Sjekkposten nr. 3 - 2005 - Nvio

Sjekkposten_01-40 18-05-05 15:25 Side 1FN-Veteranenes LandsforbundOrgan for FN-Veteranenes Landsforbundnr. 3-2005 2-2005• Landsmøtet 2005 s. 4–7• Informasjonskrigen i Kosovo s. 10–11• Filantropen Erling Hoëm s. 12–13• Psykologisk førstehjelp s. 24–24

Sjekkposten_02-03 18-05-05 18:43 Side 2Fra PresidentenEtter LandsmøtetTakk for tilliten som ble vist meg på Landsmøtet på Hankø, dadere valgte meg som president for en to-års periode.Jeg synes vi hadde et godt landsmøte. At vi fikk forslaget tilvedtekter tilbake, synes jeg var rett og riktig. Vedtektene måbygges opp logisk, og skal være et verktøysett som skal kunnebrukes både av lokalforeningene og forbundsstyret. For å fådette til må de være enkle og lette å forstå. Nok engang var det saken om navneendringsom skapte mest oppmerksomhet og debatt på Landsmøtet. Landsmøtet hartalt, – et klart flertall for å beholde nåværende navn. Jeg håper inderlig at vi nå måfå ro omkring denne saken, slik at vi kan konsentrere oss om viktige saker som kameratstøtte,profilering, organisasjonsutvikling samt kontakt mellom lokalforeningeneog forbundsstyret/sekreteriat.Jeg vil understreke viktigheten i hva stortingspresident Jørgen Kosmo vektla påLandsmøtet i 2004 hvor han bl.a. uttalte; – «Mange sliter med ettervirkninger avopplevelser i internasjonal tjenste. Helsevesenets tilbud er ikke tilfredsstillende, ogvil heller ikke bli det. Derfor er støtteapparatet drevet av deltakere fra tidligereutenlandstjeneste viktig. Det er ikke spesialhjelp, men det er kanksje heller ikkebestandig nødvendig. Spesialhjelpen må bli bedre, det arbeides det med, men detviktigste synes å være kamerathjelp, noen å snakke med om det som mange haropplevd og hvor reaksjonene er forskjellige.»Jeg vil oppfordre alle lokalforeninger som ikke har kameratstøttegrupper om iinneværende år å etablere slike, og det er også i denne sammenheng viktig medkursing av personell for at disse skal kunne kvalifisere seg og dermed også godkjennesfor jobbenDet er likeledes viktig at lokalforeningen knytter kontakter med naturligesamarbeidsorganisasjoner som distriktspsykiatriske sentre, kommuneleger ogfrivillige organisasjoner som for eksempel mental helse, anonyme alkoholikere,anonyme narkomane, kirkens SOS og lokalt politi. «La nærområdet få vite hvemvi er»Jeg anser ellers profilering og organisasjonsutvikling som meget sentrale områdersom jeg vil følge nøye. Mer om dette vil jeg få komme tilbake til senere. Til sluttvil jeg understreke viktigheten av tett og nær kontakt mellom lokalforeningene,forbundsstyret og sekretariatet. Det er vi som er til for dere!Jeg takker de utgående styremedlemmer for det arbeidet de har nedlagt, og det nyestyret velkommen til aktivt arbeid for forbundet.Jeg ønsker også alle våre medlemmer og samarbeidsparntere et fortsatt godtsamarbeidsår.siden sistNavnebytte i FinlandPeacekeepers Association FinlandTilbake fra Afghanistan,– Heikki Pietilä – finskforbundspresident og tidligere også nordisk president«The Board of the Blue Berets»Fra vårt finske broderforbund kommermeldingen om at man i Finland på åretslandsmøte i Tampere 19. mars enstemmigbesluttet å skifte navn.Av Lars ReiermarkSiden «The Peace Berets» har endret farge fraensidig lys blått til nå å dekke et helt spektrumav farger, så har «The Finnish Blue BeretsAssociation» som en konsekvens ogsåvalgt å skifte navn. På finsk heter nå vårefinske venner Suomen Rauhanturvaajaliitto,på svensk Finlands Fredsbevararförbund ellerpå engelsk Peacekeepers Association Finland.Det presiseres at nye navnet ikke må assosieresmed hva man har på hodet, bare medjobben. Styret i vår finske broderorganisasjonforeslo allerede for to år siden nytt navn påforbundet, og medlemmene har altså somVesa Yrjola i det finske forbundet sier, hattgod tid til å «tygge på navnet» og si sinmening om det.Da saken skulle endelig avgjøres nå i våres,var det nesten ikke nødvendig med noen avstemning;nesten alle var tilfreds med det nyenavnet. Mange delegater var av den mening atselve hodebekledningen, beret, hjelm ellerlue, det være seg i blått, grønt, brun eller sortikke er avgjørende for selve ideen om «fredsbevaring»eller peacekeeping. Det finske forbundetsformålsparagraf, hensikt, mål ogfunksjoner vil da heller ikke bli endret, menvil fortsatt være som tidligere.Odd Helge OlsenFra Hill 88 HQ DANOR BN 1956-67.Gaza Veteraner fra DANOR-BN XVIII i 1965 har40-års jubileum i år. Se side 19. Foto: PIO/UNEF2 3-2005Sjekkposten

Sjekkposten_02-03 18-05-05 18:43 Side 3KOMMENTARENDet er ikke så ofte vi ser det såtydelig som i den avtalen somKongsvinger kommune harvedtatt skal være retningsgivendefor vennskapssamarbeidetmed Ebel esSaqi i Libanon.AV ARVE NILSENVISEPRESIDENT/FNVLFArve NilsenVisepresident/FNVLFVennskap over grensene!Som de fleste sikkert har fått med seghar Kongsvinger kommune fattet vedtakom at man på grunn av de sterke båndtyve års norsk tilstedeværelse i Libanonskapte, ønsker et vennskapssamarbeidmed Ebel es Saqi i Libanon i tidligereNorbatt A/O.I et av sine første vedtak i saken står det;«I Kongsvinger kommune inviterer foreningenfor FN-veteraner til å utviklevennskapsrelasjon mellom Ebel es Saqi iLibanon og Kongsvinger kommune.Rådmannen og det nedsatte utvalg besom å ta kontakt for samtale med FNveteranene».Jeg hadde i 2004 gleden av å reise påbesøk til Libanon i anledning 17. maisammen med bl.a. varaordfører i Kongsvingerkommune, Steinar Amundsen.Han hadde da samtaler med ledelsen iEbel es Saqi og det ble enighet om åopprette faste vennskapsforbindelser. Ikommunestyremøte i Kongsvinger 10.mars i år ble det fattet følgende vedtak;«Avtale om prinsipper for vennskapsbysamarbeidetmellom Ebel es Saqi ogKongsvinger» Dette er en avtale som visom har tjenestegjort i UNIFIl bør settestor pris på, ikke minst fordi dette ogsåer en stor gest og anerkjennelse både tiloss som enkeltpersoner og som organisasjon.Prinsippavtalen gir klart utrrykk for at vihar et ansvar, men også at den annenpart også tar et ansvar. Det offisiellesamarbeidet mellom Ebel es Saqi ogKongsvinger utformes i nært samarbeidmed Glåmdal FN-veteranforening.Kommunen skal arbeide aktivt for åtrekke andre frivillige organisasjoner,skoler og trossamfunn inn i vennskapssamarbeidet.Det er et mål for samarbeidetat innbyggerne i de to kommuneneskal ta aktivt del i vennskapsbysamarbeidet.Ebel es Saqi og Kongsvingerdeltar i dette samarbeidet som likeverdigesamarbeidspartnere, der beggekommuner ser nytten av en bred og tettkontakt for å bygge opp samarbeidet.Ebel es Saqi og Kongsvinger erkjenneret ansvar for at minnesmerkene overfalne FN-soldater, som finnes i beggebyer, ivaretas på en respektfull måte.Det skal her medtas at det var tidligerepresident i FNVLF, Vigar Aabrek, somsatte dette prosjektet i gang i form av enenkel kommentar over bordet til Kongsvingerkommunes ordfører i forbindelsemed avdukingen av monumentetpå Kongsvinger festning over norskekvinner og menn som har gitt sine liv iUNIFIL i fredens tjeneste. Resultatet avdette er i dag bl.a. avtalen som her erbeskrevet, og at Kongsvinger kommunenå har invitert representanter fra Ebel esSaqi til å delta i markeringen av unionsoppløsingeni september i Kongsvinger.I Sjekkposten nr. 2/005 stiller BjarneKastnes følgende spørsmål; – De huskeross fortsatt i Libanon, – husker vi dem?Min kommentar er; – Ja, vi husker dem!Etter endt tjenestetid kunne forsvaretfjerne oss fra Libanon, men man kanikke fjerne Libanon fra oss. Minnenebinder fortsatt.FN-VeteranenesLandsforbundNr. 3-2005ISSN: 1503-3309Organ for FN-veteranenes Landsforbund(FNVLF)Postboks 1635, Vika, 0119 OsloTlf.: 23 09 38 40Forbundets høye beskytter:HM Kong Harald VAnsvarlig redaktør:Lars ReiermarkPresident:Odd Helge OlsenAlkeveien 34623 Kristiansand SMob. 40 83 45 01Tlf. 38 08 74 89oholsen@losmail.noInformasjonssjef:Lars Reiermark, tlf. 23 09 35 54Leder kameratstøtte:Knut ØstbøllTlf. 91 17 63 51E-mail: e-kostboll@mil.noForbundssekretær:Berit Magnussentlf. 23 09 35 49e-bemagnussen@mil.noAnsvarlig utgiver:FN-Veteranenes LandsforbundBygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus0015, OsloTlf. 23 09 35 54, faks 23 09 37 77Trykk:Aktietrykkeriet a.s, FetsundSjekkposten er et upolitisk sivilt/militærtfagblad for alt norsk personell i internasjonaltjeneste for FN, NATO, EU og/-eller i internasjonale, humanitære organisasjoner.Opplag: 9.000Se forbundets hjemmesider:www.fnvlf.noWeb-master:Per Einar JansenTlf. 55 10 16 70Mobil: 93 81 37 38e-post: pei-jan@online.noHusk å melde adresseforandring til FNVLF– telefon 23 09 38 40 eller faks 23 09 37 77.E-post: e-bemagnussen@mil.noSjekkposten3-2005 3

Sjekkposten_04-07 18-05-05 16:50 Side 4Landsmøtet på HanDelegatene på plass, møtet kan begynne. Tilstede og med fullmakter var man totalt 90 stemmeberettigede plusForbundet avviklet i år sitt tradisjonelleto-dagers landsmøtet ihelgen 8.-10. april med Østfold FN-Veteranforening under sin lederJan Joachimiak som tekniskarrangør, denne gang på HankøCromwell Hotell & SPA med megetgode innkvarterings- og konferansemuligheter.Det møtte fysisk ogmed fullmakter 90 delegater.De enkelte saker ble fremlagt avforbundssekretæren, Berit Magnussenog ellers styrt med fast håndav Steinar Stifjell og Asgeir Nikolaisen.TEKST OG FOTO: LARS REIERMARKSpesielt innbudte gjester var i år tre avforbundets fire æresmedlemmer, hhvtidligere president Martin Vadset, tidligerekasserer Gudvin Huus som ogsåvar tilstede på forbundets første møtetpå Fredriksten Festning i 1971, samttidligere generalsekretær Erling Hoëm.Forbundets fjerde æresmedlem, tidligerepresident Vigar Aabrek, Bergen vardessverre opptatt på annet hold og møtteikke. Fra forbundets svenske broderorganisasjonmøtte Per Erik Korström,som foruten å være ordførande i detsvenske FN-forbundet, også er presidenti den fellesnordiske sammenslutningenav nasjonale FN-organisasjoner «TheNordic Blue Berret» Han er ellers kjentsom en utrettelig talsmann for FN-veteranenessak, både i nasjonal- og internasjonalsammenheng, og ble da også vedmøtets avslutning tildelt FNVLFshederstegn i gull for sin innsats forveteransaken.Det ble som sedvanlig sendt hilsningstelegramtil forbundets høyebeskytter, H. M. Kong Harald V, dennegang både med ønske om god bedringfor Kongen og med gratulasjoner tilkongefamilien i anledning Leah IsadoraBehs fødsel.HovedsakerHovedsaker til behandling for landsmøtetdenne gangen var hhv;– Organisatoriske vurderingen spesieltmed tanke på eventuelt nye/endredevedtekter, en sak hvor styrets forslagikke ble godtatt, men av forsamlingenble utsatt til neste landsmøte.– Navneendring, hvor styrets forslag tilnytt navn ikke kom til realitetsbehandlingda landsmøtet etter et meget sterktinnlegg fra tidligere president generalMartin Vadset kom til at man ikkeskulle endre navn.– Eventuell ny logo ble derfor hellerikke realitetsbehandlet, og konsekvensener at forbundet beholder navn oglogo som nå.– Budsjett og regnskap ble fremlagt oggodkjent, det samme hva angår aktivitetsplan.Referatsaker– Det ble referert og bemerket at tildelingav budsjettmidler over Statsbudsjettet for2005 er gått ned fra 6 millioner til 4.2millioner på selve virksomhetsplanen,dvs en nedgang på 1.8 mill. Dette kommeri tillegg til at man har mistet støttentil et sted å være som for tildelingsårene2003/2004 var oppført med 1.5 mill tildekning av underskudd vedrørendeBæreia som tidligere var det sted manOrdstyrerene Asgeir Nikolaisen og Steinar Stifjell har inntatt sine plasser på podiet underforbundets fane. I forgrunnen fra venstre styremedlemmene Svein Erik Jacobsen ogEinar Johannesen samt forbundspresidenten Lorentz Boxaspen.4 3-2005Sjekkposten

Sjekkposten_04-07 18-05-05 16:50 Side 5ankø – 8.–10. april 2005hadde vært ført med Stiftelsen og detbrudd som ledet opp til dagens situasjonmed FD og Forsvarsbygg i samarbeidetmed forbundet om Kongsvinger Festning,dvs frem til det som er dagens status.Ellers, som presidenten understreket,vi kan fortsatt bruke Bæreia, men datil en helt annen pris enn tidligere, ogdette faller da for dyrt både for medlemmeneog for forbundet. Derimot kan forbundetmed hjelp fra Bæreias Vennerskaffe plass på Bæreia til de av våre såkaltetyngre tilfeller som selv gjerne vildit; derfor takk til foreningen «BæreiasVenner» og tidligere generalsekretærErling Hoëm for de muligheter dette gir.Årets landsmøtet hadde knyttet til segto foredragsholdere, hhv seniorrådgiverTore Fagernes som tidligere har ledetforbundets organisasjonskurs talte varmtog levende over temaet «Enighet gjørsterk», og oblt Pål Herlofsen fra Forsvaretsnye polikliniske avdeling på Akershussnakket om «Forsvaret nye poliklinisketilbud», en orientering som opprinneligskulle ha vært holdt av avdelingenssjel; brigader Dag Hjelle somimidlertid hadde sykefravær. Forsamlingenlyttet med interesse til hva Forsvaretnå med sin nye avdeling kan tilbyi forbindelse med psykiske senskader,og det er helt klart at dette er en nyskapningsom forbundet vil samarbeide medi fremtiden.gede pluss gjester og observatører.benyttet seg av. Til tross for denne sterkenedgangen som i vesentlige grad harbremset på forbundets aktiviteter, håperman fortsatt på ytterligere tildelinger viarevidert budsjett. Noen løfter om økt tildelingerer imidlertid ikke mottatt ogman har derfor måtte planlegge ut fra dereduserte bevilgninger.– Intensjonsavtalen mellom FNVLFog Forsvarsbygg vedrørende KongsvingerFestning ble referert i sin helhet,og styret ble gratulert både med initiativog resultat. Formaliseringen av avtalenbåde for inneværende år og for 2006 erallerede i gang, og ledes fra forbundetsside av en «Festningskomite» beståendeav Lorentz Boxaspen, Knut Østbøll ogLars Reiermark.Andre orienteringssaker– I tillegg orienterte presidenten omBæreia-saken, de forhandlinger somPresidentskifteImidlertid, størst interesse knyttet detseg til valget. Ny forbundspresident bleOdd Helge Olsen 60), Kristiansand,som ble valgt for to (2) år. Den nye presidentener gift, har hustru og to barn, erpensjonert oberst fra Forsvaret og tidligeremilitærrådgiver for Norges delegasjontil FN 2000/2003. Han er ogsåkjent som tidligere sjef NORBATT/-UNIFIL 1989/90, Sjef FN-Avdelingen idaværende Forsvarets Overkommando i1992/94, og senere som stabssjefUNlFlL 1996/97. Som president avløserhan Lorentz Boxaspen som har værtmed i forbundsstyret i en årrekke, mensom nå etter eget ønske ikke tok gjenvalg.Boxaspen ble som kjent valgt somforbundets president på forrige landsmøtepå Hønefoss i 2004, men har irealiteten fungert som president frahøsten 2003, da han som visepresidenttok over ledelsen av forbundet etterJan-Erik Karlsen.For sin innsats for forbundet bleLorentz Boxaspen ved møtets avslutningtildelt FNVLFs Hederstegn i gull.Fra venstre: Landsmøtets svenske gjest og president for The Board of the Blue Berets, – forbundetav nordiske veteranorganisasjoner fra internasjonale operasjoner, Per Erik Korströmi samtale med forbundets æresmedlem, tidligere generalsekretær Erling Hoëm, og presidentkandidatenOdd Helge Olsen.Boxaspen introduserer dagens tema «Enhetgjør sterk. Helt til høyre foredragsholderenTore Fagernes som i 2004/2005 ledet forbundetsorganisasjonskurs.Sjekkposten3-2005 5

Sjekkposten_04-07 18-05-05 16:50 Side 6Det nye styret– Min dør vil være åpen og jeg vil prioriterekameratstøtten, sier ny forbundspresidentOdd Helge Olsen.PresidentOdd Helge Olsen, ny KristiansandVisepresidentArve NilsenGlåmdalenStyremedlemAnne-Kari Andreassen ÅlesundStyremedlemSvein Erik Jacobsen SandefjordStyremedlemPer Chr JacobsenOsloStyremedlemMarie Elisabeth Sveri TrøndelagStyremedlemAnja Dahl, nyBergenStyremedlemOlav Tofte Larsen, ny RanaVaramedlemmOla van der Eynden Midt-FinnmarkVaramedlemAudun SpjellBodøVaramedlemBent Ove RøtheVossVaramedlemPer M P Gitmark, ny RogalandVaramedlemJon Hildrum, nyNamdalVaramedlemGrethe Strømsbo Johansen,ny ØstfoldFra venstre, æresmedlem, tidligere forbundspresident general Martin Vadset i samtale medmedlem av redaksjonskomiteen, Egil Vindorum.Så gikk man til bords, – her ser man styremedlem Marie Elisabeth Sveri mellom Per ErikKorström og Lorentz Boxaspen.Presidentkandidaten Odd Helge Olsen var som alle andre i glimrende humør.6 3-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_04-07 18-05-05 16:50 Side 7MedaljedryssFNVLFs HederstegnFNVLFs hederstegn i sølv ble tildelt flg. styremedlemmer formangeårig fremragende innsats for forbundet:– Einar Johannesen, Rogaland– Marie Elisabeth Sveri, Trøndelag– Einar Ulleberg, TromsSamme heder gikk til tre av forbundets medlemmer for lang ogtro tjeneste gjennom mange år i organisasjonen– Egil Vindorum, Oslo tidligere UNIFIL– Nils Egelien Drammen tidligere NORMASH– Per Wikstad, tidligere UNEF, Øvre RomerikeYtterligere samme heder til to av den faste staben vedforbundssekretariatet og til leder av Østfold FN-Veteranforeninghhv– Nils Kallar, Sekretariatet/medaljeprosjektet– Bjørn Onsrud Sekretariatet/medaljeprosjektet– Jan Joachimiak Leder Østfold FNVF for utmerketarrangement og ledelseI tillegg ble Per Erik Korström og Lorentz Boxaspen tildeltFNVLFs hedertegn i gullNordisk HederThe Board of the Nordic Blue Berretsmedalje (BBB)Først til to trøndere for meget aktivdeltakelse på det nordiske plan, også iforhold til Baltikum, hhv– Svein Dyrvik– Svein BeisvikMen også en tredje person, denne gangen kvinne og medlem av forbundsstyret,samme utmerkelse for stor internasjonalinnsats med bl.a. deltakelse i WVF i hhvParis, SørAfrika og nå sist i Zagreb,– Marie Elisabeth Sveri, TrøndelagDet samme til avtroppende styremedlem,forbundets representant til Eurotreff– Einar Johannesen, RogalandTre gode gutter! Fra v. æresmedlem Erling Hoëm, Livsvarig medlem Nils Egelien og Landsmøtetsnestor, æresmedlemmet Gudvin Huus som også var til stede på det store nordiskeveterantreff i Halden i 1971.Landsmøtet er slutt – En epoke er over– Forbundet har fått en ny president.Boxaspen fortsetter imidlertid som leder avFestningskomiteen for Kongsvinger festning.Sjekkposten 3-2005 7

Sjekkposten_08-09/22-23 18-05-05 16:52 Side 8Forebygging av menns vLitt mer om modeller for menneskelig adferd i kriser (del 4)AV MAURITZ SUNDT MORTENSENDe fleste norske menn klarer seg heldigvis bra iforhold til kvinner. Dette gjelder særlig mennsom har vokst opp i et trygt godt hjem hos morOG FAR, bl. a. med en trygg, lovlydig, arbeidsom,ansvarsbevisst far som rollemodell – elleren fraværende far som moren snakker pent om,som barnet venter på og gleder seg til å møte,og gjerne vil ha som sin rollemodell – medvisse justeringer – for hele sitt liv. Dette erelementært i alle samfunn.Skolesystemet kan innprente barn gode leveregler,(basert på De ti Bud i pakt med Grunnlovensparagraf nr. 2), som f. eks. «du skal ikkestjele», «du skal ikke lyve», «du skal hedre dinfar og din mor» etc. men blir disse mulighetenebenyttet etter at Kristendomsfaget (i strid medGrunnloven?), ble fjernet av Kristelig Folkeparti,for å gi plass til informasjon om Islam ogandre, fremmede religioner?Ideelt sett skal de fleste voksne menn i vårt samfunn klare å tåle langvarige provokasjoner,krenkelser og ydmykelser uten å svare med fysisk vold. Forutsetningene for å kontrollerevold i det daglige liv, kan variere. Noen menn klarer det tydeligvis ikke. De kan ha gåttglipp av vanlig, god gammeldags, norsk barneoppdragelse hos en trygg far, som tilsier atgutter og VOKSNE MENN SLÅR ALDRI KVINNER OG BARN – uansett hvor groveprovokasjonene kan ha vært. Menn som slår kvinner, må få føle Lovens lange arm. Menda må de bli anmeldt, etterforsket og tiltalt på korrekt måte, slik at de som ikke er voldelige,kan få renvasket seg for sladder og løgner i åpen rett hvor alle som vil kan få høre det.Dette forutsetter et upartisk rettssystem, men har vi det i vårt samfunn? Minstekravet måvære at tiltalen baseres på sanne fakta, og ikke på løgner, rykter og sladder. Krisesentreneanmelder bare 27 prosent av påståtte voldshandlinger. De resterende 72 prosent av påståttvold rammer lovlydige, ansvarsbevisste fedre som ikke får anledning til å renvaske seg iretten, og dermed må leve med rykter og sladder i sine lokalsamfunn. Det faktum at konadro på krisesenteret med barna på slep, fremstilles som et bevis på av mannen har værtvoldelig, men det er jo ikke sikkert at det er sant. Rettssikkerhet eksisterer ikke.Overskudds-energiDen overskuddsenergi som ofte preger gutter itenårene, fikk tidligere naturlige utløp gjennomarbeid og sport i romslig natur i all slags vær.Ti-tusener av gutter dro til sjøs noen år i 15-18-alderen og fikk bryne seg mot vær og vind påhavet, og i nærkontakt med fremmede kulturerfør de kom hjem til yrkes- og familieliv, ellerfortsatte sin yrkeskarriere på sjøen. Noen komtil Karachi, og konkluderte med at «slik vil viikke ha det». For 30 år siden hadde handelsflåten3.000 skip på alle hav, bemannet medca. 60.000 sjøfolk som betalte skatt til allelandets kommuner – og dessuten bidro til oppdragelsenav unge menn, og forebygget vold isamfunnet. Hvem stoppet det?De aller fleste norske menn fikk anledning tilå gjennomføre tvungen militær førstegangstjeneste.Selv de som var gradert såpass lavt somarbeidsdyktig B, fikk del i den generelle opplæringentil voksne menn og gode samfunnsborgere.Et års tvungen militærtjenetjeneste var etgodt grunnlag hvor unge menn først og fremstlærer å kontrollere vold - med og uten skarpladdevåpen.Gjennom århundrer (antagelig helt fra Leidangenstid) har en streng rekruttskole værtregnet som en naturlig overgang fra gutt tilmann. En mann som ikke har gjennomgått førstegangstjenestemed streng rekruttskole, gjelderliksom ikke som skikkelig mann. Gjennomden strenge disiplinen fikk alle oppegåendeunge menn en god oppdragelse til et troverdigliv som gode samfunnsborgere. Her lærte de altfra våpendisiplin, sjømannsskap og sikkerbilkjøring til brannslukning, førstehjelp samtregler for korrekt, hensynsfull oppførsel, overforkvinner, eldre mennesker og personer medhøyere rang (Egge, 1999). På krigsskolene fikkkadettene til og med lære selskapsdans, noesom ga dem en slags ferniss men ikke alltid endypere form for dannelse. Rekruttskolen ogførstegangstjenesten derimot herdet alle ungemenn gjennom noen anstrengelser og prøvelser,ga dem kompetanse og en viss tryggheti livet. Den førte dem inn i et forpliktende forholdtil det samfunnet de var en organisk del av– med plikter og rettigheter – sammen medALLE andre, voksne menn.Men Forsvaret har i mange år sviktet sinoppgave som oppdragelsesinstitusjon for ungemenn. Disiplinen har vært for slapp, og altformange har fått bo hjemme hos mamma påFrogner mens de gjorde kontortjeneste i hovedstaden.Hva slags «menn» blir det av det? Kanskjeresultatet viser seg i statistikken over psykiskeproblemer, rusmisbrukere og kriminelle?Mange av dem som, kanskje mot sin vilje,fikk tjenestegjøre i 2. bataljon på Skjold, ersenere takknemlige for det året da de fikkutvikle seg der.Fra gutt til mannOvergangsriter («rites de passage») er betegnelsenpå noen prøvelser som markerer overgangenfra gutt til mann i alle kjente samfunn,noe som anses nødvendig for normal utviklingtil voksen, selvstendig person med egen identitet.Men det kan være tegn som tyder på atekstremfeministene i samarbeid med myndighetenehar fratatt unge, norske menn denne naturligeovergang fra barn hos mamma til etvoksent, forpliktende liv som voksen mann.Verneplikten som begynte med en streng rekruttskolepå god avstand fra mamma, var envoksenplikt som varte i minst 25 år. Den var etforpliktende bånd mellom nasjonens oppegåendemenn.Egentlig burde vel stemmeretten vært knyttettil «voksen» ansvarlig adferd – inkl. verneplikt,skattebetaling o. l.? I dagens demokrati erstemmeretten overlatt til unge som dermedfaktisk har fått i sin makt å stemme for avskaffelseav demokratiet.Så sent som i 1980-årene talte mobiliseringsforsvaretca. 385.000 voksne menn, syv prosentav den totale befolkningen. Senere har noen(hvem?) klart å fremme det syn at landet egentligikke trenger noe forsvar. (Mange voksnemenn med erfaring fra både inn- og utland stillerspørsmål om hvilken erfarings- og forklarings-modellligger til grunn for den trusselvurderingsom det «nye» forsvaret bygger på?)Dermed fjernes det forpliktende båndet mellomvoksne menn og nasjonen av – ja, av hvem?Politikere på Stortinget?Fredsbevarende tjeneste (med blue helmet) iland med markant fremmed kultur, er ekstremtkrevende når det gjelder å kontrollere vold. Herer soldatene skarpt bevæpnet, men har ikkeanledning til å bruke sine våpen til selvforsvarannet enn i den ytterste nød. Mange har opplevd«firing close» rettet mot seg, uten å kunnebesvare ilden. Dette er en ekstremt krenkendesituasjon hvor det krever ytterst stor selvbeherskelseå kontrollere egen aggresjon. (Weisæth,2003). Menn som har gjennomlevd dette, ogkommer tilbake til det sivile liv i Norge, børanses som spesielt stabile, pålitelige personer.Det vært påstått at FNs fredsbevarende styrkeregentlig krever en «ny type soldat» (Mortensen,1990).Fredsopprettende tjeneste (green helmet) kanvære krevende på en litt annen måte, og påliteligforskning på dette glimrer fortsatt ved sittfravær. Men både utvelgelse, trening og tjenestekvalifiserer disse karene for et elite-stempelbåde i tjenesten og etterpå. Mye kan tyde på at8 3-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_08-09/22-23 18-05-05 16:52 Side 9vold i nære relasjonerså vel kontorforsvaret og samfunnet ellerssvikter her. Kanskje arbeidsgivere forstår det,og gir ekstrapoeng ved ansettelse. Noe kanheldigvis tyde på det.OppdragelsessystemerFelles for disse oppdragelses-systemene er atde finner sted i virkeligheten – d.v.s. «real life».De er ikke noe slags «lissom-aktiviteter», somdrama-kurs e. l. Gjennom århundrer har norskemenn – med streng militær opplæring og etlivslangt, forpliktende forhold til nasjonens forsvar– vist mønstergyldig våpendisiplin ogselvkontroll (se f. eks. Sjekkposten 2/03), ogoppført seg ridderlig overfor kvinner og godemot barn – med noen beklagelige, brutale,straffbare unntak. Men hvor er det blitt av disseeffektive og velprøvede oppdragelses-systemene?En ung mann fortalte at han la seg i hard treninggjennom flere år, fordi han ville kvalifisereseg for førstegangstjeneste i en spesialavdelingi Jegerkorpset. Da tiden var inne, haddeikke Forsvaret bruk for ham. Han ble såkalt«frikjent», og oppfattet det som en krenkelse.Ved hjelp av gode råd fra sin far, fikk han lagtom kursen, og studerer nå jus. Hvem er det sombevisst og systematisk hindrer gutters overgangtil voksne menn – og senere klager over økendevold i samfunnet? Det ropes på «behandling»av psykiske problemer, rusmisbruk og kriminalitet,men ingen ser ut til å tenke på de gamlevelprøvede oppdragelsessystemene for forebyggingav vold og kriminalitet – samt psykiskeproblemer og rusmisbruk. Hvor er Forsvaret,mentalt?Øker volden?Men når volden i samfunnet øker – ja, gjør denegentlig det – hva skjer da?Politidirektøren hevder at kriminaliteten minker,men kan det skyldes lavere antall «nytteløse»anmeldelser? Det kan jo ikke råde stortvil om at Politiet sorterer de anmeldelser somde går videre med, og de som blir avvist somuinteressante eller for vanskelige. Henlagt etterbevisets stilling e. l. Spørsmålet blir hva som erPolitiets kriterier for å avvise anmeldelser. Enung kvinnelig politiadvokat sa at noen sakerblir lagt vekk fordi det ikke anses mulig å fåfellende dom. Dette går da antagelig tilbake påpolitiadvokatenes egen dyktighet eller motivasjon,i møtet med drevne advokater, bl. a. entidligere kriminalsjef i Oslo. Men tjener dennekvinnelige innstillingen rettssikkerheten forvanlige mennesker?Voldelige handlinger begått av asylsøkere ogandre utlendinger med fremmedkulturell bakgrunn,kan neppe lastes «norske» menn, og børholdes adskilt fra rapporter og statistikk over«norsk» adferd. Politimesteren i Oslo sier haner «bekymret», men det skremmer neppe noen.Justismyndighetene ser ut til være styrt av enslags sosionom-logikk («snillisme» sier AP-politikerGjul i Stortingets justiskomite). Dehastetiltak som iverksettes etter alvorligehendelser (væpnede ran o. l.) er kanskje detmotsatte av det som kunne være riktig for å«forebygge» vold i samfunnet. «Norsk» voldøker kanskje i takt med at:a) Stadig flere lovlydige, ansvarsbevisste fedreblir kastet ut av sine barns hjem og liv, ogblir nektet å være trygge, gode rollemodellerfor sine barn i barndom og oppvekst,b) Kristendomsfaget med De ti Bud tas ut avskolen,c) Handelsflåten som erfaringsbase for ungemenn, fjernes med myndighetenes medvirkning,og d) Tvungen militær verneplikt –samfunnets siste chanse til å oppdra ungemenn til voldsbeherskelse og våpenkontroll -reduseres til et fåtall menn pr. år i reduserttid.Hvor er ansvaret?Hvem er da ansvarlig for at volden tilsynelatendeer kommet ut av kontroll?Er det de som har med seg god oppdragelse ogfolkeskikk fra gode hjem, skole, handelsflåteog effektiv militærtjeneste? Eller er det de somikke har gjennomgått slik utvikling, men kanskjehar tilbragt mye tid hjemme hos mamma,med gitar, rødvin og voldelig (Sopranos o. l.)TV? Eller er det myndighetene som fjernertvungen, militær verneplikt og tilbyr folkedansog drama-kurs – eventuelt pyskolog-terapi (!) –til erstatning?Eller personer som er født og oppvokst ifremmedkulturelle samfunn med helt andreverdier og normer? «Adferd som vi i Europavil anse som indikasjoner på psykisk sykdom,kan være helt normalt og dagligdags i andre delerav verden», skriver pyskolog Arnt Engelieni VG 24. august 2004, og fortsetter: «Det erselvsagt bra at politikerne nå engasjerer seg –men det er bekymringsverdig hvordan mitt egetparti, Arbeiderpartiet, hopper på løsninger sometter mitt syn er overforenklede.»Burde ikke slike elementer få «behandling» isamfunn hvor det finnes psykologisk og annetpersonell som kan «forstå» dem – og bli spartfor myndighetenes (justisministerens) paniskehastetiltak i Norge? Det burde jo være en menneskerett,også for disse ulykkelige menneskeneå få komme hjem til sine egne for omsorgog psykologisk «behandling». Resonnementetblir klarere om man snur det: Hva om norskepsykiatriske pasienter ble sendt til Somalia forå bli behandlet av somaliske psykiatere i dereskulturelle miljø? Svaret gir seg selv.Beskyldninger om voldelighetBeskyldninger om voldelighet er ikke det sammesom voldelighet. Kvinners voldelighet ihjemmet har voksne menn til alle tider måttetfinne seg i, og klart å motvirke med et smil. Enavvergende håndvegelse mot en truende brødkniveller et middagsservice som kommer seilendegjennom luften har vært ansett som ennaturlig del av hverdagen for mange menn,uten at man har gjort noe stort nummer av det.Mange menn kan fortelle mye om slikt.Men beskyldninger mot seg om voldelighethar menn ikke alltid klart å motvirke. Hvordankan man bevise eller motbevise noe som ikkeer? Når den aggressive kvinnen pådrar seg etblåmerke etter å ha løpt mot dørkarmen, blirdet straks mannen beskyldt for voldelighet -uansett hva hun måtte ha foretatt seg. Det harnok hendt at fedre har benyttet en avvergendehåndbevegelse for å verge sine barn mot morensvold, og deretter selv blitt anklaget forvold. Dommeres plassering av skyld følgerikke alltid noen realistisk modell for årsaker ogvirkninger.Da en ung mann gikk amok med en AG-3tilhørende Heimevernet – ble ALLE HV-mennbeskyldt for våpengalskap. Det faktum at denunge mannen aldri hadde fått lære våpendisiplinpå en streng militær rekruttskole, og dermedaldri skulle hatt et slikt våpen, ble tietihjel. Saken ble ivrig brukt som argument for åufarliggjøre alle våpen i Norges førstelinje-forsvar– i praksis å nedlegge et billig og effektivtkuppforsvar ved alle flyplasser og andre sårbareanlegg over hele landet. Et alternativt,forebyggende tiltak, kunne ha vært ordre om at«våpen skal utleveres bare til personer som harfullført militær førstegangstjeneste inkludertminst tre måneders streng rekruttskole». Mendet krever en annen forklaringsmodell.Er trusselvurderingen realistisk?Senere er beredskapsvåpnene til alle landets offiserertrukket inn – stikk i strid med «Plakatenpå Veggen». Dette kan oppfattes som en grovkrenkelse rettet mot hundre-tusener av voksnemenn som lojalt og disiplinert har brukt år avsine liv på å stå skulder ved skulder i forsvaretav nasjonen. Forsvarsvilje er å være villig til ådø for at fremtidige generasjoner i vårt landskal få leve i frihet og demokrati. Dette holdtvårt land fritt i siste halvdel av det 20. århundre.Rollemodellene var de ti-tusener av ungemenn (inkl. 40.000 krigsseilere og mange tusenMILORG-menn) som risikerte sine livgjennom seks år, for den frihet og trygghet somvår nasjon har nydt godt av i 60 år. (Se f. eks.Valand og Møller, 1999). Forsvarsberedskap erå være våken når andre sover (eller er likegyldige)– eventuelt også på valgdagen!Men hvem er de som fatter vedtakene? Er dehistorieløse, uten militær erfaring og som kanskjeikke aner hva «plakaten» innebærer. Landforsvaretved Hæren, store deler av Luftforsvaretog Sjøforsvaret er lagt ned eller blitt pålagtstore begrensninger. Er det tillatt å spørre hvemsom ser seg tjent med at Norge står uten eteffektivt forsvar – i tider som er sterkt preget avForts. side 22.▲Sjekkposten3-2005 9

Sjekkposten_10-11 18-05-05 16:53 Side 10Informasjonskrigen rundt KHvem vant informasjonskrigen omkringKosovo? Det amerikanskeflyvåpens universitet haroffentliggjort en oppsiktsvekkendeanalyse som viser at selv om NATOseiret på slagmarken, så var detserberne som tok siste stikk i informasjonskrigen.Amerikanskeforskere hevder at serbisk psyopsunder Operation Allied Force i1999 var med på å skape splid iNATO, forverre alliansens forholdtil Russland og Kina, stoppe brukenav klasebomber og til slutt forhaleseieren. Europeiske forskere erbare delvis enige, noen er faktiskdypt uenig.AV ANDERS V. FRIDBERGOperation Allied Force, NATOs luftkampanjesom i 1999 skulle tvinge serbernetil å akseptere den såkalte Rambouilletavtalenog stoppe serberne fra deres forsøkpå å fordrive de etniske albanere fraKosovo, endte med en militær seier forden vestlige allianse. Men mens NATOseiret på slagmarken, klarte alliansen segmindre godt i den medie- og informasjonskrigsom foregikk samtidig med denrent militære konfrontasjon. Her var dettvert i mot serberne, som på tross avSlobodan Milosevic og hans ry somkrigsforbryter og NATOs nærmest ubegrensedeadgang til all verdens førendenyhetsmedier som scoret flest poeng. Dethevder major Wayne A Larsen, U S AirForce som har analysert de serbiske informasjonsoperasjonerunder OperationAllied Force.Wayne Larsen hevder at NATOsmanglende evne til å seire i informasjonskrigenvar med på å forverre vestensforhold til Russland og Kina under konflikten,og dessuten skape splid internt iNATO om bruk av militære midler. Detkom på vesentlige punkter til å påvirkemilitære beslutninger og ultimativt forlengekrigen. Den serbiske informasjonsseiervar etter Wayne Larsens oppfatningikke noen tilfeldighet. Det var derimot etskoleeksempel på hvordan bruk avmoderne informasjonsmidler som Internetog e-mal kombinert med stram kontrollav de mer tradisjonelle mediene, kanbrukes i forbindelse med angrep på enmotstander som lar seg påvirke av denoffentlig mening og i forbindelse medforsvar mot fiendens forsøk på psykologiskeoperasjoner. Konklusjonen er at devestlige demokratier med alle sine åpnekilder og fri flyt av informasjon er spesieltsårbare mot psykologiske operasjoner.Stram mediekontrollMilosevic defensive trriumf, dvs seier ikampen om serbes støtte, er etter WayneLarsens oppfatning slett ikke overraskende.Det er særlig to forhold som talerfor at den kampen nærmest var avgjort påforhånd. For det første var det den serbiskebefolkning i Kosovos holdning, etterat den spesielt etter 1987 var blitt bombardertmed myter om Kosovos betydningfor den serbiske folkesjel og dennærmest ubrytelige tilhørlighet mellomKosovos serbiske befolkning og Serbia.For det annet så hadde Milosevic og hansstøttespillere i slutten av 1990-årene nærmestfull kontroll med'de serbiske medier.Serberne hørte derfor stort sett intet tilde overgrep som etniske serbere begikk iKosovo. Til gjengjeld fikk de høre myeom kosovoalbanernes forbrytelser motserberne. Samtidig forsøkte de statskontrollertemedier å underminere mulighetenfor utenlands påvirkning ved konsekventå omtale NATO-landene som kriminelle.Utenlandske nyhetskanaler somCNN, BBC og andre nyhetskanaler somserberne kunne motta via satellitt, blekonsekvent omtalt som instrumenter forfiendlige aggressorer. I tillegg brukteserberne også Internettet til å spre anti-Bakgrunn for NATOs engasjement NATOsluftoperasjon (Operation Allied Force) i Kosovostartet 23. mars 1999 og ble avsluttet10. juni samme år. Etter 77 dager med luftoperasjonerkunne NATOs øverstkommanderendei Europa (SACEUR), general WesleyClark, bekrefte at de serbiske styrkerhadde begynt en fullstendig tilbaketrekningfra Kosovo.Den militær-tekniske avtalen (MTA)Tilbaketrekkingen av styrker fra Kosovoskjedde i henhold til den militær-tekniskeavtalen som ble inngått mellom NATO ogJugoslavia (FRJ) 9. juni 1999. Avtalen bleundertegnet av generalløytnant MichaelJackson på vegne av NATO og generaloberstSvetozar Marjanovic på vegne avJugoslavia (FRJ) og Serbia. Den militær-tekniskeavtalen regulerer den serbiske tilbaketrekningenog KFORs rolle i Kosovo. I henholdtil avtalen ble det opprettet en 5 kilometerbred sikkerhetssone (Ground SafetyZone, GSZ) og en 25 kilometer bred luftsikkerhetssone(Air Safety Zone, ASZ) langsKosovos grense mot Jugoslavia.Disse sonene ble opprettet for å forhindreat serbiske styrker kom i kontakt med KFORFNs sikkerhetsråds resolusjon 1244FNs sikkerhetsråd vedtok 10. juni 1999 enresolusjon (UNSCR 1244) som slo fast prinsippenefor en politisk løsning av konflikten iKosovo.Disse prinsippene inkluderte blant annet:• umiddelbar opphør av vold og undertrykkingi Kosovo tilbaketrekking av militære-,paramilitære- og politistyrker• tilbaketrekking av militære-, paramillitæreogpolitistyrker• internasjonal sivil og militær tilstedeværelse• NATO gis en sentral rolle i den militæretilstedeværelsen• etablering av en midlertidig administrasjonfor Kosovo• retur av flyktninger og internt fordrevne• starten på en politisk prosess mot betydeligselvstyre for Kosovo• avvæpning av den albanske gruppenKosovos frigjøringshær (1JCK) og andrevæpnede grupper• en omfattende plan for økonomisk utviklingav området10 3-2005Sjekkposten

Sjekkposten_10-11 18-05-05 16:53 Side 11t Kosovovestlige og pro-serbiske budskap, først ogfremst i Serbia, men også rettet mot etvestlig publikum.Seier på bortebaneMens det nærmest var forutsigelig atMilosevic i forholdsvis høy grad oppnådeinformasjonsmessig overlegenhet påhjemmefronten, er det mer bemerkelsesverdigat Milosevic også klarte med enkombinasjon av hell og dyktighet å brukesine informasjonsvåpen offensivt. Motvestlige nyhetskilder som var vant med åpublisere balanserte nyhetssendinger vardet et forholdsvis lett spill, og Milosevicklarte faktisk å få spredt sine budskapbåde utenfor Serbia og enda innad imange forskjellige NATO-land. Gjennomstreng kontroll av utenlandske mediersarbeid i Serbia klarte Milosevic ifølgeWayne Larsen å få eksponert budskapetom at NATO ved hjelp av «UCK-gerruiljanen»dvs den albanske befrielseshær,hjalp en terroristisk narko organisasjonsom vesten tidligere hadde tatt avstandfra. En stor del av den serbiske propagandaenble naturligvis avslørt som nettopppropaganda, men Wayne Larsen mener atde serbiske budskap påvirket blant annetkrigsmotstanderne i NATO-landene ogvar med på å skape en bredere motstandmot luftkampanjen. Wayne Larsen hevderogså at den voldsomme eksponeringenav sivile ofre for NATOs bomber varmed på å politisere utvelgelsen av bombemålog i den siste ende var nettoppdette en sterk medvirkende årsak til atbruken av klyngebomber (cluster-bombs)ble stoppet.Et eksempel på serbisk postkort som sammenligner serberne med Asterix og hans brave gallerei deres kamp mot romerne. Baksiden av kortet betegner USA som en antikristen terrororganisasjonpå jakt etter verdensherredømme.Kilde: Serb.PsyopsHåpløs håndteringMens det neppe er grunn til å stille spørsmålstegnved Wayne Larsens gjennomgangav elementene i serbisk psyops, erdet mange som stiller seg uforståendeover for påstanden om at serberne vantinformasjonskrigen. Forskere her i Norden,som for eksempel den kjente danskeBalkan-ekspert og forfatter Karsten Fledeliuskommer da også til en nærmestmotsatt konklusjon. Hans oppfatning erat Milosevic i utgangspunket slett ikkehadde noen dårlig sak, men han maktetikke å håndtere situasjonen i forhold tilpressen. Eksempelvis lykkes det NATO åfremstille serbere som vanskelige ognærmest som en ubøyelig part under forhandlingenei Rambouillet, men sannhetenetter Karsten Fledelius oppfatning erat serberne var villige til å forhandle,men ble stilt overfor noen klart uakseptablebetingelser som aldri kom til offentlighetenskjennskap. Beslutningen om åutvise vestlige medier fra Serbia ble hellerikke ifølge Fledelius noen entydig serbiskseier. Beslutningen førte bare til atmediene isteden for å vise NATOs ødeleggelseri Serbia, isteden konsentrerteseg om å vise effektene av serbernes aksjoneri Kosovo, noe som ikke var til serbernesfordel, men det kom mindre fokuspå NATOs feilbombinger og ødeleggelseav serbisk infrastruktur. Dette mener Fledeliusklart var til NATOs fordel, spesieltfordi det nettopp var mange og til delsstygge feilbombinger som stort sett gikkut over sivilbefolkningen.Hvis dette haddeblitt vist i større omfang, ville muligensserbere fått større sympati i vesten.Men igjen, kanskje ønsket ikke serberneå vise landets ødeleggelser spesielt forsitt egen folk, det har også noe å gjøremed egen motivasjon. Her er altså eksperteneuenige. Vestlig bruk av nyheter,hadde etter Karsten Fledelius oppfatning,primært til formål å vise eksempler påserbisk propaganda. Det til tross for at informasjoneneofte var korrekte, når bareden sterke retorikk var skrellet bort.Sjekkposten3-2005 11

Sjekkposten_12-13 18-05-05 16:54 Side 12«Det er stor skam at politikerne ikke forstårhvilke ressurser de går glipp av vedikke å yte den nødvendige støtte til det arbeidsom utføres av våre veteraner frainternasjonale operasjoner,» sier tidligeregeneralsekretær Erling Hoëm, mannensom aldri noen gang har gitt opp uansettodds. I dag leder han organisasjonen«Bæreias Venner» som bla. forvalter demidler som våre soldater fra tidligere – ognåværende internasjonale operasjonerselv har samlet inn til støttefor veteranarbeidet.Foto: Lars ReiermarkDa generalsekretær ErlingHoëm sluttet i forbundet i 2003var han slett ikke ferdig meddet han selv så som sin kongstanke,nemlig å skaffe veteraneneet sted å være eventuelt åskaffe til veie de pengemidlersom trengtes til det fortsatteveteranarbeidet hvis detoffisielle Norge skulle svikte.Som kjent så sviktet politikerneoss, men den bevegelse somHoëm skapte, «Bæreias Venner»,sviktet ikke.TIDLIGERE GENERALSEKRETÆR IERLING HOËM I SAMTALE MEDLARS REIERMARKFNVLFFILANTROP– Noen må kunne si fra!Jeg går rett på sak, Erling. Ryktet sier atdu sitter på penger du gjerne vil bli kvitttil beste for våre veteraner? Hvis det ersant, hvor mye snakker vi om og hvorkommer pengene fra?Ja, det stemmer og det er sant at jegdisponerer noen penger, for øyeblikketnoe i overkant av 300.000 kroner som ersamlet inn fra og blant tidligere soldater iinternasjonal tjeneste. Det er egentlig enlang historie, men jeg skal fatte meg ikorthet. Da jeg forlot FNVLF i 2003,stiftet jeg som kjent foreningen «BæreiasVenner» og meningen var å samle innpenger til støtte for det jeg trodde villevære den naturlige fortsettelse av FN-Veteranenes drift av Bæreia i tråd medhva Stortinget tidligere hadde uttalt omhvordan man ønsket å ha det når vårekrigsveteraner fra 1939-45 etter hvert faltfra, og for så vidt også slik som tidligereforsvarsminister Johan Jørgen Holst haddeformulert det om at Bæreia også ifremtiden skulle være et sted for våre«nye» veteraner, dvs våre veteraner frainternasjonal tjeneste i fredsbevarende ogfredsopprettende tjeneste for FN og etterhvert også for NATO, EU og OSSC.Ja de fleste av oss har jo oppfattet at detvar planen, og at både Sosialdepartementetog Forsvarsdepartementet også varmed på den tanken. Det ble jo sågarstartet et pilotprosjekt i regi av departementene«Prosjekt Bæreia». Hva var detsom egentlig gikk galt?Som jeg alt har sagt, det er egentlig enlang historie, og det skal jeg få komme tilbaketil, men veteraner både fra tidligeremisjoner ute, dvs folk som i dag er tilbakei det sivile liv enten her hjemme eller harflyttet ut har reagert på de som de oppfattersom løftebrudd fra myndighetenes sideog de har sammen med soldater fra våreseneste internasjonale misjoner på Balkanog i Irak selv åpnet lommeboken og gitttil det som var ment å skulle være økonomiskhjelp og støtte for veteranarbeidet påBæreia. Det var vært en fin gest, og engod tanke, men gir selvsagt ikke all verdenspenger. Men, la meg si det igjen,takk til alle som har bidratt!Så det er disse pengene du ønsker å brukepå Bæreia og veteransaken selv om det nåer nye eiere? Er det i tråd med hva giverneønsket?Ja det er det. Det er både hva giverneønsket og det er hva jeg har lovet dem.Det løftet akter jeg å holde uansett hvemsom for tiden er eier av stedet. Husk at formange veteraner har stedet etter hvert fattsamme status som det alt i mange år harhatt for de «gamle veteraner» og da snakkerjeg om krigsseilerne og andre veteranerfra Den annen Verdenskrig. De haroppfattet det som sitt hjem i Norge, og formange av dem er dette et faktum, de harikke noe annet hjem!Da oppfatter jeg at det er snakk om åoverholde en forpliktelse. Snakker vi herom et såkalt «hellig løfte»?Det kan du godt kalle det. Og ja det er riktigat det dreier seg om en forpliktelse, ogdet er slett ikke jeg som er giveren, menveldig mange av våre veteraner som slettikke er enige i at Bæreia skulle overdrastil andre når myndighetene først haddelagt opp til noe annet. Alle må forstå atnår Norge velger å delta ute i internasjonaleoperasjoner, så må det også være etapparat her hjemme som tar vare på deenkelte som kommer hjem og som harbehov for et sted å være. Husk også at ide årene som FNVLF var faste brukere,så førte jo dette blant annet også til at veteranforbundetbetalte en overpris på sittbruk av stedet, kall det gjerne for kompensasjoneller tilskudd til den infrastruktursom også skulle opprettholdes. Jegkan i farten nevne et 500.000 kroner bidragtil audiovisuelle hjelpemidler i dennye foredragssaken og innredning av toav husene på Bæreia med tanke på at derkunne de «nye veteraner» også ha et stedfor seg selv.Du sier at våre veteraner oppfatter detsom har skjedd som et løftebrudd?Ja det sier jeg, og det gjør de og det medrette! La meg få gå noen år tilbake i historien;– Det var som kjent den forrige regjeringenmed forsvarsminister JørgenKosmo som i erkjennelse av at man tidligerehadde forsømt seg i forholdet til vårenye fredsveteraner, sørget for å få FN-veteranensLandsforbund inn på listen overde forsvarsrelaterte organisasjoner som12 3-2005Sjekkposten

Sjekkposten_12-13 18-05-05 16:54 Side 13PENfår støtte over stabsbudsjettet. Slik begyntedet, og selv om det var sent, så var detgod hjelp og med den økonomiske støtteforbundet fikk, var man også i stand tilbedre å utbygge og hjelpe de av våre kameratersom ikke har hatt det så godt etteravsluttet tjeneste ute.Våre nye veteraner trengte og trengerfortsatt et sted å være, men det kan ikkevære riktig at de skal betale såkalt markedsprisfor bruken av stedet bare for atdriften skulle gå rundt uten alt for storeuttellinger for det offentlige. Det ble overlatmeget dårlig mottatt, tro du meg! Jeger kjent med at forskjellige departementetsøkte å finne en felles plattform i form aven såkalt «interdepartemental brukerform»med anledning til å bruke stedet forannet personell som egentlig hører hjemmeunder andre departementet for eksempelpolitiet,men det gikk som kjent ikke!Hvorfor det og hvorledes kunne det skjeat man mistet stedet?Vi fikk som kjent en ny regjering og dermeden ny politikk. Jeg hadde ikke troddet politisk skifte i Norge skulle før til etendret syn på Statens ansvar for våre veteraner,men det gjelde det og det synsmange er skammelig. Plutselig var detikke lenger snakk om en økonomisk rammeavtalesom ville ha gjort det mulig ådrive Bæreia videre, foreløpig både medde «gamle» og de «nye» veteraner. Nåkom kravet om en økonomisk forsvarligdrift som det het, dvs nå var det ikke lengersnakk om et veteranhjem hvor folkkunne være for å hvile ut, kall det «henteseg» etter oppdrag ute. Nå var det snakkom et sted som skulle drives med det mankalte en «økonomisk forsvarlig inntjening»,dvs det skulle lønne seg å driveBæreia. Hvis ikke så ville statsstøttenbortfalle. Forbundet fikk tidlig et klartforvarsel om dette og i statsbudsjettet for2004 står det da også på side 73 at støttentil forbundet på til sammen 7.5 millionerer ment å skulle dekke et antatt underskuddfor aktivitetene på Bæreia med tilsammen kr 1.5 million fordelt på driftsårene2003 og 2004. Samtidig fikk manmelding om at slik stønad ikke kunne påregnesetter 2004. Det er for så vidt greitnok, men når myndighetene samtidig gårned fra 6 millioner til 4.2 millioner påstøtten til den ordinære drift, så har manSoldatene ute gir seg ikke, de gir til Bæreias Venner. Her er det overrekkelsen av en gavesjekkpå kr. 72.408.18 fra befal og mannskaper på Balkan, nærmere bestemt i NORT F/Kosovo.Fra venstre major Espen Sagmoen til daglig ved FLO materiell Kolsås. Videre major JanTore Simonsen, nå ved stab Hærens styrker Heggelia. Tidligere generalsekretær i FNVLF, nådaglig leder Bæreias Venner Erling Hoëm og Knut Østbøll som er økonomiansvarlig iBæreias Venner.Foto: Lars Reiermark.faktisk mistet til sammen kr 3.3 millioneri støtte. Ikke alle har forstått at en redusertstøtte til forbundets aktiviteter på Bæreiapå kr 1.5 millioner pluss et kutt i de ordinærebevilgninger på 1.8 millioner kronerdvs fra 6 millioner til 4.2 millioner faktiskrepresenterer en nedgang fra 7.5 millionertil 4.2 millioner; det svir!Det er for så vidt det samme som forbundettidligere har hevdet, også i forhold tilde politiske partier på Stortinget, men dethar ikke ført til ytterligere bevilgninger!Nei, og det får være politikernes sak, menmange oppfatter det som har skjedd somen stor skam. Jeg vet at jeg har mange veteranerog andre bak meg i «Bæreias Venner»som fortsatt vil støtte opp om veteranenesbruk av stedet. Det kjedelige er bareat man må nærmest tigge om penger tilvåre egne, mens myndighetene nærmestøser av åpne lommer til alle andre somogså har behov. Det synes ikke riktig, ogslett ikke i et så rikt land som Norge.Tidligere forsvarsminister Jørgen Kosmomed sin statssekretær Ingen Hovengenviste handlekraft. De var av de megetfå politikere som forstod situasjonen ogbetydningen at det arbeidet som var så velbegynt også naturligvis måtte fortsette.Så du har tapt troen på at politikerne kangjøre noe?Det vet jeg ikke, jeg håper at de både kanog vil gjøre noe. Det bekymrer meg imidlertidat flere direkte henvendelser tilStatsministerens kontor er ubevart! Dettyder på at det er noe som ikke stemmernår politikerne sier at de skal ta ansvar.Det tyder tvert imot på at her er det noealvorlig galt. Hvor galt det er vet jeg ikke,men regjeringen kan i anstendighets navnikke forvente at veteranene selv skal samleinn penger til sine egne bare for at deoffentlige bevilgninger kuttes. Dette erdet som sagt noe alvorlig galt, og det erdet ikke bare jeg som sier. Hvis politikerneimidlertid selv ønsker å rette opp detinntrykk de selv har skapt, så har de anledningennå!Sjekkposten3-2005 13

Sjekkposten_14-15 18-05-05 16:56 Side 14Veteranerfra Internasjonale OperasjonerForsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner.– Be om bestillingsskjema.Har du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for dindeltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet?Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norskeinternasjonale militære operasjoner av minst 6 mnd varigheteller en kontingent. FNVLF administrerer medaljen til veteraner.Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret.Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til Forbundets kontortlf. 23 09 35 49 eller e-post: e-bemagnussen@mil.no, eller til en av våre lokalavdelingersom du finner på Forbundets hjemmeside www.fnvlf.noFN-Veteranenes LandsforbundThe Norwegian Association of UN VeteransForsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kanfortsette tildelingen av medaljen i ytterligere tre år fra 1. januar 2004, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til rådetstilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarligNils Kallar på tlf. 23 09 50 26.14 3-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_14-15 18-05-05 16:56 Side 15INT OPS RINGENHer er INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets medalje forInternasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av personell som har fått tildeltmedalje for internasjonale operasjoner.Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplomeller kontingent nummer)Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed.Ringen som leveres av Norsk Kunstforum koster kr 1.986,–inkludert moms pluss oppkravsgebyr. Inntektene går til FNVLFs reservefond.Bestilling sendes til: Norsk Kunstforum, postboks 49 Røa, 0701 OsloBestilling kan også sendes til følgende internettadresse: kunstforum@hotmail.comLeveringstid er 6–8 ukerFN-Veteranenes LandsforbundThe Norwegian Association of UN VeteransBestillingJeg bestiller herved: .......... antall ringer á kr. 1.986,– pluss oppkrav sendt meg snarest. Ringmål: ........................................Navn:.........................................................................................................................................................................................Adresse:............................................................................................................................... Postnr.:........................................................................................................................................................................UnderskriftKUNSTFORUM HAR EN ÅPEN ORDRETELEFON: 90 80 75 09.Her kan du foruten å ringe inn din bestilling også henvende deg hvis du har spørsmål om ringen eller din bestilling.Sjekkposten 3-2005 15

Sjekkposten_16-17 18-05-05 16:57 Side 16Etter Landsmøtet på Hankø– Oppsummering og konklusjonerLandsmøtet 2005 er avviklet ogforbundssekretær Berit Magnussen sertilbake på hva vi gjorde og hva vikanskje også burde hatt tid til.Foto: Privat– I etterkant av Landsmøtet erdet tid for oppsummering ogkonklusjoner, og vi har vel alleen oppfatning av det. For sekretariatetmed alle sine administrativegjøremål er det naturligå stille spørsmål om hvavi må forberede til neste landsmøteti 2006. Vi vet alle atgode forberedelser gir det besteresultat, og da kan vi likegjerne begynne nå.AV FORBUNDSSEKRETÆRBERIT MAGNUSSENDet er noen stolper som jeg mener vibør vektlegge mer enn hva vi gjør i dag.Det gjelder både lokalavdelingen og deenkelte medlemmer, og det gjelder ogsåforbundet sentralt.Forbundets visjonJeg vil ha en visjon, ganske enkelt ogrett frem. Noe av det viktigste, slik jegser det, er å utforme en visjon for forbundet.Det er «nøkkel» til resten! Dettemå vi få på plass i god tid slik at virekker å diskutere det i god tid førLandsmøtet. En visjon skal jo kunne sinoe om det som vi oppfatter som en felles,kall det gjerne en grunnleggendetanke, en ide som vi kan strekke oss etter!Om vi ikke når den med en gang, såvil det bestandig være noe som vi arbeidermot!Strategiplan 2007–2011I kjølvannet av det følger det at vi nåbør få opp en stategiplan for de nestefire (4) år regnet fra neste landsmøtet.Helst burde vi hatt en plan for de neste6–8, men jeg tror ærlig talt at vi ikkemakter å tenke så langt frem. La ossderfor holde oss til 2007-2011.Noen vil sikkert synes at det er langtid, men såpass med tid bør den dekkerett og slett fordi vi ikke under noenomstendigheter rekker å gjøre alt på engang! Planen må kunne si noe om hvorvi skal hen, hvilke oppgaver vi vektleggerog hvorfor. Bare slik kan vivære med på å forme fremtiden forforbundetVirksomhetsplan 2007-2009Jeg vil også trekke frem virksomhetsplanensom nå skal utarbeides for deneste to (2) år, også regnet fra nestelandsmøte og da for årene 2007 og 2008dvs frem til 2009. Den virksomhetsplanensom vi da legger frem, hvis vi gjørdet riktig, vil da med riktig prioriteringuttrykke de enkelte delmål slik de børfremkomme i aktivitetsplanen. Vi kangjerne kalle det for en tempoplan. Davet vi i utgangspunktet både hvor viskal, og i hvilken rekkefølge vi må tafatt i arbeidsoppgavene. Legg merke tilat jeg konsekvent velger å kalle det for«oppgaver» ikke «problemer».InformasjonsstrategiInformasjon er viktig, og blir stadig merog mer viktig. Det forbauser meg noenganger at vi ikke legger større vekt påden informasjonsstrategiplan vi alleredehar. Den er tuftet på Forsvarets informasjonsstrategi,og er lagt opp slik at vimed minst mulig gnisninger skal kunnekommunisere godt med både de militære-og sivile myndigheter vi mest av altforholder oss til, dvs Forsvarsstaben ogFD (Forsvarsdepartementet), men ogsådet sivile samfunn generelt. Den virkerder den brukes, dvs stort sett i forbundetsentralt, og jeg registrerer derfor at Forbundetaltså allerede har en informasjonsstrategisom virker, det har vi hattde siste fire årene, men bruker vi dennok? Antagelig ikke, og det jeg derforogså vil minne om, er bruken av denneinformasjonsstrategien. Vi fikk på sistelandsmøte, et foredrag av Tore Fagernesom «Enhet gjør sterk», – det er hva detdreier seg om, også hva angår vår informasjonsstrategi.Den må innpasses ogtilpasses i virksomhetsplanen og anvendesi aktivitetplanen.OrganisasjonDette bringer meg til noen tanker omkringorganisasjon både hvordan det erog hvordan det kan bli. Her har jegfaktisk min egen lille visjon! Vi kanbare vokse og bli store, sterke og kraftfulleved at vi innad og utad oppfattessom et forbund bygget over en lest, medfelles navn, og felles logo! Her kan vi isekretariatet hjelpe, men bare hvis lokalavdelingenlar oss få lov.Jeg vil ikke bli misforstått, men i enhverstørre sammenheng er det slik atnår noe mindre går opp i en større oghøyere enhet, så vil det som oftest ogsåvære nødvendig å gi avkall på noe avsin egenart Det betyr konkret at vi ettermin mening bør bli bedre til å gjøre detsom utad oppfattes som «å sveise osssammen» hvis dere forstår hva jegmener.Og husk, vi her i sekretariatet er herfor å «serve» hele forbundet det betyrfaktisk alle våre medlemmer.16 3-2005Sjekkposten

Sjekkposten_16-17 18-05-05 16:57 Side 17EURO-TREFFET 2005Aalborg, DanmarkAalborg Kaserner 16. september–18. septemberTreffet arrangeres for 12. gangDe Blå Baretter Limfjorden inviterer degtil et hyggelig treff og godt kameratskapProgram(kan bli mindre endringer)Fredag 16.9.: KL 0800 - 0915 Utlevering av nøkler (Værelsene er innflytningsklare fra kl. 1200).KL 1015 - 1300 Opptagelse i Chr. IV's Laug (Påmelding).Kl. 1300 - 1400 Treplanting i Fredsskogen Voerbjerg.Kl. 1415 - 1500 Innrykk av værelser.KL 1500 - 1700 Besøk i Thingbæk Kalkmine og Rebild Bakker,Kl. 1800 - 2230 Røvermiddag i Røverstuen i Rebild.KL 2230 Hjemtransport til Aalborg Kaserner.Lørdag 17.9.: Kl. 0830 - 0900 Morgenmat i FN-stuen.Kl. 1000 - 1030 Gudstjeneste.Kl. 1030 - 1100 Marsj gjennom Aalborg til Medborgerhuset.Kl. 1100 - 1130 Mottakelse i Byrådssalen av bystyret i Aalborg.Kl. 1800 - 0100 Festmiddag og dans. (Nattmat kl. 0100).Søndag 18.9.: Kl. 0900 - 1000 Morgenmat i FN-stuen.Kl. 1000 - 1100 Avlevering av nøkler.Kl. 1100 HjemreisePriser: Entre Kalkmine, Røvermiddag, Festmiddag og 2 frokoster: DKK 703,00Enkeltværelse pr. natt DKK 215,00Dobbeltværelse pr. natt DKK 290,00Opptakelse i CHR. Ws Lang (Kun kandidater) DKK 275,00Ellers FINE priser i FN-stuen. Åpen fredagskveld et par timer.12003 deltok 74 nordmenn på treffet i Aalhorg. Blir du og din ledsager også med slår vi denne rekorden.Til alle som ikke har deltatt enda; det er en opplevelse.For informasjon/påmelding: Erik-Andreas Tangedai Benytt gjerne e-post: erilat@online.noeller telefon 414126 99 /55 16 35 49Fullt program sendes deg. Bindende påmelding 1 juni 2005Fellesreise arrangeres fra Bergen/Egersund/HaugesundOppgi om du er kandidat til CIM IVs Laug (ikke opptatt tidligere)FN- veteranenes Landsforbund støtter arrangementet.Sjekkposten 3-2005 17

Sjekkposten_18-19 18-05-05 17:02 Side 18Norske flaggdageri Midt-ØstenKongens fødselsdag og 17. maiog ikke minst medaljeparadenTidligere pressekonsulent i FO, Odd-Sverre Knutsen minnes i denne artikkelennorske flaggdager i UNEF og UNIFIL,Kongens fødselsdag 2. juli og 17. maiog medaljeparaden.Til neste år, i 2005 er det 50år siden UNEF ble etablert ogdet norske flagget ble vanlig iMidt- Østen i FN sammenheng.Egentlig var det Kongens fødselsdag2. juli som var den storenorske dagen i UNEF. Dagikk det norske personellet fraUNEF Hospitalet i Rafah, norskandel av DANOR-bataljonen ogden norsk kontingentsjefensammen om å invitere til middagmed skåltaler og 100 gjester.I tillegg kom medaljeparaden,Medal Parade Day. Jo, detvar dager vi husker, også i dag.AV ODD-SVERRE KNUTSENTIDLIGERE PRESSEOFFISERI UNEF OG UNIFILNår det gjaldt Kongens fødselsdag, såvar det svære greier. En indisk PC (ForceCommander) og en egyptisk generalguvernørgjorde middagen til en sannslalåm der kokkene på Hill 88 fikk kjøreklar av både storfekjøtt og svin. Hyldniningstelegrammed gratulasjoner tilmonarken i gamlelandet i en megetærbødig form innbrakte senere på dageni alle år fast returhilsen og takk fra OsloSlott signert Olav R.Gaza 1956-67Men det var i 7. mai jeg skulle erindrelitt om. I UNEF kom dagen ikke lengeetter rotasjonen. Imponerende kunne detderfor være at Ola klarte å samle et hornorkestersom vanligvis klarte både «Ja vielsker» og «Gammel Jegermarsj». Utepå postene tok de danske drenger overvaktholdet, slik at nordmenn fikk feiregrunnlovsdagen uten avbrudd, gjerne påflere steder. Mens det kunne være tradisjonelthøytidlig i bataljonen på Hill 88UNEF, Rafah i Gaza-stripen 17. mai 1962med barnetog inne på UNEF Hospital.Foto: Odd-Sverre Knutsen.utenfor Gaza by, ble det på det norskeUNEF-hospitalet i Rafah sør i Gaza-stripenmobilisert litt mer fantasi og ledighet,med kappritt på donkey, ølstafett ogkostymefotball. Med barn fra UNTSO iJerusalem og UN-familier ordnet velferdsoffiserenVidar Schjefle et lite barnetogerogså små pasienter fra hospitaletfikk være med. Sverre Myhrs (UN Communications)datter, lys og blåøyd, gikkside om side med sudanesergutten på treår. Det var en konstellasjon i et 17. maitog som få hadde sett før, den gang tidligi 1960-årene. Vel var det kanskje slik atkongemiddagene tapte seg etter hvert.Den store samlede dagen, 17. mai blepå nye misjoner den store «National Holyday»,da folk fra andre nasjoner fikksmake norsk «korrupsjons» mat- ogdrikke, både til lunsj og på kveldLibanon 1978-1998Når det gjelder 17. mai, ble tradisjonenefra UNEF ble overført til UNIFIL, fraGaza til Ebel Es-Saqui og Naqoura. Detvar for eksempel hver eneste år norskflagg ved minneplatene over våre dødekamerater. I Ebel Es-Saqui bleminnesmerket over Jarle Wangbergpusset opp om kvelden 16. mai og gjortklart for kransenedleggelse. Det sammeskjedde i Naqoura der bautaen overofrene etter helikopterulykken i 1979stod og fortsatt står. Siden kom detdessverre til nye steder med minnesteineretter våre tap.Etter Karlsen-saken i 1988 fikkNaqoura HQ påskudd til å sette begrensningerfor Norbatts daglige flagging.Men 17. mai måtte vårt norske flaggfrem, foran i barnetoget med alle de sivilei bakken ned mot Steinmyra. Ved NorwayHouse i HQ måtte flagget heisessamtidig med at stangen ble reist. Jeg serdette for meg, nå jeg nå, mer enn 20 årsenere, ser på bildet av kaptein DagfinnArnvad i sving med å skyve flaggstangenpå plass Da var det 17. mai stemniplattingen.Med morgenbris og morgenpils«off duty».18 3-2005Sjekkposten

Sjekkposten_18-19 18-05-05 17:02 Side 19DANOR BN XVIII 1965–40 års jubileum: Om ikke verdenspressen var til stede så var vår egen feltavis The Sand Dune i høy grad til stede ogga oss hele førstesiden fra bataljonens medaljeparade som fant sted på oppstillingsplassen i Beit Hanun i Gaza 17. august 1965 da ForceCommander, den brasilanske generalmajor Syserno Sarmento i hvit uniformsjakke inspiserte oss fulgt av bataljonsjefen, den legendariske norskeoblt Harry Fredriksen. Temperaturen var 40 grader i skyggen, hvis det i det hele tatt var noen skyggge. Antrekk for dagen var blåutstyr iform av beret og blåskjerf, khakiuniform med skjorte pooplin, pistolbelte, støvler og anklets; i tillegg Garand eller MP-40. På bildet i midtener det Sjefen for Stabskompaniet den norske major Nils (Lille-Nils) Nordrum som dekorerer danske og norske medlemmer av stabskompanietgodt hjulpet av «Bakkabærer» og korporal Liulv Lotten, ytterst til venstre med medaljebrettet (Derav «bakkabærer»). Som hva vi den gangkalte en «overligger», dvs. en med flere kontingenter, var han fritatt for selve medaljeoppstilllingen og var ellers kjent for å ha stor aksjonsradiusmed spesiell interesse for salmesang og lokal folkllore. Årsaken var det bare noen av oss som visste noe sikkert om, men «Liulv-guten» fraGudbrandsdalen som senere gjorde karriere i Oslo Politi var en av de første av våre som også brakte med seg hjem et skikkelig «sourvenir» iform av en palestinsk kone, og hadde allerede i august 1965 helt sikkert sin helt egen agenda for å søke rekap.Den 17.–19. juni i år møtes vi på nytt til 40-års jubileum på Kongsvinger Festning.Lars ReiermarkSjekkposten 3-2005 19

Sjekkposten_20-21 18-05-05 17:03 Side 20BokanmeldelserSkjebnedramaTIL SISTE SLUTTAv Alf R. JacobsenAschehoug 2004Innbundet286 siderIllustrert sort/hvitt fotos og skisserPris kr. 329.ISBN 82-03-22903-4Forfatteren Alf R Jacobsen kan skrive,det har han tidligere bevist og han skufferheller ikke denne gang. I suksessbøkeneScharnhorst og Banesår har hantidligere fortalt om hvordan Nord-Norgeførst ble den tyske marines viktigste baseområdeog siden dens gravplass. Någår han et skritt videre og forteller i sintredje bok «Til siste slutt» om krigenssiste meningsløse voldshandling i Nord-Norge, en udåd som fortsatt huskes Selvetittelen henspeiler selvfølgelig på krigenslik den ble ført i Nord-Norge heltfrem til kapitulasjonen. Som kjent bleogså Kriegsmarine mot slutten av krigeninvolvert i brenningen av en hel landsdel,og samtidig fortsatte ubåtene sinblodige kamp langs kysten helt til ogsåtyskerne i Norge som noen av de siste laned sine våpen 8. mai 1945. Om detteskriver Jacobsen i det som er beretningenom krigens dramatiske avslutning, enavslutning som ikke alle fikk oppleve.Det er bl.a. historien om hva som skjeddeden 6. mai 1945, to dager før krigensluttet, da to tyske ubåter, U 318 ogU 992 stille gled inn mot den vesle bygdaHopseidet i det evakuerte Finnmark.Krigen gikk mot slutten, tyskerne var påretrett og norske styrker under oberstArne D. Dahl var landsatt i landsdelenmens sovjetisk styrker presset på fra øst.Tyskerne hadde ordre om å nedkjempeall motstand, men da de norske styrkervar utilstrekkelige, var det i realitetensnakk om liten eller ingen organisertmotstand. Vaktstyrken på tre soldater og13 sivile ble overlatt til sin egen skjebne,noe som lettet tyskernes oppdragsom i realiteten ikke var annet enn åspre terror blant den gjenværende befolkning.Oppdraget ble da også hensynsløstgjennomført. Da de tyskeubåter trakk seg tilbake, var seks sivilefiskere drept, to var 17 år gamle, – denyngste var knapt 16. Da en norsk troppfra 2. Bergkompani nådde frem tilHopseidet tirsdag morgen 8. mai, var detto dager for sent. En unnsetningsekspedisjonsom var planlagt til lørdag 5. maihadde tidligere av ukjente årsaker blittkansellert. Så gikk det som det gikk,men hvorfor denne hensynsløse terror?Boken gir svaret. Tidligere på året, i februar1945, hadde fire jagere evakuertvel fem hundre personer fra Sørøya.Kampene som fulgte, bidro sannsynligvistil at tyskerne besluttet å aksjoneremot Hopseidet hvor den norske vaktstyrkenpå tre mann fra Rikspolitikompaninr 1 under kommando av vaktsjefen,den 29-årige korporal Ivar LorangLarsen fra Borge i Østfold var på vakt ipåvente av krigens avslutning som alle,også tyskerne måtte vite bare var dager,ja timer unna.Det er en dramatisk historie som AlfR Jacobsen ruller opp for leserne Detmeste er kjent fra andre kilder, men i Jacobsensord blir historien levende og tettpå. Noen ganger kanskje vel tett på, –selv 60 år etter. Det er både historien omhistorien, om en krigsforbrytelse i krigenssiste dager og timer, men også omhvorledes saken ble tapt da den senereble behandlet i rettsapparet. Bakteppeter de tyske troppers retrett fra Finlandvia Nord-Norge under kommando avgeneraloberst Lothar Rendulic og denbrente jord taktikk med avbrenningen avFinnmark og evakueringen av helelandsdelens befolkning. Det er nok enbok om den krigen vi aldri synes å bliferdig med, men det er også del av vårhistorie; anbefales.Lars Reiermark– Ved inngangen til et60 års jubileumBERLIN– Nederlaget 1945Av Antony BeevorN W Damm & Sønn, Oslo 2003Innbundet543 sider Illustrert sort/hvittPris 349.Da denne boken kom tidligere i år varde fleste bokanmeldere og kritikerehurtig ute med superlativene. Det blesagt at boken hadde alt fra det dramatisketil de tragiske, fra det storslagne tildet ynkelige; det er denne anmelder heltut enig i. Det er blitt et mektig epos omRussiands hevn over Tyskland, det tyskefolk og den tyske nasjon alt sammensentrert gjennom slaget om Berlin somtreffene nok har som undertittel; Nederlaget1945.Antony Beevor beskriver i dennemursten av en bok dramaet omkring DetTredje Rikers fall, sentrert omkring rikshovedstadenBerlin hvor byen og detsinnbyggere forsøker så vidt mulig å leveen vanlig liv alt mens menneskene ogbyen holder pusten mens de på kartet ogi radioen følger med på amerikanerne ogbritenes fremrykking fra vest og denrussiske bølge fra øst avbrutt av stadigeflyangrep som etter hvert erstattes avhundrevis av kanoners direkte beskytning.Og mens byen, dets gater og kvartalerlangsomt smuldres opp og blir tilenorme ruinhauger, forsøker befolkningenå holde ut selv om de aner og senerefår visshet om den grimme skjebne somblir ikke bare byen, men innbyggerne tildel.20 3-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_20-21 18-05-05 17:03 Side 21Forfatteren beskriver en del av de militæreoperasjoner som ble iverksatt ellerforsøkt iverksatt fra tysk side i et forsøkpå å demme opp for det uunngåelige;det koker ned til for lite og for sent ogofte uten rot i virkelighetens verden. Såkommer slutten med Førerens selvmordog de siste kamper omkring Førerbunkeren,stormen og endelig den Røde Fanepå toppen av Rikskansleriet alt mens desiste kamper raser over og under jordeni det som engang var en av Europas monumentalehovedsteder, men dessverreogså sentrum for en gal manns drømmerom verdensherredømme. Nå betaler nasjonen,byen og dets innbyggere prisen.Gamle og unge gjør hva de kan, men resultateter gitt. Så stilner kampene av,larmen forstummer og støvet legger seg.De som har krefter og ressurser til dethar for lengst tatt seg vestover for åkomme lengst mulig vekk fra Den RødeArme. De gjenlevende gjemmer seg iruinhaugene, i det som engang var byenkjellere og i undergrunnsbanen alt mensde forsøker å holde møtet oppe i en situasjonhvor det ikke lenger er noe håp.Alle er kjent med ryktene som fortellerom hva de har i vente, men ikke alle fårseg til å tro på dem og det er heller ingensteds å flykte. Så kommer hevnen iform av tusenvis av russiske soldatersom inntar byen og tar hva de ønsker,enten det er gods og gull, sykler, klokkermen første og fremst krenker de menneskenesverdighet. Kvinner voldtasforan øynene på mann og barn, familiefedrebegår selvmord i fortvilelse overhva som overgår dem og deres familier,ingen spares, verken gamle og unge. Forseierherrene er de alle like. Det er iettertid anslått at det i hele Tyskland bleså mange som to millioner kvinner voldtattav russerne i 1945, og mange, kanskjeet flertall ble utsatt for gjentattevoldtekter, noe som selvsagt satte sinespor spesielt hos unge kvinner som blesterkt traumatisert.I selve Berlin varierer tallene fra de tohovedsykehusene mellom 95.000 og130.000 voldtekter, med minst 10. 000døde kvinner som er resultat av voldtektene.Antony Beevor mener at en av de mesttragiske feilvurderingen av den tyske ledelsei de siste dager, var at man ikkeødela de store lagrene med alkohol somfantes i byen. Antagelig trodde tyskerneat det ville være lettere å nedkjempe enberuset fiende; det var en fatal feil. Etterkampene var over tok russerne for segav det de fant, også alkohol i mengder.Alkoholen fjernet de siste rester av motforestillingerDen Røde Arme måtte hahatt, og resultatet var en tragedie forBerlins innbyggere. Først nå, seksti åretter synes det mulig å tale åpent om detsom ble det endelige punktum for Tusenårsriket.Boken er utstyr med en rekke autentiskebilder og en referanseliste som startermed en kortfattet forklaring på demange militære og sivile forkortelsersom refererer seg til de mange institusjonerog kilder som har bidratt til manusog verifisert forfatterens kilder. Eteget sluttkapitel er i sin helhet viet deintervjuer, dagbøker og upubliserte beretningersom ligger til grunn for bokensom godt kan leses i sammenheng medforfatterens tidligere verk om Stalingrad.Med Berlin er hevnens ring sluttet,og viser om ikke annet at krig er galskap.Boken avsluttes med et eget alfabetiskreferanseregister med sidehenvisningtil den enkelte person eller det enkeltested som forfatteren omtaler; megetbra. Det mangler heller ikke en anvisningtilde publikasjoner som bokenomtaler, både på tysk og russisk side194045,samt relevante etterkrigsorganer,også i tidligere DDR.Papir og trykk er førsteklasses.Originalens tittel BERLIN, The downfall1945, er oversatt til norsk vedArne-Carsten Carlsen som har gjort engod jobb; omslaget er ved Boris Henriksen.Trondheim som er ansvarlig for satsen.Trykk og ferdiggjøring er ved Rotanot.Totalt sett, en meget med trykk påmeget interessant og leseverdig bok, oget must for et hvert samtidsinteressertmenneske. At Sovjet-unionen ikke bareinntok, men faktisk og reelt okkuperteBerlin og store deler av Tyskland førtesom kjent til både Berlins 50 -årige historiesom en delt by og historien om denstat de skapte, historien om DDR. Anbefales.Lars ReiermarkMajor (P) Goren Berger Johnsenf.21.07.37–d.10.3.05Vår gode venn og assisterende norske kontingentsjefi Kroatia/Bosnia 1994/95, pensjonertmajor Goren Berger Johsen gikk så altfortidlig bort torsdag 10. mars og ble bisatt fraFuruset Kirke i Ullensaker den 17. mars. Hanvil for de fleste av dagens veteraner være kjentsom ankermann og uttaksoffiser for personelltil internasjonal operasjoner, spesielt fra sinmangeårige tjeneste ved FN-kontoret vedregimentet på Onsrud, FDI 4/IR 4 Jegerkorpset,det senere JAR (Jegerkorpset AkershusRegiment).Han gikk BSIS Gimlemoen 1955/56 og varderetter i to omganger ved HMKG, hvor han isiste periode var med på oppbyggingen avgardens drilltropper. Det var derfor bare rettog naturlig at han også fulgte Garden tilEdinburgh Tattoo første gang Garden var der.Etter Statens Gymnastikkskole var hanidrettsoffiser ved GSV. Deretter ble det Forvaltningsskolenog et opphold på GP før han i 1978flyttet til Onsrud og IR 4. I 1984, i en alder av47 mistet han sin kone Ingeborg f. Prestmo ogble enkemann med tre tenåringsbarn. Det var ethardt slag for Goren, men etter noen år traffhan sin gamle venninne Kari Digerud. Hunstøttet og trøstet han i den vanskelige periodenfra april 2003 da han fikk diagnosen lungekreft.Selv var han umåtelig sterk til det siste. Hanhadde den glede å få to barnebarn og de ble noehelt speiselt for han, bare så synd at de ikke vilhuske han. Vi hans venner vil huske han somen tvers gjennom ærlig og rettskaffen offisersom praktiserte det beste av det lederskap somikke tillater noen som helst form for svik. Selvfra sin plass ved regimentet ledet han i front ogvil bli husket for det!Lars ReiermarkSjekkposten3-2005 21

Sjekkposten_08-09/22-23 18-05-05 16:52 Side 22Forebygging av menns vold i nære relasjonerForts. fra side 9internasjonal usikkerhet? (div. info fra Folk ogForsvar, bl. a. om politisk og militær utvikling iRussland) Problemet ble sist reist med stortyngde av general Vadset i Sjekkposten nr.4/2004.Det store spørsmål er jo om trusselvurderingener realistisk, og om den modell som ligger tilgrunn for det «nye» Forsvaret er tilstrekkeliggjennomtenkt . Kanskje den er like enkel ognaiv som den var i 1930-årene?Noen mener at Forsvaret burde vært styrket,f.eks. med egne HV-avdelinger til aktiv støtte(vakthold/ettersøkning) for lokale lensmenn,bl.a. i kampen mot hyttetyver og andre – russereog andre utlendinger – som lever skjult og skaperutrygghet, eventuelt med langsiktige planer(ref. kriminelles nettverk i og utenfor fengslenerett for nesen på hele rettsvesenet, fra justisministertil dommere og fengselsbetjenter).Pressen som tidligere hadde egne forsvarsmedarbeidere,prioriterer nå andre stoffområder,som underholdning med «stringpickers» ogskrik og skrål..De idealer som holdes opp for gutter og ungemenn i 2004, er av typen «Elling» og «Bjarne»,«idoler» i nye bøker og filmer, presentert påhelsider i avisene og i timelange TV-programmer.NRK-TV sender horefilm i kirketidenmens landet har stats- og kirke-minister fraKrF. Hva sier velgerne? Hvem krenker Grunnlovensparagraf 2?Stortinget, Regjeringen, Statsministeren,Kirkeministeren – Kirken selv! – ved biskoper,proster og prester? KrF? Hvem andre?Forebygging av voldAlle ønsker – eller bør ønske – å fjerne vold –særlig menns vold mot kvinner.Kvinners eventuelle vold mot menn er detvisstnok lite snakk om i justisminister Dørumstiltaksplan mot «Vold i nære relasjoner». Hvorfor?Er det fordi kvinners vold ikke eksisterer,eller fordi det er politisk opportunt å bortforklareden?Mange mener at alle barn trenger veiledningi oppveksten for sin utvikling frem til voksneansvarsbevisste samfunnsborgere. Selvbeherskelseog kontroll med voldelighet må læres frabarnets første leveår og vedlikeholdes utigjennomoppveksten. Med god oppdragelse menesikke et stalinistisk system med dressur ved tuktog straff, men primært veiledning ved gode forbilder.Det er ingen stor hemmelighet atkvinner og menn ofte praktiserer ulike oppdragelsesmetoder.Mens mødre ofte skjenner påsine barn, vil fedre i større grad påvirke sinebarn ved sitt eksempel. Ettersom små barn lærerprimært ved å etterligne det de ser at andregjør, er det viktig at fedre er synlige for sinebarn helt fra første leveår. Særlig for aktive gutterer det svært viktig å ha sin egen far somtrygg, god rollemodell for utviklingen av en indremodell som gir styring på adferden. For atet forbilde (rollemodell) skal virke, må barnetha total tillit. Dette innebærer at barnet helt frasine første levedager får venne seg til en påliteligfar som aldri svikter, som alltid er rolig,trygg og støttende, kanskje spesielt når morenhyler og skriker.Etter en tragedie i 2002, sa en erfaren sosialarbeiderat drapsmannens voldshandling var«ropet på far». Mange menn vil sikkert støttedet syn at av alle de påvirkningskilder en guttblir utsatt for i barndom og oppvekst, er farensom rollemodell den viktigste. Mor er omsorgspersoni småbarnsalderen, men farens eksempeler der hele livet. Ingen ekstremfeminist kan endredet.Den svenske forfatteren Per Olof Enquist,som mistet sin far i seks måneders alder, forteller(SVT 6. januar, 2005) at han hele livet harbetraktet faren som sin beste kamerat. Det er etklart eksempel på at far er den viktigste faktor ien manns livslange identitet. Det er farens eksempelsom gir gutten selvtillit og identitet somstimulerer til innsats, og beskytter mot fristelserog trusler. Farens eksempel er den viktigste faktori et liv uten vold mot kvinner. Dette vet allemenn, både de som har hatt en god far, og desom har vært tvunget til å savne ham.Å skille barn fra fedre – bl. a. med makt, slikBarne-ministeren nylig har foreslått - er åpenbarttil stor skade for barn, og bør stemples somkriminelt.Naive metoderDet er toppen av naivitet å tro at en barnehageassistentkan erstatte barnets far (eller mor) somrollemodell for gutter i barndom og oppvekst.Idrettshelter blir med rette holdt opp som goderollemodeller for barn og unge, men hvorfor ernoen så opptatt av å fjerne foreldrene – særligfaren – fra barns liv? Det kan ikke begrunnes utfra «barnets beste», men ekstremfeminisme.Barne- og Familieminister Laila Dåvøy innledetjulefeiringen 2004 med å introdusere begrepet«voldsfedre». Hvilken forklaringsmodellligger til grunn for ekstremfeministiske tiltakrettet mot voksne menn som stigmatiseres kollektivtmed uttrykket «voldsfedre»? Kanskjeløsningen heller ville være å la gutter i alle aldersgrupperog deres fedre være mer (mest mulig)sammen, uten innblanding fra ekstremfeministerog pyskologer. Det er sannsynligvis fedreog sønner sammen som best kan utvikle enmaskulin væremåte som gir guttene selvtillit oglærer dem selvkontroll.Justisminister Odd Einar Dørum har fremmetforslag om 30 tiltak mot «Vold i nære relasjoner».En kvinne påpekte at alle disse tiltakeneensidig rettes mot menn. Dermed følger justisministereninstruksene fra ekstremfeministenepå Krise-senter-sekretariatet. Men vil dissekvinnestyrte metodene føre til ønskede resultater?Mye kan tyde på at tankemodellen er forenkel.En pyskolog fortalte på TV at «det er en traumatiskopplevelse å miste et barn». Gjelder detogså når barnet holdes som gissel 400 meter frafarens bolig, og vanskjøttes og mishandles dagligav en snikinnvandrer, foran øynene på faren?Er det mulig å forestille seg at en slik situasjonkan føre til berettiget harme og kanskje utløsekontrollert vold i nødverge til forsvar for barnet?Hva er da det enkleste tiltak for å forebyggevold? Jo, nettopp, å arrestere gisselholderenog gi faren daglig omsorg for sitt barn. Skilsmissebarner risikoutsatt, ifølge norsk og utenlandskforskning. Men da bør man bryte denonde sirkelen og innse at det beste for barn er åha mest mulig samvær med sin egen far – ogsåetter at moren har sparket ham ut av hjemmetog tatt «stefedre» inn i boligen for «enslig mor».Men hva er det som styrer den tankemodellsom ligger til grunn for statsrådens tiltak motsåkalte «voldsfedre»?MannsrollerEn som har stått frem med sine modeller, er ensåkalt mannsforsker (Aftenposten 28. aug,2004) som hevder at «Du er like mye mann omdu er impotent, om du er sminket, om du liker åhekle.» Setningen sier noe om nivået på debattenom mannsrollen. Han mener åpenbart atmenn må tilpasse seg kvinnebevegelsens krav.Men hva slags bakgrunn har han for sinemeninger om at menn må forandre seg? Har hanvært førstereisegutt i handelsflåten, soldat pågrensevakt eller befal i fredsbevarende tjeneste?Eller tilhører han den ungdomsgenerasjonensom tilbringer sine formiddager med å plukkepå en gitar mens de slurper rødvin fra enpappeske i mammas leilighet på Frogner?Hvilke forutsetninger har denne personen for åstå frem og definere nye mannsroller i etsamfunn i krise?Heldigvis blir han imøtegått, om enn noksånølende.Den 5. september er det de unge kvinnenesom får uttale seg om menn. De vil ikke hamenn som strikker og hekler, og bruker blå øyeskygge,men ønsker seg menn som tar «beslutninger».Det siste er viktig fordi det berører enegenskap som ofte skiller kvinner og menn. Detbekrefter tidligere påstander om at menn er meraktive, initiativrike og handlekraftige ennkvinner som i større grad ser ut til å vente på atnoe skal skje, og deretter uttrykker skuffelseover menn, når det ikke skjer noe.Debatten i Aftenposten ser ut til å bekrefte detsom mange har visst, og som mange kvinnerogså fremholder, nemlig at «menn og kvinner erforskjellige».Det burde gi en god begrunnelse for å dyrkeforskjellene, til nytte og glede for alle parter –ikke forsøke å sette menn og kvinner opp ikunstige konkurranser på hverandres arenaer,hvor alle er dømt til å bli tapere. Men la demutfolde seg mest mulig forskjellig.Hvem skal definere rollene?Det blir noe merkelig når noen jentunger (medog uten skjørt) uten vesentlig livserfaring –hvorav noen får ubegrenset spalteplass i Aftenposten– skal definere hva som er den «riktige»mannsrollen i Norge ved inngangen til det 3. årtusen.Enda merkeligere blir dette i en tid sompreges av stor usikkerhet, økende psykiske problemer,rusmisbruk og alle former for kriminalitet.Det bør være et minstekrav at rollen somvoksen mann i det norske samfunn ikke skal defineresav småjenter som skriver i Aftenposten.Heller ikke av pyskologer som slå omkring segmed diagnose-uttrykk. Mannsrollen bør defineresav voksne menn, i pakt med gode erfaringer.Behovet for mannlig besluttsomhet kom pinligsterkt til syne under håndteringen av «tsunami»-katastrofeni Sør-Asia i romjulen 2004. Detvar påfallende at ingen i den norske leder-gruppenhadde lederskaps-erfaring. Men ingen syneså legge merke til at sosionom-modellen var denstørste svakheten ved den norske krise-håndte-22 3-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_08-09/22-23 18-05-05 16:52 Side 23ringen. I en nasjon som har et stort antallny-pensjonerte generaler og andre offiserer ogmannskaper med omfattende internasjonal erfaring,bl. a. fra Sri Lanka og Sør-Libanon, var detsterkt påfallende at disse ikke straks ble innkallttil en krise-håndteringsstab fra første time.Mens denne verdifulle ressurs ble oversett, forsøkteen gruppe amatører panisk å bortforklaresin maktesløshet. «Rot» var det ordet som gikkigjen i massemediene. Hva blir lærdommen forfremtiden?Det samme går jo igjen på nesten alle nivåer isamfunnet, i sykehusadministrasjon, skolevesen,Politi og Forsvaret, i statsadministrasjonen(Justisdepartementet, f. eks.), på fylkesnivå og ikommunene. Hva med Stortinget? Kvinne-kvoteringinn i lederstillinger og bedriftsstyrer er engedigen fiasko som viser seg stadig tydeligerepå mange områder.Når det bevislig foreligger en tusen-årig erfaringmed oppdragelse av gutter til å bli menn –gjennom læring med far som trygg rollemodell,ferdsel i naturen, ungdomstid på sjøen og tvungenverneplikt med streng rekruttskole – så børvanlig sunn fornuft tilsi at man ikke fjerner dette,og erstatter det med dramakurs og barnehagetjenestefor unge menn med blå øyeskygge oghekletøy (Se mannsforskeren ovenfor). Det eren krenkelse av aktive unge menn, og til storskade for vår nasjon. Resultatene viser seg iform av økende psykiske problemer, rusmisbrukog kriminalitet (faktisk også vold!) – som krever«behandling» av pyskolog. Og, med hvilkenye resultater? Blir hele befolkningen sykeligforklart?Men, hvem våger å ta konsekvensen? Måvoksne menn snart komme på banen for å defineremenns roller? Et gjennomarbeidet systemfor overgang fra gutt til mann foreligger medsvært gode resultater gjennom tusen år. Det børikke fjernes, men utvikles videre.Verdighet – et nøkkelord?Til alle tider har en god mannsrolle vært forbundetmed en alment akseptert form for verdighet.En aktet mann oppfører seg med verdighet. Hvainnebærer det? Ansvar er en indre holdning. Envoksen mann påtar seg ansvar. Han svikter ikke,men står ved sitt ansvar i all slags vær – inkludertsin del av det kollektive ansvar for RiketsSikkerhet og enkeltmenneskers trygghet. Detinnebærer i noen grad troskap mot De ti Bud,«du skal ikke stjele/lyve» o.s.v. Du skal hedredin far og din mor. Du skal beskytte din familie,din ektefelle og dine barn – mot dem som angriperdem. Du skal ta ansvar for din familie, og gitrygghet til dem som du har påtatt deg ansvaretfor. Du skal vise selvbeherskelse i alt du gjør.Du skal ikke drikke deg så full at du taper dinselvkontroll og din verdighet. Det er enhvervoksen manns plikt å kjenne sin egen tålegrense.Du skal stå skulder ved skulder med dine soldatkamerateri forvissningen om at dere sammener ansvarlig for nasjonens trygghet, i paktmed «Plakaten på Veggen» og århundrers tradisjoner.Du skal behandle ditt våpen i samsvarmed ditt ansvar for våpendisiplin, innlært på rekruttskolen.Det skylder du dine soldatkamerater.Du skal stå ved ditt ord. Du skal følge Loven.Du skal stå opp mot dem som misbrukerLoven til å krenke deg eller noen av dine. Duskal tåle provokasjoner og krenkelser mot dinperson, uten å gripe til fysiske midler. Men dersomnoen krenker en kvinne eller et barn somdu har ansvaret for, skal du stå imot med alle demidler du har til rådighet. Det finnes en nødvergeregeli Loven, selv om den ikke alltid gir degdekning.Dersom noen krenker deg ved å kaste deg ifengsel for å ha forsvart noen som du har ansvarfor, skal du tåle det med verdighet. Det finnesfedre i vårt samfunn som har sittet (og sitter) ifengsel fordi de forsvarte sine barn mot overgrep,bl. a. fra Barnevernet. Det har de all æreav. De har bevart sin verdighet. Deres sønner ogandre voksne menn respekterer dem for det degjorde. Skammen faller på dem som dømte demved «rettens skjønn i lukket rett».Det du gjør, det skal du gjøre med verdighet.Du skal ikke la noen (heller ikke kvinner) fristeeller true deg til å foreta handlinger som vil fratadeg din verdighet i egne eller andres øyne. Overlattil andre å kjefte, skrike og slå. Fyll fører letttil tap av selvkontroll og dermed av verdighet.Gjør alt du kan for å beholde selvkontrollen ialle situasjoner, uansett hva som skjer, og hvilkeprovokasjoner eller krenkelser du blir utsatt for.Mange norske FN-soldater vet hva det betyr.Vold mot kvinner og barn skader en manns verdigheti egne og andres øyne. Å sitte uskyldig ifengsel etter falske beskyldninger om incest ellervold, gjør det derimot ikke. Da er det dommerenog hans hjelpere (advokater og pyskologer) somved sine kriminelle handlinger, taper sin verdighetog aktelse – kanskje også i egne øyne, eventueltpå den ytterste dag.ForbilderVerdighet læres best ved å imitere en trygg farsom god rollemodell. Senere i livet er kameratstøtteav uvurderlig betydning. Noe kan også tilegnesgjennom enkel litteratur. Den romerskekeiser Markus Aurelius (121-180) etterlot segen liten bok med tittelen «Til meg selv». Vedsitt eksempel og sin bok, er Markus er en sterkstøttespiller for voksne menn gjennom livet –særlig i krisetider. Ved hjelp av hans råd, harmange klart å stå oppreist mens det blåste somverst, og komme gjennom kriser med sin verdigheti behold. Hans lære bygger på stoisk filosofi,og er tilsatt viktige prinsipper fra Kristendommen.Noe av det viktigste er læren om at mennesketer del av Naturen og dens forgjengelighet,og derfor bør søke å oppføre seg i pakt med Naturen– også sin egen natur. Det er klokt å ikkeha for store forventninger til andre, da slike lettkan føre til skuffelser. Man skal selv bestemmeover sine handlinger, i pakt med sin egen natur,og ikke la seg krenke eller provosere til å oppføreseg på en slik måte – ved ukontrollert bruk avvold e. l. - at man taper sin verdighet.Menn som utsettes for krenkelser – eksempelvisav en tingrettsdommer i lukket rett – ogdermed kanskje vil ha en tendens til å svaremed samme midler, vil bli rolige og vel avbalansertved å lese noen minutter i boken «Tilmeg selv» av Markus Aurelius. Ved at han ikkefår noe svar på sine krenkelser, er det dommerensom blir sittende med skammen. I bokenstår det bl. a:– Et annet menneske handler galt. Hva betyrdet for meg? Han har sin innstilling; han handlerpå sin måte. Jeg har den innstilling jeg efterallnaturens vilje skal ha; min egen natur bestemmermine handlinger.– Den beste måte å verge seg på, er å ikke lignepå fienden.– Når du av ytre omstendigheter tvinges inn ien tilstand av uro, så skynd deg å trekke deg inni deg selv. Gi ikke mer enn nødvendig slipp pådin egen rytme. Du vil lettere være herre overdin harmoni når du stadig vender tilbake til den.Opptre storsinnet og fritt overfor de vesenersom ikke er begavet med fornuft, og i det heleoverfor omstendigheter og objekter, som ikkeanstår seg den som har fornuft overfor den somikke har det.Markus Aurelius lærer ikke sine tilhengere åbli passive offere for andres påtrykk, men stimulererdem til aktiv handling basert på en modellsom er i pakt med personens egen livsinnstilling,slik at verdigheten beholdes. Den stoiskelære er som skapt for menn i krise.Handlingsplan mot voldHvordan kan man tenke seg en handlingslanmot vold i nære relasjoner?1. Ekstremfeminister må ikke få tukle medunge menns identitetsutvikling.2. Pyskologer som slår vildt om seg med diagnoser,må ikke få drive med såkalt terapisom fører til pasientforklaring, krenkelser ogeventuelt selvmord.3. Bruk en oppdragelsesmodell som har vistseg å være effektiv gjennom tusen år - inkludertegen far som rollemodell, samt fysiskog psykisk herding i naturen – noe som erfaringsmessigforebygger psykiske problemer,rusmisbruk og kriminalitet.4. Realistiske krav i hjem og skole gir livetmening, og motvirker utvikling av offer-roller.Unngå å la gutter vokse opp alene hos«enslig» mor og tilfeldige stefedre.5. La gutter få utvikle seg mest mulig på egnepremisser i nært samvær med egen far. Lagutter velge praktiske mannsyrker, om deønsker det fremfor teoretiske studier.6. Stimuler fedre og sønner til, sammen, åpraktisere selvbeherskelse og selvkontroll- inkludert trygg bilkjøring, sikker våpenbrukog forsvarlig omgang med alkohol.7. La alle menn få tvungen rekruttskole somavslutning på barndommen og innledningtil voksent liv som ansvarsbevisste borgerei et forliktende forhold til samfunnet.8. Stimuler et voksent mannsideal som gir maksimalfrihet for aktiv livsutfoldelse, og samtidigfremmer omtanke og ansvarlighet i allemellommenneskelige relasjoner.9. Stimuler et mannsideal som premierer maskulinverdighet fremfor skrik og skrål.10. Still realistiske krav til voksne, lovlydige,ansvarsbevisste menn, og innstill statligelynsjekampanjer mot såkalte «voldsfedre»som er blitt jaget ut av sine barns liv.Dette er ikke dramatisk. Det er et enkelt systemsom har vært fulgt mer eller mindre trofast heltsiden Leidangens dager for tusen år siden,gjennom Magnus Lagabøters tid og dessutenetter den annen verdenskrig, frem til 1968-opprøretog ekstremfeministenes påfølgende maktovertagelse.Oppdragelse til menneskelig verdigheti et samfunn uten vold mot kvinner ogbarn, må baseres på menns egne fysiske ogpsykiske forutsetninger, verdier, idealer oggjensidige kameratstøtte. Feministiske eksperimenterer dømt til å mislykkes.Slutt på artikkel 4 av 4 om modeller formenneskelig adferd i kriser.Sjekkposten3-2005 23

Sjekkposten_24-25/34-35 18-05-05 17:04 Side 24PSYKOLOGISK FØRSTEHAntistresstiltak i felt– Vpl kaptein Rolf-Petter Larsen er candpaedfra universitet i Oslo og tidligereførsteamanuensis i ledelsespedagogikkved Hærens Krigsskole.Under feltforhold er det vanligvisingen umiddelbar tilgang påspesialister som kan gi psykiskstøtte og førstehjelp. I de flestetilfeller er det heller ikke noedirekte behov for det. I stedetbor man satse på at den førsteinnsatsen gjøres innen lagetetter troppen (buddysystemet)som kamerathjelp. Ofte støtterman seg på befalet, men likeofte er det kanskje en av lagkameratenesom er dennærmeste.AV VPL KAPTEIN ROLF-PETTER LARSENI sammenheng med antistresstiltak ifelt som ledd i psykologisk førstehjelpmå alle (i avdelingen) i noen utstrekninglæres opp til å kunne lese symptomerog forstå hva som hender, samtidigsom man søker å avmystifiserestridsreaksjon og gir kunnskap omstressog stressreaksjoner. Man måakseptere at dette (at noen bryter sammen)kan skje alle, også ledere på allenivåer, og at det ikke er noen skam omså skjer. Alle har sitt «sammenbrytningspunkt»som kan variere avhengigav forhistorie, personlighet og hvilkepåkjenninger man har vært utsatt forosv. Noen tåler mer eim andre, meningen er usårbare.En kjent reaksjon, kalt «den gamlesersjantens syndrom» rammer ofteerfarne ledere som har vært med lenge.Ofte er det snakk om folk som har viststor militær dyktighet. Syndromet, somantas å være et resultat av langvarigpåkjenninger, viser seg blant annet iform av økende tretthet, irritabilitet ogdepresjoner med synkende effektivitet,minskende selvtillit og avtakende initiativ.I tillegg vil de som lider av dettebli stresset av egne og andres krav tilpliktoppfyllelse og effektivitet. Psykosomatiskereaksjoner er vanlige og enderofte opp med et psykisk sammenbrudd.DiagnostiseringNår det gjelder hvem som skal stillediagnose og iverksette tiltak om noenfår problemer, så skal man huske på atuansett hvor mye sjefen kan om stressproblematikkog stressmestrings tiltak,så skal han ikke selv fungere sompsykolog og stille psykiatriske ellerpsykologiske diagnoser. Dette førerlett til uheldige rolleblanding og til atsjefen blir for mye opptatt av dette iforholdet til det han egentlig skal gjøre.Til slikt arbeid bruker man fagfolk.«Mulige kampstressreaksjon» er en tilstrekkeligdiagnostisering på ledernivå,eventuelt inndelt i sterke, middels ogsvake symptomer. Samtidig bør manvite noe om hvor man kan søke hjelp,og når man bør gjøre det.Personell med svake vil normaltikke representere noen fare verken forseg selv eller andre, selv om de kanvære kampudyktige i en periode.Derfor kan de fortsatt være ved sin avdeling.Personell med middels sterkekampstress – reaksjoner bør evakueresbakover, ut av den umiddelbare kampsonen,og gis mulighet til kortvarighvile og avkopling. Eventuelt kan devære i baseområdet, og få passendelette oppgaver noen dager mens manvurderer situasjonen. De som lider avsterke reaksjoner må overføres til legeeller psykolog for videre tiltak. De kanvære en fare både for seg selv og forandre, og må derfor evakueres.Britene spiller fotballEtter sterke traumatiske påkjenningerbørt man sørge for at personellet fårstelt seg og mentalt får «reorganisert»seg. Det er viktig at man tar vare påhverandre psykologisk sett og får tilstrekkelighvile før man iverksetternye slitsomme oppdrag. Man bør holdeenheten samlet og ikke slippe enkeltindividene«løs» i alle retninger eller tilandre avdelinger. Det er en god ide åse til at gruppen samlet samarbeiderfor å løse sine praktiske problemereller utfordringer. Avhengig av behovetog situasjonen kan man sette i verkmer eller mindre organiserte aktiviteterfor å takle de psykiske problemer sommåtte være oppstått, varierende frapsykisk førstehjelp og kameratstøtte,til avlastningssamtaler og psykologiskdebriefing.Noen enkle tiltakPsykologisk førstehjelp kan gis avlederen selv eller av kamerater ogiverksettes straks det er klart at en ellerannen person har problemer med åfungere. Noen enkle retningslinjer kanvære;– Ta vare på den som har problemer ogsørg for at han får hvile. Gi litt matog drikke. Hvis hvile ikke er aktuelt,bør man sørgefor at han opprettholderen viss fysisk aktivitet og gjørnoen enkle jobber for å motvirke tendensentil å synke ned og inn i inaktivitet– Hjelp den som har problemer med å24 3-2005Sjekkposten

Sjekkposten_24-25/34-35 18-05-05 17:04 Side 25HJELPsette ord på sine tanker og opplevelser.Vis at du er ekte interessert idet kameraten din forteller. Lytt tilham, ogfokuser på de nære, umiddelbareting fremfor det abstrakte ogfjerne.– Respekter den andres følelser ogopplevelser slik de kommer til uttrykkLegg ikke stein til byrden ved åle, gjøre narr, bagatellisere, eller påandre måter signalisere at du sernedpå eller ikke godtar vedkommendesfølelser og opplevelser. Uansetthvor «gal» din kamerats oppfatningav situasjon er i dine øyne, så huskat for ham er hans oppfatning deneneste og subjektive sett rette oppfatninghan har. Husk også at det kanvære din tur neste gang. For det å hadrept en fiende (et menneske), selvom det er en som er bevæpnet (ogsom var ute etter å drepe deg), opplevessom traumatisk Spesielt gjelderdette om man deltar i enfredsbevarendeeller fredsopprettende operasjonog egentlig kommer som en inntrengerog ikke har noe eget land åforsvare. Krev ikke at den som harproblemer skal «ta seg sammen».Noen kan, andre kan ikke. Det duikke kan se dvs den andres opplevelserog følelser, er like virkeligesom det du kan måle og veie. Å si atdet hele er innbilling og fantasier erdet motsatte av hjelp. Det opplevessom avvisning.Folk er forskjelligeFysiske skader, uansett hvor små desynes å være, setter i gang følelser ogreaksjoner i alle. Noen reagerer sterkerepå visse skader enn andre. En pianisteller fiolinist reagerer sterkere påen håndskade enn en lærer. En skadetperson føler seg mindre sikker og merengstelig og redd, ikke bare på grunnav det som har hendt, men også pågrunn av hva han tror kan komme til åbli resultatet av skaden. (katastrofefantasier)Den angsten, frykten og usikkerhetenhan opplever kan gjøre vedkommendemer irritabel, sta og ufornuftig.Han vil kunne oppleves somlite samarbeidsvillig, unødig vanskelig,og til og med som følelsesmessigirrasjonell. Det er derfor lett for hjelperenå reagere med utålmodighet, irritasjonetc noe som kan gjøre situasjonenverre og vanskeligere enn nødvendig.Kom folk i møteTa vel imot dem som kommer tilbakefra en eller annen form for reaksjonsopphold.Sørge for snarest mulig reintegreringi gruppen og i enhetens dageligegjøremål. Gi sosial støtte. Kanskekan man hjelpe den som har problemertil å godta situasjonen og heller fokuserepå problemløsning fremfor å trekkeseg mentalt unna. Hjelp den som erskadet til å akseptere sine følelser, uansetthvordan de er, og til å godta dissefølelsene som normale stressreaksjoner.En del mennesker vil ofte væreredde for at det er noe grunnleggendegalt med dem når de ikke kan forstå ellerkontrollere sine følelsesmessige reaksjoner.Det er derfor viktig å få fremat ingen reaksjoner er unormale. Alt ermenneskelige reaksjoner som kan væremer eller mindre vanlige. Det er heltnormalt med såkalte «uvanlige reaksjoner»i spesielle vanskelige og skremmendesituasjoner. Selv om det erumulig å si nøyaktig hvordan det enkeltemenneske vil reagere i forbindelsemed en kampsituasjon, kan detvære nyttig å vite hvordan folk vanligvisreagerer.Se spesielt etter;– Den unge, uerfarne rekrutten og desom er dårlige forberedt på oppgavene– Soldater med økonomiske,ekteskapelige eller andre personligeproblemer– De introverte – de som holder segmye for seg selv– De rastløse– Pessimistene, de som tror at de erfortaptDet er lov å ta på folkNoen, både «menneskehjelpere», ledereog kamerater, synes å være reddefor å «få mennesker på fingrene». Deunngår alle former for fysisk nærhet.Det å ta på noen er ikke farlig, og hudkontaktvil i mange tilfeller og situasjonerha stor positiv terapeutisk virkning.A være hos et menneske som er idyp fortvilelse eller sjokk kan ogsåbety at man legger armen rundt vedkommende.Enten det, - eller ta vedkommendekameratslig på skulderen.De skal selvfølgelig ikke gå lenger enndu føler deg vel med, og heller ikketrenge deg innpå den du skal støtte.Det betyr aldri å klappe noen på hodet,– det blir lett for mye foreldre-barn ellerovenfra og ned, og heller ikke berøringersom kan tolkes som seksuell tilnærming.En som ikke har kommet segi løpet av en dag til tross for at vedkommendehar fått varm mat, søvn,muligheter til å lufte følelsene, dvssnakke ut om følelser og tanker, trengerkanskje spesialisert medisinsk ellerpsykologisk omsorg. Psykologisk debriefinggjennomføres etter behov.Selvhjelp og kamerathjelpDet er faktisk en hel del man kan gjørefor å hjelpe sine kamerater og seg selv.På tross av at mye av dette høres utsom svært enkelt og banalt, så har detsin virkning. Det er også en gammelsannhet at det er mye lettere å fa tilnoe når det er flere som kan hjelpe ogstøtte hverandre enn om man forsøkerå gjøre det helt på egen hånd. Det gjelderalle, både befal og mannskaper.Her kan man virkelig samarbeide, oglederne bør som alltid gå foran med etgodt eksempel.Bl.a. er det viktig at man sørger fornoe å gjøre, i den grad man ikke trengertiden til å hvile eller sove. Det kanvære hva som helst av enkle aktivitetersom puss og vedlikehold av våpen ogeget utstyr, utbedring av stillinger,kamuflasje, brevskrivning, dagboknotateretc.I den grad man klarer det, bør manforsøke å roe seg ned, ta i bruk enkleavspenningsøvelser, eller snakke medandre om hvordan man har det, dvsventilere følelser. Husk at andre ogsåer lei av situasjonen, og kan ha kampstressreaksjoner.Det hjelper ofte åkunne fleipe litt med det, men vær forsiktig.Litt selvironi er sunt, men aldrile av andre. Le heller av deg selv, ellerle sammen med andre over situasjonenog de felles reaksjoner dere har. Sørgfor å få sove når det er mulig, helst fireForts side 34Sjekkposten3-2005 25

Sjekkposten_26-27 18-05-05 17:09 Side 26Super VeteranerTreff for personell med mer enn 5 års tjeneste iinternasjonale operasjoner ble avviklet på Bæreia 4Seminaransvarlig for treffet var ogsådenne gang forbundets daglige lederfor kameratstøttevirksommheten KnutØstboll. Arkivfoto: Lars ReiermarkBakgrunnen for denne samlingenav veteraner hvor alle haddemer enn 60 måneders tjeneste iinternajsonale operasjoner, varet brev fra et av våre medlemmer,major Jarle Elvemo, sommente det ville være en god ideat forbundet vurderte et treff forpersonell med mer enn 5 årstjenste utenlands i internasjonaleoperasjoner. Denneideen tente forbundet på, og manfastsatte treffet til 4.–6. mars iår. Hele 50 personer ble inviterti to omganger, først 36 somman hadde kontroll på dainvitasjonene først ble utsendtog deretter ytterligere 14 somkom til etterhvert.GjennomforingenAv de totalt 50 som ble invitert svarte 15på henvendelsen og av disse svarte 10positivt og møtte. Det vedlagte programble gjennomført. Alle var meget godt fornøydmed både programmet og samlingen.– På lørdag ettermiddag fra klokken17.30 ble det iht. programmet gjennomførten brief om FNVLF med etterfølgendeerfaringsoppsummering av hverenkelt deltager hvor følgende hovedpunkterble notert:Mange reiste ut for å komme vekk fraproblemer (økonomi, familie, arbeid,osv) Dette resulterte i at man fikk de nyeproblemene oppå de gamle, og man komhjem med mye større problemer en deman reiste ut med. Mange av disse er dablant de 5% som har fatt store psykiskeproblemer etter på.Det er for dårlig nettverk for de somsitter igjen hjemme, men det er muligdette blir bedre nå da man er kortereperioder ute hver gang.Når man kommer tilbake kan man fåproblem med sin samvittighet for de manføler at man ikke strakk til eller ikkegreide alt man burde ha gjort. Man kanderfor bli sittende igjen med en følelseav tomhet når man kommer tilbake. Detteer selvfølgelig avhengig av situasjonenog hva du kommer borti.Det er viktig med hvilke oppgaver manfår å løse. Disse bør være meningsfylte,da det vil ha stor betydning etter dimisjon(du har vært med å utrettet noe, somhar betydning for andre). Hvis man ikkefra dette til , kan man også få en tomhetsfølelseetterpå.Den du er sammen med i hverdagen etterat du kommer hjem (kone, barn, familie,venner og arbeidskamerater), har stor betydningfor hvordan det skal gå viderefor deg i hverdagen, opp imot eventuellesen problemer som måtte oppstå (ellerfor å unngå at de oppstår).Mandatene på misjonene som sendes utmå være klinkende klare, slik at manikke kommer i situasjonene som manAV KNUT ØSTBOLLTREFFANSVARLIGDELTAGERE VETERANTREFF 4.–.6 MARS 2005. Trond Erik Vollen, Ole Bjørn Brækkan,Øystein Skattebo, Knut Larssen, Jaran Berntzen, Jarle Elvemo, Rolf Georg Gystoft, OlavRønning, Erik Ødegård, Roald Sølvik.26 3-2005Sjekkposten

Sjekkposten_26-27 18-05-05 17:09 Side 27PROGRAMa 4.–6. mars 2005hadde i Bosnia. Dette er nok blitt bedre ide senere år.Er selekteringen av ledelsen som reiserut like god, som den selekteringen somfinner sted for mannskapene. Har ogsåhatt min kone (yrkesoffiser) ute, og detvar en meget nyttig erfaring og være densom var hjemme ( dette var tøft formeg).Situasjonene i dag gjør at vi stenger ossinne i våre leirer når vi er ute i oppdrag.På denne måte stenger vi også sivilbefolkningenute fra oss, og dette er ikkebra.Velferden for våre soldater og befal uteer blitt mye bedre. Spørsmålet er bare erden kanskje for bra, slik at dette går utoverden daglige sosiale omgang somman burde pleie.Man har i forbindelse med nyorganiseringlagt vekt på innhenting av informasjon.Dette gjenspeiler seg ved at alle befalog soldater i dag er blitt G-2's forlengedearm, og er alle observatører i tilleggtil sin vanlige stilling. Dette kan inoen situasjoner (eks. uheldig spørsmålstillingtil sivile) skape problemer (tillit).Det er ofte en kompetansestrid ute, ogveldig ofte er dette mellom det medisinskepersonellet og da spesielt legene.Den største velferds goden var å kunneringe hjem til kone og barn.Man har også i ettertid fått positivetilbakemeldinger på at vi også ser på dehistoriske vinklinger (1808–1814/-1895–1905) knyttet til Kongsvinger, iforbindelse med turen og omvisningene.Man fikk også tilbakemelding om atFNVLF i fremtiden ikke bør være reddfor å heve egenandels prisene en god del,da man mente at de fleste i dag var interesserti å betale noen ekstra hundrelapperfor å kunne få delta på slike samlinger.Konklusjon:En meget vellykket samling, med enspennende blanding av deltagerne både ialder og tjeneste. De ønsket at FNVLFkunne vurdere en ny samling av dennekategori personell om et år eller to.«Treff for veteraner med mer enn 60 måneders tjenestefra Internasjonale Operasjoner»Kongsvinger Festning, 4.–6. mars 2005Treff-ansvarlig: Leder kameratstøtte Knut ØstbøllFredag 4. mars:18.00-19.00 Middag. Veteranene forsøker å komme til Kongsvinger Festninginnen dette tidspunkt.19.00-20.00 Samling i «Lier Skanse». Presentasjon og orientering om treffet.Administrative bestemmelser20.00-24.00 Sosialt samvær i «Befalsmessen»Lørdag 5. mars:09.00-10.00 Frokost10.00-13.30 Bussavgang til «Magnor Glassverk», FredsmonumentetMorokulien, – og evnt Charlottenberg. Denne turen kandiskuteres under åpningen av samlingen.13.30-14.30 Lunsj14.3 -17.30 Orientering om FN-Veteranenes Landsforbund. Tid forpresentasjon av egne erfaringer fra tjenesten med evnt. film,lysbilder og foto. (innlagt kaffepause)17.30-18.30 Tid til egen disposisjon.18.30-19.00 Aperitiff i «Oberst Stangs Hall».19.00-21.00 Festmiddag21.00-24.00 Cafe avec, sosialt samvær i «Slaveriet».Søndag 6. mars:09.00-09.45 Frokost10.00-11.30 Kransnedleggelse ved a«UNIFIL-monumentet».Omvisning på Kongsvinger Festning og festningsmuseet.11.30-12.30 Transport til Vardefortet, omvisning, returtransportfestningen.12.30-13.00 Avslutning av treffet.13.00-14.00 LunsjVi ønsker dere alle en riktig god tur hjem!Sjekkposten3-2005 27

Sjekkposten_28-31 18-05-05 18:30 Side 28Kontakt med leserneGod gammel årgangFra 1958–2004, det er lenge det! Bildet viser medaljeparade i Valdresfør jul i 2004 da Øystein Skattebø fikk Forsvarets medalje for InternasjonaleOperasjoner med lauvbær for mer enn 5 år utenlandstjenesteINFOR. Ytterst til høyre sees forbundets informasjonssjef, Lars Reiermarksom dekorerte Skattebø på vegne av Forsvarssjefen. Under enfaksimile fra Aftenposten da Skattebø reiste til Libanon i 1958 itjeneste for UNOGIL, en misjon som varte fra juni til november i1958. Foto: S. Søreng.Har du husketå betale kontingentenfor 2005?Norske militære FN-observatører til Libanon.Faksimile fra Aftenposten 1958.28 3-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_28-31 18-05-05 18:30 Side 29Kontakt med leserneMedaljeri TromsUnder årsmøtet til TromsFN-veteranforening den17. mars 05 ble det foretattoverrekkelse av ForsvaretsMedalje for InternasjonaleOperasjoner til syv veteraner.De som fikk medaljer harvariert bakgrunn fra internasjonaleoperasjoner; UNIFIL(Libanon), UNPROFOR,IFOR (Bosnia, Kroatia ogMakedonia), SFOR (Bosniaand Herzegovina), KFOR(Kosovo) og GULFKRIGEN.Medaljen ble overrakt avStabsjef i Hærens styrker,oberst Dag Hugo Støland.Fra venstre: Einar Henriksen (Finnsnes), Svein Idar Johansen (Setermoen), Bent Einarsen (Mefjordvær),David Andereassen (Bardufoss), oberst Dag Hugo Støland, Halvard Jensen (Målsnes), Arvid SKarlsen (Finnsnes), Morten Kasbergsen (Bardufoss)Foto: Einar UllebergHer kommer gutteneTid for trening til NijmegenVeteraner på Vestlandet: Det er på tide å komme i form, alder ingen hindring. En måte å gjøre det på er å delta i den krevende, men fantastiskeårlige internasjonale Nijmegenmarsjen i Holland. Her kombineres idrett og kameratskap under feltforhold som etter fire dager ender opp i en folkefestsom gir et minne for livet. Liksom i Oslo, har man også i Bergen en avdeling som deltar årlig under ledelse av kaptein Hans-Jacob Berntsen(Kongo-Berntsen). Avdelingen har i mange år bemerket seg positivt, ikke bare ved sitt lederskap og sin militære opptreden, men også for sportyholdning og og de mange som fullfører, her skal alle med over mål! Arrangørene har overfor forbundet gitt uttrykk for at man gjerne ser avdelignetilbake som deltakere i Nijmegen også i år. Det er både hyggelig og i seg selv en utfordring! Foto: Offisielt De 4Daagse 2004 PhotoSjekkposten 3-2005 29

Sjekkposten_28-31 18-05-05 17:20 Side 30Kontakt med leserneUNEF I (1956–67) Gaza 50 år 2006 – Hva gjør vi?UNEF, Gaza for nesten 50 år siden UN Force Commander General Burns inspiserer finsk UNEF-kompaniett år etter. Bildet er tatt 4. juni 1957. Foto: Pertti Hypen/Sinibaretti 1/05Tiden går og neste år er det 50år siden norske tropper sammenmed bl.a. danske, svenske,finske og etterhvert ogsåbrasiliansk, canadiske, jugoslaviskeog indiske våpenbrødredro til den gang eksotiskeGaza for å trygge verdensfreden.Det skulle være rimeligklart hva vi ønsker å markere,men det er også et spørsmålom hvor og med hvem? Skalvi være oss selv nok eller skalvi forsøke å dra med oss væreskandinaviske venner i et stortnordisk veteranatreff? En avvåre finske venner og leser av«Sjekkposten», Jorma Reinimaai Helsinki har spurt osshva vi i Norge tenker å gjøre.Styret i FNVLF syns detkunne være en god ide åmarkere 50 års jubileet her iNorge med deltakelse fra allede nordiske land, men dettebetinger at det også er interessefor en slik markering blantvåre egne Gaza-veteranerogså med hensyn til hvorman kunne tenke seg at etslikt trekk best kunne arrangeres.Redaksjonen lar derforballen gå videre til våre leserne.Forlag sendes redaksjonen.Lars Reiermark, redaktørMinnesmerke i UNIFILMedaljekultur i Forsvaret– Medaljer for tjenesten i IrakPå stedet der det norske sanitetskompaniet NORMEDCOY i UNIFILrykket inn i 1978 ble det året etter reist en bauta til minne om de firenordmenn som omkom ved helikopterulykken i 1979. Etter at svenskeneovertok sanitetstjenesten etter nordmennene i 1980 ble stedetomdøpt til Camp Silcia, men bautaen ble stående og i alle år etterpåble det lagt blomster på minnesmerket hver 17. mai.Foto: Odd-Sverre KnutsenSom en god ressurs dere er,ønsker jeg å lufte en sak oghøre om dette er noe flere harkommet med ytringer om.Det er gledelig å se at Forsvarethar begynt å endre retningog virkelig synliggjøre oghedrer soldater som har tjenestegjortfor Norge i inn- og utland.Jeg kan nevne stikkordsom krigsskadeerstatning,krigsveteraner, medalje for såredeog falne i strid for å nevnenoe. Mange tilbakemeldingeretter misjoner viser at en synligmedalje er noe som varer ogsom er et tydelig tegn på et innsatsman har nedlagt. I stort settalle misjoner i utlandet mottarman et bevis på sin innsats. Deter mange eksempler i det sistepå stabsoffiserer som har tjenestegjorti Irak og Afghanistansom har nedlagt en formidabelinnsats og som nettopp har blittsynlig belønnet for dette, dagjerne med en utenlandskannerkjennelse.For mitt vedkommende, ogflere med meg, føler jeg megmer og mer snytt for nettoppdet synlige beviset for en misjonman har deltatt i. Etternesten 7 måneder i Irak ventetingen misjonsmedalje vedhjemkomsten. Norge valgteikke å hedre de 150 kvinner ogmenn med et synlig bevis på sininnsats i Forsvarets tjeneste iIrak. Forsvarets medalje forIntops ble riktignok tildelt, menden sier ingen ting om tid, sted,oppdrag og ikke minst samhørighet.Det er en medalje somdeles ut en gang til alle. AtStorbritannia og USA tildelersine soldater et synlig tegn pånedlagt innsats er vel hevet overenhver tvil.Mvh Christian Engebretsen,Telemark Engineer Squ. Irak03/04.30 3-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_28-31 18-05-05 17:20 Side 31Hilsen fra FinlandKontakt med leserneHeder til RekeFinske Jorma Reinimaa ex UNEF i Port Said 1956 er en stor Norgesvennsom også leser norsk! Han er interessert i å anskaffe seg et kopiav Narve Skaars bok «Norway in UNEF I 1956–67. Redakjsonen hartidligere forøkt uten hell, men er det kanskje noen av våre lesere somkan hjelpe Jorma? Hans adresse er Tuulimyllyntie I C 44, FIN-00920Helsinki.Lars Reiermark, redaktørHeder til Gaza-veteran: Magne Reke med tidligere tjeneste iUNEF, ble på årsmøtet i Follo og Indre Østfold Veteranforeninghedret med forbundets hederstegn i bronse.Foto: Lars ReiermarkFra venstre: Frode Midtun og Nils Arne Hereid med hederstegnet.Foto: Tor H. BerlandHeder til FN veteranSom takk for lang og trotjeneste for Voss og OmlandFN/NATO Veteranforening,ble Nils Arne Hereid tildeltFN Veteranenes LandsforbundsHederstegn i bronse.På vegne av FN VeteranensLandsforbund(FNVLF), stod en mindredelegasjon fra lokalforeningenfor overrekkelsen i forbindelsemed Hereids 70 årsdagnylig.Den nyvalgte lederen avVoss og Omland FN / NATOVeteranforening, Frode Midtunoverrakte sin forgjengerFNVLF's Hederstegn i bronseunder en sammenkomstmed den nærmeste familie,mandag 14. februar.Hereid var med og stiftetlokalforeningen for Voss ogOmland i 1999. Han har hattverv i foreningen hele tiden,som leder de siste 3 år. OgHereid tillegges også hovedærenfor at lokalforeningen idag har eget foreningslokalei Liahagen.Hereid er pensjonert yrkesoffiser,og har tjenestegjort3 kontingenter i FN tjeneste iLibanon, i 1980 og i 1989-90.I Voss og Omlands FN/NATO Veteranforeningsdistrikt er dette den førstetildelingen av FNVLF'sHederstegn.Sjekkposten 3-2005 31

Sjekkposten_32-33 18-05-05 17:25 Side 32Kontakt med leserneRedaksjonenBladet utkommer i 2005 slik:Nr. 1. jan./feb. 1. februarNr. 2. mars/april 1. aprilNr. 3. mai/juni 1. juniNr. 4. juli/aug. 1. augustNr. 5. sept./okt. 1. oktoberNr. 6. nov./des. 1. desemberAlle utgaver i fire farger – 40 siderOpplag nå økt fra 8.000 til 9000Redaktør Lars ReiermarkTrykk og direkte distribusjon:A/S Aktietrykkeriet – FetsundBladet sendes alle medlemmer, lokalavdelinger,norske militære avdelinger i internasjonaltjeneste, opinionsdannere, FD, Storting ogstyringsverk.Blandet bringer ikke vanlige kommersielleannonser. Produksjontid: Normalt 45 dagerdvs. stoff i form av bilder og tekst må væreredaktøren i hende senest den 15. juni for åkomme med i Nr. 4. juni/august. Det gjøresopperksom på at så vel redaksjon somtrykkeriet holder ferie i juli.Faksimile: Smaalenenes avis 23/4-0532 3-2005Sjekkposten

Sjekkposten_32-33 18-05-05 17:25 Side 33Klubblokaler for veteranerTrudvang Gjestegård28. august 2004 så hadde FN-NATO Veteranforening, avd. Vestfoldog Telemark offisiell åpning av sineklubblokaler, foreningen har inngåtten avtale med et lokalt hotell om ådisponere noen nyoppussete rom ikjelleretasjen. Rommene har foreningenfått pyntet opp med bilder, plakaterfra oppdrag medlemmene har vært ute i.Foreningen har ca. 110 betalende medlemmer fra hele Vestfoldog Telemark, og siden avstandene er store, så har styret inngåtten avtale med hotellet om at alle som kan vise gyldig medlemskapi FNVLF får overnatting og frokost til kun kr. 350,– pr personi dobbeltrom og kr. 500,– for et enkelt rom. Og en hyggelig prispå «Skummende».For booking, kontakt Trudvang Gjestegaard på telefon33 16 52 70 eller mail: hht://www.trudvang.noSiste fredagen i måneden så har foreningen en klubbkveld.Medlemmene samles til en hyggelig og sosial kveld med«mimring» biljard, foredrag, eller film. Eller vi tenner opp i peisenog koser oss med god mat og drikke.Veteraner fra hele Norge er hjertelig velkommen. Samlingen starter kl. 19.00For mer info: Ring leder Johnny Brenna på tlf. 33 18 35 37Eller send en mail til info.veteranforeningen@c2i.netSjekkposten 3-2005 33

Sjekkposten_24-25/34-35 18-05-05 17:07 Side 34PSYKOLOGISK FØRSTEHJELPAntistresstiltak i feltForts fra side 25eller flere timer sammenhengende ogdu kan, men alt hjelper, også små dupper.Når du legger deg til å sove, finnet mest mulig trygt sted. Søvn underutrygge forhold er ikke bra. Hvis du erutrygg, ligger du ofte anspent og fårdårlig hvile. Forsøk gjerne noen avspenningsøvelsermed armer og bein.Ta ansvarTa ansvar for både deg selv og forkameraten din. Det som er bra for kameratendin er også bra for deg selvrett og slett fordi dere begge er gjensidigavhengige av hverandre. Hjelphverandre med å tørke klær. Stell dereselv, god personlig hygiene er viktig.Sørg for å ha nok å drikke og spise.Vedlikehold utstyret, etterse og kontrollervåpen og ammo. Tenk fremoverog forbered deg. Hold deg i form. Trenferdigheter (adskillelse og sammensetningav våpen). Tren førstehjelp og andreformer for kamerathjelp. Selv omdet høres banalt ut, vil det hjelpe å tenkepositivt. Forsøk å gi elendighetenen positiv vri. Forsøk å finne noe positivti situasjonen, (uansett hvor galt deter så kunne det vært verre), – for eksempelhvordan de erfaringer man någjør tross alt kan være nyttige, noe dutross alt kan glede deg over etc. Humor,også galgenhumor, latter og gledevirker på organismens hormonsystemog har en stimulerende virkning. Joverre situasjonen er, jo viktigere vilgalgenhumor være.Hold sammenHold sammen. Ikke søk for mye ensomhet.Ta vare på de av kameratenesom trekker seg inn i seg selv. Personellsom allerede er innadvendte vilsom oftest bli enda mer innadvendte,så det er ikke bestandig like lett å senår problemene oppstår. Et holdepunktkan kanskje være endring av adferd,dvs at vedkommende begynner å opptrepå måter som avviker systematiskfra det man gjorde tidligere. Særligkan det være verd å kontrollere forholdenenærmere ved «rar» eller påfallendeatferd. Nye folk i avdelingen erspesielt sårbare. Ta godt imot dem oghjelp dem til rette. Sørg for at de snarestmulig trekkes inn i nettverket ogblir en del av den sammensveisedegruppen, laget, avdelingen. Som ny igruppen bør du selv også aktivt gå innfor å bli kjent med de andre og samtidigfinne din plass. En nøkkel her er åfinne noe du kan bidra med, dine talenter.Sørg for å støtte hverandre rentpraktisk med oppmerksomhet; litt mat,lage drikke, gjøre ting for hverandre,og fremfor alt sørge for at du ikke selvblir en belastning for de andre i gruppen.Nå kan man mot dette innvende atkamerathjelp og andre tiltak kan væreren ønsketenkning i en kampsituasjon.Dette er til en viss grad riktig. Hvaman gjør eller ikke gjør må alltid tilpassessituasjonen; det er situasjonensom avgjør. Man kan ikke sette segned og prate sammen når man bevegerseg i terrenget på andre viktige oppgaver.Passende tid og anledning er alltidnødvendig for å sette i gang tidkrevendetiltak som trekker oppmerksomhetenbort fra oppgavene og den umiddelbaresituasjonen.En for alle og alle for enMen muligheter finnes. Det gjelderbare å finne dem, for eksempel nårman sitter i dekningsrommet eller mankan prate sammen på en transportetappe.Andre tiltak krever mer sammenhengendero. Det viktigste med kamerathjelp,noe man alltid kan gjøre, er åvære sammen, være hos. Å prate medeller være nær noen man stoler på opplevesav mange som svært viktig ettersterke hendelser. Når for eksempel eneller noen få har opplevd noe spesielttøft, er det viktig at de blir tatt vare påav resten av gruppen og omsluttet avkameratskapet. Dette gjelder spesieltdersom pressen eller andre skulle væreinteressert i å få dem i tale. Fysisknærhet har også betydning i dennesammenheng. Stå tett sammen, ta påhverandre, klapp,rist vennskapelig ihverandre og gi hverandre en «bjørneomfavnelse»,slik du føler det er rett ågjøre i situasjonen. Her er det en foralle og alle for en.Lederes antistresstiltakGode antistresstiltak vil ofte være detsamme som god utdanning og opptreningav avdelingene. Nytt personell ognye enheter bør vies spesiell oppmerksomhet.Som før nevnt vil mange føleilddåpen skremmende og kan lett utviklekampstressreaksjoner i en ellerannen form. Milgram og Hobfoll(1986) anbefaler derfor at man i størstmulig grad sørger for at avdelingenefår god anledning til å trene sammen ilang nok tid før de blir satt inn j kamp,slik at sterke kameratbånd kan utvikleseg.Avdelingen bør trenes som en enhet,settes inn som en enhet og trekkesut som en enhet. Man bør etter reorganiseringav avdelingen sørge for noktid til ny sammensveising (Team-building)og opptrening til den igjen fungerersom en enhet,og ikke en løstsammensatt gruppe eller en avdelingbestående av henholdsvis noensammensveisede veteraner og noensammenraskede ferskinger. Dette er engammel sannhet som ofte ikke blir tatthøytidelig nok, noe blant annet amerikanernefikk oppleve med full tyngde iVietnam hvor de roterte både ledere ogvanlig personell enkeltvis (Armfeld1994).Nettopp dette å holde avdelingensamlet er det ideelle, og noe man børsøke å gjennomføre som en normalsituasjon.Noen ganger vil dette likevel ikkevære mulig. Det kan av forskjelligegrunner være nødvendig å supplere enhetenmed nye enkeltindivider. Dissebør da få spesiell oppmerksomhet,både fordi de kommer som ubeskrevneblad inn i dette for dem nye og ukjenteomgivelser. De «gamle» vil på sin sideha forventninger til de nye mannskapeneog være nysgjerrige på dem. Detkan også tenkes at noen faktisk vil haen form for irrasjonell aggresjon motdem som overtar plasser til en god kameratsom er falt. Sørg derfor for etopplegg som kan introdusere dem ogføre dem inn i stedets særegenheter ogenhetens rutiner. En fadderordninghvor en eller et par personer tar seg avden eller de nyankomne kan fungerebra. De bør snarest mulig bli kjent medde lokale forhold. Det gjelder bl.a. terreng,klima, fysisk organisering av stillinger,kvarter, trusler, stående ordre ogROE (Rules of Engagement) Alt dettekan et være behov for å vite noe merom. Jo mer man vet, jo mer føler manat man har kontroll på situasjonen, ogjo mindre vil angsten for det ukjentespille inn.Hold hodet kaldt – ta ansvar!34 3-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_24-25/34-35 18-05-05 17:07 Side 35jFN-VeteranenesLandsforbundHar du spørsmål kan du kontaktekundeservice på tlf. 55 98 22 00,eller på e-post til info@combitel.noDu finner også mer informasjon omvåre tjenester på vår hjemmeside,www.combitel.noBestill i dag!Benytt vår forhandlerside:www.cntele.no/FN-veteranene,på telefon 408 33 068Med vennlig hilsenFN-Veteranenes LandsforbundOdd Helge OlsenPresidentSjekkpostenVi ønsker deg velkommen til Combitel Networks AS,Norges billigste totalleverandør av teletjenester.

Sjekkposten_36-37 18-05-05 17:38 Side 36Sjekkposten

Sjekkposten_36-37 18-05-05 17:38 Side 37Skal du studerei Kristiansand 2005/2006?Fra fiskerbrygga. Foto: Frank DahlKristiansand og omegn FN/Nato Veteranforening har 8 hyblermed eget bad og toalett til leie for studenter. Hyblene ligger påOdderøya, midt i Kristiansand. Sentrum ligger innen gangavstand.Prisen er kr. 2500,– inkl. strøm pr. mnd.Søkere med tilknytning til FN/Nato blir prioritert.Forespørsler og bestillinger kan skje til tlf. 38 02 71 08 ellerpr. mail til agdervet@start.noSjekkposten 3-2005 37

Sjekkposten_38-39 18-05-05 17:39 Side 38LOKALFORENINGERAlta og omegnFN/NATO VFPostboks 2134,9508 AltaTlf. 97 53 58 01Veteraner fra InternasjonaleOperasjonerAvd. Asker og BærumErik Kotte-EriksenHaugbakken 11Tlf. 67 56 51 62/928 99 6121346 Gjettumerikko@tiscali.noAust–Agder FNVFRoy GjertsenPostboks 1401Tlf. 93 03 45 854856 ArendalBergen og Hordaland FNVFUlf ArnesenPostboks 941,SentrumTlf. 55 96 24 31/p. 91 30 16 975808 Bergenfn-nato@c2i.netGlåmdal FNVFArve NilsenPostboks 1382201 KongsvingerTlf. 0046 57 13 80 45/m 40 83 45 02glamdal.fnvet@east.noGudbrandsdalFN/NATO VFJens Erik JohanssonRaden 92625 FåbergTlf. 91 19 93 39Hadeland FN/NATO VFTor Gunnar HaugerøySalemv. 52760 BrandbuTlf. p. 61 33 49 46M. 41 33 89 04fax 61 33 60 76tgunn-ha@online.noHamar og omegnFN/NATO VFTerje BjørnsethLundstueveien 72320 FurnesTlf. 48 20 40 89/62 35 00 74Kongsbergog omegn FN/NATO VFStein LøvdokPostboks 4923605 KongsbergTlf. priv: 32 76 63 26mobil: 99 72 07 77stein@lovdok.comKristiansandog omegn FN/NATO VFRagnar OlsenOdderøya 11Tlf. 38 02 71 084610 Kristiansand Sagdervet@start.noKvalsund FN-NATOVeteranlagPeder B PedersenSandmovn. 159620 KvalsundTlf.: 78 41 52 87m. 99 26 92 77Namdal FN/NATO VFJon HildrumTlf. 74 27 52 55M. 90 10 17 28Prestekrageveien 227800 Namsosleder@namdalveteran.noRana og Omegn FNVFArnljot SkogheimPostboks 1426Tlf 75 14 52 22P. 75 16 95 05M: 97 57 01 478602 Mo i Ranaarnskogh@online.noRingerikeog omegn FN/NATO VFEduard ThorsenPostboks 1350Tlf. 32 13 08 43M: 90 82 26 453503 HønefossRogaland FNVFPer M. PettersenGitmarkPostboks 457Tlf.P/A. 21 68 34 17M. 97 10 34 914304 Sandnesformann@veteranene.noRomsdal FN/NATO VFTrond NordamLyngveien 96429 MoldeTlf. 95 25 29 69Søre Sunnmøre FNVFPer Inge ØyeTlf. 91 36 74 726170 VartdalTroms FNVFEinar UllebergGeneral Fleischersv. 6Tlf. 97 04 80 65/77 83 30 35Arb. 77 89 51 919325 BardufossTromsø FNVFPostboks 504Tlf. 77 17 41 41/90 50 61 599255 TromsøTrøndelag FNVFSvein DyrvikTlf. 91 61 69 207105 StadsbygdValdres FNVFRoger MarkussenRute 5482930 BagnTlf. 41 47 46 90rotoma@online.noBodø og Omegn FNVFAudun SpjellPostboks 62Tlf. 75 58 02 93/m. 91 53 60 228001 Bodøhttp://home.no/vetterFN/NATO VFAvd. Sandefjordog Nordre VestfoldAnders ForreløkkenTlf.: 33 47 47 29Mobil: 99 79 33 83Rødsveien 2b3222 SandefjordFN/NATO VFAvd. Vestfold og TelemarkJohnny BrennaGårdsbakken 39 FTlf. 33 18 35 37/m. 98 23 14 04Fax 33 18 70 923256 Larvikhttp://home.no/fn-nato/FNV NordmøreLorentz BoxaspenPostboks 845Tlf./fax: 71 58 31 37M. 90 64 40 526516 Kristiansund NHarstad og omg. FNVFOsvald LudviksenPostboks 615Tlf. 77 06 15 38M. 90 16 15 389486 Harstadlaludvi@online.noHaugaland FNVFHelge M. RevheimKopparen Frisør senterTlf 52 85 30 80/P. 52 85 19 354250 KopervikFN-VeterangruppeHavøysundGunnar JacobsenPostboks 1399691 HavøysundTlf.: 78 42 37 42/m. 90 99 65 55Hedmark FNVFGunnar WestbyKlammerbakkenTlf. 62 59 04 932340 LøtenInternasjonale FredsveteranersForening Follo og IndreØstfoldJan SkarpoddePaimioveien 71430 ÅsTlf. 90 92 61 72Mandal og Lister RegionFN/NATO VFThomas FjellHeiveien 6,Tlf. 900 11 3294517 MandalMidt-Finnmark FNVFOla van der Eyden9710 Indre BillefjordTlf. 78 46 31 33oveynder@start.noNord – Salten FNVFJan – Edgar NilsenTlf. 94 85 07 02P. 75 77 97 758283 Leinesfjordsvanhild.nilsen@c2i.netOfoten FN/NATO VFHallgeir RamstadHolmenveien 128514 NarvikTlf. 76 96 07 83/93 21 36 96hallgeir.ramstad@nfk.noOslo FN ogNATO soldaters foreningDan-Viggo BergtunTlf. 95 81 95 98Bygning 8 Oslo MILTlf. 23 09 35 33/Fax: 23 09 39 420015 Oslobergtuns@hotmail.comRøros og Fjellregionen FN ogNATO VFSvein RollPostboks 1337361 RørosTlf. 72 41 94 00Fax 72 41 15 11Svalbard FNVFArne ElgaaenPostboks 7139170 LongyearbyenSør – Helgeland FNVFJørn JohansenBlomstervikveienTlf. 75 02 22 9475 01 81 208900 BrønnøysundSør – Varanger FNVFJan Erik MeldgaardPostboks 70Tlf. 78 99 44 30P 78 99 98 909912 Hessengjaermel@online.noSunnmøre FN/NATO VFAnne-Kari AndreassenPostboks 1114 SentrumTlf P. 70 13 82 92M. 41 30 45 246001 Ålesundandreassen@portalen.noVesterålen FN VFPer H. LamarkPostboks 239Tlf. P.76 13 56 80/M: 47 01 59 308469 Bø i Vesterålenpe.lama@frisurf.noVoss og omlandFN/NATO VFNils Arne HereidPostboks 567Tlf. 56 51 24 84M. 41 50 42 305701 Vosshttp://home.online.no/~torhberl/VossFN/Østfold FNVFJan JoachimiakSlettevoldvn 5Tlf. 69 39 91 13/M: 91 87 37 711617 Fredrikstadjjoachim@online.noØvre Romerike FNVFBrynjulf JenssenTrondheimsveien 119Tlf. 63 92 59 50/050 55950Mob. 90 20 80 762050 Jessheim38 3-2005 Sjekkposten

Sjekkposten_38-39 18-05-05 17:39 Side 39LOKALE VETERANFORENINGERmed kameratstøttegrupperLokalforeningens navn Kameratstøttegruppens tlf. Tilgjengelighet dag/tidAust-Agder FN-veteranforening 971 48 100 Hele uken: 17.00-24.00Bodø og Omegn FN-veteranforening 993 15 209Bergen og Hordaland 905 16 900 Alle dager: 17.00-21.00FN-veteranforening 552 00 601/552 00 602 fax Tirs.: 10.00-14.00. Tors.: 17.00-21.00FN/NATO-veteranforening,avd. Sandefjord og Nordre Vestfold 971 36 010 Alle dager: 17.00-21.00FN/NATO-veteranforening, 920 36 364 Hele døgnetavd. Vestfold og TelemarkFN-veteraner Nordmøre 90 64 40 52 Hele døgnet/alle dagerFollo og Indre Østfold FN/NATO VF 905 79 044 Hele døgnet/alle dagerGlåmdal FN-veteranforening 959 13 621 Vår Alle dager: 19.00-22.00Gudbrandsdal FN-veteranforening 917 77 136 Man.-fre.: 19.00-22.00Hamar og omegn FN-veteranforening 959 13 201 Man.: 19.00-23.00Harstad FN-veteranforening 996 20 108/996 Landsdekkende20 109 Ved behov. Også telefonsvarertj.Haugaland FN-veteranforening 950 72 264Hedmark FN-veteranforening 993 53 515 Man.: 19.00-23.00Kristiansand og omegn FN/NATO-veteranforening 380 kameratstøttetelefon27 108 Tors.,fre.,lør.,: 19.00-23.00Midt-Finnmark FN/NATO-veteranforening 414 52 373 Ons.:18.00-21.00Namdal FN/NATO-veteranforening 958 48 292 Tirs.: 18.00-22.00Ofoten FN/NATO-veteranforening 957 53 531 Tilgjengelig ved behov957 07 299 Ingen faste tiderOslo FN og NATO soldaters forening 224 19 070 Ons.: 18.00-22.00Kobles over til vakt Fre., lør.: 19.00-23.00Rana og omegn FN-veteranforening 415 68 685 Alle dager: 17.00-21.00Ringerike og omegn FN/NATO-veteranforening 957 77 040 Hele døgnet/alle dagerRogaland FN-veteranforening 901 56 000 Ons.,fre.,lør.,: 18.00-21.00Romsdal FN/NATO-veteranforening 952 52 969 betjent av oss!Sunnmøre FN/NATO-veteranforening 970 45 540 DagtidSør-Varanger FN-veteranforening 901 10 544Troms FN-veteranforening 970 48 222Tromsø FN-veteranforening 905 06 159 Etter arb.tid, svarer tilgj.Trøndelag FN-veteranforening 902 01 870 Hele døgnetVoss og omland FN/NATO-veteranforening 911 21 833 Tor.: 16.00-22.00Veteraner fra Internasjonale Operasjoner 671 33 924/95 FN-Veteranenes 11 83 40 Hele Landsforbund,døgnetAsker og Bærum 671 22 934/992 13 002postboks 1635, Vika, 0119 OsloØstfold FN-veteranforening 419 04 715 Alle dager hele året – åpent døgnet rundtØvre Romerike FN-veteranforening 902 08 076 Man., tir.: 19.00-20.00Ring 800 48 500 fra 1. januar 2005FN-VETERANENESLANDSFORBUND (FNVLF)Til deg som har gjorten innsats for fredenVi gjør noe for deg!Støtt FNVLF med ditt medlemskapFNVLF trenger dine personlige erfaringerog ditt sosiale engasjementPostadresse: Postboks 1635 Vika, 0119 OsloKontoradresse: Bygning 22, Akershus FestningTelefon: 23 09 35 49,Fax: 23 09 37 77Mail: e-bemagnussen@mil.noNeste utgave avbladet kommer1/8 - 2005Bidrag i form avtekst og bilder måvære redaksjonen ihende senest15/6 - 2005Sjekkposten 3-2005 39

Sjekkposten_01-40 18-05-05 15:25 Side 36B-bladReturadresse:FN-Veteranenes LandsforbundPostboks 1635, Vika0119 OsloEttersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendestilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse.Forbundsstyret 2005President Odd Helge OlsenAlkeveien 34623 Kristiansand SMob: 40 83 45 01Tlf: 38 08 74 89oholsen@losmail.noVisepresident Arve NilsenPostboks 79,2240 MagnorMob: 408 34 502Tlf: 0046 57 13 80 45arve.nilsen@east.noStyremedlem Anne-Kari AndreassenNiels Windsvei 35,6009 ÅlesundMob: 41 30 45 24Tlf: 70 13 82 92/Fax: 70 10 57 03andreassen@portalen.noStyremedlem Sven Erik JacobsenDopaløkka 3 A,3231 SandefjordMob: 90 06 82 17Tlf: 33 45 93 15/Fax: 33 45 92 39sveijaco@online.noStyremedlem Per Christian JacobsenEdelgranveien 54,1356 BekkestuaMob: 90 03 40 46pwagon@start.noStyremedlem Marie Elisabeth SveriBruråk Gård7036 TrondheimMob: 95 83 49 81Tlf: 73 83 77 27/Fax: 73 86 65 53Arb: 73 86 89 86marie.elisabeth.sveri@stolav.noStyremedlem Anja DahlLyderhornslien 6 B5178 LoddefjordMob: 952 74 856anjad@online.noStyremedlem Olav Tofte LarssenOlderveien 148622 Mo i RanaVaramedlem Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33oveynder@start.noVaramedlem Audun SpjellLagårdveien 218012 BodøMob: 915 36 022Tlf: 75 58 02 93spjaud@start.noVaramedlem Bent Ove RøtheBjørgaberget 57,5700 VossMob: 911 56 019Tlf: 56 51 79 62Varamedlem Per M P GitmarkBandyveien 264021 StavangerMob: 971 03 491Tlf: 51 99 00 00formann@veteranene.noVaramedlem Jon HildrumPrestekrageveien 227800 NamsosMob: 901 01 728Tlf: 74 27 52 55leder@namdal.veteran.noVaramedlem Grethe S. JohansenFlatebyveien 411792 Tistedal