TollereTekst: Gardist Breivik - Hans Majestet Kongens Garde

kollega Kari ser kanskje litt alvorstynget ut,men de ser fortsatt ut som to venner somsitter og prater. Etter en liten stund låserFrode blikket på en passasjer som går forbi.Som en hauk følger han personen lenge.Ikke lenge nok til å vekke mistanke, menlenge nok til å lese personen og vurdere omhan skjuler noe. Om han er nervøs. Etter åha jobbet i narkolag i over ti år, føler han segganske sikker på å lese nervøse menneskerskroppsspråk.Noen ganger gjør smuglerne det ganskelett for tollerne. Lagleder Nils forteller omfolk som har tatt med all bagasjen sin innpå toalettet, for så å bli der mer enn lengenok til å vekke mistanke blant tollerne.Men ofte er det små detaljer, oppførsel ogbevegelser objektet som regel ikke er klarover selv. Skulle spanerne mene at objektetvirker mistenkelig, vil de ta vedkommende tilsides i kontrollen og begynne å lete gjennombagasjen, klærne og lignende. Hele tidenmens de gjør dette, snakker tollerne lett oghyggelig med objektet sitt. Selv om det kanvirke som om det er bagasjekontrollen somer den kritiske delen av jobben, er samtalenmed den eventuelle smugleren minst likeviktig.“NilsFolk gjør seg veldigflid med hvordan deskal gjemme narkotika.-Folk gjør seg veldig flid med hvordan deskal gjemme narkotika, svelge, stappe, menhistorien de velger å servere oss hengerveldig ofte ikke sammen, sier Nils. Tollerneer svært erfarne og merker fort om historien,og måten den blir fortalt på stemmer. Oftekommer tollerne over folk som hevder å værepå forretningsreise til Oslo, men ikke klarer åoppgi firmaet de jobber for eller skal besøke.Noen påberoper seg turiststatus, men haringen anelse om hvilket hotell de skal bo på,hvilke severdigheter som finnes, eller hvorforde valgte Norge som reisemål.Men spanerne er ikke alene om å gjøre eninnsats for laget på Gardermoen. Lagethar nemlig et syvende medlem – den ivrigelabradoren Timmy. Vi fikk være med Timmyog hundefører Kjetil da de søkte etternarkotika blant passasjerene på vei gjennomtollsonen. Timmy er fortsatt under opplæring,og kan kanskje minne litt om en vanlig valpder han løper ivrig rundt blant passasjerer ogsnuser raskt over de passerende bena ogkoffertene. Plutselig snur Timmy, og hasteretter en passasjer, mens Kjetil henger påslep bak. Timmy tar igjen passasjeren ogbegynner straks å markere rundt jakkelommenehans med snuten. Passasjerenblir diskré tatt til side, og rutinen begynner.Passet kommer frem, og Kjetil stiller en rekkekontrollspørsmål om hvor passasjeren kommerfra, hva han skal i Norge og om hanhar på seg noe ulovlig, mens Timmy ivrigsnuser på kofferten hans. Mannen blir førttil et visitasjonsrom, der alle klærne kommerav og gjennomsøkes grundig. Etter en kortstund kommer han ut igjen sammen medtolleren. Tonen er lett og spøkefull. Detviste seg at personen ikke hadde narkotikapå seg, og han hevdet å ikke ha hatt noemed slikt å gjøre, men at han hadde vært inærheten mens venner hadde røykt hasj.-Det skal av og til ikke mer til, før hundenmarkerer på det, forklarer Kjetil, og larpassasjeren fortsette reisen.Det er utvilsomt mange rare oppfatniger rundttollere, og å jobbe i Tollvesenet, men etter etskift med denne gjengen blir de fleste knust.Over en kopp kaffe i de nye lokalene påGardermoen får man høre om folk somhavnet i jobben her helt tilfeldig, i mangetilfeller for over ti år siden. Likevel nikkeralle samtykkende når Nils sier han ikke harangret én eneste gang. De prater om variertedager, spennende dager, men aldri kjedeligedager.Som kontorsjef Tor Gjermund Fredriksensier.-Gardister er veldig bra å rekruttere, de harlitt sunn fornuft, (…) og har fått oppleve bådeinteressante ting og tøffe ting. Med tanke påbetalt utdanning, er det vel ikke noe grunntil å nøle.Takk til Tollvesenetskontrollkontor på Oslo LufthavnGardermoenGARDISTEN | 37