkunvekten.Dette har ikke blitt avtalt med produsentene, som dermedhar fått vesentlig mindre betalt.Kalkunprodusenter får betalt pr. kilo. Kalkunskrottenog mellomvingene som leveres til fabrikken skal veies,og vekten gir grunnlaget for utbetalingen til produsentene.I januar i år endret Norsk Kylling rutinene, uten at detteble gjenspeilet i kontraktene med produsentene, ifølgeMarthinsen.– Våre produsenter er våre viktigste samarbeidspartnere,og jeg håper de ser at vi tar dette seriøst, sier Frode A.Marthinsen.Tidligere administrerende direktør Agnar Østhus avviserat de har betalt for lite til produsentene, men erkjennerat de endret praksis i januar i år. Han gikk av som leder,da Rema 1000 kjøpte hele selskapet i juni i år.9kjøttbransjen 9–2012

importDe 3 store etablerer felles importselskapOSLO: Fatland, Grilstad ogPrima Gruppen skal samarbeideom import. Det skjergjennom selskapet NOR MeatAS. Det nye importselskapetvil få et importvolum nesteår på rundt 6000 tonn ogdet til en verdi av omlag300 millioner kroner.Av Per A. SleipnesDet er i første rekke Norturas importselskapNoridane som vil få merke at de tre store aktørenepå private side i norsk kjøttbransje nå samkjørerimporten via et felles selskap. Noridane sørgeri dag for en betydelig del av bedriftenes importbehov.Nå vil de tre selskapene ha kontroll selv.Internasjonale nettverk– Vi ser at behovet for import av kjøtt snarere viløke, framfor å bli redusert de nærmeste årene.Derfor er det viktig å være med på denne utviklingen.NOR Meat skal i første rekke drive tradingav helslakt, kjøttfett og spekk. I tillegg tilselve importen, ser vi viktigheten av å etablerenettverk internasjonalt med tanke på å videreutvikleimportmarkedet. Det gjør vi best ved åopptre samlet, påpeker konserndirektør StåleGausen i Grilstad.– Vurderte dere på noe tidspunkt å la NorskKjøtthandel gjøre den jobben som det nye selskapetskal gjøre? Med andre ord la importengå gjennom NK Import?– Når det gjelder NK Import, så vurdert vi sakenslik at vi mente at vi ville finne den besteløsningen gjennom å stifte et eget selskap, sierStåle Gausen.Strategisk viktigHan er tilfreds med at en av aktørene i samarbeids-konstruksjonen,Fatland, har erfaring frainternasjonal trading og import. Og konsernsjefTerje Wester i Fatland har stor tro på det samarbeidsom nå er innledet.– Det strategiske element i dette samarbeideter etter mitt skjønn viktigst. Dessuten styrkerdet båndene på privat side i kjøttbransjen.Prismessig er det ikke opplagt at vi kan hente utså mye, men industrielt og som sagt strategisk,har det stor betydning for hele privat kjøttbransje.Våre kvalitetsavdelinger blir sentrale i detvidere arbeidet, og nå skal vi sørge for at kvalitetskraveneblir samordnet mellom de tre bedriftene.Det er neppe tvil om at med økt import,vil behovet for økt kompetanse knyttet til matsikkerhetbli enda viktigere, sier Wester.Samlet opptredenOgså direktør Are Verås i Prima Gruppen betonerkvalitetsaspektet sterkt.– Ved å opptre samlet slik vi skal gjøre nå, er vibedre i stand til å finne fram til de rette kvaliteter idet utenlandske kjøttmarkedet. Import av kjøtt ogkjøttråvare blir en viktig del av framtida for aktørenei norsk kjøttbransje enten man vil eller ikke.I lys av denne erkjennelse er det overmåte viktigå være «hands on» til enhver tid, fastslår Verås.– Hvor lenge har dere arbeidet med denneetableringen?– Vi har arbeidet med å få selskapet på plasssiden i sommer og allerede nå er vi i full gangmed import av lam og storfe.Mitsuko Snijders skal være selskapets «purchasingmanager», og vil med det være ansvarligfor innkjøpene til selskapet. Mitsuko vil habase i Amsterdam, men vil også jobbe fraNorge.tett samarbeid: Deskal samarbeide tett omimport, Are Verås i Prima,Terje Wester i Fatland ogStåle Gausen i Grilstad.Foran innkjøpsansvarligMitsuko Snijders.foto: georg mathisen10kjøttbransjen 9–2012

utviklingstrekkillustrasjonsfotos: colourboxØkte investeringer mensvakere resultater i kjøttbransjenOSLO: Kjøttbransjens utviklingi 2011 var preget av økt omsetning,økte investeringerog økt innovasjon. Økning fikkvi også i priser, i produksjonsvolumog salg til hjemmemarkedet.Resultatet gikklikevel ned for mange bedrifteri kjøttbransjen.Av Per A. SleipnesDette går fram av 2012-utgaven av rapporten«Mat og Industri», utarbeidet av Norsk Instituttfor landbruksøkonomisk forskning (NILF) Rapportener en årlig statusrapport for norsk matindustriog publiseres i år for 13. gang.høyere omsetning: - Bildet for inneværende år, viser at mange kjøttindustribedrifter forventer høyereomsetning, høyere priser og bedre resultat i år, sier NILF-direktør Ivar Pettersen.Høyere omsetning– Samlet sett var fjoråret et nokså godt år fornorsk matindustri. Flere bedrifter i årets konjunkturundersøkelsekan vise til økt omsetningog stabile eller høyere priser. Mange bedrifter,bl.a. kjøttbedrifter, kunne imidlertid rapportereom svakere årsresultat i 2011 sammenlignetmed 2010. Bildet for inneværende år, viser atmange av mat- og kjøttindustribedriftene forventerhøyere omsetning, større volum, stabileeller høyere priser og bedre resultat. Forventningenetil investeringer, sysselsetting og innovasjonsgrad,er derimot ikke fullt så store, sierNILF-direktør Ivar Pettersen.Lavere sysselsettingMens antall sysselsatte i norsk matindustri harYour dedicated partner in meatLørenveien 37 ■ P.O. Box 360 Økern ■ 0513 Oslo ■ www.noridane.comMartin Ravn ■ daglig ledere-post: mr@noridane.commobil: 414 99 010Lars Person ■ salgssjefe-post: lp@noridane.commobil: 905 46 545Lillann Samuelsen ■ salgskoordinatore-post: ls@noridane.commobil: 930 64 511Thomas Odgaard ■ salgssupporte-post: to@noridane.commobil: 917 39 83712kjøttbransjen 9–2012

økt med 2,2 prosent fra 2009 til 2010, har mani kjøttbransjen opplevd en nedgang i sysselsettingenpå hele 5,7 prosent. Det var 37 sysselsattepr. bedrift i kjøttbransjen i 2010. Også talletpå bedrifter har blitt redusert. Også det stikki strid med trenden for øvrig i norsk matindustri.Norsk industri hadde i fjor en samlet produksjonsverdipå drøyt 755 milliarder kroner. 160milliarder kroner, eller vel 21 prosent, kan tilskrivesmatindustrien. Fra 1996 til 2011 harmatindustrien hatt en svakere vekst i produksjonsverdien enn i øvrig industri. Ser vi på matindustriensproduksjonsverdi fordelt på bransjer,utgjør kjøtt hele 21 prosent – bare slått avfisk/sjømat med 23 prosent. Men det er verdt åmerke seg at den største reduksjonen i produksjonsverdifra 2009 til 2010 var innenfor kjøttbransjenmed en nedgang på hele 10,2 prosent.Kraftig økt importSer vi på bruttoinvesteringene i kjøttbransjen,kom disse opp i vel 1,2 milliarder kroner i 2010.Det tilsvarer 3,7 prosent av produksjonsverdiensamme år. Bare innenfor fisk ble det investertmer. Kjøttbransjen er på langt nær den bransje imatsektoren med størst import målt i kroner.Men ser vi på økningen i importen, kommerkjøttbransjen helt på topp. Hele 41 prosent økteimporten med i fjor.Hjemmemarkedsandelen for kjøtt er dogoppe i nær 97 prosent og det er aller høyest imatindustrien. Kjøttbransjens eksportandel erpå beskjedne 1,4 prosent.Forskning og utvikling (FoU) er viktig og girframtidig avkasting. Det har mange bedrifter imatindustrien innsett. Ser vi på den kjøttbasertedel av matindustrien, rapporterte nær halvpartenav de 30 bedriftene som deltok i NILFs konjunkturundersøkelse,at de drev med utstraktforskning. Det er noe over gjennomsnittet formatindustrien. Kjøttbransjen brukte omtrenthalvparten av sine forskningsressurser på produksjon.– EMV trygger norsk matvareindustriOSLO: – Det er ikke grunnlag for å hevde at dagligvarekjedenesøkte satsing på egne merker (EMV) går ut over innovasjon og utviklingi kjøttindustrien. Tvert imot!Jacob Tverraabak (bildet) i Rema Industrierrepresenterte dagligvareleddet på NILF-seminaretog han mente at EMV-produksjon harvært en berikelse for bl.a. norsk kjøttindustri.Han pekte på at utbredelsen av EMV i Norgeer lav i forhold til det øvrige Europa. Selv harRema den høyeste EMV-andelen her i landet.18 prosent av kjedens omsetning er EMVprodukter.– Utvikling av egne merkevarer og integrasjonbakover i kjeden for matproduksjon vilfortsette med uforminsket styrke. Jeg vil hevdeat EMV bidrar til bedre kundeopplevelse vedat produktene kan selges til en lavere pris.Vertikal integrering, bakover i matvarekjedener etter mitt skjønn med på å sikre stabilog konkurransedyktig matvareindustri i Norge,sa Jacob Tverraabak.Per Christian Rålm, ny leder av NILFs utredningsavdeling,trekker frem Rema 1000ssatsing på industri som et suksess-eksempel,og mener det er et tidsspørsmål før Norturaikke lenger har legitimitet til å holde på rollensom markedsregulator.Den eierformen som er i sterkest fremgang,er vertikal integrering.– Vertikal integrering øker, men aktørenevelger ulike modeller. Rema 1000 har noe brapå gang nå, og den trenden vil fortsette,mener Per Christian Rålm.13kjøttbransjen 9–2012

grensehandeltt for 2,6 milliarderen betydelig andel av dette svinekjøttet haddeblitt omsatt på norsk side av grensen.Og bare for å gi en annen pekepinn på omfangetav norsk grensehandel av kjøtt: seksprosent av den totale svenske innenlandskekjøttproduksjonen blir solgt til norske forbrukerevia kjøpmenn på eller i nærheten av grensen tilNorge. Kjøtt, i første rekke fjørfe og svinekjøtt,er med andre ord de mest populære grensehandelsvarene.Vil vedvareMatvarer står for nær halvparten av alt som blegrensehandlet av nordmenn i Sverige i fjor, ogdet er som nevnt kjøtt som er det viktigste matproduktetfor grensehandlere. Så mye somhalvparten av matvarene er kjøtt i en eller annenform.Det viser den ferske NILF-rapporten som tarfor seg utvikling, årsaker og virkning av norskgrensehandel. Rapporten konkluderer blant annetmed at situasjonen med økt grensehandelkommer til å vedvare, noe også utbyggerne avkjøpesentre regner med, ettersom det planleggesnye, store butikksentre på svensk sideav grensen.For kjøttbransjen er det en prekær situasjonat veksten i svinekjøttsalget skjer på andre sidenav grensen. Verken bøndene, foredlingsindustrieneller handel her i landet er involvert. Ogeffektiviseringsgevinsten i produksjonen blir derforet overskuddsproblem.3000 årsverk tapt– Jordbruket og matindustrien taper 3000 årsverkpå grunn av handelslekkasjen, og det viktigstevi kan gjøre, er å bli mer konkurransedyktige.Å øke tollvernet viser at vi nærmest har gittopp. Tollvernet bidrar til å øke prisnivået i Norge.På sikt må det være mulig å diskutere om tollvernetskal senkes i stedet for å heves, sierstortingsrepresentant og næringspolitisk talsmanni Høyre, Svein Flåtten, til NTB.Politisk vilje– Dersom det er politisk vilje til å snu trendenmed økt grensehandel, er det forskjellige tiltaksom kan iverksettes. Det er sannsynlig at det åredusere gapet i priser mellom Norge og Sverigevil kunne ha en effekt. En mulighet er da åredusere nivået på særavgifter i Norge, mendette er et tiltak som bør utredes og debatteresnøye i forkant, understreker rapporten.I rapporten er det også sett på konsekvenserav grensehandelen, tap av arbeidsplasser inorsk næringsliv, tap av statlige inntekter ogmiljøkostnadene. 7700 norske arbeidsplassergår tapt som følge av grensehandelen. Omsetningstapeter anslått til å være på 10,1 milliarderkroner.… og tollbeslageneav kjøtt øker ogsåOSLO: Det totale beslaget av kjøtti fjor økte kraftig i forhold til året før.Vi gjør service påmaskinerMens det i fjor ble beslaglagt tilsammen 42 237 kilo kjøtt pånorske grensestasjoner, var tilsvarende mengde i 2010 28 000tonn. Ser vi på seksårs-perioden fra 2006 og fram til i fjor, opplevdevi en topp i beslaglagt mengde kjøtt i 2007. Den gang bleså mye som 52 420 kilo kjøtt holdt tilbake av tollere på våregrensestasjoner.Tapemaskin S8Tapemaskin SK2illustrasjonsfoto toll: børge sandnes. bakgrunn ramme/flagg: colourboxVI KAN HJELPE DEG MED:- Service på alle typer av SIAT maskiner- Reservedeler til alle typer SIAT maskiner- Serviceavtaler og regelmessig gjennomgangRing oss i dag på 23 30 26 00 eller klikkwww.pallpack.no for en nærmere prat!15kjøttbransjen 9–2012

kjøttmarkedetKjøttvaremarkedet smaker avOSLO: Det totale kjøttmarkedether i landet øker, og desidertstørst har økning på fjørfevært. Veksten har pågåttover mange år og ser ut tilå fortsette. Fjørfevolumetøkte med rundt seks prosent,eller tre ganger så mye somtotalmarkedet i fjor.Den årlige kjøttrapporten fra Sissel FleslandMarkedsinformasjoner spår videre vekst i kjøttvaremarkedet.Tallene fra 2008 og frem til nyligoppdaterte 2011-tall, dokumenterer en vekstpå to prosent i volum og fire prosent i verdi detsiste året.12 prosent– Totalmarkedet er på ca. 312 000 tonn og verdienav innkjøpet til butikker og storhusholdningerrunder snart 25 milliarder kroner. Verdivekstenfra 2008 har vært på ca. 12 prosent. Dukan godt si det smaker «fugl» av kjøttvaremarkedet,sier Flesland.Veksten i verdi har vært stor over flere år.Hennes prognoser fremover sier at dette vilfortsette. Riktignok noe ulikt fordelt, avhengigav hvilke varegrupper vi snakker om.Mer biff– Utvalget er stort og prisutviklingen har værtgunstig – sett med forbrukerøyne. Enten manliker EMV eller ikke, er det ikke til å underslå athandelens egne merker har bidratt til volumøkningenspesielt på kyllingfilet. Det hyggelige erjo at det også er et marked i den andre endenav pris/kvalitets-skalaen, sier Flesland.25 milliarder: – Totalmarkedet er på ca. 312 000 tonn og verdien av innkjøpet til butikkerog storhusholdninger runder snart 25 milliarder kroner, sier Sissel Flesland.Biffer og fileter har også en god vekst. Volumetøker siste år med ca. fire prosent og er påvei tilbake til 2008-nivået. Det er ferske fileterav storfe som gir veksten, til dels også viltfilet.Stykket kjøtt ellers, har økning, men stadig flereav kjøttstykkene er biff.Økt kvalitetsbevisthetNår det gjelder deiger og farser, tenderer stadigflere forbrukere til å velge karbonadedeig fremforkjøttdeig, godt hjulpet av at prisgapet mellomde ulike variantene er blitt mindre de sisteårene.16kjøttbransjen 9–2012

fuglTeknoThermTherma Industri ASOle Deviksvei 4, 0666 OSLOTlf.: 22 97 05 13 – Fax: 22 97 05 14avPoTlfSalg, serviceog installasjonav kulde- ogvarmepumpeanlegg– I det hele tatt synes mange av oss til åha blitt litt mer kvalitetsbeviste i matveien sierSissel Flesland.Pølser er sammen med fjørfeprodukter det vispiser aller mest av, hele 11,6 kg pr. capita.Verdien øker mer enn volum og vi ser en vridningmot mer spesialpølser, pølser med nyekryddersmaker og økt innhold av kjøtt. Denneendringen skjer både i dagligvare, storhusholdningog servicehandelsmarkedet (KBS).Storhusholdning økerDagligvaremarkedet har en verdivekst på ca.fire prosent. Storhusholdningsmarkedet øker medca. ni prosent og har økt sin andel av det totalekjøttvaremarkedet med nesten ett helt prosentpoeng.Storhusholdningsmarkedet vokser altsåbetydelig mer enn dagligvaremarkedet. Godthjulpet av flere overnattinger – og flere måltider– spesielt frokoster. Dette innvirker særlig påinnkjøpet av pålegg. Storhusholdning viser ogsåsterk øking i innkjøpet av spekevarer. Årsakener flere frokoster, men vi ser også at stadig flerehar tapasretter på menyene, som inkludererblant annet spekemat.Therma Industri ASOle Deviksvei 40666 OsloTlf.: 22 97 05 13Fax: 22 97 05 14avd. TrondheimPostboks 55087480 NidarvollMobil: 932 84 214avd. BodøPostboks 4628001 BodøTlf.: 75 56 49 10Fax: 75 56 49 11avd. ÅlesundKalvøyvegen 206014 ÅlesundMobil: 918 26 852illustrasjonsfoto collage: colourboxwww.therma.nokjøttbransjen 9–201217

forskningUSA og AustraliaTil nå har det ikke blitt forsket særlig mye pådyrking av kjøtt. I USA, Australia og Singaporehar det skjedd en del og i Europa er det Nederlandsom har kommer lengst på dette området.– Det største problemet på global basis harvært finansieringen av forskningen. Om manskal komme videre må det skje en hel del pådette felt, påpeker Julie Gold.Via stamceller– Hvordan skal man klare å dyrke fram kjøtt –uten å gå veien om fjøset?– Framstillingen av dyrket kjøtt skjer gjennomstamceller som deler seg og modner til muskelceller.Det produkt man er kommet lengst med idenne forskningen er kjøttdeig som det er meningenat man i Nederland skal lage en «minihamburger»av på slutten av året. Det viktigstemed dette konkrete forsøket blir å vise at prinsippeter realistisk, sier hun.– Industrien må medFra kjøttindustriens side har interessen for detteforskningsarbeidet vært heller lunken. Gold troren forutsetning for framgang på dette forskningsområdeter å få med industrien på dette.Det er jo industrien som setter forskernes resultater ut i livetenten det dreier seg om olje, nye energikilder eller dyrket kjøtt.Vi ser gjerne at industrien og også det politiske miljøet er medi den videre diskusjon for å kartlegge ønsker og behov, sierPatric Wallin.På spørsmål om tidsperspektivet på detteforskningsarbeidet, er begge enige:– Blant oss forskere snakker noen om15–20 år, men vi vil helst ikke spekulerei tid. Men at kunstig kjøtt blir åfinne i kjøttindustrien i overskueligframtid, er det ikke tvil om. Men vi erpå et tidlig stadium, påpeker Chalmersforskerne.Fakta om dyrket kjøttDyrket kjøtt kalles også in vitro-kjøtt, men forskerne foretrekker begrepet dyrket kjøtt.Kjøttet er ment dyrket i bioreaktorer fra animalske muskelceller. Cellene får sin næring frafotosyntetiske organismer, for eksempel blågrønne alger som dyrkes i basseng. Forskerneregner med at kjøtt som utvikles på denne måten, sammenlignet med kjøtt fra levende dyr,kan redusere energiforbruket med 45 prosent. Utslippet av veksthusgasser reduseres med96 prosent og vannforbruket reduseres også med 96 prosent.Matnyttig kunnskap om røntgenMarkedets krav til matsikkerhet øker. Næringsmiddelprodusenter er pålagt åha innført kvalitetssikrings-system basert på HACCP, samt at BRC standardenkreves av flere og flere matvarekjeder i Norge.Våre røntgenmaskiner og metalldetektorer er utstyrt med moderne softwaresom gjør at de bl.a. er selvkalibrerende.Røntgenmaskinene kan også benyttesfor fyllenivåkontroll.Leveres også i alternative utførelsersom f.eks. IP69K og AISI316.• Veiesystemer• Pakking• Merking• Sortering• Fylling• Dosering• InspeksjonLandgraff & Flintab Vekter har skiftet navn til ScaleitScaleit ASwww.scaleit.noadmin@scaleit.noHovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: +47 64 83 67 50Avdeling Nord Skattørvegen 17, 9018 Tromsø, tlf: +47 77 63 73 0019Avdeling Vest Myrabakken Næringssenter 2, 6010 Ålesund, tlf: +47 70 15 40 90Avdeling Sør Kjerrheia 20 A, 4621 Kristiansand, tlf: +47 913 84 780kjøttbransjen 9–2012

NM-vinnere påinspirasjonstur til Parmaillustrasjon: colourboxPARMA: Arne B. Corneliussen AS (ABC) har i mange år vært samarbeidspartner og sponsorav NM i Kjøttprodukter. I tillegg til de vanlige forpliktelser dette medfører, har ABC en tradisjonsom går ut på å ta med hver vinnerbedrift til en utvalgt leverandør i utlandet.20Årets reise gikk til Parma i Italia der ABCs samarbeidspartnerGewürzmüller driver et utviklingssenterfor kjøttprodukter. Parma er mestkjent for sin store produksjon av spekeskinkerav høy kvalitet, men kunnskap om spekepølser,kokte påleggsprodukter er også tilstede.Mange muligheterFor å kunne tilby et program med god bredde,hadde ABC som første post en presentasjon avselskapets partner Flexopack. Flexopack har sitthovedsete utenfor Athen, og de stilte med topersoner som foreleste om forskjellige pakkematerialer:krympeposer og krympefilm, kokeposerog kokefilm samt film for skinpack.En god gjennomgang som viste mange muligheter.Strenge kvalitetskravNeste dag under Parma-oppholdet var det teoriundervisningog NM-delegasjonen fikk en innføringi de ulike kjøttproduktene som finnes idet italienske markedet. Et innblikk i tradisjonerog kvaliteter av kokt skinke, og her er det strengekvalitetskrav som må oppfylles for å kunnebruke definerte produktnavn.Heiko Frank fra Gewürzmüller pekte på deutfordringer som er tilstede i forbindelse medslicede påleggsprodukter. Han hadde mest fokuspå farge og struktur, men også holdbarhetog en del om pakking.A-ha opplevelserFlere av de norske bransjepersonene fikk ahaopplevelserda det ble smakt på spekepølserlaget med forskjellige Bitec startkulturer. Selvom råstoffsammensetningen var helt lik på alleproduktene var det tydelig forskjell i både smakog farge.Av produktnyheter hadde Frank med nylansertemarinader og krydderblandinger. Han tokogså kommandoen under en økt i prøvekjøkkenet.Med nyheter basert på alginater og gelatin,viste han produktideer som tydeligvis fangetinteresse blant deltakerne. Skjærefast sennep,ketchup og spekkemulsjon til julesylta var blantdet som ble framstilt. Bratwurst, fettredusertLyoner og Schinkenwurst likeså.ParmaskinkefabrikkGewürzmüllers eksportsjef Alexander Krausevar kveldens vert. Han tok nordmennene medpå en trivelig utendørsrestaurant. De fleste vilnok huske serveringen: først var det selvfølgeligpasta, deretter tok en røslig kjøkkensjef, med envogn full av lokale tradisjonsprodukter, plassved siden av bordet og serverte pølser, skinke,kokt tunge, kokt biffkjøtt og annet snadder. Merrustikt enn hva vi vanligvis får servert her hjemme,men smakfullt og godt.Som avslutning ble det besøk på en Parmasmange spekeskinkefabrikker. Produksjonsprosessenble her fulgt fra A til Å. Tilbakemeldingenefra ABCs gjester tyder på at «ekstrapremien»i forbindelse med NM ble svært godtmottatt. Trolig fikk de fleste ideer som vil bliprøvd ut på hjemmebane. Og om et par år er detsannsynligvis muligheter for en ny tur. Men damå det hentes hjem NM-tittel først!kjøttbransjen 9–2012

eportasjeEn IT løsning forhele bedriftenRiktig IT systemgir suksessskjærefast: Heiko Frank klargjør skjærefast sennep.J på tur: NM-vinnere på Parmatur.fra venstre i bakerste rekke: TommyJacobsen fra Pers Kjøkken, Heiko Frankfra Gewürzmüller, Roald Eidstø fraGrilstad AS, Rolf Nygaard fra ABC,Kristoffer og Fredrik Eide fra Jens EideAS, Roger Brenna og Birger Fagernesfra ABC. første rekke: Ola Stuberg fraABC, Jørn Ove Helland fra NorturaRudshøgda, guiden, Øistein B.Giskehaug fra Tind Spekevarer ASog Mari Brenna fra Skjåk Turistheim.parmaskinke: Fra besøket på spekeskinkefabrikken.PARMAkart: colourboxRaskereBedre kontrollBedre produktivitetFremgangsrike bedrifterinnen kjøtt over heleverden velger CSB-System.Din bedrift kan øke konkurransekraftenmed vårenøkkelferdige IT-løsninger.Dine fordeler:• Raskere igangkjøring medbasis i forhåndsdefinerteprosesser for kjøtt• Bedre integrering avbransje spesifikke krav• Bedre ROI gjennom enkortere implementeringstidSkanne QR-kodenfor mer informasjon!CSB-System partner: Xworks asPO.Box 308, 1387 ASKERTlf: 926 60 390info@xworks.nowww.csb-system.com21kjøttbransjen 9–2012CSB_AdvertKjottbransjen_11_2012.indd 2 11/8/2012 1:23:56 PM

SIAL 2012SIAL-messe imponertemed innovasjons-observatoriumPARIS: Innovasjon, innovasjonog atter innovasjon. SIALmessenønsker å framstå somverdens beste matmesse hvanyvinninger og innovasjonangår.På SIAL-messen i Paris: Per A. SleipnesTilbake til det basaleDet vi kunne registrere innenfor kjøtt og kjøttprodukter,var behovet for og ønsket om det«naturlige». Eller rettere sagt det å la naturengjøre grovjobben med produktene. Etter enrekke matskandaler i Europa, og forsåvidt verdenfor øvrig, diskusjoner rundt matallergi ogsåkalte mirakeldietter, ser det ut til at folk viltilbake til det grunnleggende. Til kjøttproduktersom er til å stole på i alle sammenhenger.kostbar burger:Hamburger basert pådet rådyre råstoffetfra storfe av Kobe, blepresentert på messen.600 kroner pr. kilo erprisen og for en 200gram hamburger blirstykkprisen 120kroner.kremmehus-pizza:Pizza trenger ikke kunå bli presentert somsirkelrund. I kremmerhusfungerer denogså. Det fikk vibekreftet i Paris.22Ikke rart da at arrangøren av årets SIAL-messei Paris hadde etablert et innovasjons-observato-rium der alt av nyvinninger på matfronten varsamlet. Og hele 75 posent av de besøkende varinnom dette observatoriet. Men hvordan er tingenestilstand når det gjelder innovasjon og utviklingpå kjøttsiden?sentral plass: Her viser eksportansvarlig Jean-Francois Casteraog assistent Maryse Alibert produktserien fra Henri Raffin som haddeen sentral plass i innovasjonsobservatoriet på SIAL 2012.En gledeTradisjonelt har økologiske kjøttprodukter vært «driveren» i så måte. Men de siste årenehar begrepet «økologisk produksjon» blitt noe utvannet og inkluderer også industriprosessertekjøttprodukter. Samtidig viste årets matmesse i Paris at det ikke lenger kunhandler om strenge produksjonskrav basert på økologiske råvarer. Folk skal kunneoppleve produktene som en glede å innta. Kjøttproduktene skal med andre ord bådekjøttbransjen 9–2012

viktig: Innovasjon og trender var svært sentralt også på årets SIAL-messesmake godt, ha et innbydende utseende ogvære ledsaget av en «positiv» historie. Dette bliret stadig viktigere kriterium for suksess i kjøttogmatsektoren.Mer sofistikertEt eksempel på et slikt produkt i SIAL-messenskjøtthall var en ny spekepølseserie fra en franskprodusent (Henri Raffin). På SIAL presentertedette firmaet tre ulike typer speket kjøttpølsemed 100 prosent kjøtt. En med svin, en medstorfe og en basert på and.– Det handler om å framstå som sofistikerte.Det vil si framby kjøttprodukter med minst muligfett, basert på en optimal og naturlig prosess.For oss dreier det seg om en relativt lang tørkeogmodningsperiode i en forurensningsfri luft.Det spiller vi selvsagt sterkt på i vår markedsføring.Å framstå som autentisk og eksklusiv ersvært viktig for oss, sier eksportdirektør i HenriRaffin. Firmaet er lokalisert til grensetraktenemellom Frankrike og Sveits og oppnådde i fjor,med sine 120 ansatte, en omsetning på 25 millionereuro.sterkt tilstede:Paraguay gjordeseg sterktgjeldende påråvaresiden påårets messe.sprøtt påminuttet: Bacon,ferdig stekt ogselvsagt sprøttpå et minutt imikro, ble presentertpå åretsSIAL-messe.Et firma fraBarcelonamarkedsførtedette produktet.Kjøtt fortsatt størst og mest populærtPARIS: Kjøtt (fjørfe og mørkt kjøtt) la beslag på 18 prosent av dettotale messearealet denne gang. Det sier en hel del om kjøttets sterkestilling i internasjonal matsammenheng.Så mange som 34 000 besøkende var innom kjøtthallen (hall 6) i løpet av årets SIAL-messe.Det er en økning på 4000 i forhold til 2010-messen. Økningen reflekterer først og fremst denglobalisering vi har sett på kjøttsektoren de siste årene. Tidligere har de store råvareeksportørenei Sør-Amerika gjort seg sterkt gjeldende på SIAL. Denne gang var ikke tilstedeværelsen avland som Brasil og Argentina så massiv som tidligere. Med unntak av et land: Paraguay. Dette eret land i Sør- Amerika som er på sterk framvekst som kjøtteksportør og det så vi tydelig.Dette er SIALSIAL i Paris konkurrerer med Anuga-messeni Tyskland om status som verdensviktigste matmesse. I år var 140 000besøkende tilstede i Parisi løpet av de fem dagenemessen varte. 6000utstillere viste framdet aller siste påproduktsiden. Åretsmesse var den25. i rekken.23kjøttbransjen 9–2012

temaOversikt med ettastetrykkDAL: Et regneark som følgermåleresultatene i minstedetalj. Det er verktøyet somkvalitetssjef Rita Årnes brukerfor å følge opp renholdet påSmedstuen Gård.Av Georg Mathisen87 prøvepunkter og mulighet til å peke ut akkurathvor faren er størst for at det ikke skal blibra nok. Rita Årnes har det hele på pc-en sin.Hvis det er ett lite område ved én maskin sombyr på problemer, ser hun det med én gang ogkan gi beskjed til renholderne.For fire år siden holdt Smedstuen til på en gårdkontroll: Rita Årnes påSmedstuen holder kontrollover prøveresultatene.på Dal med foredlingsavdeling på Fenstad, oghadde 16 egne renholdere ansatt i turnus. Nå erjobben satt bort. Det er blitt mye dyrere, mensamtidig sparer det Årnes og kollegene for myetid. Oppfølging av renholderne og turnusen deresvar en stor jobb. Nå tar Borg Systemvask seg avopplæring, vikarer og alt som ellers skal til.– Vi skal konsentrere oss om det vi er flinkesttil, og sette bort de oppgavene der vi ikke harspesiell kompetanse, fastslår adm. direktørArne Sandin.Følger oppDette fungerer veldig bra på alle måter, sier RitaÅrnes om samarbeidet.– Vi har jo felles mål om at renholdet skalvære best mulig. 98 prosent av målingene somgjøres, gir godkjente resultater. Vi har tatt utenormt med prøver, og følger opp med visuellekontroller hver eneste morgen. Er det noe vitrenger å si fra om, så har vi et meldingssystemsom vi bruker oss imellom, forteller hun.Alle prøveresultatene går inn i et regneark.ECO-satellitt SE11Ny robust og enkel skumrengjøringssatellitttil bruk i næringsmiddelindustrienviktig medsamarbeid:Samarbeid er viktig,konstaterer RitaÅrnes hos SmedstuenGård ogAstrid G. Jensenog Lars ToreHoløs hosBorg Systemvask.Hygienisk design i rustfritt stålBrukervennlig og gunstig i prisDriftssikkerEnkel konstruksjon24Ecolab a.s.Stålverksvn. 1B0661 OsloTelefon: 22 68 18 00Everywhere It Matters.kjøttbransjen 9–2012

tema renhold og hygieneDer kan Årnes ta ut oversikter over hvor eventuelleavvik finnes, om det er problemområdersom det må gjøres noe ekstra med, eller om deter en vikar som trenger ekstra oppfølging påenkelte punkter.– Databasen har vi begge tilgang til. Jeg leggerinn, og Borg Systemvask går inn og sjekkerdataene, forklarer hun.TrivesDriftssjef Lars Tore Holøs i Borg Systemvask menerdet er viktig å få dokumentert prøveresultateneog kommunikasjonen. Samtidig understrekerhan at kommunikasjonen må være god:– Ønsket vårt er jo at kunden skal være fornøyd.Det er mer sannsynlig hvis kunden er flinktil å varsle oss om endringer i planene, for eksempelhvis det skal arbeides endrede skift,konstaterer han. For Smedstuen er slikt spesieltviktig i jaktsesongen – da er det mer å gjøre, ogdet kan for eksempel trengs vask også på lørdag.Renholderne trives hos Smedstuen. Det er enfordel for begge parter. – De føler seg veldigvelkommen her, sier Rita Eriksrud, som er økonomi-og personaldirektør hos Borg Systemvask.– Det er jo bare sånn miljøet er her. Vi vilat alle skal trives, kvitterer Rita Årnes.Tillit– Fabrikken viser oss og operatørene våreen veldig tillit. Vi er inne i anlegget her alene.Det må være tillit mellom partene for at vi skalkunne arbeide på den måten. Dette er også noevi fokuserer på mot våre ansatte i personalsamtaler,for å få frem hvor viktig jobben er og hvorstor tillit de har, sier Lars Tore Holøs.Slike signaler gjør også at firmaet har få ansattesom slutter og lavt sykefravær. Korttidsfraværeti år er på 2,5 prosent, og det i en bransjemed hardt arbeid og ubekvem arbeidstid. Firmaethar 160 ansatte fra Egersund i sør til Karasjoki nord, og spesialiserer seg på renhold inæringsmiddelbedrifter.Adm. direktør og hovedeier Åge Stordahl eropptatt av miljøet i den forbindelse:– Kan vi være behjelpelige med å spare penger,så gjør vi det. Vi må være bevisste på kjemiforbruket,også. Kjemien er en kilde til forurensning,og vi skal ikke bruke mer ennnødvendig. Vi må til enhver tid se i samarbeidmed kunden på kjemikaliene og bruke de somer minst mulig skadelige for naturen, sier han.systemvask: Borg Systemvask står for renholdethos kjøttbedriften på Romerike: Fra venstreøkonomi- og personaldirektør Rita Eriksrud,driftssjef Lars Tore Holøs, administrerende direktørÅge Stordahl og kvalitetssjef Astrid G. Jensen.TredjepartsrevisjonSmedstuen Gård får også hjelp av kjemi-leverandørensin til å følge opp renholdet. – Hele ledelsenvår har gått på kurs i HACCP hos Aquatic,forteller Rita Årnes, som også bruker AcoKjemi tilå revidere renholdet i bedriften. Borg Systemvaskhar noen kunder som bruker en tredjepart tilå revidere og noen som ikke gjør det.Åge Stordahl er fornøyd med begge alternativene,og venter seg ellers ryddigere og bedreforhold i renholdsbransjen i tiden som kommer.– Med den nye forskriften som trer i kraft nåfra 1. desember, skal alle rengjøringsbyråervære godkjent. Jeg regner med at noen useriøsebedrifter detter vekk nå, sier han.VASKEMASKINERKASSEVASKERE, KARVASKERE, KABINETTVASKERE,PALLEVASKERE, RØYKVOGNVASKEREWWW.NORDICSUPPLY.NONordic Supply System AS6260 SKODJETel: + 47 70 24 45 00Mail: adm@nordicsupply.no25kjøttbransjen 9–2012

tema renhold og hygieneNy rengjøringsmetode spareKØBENHAVN: Rengjøring av slaktelinjer og produksjonslokaler krever tidog arbeidsressurser. Danske DMRI (Danish Meat Research Institute) eri ferd med å utvikle en metode som både kan forenkle, reduserekostnadene og effektivisere rengjøringen.Av Johan Erichs26Metoden har med vellykket resultat blitt testet ut påslakterier i vårt naboland i sør. Målet er å tidsmessigkunne redusere tiden som går med til rengjøringsarbeidmed mellom 30 og 50 prosent.Krav til ventilasjonSkjerpede hygieniske krav, krav til effektivitetog godt sluttresultat er en miks som ikkealltid er lett å oppnå når det gjeller rengjøringi kjøttindustrien.Bransjen arbeider ofte på en tradisjonellmåte med lavtrykksvask og mye manuelt arbeid.En rengjøring med vann stiller dessutenstrenge krav til ventilasjon og tørk av arbeidslinjerog lokaler.DMRI, som er en divisjon innenfor Teknologisk Institut,har fått i oppdrag å ta fram en ny metode som gjørrengjøringen enklere, mer systematisk, mer effektiv, raskere,samt mer kostnadseffektiv, sammenlignet med dagens metode.Først og fremst når det gjelder grov-rengjøringen.Unik metode– Vi har utviklet en metode med damp istedet for vann. Det er en unik metodesom sparer både tid og vann. Vedhjelp av en bom, utstyrt medkanaler for vakuumsug og fordamp, påføres eksempelviset skjærbånd på en produksjonslinje,damp undertrykk noen sekunder.I en og samme prosesstransporterer etvakuumsug bort,kjøttrester og partikler.De tester vi hargjort, viser at metodener svært effektivfor å reduseretallet på bakterier.Samme bomkan benyttestil å påføre rengjøringsmiddelved finrengjøring.Når rengjøringsmiddelet har fått virke, skylles båndetvia samme prinsipp med vann som deretter sugesvekk med vakuumsuget. Samme kanaler kanbrukes både for å tilføre damp og suge inn vann,forteller Vinnie Helle Rasmussen, seniorkonsulenti DMRI.ikke klor: – Forutenat vi sparer storemengder vann ogavløpsvann, slippervi også å brukeklor i forbindelsemed rengjøringen,påpekerVinnie HelleRasmussen.Ingen fuktFinessen er at vannet som skyller i en ogsamme prosess blir sugd bort fra transportbåndeteller maskinen.– Det betyr at vi slipper vann og fuktighetandre steder i lokalene. Rengjøringenblir konsentrert og tidkrevendetørkearbeid unngås. Når rengjøringsmiddeleter skylt bort, brukes damp igjen, mennå for å desinfisere. På den måten unngår viå applisere (tilsette) desinfeksjonsmiddel.Vi jobber hele tiden med en tørr overflatehvilket gjør rengjøringsarbeidetenklere og mer effektivt. Utviklingsarbeidethar vært konsentrerttil popsidenav produksjonsbåndet. Undersidenkan rengjøres på samme måte,men denne metoden er ennå ikke helt utprøvd.Kostnadene for den nya rengjøringsprosessen er høye.– Først og fremst koster rørsystemer som tåler transport av dampkjøttbransjen 9–2012

tid og pengerunder høyt trykk mye. To sentrale anlegg somkan betjene flere linjer, havner på en kostnadrundt 650 000 danske kroner. Disse rekker til åbetjene seks arbeidslinjer. Men driftskostnadeneer ikke særlig høye. Men «pay-back-tiden»for investeringen er nesten ti år og det er forlang tid. Vi skal ned på en avskrivningstid forinvesteringen på to år for at det skal riktig interessant,forklarer Rasmussen.OptimeringMetoden brukes i idag manuelt, men kan bli automatisertpå sikt.Den nye arbeidsmetoden inkluderer grov-,finrengjøring og desinfisering i en og sammeprosess. Metoden er i tillegg til at den bidrar tiløkt effektivitet, mer miljøvennlig enn den tradisjonellemetoden.– Foruten at vi sparer store mengder vann ogavløpsvann, slipper vi også å bruke klor i forbindelsemed rengjøringen.– Utfordringen i testprosjektet er med andreord hvordan stratkostnadene for systemet skalkunne reduseres?– Ja, og kanskje kan vi skape mobile anleggog på den måten bruke den til flere linjer. Dakan vi kanskje komme ned på en kostnad påmellom 200 og 250 000 kroner, sammenlignetmed hva et fast anlegg koster. Men for de virksomhetersom allerede har anlegg og rørsystemerfor transport av damp installert, blir ikkeomkostningene så høye.Redusert rengjøringstidMed de metoder som er tatt i bruk, er det muligå reelt redusere tidsbruken i forbindelse medrengjøring.kombinasjon: DMRI er i gang med å utarbeide en unik rengjøringsmetode for kjøttindustrien.Damp og vakuum i kombinasjon, gir en mer effektiv og mer konsentrert rengjørings-prosess.– Vi gikk ut med en målsetting på 50 prosent.Der er vi ikke idag. Men kanskje kan vi gjenomden nye metoden redusere rengjøringstidenmed 20–25 prosent. På sikt kan det være muligå oppnå en reduksjon i denne tiden på inntil 50prosent, men det krever at all design av utrustningenoptimeres, sier Vinnie Helle Rasmussen.To årDen nye metoden er grundig testet i ordinærproduksjon i en periode på 12 måneder.– Vi er overrasket over hvor bra metoden fungererog hvor effektivt den dreper bakterier. Detbetyr at det kun kreves en felles rengjøring utenoppdeling i et grovt og en fin del.Metoden som vi snakker om er tilpasset arbeidslinjer,men er ennå ikke utformet til å ogsårengjøre annet inventar og annen utrustninginnenfor kjøttindustrien.– Det kommer til å ta et par år innen metodener helt på skinner, men de foreløpige resultateneer svært lovende, mener Vinnie Helle Rasmussen.Din partner forhygienisk lagring3650 Tinn Austbygd - Tel. 35 08 11 11mail@alminor.com - www.alminor.com27kjøttbransjen 9–2012

tema renhold og hygienePenger å sparepå gode renholdsrutinerOSLO: Bedre rutiner er detsom skal til for å spare pengerpå renholdet. Tre avfire kroner til rengjøringog hygiene går til lønn.Av Georg Mathisen28Nattlig hjelp– Hvis du skal være en god såpeselger, så mådu en eller annen gang jobbe om nattensammen med dem som vasker. Det er da denvirkelige kompetanseoverføringen skjer, konstatererGunnes. Han har klare meninger om hvordandet er mulig for kjøttbransjen å få gjortrenholdet billigere og bedre. Først og fremstgjelder det å snakke med renholderne og hjelpedem med å gjøre jobben enklere og raskere.– Beslutningstagerne i bransjen er altfor litebevisste på hva vi som eksperter kan gjøre hvisvi får lov til å gå sammen med renholdspersonaletderes om natten. Vi kan hjelpe dere bådeå få lavere kostnader, bedre hygiene og laverebelastning på dem som gjør jobben, sier han.Gunnes og kollegene har flere eksempler påhvordan det har vært mulig å forbedre rutineneog spare penger etter noen slike nattlige arbeidsøktersammen med renholderne. – I tilleggtil at bedriften sparer ganske store ressurser,vil bedre rutiner forbedre renholdernes hverdag,sier han.76 prosent lønnDet er ingen tvil om hvor de store innsparingsmuligheteneligger på renholdet i kjøttbedriftene.Arbeidskostnadene – lønn og sosiale utgifter– står for cirka 76 prosent av utgiftene, viseren oversikt som Lilleborg har laget. Avskrivninger/vedlikeholdog energi, vann og avløp utgjørhver omtrent ti prosent, mens to til fire prosentav rengjøringskronene går til vaskemidler.– Det er ikke mye du skal redusere lønnsutgiftenefør du har spart inn hele kostnaden tilvaskemidler, sier han. Gunnes kommer medHvordan vaske billigere, men like bra? Se pårutinene og hvordan folkene dine jobber, rådersalgsdirektør Arve Gunnes i Lilleborg Profesjo-nell.klima-tilpasset: – Alt vi har, er utviklet og produsert i Norge og tilpasset det norske klimaet,reklamerer Arve Gunnes – for anledningen vaskeklar i Lilleborgs egen kjeller.konkrete eksempler, men av hensyn til kundenekan han ikke si hvor de kommer fra.Halv spilletid– Men for eksempel kan ulike spyleteknologierutgjøre opptil 50 prosent i effektivitet. Når detgjelder endringer i rutiner, har vi nettopp værthos en bedrift som kunne gjøre noen enkle omleggingerog redusere tidsforbruket fra 11 tilsyv timer på hver vask, forteller han.Lilleborg-direktøren mener at det ikke er kursalene som er løsningen, selv om han kan fristemed kurs opp til fagbrev-nivå. Den viktigstelærdommen er den som kommer person til person,når man går sammen og ser på hva somkan gjøres bedre.– Renholderne og lederne deres sitter selvfølgeligpå mye kompetanse. Men vi mener at vihar noe å tilføre fordi vi kan dra med oss erfaringerfra sted til sted. Vi skal ikke undervurderekompetansen på stedet, men vi mener at vi kanbidra med noe i tillegg til den, sier han.– Jeg tror også at vi ikke skal undervurdereden selvfølelsesverdien som ligger i det. At folksom har røffe jobber, får litt oppmerksomhet ogser at de blir verdsatt, det har en verdi i segselv.VelferdArve Gunnes peker på at det stadig skjer en utviklinginnenfor verktøy og teknologi, også pårenhold. Samtidig er konkurransen hard mellomrengjøringsbyråene, og rekrutteringen er vanskelig.Ekstra viktig er det dermed å tenke pårenholdernes velferd og å hjelpe dem til å gjørejobben mest mulig effektivt og med minst muligbelastning.– Hvis vi hele tiden holder øynene åpne ogser på hva problemet er, så kan vi hjelpe renholdernetil en vanvittig mye bedre hverdag.kjøttbransjen 9–2012

tema renold og hygieneNK Import A/SNK Import A/SNK Import NK AS Import ASImportør av storfekjøtt fraSwazilandCOPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO ASCOPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l COPYRIGHT UTVIKLET (C) AV 2008 CATENO - ALL ASRIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO ASNyhet!NK IMPORT ASProfessor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslotlf: 22 07 86 90 • fax: 22 07 86 99 • e-post: kontor@nkhandel.comweb: www.kjottnett.com

tema renhold og hygienetilsynsprosjekt: Listeriabakterieri spiseklar mat blir et egettilsynsprosjekti 2013.– Pass på tarmerog listeriaOSLO: Slakteteknikker på småfe,og listeria. Det er de to viktigsteutfordringene for kjøttbransjeni året som kommer, konstatererMattilsynet.Av Georg MathisenSeniorrådgiver Ragnhild M. Arnesen i Mattilsynet er ikkei tvil når Kjøttbransjen spør henne hva kjøttbedriftene førstog fremst bør være opptatt av på hygiene- og trygg matfronten.– Råvarekvaliteten i kjøttbransjen er ekstremt viktig. Og dahandler det i første rekke om slaktehygiene, sier hun.hasvold termometer_ANNONSEMAL MP 11.09.12 10.58 Side 1foto: shutterstockslakteteknikker: Hvordan skal sauen slaktes? Mattilsynettrekker frem slakteteknikkene på småfe som et område der kjøttbransjenhar muligheter til å bedre hygienen og råvarekvaliteten.illustrasjonsfoto: shutterstockTermometer fornæringsmiddelindustrienThermaDataThermapen- Thermapen med superrask respons- Thermacheck til daglige målinger- Therma 22 med stort utvalgutbyttbare følere- ThermaData temperaturloggereAlle instrumentene leveres medsporbart kalibreringssertifikat.Thermacheck Therma 22TRYKK • TEMPERATUR • NIVÅ• FUKTIGHET30Besøksadresse: Lofthusveien 65Postboks 71 Årvoll • 0515 OsloTlf. 22 72 59 50 • Faks 22 65 96 54salg@hasvold.no • www.hasvold.nokjøttbransjen 9–2012

tema renHold og hygienebukhulen. – Og så er det jo et annet regime nårdet gjelder spiserør og søl fra mage- og halsregionenpå sau enn på de andre artene. Detkan hende dette må strammes inn, sier hun.I nedskjæring og produksjon poengterer hun atbedriften må ha en re-inspeksjon av slaktene– altså en manuell sjekk på at det er rene råvarersom kommer inn. Og ellers peker hun på hvor viktigrenholdsrutiner og personlig hygiene hos deansatte er, sammen med de riktige temperaturene.god kvalitet: Ragnhild M. Arnesen understreker hvor viktig det er at råvarene holder god kvalitet.SlaktehygieneGod slaktehygiene gir råvarer som holder kvalitetog gir gode og holdbare produkter. Samtidiger den viktig fordi den reduserer risikoen forsykdomsfremkallende bakterier. Slaktehygienener et viktig startpunkt for hele bransjen.Det gjøres mye riktig og godt, men det kan blienda bedre:– Det er mye fokus på slaktehygiene i bransjen,og det fokuset har økt kraftig de siste tiårene. Slaktehygiene i dag er noe helt annetenn det var på 70–80-tallet. Og det er nødvendig,for vi frykter at bildet når det gjelder sykdomsfremkallendebakterier kan endre seg, sierRagnhild M. Arnesen.Det kan skyldes både nye sykdommer og importertebakterier, men Mattilsynet har spesieltovervåking i forhold til Ehec-bakterier – smittsomE.coli. – Det ser jo ut som det er en økendetendens i befolkningen til å bli smittet av dentypen bakterier. Da kommer det godt med at fokuspå slaktehygiene er skjerpet. Kanskje skalvi gå enda lenger, sier hun.Slakteteknikk på småfeArnesen trekker spesielt frem småfe. Det erikke alle som bruker de beste teknikkene når deslakter sau:– Mattilsynet har bedt Vitenskapskomitéenfor mattrygghet (VKM) om å se særskilt på ulikeslakteteknikker på småfe. Rapporten derfra girnoen ganske klare konklusjoner på at det kanvære ting å hente på slaktehygiene, og det vilMattilsynet følge opp, sier hun.VKM peker spesielt på at tarmuttaket endelsteder foregår ved at tarmen blir kappet inne iListeria-tilsynPå nyåret starter Mattilsynet opp et nytt prosjektrundt listeriabakterier i spiseklar mat.– Med det nye regelverket ble det veldig klareregler på dette området. Men bransjen har enjobb å gjøre med å ta skikkelig tak i regelverket,sier Ragnhild M. Arnesen.– Det er klare grenseverdier for hvor mangelisteriabakterier det kan være i kjøttproduktersom er klare til å spises uten videre varmebehandling.Det kommer vi til å følge opp medbåde prøvetaking og nødvendige tiltak. Dette bliret fokusområde både for Mattilsynet og bransjen,og bransjen har hele tiden vært invitert til å kommemed innspill om prosjektet, sier hun.Sjeldnere besøkMange kjøttbedrifter vil ha merket at de fårMattilsynet på besøk langt sjeldnere enn før.Arnesen er godt fornøyd med overgangen tilrisikobasert tilsyn – det vil si at innsatsen ogtilsynene konsentreres der risikoen er størst.– Kombinert med at det nye regelverket leggermye tydeligere ansvar på virksomhetene, sågjør dette at gode virksomheter vil oppleve atvi kommer sjeldnere. Også i bedriftene somskjærer ned, er regelverket endret fra at vi skullevære der daglig til at det nå er risikobasert.Problemvirksomhetene, derimot, vil oppleve atvi kommer oftere enn før. Dette gir oss jo enhelt annen mulighet til å disponere ressursenebedre. Vi setter stor pris på endringen, sierRagnhild M. Arnesen i Mattilsynet.N9094 professjonelt næringsmiddeltermometerTERMOMETRE, DATALOGGERE,FØLERE OG TRÅDLØSE SENDEREMED ANTIMIKROBIOLOGISK BESKYTTELSETermometre, dataloggere, følere og sendere i det trådløse overvåkningssystemetfra Comark har BioCote antimikrobiologisk beskyttelse. Dette forhindrer vekstentil farlige organismer og gir ekstra beskyttelse mot kryssforurensning.Kontakt oss for mer informasjon:Impex Produkter ASVerkseier Furulunds vei 15, 0668 OSLOTel. : 22 32 77 20, Fax: 22 32 77 25E-post: info@impex.nowww.impex.noEVt dataloggereC22 næringsmiddeltermometer31kjøttbransjen 9–2012

arbeidsmiljøSykefravær som oppsigelsesgrunnHyppig eller langvarig sykefravær vil kunne medføre atarbeidstaker blir sagt opp fra arbeidsforholdet. Men det erikke fritt fram for en arbeidsgiver å si opp en arbeidstaker.Av Caroline Weedon Heide, advokat NHO Mat og Landbruk32Derfor finnes en lovregel i arbeidsmiljøloven§ 15–8 som skal beskytte arbeidstaker i en begrensetperiode, slik at han eller hun skal slippetilleggsbelastningen ved å miste arbeid og inntekti en sykdomsperiode. Lovregelen innebæreret absolutt forbud mot å gå til oppsigelse pågrunn av sykefravær i de første 12 månederetter at arbeidsuførheten inntrådte. Verneperiodener slutt når den ansatte kommer tilbake påarbeid, eller det har gått 12 måneder.Selv om verneperioden er slutt, er det likevelikke fritt frem for arbeidsgiver å si opp arbeidstaker.For at arbeidsgiver skal kunne si opp arbeidstakergrunnet sykefravær, må det foreliggesåkalt saklig grunn. Men hva skal til for at arbeidsgiverhar saklig grunn for oppsigelse i sliketilfeller? Svaret er at det må foretas enskjønnsmessig helhetsvurdering der en rekkemomenter vil kunne ha betydning for svaret.Her er en liste over aktuelle momenter somkan ha betydning (listen er ikke uttømmende):• Prognose for at arbeidstaker vil blifrisk og kan komme tilbake til arbeidetEt av de viktigste momentene i den skjønnsmessigevurderingen er hvilken prognose det erfor at arbeidstaker kan kommer tilbake i arbeid.Er det klart at arbeidstaker kommer tilbakeetter en viss tid og det er mulig for arbeidsgiverå klare seg for eksempel ved vikarer, er detnormalt ikke saklig grunnlag for oppsigelse.Hvis det på den annen side er helt klar at denansatte ikke vil bli frisk og komme tilbake i arbeid,så vil det normalt være saklig grunn tiloppsigelse. Hvis arbeidstaker gir uttrykk for athan eller hun er i ferd med å bli frisk, for eksempelfordi vedkommende venter på å få gjennomførten operasjon eller lignende så må arbeidsgiveravvente situasjonen.Men hva hvis den ansatte gir uttrykk for usikkerhetmed hensyn til tilbakekomst? Dersomprognosen er usikker og arbeidstaker ikke vetnår han/hun kan komme tilbake i arbeid, talerdet for at det kan foreligger saklig grunn forsaklig oppsigelse. Prognosen vil kunne dokumenteresmed funksjonsvurdering av lege. Er detimidlertid grunn til å tro at det er kort tid tilarbeidstaker er frisk og tilbake i arbeid, vil detnormalt ikke være grunnlag for saklig oppsigelse.Generelt vil mange hyppige og regelmessigefravær være verre for arbeidsgiver enn langvarigefravær. Hvis for eksempel fraværet gjørdet vanskelig å planlegge driften, kan det væresaklig grunn til oppsigelse, særlig i mindre bedrifter.• Arbeidstakers ansettelsestid og alderRettspraksis viser at hvis den ansatte har vært ivirksomheten i 20–30 år og virksomheten erstor, skal det ganske mye til for at oppsigelsener saklig, mens en ansettelsestid på 5–10 årikke anses som så lenge i denne sammenheng.Rettspraksis viser også at det stilles strengerekrav til vern i forhold til en arbeidstaker i sluttenav 50-årene enn i forhold til en arbeidstakersom er i 30-årene. Dersom den syke sitter i enledende stilling eller i en nøkkelstilling for øvrig,vil det være vanskeligere å erstatte den sykemed vikar. I slike stillinger trengs ofte stor opplæringeller lang erfaring i spesifikke oppgaver.Sykefravær fra slike ledende- eller nøkkelstillingervil derfor noe lettere kunne medføre omplasseringeller oppsigelse.• Bedriftens størrelseTerskelen for oppsigelse er høyere i store bedrifterenn i små bedrifter. Årsaken til dette er ihovedsak at det normalt vil være større mulighetfor tilrettelegging og omplassering i en storenn i en liten bedrift.TilretteleggingspliktenI arbeidsmiljøloven (§ 4–6) er det gitt regler omtilrettelegging for arbeidstakere med redusertarbeidsevne. Det fremgår her at dersom en arbeidstakerhar fått redusert arbeidsevne somfølge av sykdom eller liknende, skal arbeidsgiverså langt det er mulig iverksette nødvendigetiltak for at arbeidstaker skal kunne beholdearbeidet sitt eller få et annet passende arbeid.Oppsigelse grunnet sykdom etter utløpet avverneperioden vil vanskelig kunne være sakligdersom arbeidsgiver ikke først har forsøkt å tilretteleggeeller å omplassere. Det er i den sammenhengviktig at arbeidsgiver sørger for atoppfølgning har funnet sted, og også at arbeidsgiverpåser at oppfølgingen/forsøk på omplasseringkan dokumenteres. Noen tips i densammenheng er:• Dato for møtene og hva som er sagt bør noteres.• Alle e-poster, både med den ansatte og internti forhold til omplassering, bør oppbevares.• Tilretteleggingen må være reell, ellers kandomstolen komme til at drøftelser og vurderingerfremstår som en formalitet uten reellbetydning.OmplasseringspliktenDersom det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidetpå en slik måte at arbeidstaker likevel kanarbeide, skal arbeidsgiver vurdere omplasseringtil annet arbeide. Plikten til omplassering er ikkelike streng som plikten til tilrettelegging. Detinnebærer blant annet at det ikke kreves at arbeidsgiveropprettes en ny stilling for arbeidstaker.Videre kreves det ikke at andre ansattemå skyves ut og fortrenges av den syke. Mendersom det er eller blir en passende ledig stillingi virksomheten, skal denne tilbys arbeidstakerendersom vedkommende er skikket.MedvirkningspliktenDet følger av arbeidsmiljøloven at arbeidstakereskal medvirke ved utarbeiding og gjennomføringav oppfølgingsplaner ved fravær på grunnav sykdom. Medvirkningen innebærer blant annetat arbeidstaker plikter å gi arbeidsgiver ogNAV opplysninger om egen funksjonsevne, dvsat arbeidstaker skal gi arbeidsgiver opplysningerom hvilke arbeidsoppgaver vedkommendekan utføre, og bidra til å iverksette tiltak for åtilrettelegge arbeidet. Brudd på denne medvirkningspliktenkan gi grunnlag for sanksjonersom advarsel og oppsigelse, avhengig av grovhetenav arbeidstakers opptreden. Samtidigkjøttbransjen 9–2012

produktnyheterParmaskinke iCryovac krympeposerDen italienske parmaskinke-produsenten TanaraGiancarlo SPA har valgt Cryovac ® krympeposer tilemballering av sin parmaskinke.Nye Cryovac ® V-formede krympeposer,spesielt designet til råskinke, viser seg å være denperfekte «påkledning» for TanaraGiancarlos utsøkte og internasjonaltpopulære parmaskinker.Med den nye emballasjen, forlengesholdbarheten for hele skinkermed to måneder og sikrer et frisktprodukt i opp til seks måneder istedet for fire. Posene beskytterinnholdet effektivt under og ettertransport, mens dens trykkbarhetsikrer en praktisk signatur, somtrygger varemerkets identitet ogtilhørende kvalitet. Tanara Giancarloforsyner allerede ledendedetaljkjeder i Italia med den nyligpresenterte skinken, såvel somKaufhof og Karstadt i Tyskland.I de kommende månedene vilproduktet bli introdusert i deøvrige landene i Europa.Parmaskinke i Tanara Giancarloarbeider meget tett med utviklingsteamethos Sealed AirCryovac for å nå sine ambisiøsemål. Oppgaven her var å finne enemballasjeløsning, som absoluttikke kompromisset med presentasjonenav virksomhetens stolthet,den tradisjonelle Parmaskinken.Samarbeidet forut for lanseringenfortsatte helt frem til det endeligegrafiske design og trykking påemballasjen.Ny porsjons-kutter til kjøttMarel har med porsjonskutteren I-Cut 1000 utvidetporsjonskutterporteføljen ytterligere.Den nye porsjonskutteren til kjøtt, I-Cut 1000,er designet for porsjonering avferske, benløse kjøttprodukter.I-Cut 1000 representererporsjonskuttere med høykapasitet, spesielt godnøyaktighet og rent kuttmed et minimum av svinn.I tillegg kan den avlevereenkeltporsjoner eller produkter i en«batch» med fastvekt. Den nyeI-Cut 1000 er enkel å betjene ogmøter svært mange produksjonskrav.Et utvalg av involute ellerorbitale kniver er tilgjengelige.Optimalisering av utbyttePorsjonskutteren er utstyrt medmange driftsfunksjoner som enkeltkan programmeres via operatørpanelet,blant annet utbytteoptimaliseringgjennom et maksimumeller minimum av skivetykkelse.Designet av I-Cut 1000 sørger forminimalt behov for vedlikehold.Den er enkel å rengjøre og harhøy driftsikkerhet.SjekkveierI-Cut 1000 kan leveres medsjekkveier feedback for automatiskregulering av den gjennomsnittligepakkevekten. Informasjonpå yteevne blir i sanntid sendttilbake til porsjonskutteren ogmuliggjør justeringer underveis ogsikrer dermed optimale produksjonsmuligheter.I-Cut 1000fungerer både som en enkeltståendeenhet og integrert iproduksjonslinjer med mulighetfor å produsere produkter medfast eller variabel vekt.Bedre hygienemed fugfrie gulvOverflateskader, fliser som løsnerog skjulte bakteriereservoar. Gulv representereren stor utfordring for kjøttognæringsmiddelindustrien.34Å få gulvene tilnærmet sklifrie,samtidig som de er «selvrensende»,er en vanskeligkombinasjon. Dagens moderneepoxygulv kan være en del avløsningen.– Nå arbeider vi med det jegvil kalle 100 prosent produkterder alt forblir på gulvet. Ingentinghavner i luften som ansatte ibedriftene puster inn. Ja, i dagkan vi legge gulv samtidig somproduksjon foregår, uten at dettepåvirker smak på de produktersom blir produsert, fortellerJoakim Lundqvist i det svenskeselskapet som produserergulvene, Hagmans Kemi.Han anslår at syv av ti gulvsom legges i kjøttindustribedrifteri Norge og Sverige i dag er epoxygulv.kjøttbransjen 9–2012

jushjørnetHjelp, jeg er saksøkt!Av mats ruland, advokat i advokatfirmaet Haavind ASEn del bedrifterog privatpersoneropplever i løpet avlivet å bli involverti et søksmål i eneller annen form.Noen opplever ogsåå bli saksøkt, ogfor mange er dettesvært belastende.For den som blir saksøkt er det viktig åhåndtere tvisten på riktig måte for at utfalletskal bli best mulig.Dersom den som saksøkes ikke har vært biståttav advokat skal søksmålet reises for forliksrådet.Hovedregelen er her at søksmålet skalanlegges i den rettskretsen der saksøkte harsitt alminnelige verneting, det vil noe forenkletsi domstolen der saksøkte er bosatt (privatpersoner)eller har registrert kontoradresse (bedrifter).Det finnes noen unntak fra hovedregelensom vi ikke vil kommentere her.125 000 kronerDersom begge parter har vært bistått av advokatfør stevningen tas ut og kravet gjelder merenn 125 000 kroner kan søksmålet tas ut direktefor tingretten. Dersom saksøkte ikke harvært bistått av advokat og saksøkeren tar utstevning for tingretten skal saken henvises tilriktig forliksråd. Forliksrådet er laveste ledd irettssystemet for sivile saker.Overholdelse av fristerFra forliksklage eller stevning innleveres starteren rettslig prosess, og det gjelder å være aktsompå de på legg som kommer fra forliksrådetog retten. For eksempel vil man motta et påleggom tilsvar, dvs. kort fortalt å kommentere søksmåletmed en frist for å inngi tilsvar Det er veldigviktig å overholde tilsvarsfristen, og gjørman ikke det risikerer den saksøkte at det avsiesfraværsdom mot ham. En fraværsdom kanpåføre den saksøkte praktiske problemer i formav utlegg, samt påføre han en rekke kostnader.I enkelte typer saker, for eksempel krav under125 000 kroner (såkalt småkravsprosess) risikererden saksøkte at han ikke får overprøvdsaken der tingretten har avsagt en fraværsdom.Den saksøkte risikerer dette selv om fraværsdommener uriktig.Tvisteloven inneholder detaljerte regler omhva et tilsvar skal inneholde.Bør jeg søke råd fra advokat?De aller fleste som blir saksøkt kontakter en advokatfor å få bistand. Det er en rekke godegrunner til å få bistand fra en advokat. En advokatvil være nøytral og kan gi den saksøkte enmer objektiv vurdering av saken, for eksempelom det er grunnlag for kravet mot den saksøkteeller ikke. Partene er ofte preget av konflikten/tvisten, og har ofte vanskeligere med å se svakheteneog styrkene ved egen sak. En advokatkjenner også de «rettslige spillereglene» fordomstolen og har erfaring med å legge strategifor hvordan er sak bør legges opp og presenteresfor dommeren. Et annet forhold er at mangesaker reiser vanskelige rettslige vurderinger,der advokatenes innsikt og kompetanse er avgjørendefor å få en god oppfølging. Normalt børman velge en advokat som er spesialist på detfagfelte saken gjelder.Hvor god er saken?I løpet av en rettslig prosess bør den saksøktefå en vurdering av hvor «god» saken er, en såkaltvurdering av prosessrisikoen. Dette børhelst skje så tidlig som mulig, men av og til lardette seg ikke gjøre med en gang av flere grunner.En rettssak er kostbar, og har man en dårligsak, bør forliksmulighetene vurderes. Men noenganger kan den saksøkte av taktiske og forretningsstrategiskegrunner være tjent med å ståimot et krav, selv om han har en «dårlig sak».Megling og forlikI dag mekles svært mange sakser i forliksrådetog i tingretten og lagmannsretten, og mange avsakene som mekles ender med forlik. Ved meklinggis partene muligheten til selv å finne fremtil en minnelig løsning med hjelp fra sine advokaterog dommeren/mekleren. Mekling er ofteen kostnadseffektiv og hurtig måte å løse ensak på. Særlig hvor partene skal samarbeide forfremtiden er det hensiktsmessig å finne en minneligløsning.Dersom saken ikke forlikes vil det bli avholdten hovedforhandling. Dette skjer typisk der partenestår langt fra hverandre at det ikke ergrunnlag for å mekle saken. I noen tilfeller vildet også være best for saksøker og saksøkte atdet avsies en dom som avgjør tvisten mellompartene, men man må være forberedt på atdomstolsbehandlingen kan ta lang tid, særlighvis det blir ankebehandlinger.Ta kontaktTa gjerne kontakt med advokat MarieVaale-Hallberg i Haavind dersom duhar spørsmål eller kommentarer tildenne artikkelen. Det samme gjelderdersom du har spørsmål eller behovfor juridisk bistand.grunnlag: norma cornes35kjøttbransjen 9–2012

ansjeregistersamfunnskontakt siden sist• I slutten av oktober hadde KLF besøk av administrerende direktør John Williams fraSwaziland Meat Industries. Han presenterte virksomheten for KLFs styre ogfortalte om utfordringer og muligheter fremover.• Første møte i «Ekspertgruppe storfe» ble avholdt 29. november. Landbruksogmatministeren har bedt KLF om å delta i gruppen som skal komme oppmed anbefalinger om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Innen1. februar neste år skal ekspertgruppa vurdere produksjonsfaglige og markedsmessigeforhold i verdikjeden og komme med råd til ministeren.• KLF har kommet med en uttalelse på bakgrunn av høringsbrev opp i mot forskriftsendringenom fordeling av tollkvoter, forskrift 1132, 10. oktober 2008. I korte trekker KLF svært fornøyd med at Landbruks- og matdepartementet etterkommer KLFs ønskeom å avvikle distriktskvoten for viltkjøtt.nytt fra styret• KLFs styre har satt i gang en strategiprosessfor å komme opp med føringerfor hvilken retning de ønsker KLF skal gåi årene fremover. Strategiarbeidet avsluttesi løpet av året og legges frem for medlemmerpå Landsmøtet i Larvik i juni.• Det er ni år siden konsesjonsgrensenefor de kraftfôrkrevende produksjonene ilandbruket ble endret. For å forberede seg påen framtidig debatt om utvidelse av grensenehar styret startet en intern diskusjon omframtidig standpunkt i dette spørsmålet.... for smakens skyldKrydderier • MarinaderFærdigblandinger • KunsttarmeDENÆGTEVAREIndasia A/S • DK-8920 Randers NVTel. +45 86 42 96 66 • www.indasia.dkBenytt GrøntPunkt-merketpå emballasjenog vis at du tarmiljøansvarAnnonce Kjøttbransjen.indd 1 24-04-2012 09:51:23Bransjetreff 2013!KLFs landsmøte avholdes i på Farris Bad i Larvik6.–8. juni. Planleggingen er i full gang og det leggesopp til ERFA-samling, bedriftsbesøk og minimessei tillegg til selve landsmøtet. Sett av datoene!«REVOLUSJONERENDE PRODUKTERFOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 34,E-mail: worp@online.no. Web: www.worldpac.noadministrerende direktørBjørn-Ole Juul-Hansenmobiltelefon: 913 59 382bjorn-ole@kjottbransjen.noØstensjøveien 39/410667 Oslotlf: 23 24 44 70www.kjottbransjen.noøkonomisjefJudith Granlimobiltelefon: 932 63 951judith@kjottbransjen.nokommunikasjonsansvarligSvein-Erik Eidemobiltelefon: 905 29 988svein-erik.eide@kjottbransjen.noRAPS Scandinavia ASFlavour for Your successIndustriservice fornæringsmiddelindustrienmed intelligente blandingerog funksjonalitet!Tlf 32 23 83 00Fax 32 23 83 01E-post: info@raps.noInternett: www.raps.nomarkeds- og prognosesjefEndre Myhrmobiltelefon: 952 38 600endre@kjottbransjen.nomattrygghets- og kvalitetssjefMette Juberg Varanmobiltelefon: 901 03 455mette@kjottbransjen.nokontorsjefRandi Spidsbergmobiltelefon: 416 46 027randi@kjottbransjen.noRing oss på 67 06 72 00eller les på www.nordfalks.no36fagsjef egg/fjørfeMarlene Furnes Bagleymobiltelefon: 952 69 109marlene@kjottbransjen.nosjefsveterinærMorten Lindboemobiltelefon: 930 69 670morten@kjottbransjen.nospesialveterinærOdd Magne Karlsenmobiltelefon: 416 09 282odd.magne@kjottbransjen.noVIL DU HA DIN ANNONSEI BRANSJEREGISTERET?kjøttbransjen 9–2012mobil: 901 106 88.e-post: anita@a2media.no

Tlf. 23 37 19 70Fax: 23 37 19 71www.CFS.comEtt nytt sättatt arbeta!LakeblandareSaltinjektorer,TumlareAutom.VakuumtransportsystemTärna,strimla,portionera,skiva med TREIF!AB GAROS, Box 343, SE 551 15 JönköpingTel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40info@garos.se, www.garos.net, www.treif.comwww.tine.notlf: 03080opplysning og fagbistand / LeverandørerRIKTIG TARM ER VIKTIG!Vi har alle typer naturtarmer.• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på softtube, skandinavisk, europeisk og kinesisk.• Kroktarm 38/40.Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon,og vi hjelper dere gjerne med valgav riktig tarm tilpasset deres produksjon.NORILIA ASStabburveien 26, 1617 FredrikstadTlf: 69 36 34 93Faks: 73 56 49 08www.norilia.noFryselager/logistikksentersentralt på VestlandetJovegen 67, 5514 Haugesunde-post: post@permanor.no / tlf: 52 71 48 41www.permanor.noVi kan Vi Vi kan kjøtt kjøttTärna,strimla,portionera,skiva med TREIF!AB GAROS, Box 343, SE 551 15 JönköpingTel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40info@garos.se, www.garos.net, www.treif.comBemanningsspesialistenVelkommen til www.adecco.noFor spørsmål, ta kontakt med med Susanne Gina Bjørheim. Berg, Tlf Tlf 977 9755100947412WWW.CSB-SYSTEM.COM-og bidrar gjerne tilverdiskaping -og-og-og bidrarbidrar gjerne igjernedin bedrift tiltiltilverdiskapingverdiskaping ProblemløsningVi kan iidin kjøttdini din bedriftbedriftFoU-prosjekterProblemløsningProduktutvikling -og bidrar gjerne KunnskapshevingFoU-prosjektertilEtt nytt ProblemløsningProduktutviklingsätt Ferdigmatverdiskaping i din FoU-prosjekterSensorikk/smakKunnskapshevingbedrift Produktutvikling Kunnskapshevingatt arbeta! FerdigmatProblemløsningSensorikk/smakwww.nofima.no - Tlf.: Sensorikk/smakFoU-prosjekter64 97 01 00Produktutvikling KunnskapshevingLakeblandare Ferdigmat Sensorikk/smakSaltinjektorer, www.nofima.no --Tlf.: Tlf.: - Tlf.: 64 64 64 97 97 97 01 01 01 00 00 00Tumlare www.nofima.no - Tlf.: 64 97 01 00Autom.VakuumtransportsystemKvalitetsvarer fra hele verdenCryovac leverertotale systemløsningervakuumpakkelinjer, krympeposerog film med og uten trykk, BDF,skumskåler / LID-film/absorbenterSealed Air Norge AS, asCryovac Food Solutions & Cryovac PackagingStolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 RudshøgdaOSLOtel. 22 6233 07 0200, 11 50, fax 6233 22 07025011 51www.sealedair-emea.comCRYOVAC® er ett innregistrert varemerkefor Cryovac Inc., ett datterselskap avSealed Air CorporationWWW.CSB-SYSTEM.CIndustrigatan 6, Tomelilla, SverigeTlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144Kjenner du dine konkurrenterssuksess oppskrift?Ledende selskaper i kjøtt industrien over heleverden har med suksess satset på CSB SystemXworks as, PO.Box 308, 1387 ASKERTlf: 926 60 390lars@xworks.no, www.csb-system.comEr din bedrift opptattav trygg mat?Kontakt oss for merinfo om kvalitetsledelseog digital sporbarhet!WWW.CSB-SYSTEM.COMWWW.CSB-SYSTEM.CMarinaderKrydderblandingerTilsetningsstofferFosfaterProduktutviklingnorfrost@norfrost.notlf: 23 37 62 20 faks: 23 37 62 21www.norfrost.noIndia Nor ASPostboks 3631411 KolbotnTlf. 66 80 86 70Fax 66 80 86 66post@india-nor.no37kjøttbransjen 9–2012

opplysning og fagbistand / LeverandørerbransjeregisterANIMALIAKompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!Krydder og tilsettingerfor store smaksopplevelserwww.animalia.noOFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08 17:30 Side 1tlf: 64 8316 00 • web: www.culinarhoff.noRådgivning og opplæring tilpassetditt behov, enten du jobbermed egg, kjøtt eller fjørfe.Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10Epost: animalia@animalia.noBesøk oss påmatprat.no/bransjeBrukernavn: bransjePassord: kj0tt (ø = null)Lørenveien 40Postboks 395 Økern, 0513 OsloTelefon: 23 18 30 00Telefaks: 73 56 48 01E-mail: post@matprat.nomobil: 952 07 531 / fax: 69 97 04 44e-post: britt@k-o-m.noSpesialtilpassede maskinløsningerVI KAN MATANALYSER!Norges største matlaboratoriumutfører kjemiske, mikrobiologiske ogsensoriske laboratorieanalyser og rådgivinginnen områdene miljø,mat og fôr.I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte.Eurofins Norsk Matanalyse AS T| 09450Møllebakken 50, Kambo F| 21 00 51 10SpesialtilpassedeTlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger97 17 • www.hjmnorge.com 1538 Mossabcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu mat@eurofins.noTlf.: 74 Tlf.: 07 14 7415 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 7417 07 97 • www.hjmnorge.com17 • Annonse_Brenntag 22.02.11 09.37 Side 1www.eurofins.noVIL DU HADIN ANNONSEI BRANSJE-REGISTERET?A2media ASv/Anita Madshusmobil: 901 106 88.e-post: anita@a2media.noweb: a2media.nohjm.indd 1 11-04-07 08:31:52.indd hjm.indd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:5238Din totalleverandør av:● Natur- og kunsttarmer● Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer● Stivelser● Proteiner● Hjelpe- og tilsetningsstoffer● Emballasje (nett, poser, film)Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 OsloTLF: 22 88 46 00 FAKS: 22 88 46 46office@abcorneliussen.nowww.abcorneliussen.noBrenntag Nordic ASBoks 144, 1740 BorgenhaugenTlf. 69102500 - Faks: 69102501norge.order@brenntag-nordic.comVi tilbyr:• Krydder, krydderblandinger og aromaer• Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler• Budenheimfosfater og fosfatblandinger• Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc.• Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro)• Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg• Leiepakking og blanding• Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger ogfunksjonelleblandingerkjøttbransjen 9–2012

ansjeregisterkjøttbedrifterKonTiki FoodsOPPLEV SMAKEN AV VERDENIMPORTØR AV FRYSTE OGKJØLTE KJØTTVARERFax: 22 65 96 84Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: 33 14 16 70www.kontikifoods.no | www.naturkott.comEidsmo Slakteri ASadresse: 7228 Kvåltlf: 72 87 70 30e-post: post@eidsmo.noweb: www.eidsmo.noEidsmo Kjøtt ASadresse: 7228 Kvålmobil: 913 94 241fax: 72 87 70 40e-post: arnt@eidsmo.noOppdal Spekemat ASadresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdaltlf: 72 40 01 40fax: 72 42 20 60e-post: post@oppdalspekemat.noSlakadresse: 7228 Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: post@slakthuset.no • web: www.slakthuset.noVardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000e-post: furuseth@furuseth.no • web: www.furuseth.noSLAKTERI ASE18 – SENTER – 4790 LILLESANDTlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180e-mail: jenseide@slaktereide.noFatland Skjeggerød gruppenSlakteri og kjøttindustri bedrifterFatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS23 17 63 50Prof. Birkelandsv. 30A1081 Oslo53 77 55 00P.b. 2415588 Ølen51 68 21 00Hommersåkv. 2504311 Hommersåktlf.: 75 00 72 25mobil: 974 71 331Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysunde-post: post@helgelandslakt.comweb: www.helgelandslakt.noFATLANDFatland Sandefjord AS33 48 52 00Fokserød3233 SandefjordFatland Hud og Skinn AS55 32 48 00Nedre Blekeveien 145003 BergenFatland Gjestal Ull ASKarmøy: 52 84 30 15Lofoten: 76 08 00 72Hommersåk: 51 66 93 93P.b. 90 – Husøy, 4299 AvaldsnesTIBE 12040Vi trur på lokal produksjon,lokal mattradisjon,velsmakande og kortreist mat!Ole Ringdal ASTlf: 70 26 91 00post@oleringdal.noN-6218 HellesyltFax: 70 26 9111www.oleringdal.noPrima Slakt AS PrimaKjøtt AS Prima Fevang ASweb: www.primagruppen.no telefon: 51 79 86 0039kjøttbransjen 9–2012

kjøttbedrifterbransjeregisterKjøl- og frysehotellDrammenTelefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860Faks: 32 87 23 35E-post: kunde@coolingpartner.nowww.coolingpartner.nonynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Sinynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 SiDe beste råvarene.De beste produktene.Teglverksveien 5, 3057 SolbergelvaTelefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27E-post: post@aasheimkjott.nowww.aasheimkjott.noSTORKJØKKENKUNDER!Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi væreden rette «Meny Partner» for Dem!KRONEKjøttprodukter ASProf. Birkelandsv. 28A,1081 OSLOTa kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41E-mail: kontor@gilberg.noSkoleveien 42380 Brumunddaltlf.: 23 28 75 00fax: 23 28 75 01STORKJØKKENKUNDER!Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi væreden rette «Meny Partner» for Dem!Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:StorhusholdningsgrossistenTelefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41E-mail: kontor@gilberg.noTotalleverandør av matvarerog tilbehør til storhusholdning.Skoleveien 4Vi har også egen storkjøpbutikk!2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossistentlf.: 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: kontor@gilberg.noadresse: Strandsagvegen 9A, 2380 BrumunddalHølandsveien 6, 1860 TrøgstadTlf. 69 824010 Fax. 69 826612e-mail: john.haugen@c2i.netnynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 SiT.T Eikestøls Eftf. Jon Ertnes Ans4640 SØGNE 1511 MOSSTlf.: 38 05 07 00 Tlf.: 69 27 65 50Fax.: 38 05 07 00 Fax: 69 27 65 52R Skretting AS4360 VARHAUGTlf.: 51 43 02 16Fax: 51 43 13 92Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløyslettatlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16e-post: post@aronmat.noweb: www.aronmat.noLeiv Vidar ASBirkebeinerveien 23517 Hønefosstlf.: 32 11 20 00fax: 32 11 20 01e-post: post@leiv-vidar.noweb: www.leiv-vidar.noTind Spekevarer AS, 6200 StrandaTlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50E-post: post@tind.comTlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01www.gabbas.noRøroskjøtt asBrutippen 232550 Os i Østerdalene-mail:post@roroskjott.noGABBAS.indd 1tlf: 62 49 74 17Tlf. 61 19 40 5015-01-07 15:26:04www.totenkjott.no• Salg til grossister• Råvarer til kjøttindustrien• Salg fra eget tollagerImportør av kjøtt og viltUltimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo.TLF: 22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: post@ultimatas.noadresse: Haukeveien 7,Linnestad Næringsområde, 3174 Revetaltlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.noStorgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 1240Axel Andersen A /SKJØTTENGROSN. Ekervei 49, 3045 DrammenTelefon: 32 80 76 80Telefax: 32 80 76 90tlf: 77 60 06 30e-post:post@ingebrigtsen-kjott.noBrovold.indd 1 web:15-www.ingebrigtsen-kjott.nokjøttbransjen 9–2012

ansjeregisterkjøttbedrifterTlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 311.TRYKK: 3 farger - offset og silketrykkBRUKSOMRÅDE: SpesialproduksjonEmballasje, display materiell i spesialfargerSønsebergveien, 3295 HelgeroaTLF: 33 13 Sønsebergveien53 50 FAX: 33 13 53 51www. 3295 bjerkemat.noHelgeroatlf: 33 13 53 50fax: 33 13 53 51www. bjerkemat.noSORT Anders (i overprint på PMS 200) Postboks 190PMS Vassbotnv. 200 626101 VoldaPMS 871 (gull)2.A.TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexoBRUKSOMRÅDE: Annonsering,display materiell i CMYK fargerC35 - M100 - Y100 - K0C15 - M100 - Y100 - K0C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)2.B.TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexoBRUKSOMRÅDE: Annonsering,display materiell i CMYK fargerC15 - M100 - Y100 - K0C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)3.TRYKK: Sort/hvitt - offsetBRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykkTrykksaker i èn SalgSkontor farge trondheimHaakon VII gate 7, 7041 Trondheimtlf: 73 91 29 00 fax: 73 91 29 01e-post: ordre@ytteroykylling.noPindslevn. 1BPB. 10633204 SANDEFJORDTlf.: 33 47 17 00Fax: 33 47 17 01E-mail: post@perskjokken.noPålegg – SpekematVIL DU HADIN ANNONSEI BRANSJE-REGISTERET?A2media ASv/Anita Madshusmobil: 901 106 88.e-post: anita@a2media.noweb: a2media.noJærkyllingNæringsvegen 23, 4365 NærbøTlf. 51 79 85 804.TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offsetBRUKSOMRÅDE: SpesialproduksjonEmballasje, display materiell i spesialfargerC40 - M100 - Y100 - K0Kløverkjøtt asC15 - M100 - Y100 - K0PMS 871 (gull)Biffcity6390 Vestnestlf: 71 18 88 50STORKJØKKEN-LEVERANDØRSTORKJØKKEN-STORKJØKKEN-LEVERANDØRLEVERANDØR5.TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk Toppemyr og 7folie (skjæring)Bergen5136 MjølkeråenBRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon tlf.: 55 53 81 81Emballasje, display materiell i 2 www.grindheim.noTlf 55 53 81 81spesialfargerFax 55 53 81 96PMS 200 (rød)PMS 871 (gull)tlf. 77 60 20 00e-poSt: poSt@mydland.noHulderveien 14, 9016 tromSøwww.mydland.nokjøtt og viltprodukterVestfold FuglBorgeskogen 42, 3160 StokkeTlf. 33 30 58 00Den Stolte HaneStorgata 14, 2815 GjøvikTlf. 61 18 91 40Cardinal Foods SkiEggpakkeriGlynitveien 9, 1400 SkiTlf. 64 85 63 00Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslowww.cardinalfoods.noToppemyr 75136 MjølkeråenTlf 55 53 81 81Fax 55 53 81 96Kjøttvarer med ektehåndverkskvalitetSMEDSTUEN GÅRD ASINDUSTRIVEGEN 822072 DALTELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04POST@SMEDSTUEN.NO WWW.SMEDSTUEN.NO41kjøttbransjen 9–2012

kjøttbedrifterToma mat_1_04 17-11-06 07:47 Side 1bransjeregisterFINSBRÅTEN ASProst Krags v. 29, 2080 EIDSVOLLwww.finsbraten.notlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80KJØTT, PØLSER & PÅLEGGTOMA MAT ASPostboks 2064, 5504 HaugesundTlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10E-mail: post@tomamat.nowww.tomamat.no5713 Vossestrand • 56 52 06 00 • www.vossakjot.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 66 56 00 www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 78, 9100 9100 Kvaløysletta - Tlf. Tlf. 77 77 66 66 56 56 00 00 - www.solbergpettersen.noRoald Amundsendsv 188, 1658 TorpTelefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11E-post: post@roarstang.noangus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1Påleggspesialistene annonse Mjåvannsveien 36angus 30-11-06 butikkene 13:13 annonse Side 30-11-06 113:13 Side 14628 Kristiansandangus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 tlf.: 76 96 96 20e-post: tom.drangsholt@sorlandskjott.noe-post: firmapost@kuraas.noordretlf.: 38 18 30 44tikkene annonse tlf.: 22 07 86 90. 30-11-06 fax: 22 07 86 99. 13:13 fax: www.kjottnett.com Side 1web: www.kuraas.no angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1SOLHEIM KJØTT ASOSCAR HAALANDBRØDRENEDISKERUD ASHOLE KJØTT ASA. STRØM-LARSEN ASSolheimsgt. 25Haraldsgt. 136Keiser Wilhelmsgt. 30 Vogtsgt. 53ØTT ASSOLHEIM 5037 Solheimsvik OSCAR KJØTT HAALANDASBRØDRENEOSCAR 5500 HaugesundHAALANDHOLE Torggt.4BRØDRENEKJØTT AS 6003 HOLE A. Ålesund STRØM-LARSEN KJØTT ASAS0477 A. OsloSTRØM-LARSEN ASSOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALANDBRØDRENEHOLE KJØTT ASA. STRØM-LARSEN ASSolheimsgt. Tlf. 55 Haraldsgt. 29 29 2548 136 DISKERUD Haraldsgt. Tlf. 52 72 68 136AS00Keiser 1850 DISKERUD Mysen Wilhelmsgt. AS30 Tlf. Keiser 70 Vogtsgt. 12 Wilhelmsgt. 66 95 5330Tlf. Vogtsgt. 22 09 31 5380ik Solheimsgt. Fax 55 29 90 25 16Haraldsgt. Fax 52 72 136 48 28 Tlf: DISKERUD 69891706ASFax Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 87 65 30 Fax Vogtsgt. 22 22 08 5377EIM KJØTT 5037 5037 ASSolheimsvik5500 Haugesund Torggt.4post@solheimkjott.noSolheimsvikOSCAR HAALAND5500 Haugesund60035500 finn.haaland@gmail.comHaugesund BRØDRENETorggt.4ÅlesundFax: Torggt.469890600HOLE KJØTT AS SOLHEIM 6003 0477 ÅlesundOslo6003 ÅlesundKJØTT A. STRØM-LARSEN AS0477 str.laras@online.no0477 OSCAR ASOslo8OsloHAALANDBRØDRENEoddb-hol@online.nosgt. 25Tlf. 55 29 Tlf. 29 52 4872 68 00 1850Tlf. www.solheimkjott.no29 48Haraldsgt. 136Tlf. 52 Mysen72 Tlf. www.slakter-haaland.noDISKERUD 68 00Tlf. 68 00AS1850 70 12 Mysen66 95mettebj2@online.no1850 Mysen Keiser Wilhelmsgt. Solheimsgt. 30Tlf. Tlf. 70 22 12 09Tlf. 2566 3166 Vogtsgt. 95809553Tlf. www.strom-larsen.noTlf. Haraldsgt. 22 09 31 09 31 13680680DISKERUDSolheimsvikFax 55 29 Fax 90 52 1672 48 28 Tlf:Fax 55 29 90 165500 HaugesundFax 6989170652 Fax 52 Torggt.472 48 28Fax Tlf: 6989170612 87 6572 48 28 Tlf: 698917066003 Ålesund 5037 Fax FaxFax Solheimsvik70 22 12 22 87 0870 12 870477 657765OsloFax Fax 5500 22 22 Haugesund22 08 77jott.no22 08 77 Torggt.429 29 48post@solheimkjott.nofinn.haaland@gmail.com Fax:post@solheimkjott.noTH. A. ABRAHAMSEN Tlf. 52 72 AS 68 00finn.haaland@gmail.com69890600 oddb-hol@online.nofinn.haaland@gmail.com1850 MysenFax: 69890600Fax: 69890600 Tlf. 70 12 66 95Tlf. 55oddb-hol@online.nostr.laras@online.no29 29 48oddb-hol@online.noTlf. 22 09 31 80str.laras@online.nott.noJENS str.laras@online.noTlf. 52 EIDE 72 68 00 1850 Mysen29 90 16www.solheimkjott.nowww.slakter-haaland.no mettebj2@online.nowww.solheimkjott.noKongegt. 18 Fax 52 72 48 28www.slakter-haaland.noFax 55 29 90 16www.slakter-haaland.noTlf: 69891706mettebj2@online.nowww.strom-larsen.nomettebj2@online.noFax 22 22 08 77www.strom-larsen.noFax 70 12 87 65KJØTTFORRETNING www.strom-larsen.noFax 52 72 48 28 AS Tlf: 6989170solheimkjott.no AMSEN AS3256 Larvikfinn.haaland@gmail.comFax: 69890600 oddb-hol@online.no post@solheimkjott.no str.laras@online.no E-18 finn.haaland@gmail.comSenterFax: 698906olheimkjott.noTH. A. ABRAHAMSEN TH. Tlf. A. 33 ABRAHAMSEN 18 11 45www.slakter-haaland.noASJENS EIDEwww.solheimkjott.noASwww.strom-larsen.noJENS 4790 JENS www.slakter-haaland.noEIDEmettebj2@online.noLillesand EIDEmettebj2@onKongegt. 18KJØTTFORRETNING ASKJØTTFORRETNING ASKongegt. Fax 33 18 1816 95Tlf. KJØTTFORRETNING 37 27 02 28 AS. ABRAHAMSEN 3256 3256 thaabrah@online.noASLarvikE-18 SenterLarvikTH. A. ABRAHAMSEN JENS EIDE ASE-18 Senter5Fax E-18 37 27 Senter01 80gt. 18Tlf. 33 18 11 454790 LillesandTlf. 11 45Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING jei-a@online.no4790 4790 ASLillesand5LillesandLarvikFax Fax THORESEN33 18 16 95Tlf. 37 27 02 283256 Larvik33 18 16 95E-18 SenterTlf. 37 27 02 28e.noTlf. 02 2818 11 45thaabrah@online.noFax 37 27 01 80BUTIKKENE D.thaabrah@online.noSLAKTERFORRETNING ASTlf. 33 18 11 454790 LillesandFax Fax ROSENBERG 37 27 01 80jei-a@online.no37 27 01 80AS18 16 951900 Svein Jarlsgt. 14Fax 33 18 16 95Tlf. 37 27 02 28jei-a@online.nojei-a@online.noFetsundah@online.noTHORESENTHORESEN7713 Steinkjerthaabrah@online.no Fax 37 27 01 80 Tlf. 63 88 11 08RETNING ASSLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING Tlf: 74161788ASBUTIKKENEBUTIKKENED. ROSENBERG ASAS HÅLAND KJØTT BUTIKKENEHÅLAND KJØTT jei-a@online.no Fax GAUPSET D. D. 63 ROSENBERG 88ROSENBERG 12 02 ASAS4ASESENSvein Fax: Jarlsgt. 74165077141900 Fetsunddros@online.noSvein Jarlsgt. THORESENIndustriveien 1900 Fetsund11 b14angus butikkene Avd. annonse Kleppe 30-11-06 13:13 Side 1 Avd. Sandnes1900 FetsundTERFORRETNING 7713 thoresen@angus.noSteinkjerTlf. 63 88 11 08T. SNØRTELAND BUTIKKENEGUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT ASBU7713 SLAKTERFORRETNING ASSteinkjer ASPresteveien 6 post@haland-kjott.no Kirkegata 1 D. ROSENBERG AS6517 Tlf. 63 Kristiansund 88 11 08 NTlf. 11 08arlsgt. 14Tlf: www.thoresen.angus.no74161788Fax 63 88 12 02Kirkevn. 16Norderhovsgt. 7 Presteveien 6Tlf: 741617884352 KleppeSvein 4307 Jarlsgt. Sandnes 141900 FetsundTlf: Fax 71 6358 8806 125002COPYRIGHT (C) 2008 - ALL www.haland-kjott.noRIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO ASFax 63 88 12 02SteinkjerFax: 74165077dros@online.no4280 Skudneshavn 0654 Oslo4352 KleppeFax: 74165077Tlf: 51 78 69 507713 Tlf: Steinkjer 51 67 30 Tlf. 50 63 88 11 08Fax: dros@online.no 71 58 06 51s.nodros@online.no161788thoresen@angus.noT. SNØRTELAND GUNNARANNI’S PØLSEMAKERIT. Tlf: SNØRTELANDRUUD AS HÅLAND52828132 Tlf. GUNNAR KJØTT22 19 59 RUUD AS80Tlf: 51786950thoresen@angus.noT. SNØRTELANDGUNNAR RUUD ASTlf: HÅLAND74161788KJØTTHÅLAND KJØTT Fax 63 AS88AS12 02 angus@gaupset.nongus.no2630 RINGEBUFax: 52829467Fax 22 67 99 11Fax: 51786951165077www.thoresen.angus.noKirkevn. 16Norderhovsgt. Kirkevn. 16 7 Presteveien Norderhovsgt. 67www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16Norderhovsgt. 7Fax: PresteveienPresteveien 7416507764280 Skudneshavn 0654 Tlf. 61 28 03 54T. Snørtelandpost@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 6dros@online.noen@angus.noT. SNØRTELAND SOLHEIM KJØTT 4280 Oslo4280 ASSkudneshavn 4352Skudneshavn GUNNAR RUUD OSCAR AS0654 Kleppe0654 HAALANDOsloOsloHÅLAND KJØTT BRØDRENE thoresen@angus.noAS4352 KleppeEMAKERI4352 T. SNØRTELAND A. STRØM-LARS GUNNAR RFax 61 28 11 48tsnorteland@start.no www.gunnarruud.noKleppeHOLE KJØTT AShoresen.angus.noANNI’S Tlf: PØLSEMAKERI52828132 Tlf. ANNI’S Solheimsgt. 25PØLSEMAKERIKirkevn. 16Tlf: 22 52828132 19 59 80 Tlf:Tlf: 52828132Norderhovsgt. Haraldsgt. 7Tlf. 5178695022Tlf. 1361919 Presteveien 59 8059 806DISKERUD www.thoresen.angus.noTlf: 51786950Tlf: 51786950AS Keiser Wilhelmsgt. Kirkevn. 3016Vogtsgt. Norderhovsgt 53PØLSEMAKERI2630 RINGEBUFax: 52829467 Fax 2630 RINGEBU42805037 Skudneshavn SolheimsvikFax: 22 5282946799 11 Fax:Fax: 52829467 0654 Oslo 5500 Fax 51786951Haugesund22 67Fax 22 67 4352 9999 Kleppe1111Torggt.4Fax: 51786951Fax: 4280 Skudneshavn 0477 Oslo 0654 Oslo4517869516003 ÅlesundS PØLSEMAKERI 2630 Tlf. 61 Ringebu28 T. Snørteland03 54post@gunnarruud.noTlf. 03 54Tlf: 52828132 Tlf. 55 29 29 48T. Snørtelandh-kjotte@frisurf.noT. Snørteland Tlf. 22 19 59 80 Tlf. 52 post@gunnarruud.nopost@gunnarruud.no72 68 00 Tlf: 517869501850 ANNI’S Mysenh-kjotte@frisurf.noh-kjotte@frisurf.noPØLSEMAKERI Tlf. 70 12 66 Tlf: 9552828132Tlf. 22 Tlf. 09 22 31 19 80 598RINGEBU Tlf: Fax 61 28tsnorteland@start.no03 11 5448www.gunnarruud.noFax 55 29 90 16Fax 61 28 11 48Fax: 52829467tsnorteland@start.notsnorteland@start.noFax 22 67 99 Fax 11 52 www.gunnarruud.nowww.gunnarruud.no72 48 Fax: 28 51786951 Tlf: 2630 69891706 RINGEBU Fax 70 12 87 Fax: 6552829467Fax 22 Fax 22 22 08 67 77 9928 03 4254Fax: 61 28 11 48T. Snørteland post@solheimkjott.no post@gunnarruud.no finn.haaland@gmail.com h-kjotte@frisurf.no Fax: Tlf. 69890600 61 28 03 54 oddb-hol@online.no T. Snørteland str.laras@online.no post@gunnar28 11 48tsnorteland@start.nowww.solheimkjott.no www.gunnarruud.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.noFax 61 28 11 48tsnorteland@start.nowww.strom-larsen.nwww.gunnarrkjøttbransjen 9–2012TH. A. ABRAHAMSEN ASKongegt. 18JENS EIDEKJØTTFORRETN

ansjeregisterkjøttbedrifterDesign: DalsgrenInderøy Slakteri AS - 7670 Inderøytlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.noBak all produksjon og foredling avvåre råvarer, ligger det fra vår side etønske om å søke det beste. Gjennomhåndlaget kvalitet og prisvinnendespesialiteter skal vi produsere debeste smaksopplevelsene!brodr-ringstad.noTlf: 69 22 19 00SPIS GrilstadNorges største, privateInderøy Slakteri AS - 7670 InderøInderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøtlf 74 15 Inderøy 60 00 – www.inderoysodd.noSlakteri AS - 7670 Inderøytlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.notlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.Inderøy tlf 74 15 60 00 Slakteri – www.inderoysodd. AStlf 74 15 60 00 – www.Inderøy Slakteri AS - 7tlf 74 15 60 00 – www.indFelles sentralbord: 73rilstad ASSPIS Grilstad AS, private kjøttbedrift Norges største, private kjøttbedriftSPIS Grilstad ASNorges største, private kjøttbedriftSPIS Grilstad ASNorges største, private kjøttbedriftlbord: 73 82 Grilstad 39 00 AS er en Felles av Norges sentralbord: største produsenter 73 82 39 av 00kjøttprodukter, og er den klare markedsleder Felles sentralbord: på spekemat 73 82 73 i Norge. 39 820039 00Vi har også sterke produktserier innen pålegg og andre kjøttvarer, og en betydelig markedsandel innen storkjøkkenmarkedet.telefon: 73 82 39 00e-post: firmapost@grilstad.nospesialistpåhalaladresse: Pottemakerveien 4, 0954 OsloTelefon: 22 25 40 06 / Telefaks: 22 16 59 09E-post: post@kkf.nowww.dyroymat.noadresse: Stanseveien 27D, 0976 OsloTlf sentralbord: 99 42 60 60 • Faks: 22 25 56 64E-post: post@krosbykjott.noWeb: www.krosbykjott.noHegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larviktelefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10tlf: 62 55 00 40e-post: firmapost@norskprotein.noweb: www.norskprotein.nowww.jaeder.no• Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren!• Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartnertil Storhusholdningsmarkedet!• Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse,kyllingprodukter og karbonaderTaga Foods Norge ASTaga Foods Norge ASPb.6178 Sluppen, 7435 TrondheimPb.6178 Tlf: 73 94 Sluppen, 94 00, Fax: 743573 Trondheim 94 94 01Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01www.taga.nowww.taga.noLervikveien 26 – 1626 ManstadTlf.: 69354660 – Fax.: 69354670E-post: wiener@oivind-karlsen.nokjøttbransjen 9–201243

kryssordDørHilsteElvTallPoliti på40-talletUtløpKjøttproduktResterendeLuringenMesters.LengdeSanseorganStatssamarbeidetPronomenAlkoholBautaGikkGlaneMyntGjønFlireKvinnenavnGrønnsakeneEgenskapÅteLavvannIkkevarmebehandletDrikkenInstrumentDyretInnmatLesestoffElvKjøretøyLageE400FørPronomenDempetMissAnonymParOssSpørreNynorskrespektTilbehørOgsåpå plassi MathallenGammeltrikeInterjeksjonLegeHulmålIkke-UllIblantHvilteSpisestedetErnødtMannsnavnFinnesAnleggFiskByMusikkstykkeTidsromFullstendigeUsling Bråkes Norge Utrop OrdneBeskyttetproduktSlurkHerskerBokføringsuttrykkLandVarmebehandleJordUvelStudérMirakelGrunnstoffnr. 39SeterKortFiskDemonstrereMelkeproduktMalmSlåTallStrøKlarerFuglematFilmarbeiderTidsromKrype44Løsningsordet i kryssordet i nr. 8 var «Aron Mat» og den heldige vinneren ble Ole Christian Fjeld, Drammen.To kilo kvalitetsspekemat fra Finsbråten kommer i posten. Bokstavene i de grå feltene danner løsningsordet.Send dette inn til pas@kjottbransjen.no og bli med på trekningen av Finsbråten-spekemat.kjøttbransjen 9–2012

Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua©Gjenvinning av1 kg plast sparer2 kg olje.circus.no foto: herman dreyerFRAHARDPLASTFARLIGE STOFFERTIL KONTORSTOL–TAKKET VÆRE DEG!Ved å kildesortere plastemballasje er du og din bedrift med på å ta ansvar for miljøet, og vise samfunnsansvar. Selv emballasje som harinneholdt farlige stoffer kan gjenvinnes hvis den kildesorteres riktig. Sjekk faremerkingen på emballasjen og påse at den er tom ogdrypptørr før du kildesorterer. Din lokale innsamler hjelper deg i gang.www.grøntpunkt.noINGEN GJENVINNING UTEN KILDESORTERING