Bioprospektering: Bioteknologisk gulljakt eller politisk luftspeiling?

Innhold Nytt fra BioteknologinemndaÅpent møteBioprospektering: Bioteknologisk gulljakt ellerpolitisk luftspeiling?Bioteknologinemnda arrangerte sammen med Fridtjof Nansens institutt og Norges forskningsråd et åpent møteom bioprospektering i Oslo den 6. juni. Formålet var å gi informasjon og skape debatt om nasjonal innsats påbioprospekteringsområdet. Hva er så langt de praktiske erfaringene, hvilke muligheter ligger foran oss og hva erjuridiske og byråkratiske flaskehalser?Casper LinnestadEt slagkraftig debattpanel på nemndas åpne møte bestod av (f.v.) Peter Johan Schei, Kjersti Lie Gabrielsen,Jon Petter Gintal, Lene Lange, Vincent Eijsink og Even Søfteland. Foto: Ole Johan Borge.bærekraftig utvikling. I industrielle prosesserkan det være spesielt nyttig medkomponenter og enzymer som fungererunder ekstreme betingelser. Derfor er habitatersom ørkener, varme kilder, saltholdigesteder og arktiske strøk svært interessantenår man leter etter mikroorganismer,planter og dyr. Biodiversitet kan ogsåkonstrueres. I tiden som kommer kan designedemikroorganismer levere hele”pakker av løsninger”. Lange mente at viikke må undervurdere denne mulighetenfor ny, syntetisk biologi.Mulighetene for bioprospektering i Norgehar nylig blitt utredet av en gruppe nedsatti samarbeid mellom Innovasjon Norge,SIVA (Selskapet for industrivekst) ogForsk ningsrådet. Dette var noe av bakgrunnenfor det åpne møtet i juni. MøtelederChristina Abildgaard, avdelingsdirektøri Forskningsrådet og medlem avBioteknologinemnda, innledet med å si atenkelt fortalt er bioprospektering jakten påverdifulle stoffer i naturen.Abildgaard nevnte det etter hvert så kjenteeksempelet på bioprospektering i Norge dautenlandske forskere under en tur på Hardangerviddafor snart 40 år siden tok medseg jordprøver med en mikrosopp, hvorfradet senere ble isolert cyclosporin A. Detteer et immundempende stoff som i dag brukesover hele verden ved organtransplantasjonerfor å unngå frastøtning. Omsetningener på over 10 milliarder årlig, menNorge får ingenting.Abildgaard fortalte at det for tiden er storinteresser for norske havområder, ikkeminst våre kalde farvann i nord. Mangearter er uoppdagete eller lite undersøkt,og det er store muligheter dersom manfinner bioaktive stoffer som senere kankommersialiseres. Abildgaard fremhevetsamtidig at det ikke uten videre er lett ågå den lange veien fra leting, innhentingav aktive stoffer, til videre forskning ogkommersialisering.Lene Lange, professor og instituttleder vedInstitutt for biologi, Københavns Universitet,mente at bioprospektering fremover vilvære en viktig faktor for å etablere en merBiomangfoldkonvensjonen skal ikke væreen barriere for vitenskapelig fremgang.Lange viste til at det danske firmaet Novozymesallerede i 1995 utarbeidet retningslinjerfor sin virksomhet som er i overensstemmelsemed konvensjonen. Det mestgrunnleggende prinsippet i denne sammenhenger å etablere vinn-vinn-samarbeid.Lange mente det må være en rettferdigfordeling av godene som kommer ut avbioprospektering. Spesielt når utviklingslander opphavsland, bør det gis kompensasjonogså ene og alene ved at de gir forskerefra andre land muligheten til åundersøke sine biologiske ressurser. Menhva dersom man isolerer en mikrobe fra enbanan her i Norge? Bananer dyrkes ikke iNorge, men hvordan forholder vi oss tilbakteriene på den?Lange fremholdt at forventningene til14nr. 3/2008

LederOgså fiskeriminister Helga Pedersen ser et potensial i bioprospektering. Her besøker statsråden et laboratorium hos prosjektleder Kjersti Lie Gabrielsen (t.h.) iMarbank, en nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø. Foto: Ole Magnus Rapp/Aftenposten/SCANPIX.forskning og kommersialisering ofte er forstore. Lange sa at det er utenkelig med 20-30 prosent i royalties for dem som har funnetet nytt gen eller et protein med en interessantfunksjon. Det realistiske er heller0,1–0,2 prosent, eller opptil 1 prosent hvisman ikke bare har funnet en organisme,men en viktig bestanddel og i tillegg bidrarmed mye detaljkunnskap. Det påløper altsåså mange utgifter underveis at den opprinneligeoppdagelsen eller oppfinnelsen bareutgjør en bitteliten del av bildet.Kjersti Lie Gabrielsen er prosjektleder iMarbank, en nasjonal, marin biobank lokaliserti Tromsø som tilrettelegger formarin bioprospektering. Gabrielsen fortalteat formålet med Marbank er at detskal samles inn og lagres marint biologiskmateriale fra områdene langs norskekysten,rundt Svalbard og i Barentshavet.Dette materialet gjøres så tilgjengelig forforskningsmiljøer og industri som vil drivegrunnleggende og anvendt forskning.Marbanks ambisjon er å samle et bredestmulig spekter av marine organismer. Pålaboratoriet dissekeres og frysetørkes prøvene,og deretter lages det ekstrakter.Et eksempel på en samarbeidspartner sombruker Marbanks materiale, er MabCent-SFI, Senter for forskningsdrevet innovasjon.Deres målsetting er å lete etter interessantebioaktive molekyler fra arktiske ogsubarktiske organismer med tanke på videreforskning, innovasjon og kommersialisering.Vertsinstitusjonen er Universiteteti Tromsø. MabCent leter systematisk etterforbindelser som kan ha effekt mot blantannet kreftceller og virus.Gabrielsen advarte om at så lenge vi ikkehar noen betydelig industri på områdether i landet, så ender nok et eventuelt funnfra en nasjonal forskningsinstitusjon opp iet stort internasjonalt selskap.Trond E. Ellingsen, professor ved SIN-TEF, ga oss eksempler på bioprospekteringved SINTEF/NTNU. Ellingsenbruker mikroorganismer og fremhevet atfordelene ved dette er at mye cellemasseda kan skaffes til veie på kort tid, og at enbakteriestartkultur ikke tar mye plass i enfryser. Typiske produkter som lages i mikrobielleprosesser, er antibiotika, enzymer,vitaminer, aminosyrer og ulike biopolymerer.Ellingsen sa at i en reaktor på500 kubikk kan man i løpet av litt over etdøgn produsere mer enn 50 tonn av foreksempel aminosyren lysin! Organismeneer normalt ikke skreddersydd for å produsereså mye, men de kan endres genetiskfor å få til en god produksjon. I Trondheimtestes titusener av mikroorganismerfor varianter og mutanter for å finne utom én bestemt organisme kan være enenda bedre produksjonsplattform enndem man allerede har. Mye av dette arbeideter automatisert.Ellingsen ga et eksempel på vellykket bioprospekteringpå 50-tallet da japanere letteetter organismer som kunne produsereaminosyren lysin. Lysin brukes som tilsatsstofftil fôr til gris, kylling og høns. Defant en organisme i fjæra i Lyngenfjordensom kunne produsere en annen aminosyre,glutamat, og den organismen ble seneremodifisert til også å produsere lysin. I dagstår denne organismen alene for produksjonav mer enn 2 millioner tonn pr. år avdisse to aminosyrene, og verdien anslås til25 milliarder kroner.Ellingsen leter blant annet etter krefthemmendeforbindelser i bakterieprøver fraTrondheimsfjorden. Bakteriene dyrkes påen plate med vekstmedium, og kolonierplukkes. Til nå har de funnet 29 kandidatersom later til å virke mot kreftceller, 33kandidater mot sopp og mer enn 100 kandidatermed antimikrobiell aktivitet.Vincent Eijsink, professor ved UMB, beskrevsin bioprospekteringsrelaterte virksomhetpå Ås. Eijsink arbeider blant annetmed å finne verdifulle substanser i biprodukter.Eijsink minnet oss om at det uavbruttforegår en krig i naturen. Planter,bakterier og sopp ”krangler og kriger” uavlatelig.De har fantastiske biologiske våpen,og vi har bare forstått noe av dette.Eijsink sa også at mange biologiske løsningerog systemer nærmest ligger i dagen.Ved UMB arbeider de derfor bl.a. med ånr. 3/2008 15

Innhold Nytt fra Bioteknologinemndautvikle nye enzymer og enzymteknologived å se på trygge enzymer fra våre matvarer,en overraskende uutnyttet ressurs medpotensielt stor betydning. Eijsinks gruppearbeider også med mulighetene for å konstruerenye enzymer i laboratoriet for spesielleindustrielle prosesser.Det er altså ikke bare på mørke havdyp, iarktiske strøk og i varme kilder at bioprospekteringer aktuelt. Eijsink sa at en annenstrategi for bioprospektering er å tautgangspunkt i et behov, og så lete etterhvor i naturen man har lignende problemeller situasjon. For å finne flere løsningerpå eksempelvis cellulose- og ligninnedbrytning(aktuelt for bruk av trær til biodrivstoff)er aktuelle biotoper lett tilgjengeligei form av stubber og trær som brytesned i skogen.Kappløpet om å foreta bioprospektering ispektakulære områder med helt spesiellemiljøbetingelser mente Eijsink snarest måsuppleres av en mer målrettet letevirksomhetpå land. Her har norske myndigheterså langt forsømt seg, mente han, og understreketfordelen ved at man da også ofte vethvor det bør letes, og at man lettere kan fåen industriell anvendelse av forskningen.Even Søfteland, daglig leder SalmoBreedog medlem av Bioteknologinemnda, understreketde langsiktige perspektivene hosaktører innen bioprospektering og bioteknologi.Hans firma driver utvikling, produksjonog salg av lakse- og ørretegg internasjonalt.Selve selskapet ble etablert i2000, men avlsmaterialet for laks ble etablerti 1973 og for ørret enda tidligere, alleredei 1964. Laksen ble i sin tid hentet ielver på Vestlandet, mens ørreten var canadiskregnbueørret.En utfordring for Søfteland er at Salmo-Breeds fiskegener stjeles hver dag. Når firmaetselger rogn til en kunde i Norge elleret annet land, står det i kontraktene atman ikke kan oppskalere og starte reproduksjon.Dette er det imidlertid veldigvanskelig å kontrollere. En mulighet erimidlertid å ”stenge” materialet for videreavl. Det kan for eksempel gjøres ved å spisseavlsmaterialet i én retning, noe som gjørdet vanskelig å reprodusere det videre avandre. Firmaet styrer da hvilke laksefamiliersom får pare seg med hverandre. Selvom det er stor bredde i den såkalte avlskjernen,er det mindre bredde i produktet somskal ut til kundene. Dersom du som kundehar kjøpt rogn, setter det i produksjon,men så (ulovlig) begynner å avle videre påfisken, får du til slutt høyst sannsynlig etdårligere produkt. Søfteland nevnte at detogså kan tas patenter på elementer i det genetiskematerialet, men at patenter likeveler et nesten ukjent begrep innen oppdrettsnæringeni dag.Det å beskytte innsatsen på forskning ogutvikling er noe av det viktigste Salmo-Breed arbeider med for tiden. Søftelandkunne ikke se at det nye lovverket som erpå vei, gir den ønskede beskyttelsen, og atdet er en fare for at det også kan representereen stengsel for videre utvikling.Peter Johan Schei, direktør ved FridtjofNansens institutt, var av dem som i sin tidvar med på å forhandle frem biomangfoldskonvensjonen.Konvensjonen slo fastat det er statene selv som har rettighetenetil de biologiske ressursene innenfor sittområde. Schei fortalte i sitt foredrag at detda var viktige forhandlinger om balansenmellom det å ha tilgang til biodiversiteten(særlig for de rike landene som ofte harmer begrenset biodiversitet) og hvor myeutbytte et opphavsland skulle ha ved fremtidigbruk.Faktaboks:Lover som berører bioprospekteringHavressursloven ble behandlet avStortinget 28. april. Loven har et egetkapittel om utnytting av genetiske ressurser.Naturmangfoldloven er ennå ikkelagt fram for Stortinget. Loven vil berørekontroll av letevirksomhet og regulereutnyttelsen av genetiske ressurseropp mot bevaring av biologiskmangfold.Biomangfoldkonvensjonen fra 1992har som målsetning å verne naturen ogsørge for bærekraftig bruk av den. I tilleggomhandler konvensjonen en rettferdigfordeling av utbytte og utnyttingav genetiske ressurser.Havrettskonvensjonen gir kyststatensuverene rettigheter, blant annet overalle levende og ikke-levende naturforekomsteri vannet, over havbunnen ogpå havbunnen.Bioprospektering er også aktuelt på lett tilgjengeligebiotoper som stubber. Jan Hellström/ScandinavianStockPhoto.Det er mange land (snart hundre) som harlaget omfattende oppfølgende bestemmelserom hvordan andre land skal kunne fåtilgang til deres genetiske ressurser. Scheisyntes man i mange tilfeller har gått altforlangt og gjort dette for komplisert, menfremhevet samtidig betydningen av at detfinnes retningslinjer. Schei sa at det nå erkommet en hjemmel til å lage norske retningslinjerfor bioprospektering gjennomhavressursloven, men at vi samtidig fortsattventer på naturmangfoldloven og tilhørendeføringer.Tore Riise, spesialrådgiver i Fiskeri- ogkystdepartementet, tok opp havressurslovenog bioprospektering. Havressurslovenble lagt frem for Stortinget 21. desember ifjor og ble vedtatt 28. april i år. Formåleter at loven skal bidra til en bærekraftig ogsamfunnsøkonomisk lønnsom forvaltningav de viltlevende marine ressursene og dettilhørende genetiske materialet. Den slårfast at retten til de viltlevende marine ressursenetilhører fellesskapet i Norge.Morten Walløe Tvedt, seniorforsker vedFridtjof Nansens institutt, har arbeidet16nr. 3/2008

Nytt fra BioteknologinemndaNytt fra nemnda LederNorsk medisinjakt i fjæra. Bakterier og alger samles inn av Kjell Josefsen og Nina Øyno, SINTEF, i jakten på antibiotika og andre bioaktive stoffer.Foto: Geir Otto Johansen/SCANPIX.med hvordan utviklingsland kan brukepatentbeskyttelse som virkemiddel for åfremme forskning og utvikling. WalløeTvedt hevdet at et av dilemmaene rundtpatentering og bioprospektering er forholdetmellom patentreglene og andre rettighetstyper,slik som dem man for tiden haretablert i den norske havressursloven, hvordet skal være en fellesskapsrett til genressursene.Hvordan balansere fellesskapetsrett med rettighetene som en aktør har tildet som utvikles?Tvedt sa at et patent gir en eksklusiv rettighettil å benytte det man har fått patentpå. I en verdikjede fra bioprospekteringmot et ferdig produkt kan man tenke segat patentbeskyttelsen søkes på litt ulikestadier i verdikjeden. Enten kan det væreet prosesspatent, som går på en teknikkfor å isolere eller bearbeide et biologiskmateriale frem mot en mer interessantkomponent, eller et produktpatent påselve stoffet som utvikles.Tvedt minnet om at patentsystemet opprinneligvar ment for å stimulere til produktutviklingog skulle sørge for at produkternådde ut i markedet. Den som harlaget en medisin og har patent på denne,har altså også en eksklusiv rett til å selge.Et patent på genet, derimot, eller på enprosess som ligger tidlig i verdikjeden, kanha en stor blokkerende effekt. WalløeTvedt så tendenser til at det innvilges patentersom ligger tidligere i forskningskjeden.Han påpekte denne vanskeligebalansegangen mellom det å fremme innovasjon,samtidig som andre blokkers fradeltakelse i forskning og utvikling.Tvedt viste avslutningsvis til patentlovens§ 1.3, som slår klart fast at biologisk materiale,eller fremgangsmåter for å fremstille,behandle eller anvende biologisk materiale,kan patenteres. Likevel er oppfinnelseshøydeer et viktig vilkår. EPO, den europeiskepatentorganisasjonen, som Norgesluttet seg til i fjor, vurderer at patent kaninnvilges dersom en oppfinnelse skiller segvesentlig fra det som til nå er kjent, ogsamtidig ikke er ”åpenbart” for en somkjenner teknikken.Jon Petter Gintal, seniorrådgiver ved Sametinget,tok til slutt opp temaet rettferdigfordeling og urfolks rettigheter. Gintal vistetil at et av hovedformålene under konvensjonenom biologisk mangfold er enrettferdig fordeling av utbytte av utnyttingav genetiske ressurser. Kortversjonen er atutviklingslandene vil ha sin andel av fortjenestenmens i-landene ønsker tilgang tilgenressurser. Midt i mellom har urfolkenestått, og det er først de senere årene at urfolkenehar blitt omfattet som en egen partmed tilhørende rettigheter i forhandlinger.De statene som nå har ratifisert konvensjonenom biologisk mangfold, har ogsåforpliktet seg til å respektere, bevare ogopprettholde urfolks tradisjonelle kunnskapersom er forenelig med vern og bærekraftigbruk. Gintal sa at Sametingetnettopp har satt av midler til kartleggingog systematisering av tradisjonelle kunnskaper.I denne sammenheng skal det utviklesetiske koder for innsamling av tradisjonellekunnskaper, som så legges i etregister. Gintal fortalte at mye av dette arbeidetskal gjøres i regi av Samisk høyskolei Kautokeino.Bioteknologinemndas åpne møte ble avsluttetmed en debatt. En rapport er under utarbeidelseog vil bli lagt ut på nemndas hjemmesider.nr. 3/2008 17