Tabell 1Rangering av de mest vanlige skadeårsakene for <strong>puss</strong> på <strong>isolasjon</strong> i SINTEF Byggforsks byggskadearkiv (perioden1993–2007)Skadeårsak 1993–1997 1998–2002 2003–2007 1993–2007Mangler knyttet til beslag mot nedbør 3 3 8 14Svinn- og temperaturbevegelser i <strong>puss</strong>en 6 5 2 13Feil <strong>puss</strong>ammensetning eller uheldigeherdeforhold 7 4 2 13For tynn <strong>puss</strong> 1 4 6 11Feil forankring av <strong>system</strong>et 1 5 3 9Feil plassering av armeringsnett i tverrsnittet 3 4 2 9Feil avslutning mot tilstøtende konstruksjoner 0 1 4 5Fukt fra grunnen (<strong>puss</strong> ned i bakken) 0 3 2 5Vekst av mikroorganismer i/på <strong>puss</strong>en 0 4 0 4Sprang i <strong>puss</strong>tykkelse over <strong>isolasjon</strong>splater 0 1 2 3Armering <strong>med</strong> for liten/kort overlapp 2 1 0 3Rystelser, bevegelser i underkonstruksjonen,setninger 1 1 1 3Feil malingsvalg eller feil rengjøring førmaling 0 2 1 3For lite armering 1 0 0 1Sum skadeårsaker 25 39 33 97Antall skaderapporter 13 15 13 41der er at delmaterialene i fasade<strong>system</strong>er<strong>med</strong> <strong>puss</strong>-på-<strong>isolasjon</strong> ikke blir korrektsammensatt. Man må bruke etablerte<strong>system</strong>er der alle komponentene passersammen og har dokumenterte produktegenskaper.SINTEF Byggforsk TekniskGodkjenning er en slik dokumentasjon.For å få utstedt Teknisk Godkjenningskal egenskapene for fasade<strong>system</strong>et <strong>med</strong><strong>puss</strong>-på-<strong>isolasjon</strong> være i samsvar <strong>med</strong>reg lene for Europeisk Teknisk Godkjenningfor slike <strong>system</strong>er.Et godt alternativ til <strong>puss</strong>-på-<strong>isolasjon</strong> er<strong>puss</strong> på luftet kledning av fuktbestandigebygningsplater (eksempelvis fiberforsterketkalsiumsilikat eller knust retur glass).Denne løsningen gir, på samme måte som<strong>puss</strong>-på-<strong>isolasjon</strong>, en fugefri, <strong>puss</strong>et fasade.Samtidig ivaretar løsningen prinsippetom totrinnstetning. I områder <strong>med</strong> storslagregnpåkjenning anbefaler vi genereltfasadeløsninger utført etter prinsip peneom totrinnstetning [4] isteden for fasade<strong>system</strong>er<strong>med</strong> <strong>puss</strong>-på-<strong>isolasjon</strong> [5].Kombinasjonen av <strong>puss</strong> og ekspandertpolystyren (EPS) montert på gipsplate oget isolert bindingsverk i tre er en risikabelkonstruksjon. Byggfukt eller regnvannsom trenger inn i konstruksjonen kan forårsakemuggvekst på gipsplaten. I Sverigeer det avdekket omfattende muggvekst pågipsplaten i mange fasader. SINTEF Byggforskhar ennå ikke registrert slike skaderi Norge. Men det er helt klart at god kontroll<strong>med</strong> byggfukt og gode tettedetaljerrundt gjennomføringer og åpninger i fasadener kritisk. Bruk av steinull i stedetfor EPS reduserer risikoen for skader noefordi uttørkingsforholdene blir bedre.Figur 3Eksempel på en veggavslutning mot balkong [3]Figur 2Eksempel på anbefalt innsetting av vindu i en mur- eller betongvegg etterisolert <strong>med</strong> fasade<strong>system</strong> <strong>med</strong> <strong>puss</strong>på <strong>isolasjon</strong>. Beslagsvarianten er tilpasset det aktuelle <strong>puss</strong>ystemet og er mest aktuell for <strong>puss</strong>mørtler basert påuorganiske bindemidler (kalk og sement). [3]
Tabell 2Beskrivelse av de mest vanlige skadeårsakene for <strong>puss</strong> på <strong>isolasjon</strong> rangert i tabell 1SkadeårsakMangler knyttet til beslag mot nedbørSvinn- og temperaturbevegelser i <strong>puss</strong>enFeil <strong>puss</strong>ammensetning eller uheldigeherdeforholdFor tynn <strong>puss</strong>Feil forankring av <strong>system</strong>etFeil plassering av armeringsnett i tverrsnittetFeil avslutning mot tilstøtende konstruksjonerFukt fra grunnen (<strong>puss</strong> ned i bakken)Vekst av mikroorganismer i/på <strong>puss</strong>enSprang i <strong>puss</strong>tykkelse over <strong>isolasjon</strong>splaterArmering <strong>med</strong> for liten/kort overlappRystelser, bevegelser i underkonstruksjonen,setningerFeil malingsvalg eller feil rengjøring førmalingFor lite armeringKommentarerMangelfull utforming og/eller utførelse av gesims-, horisontal-, parapet- og sålbenkbeslag er gjengangere. Likedaner det vanlig at avslutninger mot beslag er mangelfullt utført. I tillegg kan defekte takrenner og nedløp gi store lokalepåkjenninger. Det er vår erfaring at beslag mot nedbør ofte ikke er tilpasset fasade<strong>system</strong>et-. Eksempel på sålbenkbeslager vist i figur 2.Skadene skyldes for eksempel manglende bevegelsesfuger og <strong>puss</strong> <strong>med</strong> stort svinnpotensiale på grunn av for høytbindemiddelinnhold. For høyt bindemiddelinnhold gjelder i første rekke for tykk<strong>puss</strong>ystemer. Manglende bevegelsesfugerer klart mer vanlig for kalk- og sementbaserte <strong>puss</strong>ystemer enn for akrylbaserte.Mangler ved selve <strong>puss</strong>en eller feil valg av <strong>puss</strong> er vanlige, spesielt for tykk<strong>puss</strong>ystemer. Vi har eksempler på uheldigvalg av akryl<strong>puss</strong> som sveller ved oppfukting <strong>med</strong> blant annet reduksjon av fasthet og økt dampåpenhet som resultat.Direkte sol på og/eller tørr vind langs fersk <strong>puss</strong>flate kan gi for tidlig uttørking <strong>med</strong> krakelering og lav fasthetsom vanlige kjennetegn. Også <strong>puss</strong>ing ved for lave temperaturer er uheldig. Det kan gi for tidlig frysing av <strong>puss</strong>mørtelen.Resultatet er ofte minimal heft til underlaget og for høy porøsitet.Både for tynn grov<strong>puss</strong> og for tynn slutt<strong>puss</strong> er <strong>med</strong>virkende årsak til skader. Slutt<strong>puss</strong>en i tynn<strong>puss</strong>ystemer skalbegrense fuktpåkjenningene på grov<strong>puss</strong>en og må derfor være heldekkende og ha tilstrekkelig tykkelse. For tynngrov<strong>puss</strong> gir lett oppsprekking.For lite eller feil plassert forankring av varme<strong>isolasjon</strong> kan gi uønskede deformasjoner av fasade<strong>system</strong>et <strong>med</strong> oppsprekkingav <strong>puss</strong>en som resultat. Også bruk av tykk<strong>puss</strong>ystemer uten forankring av armeringsnett til bakveggeneller bruk av tynn<strong>puss</strong>ystemer <strong>med</strong> forankring av armeringsnett til bakveggen kan gi <strong>puss</strong>kader.Skadene skyldes som oftest at armeringen er lagt helt inntil <strong>isolasjon</strong>en. Eventuelt at nettet er lagt i ”bølger” slik atdet punktvis ligger inntil <strong>isolasjon</strong>en og langt ute i <strong>puss</strong>laget.Ugjennomtenkte overgangsløsninger til balkonger og andre fasadematerialer gir ofte fuktproblemer i konstruksjonen.Se eksempler på gode overgangsløsninger i figur 3.Puss ført ned i bakken gir muligheter for fuktopptrekk fra grunnen (kapillærsug) viss ikke nødvendige tiltak erutført. Frostskader i <strong>puss</strong>en er et vanlig resultat.Begroing er ikke uvanlig i fuktig og mildt klima. Puss <strong>med</strong> store mengder organiske tilsetningsstoffer har vist segmest sårbare siden begroing kan gi svelling av slik <strong>puss</strong>.Store sprang i <strong>puss</strong>tykkelsen kan gi oppsprekking. Slike sprang kan opptre ved skjøter i <strong>isolasjon</strong>splatene og er mestvanlige ved bruk av steinull.Armeringsnettet lagt <strong>med</strong> for liten overlapp i skjøter gir lett oppsprekking av <strong>puss</strong>en i armeringsskjøtene.Bevegelser i bakveggen gir lett oppsprekking av <strong>puss</strong>en.Fuktakkumulering bak malingslag eller manglefull rengjøring før maling gir skader i form av avflassing og eventueltfrostskader på <strong>puss</strong>.For lite armering er mest vanlig ved utsparinger hvor det skal legges inn ekstra armering og mot <strong>puss</strong>kanter hvorarmeringen kan bli for kort. Ved for tykke <strong>puss</strong>lag kan det bli for lite armering generelt.Litteratur[1] Kvande, T., Bergheim, E. and Thue,J.V. Durability of external thermalinsulation composite <strong>system</strong>s (ET-ICS) with rendering. Building PhysicsSymposium, Katholieke UniversiteitLeuven 2008[2] Lisø, K.R. og Kvande, T. Klimatilpasningav bygninger. SINTEF Byggforsk,Oslo 2007[3] Blom, P., Kvande, T. og Lisø, K.R.Moderne fasade<strong>system</strong>er <strong>med</strong> <strong>puss</strong>på <strong>isolasjon</strong>, Anvisning 43, SINTEFByggforsk, Oslo 2006[4] Byggforskserien 542.003 Totrinnstetning mot slag regn på fasader. Luftedekledninger og fuger[5] Byggforskserien 542.303 Fasade<strong>system</strong>er <strong>med</strong> <strong>puss</strong> på <strong>isolasjon</strong>Unngå <strong>byggskader</strong>Det er fullt mulig å redusere omfanget av <strong>byggskader</strong> og prosjekteringsfeil i Norge, og der<strong>med</strong> oppnå øktkvalitet og produktivitet. Systematisk kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring, kan gi samfunnsøkonomiskebesparelser i milliardklassen.SINTEF Byggforsk ønsker <strong>med</strong> artikkelserien «Unngå <strong>byggskader</strong>» å fokusere på målrettet kunnskapsformidlinginnenfor temaene byggkvalitet, <strong>byggskader</strong> og byggeprosess. Artikkelserien vil formidle rådom hvordan en sikrer bruk av <strong>riktig</strong>e løsninger, materialer og konstruksjoner – på grunnlag av våre ognæringens egne erfaringer, og <strong>med</strong> Byggforskseriens anvisninger som fundament.Byggforskserien – Byggenæringens kvalitetsnormByggforskserien har gjennom 50 år utviklet seg til å bli en nasjonal kvalitetsnorm for hele byggenæringen.Seriens om lag 700 anvisninger gir løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltningav bygninger. Kunnskap og kommunikasjon er sentrale stikkord for å oppnå en effektiv og godbyggeprosess. Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven– og er et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger utføres i samsvar <strong>med</strong> forskriftene. Den er enkomplett kilde til byggetekniske løsninger, og inneholder tilrettelagte erfaringer og resultater fra vår egenog næringens praksis og forskning. Se http://bks.byggforsk.no/www.sintef.no/byggforsk
Change language