Pilestredet Park - Statsbygg

1 Gjenbruksparken2 Sentralparken3 Hospitalplassen4 Ballplassen5 Diagonalen6 KomposthusetSentralparken653 421Opprinnelig bygningNybyggAdkomstveiGang-/sykkelvei

En byøkologisk arenaPilestredet Park er området i Oslo hvor Rikshospitalet lå fra 1883 til det flyttettil Gaustad i mai 2000. I Pilestredet Park har en helt ny bydel tatt form: en bilfri,grønn oase, åpen for alle, med omtrent 1400 boliger, kontorer, næringsvirksomhetog undervisning, kun en kort spasertur unna det yrende livet i byenssentrum.Statsbygg og Oslo kommune samarbeidet om å utvikle området etter byøkologiskeprinsipper. Prosjektet skulle knytte sammen de beste løsningene påmiljøområdet til en helhet, slik at Pilestredet Park kan fremstå som et ledendeeksempel på bærekraftig byutvikling.Statsbygg utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram (MOP) i 1999. MOPen sikret atdet ble lagt miljøbevisste og langsiktige mål til grunn for planlegging, utviklingog drift av Pilestredet Park. Statsbygg har hatt ansvaret for opprydding av forurensninger,opparbeidelse av uteområder og etablering av teknisk infrastruktur.For planlegging og utbygging var det blant annet disse kravene i MOPen:•Ved riving skal ressursene i avfallet utnyttes på best mulig måte.•Det skal legges til rette for kildesortering.•Det skal være minst 3 tilgjengelige sykkelplasser for hver boenhet.•Det skal i hovedsak ikke brukes elektrisitet til oppvarming.Fornyings- og administrasjonsministerHeidi Grande RøysFoto: Thomas Bjørn Flaten– Det er særlig to ting som imponerer meg vedPilestredet Park. Det ene er hvor flott området er blitt.De åpne plassene med kunst og rennende vann gir enfantastisk romfølelse, sier statsråd Heidi Grande Røys.Den synlige kombinasjonen av gammelt og nytt bidrartil den gode følelsen. Det andre er miljøtankegangen,med fokus på gjenvinning, kildesortering og tilretteleggingenfor fotgjengere og syklister. Det er rett og slettgodt tenkt!Statsråden bruker ofte Pilestredet Park som eksempel til etterfølgelse nårandre områder skal renoveres. – Her har Statsbygg virkelig tatt samfunnsansvar,både som nytenkende entreprenør og som spenstig byutvikler. Demange prisene prosjektet har fått, viser at Statsbygg lever opp til forventningenevi har til dem om være best i klassen, sier Grande Røys.ByrådslederErling LaeFoto: nyebilder.no- Jeg syns resultatet av prosjektet står til Meget pluss,sier byrådsleder Erling Lae. - Pilestredet Park er enviktig del av revitaliseringen av indre by. Parken har åpnetnye ferdselsårer gjennom området, og representereren flott byutvikling. Utsikten fra toppen av trappa vedden gamle Kvinneklinikken er storslått, og viser hvorfint gammelt og nytt spiller sammen, forsetter han.Utbyggingen har vært et pilotprosjekt innen miljøsatsing, og samarbeidetmellom Oslo kommune og Statsbygg har vært meget godt, sier Lae. Byrådslederenhar også en personlig forkjærlighet for Pilestredet Park, siden reguleringsplanenfor området var noe av det første han var med å vedta sompolitiker i Oslo. – Jeg har til og med lagt om morgenruta på vei til kontoret, oggår gjennom Pilestredet Park hver dag, sier Erling Lae.3

4Pilestredet Park skaper et luftig rom midt i Oslo, og binder sammen det grønne draget fra St.Hanshaugen til Slottsparken.

Hospitalet på NatmandshougenDet gamle Rikshospitalet ble bygget på det som en gang het Natmandshougen.”Natmanden”, eller rakkeren, var bøddelens medhjelper. Hovedoppdragetvar å ta seg av byens renovasjon, om natten når det var mørkt.Adressen var allerede den gangen Pilestrædet, en smal vei langsBisletbekken omgitt av noen skrantende piletrær. Veien var blitt omdøptetter at noen av byens borgere syntes navn som Natmandsvejen ellerRakkerstrædet var for simple.Allerede da sykehuset ble tatt i bruk i 1883, uttalte den daværende direktørenat sykehuset ikke var stort nok. Siden fulgte videre utbygging ogplaner for flytting.I 1980-årene kom en fornyet debatt om lokaliseringen av Rikshospitalet.Det gamle Rikshospitalet fra 1883 lå som bygninger i en sammenhengendepark. Tegningen viser også det sirkulære bassenget som vi i dag finner igjeni Sentralparken.Fra sykehus til sunne husStortinget vedtar flyttingav RikshospitaletByøkologisk program forPilestredet Park vedtasRikshospitalet flytter ut, ogStatsbygg overtar områdetSkanska Bolig byggergjenbruks-hus av rivemateriell1992199619981999200020032005 2006Kirurgibygget selges.Eiendommer selges fram til 2004Miljøoppfølgingsprogram(MOP) utarbeidesMiljøriktig riving starter,og pågår til 2003De første familieneflytter innOffisiell åpning - Pilestredet ParkØkodrift (PPØ) overtar driftenI dag er Pilestredet Park Økodrift (PPØ) ansvarlig for daglig drift, vedlikehold og forvaltning av fellesområdene, og tar beslutninger på vegne av alle eierne på området.5

6Foto: Devegg Ruud

Den grønne oasen- midt i Oslo sentrumI Sentralparken er det lett å se hvorfor Pilestredet Park kalles den grønne oasen. Nårsommersolen steker hovedstaden, gir den gresskledde plassen mulighet for lettkleddsoling, eller sval ettertenksomhet under de gamle piletrærne for dem som foretrekkerskyggen.SentralparkenTrær og grøntområder fra det gamle Rikshospitalet er tatt vare på og fornyet. Mens detgamle hospitalområdet var lukket for uvedkommende, er Pilestredet Park blitt åpen ogtilgjengelig. Men hvorfor står den gamle smittemuren fortsatt?Gammelt og nytt møtes i Sentralparken.Det sirkulære bassenget fra det gamlehospitalområdet er fornyet med en spenstigvanngardin over vannspeilet.7

En levende park for store og småDa Rikshospitalet skulle rives, ble det laget en egenmarksikringsplan for å ta vare på trær og vegetasjon.Det ble nøye gjennomgått hvilke trær som skullevernes, og det ble fulgt strengt opp. Tanken om åinnføre en bot på én million kroner for hvert tre somble ødelagt, ble lansert med et smil – men forteller atplanen ble tatt alvorlig.Uteområdene i Pilestredet Park er først og fremsttilrettelagt for mennesker. Biler får bare kjøre noenfå steder, og ledes raskt inn til parkeringsplasserunder bakken. De fleste veiene i parken er beregnetpå dem som går eller sykler. Skillet er markert medulike typer dekke på veiene.På en tur gjennom parken beveger man seg gjennomsekvenser av ulike rom, med smale og bredeveier, små og store plasser. Variasjonen og mangfoldetskaper hele tiden overraskelser.De ulike parkene har fått ulike løsninger. På Hospitalplassener man ute på ”bøljan grønn”. Bølgeplenener et morsomt innslag, og en utfordring for de lokalegressklipperne. I Sentralparken er det sirkulærevannbassenget gjenbrukt og reetablert. Bassengeter tegnet inn allerede på de eldste tegningeneav Rikshospitalet fra 1883. Som en kontrast til detgamle, kneiser en moderne stålramme midt i bassenget.Fra stålrammen risler en vanngardin ned ibassenget, og skaper motlyd til biltrafikken i gatenei nærheten. Det gir en opplevelse av å sitte ved enbekk, langt fra byens mas og larm.Smittemuren ble bygget både for å beskytte byenborgere mot smitte fra hospitalet, og for å beskyttepasientene mot smitte utenfra. I dag er muren fredet.Da Pilestredet Park skulle åpnes for beboere ogandre som ønsker å benytte området, ble det gitttillatelse til å åpne muren på to steder. For øvrig ermuren intakt. Den står som et håndfast minne omen tid da gjennomsnittlig levealder var under 50 år,og hygiene, helsestell og medisin var noe helt annetenn i dag.8

Grønn bølge på Hospitalplassen.Vi lyttet intenst til stedetTone Lindheim er professor, landskapsarkitektog leder av firmaet Bjørbekk & Lindheim som varhovedlandskapsarkitekt for utearealene i PilestredetPark.- Vi lyttet intenst til stedet for å fange opp dekvaliteter og ressurser som fantes der, sier Lindheim.- Vi tenkte som man gjorde i gamle dager, damottoet var “man tager hva man haver”. Vi hentetinspirasjon fra tekstilverden og gjenbrukte granitt,knust betong, tegl og treflis fra nedrevne bygningeri nye lappetepper og filleryer i de nye bygulvene.Gamle, store trær ble tatt vare på.- Vi så på overvannet som en ressurs, og ville at detskulle risle, fosse, sprute og renne gjennom parken- eller bare ligge aldeles stille for å speile himmelen,sier Lindheim. - Det var også viktig å etablerenoen karaktergivende elementer i parken. Drageni Sentralparken og vanngardinen fra stålrammenmidt i det sirkulære bassenget er blitt ikoner ellervaremerker for Pilestedet Park, forteller hun.Trær fra det gamlehospitalområdet ble tattvare på gjennomutbyggingsprosessen.Smittemuren er åpnetpå flere steder.- Visjonen var å skape en grønn oase, sier Lindheim.- Et byøkologisk pilotprosjekt der gjenbrukav bygningsmaterialer, overflatehåndtering av overvannog etablering av en mangfoldig vegetasjon ersentrale temaer.Betongdekke for gående ogsyklister, asfalt for biler.Det ble plantet ut tilsammen 1,3 m 3 medblomsterløk!9

Ressurser i kretsløpDe gamle romerne brukte stein fra Colosseum til åbygge nye storverk. Ikke uten grunn. Tilgangen påbyggematerialer var begrenset.Nesten halvparten av det totale energi- og materialforbruketi Norge er knyttet til bygge- og anleggsbransjen.Bransjen står også for nesten halvpartenav avfallet på søppelfyllingene. Derfor var gjenvinningog gjenbruk et hovedtema da det gamle Rikshospitaletskulle rives og Pilstredet Park planlegges.En av målsettingene var å vise at det å bruke materialerom igjen ikke bare er mulig, men også girstore gevinster.Bygningsdeler av granitt fra det gamle Rikshospitaleter brukt om igjen både i Gjenbruksparken ogandre steder i Pilstredet Park. Vi finner dem igjensom portaler, forstøtningsmurer og kantsteiner. ISentralparken har en gammel granittportal blitt tillandets mest solide og slitesterke sandkasse, tilglede for de minste beboerne. Øverst på den sammeplassen ligger ”fillerya” - et dekke av stein fra detgamle hospitalet. På hedersplass i Gjenbruksparkenhar et staselig riksvåpen fra 1918 kommet til hederog verdighet.Parkhuset er et demonstrasjonsprosjekt der det blelagt spesiell vekt på gjenbruksmaterialer. Lampenei taket og den innvendige trappen er hentet fra detgamle hospitalet, sammen med veggrelieffetBukkene Bruse fra den gamle barneavdelingen.16 av bygningene ved det gamle Rikshospitalet blerevet. Underveis i riveprosessen ble farlige stofferskilt ut og tatt hånd om. Betong og tegl ble knustpå stedet, og anvendt som fyllmasse under veier oginntil hus etter hvert som Pilstredet Park tok form.For få år siden var landsgjennomsnittet for gjenbrukav rivemasser omtrent 5 prosent. Av massene fra detgamle hospitalet ble over 98 prosent gjenbrukt. Fordette mottok Statsbygg den nasjonale miljøprisenGlassbjørnen i 2003.Deler av knust stein, fliser, tegl og treverk ble ogsåtilsatt i betongbelegget på plasser og veier. Det syns- hvis du først ser etter. En tur gjennom parken ervirkelig en vandring på historisk grunn.12

I Sentralparken brukes engammel portal av granitt somsandkasse for de minste.Vi bygde ny kompetanseMarius Nygaard er arkitekt ved ArkitektkontoretGASA, og deltok som miljøkoordinator for OBOS ogSkanskas prosjekter (i alt 625 leiligheter).Nygaard forteller at kravene til gjenbruk førte tilutvikling av nye arbeidsmåter og nye produkter.- I gamle bygg ble gift fjernet og byggematerialenesortert og lagret for gjenbruk. Alle materialer ogprodukter ble kontrollert i forhold til giftighet ogmiljøegenskaper. Målinger viser at dette har gittgodt inneklima. En ny type betongelementer medgjenbruksmaterialer ble utviklet, sier Nygaard.Foto: Halvor Bjørngård- For alle deltakerne har Pilestredet Park krevd oppbyggingav kompetanse. Denne kompetansen harkommet både firmaene og byggebransjen til gode,fortsetter han. – Sammen har de vist at ambisiøsemiljømål kan nås i store prosjekter med normalekrav til fremdrift og økonomi. Nå er det viktig åbruke Pilestredet Park som en plattform for å møteflere og større miljøutfordringer, sier Nygaard.Betong og tegl ble knust påstedet, og brukt om igjen.Veggrelieffet BukkeneBruse fra den gamleBarneklinikken har fåttnytt liv i Parkhuset.Betongdekke av gjenbruktematerialer.Foto: Halvor BjørngårdFoto: Halvor BjørngårdRiveprosessen• Total rivemengde utgjorde 98 000 tonn.• Helse- og miljøfarlige stoffer ble skilt utog levert til forsvarlig behandling.Knusing og gjenbruk• Betong og tegl ble knust på stedet for gjenbruk.• Støvplager ble redusert gjennom sprøyting avvann og spyling av bilene som fraktet massene.• Støy ble redusert ved skjerming av knuseverketog å velge gunstige tidspunkter for naboene.• Oslos gater ble spart for 2300 lastebillass.• 82 500 tonn betong og tegl ble brukt om igjen.13

Vann- regnet skaper stille opplevelserVannet renner som en pulserende livsåre langs Diagonalen, gangveien ned fra det øvreområdet der Kvinneklinikken ligger. En gang var dette en hektisk ferdselsvei for travlesykepleiere og leger. I dag er pulsen roligere. En gutt følger fascinert med når barkebåtendanser nedover den lille kanalen.SentralparkenVannet skaper opplevelse for øynene i Pilstredet Park. Og når det regner, virker parkensom en svamp. Det gjør Oslofjorden mindre skitten. Men hvorfor måtte det settes ut statsansattekarper i parken?Mange steder i parken brukes vann til åstimulere sansene. Langs Diagonalen erdet anlagt små fossefall og bassenger.15

Fra Pilestredet til HukHistorien om vannet i Pilestredet Park er en fortellingom opplevelse, estetikk og byøkologi. Vannetfjernes ikke raskest mulig fra bygninger og åpneområder som et uønsket element. I stedet behandlesvannet som en ressurs og leker synlig på overflaten.Ved å forlenge vannets reise gjennom parken, blirbåde mennesket og miljøet vinnere.Det starter høyt oppe - på hustakene. Små miniatyrskogermed busker og grønne sedumplanterfanger opp nedbøren og holder på fuktigheten somen svamp. Lik skogsmyrer som hindrer bekker ogelver å gå over sine bredder når det regner, holdersedumplantene på regnvannet og gir jevnt tilsig nedtil store magasiner under bakken.Fra magasinene ledes vannet som tynne sølvtråderi åpne renner og små kanaler gjennom parken. Etfossefall. En gardin. Et basseng. Vannet skaper småog store gleder underveis. Ved den store granittrappenmidt i parken stråler vann opp fra en drikkefontene,til glede for tørste helter fra Ballplassennedenfor.De aller fleste steder i Oslo ledes regnvann direktevia overvannsnettet ut i fjorden. Når det regner kraftig,blir nettet overbelastet og fjorden forurenset avdet som skylles ut i sjøen. Hvis noe av vannet kanforsinkes litt på veien mot fjorden, blir belastningenmindre. Derfor gir vannhåndteringen i PilestredetPark bedre vannkvalitet og en renere fjord. På denmåten strekker Parken seg faktisk til Huk og endalengre.Det er brukt mange kreative løsninger for å løseutfordringer knyttet til vannhåndtering i PilestredetPark. På Hospitalplassen holdt et av bassengene påå gro igjen av algevekst. Et lyst hode kom på ideenom å sette ut små fisk for å bøte på problemet.Dermed ble Norges første statsansatte karper satti tjeneste!Karpene ble seinere tatt ut av tjeneste av glupskekatter og måker ...16

And og vann –naturopplevelsermidt i storbyen.Veien ble til mens vi gikkTerje Liveng i Sweco var prosjekteringsleder forStatsbygg under utbyggingen, og arbeidet blantannet med vannhåndteringen i parken. - Planenemåtte ofte justeres underveis, fordi utbyggernegjorde endringer som førte til nye løsninger. Alt varheller ikke planlagt på forhånd, så vi måtte gjøremange kreative grep i arbeidet, forteller han.- Men resultatet er blitt veldig bra, og annerledesenn vi er vant til. Jeg syns området framstår sombåde urbant og landlig, sier Liveng.Vannet i parken• De åpne vannanleggene har en samlet lengdepå 500 m.• Vannet samles opp i fire store vannbassenger.• Det største magasinet rommer 700 000 litervann.FordrøyningVannhåndteringen i parken forlenger tidenregnvannet bruker fram til avløpsnettet:Vanngardinen i detsirkulære bassenget iSentralparken girmulighet for våteopplevelser og glad lek.• Sedumtak: Én times fordrøyning• Oppsamlingsmagasiner: Opptil 4-5 timersfordrøyning• Åpent vann i parken: En halv times fordrøyningGrønne tak med busker ogsedumplanter sørger for atavrenningen av regnvannblir langsommere.Foto: Halvor BjørngårdFoto: Halvor Bjørngård17

Kunst og opplevelser- den levende parkenEn arena for Homo Ludens – det lekende mennesket. Ballplassen i hjertet av parken byrraust på seg selv. Her er det plass for hoiende volleyball på spenstige dager og lavmæltflirt i myke sommerkvelder. Ved sjakkbrettet av stein kan man fordype seg i spanskåpning og lang rokkade.SentralparkenPilestredet Park har et spekter av opplevelser for øye og sinn. Kunstverkene rundtomkring i parken kan både beundres og brukes. Men kan det bli god kunst av åbruke motorsag?Ballplassen inviterer til ballspill og brettspill- eller bare å sitte og se på livet.19

Foto: Devegg RuudFoto: Halvor BjørngårdLek for sanseneI Sentralparken stikker en blå drage hodet opp avbakken. Halen stikker opp noen meter lengre bort.Kroppen er dekket av små runde fliser. Dragen erblitt en frydefull lekeplass for barna, og et symbolfor hele Pilestredet Park. Fargen på flisene er densamme blå fargen som prydet inngangspartiet tildet gamle Rikshospitalet.Like bortenfor er det laget en klatreinstallasjonav gamle granittvegger, som en spennende utfordringfor små og store eventyrere.På Ballplassen er det lagt til rette for mange typerspill. Fire granittbord med stoler har fått innmerkingtil sjakk, Damm og andre spill, og inviterertil konsentrert innsats over brikkene. En petanquebaneer det også funnet plass til. Plassen harmange mulighetet for aktivitet, men dette er ogsåstedet for å kunne sette seg ned og bare følgemed på livet på plassen. Den store granittrappeni skråningen ned fra Kvinneklinikken fungererbåde som trapp og tribune. Nederst på plassenhar en trivelig café flyttet inn, med lune små tilbudfor beboere og andre som stikker innom.Tre kunstnere ble utfordret til å lage kunstverkav materialer fra det gamle Rikshospitalet. To avdem valgte å bruke granitt i sine kunstverk. Det resultertei en bitteliten massiv versjon av en boligblokk,en skilpadde og en fantasieggende installasjonav granittelementer. Den tredje kunstnerenbenyttet et kastanjetre som opprinnelig stomellom de gamle bygningene. Utstyrt med motorsagtryllet hun fram to kropper som vrir seg isanselig lek, ut av den massive trestammen. Deter en kunst – å se muligheter der andre bare serverdiløst skrap.20

Gjenbrukskunst på Hospitalplassen,laget av granittelementer fradet gamle RikshospitaletJeg er begeistret, altså!Musikeren Kari Svendsen har bodd i Pilstredet Parksiden åpningen. - Jeg vokste jo opp i dette områdetav byen, men fikk aldri vært innenfor murene til detlukkede Rikshospitalet. Sånn som det er blitt nå, erdet jo en gave til byen, sier Kari begeistret.Hun flyttet til parken både fordi den ligger så sentralt,og fordi det er en vaktmestertjeneste som fungerergodt. - Jeg var så innmari lei av dugnaderder bare noen få av beboerne møtte fram, fortellerhun.Hun innrømmer at hun gjerne skulle brukt parkenmer. - Mora og faren min går her nesten mer ennmeg, og skryter fælt av hvor flott det er blitt. Sjølhar jeg så mye å gjøre at det blir altfor liten tid til åbruke parken så mye som jeg ville. Det ser jo morout å spille botsja eller hva det kalles, men det får jegvisst ikke tid til før jeg dør, trur jeg!GjenbrukskunstKunstnerMaterialeTittelPlasseringAttila RathgeberGjenbruksgranittThree piecesHospitalplassenDragen i Sentralparken eret populært kjennemerke.Arne MælandGjenbruksgranittRikshospitaletUteområdet ved F2Kunstneren MarcelaRomagnoli fant et lekendepar inni stammen avkastanjetreet.Foto: Halvor BjørngårdArne MælandGjenbruksgranittMarcela RomagnoliKastanjetreSkilpaddeGjenbruksparkenWhispering coupleKvinneklinikk-parken21

22Foto: Halvor Bjørngård

Kildesortering- fra avfall til byøkologisk ressursI Komposteringshuset nedenfor Kvinneklinikken jobber mikroorganismene utrettelig imiljøets tjeneste. Her forvandles kompost av mosegrodd leverpostei, årgangsbananerog fredagspizzaens tørre fakta til fyldig blomsterjord.SentralparkenKildesortering er bærebjelken i miljøhåndteringen i Pilestredet Park. Avfallet behandlesikke som søppel, slik det gjøres andre steder i Oslo. For å få det til, måtte parken leggestil rette for gjenvinning av avfallet. Underveis gjorde prosjektlederen en fatal regnefeil. Etøyeblikk trodde han hele prosjektet måtte skrinlegges.I Komposteringshuset blir matavfall tilblomsterjord i løpet av noen få uker.23

Foto: Devegg RuudFoto: Devegg RuudEn jord der blomster gror, kan du ønske mer?I 2005 fikk beboerne i Pilestredet Park som deførste i hovedstaden en helhetlig kildesorteringsordning.I tillegg til papir, papp og drikkekartonger,sorterer beboerne ut matavfall, tekstiler, farlig avfallog emballasje av plast, glass og metall. Målet er åredusere mengden restavfall til under 30 prosent avden totale avfallsmengden, og at hele 70 prosent avavfallet gjenvinnes.I alle avfallsrommene i Pilestredet Park er det installertkompostmaskiner der beboerne legger papirposermed matavfall. Derfra frakter vaktmestrenedet komposterte matavfallet til komposthuset. Etternoen uker er avfallet omdannet til et flott jordforbedringsmiddelsom kan brukes på de fellesparkområdene eller til grønt nybrottsarbeid i beboernesegne blomsterkasser.I avfallsrommene er det også egne beholdere forpapir, papp og drikkekartonger, plastemballasje,små batterier, lysstoffrør og lyspærer, i tillegg tilrestavfall. Ute på området er det returpunkter forglass- og metallemballasje. Det er i tillegg innredeten minigjenbruksstasjon der tekstiler og sko, metall,større batterier, maling- og lakkrester, løsemidlerog annen miljøfarlig kjemi kan leveres.Alt avfallet som sorteres ut, gjenvinnes. Papir, pappog drikkekartonger blir til nytt papir, plastemballasjeblir til plastflasker, kanner og fleecegensere; ogmetallemballasje blir til ny metallemballasje, spikreog armeringsjern. Pilestredet Park skal bidra til enbærekraftig byutvikling. I en tid da både forbruket ogsøppelbergene vokser i ekspressfart, blir det stadigviktigere å utnytte ressursene fornuftig.I et inspirert øyeblikk regnet prosjektlederen på hvormye blomsterjord som skulle legges ut på grøntområdenei Pilestredet Park i løpet av en 50-årsperiode.Han kom fram til at plenene ville vokse medomtrent 800 meters høyde! Rystet vendte han tilbaketil kalkulatoren for å luke kommafeil ...24

Kildesorteringen starterved kjøkkenbenken.S-ordet bruker vi ikke!Hege Rooth Olbergsveen er seksjonsleder i renovasjonsetateni Oslo kommune, og var med på oppstartenav kildesorteringen i Pilestredet Park.Foto: Devegg RuudHun forteller at Oslo starter med utvidet kildesorteringhøsten 2009. Erfaringene fra Pilestredet Parker nyttige når Renovasjonsetaten skal gjøre Oslo tilet utstillingsvindu for nye avfallsløsninger. - Vi serhvor stort informasjonsbehovet er, siden det stadiger nye beboere som flytter inn, sier Olbergsveen.Foto: Devegg X X RuudMotivasjon er også viktig for å få Osloborgerne til åendre vaner. - Vi bruker aldri ordet søppel lenger,eller “s-ordet” som vi kaller det internt, sier Olbergsveen.- Avfallet er en ressurs som kan materialgjenvinnes.For hver kilo plastemballasje sommaterialgjenvinnes framfor å energigjenvinnes,spares miljøet for utslipp av to kilo CO 2 . Derfor erkildesortering et kraftfullt klimatiltak.Sortering med resultater2006 var det første hele driftsåret med kildesorteringi Pilestredet Park. Resultatene viserat beboerne er på rett vei:Plastemballasje sorteres utog gjenvinnes til nye plastprodukter,for eksempelfleecegensere, kanner ogavfallssekker.Foto: Devegg RuudFoto: iStock• Det ble sortert ut over 40 000 kilo med matavfall.• Det ble samlet inn 5300 kilo plastemballasje.• Materialgjenvinningen av denne plastemballasjensparer miljøet for 10 600 kilo CO 2 .• Hver beboer sorterte ut 131 kilo avfall til gjenvinning.Det er 37 kilo mer enn gjennomsnittetfor hver osloborger.• Restavfallet utgjorde 59 % av den totale avfallsmengdeni Pilestredet Park. For Oslo somhelhet var tallet 71 % på samme tidspunkt.Foto: Devegg Ruud25

26Foto: Torbjørn Tandberg

Energi- fornybar fjernvarme i gammel tunnelDu ser det ikke, men det er der. Nervesystemet i parken. Under bakken ligger tunnelene– eller kulvertsystemet som det kalles nå - med røropplegg og kabler. Tidligere ble tunnelenebrukt til å frakte pasienter, mat og utstyr mellom avdelingene. I dag er det vann,energi, strøm og signaler til telefon, TV og data som transporteres i de underjordiskelabyrintene.SentralparkenI Pilestredet Park er det satt høye energimål, lavere enn noensinne. Og boligene innfrirmiljøkravene, blant annet på grunn av tilførsel av fjernvarme under bakken. Kulvertsystemetløser også en annen utfordring: ”Karl Johan-syndromet”.De gamle tunnelene under området er tatti bruk som kulvertsystem for fjernvarme,elektrisitet og annen teknisk infrastruktur.27

Foto: Halvor BjørngårdLavt – lavere - lavestLeilighetene i Pilestredet Park har lavt energiforbruk.Veldig lavt. Halvparten så stort som i andreleiligheter der det er gjennomført energiøkonomiseringstiltak,og bare en brøkdel av forbruket i leiligheterder enøktiltak ikke er gjennomført.Det lave energiforbruket er ingen tilfeldighet. Leiligheteneer planlagt med energisparing for øyet,som en del av miljøstrategien for parken. Det harvært satset på mange tiltak, blant annet økt isolasjoni yttervegger, isolerglass i alle vinduer, plasseringav soverom mot nord og stuer mot sør, glassveggersom fanger opp mye sollys og egne ventilasjonsanleggmed varmegjenvinning for hver leilighet. Hvernye beboer i parken settes på energiskolebenken forå lære effektiv energibruk og å utnytte teknologien istyringspanelet som fins i hver leilighet. Nattsenking,fjernstyrte termostater og oppvarming ved hjelpav billig fjernvarme gir lave energikostnader. Ogfornøyde beboere.Også utenfor leilighetene er det satset på å redusereenergibruken. Belysningen utendørs og i fellesrommenstyres av tidsbrytere og bevegelsesfølere.Fasadebeplantning og sedumtak gir økt isolasjon.Foran inngangspartiene er det lagt lyst dekke somskal reflektere sollyset og gi størst mulig oppvarminginnendørs.Pilestredet Park har senket gjeldende norske rekordi energiforbruk. Med en klimakrise hengendeover hodet, er det et positivt bidrag for framtiden.Satsingene på CO 2 -vennlig fjernvarme transportertgjennom kulvertsystemet i stedet for oljefyring, er etannet viktig bidrag. Å legge det meste av den tekniskeinfrastrukturen i Pilestredet Park i kulverteneunder det gamle Rikshospitalet, er et lurt grep påflere måter: I parken er det mulig å reparere ellerinstallere nye rør og kabler uten å måtte grave opp.Dermed slipper man ”Karl Johan-syndromet” – atområdet endevendes hvert femte år.28

Glassfasadene fanger opp sollys ogbidrar til lavt energiforbruk.Oppover var det strevsomt!Foto: ScanpixProfessor Jacob B. Natvig har arbeidet på Rikshospitaleti en mannsalder. Natvig kjenner bakgrunnenfor tunnelsystemet godt:- Det gamle Rikshospitalet ble bygget i separatebygninger for å redusere faren for infeksjoner. Dengangen ble pasientene behandlet stort sett innenforen enkelt avdeling. Etter hvert som undersøkelseneble mer avanserte, ble det større behov for å flyttepasientene mellom bygningene, forteller Natvig.Den første tunnelen ble bygget i 1930-årene, forå kunne transportere pasienter i all slags vær. DaNatvig begynte på Rikshospitalet i 1953, var detmeste av tunnelsystemet etablert.- Tunnelsystemet var hyppig i bruk til transport, ogsærlig trillingen opp til den øverste delen av områdetvar slitsom, minnes Natvig. Tunnelsystemet ble ogsået tilholdssted for byens løse fugler på kveldstid.Foto: Halvor BjørngårdNatvig syns området er blitt fornyet på en flott måte.- Det er blitt både pent og attraktivt, sier han. Mestfornøyd er han med at Kvinneklinikken er blitt bevartog fortsatt brukes som et medisinsk senter.Tunnelene ble brukt tiltransport av pasienterog utstyr. I dag frakteselektrisitet og fjernvarme ikulvertsystemet.Energi• Krav til enøk-leiligheter: 207 kWh/m 2 per år• Resultat i Pilestredet Park: 110 kWh/m 2 per årGrønne planter påytterveggene girekstra isolasjon.Utelysene styresav tidsbrytere.Foto: Halvor BjørngårdFoto: Halvor BjørngårdKulvertKulvertsystemet består av en hovedkulvertøst i området, og en mindre kulvert i vest.• Total lengde 350 m• Tverrsnitt 3 × 3 m29

Høythengende miljøpriserPilestredet Park har vekt betydelig oppmerksomhet både i Norge og i utlandet.Prosjektet har mottatt flere priser:• Den nasjonale miljøprisen Glassbjørnen til Statsbygg i 2003• Skanskas internasjonale miljøpris til Skanska Bolig i 2004• Oslo bys arkitektturpris til Statsbygg i 2005• Kulturvernpris til Domus&Medicus (Kvinneklinikkbygget) i 2006• Statens byggeskikkspris til Statsbygg i 2007Inspirasjon for byggebransjenPå en rekke områder har utbyggingen av Pilestredet Park satt en ny målestokkfor bygge- og anleggsbransjen. De byøkologiske prinsippene og kravene i miljøoppfølgingsprogrammet(MOP) vil bli ledetråder i framtidige byggeprosjekter:• Gjenvinningsgraden på riveavfall indikerer en omfattende endringav praksisen.• ”Rent bygg”-prinsipper ble fulgt under hele byggeprosessen, og viserhvordan plager med støy og støv kan begrenses betydelig.• Byggeforskriftenes krav til energieffektivitet ble skjerpet våren 2007,og ligger nesten på nivå med kravene i MOPen fra Pilestredet Park.Erik EngesethProsjektsjef StatsbyggErik Engeseth er oppriktig stolt av Pilestredet Park. - Men helt vellykket blirprosjektet når beboere, næringsvirksomhet og andre brukere videreførerdet som var intensjonen i utbyggingen - å bidra til en bærekraftig byutvikling,sier han.- Utbyggingen av Pilestredet park skapte kunnskaper og verdier som pekerlangt ut over selve parken, fortsetter Engeseth. Han tror prosjektet kommertil å sette spor. - Det har gitt føringer både for planlegging, bygging og generelleforhold i utviklingen av nye prosjekter.Erik OlsenProsjektleder SkanskaErik Olsen sier at Skanska har lært mye av arbeidet med Pilestredet Park.- De interne målsettingene våre i forhold til miljø er blitt endret på flereområder, forteller Olsen. – Vi gjorde viktige erfaringer i forbindelse medhåndtering av byggeavfall, og oppnådde veldig gode resultater på detteområdet. Vi har også lært hvor viktig det er med individuell måling av forbruksvann,oppvarming og elektrisitet for å få forbruket ned, sier han.- Det ble satt strenge krav til materialbruken i Pilestredet Park. Materialeneskulle ha lavt utslipp av gasser og ikke inneholde miljøgifter. Dette harseinere blitt tatt inn som en del av Skanskas egen standard for byggematerialer,forteller Olsen.30

Produsert avGodt Sagt kommunikasjon as,Drammenwww.godtsagt.noFotoForside/bakside:Halvor BjørngårdØvrige bilder:Jaro Hollan (der ikke noe annet er angitt)DigitalprintStatsbygg12.01.2009