Kva skrivekompetanse er det rimeleg å forvente hos ... - Lesesenteret

Kva skrivekompetanse er det rimeleg åforvente på 5. og 8. trinn?Om «Normprosjektet» og vurdering av skriving somgrunnleggjande ferdigheitKonferansen «Hva lærte du på skolen i dag?»Stavanger, 26.03.12Randi Solheim, Høgskulen i Sør-Trøndelag,Avdeling for lærar- og tolkeutdanning

«Skriving er tenkningens teknologi»(Ellen Krogh 2003:309)«Hvis jeg visste hva som var meningen med livet,trengte jeg ikke å skrive. Da kunne jeg bare sitte ogvite.»(etter Erlend Loe)

Skriving som grunnleggjande ferdigheit• Å lære eit fag kan ikkje sjåast uavhengig av evna til å skapemeining med språk gjennom lesing, skriving og samtale. Satsing på lesing i kjølvatnet av «PISA-sjokka»Men kva med skrivinga?• Skriving skal spele ei sentral rolle i utdanningssystemet, men vitreng meir kunnskap om korleis denne ferdigheita utviklar segog kan bli påverka gjennom undervisning og vurdering.

Kva veit vi om skrivekompetansen til norskeelevar?• KAL-studien, 2000–2005: Avgangselevar igrunnskulen skriv helst forteljande tekstar. Liteargumenterande eller resonnerande tekstar(Berge mfl. 2005)• Prosjektet SKRIV, 2007–2011: Mykje avskuleskrivinga handlar om å reprodusere ogstrukturere fagkunnskap. Varierande medvit omandre funksjonelle aspekt ved skrivinga,varierande vekt på publisering og bruk avtekstane (Smidt mfl. 2010)• Evaluering av Kunnskapsløftet, 2010:Grunnleggjande ferdigheter er ikkje tilstrekkeleginnarbeidde i dei ulike faga (Møller mfl. 2010)

Erfaringar med vurdering av skriving• Forsøk med nasjonale prøver i skriving på tvers av fag, 2005:– stort sprik mellom lærarane sine vurderingar– ikkje pålitelege resultat• Kva lærde vi av dette? manglar tolkingsfellesskap og felles normer for kva ein kanforvente av skrivekompetanse vurderingskompetansen til lærarane er gjerne taus kunnskap vurdering av skriving er vanskeleg!• Ny ordning frå hausten 2012: Utvalsprøver i skriving, vurderteav spesielt skolerte lærarar (vurderarpanel)

«Normprosjektet»Developning national standards for the asessment of writing.A tool for teaching and learning.Forprosjektet og hovudprosjektet• Utvikle kunnskap om kva det er rimeleg å forvente avskrivekompetanse på 5. og 8. trinn i grunnskulen, som grunnlag forbetre skriveopplæring og vurderingHovudprosjektet, fase 1• Utvikle og prøve ut normer for forventa skriveferdigheit på 5. og 8.trinnHovudprosjektet, fase 2• Ta forventningsnormene i bruk. Undersøkje kva verknad fellesnormer har på utviklinga av skriveferdigheitene til elevane og påvurderingspraksisen til lærarane

På veg inn i Skrivehjulet:Kva brukar vi skrivinga til?Skrivehandlingar– Å halde kontakt med andre– Å reflektere– Å beskrive/strukturere– Å utforske– Å sjå for seg– Å overtyde/påverkeEit funksjonelt syn på skriving• Ulike skrivehandlingar kan nyttast til ulike formål (t.d. utforskenoko for å utvikle kunnskap)• Korleis brukar vi skrifta for å oppnå det vi ønskjer?

VurderingsområdeKommunikasjon• mottakarperspektivet,personleg stemme,skriveglede,overskrifter...Innhald• fagkunnskap (avh. avfag og teksttype),relevant informasjon,utdjuping, beskrivingar,kreativitet,sjølvstende…Tekstoppbygging• makrostruktur, sjangertrekk,presentasjon av fakta, avsnitt,tekstbinding...Språkbruk• ordval, fagterminologi,setningsoppbygging, variasjon,direkte tale...Rettskriving og teiknsetting• den språklege overflataBruk av skriftmediet• grafisk utforming, handskrift,multimodalitet...

Forprosjektet: Ulike spørsmål – ulike delstudiar• Korleis forstår lærarar skriving som grunnleggjande ferdigheit ialle fag?• Kva normkjelder støttar lærarar seg til ved vurdering avelevtekstar?• Kva legg lærarane vekt på når dei vurderer elevtekstar?• Kva bruk av, eller spor etter bruk av, vurderingsskalaer finn vi ilærarane sine vurderingar av elevtekstar?• Korleis kan konkrete formuleringar frå lærarar brukast iutviklinga av felles forventningsnormer?

Ein av delstudiane: Vurderingsfokus• Kva ser lærarane etter når deivurderer elevtekstar frå ulike fag?• Korleis vektlegg og vurdererlærarane ulike dimensjonar vedtekstane – og på kva grunnlag?• Korleis balanserer lærarane mellomspråklege, tekstlege og faglegeomsyn i vurderingane?

Vurderingsfokus – ei grov oppsummering• Normer som i stor grad blir vektlagde: Rettskriving, teiknsetting– det språklege overflatenivået• Normer som i nokon grad blir vektlagde: Teksttruktur (t.d.forteljingsgrammatikk), tematisk organisering i avsnitt• Normer som i liten grad blir vektlagde:Kommunikasjonsaspektet, multimodalitetVurdering av fagleg innhald:• Faktaopplysningar blir tillagde stor vekt ved vurdering avtekstar i andre fag enn norsk.

To vanskelege vurderingsområde:syntaks og tekstbinding…• Lærarane har gjerne klåre oppfatningar av kva som er godsetningsoppbygning og god samanheng i ein tekst, menmanglar eit metaspråk som kan beskrive det. Omtalar desse dimensjonane med kvardagsspråk...naturlege overgangar, manglandesamanhengar, brå overgangar, flyt,raud tråd, god samanheng, variertsamanbinding...Vi treng eit meir nyansert metaspråkfor å uttrykke spesifikke forventningarom skriving – både i undervisning ogvurderingsarbeid!fyldige setningar, gode setningar,markerte setningar, godt oglevande språk, utvida språk,manglar i setningsbygning, enkelsetningsbygning, finsetningsoppbygging, rarsetningsoppbygging...

Sentrale erfaringar frå forprosjektet• Lærarane har ulike forventningar til elevane sinskrivekompetanse – strekar under behovet for fellesforventningsnormer og større tolkingsfellesskap• Nokre utviklingsområde– Felles forståing av skriving som grunnleggjande ferdigheit– Samarbeid og kunnskapsdeling mellom skrivelærarar i ulike fag– Utarbeiding av felles forventningsnormer og spesifikkevurderingskriterium– Utvikling av metaspråk – om fag, språk og tekst– Viktige rammefaktorar: Organisatorisk tilrettelegging – og tid

Korleis utvikle forventningsnormer?Glimt frå lærarintervju og vurderingssamtalar«Overskrifta erkjempegrei»«Sporarskriveglede!»«Gode skildringar –spennande»«Har ikkje tak pådobbel konsonant.Korte, høgfrekventeord rette»«Strevar med åskilje ord.Innvandrar?»«Mykjedrama»«I nedre del av det eg villeforventa av ein 4.klassing. Deifleste elevar på 4. steg vilkunne skilje ord og ha betrerettskriving»

«Illustrasjonen erkjempefin ogdramatisk! Veg oppfor den svakeverbalteksten. NB –snakkebobler!»

Kvar skal lista ligge? Om arbeidet i fase 1• Tett samarbeid med lærararover heile landet – gjerarbeidet relevant ogforankrar det iskulekvardagen• Utvikling avforventingsnormer gjennomarbeid med konkreteelevtekstar:– Kva kvalitetar og kvavariasjon kan einforvente?– Kva skrivehandlingar ogformål skal elevane verekjende med?– Kva konkrete aspekt vedtekstane er i tråd med detein rimeleg kan forventepå det gitte trinnet?

Utkast til forventningsnormer – døme(henta frå vurderingsområdet Språkbruk)5. trinn: Skrivaren skal kunne…• bruke eit variert ordtilfang, blantanna omgrep frå skulefag• bruke fullstendige og varierteutsegns-, spørje- ogbydesetningar• bruke utbygde nominalfrasar• ha noko variasjon i byrjinga avsetningar• ha einskilde innslag avspråklege verkemiddel8. trinn: Skrivaren skal kunne…• bruke eit relevant ordtilfang ogrelevante språklegeuttrykksmåtar• variere språkbruken ved brukav ulike setningstypar, og vedhjelp av ordklasser somadjektiv og adverb• bruke relevante stilistiskeuttrykksformer, slik somretoriske spørsmål i einoverbevisande tekst, ellerkarakteriserande dialog i einforteljande tekst

Fase 2• Intervensjonsstudiar – tett samarbeid mellom lærarar ogforskarar• Integrere forventningsnormene i skriveopplæringa– undersøkje verknaden på lærarane sin vurderingspraksis– undersøkje verknaden på elevane sin skrivekompetanse• Kvantitative studiar der intervensjonsskulane blir samanliknamed representative resultat frå utvalsprøvane• Kvalitative studiar av undervisning, elevtekstar somrepresenterer ulike skrivehandlingar og vurdering av desse

Dei overordna måla• Å bidra til…– betre vurderingspraksis– større tolkingsfellesskap– betre skriveundervisning– auka skrivekompetanseMeir informasjon om Normprosjektet: www.norm.skrivesenteret.no

Referansar• Berge, K.L., Evensen, L.S., Hertzberg, F. & Vagle, W. (red.) (2005):Ungdommers skrivekompetanse. Bind II: Norskeksamen som tekst. Oslo:Universitetsforlaget.• Krogh, E. (2003): Et fag i moderniteten. Danskfagets didaktiske diskurser.Doktoravhandling, Syddansk Universitet, Odense.• Matre, S., Berge, K. L., Evensen, L.S., Fasting, R., Solheim, R. & Thygesen,R. (2011): Developing national standards for the teaching and assessment ofwriting. Rapport frå forprosjekt Utdanning2020. Trondheim:HiST/Skrivesenteret (upublisert).• Møller, J., E. Ottesen & F. Hertzberg (2010): Møtet mellom skolensprofesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsreform. Acta DidacticaNorge, Vol. 4, nr 1, http://adno.no/index.php/adno/issue/view/13• Smidt, J. (red.) (2010): Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim:Tapir.