Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

Hvordan treffe enkule med en kule?Teknologiske framskritt muliggjør en ny generasjon forsvarssystemer motballistiske missilerAv forskerne Halvor Bjordal ogKirsten Kvernsveen (FFI)Under Den kalde krigen utviklet og utplasserteUSA og Sovjetunionen ballistiske missiler (sefaktaboks) utstyrt med kjernefysiske stridshoder,såkalte strategiske ballistiske missiler.Rustningskappløpet var intensivt, og på begynnelsenav 80-tallet hadde begge stater utplassertover 10.000 kjernefysiske våpen hver.Avtalen om å begrense antallet anti-ballistiskemissiler (ABM-avtalen), undertegnetav President Richard M. Nixon og PresidentLeonid Bresjnev den 26. mai 1973 i Moskva,satte sterke begrensninger for utvikling ogutplassering av forsvarssystemer mot strategiskeballistiske missiler. En slik begrensningble ansett som en viktig faktor for å stanseutplasseringen av offensive strategiske missiler.Men etter mislykkede forhandlinger medRussland kunngjorde USA den 13. desember2001 at landet ensidig trakk seg fra ABMavtalen.USA sa opp avtalen for å kunne gåvidere med planene for utvikling og utplasseringav missilforsvarssystemer.En reell trusselI de senere års internasjonale operasjonerhar ballistiske missiler representert en trusselmot amerikanske og allierte styrker. I denførste Golfkrigen i 1991 skjøt Irak modifiserteSCUD-B missiler mot Israel og Saudi Arabia.Under Operation Iraqi Freedom i 2003 varIraks kapasitet redusert til missiler med vesentligkortere rekkevidde.I kjølvannet av den kalde krigen er ballistiskemissiler og teknologi spredt til stadig flerenasjoner. En del land har selv videreutvikletteknologi for ballistiske missiler, samtidig somde har etablert ambisiøse programmer forutvikling av masseødeleggelsesvåpen. Noen avdisse landene er også blitt koblet til terroristaksjoneri den vestlige verden. USA vurdererat disse statene er risikovillige og ustabile,slik at faren for gjengjeldelsesaksjoner ikkevil være tilstrekkelig for å avverge et angrepmot USAs territorium. Denne vurderingen ermotivasjonen for USAs ambisiøse utvikling avmissilforsvarssystemer.Betydning for Norge?Trusselen fra ballistiske missiler påvirker ogsåNorge. Selv om denne trusselen ikke er mest ifokus her hjemme, så er den relevant for norskestyrker i utlandet. Gjennom vårt medlemskapi Nato støtter også Norge Natos utviklingav forsvar mot ballistiske missiler. Militærtpersonell fra Norge deltar i internasjonaleøvelser hvor ballistisk missilforsvar er tema,der deltakerne øver i et simulert miljø.Forsvarets forskningsinstitutt samarbeidermed andre Nato-nasjoner innenfor missilforsvar.Forskningsprosjektet har navnet“Modeling and simulation support to assessmentof EAD C2 interoperability”, og er et avflere prosjekter under “Nato Modeling andSimulation Group”. Prosjektet bygger en datamodellsom skal benyttes for å studere kommando-og kontrollprosesser.Ulike klasser ballistiske missilerInterkontinentale ballistiske missiler kan ha enrekkevidde opp til 16.000 km. Det var disse vihørte mest om under den kalde krigen. Flerestore nasjoner har missiler i denne klassen,og mange land frykter at også Nord-Korea haret slikt missil under utvikling: Taepodong 2.For å nå så langt, må missilene oppnå megetstor høyde, opp mot tusen kilometer, og enmeget høy hastighet, maksimalt 7 km persekund. Dette er egenskaper som er megetlike de egenskapene som trengs i en bærerakettsom skal utplassere kommersielle satellitteri bane rundt jorden. Det er derfor grunntil å anta at enkelte nasjoner som satser på åForsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler

ygge opp kapasitet til å skyte opp satellitter,også kan utvikle ballistiske missiler med storrekkevidde.I de to Golfkrigene er det ballistiske missiler iden andre enden av skalaen som har vært entrussel. Ulike varianter av SCUD har en rekkeviddemellom 200 og 550 km, og de finnesifølge amerikanske Missile Defence Agency(MDA) nå i 13 land. Under siste Golfkrig fryktetUSA at Irak fortsatt hadde SCUD-missiler.Det viste det seg å være feil. I stedet benyttetIrak missiler med en rekkevidde på under 150km. Mellom disse ytterpunktene finnes detballistiske missiler med middels rekkevidde,mellom 800 og 5.500 km, i blant annet Kina,India, Pakistan, Iran og Nord-Korea.Forsvar mot ballistiske missilerFor at det i det hele tatt skal være fornuftigå bygge forsvarssystemer mot ballistiskemissiler, så må målet være at en vellykketnedskyting gir vesentlig mindre skade påbakken enn om en lar være å skyte ned missilet.Spesielt for masseødeleggelsesvåpen erdette en viktig problemstilling. Vil atomstridshodeteksplodere når forsvarsvåpenet trefferdet ballistiske missilet? Hva er eventueltfSlik virker et ballistisk missilNår vi kaster en stein, følger den en ballistiskbane etter at hånden har sluppet den. Detsamme gjør et ballistisk missil etter at motorenhar brent ut. Et kryssermissil derimot, flyr ogmanøvrerer som et fly ved hjelp av vinger ogstyrefinner. Flukten til et ballistisk missil deles itre faser.r I boostfasen brukes en rakettmotor, som kanha flere trinn, til å gi missilet en høy hastighetog retning mot målet. Når motoren er utbrent,skilles den ofte fra stridshodet.r I midtfasen flyr missiletuten motorkraft mot målet.I denne fasen er missilettypisk utenfor atmosfæren,derfor påvirkes det ikke avluftmotstand. Avansertemissiler utnytter dette vedå bruke såkalte narrestridshoder.Det kan væreballonger, eller små metalldelersom kan være megetvanskelig å skille fra detekte stridshodet. Fordi detikke er noen luftmotstand,mister ikke disse lettedelene hastighet raskereenn det tunge stridshodet.Et forsvarssystem vil derforkunne oppfatte at det blirangrepet av mange stridshoder.narrestridshoder til å oppføre seg som ektestridshoder. De blir raskere bremset ned avden økende luftmotstanden. I denne fasen harmissilet igjen mulighet til å manøvrere aerodynamiskmed styrefinner, fordi det nå møterluftmotstand. I riktig høyde, eller når det trefferbakken, utløses stridshodet. Stridshodetkan bestå av konvensjonelt sprengstoff ellermasseødeleggelsesvåpen, det vil si biologisk,kjemisk eller et atomstridshode. Det er naturlignok den siste gruppen, masseødeleggelsesvåpen,som virkelig gjør ballistiske missiler til enstor trussel.a k t ar I terminalfasen er missiletpå vei ned mot målet,gjennom atmosfæren. Herer det vanskelig å få enkleForsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler

konsekvensen av dette? Vil alt kjemisk ellerbiologisk innhold i et stridshode ødelegges,eller vil det bare bidra til en bedre spredning?Uansett vil det være noe nedfall, men i etannet område enn i det planlagte målet. Dr.Peter Liddell, fra UK Missile Defence Centre,sa i et foredrag i London i desember 2003at slikt nedfall antakelig er det minste av toonder. Bekjempelse tidlig og høyt i fluktener gunstigst. Den samme konklusjon er nokUSA også kommet til, og vi skal nå gi en kortbeskrivelse av noen av de ulike amerikanskesystemene og utviklingsprogrammene sompågår.Amerikanske forsvarssystemerUSA har to mål for sine utviklingsprogrammer.På grunn av sin posisjon som militærog økonomisk supermakt, og på grunn avsin gunstige geografiske posisjon i forhold tilland som oppfattes som en trussel, er USAopptatt av å gi det amerikanske folk og kontinenten permanent beskyttelse mot interkontinentaleballistiske missiler. USA er imidlertidogså opptatt av å kunne forsvare sine egnestyrker, eller et begrenset område, under enpågående konflikt hvor som helst i verden.Dette defineres som teaterforsvar.Noen systemer kan benyttes i begge rollene.Utviklingen av disse systemene er lagt underRadar. PAC-3 målfølgeradar brukes av Patriot-systemet. Dette systemeter et forsøk på å lage en “siste skanse” mot ballistiske missiler i terminalfasen.(Foto: MDA)Missile Defence Agency (MDA), en organisasjonunder Department of Defence (DoD). MDAsetter videre ut kontrakter til amerikansk forsvarsindustri.MDAs strategi var å ha en første forsvarsevne,kalt Block 2004, med systemer klarei 2004 og 2005. Deretter skal det være entrinnvis utvikling med forbedringer og nyesystemer hvert andre år, Block 2006, Block2008 osv. Det endelige målet i form av ulikesystemer er ikke definert.Forsvarssystemene karakteriseres i forhold tili hvilken fase de kan engasjere de ballistiskemissilene (boost-, midt- eller terminalfasen). Ilikhet med andre våpensystemer består ogsådisse forsvarssystemene av tre hoveddeler;sensor, effektor (våpen) og et kommando-,kontroll- og informasjonssystem (KKI). Detspesielle er imidlertid at mange av komponenteneher er store, meget kostbare og detkrever mye ny teknologi for at de skal fungere.Tidlig varslingOppskytingen av et ballistisk missil skaloppdages av satellitter i bane rundt jorda.Programmet Defence Support Program (DSP)skjøt opp første satellitt allerede i 1970, oghar fram til i dag skutt opp 22 satellitter medsensorer som oppdager varmen fra missilenesmotor. Den 23. og siste skulle etterplanen skytes opp i 2005, men dette er blittutsatt. Gjennom programmet “Space Trackingand Surveillance System” arbeides det mednye satellitter med bedre sensorer, som skalta over oppgaven. Satellittene sender informasjonom missilets bane til KKI-systemet.Boostfase-forsvarAirborne Laser (ABL) er et laservåpen montertombord i et fly av typen Boeing 747.Laseren skal benyttes til å bekjempe ballistiskemissiler i boost-fasen. Ved å belyse missiletsdrivstofftank med en laserståle i megawattklasseni noen sekunder, vil denne sprekkepå grunn av den intense varmen. Missilet vilkunne eksplodere, eller i det minste endrekurs og få vesentlig kortere rekkevidde.Imidlertid er det ikke sikkert at stridshodet blirødelagt, og dette vil kunne eksplodere overet helt annet område enn planlagt. Airbornelaser må operere over skydekket, og vil kunneangripe missiler på flere hundre kilometersavstand. Laserstrålen går med lysets hastighet,derfor er det i praksis ingen forsinkelsefra avfyring til treff i målet. En annen fordel erat kostnaden per skudd vil være lavere ennved bruk av forsvarsmissiler.Forsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler

De største utfordringene ligger i å hurtigforme speilet som fokuserer laserstrålen, slikat speilet motvirker atmosfærens spredningav den. På grunn av bevegelse i både fly, målog i atmosfæren må dette måles og endreskontinuerlig. Det amerikanske ABL-prosjektethar også hatt problemer med å få flere kraftigelasere til å virke sammen.ABL-prosjektet planla å demonstrere nedskytingav et SCUD-lignende missil i 2003, menhøsten 2005 var dette ennå ikke gjennomført.I følge de opprinnelige planene skulle USA hasju operative fly i 2009. Nå sier MDA at detskal gjøre ferdig prototypen og kanskje ett flytil innen 2009. Denne forsinkelsen er gansketypisk for flere av programmene.MDA har gått ut med meget ambisiøse planersom har møtt både teknologiske og økonomiskeutfordringer. Men ved å strukturereutviklingen i trinnvise, toårs blokker, har enkunnet omforme planene. MDA tar nå flere,men mindre skritt, og tar med seg erfaringenefra hvert trinn i den videre planleggingen.Dermed justeres planverket oftere i henholdtil teknologiske og økonomiske muligheter.AegisAegis er et amerikanskutviklet luftvernsystemfor skip. Det var opprinnelig utviklet for forsvarmot konvensjonelle luftverntruslersom antiskipsmissiler og fly.Aegis benytter radaren SPY-1og ulike varianter av StandardMissile (luftvernmissiler). 15amerikanske Aegis destroyereoppgraderes slik at radarenkan søke etter og følge banentil ballistiske missiler. Fartøyenefungerer da som en framskuttsensor for tidlig varsling alleredei boostfasen, og de sender informasjonom missilbanen tilbake tilKKI-systemet. Det første operative,oppgraderte fartøyet la utpå oppdrag i september 2004.får i tillegg Standard Missile 3 (SM-3) ombord. Dette er et missil som kan bekjempeballistiske missiler med kort og middels rekkevidde.SM-3 er et såkalt ”hit-to-kill”-missil.Det skal manøvrere mot målet slik at det fåret direkte treff. Dette kan sammenlignes medå treffe en geværkule med en annen kule. Dentradisjonelle måten å skyte ned luftmål på, erå ha et såkalt nærhetsbrannrør i forsvarsmissiletsom avsetter stridshodet når målet erinnenfor en viss avstand. En kan da risikereat kun få fragmenter fra stridshodet treffermålet. Mot missiler som flyr aerodynamisk,er ofte dette nok til å hindre det i å nå målet,men mot et ballistisk missil kan en risikere atdet fortsetter omtrent uendret i sin bane.Midtfase-forsvarI motsetning til Aegis-skipene, som jo kanflyttes rundt på de syv hav, er midtfase-forsvarikke et mobilt system. USA utplasserermeget kraftige missiler, kalt Ground-BasedInterceptor (GBI), i siloer på Fort Greely iAlaska og ved Vandenberg Air Force Base iCalifornia. Totalt skal 18 missiler være utplassertved utgangen av 2005. Noen av dissevil imidlertid bli brukt under tester, slik at detoperative antallet vil være lavere. GBI bestårav en tre-trinns rakett som bringer en såkaltExoatmospheric Kill Vehicle (EKV) opp overatmosfæren med kurs mot missilet som skalOgså Norges nye fregatter,Nansen-klassen, utstyres medAegis kampsystem. Men dissefartøyene vil ha en noe mindreradar, og de vil bli levert med“Evolved Sea Sparrow”-missiler,som ikke har kapasitet til åbekjempe ballistiske missiler.USA oppgraderer også tre krysserepå samme måte, men disseTrusselen. Slik ser et SCUD-missil ut. Ulike varianter har rekkevidde fra 200 til 550 kilometer,og de finnes ifølge MDA nå i 13 land. (Foto: MDA)Forsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler

Hit to kill. Et Patriotmissilavskjærer etinnkommende missilover skytefeltet WhiteSands i USA. Detteforsvarssystemet erbetydelig forbedretsiden Golfkrigen i1991, da det haddemeget begrenseteffekt. (Foto: MDA)engasjeres. EKV inneholder ikke noe stridshode,kun en elektrooptisk sensor og motorersom kan finjustere banen slik at den kankollidere med målet. Det er her den virkeligstore utfordringen ligger. Systemet skal kunnebekjempe interkontinentale ballistiske missileri midtfasen. Disse må kunne forventes åbenytte narremidler for å gjøre det vanskeligfor EKV å identifisere det ekte stridshodet.Systemet benytter informasjon om det ballistiskemissilets bane fra flere sensorer.DSP-satellittene og Aegis-skipene er alleredenevnt. Videre har USA oppgradert to enormebakkebaserte radarer i Alaska og California.Disse skal bidra til å beregne målbanen ogidentifisere de virkelige stridshodene. Videreskal USA ha en tilsvarende radar på en flytendeplattform. To europeiske radarer skalogså bidra: Fylingdales i Storbritannia og Thulepå Grønland. USA ønsker også en oppskytingsbasefor missiler i Europa. Storbritanniaog Polen skal være aktuelle kandidater.Terminalfase-forsvarI denne fasen stuper det ballistiske missiletned gjennom atmosfæren med meget høyhastighet. Forsvarssystemene må befinneseg i nærheten av det ballistiske missiletsmål. I tillegg er raske beslutningsprosesserog raske forsvarsmissiler en nødvendighet forå kunne engasjere målet i tide. Narremidler,som for eksempel falske stridshoder, er ikkeet så stort problem i denne fasen, fordi devil ha en annen oppførsel i atmosfæren ennstridshodet. Ulempen med å engasjere i terminalfasen,er at hvis forsvarssystemet kungreier å skade stridshodet litt, vil det antakeligkomme ned omtrent som planlagt på grunn avden ballistiske banen. Målet må derfor være åoppnå fullstendig ødeleggelse av stridshodet.THAAD og PatriotUSA har to systemer til denne oppgaven,Terminal High Altitude Area Defence (THAAD),som er under utvikling, og det mer kjenteluftvernsystemet Patriot. Begge systemene ermobile. Komponentene er plassert på lastebilerog tilhengere. Mange av disse er storeog tunge, men kan likevel transporteres påfly. Dermed kan både THAAD og Patriot rasktutplasseres i et konfliktområde.Både THAAD og Patriot har radarer for å oppdageog følge målene. De bruker missiler til åødelegge dem, eller skyte dem ned.Både THAAD og nyeste generasjon Patriotmissil,PAC-3, er ”hit-to-kill”-missiler. THAADmissiletbruker IR-søker og PAC-3 radar-søkerfor sluttmanøvreringen. Begge missilene mottaroppdatert informasjon om målet både førutskyting og under flukten.THAAD skal kunne engasjere ballistiske missilerbåde innenfor og utenfor atmosfæren,opp til 150 km høyde. Utviklingen startet medstudier i 1990, og THAAD forventes å væreoperativt i 2009.Patriot er et tradisjonelt luftvernsystem. Dethar ytelse mot mål som fly og kryssermissiler,har vært operativt siden 1984 og stadigblitt oppgradert. For USA er Patriot en formfor siste skanse mot ballistiske missiler sommåtte ha sluppet gjennom alle de andre forsvarssystemene.Patriot PAC-3 kan antakeligbekjempe ballistiske missiler opp til cirka 15km høyde. Da begynner de å komme ubehagelignært.TeknologidrivendeI tråd med den skrittvise utviklingen harMDA en egen avdeling for modning avteknologi, MDA Advanced Systems. Her harde forskningsprogrammer som jobber medteknologi amerikanerne anser som viktige forvidereutviklingen av ballistisk missilforsvar.Eksempler på dette er sensorteknologi, radarog elektrooptisk/infrarødt, og teknikker for ågjenkjenne de virkelige stridshodene.I år har MDA et budsjett på cirka 9 milliarderUS dollar. De bruker altså omtrent to norskeforsvarsbudsjett årlig på utvikling og testingav missilforsvarssystemer. Vi har beskreveten del av prosjektene deres, men ikke alle.Trendene i deres utvikling ligger i hurtige missilerfor ”hit-to-kill”, teknologi for identifiseringav stridshoder, bruk av laser og ikke minstutnyttelse av rommet. De to siste kombineresgjennom arbeidet som har vært gjortfor Space-Based Laser, altså et laservåpenplassert i en satellitt. Selv om dette megetambisiøse programmet tilsynelatende er innei en periode med lav aktivitet, så vitner detteom et ambisjonsnivå som bidrar vesentlig tilteknologi- og kompetanseutvikling hos forsvarsbedriftenesom får de ulike kontraktene.Hva gjør Nato?Ifølge Natos strategiske konsept fra 1999, erdet behov for å styrke alliansens forsvarsevnemot masseødeleggelsesvåpen og leveringsmiddelfor masseødeleggelsesvåpen. Dette skalblant annet skje gjennom missilforsvar. Detoverordnede målet er å redusere sårbarhetentil Natos militære styrker, og samtidig opprett-Forsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler

holde deres effektivitet i situasjoner medangrep, eller fare for angrep fra masseødeleggelsesvåpen.I samsvar med de strategiske målene ble deti 2001 utlyst kontrakter på to studier av gjennomførbarhetfor et framtidig “teater missilforsvarssystem”.Kontraktene gikk til to gruppersom var ledet av henholdsvis LockheedMartin Missiles and Fire Control og ScienceApplications International Corporation.Studiene utredet alternativer for et forsvarssystemmot ballistiske missiler, med ytelse,kostnad og tidsplan for innføring.Den 11. mars 2005 etablerte alliansen”Active Layered Theatre Ballistic MissileDefence” (ALTBMD)-programmet, der måleter å få fram et operativt system innen 2010.Systemet skal være mobilt og beskytte Natosbakkestyrker, eller et begrenset område,mot ballistiske missiler med rekkevidde opptil 3.000 km. Kostnadene er antatt å liggei størrelsesorden 700 millioner euro, og deførste anbudsinvitasjonene utlyses i begynnelsenav 2006.ALTBMD-systemet angriper de innkommendeballistiske missilene i flere høydelag. Natosbidrag skal bestå av kampledelse, kommandoog kontroll. De enkelte nasjonene må stillemed langtrekkende varslingsradarer og våpensystemer.En del Nato-land har, eller er i ferdmed å anskaffe slike systemer.Det er interesse for å utvide Natos målsettingerinnen missilforsvar, og på Praha-møteti 2002 initierte alliansen en ny gjennomførbarhetsstudie.Oppgaven var å utrede alternativerfor å beskytte alliansens territorium,militære styrker og befolkning mot alle klasserballistiske missiler. Studien ferdigstilles våren2006. Den vil danne grunnlaget for politiskediskusjoner om videre satsing på missilforsvar.Gamle barrierer brytesI 2004 begynte en serie av felles øvelser imissilforsvar mellom Russland og Nato. Denførste øvelsen ble avholdt i USA i 2004, åretetter i Nederland og i 2006 har Russland tilbudtseg å arrangere øvelsen.Fokuset for øvelsene er kommando og kontrollav militære styrker. Det hele foregår i enkunstig virkelighet, der angripende ballistiskemissiler og forsvarsystemene er skapt avdatamaskiner. Dette arbeidet danner, sammenmed en Nato-ledet studie, grunnlagetfor utvikling av mekanismer og prosedyrer forfelles militære operasjoner.faBallistiske missiler og Patriot under GolfkrigenekI 1991 skjøt Irak SCUD-missiler mot Israel ogSaudi Arabia. Patriot skal ha hatt en megetbegrenset effekt på disse. Dette skyldes atnærhetsbrannrøret i Patriot-missilet ikke detonertestridshodet nært nok målet. SCUD-missiletfikk bare en liten kursendring. Irak haddemodifisert de sovjetiske SCUD-missilene for åoppnå lengre rekkevidde. Dette ga en uventetfeilaktig oppførsel. De hadde en tendens til å gåi ukontrollert spinn, og til og med gå i stykkerda de kom inn i atmosfæren. Dette vanskeliggjordenedskyting, men reduserte også effektenav SCUD-missilene.Blant annet på grunn av disse erfaringene,ble Patriot videreutviklet for å forbedre ytelsenmot ballistiske missiler. Det er gjort endringeri radar, KKI-systemet, tidlig varslig fra andresensorer, og ikke minst har amerikanerne tatti bruk missilet PAC-3, som er designet fordirekte treff.Under Operation Iraqi Freedom i 2003 vistedet seg at Irak ikke hadde flere SCUD-missiler.Irakerne skjøt imidlertid 12 ballistiskemissiler eller ustyrte raketter med rekkeviddeunder 150 km mot US Army og koalisjonen.Ni av disse ble skutt ned med ulike PAC-2 varianterog PAC-3, mens tre gikk mot ubeboddeområder og ble derfor ikke engasjert. Selv omdette var ballistiske missiler av enkleste sort,så må Patriot sies å ha fungert bra i denneoppgaven isolert. Imidlertid ble det fra Irak skuttflere kryssermissiler som ikke ble engasjert avPatriot. En av disse traff en kilometer utenforhovedkvarteret til US Marine Corps i Kuwait, etannet rett utenfor et kjøpesenter. Patriot haddeogså tre meget uheldige angrep mot egne flysom resulterte i to nedskutte fly og en ødelagtPatriot radar. Dette viser at amerikanernefortsatt bør forbedre evnen til å håndtere uliketrusler samtidig, samt evnen til å identifiseremålene.taForsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler

ArtikkelforfattereHalvor Bjordal(f. 1964) er sivilingeniørinnenteknisk kybernetikkfra NTH(1988). Han harvært ansatt vedFFI siden 1990og er forsker ved avdeling Land- og luftsystemer.Han har tidligere arbeidet meddatamaskiner for hurtig signalbehandlingfor radar og sonar. Han er nå prosjektlederfor prosjektet “Luftvern – system ogteknologi”.FFI-FOKUS nr. 2 − April 2006 − Design FFI – Produksjon PDC Tangen − ISSN 1503-4402ReferanserMissile Defence Agency, http://www.mda.mil/mdalink/html/mdalink.htmlPeter Liddell, foredrag på IQPC Missile DefenceConference, London, 5. desember 2003Michael Sirak, US assesses interceptor sites inEurope, Janes’s Defence Weekly, 5. mai 2004Nato, Pressemeldinger om Natos aktiviteter innenforballistisk missilforsvar, http://www.nato.intKontaktinformasjonForsvarets forskningsinstituttPostboks 25, 2027 KjellerE-post: ffi@ffi.noTelefon: 63 80 70 00Militært nummer: 505 70 00E-post til FFI-FOKUS: fokus@ffi.nowww.ffi.noKirstenKvernsveen(f. 1964) er sivilingeniørinnenmatematisk modelleringfra UiO(1996) og harvært tilknyttetFFI siden 1987. Hun arbeider med luft ogmissilforsvar, og er leder for et delprosjektinnen forsvar mot ballistiske missiler.Kvernsveen har tidligere utviklet rakett-og satellittinstrumentering og forsket påbistatiske radarsystemer.ForsvaretsFFIforskningsinstituttN o r w e g i a n D e f e n c e R e s e a r c h E s t a b l i s h m e n t