Juristkontakt 5 - 2002

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.noeller på faks: 22 03 50 30Familienunder lupenVerdenskonferansen «Family Life andHuman Rights» avholdes delvis i Osloog delvis i København 2.–7. august.Familien og det juridiske rammeverket,samt menneskerettighetene i forholdtil alle aspekter av familieliv, vil blidiskutert. Det kommer deltakere frahele verden. Carsten Smith, LucySmith, Hans Danelius, John Eekelaar,Morten Kjærum, Göran Lambertz,Marie Therese Meulders-Klein og RichardG. Wilkins er blant innlederne.Mer informasjon påwww.jus.uio.no/ifp/isfl.Bedre køller til politietPolitiet får nye køller, melder bladet Politipost. Det er en ny teleskopisk batong som nå erstatterden gamle, korte gummikølla. I følge politiførstebetjent Anders Snortheimsmoen i beredskapstroppener de gamle køllene altfor uforutsigbare med tanke på skader de kan påføre folk.– Gummikølla er myk og har innstøpt bly i tuppen. Det gjør at den kan få meget stor hastighet.I tillegg er den for kort, påpeker han. Den nye batongen er sammenleggbar, og fullt utslåttskal den være lang nok til å avvæpne personer med kniv.– Det er en trygghet å kunne ha en kølle lett tilgjengelig, sier Snortheimsmoen.Billige lån i vekstStatens Pensjonskasse er i ferd med å bli en av landets største banker. På litt over ett år erutlånene doblet til nesten 12 milliarder. Et statsansatt par kan nå låne til sammen 1,5 millionerbillige kroner i SPK. De kan spare over 20 000 kroner per år på boliglånet. Likevel er detbare 13 prosent av de statsansatte som har slike boliglån, skriver Aftenposten. Hvis halvpartenav de statsansatte får øynene opp for lånemuligheten, vil SPK bli en bank på størrelsemed Nordea. Renten på statslånene er 6,5 prosent. Det er rundt 1,5 prosentpoeng billigereenn i DnB, en annen bank der staten er tungt inne.Høyesterett snurHøyesterett har avgjort at norske skattebetalere ikke lenger kan ilegges tilleggskatt og samtidigdømmes for skatteunndragelser. Dette er stikk i strid med det Høyesterett tidligere har avgjort.Det er Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) som har seiret over årelang norskrettspraksis, skriver Aftenposten.To direktører ble ilagt tilleggsskatt fordi de ikke oppga skattefordeler de hadde fått ved tildelingav aksjeopsjoner. Begge ble i tillegg tiltalt for overtredelse av ligningsloven. Høyesterett slårnå fast at dersom det foreligger en endelig avgjørelse om å ilegge tilleggsskatt, er det ikkeadgang til å reise straffesak for det samme forholdet.Tilleggskatt på fem millioner kroner slipper også fiskeeksportøren fra Ålesund som tidligereer dømt til fengsel og tilleggsskatt etter skattesnusk. Årsaken til at han ikke får tilleggsskatt, erat Høyesterett i en enstemmig dom sier at en skattyter ikke kan ilegges forhøyd tilleggsskattetter en endelig domfellelse eller frifinnelse i straffesak.Kommer bistandspengenefrem?Korrupsjon er tema for et seminarJuristforeningens Humanitæraksjonarrangerer i Oslo 3. september. Korrupsjonog hvitvasking i norsk næringsliv, samti internasjonale relasjoner skal debatteres avforedragsholdere og i ulike panel.Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen erinvitert for å snakke om hvorvidt norskebistandspenger kommer dit de skal, og justisministerOdd Einar Dørum skal snakke omhvilke midler staten har for å bekjempekorrupsjon generelt. Økokrimsjef EinarHøgetveit og den tidligere forhørsdommerenEva Joly er også invitert.NY VERSJONBIBJURE ® 3Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst.BIBJURE 3 tilrettelegger elektroniskinformasjonshåndtering som omfatterpublisert og internt materiale. Informasjonkatalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel.Database i BIBJURE 3:• Nyere norsk juridisk litteratur.• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++).• Nordiske festskriftsartikler.Arkiv som etableres av bruker:• Kartotek over eget bibliotek.• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter.BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiskeregisteret i Norges Lover og i registerene RT og RG.Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrensetinnsyn er tilgjengelig.PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antalletlisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmetskal benyttes fra. Minimum 2 lisenser.Oppdatering: Ta kontakt.BibJure Tel: 2292-4000Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-40090378 Oslo www.bibjure.com6 Juristkontakt 5 • 2002

Siden sist«Deep Throat»avslørt?Mannen som hjalp USAs medier med å fellepresident Richard Nixon var en forbigått politimannsom ønsket hevn. Den anonyme kildenkalt «Deep Throat» var Martin Felt,påstår avisen The Guardian. «Deep Throat» eramerikansk politisk journalistikks mest berømteanonyme kilde. Denne personen forsyntereporterne Bob Woodward og Carl Bernsteinmed innside-informasjon under Watergatekriseni 1972. Martin Felt bor nå i California,der Bob Woodward skal ha besøkt ham såsent som for tre år siden. I 1972 var hannummer tre i USAs føderale politi FBI. Han bleforbigått da sjefsposten skulle besettes etterden legendariske Edgar J. Hoovers død.Fra firetil fem storeÅrets utgave av den europeiske advokatfirmaoversikten«European Legal 500» har femnorske advokatfirmaer på sin liste. Nykommerav året er advokatfirmaet Schødt AS. «De firestore», det vil si BA-HR, TKGL, Wiersholm,Mellbye & Bech samt Wikborg, Rein & Co,har dermed blitt til «De fem store». «Thesigns are that the traditional stronghold ofthe Big Four has been broken», heter det ommarkedet i Norge. Rangeringen skjer etterintervjuundersøkelser blant advokater ogkjøpere av advokattjenester. Oversikten viserat Schødt nå er det største firmaet i forhold tilantall ansatte, med 145 advokater. Wikborg,Rein & Co og TKGL er de neste, med henholdsvis139 og 133 advokater.Offentlig overmotBevisstheten og kunnskapen om kriserisiko og beredskap er dårlig innen offentlig forvaltning.Det konkluderer Direktoratet for sivilt beredskap etter en undersøkelse blanttoppledere i kommuner, direktorater og tilsyn. Nesten halvparten av rådmennene menerdet er lite eller ikke sannsynlig med en krise i kommunen som følge av svikt i tele-, dataellerstrømsystemene. 43 prosent av statlige ledere tror det er lite sannsynlig at deresansvarsområde skal rammes av kriser etter sabotasje, hacking og lignende.– Overmotet blant statlige og kommunale ledere er større enn risikoen skulle tilsi,sier avdelingsdirektør Arthur Gjengestø i Direktoratet for sivilt beredskap.Kildene beskyttesEn TV2-journalist nektet å fortelle politiet hvem som var hans kilde. Nå får han støtte avHøyesterett. Under en SEFO-etterforskning av politilekkasjer nektet journalisten å oppgi hvemsom var hans kilde, til tross for han ble pålagt det av Oslo forhørsrett. Han påkjærte forhørsrettenskjennelse til Borgarting lagmannsrett, som ga journalisten medhold. Påtalemyndighetenpåkjærte så saken videre til Høyesterett, som slår fast at «det skal vektige grunner til for atutgangspunktet om kildevern skal fravikes».Ny stilling eller adresse?Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund.Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt):Navn:Juridisk embetseksamen år:Tlf. arbeid (direkte):E-post:Mobil tlf:Gammelt arbeidssted:Nytt arbeidssted:Ny tittel:Fra dato:Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja NeiNy privat adresse:Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja NeiFor offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja NeiNorges JuristforbundKristian Augusts gate 90164 OsloFaks 22 11 51 18E-post: medlemsarkiv@jus.noJuristkontakt 5 • 2002 7

Spillet om lovgiverneHvem har hendene på spillekontrollen?Med Stortingetsom PlaystationDet moderne demokratiet er et informasjonssamfunn. I det kompliserte nettet av politikere,lobbyister og andre maktmennesker gjelder det å trykke på de rette knappene hvis du skalnå frem med en sak. Hvem lager egentlig lovene våre, og hvem påvirker hvem? Og hvemhar kontroll over maktmenneskene? Internasjonalt begynner også de regjerende politikerneå utnytte informasjonssamfunnets påvirkningsmuligheter.Av Ole-Martin GangnesEr Stortinget blitt en Playstation for profesjonelle påvirkere? Og hvem holder på spillekontrollen – pressgrupper eller håndlangerefor organisasjoner og bedrifter – eller kanskje regjeringens «spindoktorer»? (Foto: Ole-Martin Gangnes).8 Juristkontakt 5 • 2002

«All makt i denne sal», sa parlamentarismens far Johan Sverdrupom Stortinget. Den lovgivende forsamlingen møter imidlertidet annet samfunn nå enn da parlamentarismen fikk sittgjennombrudd i 1884.EkspertveldeProfesjonelle informasjonsrådgivere, økende internasjonalisering,teknologisk utvikling og et helt annet informasjonssamfunnhar gjort bildet mer utydelig. Begrepet «lovgiver» er daheller ikke noe entydig. Mange enkeltpersoner, grupper og komiteerhar normalt vært delaktige i en lovs tilblivelse, og påvirkningsmuligheteneer mange. Det skal det da også være i etdemokratisk samfunn. Men vet vi nok om de prosessene somforegår i komiteer og gjennom uformelle bånd?En undersøkelse utført av Geelmuyden.Kiese forteller atnesten 90 prosent av landets stortingsrepresentanter lar seg påvirkeav lobbyistene. 95 prosent av stortingsrepresentanteneser på lobbyister som en ressurs. Så mye som 97 prosent av despurte representantene svarer at de kontaktes av lobbyister éngang i uken eller oftere.Sosiolog Erling Berrum har sett på fenomenet i sin hovedfagsoppgaveog slår fast at det også mot departementene foregåren utbredt lobbyvirksomhet. Ofte henvender politikerneseg til nettopp et departement for å innhente uavhengig informasjon.Dessuten møter politikerne en mengder av informasjoni sakene og mener de trenger hjelp til å forenkle og setteden inn i sammenhenger. Slik sett har det foregått en byråkratiseringav politikken, mener han.Politikerne slår tilbakeSamtidig med at den profesjonelle informasjonsbransjen harvokst, har de politikerne som styrer oss, funnet måter å slå tilbakepå. I alle fall om vi ser utenfor Norges grenser. «Spindoktor»er et begrep som har gått inn i politisk dagligtale i Storbritannia,men også i Danmark. De kaller seg gjerne politiskerådgivere, pressekontakter eller noe annet. Det dreier seg ofteom informasjonsrådgivere som har skiftet side. Her handlerdet om å hjelpe til med å mestre det politiske spillet, ikkeminst gjennom å bruke media. Eller ved å få en sterkere politiskkontroll over embetsverket.Fenomenet har ikke tatt av på samme måte i Norge, menogså hos oss er det mange som mener at embetsmannsrollener utfordret. Tanken om et departement som et politisk sekretariathar slått mer rot, selv om få hittil har beskyldt et departementfor å komme med regjeringsbestilte svar på faglige spørsmål.Mange mener for øvrig at det er en styrke for demokratietom politikerne får større kontroll over departementene.StortingsmaktOg når lovene først er vedtatt; hvor god kontroll har Stortingetmed den utøvende makt? Her er det skjedd en stille revolusjonde siste årene. Det har presset seg fram mer åpenhet påflere felter, kanskje som et forsøk på å bøte på manglendeåpenhet på andre. Gjenom 90-tallet har det kommet en rekkekontrollreformer. Kontrollinstansene tar fatt i stadig flere saker.Også dette kan ses på som et forsøk fra Stortinget på å vinnetilbake makt.Trond Helleland (H), leder avStortingets justiskomité, mener atstortingsrepresentantene må ha enkritisk holdning til sine kilder (Foto:Ole-Martin Gangnes).Politikeren:– Forsøker å fåuavhengige råd– Lobbyvirksomhet blir et problem hvis du er en ukritisk mottaker,sier Trond Helleland, leder av Stortingets justiskomité.– Det er to måter å takle lobbyvirksomhet på. Enten som ukritiskmottaker av informasjon og synspunkter eller som en kilde du brukerfor å avveie saken. Jeg tror de fleste her på Stortinget har densiste holdningen, mener Trond Helleland (H).Lovgivning er politikkNoe som imidlertid veier tungt er departementets forarbeid. Og det ernoe de som jobber med å påvirke, vet om.– Når de vanskelig tilgjengelige lovene skal behandles, blir det som oftestdette forarbeidet som avgjør. Vi som er politikere, er jo heller ikke fagpersoner,sier Helleland. Han er ikke selv jurist, men har tilgang til juridiskkompetanse for rådgivning.– Dessuten har også partiet et nettverk av kompetanse jeg drar nytteav. Men det er viktig å huske at lovgivning er politikk. Det politiske miljøeter på mange måter snudd. Vi sender de generelle signalene, og ekspertenelager lovene. Men noen ganger får dette utilsiktede konsekvenser. Eteksempel er at vi har vedtatt en plan- og bygningslov som ikke virker ipraksis, sier han.Sammenbrudd på mailsystemetHan føler at det er veldig forskjellig fra sak til sak i hvilken grad Stortingetstyrer lovgivningen.– Ser vi på EU- og EØS-innflytelsen, er påvirkningen marginal fra vårside. I andre saker varierer det. Straffelovkommisjonen hadde en tung juridiskkompetanse, men når det kommer til stykket, blir det en politisk avgjørelsetil slutt. Jeg tenker på forslaget om å forandre narkotikalovgivningen,sier Helleland.Han mener derfor at den politiske prosessen fortsatt er avgjørende ogat Stortinget har en reell makt til å påvirke.– Men i den prosessen sitter vi selvfølgelig ikke isolert fra verden utenfor.Det kommer innspill fra både lobbyister, privatpersoner og i høringsuttalelser.Presseoppslag og TV-programmer virker også inn. Slik sett har e-post vært både en velsignelse og en forbannelse. Enkelte ganger bryterhele mailsystemet sammen, forteller han.Alle vil lovreguleresHelleland ser at lovgivning er noe som brer om seg på alle felter i samfunnet,med særlig fokus på rettighetslovgivning. En slags jusifisering. Flereog flere grupper påvirker for å få sitt område lovregulert.– Det har nok med å gjøre at dersom du får lovregulert det din interessegruppeholder på med, gir det aksept i samfunnet og kanskje statsstøtte.Det er i alle fall den oppfatningen mange har. Derfor er det interessantå se på den retorikken som er rundt dette med å kutte i antall lover.Det er jo ikke akkurat den veien det går, mener han.Skal vi tro lederen av justiskomiteen, ser det dermed ut til at de somforsøker å påvirke lovgiveren, enten det er politikere eller departementer,kan få nok oppdrag i framtiden.Juristkontakt 5 • 2002 9

Spillet om lovgiverneAdvokat Fredrik Sejersted har forsket på Stortingets styrking avkontrollen med Regjeringen og hvilke saker som har utløstdenne prosessen (Foto: Ole-Martin Gangnes).Forskeren:– Stortinget førersterkere kontroll– En rekke små og store skandaler har tvunget frem en sterkere kontroll av denutøvende makt, sier advokat Fredrik Sejersted.– Det har i realiteten skjedd en konstitusjonell reform i Norge. En rekke nye kontrollreformersom utviklet seg på 90-tallet, får samlet denne effekten, mener advokatFredrik Sejersted.I boken «Kontroll og konstitusjon» gjennomgår han de politiske skandalene somførte til en stille revolusjonen av Stortingets muligheter for å føre kontroll.10 Juristkontakt 5 • 2002

Spillet om lovgiverneDet havarerte fusjonsforsøket mellom Telenor og Telia er blantde enkeltsakene som Fredrik Sejersted mener har bidratt tilStortingets skjerpede kontroll med Regjeringen.SkandalelisteDet Sejersted kaller den andre kontrollbølgen, fant sted etter atklimaet for å kontrollere den utøvende makt hardnet til motslutten av 80-tallet. Det hadde sammenheng med at opposisjonen,i mangel på reelle regjeringsalternativer, begynte å rendyrkesin rolle som nettopp opposisjon og vaktbikkje. Mangeav kontrollfunksjonene vokste frem etter konkrete enkeltsaker.Skandalelisten fra perioden 1990 til 2000 er lang og førte tilflere større parlamentariske granskinger. Norges Bank-bygget,Uni Storebrands Skandia-raid, Mossad-saken, Moland-saken,ny direktør på Rikshospitalet, norsk våpeneksport, Televerketskryssubsidiering, Winix- og Tress-sakene om feilslått offentligIT satsning, støtten til ungdomsorganisasjonene, Lund-rapporten,Furre-saken, bankkrisen, kostnadene for Nordhordlandsbroenog fastlandsforbindelsene til Magerøya og Nordkapp,barnepikesaken og adopsjonssaken hvor statsråder grep inni ordinær saksbehandling, Gardermoenprosjektet, Telianorfusjonen,overskridelsene i Nordsjøen og utbyggingen av Rikshospitaleter noen av de største.Både statsråder og embetsmenn ble satt på «tiltalebenken»,og hoder rullet. Ikke minst fikk de åpne høringene mye å si.Stille revolusjonDe viktigste kontrollfunksjonene som kom, var Kontroll- ogkonstitusjonskomiteen og det nye samspillet denne fikk medRiksrevisjonen. Tidligere sendte Riksrevisjonen én rapporti året til Stortinget, men nå oversender den enkeltrapporter omsærlig viktige granskinger. Oppfølgingen av Riksrevisjonen erdermed kraftig utvidet. Samtidig fikk den nye komiteen storbetydning, både i kraft av sin egen virksomhet og ved å værekatalysator for andre prosesser.– Det er når man ser den samlede oversikten over kontrollreformene,det blir tydelig at det har skjedd en total reform ogen relativt stille revolusjon, sier Fredrik Sejersted, som arbeiderhos Regjeringsadvokaten.I tillegg til Kontroll- og konstitusjonskomiteen og Riksrevisjonensnye rolle har det kommet flere kontrollinstanser. Kontrollutvalgetfor de hemmelige tjenester (EOS-utvalget) somblant annet leverte rapporten om overvåkingen av Berge Furreog felte både statsråd og embetsmenn, EØS-utvalget som driverparlamentarisk kontroll med Europa-politikken, flere parlamentariskegranskningskommisjoner (tidligere ble slike kommisjonerutpekt av Regjeringen), innføring av åpne, TV-overførtehøringer, innføring av spontanspørretimen, en endring avSivilombudsmannens rolle mot å kunne drive mer systematiskeundersøkelser og lage særskilte rapporter, samt åpne høringeri komiteene.Mer skjønn enn jus– Dette har fått rettslige og politiske konsekvenser som jegmener er på sin plass. Alt bråket som har vært rundt en rekkesaker, er helt utmerket fordi det ansvarliggjør Regjeringen.Kontroll er tross alt en kjernefunksjon i alle parlamenter, sierSejersted.Han understreker at det må dreie seg om å kontrollerei etterkant og avviser at dette kan smake av Stortingsregjereri.– Kontroll er egentlig det motsatte av nettopp dette og forutsetterat det er et skille i arbeidsfordelingen mellom Regjeringog Storting, påpeker Sejersted.Han tror heller ikke at dette kan føre til at det blir mer jusenn politikk på Stortinget.– Det var mer av det på 1800-tallet. På 1900-tallet ble detmindre, men jussen gir seg heller utslag i kriteriene for kontroll.Spørsmålet blir ofte om en statsråd har gjort noe ulovligeller om det er gjort noe som er dumt. Det er selvfølgelig ikkesikkert det er gjort noe som er klokt, selv om det ikke er juridiskfeil. Heldigvis etterprøver Stortinget mer etter skjønn ogser mindre på jussen i en sak. Men det er klart at et juridiskargument har stor gjennomslagskraft og brukes som et våpenbåde defensivt og offensivt, sier han.Hvem styrer embetsverket?«Stortinget kjenner bare statsråden» er en velkjent frase i politikken.Utgangspunktet er at Stortinget ikke skal føre kontrollmed embetsmenn, men i praksis kommer også disse i søkelysetnår fokus settes på en statsråd. I vårt naboland Danmark hardet pågått en debatt om embetsmannens rolle en stund. Nårdepartementer fremstår mer som politiske sekretariater, kanskillene mellom politikere og embetsmenn oppfattes somuklare.I Storbritannia er det påstander om at politiske rådgivereforsøker å påvirke embetsverket i stor grad. Her hjemme harembetsverket kommet mer i fokus etter flere granskinger. Mestkjent er hendelsene etter Furre-saken i 1997, men også i en delandre saker har embetsmenn måtte forklare seg på Stortinget.Fredrik Sejersted mener det er en noe sterkere kontroll fraStortinget også direkte mot embetsverket.– Diskusjonen om embetsmannsrollen er veldig gammel,men har ligget i ro hos oss en stund. Det kan nok være nyttig åta den opp også her i landet, sier han.ap • ro • pos´[translatørbyrå]• Et av Norges største og ledende translatørbyråer• Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister• 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører• Rask levering• Rutiner for kvalitetssikring• Rammeavtaler med flere store bedrifterApropos Translatørbyrå ASKarl Johans gate 16 BPostboks 266 Sentrum0103 OsloTelefon (+47) 22 47 44 00Telefaks (+47) 22 47 44 01E-post: apropos@apropos-translator.noInternett: www.apropos-translator.noJuristkontakt 5 • 2002 11

Spillet om lovgiverneSpindoktoren:– Begrav nyheten nåDet er ikke alltid et forsøk på å begrave dårlige nyheter lykkes. Særlig ikke menstusenvis av mennesker dør på TV.I Danmark og Storbritannia debatteres det nå om politiske rådgivere har fått forstor makt over forvaltning og embetsverk. Det er de såkalte «spindoktorene» detsettes søkelys på.Til egen fordelDet dreier seg om politiske strateger og mediarådgivere somforsøker å påvirke opinionen ved å utnytte presse og kringkasting.Utrykket «spindoctor» kommer av forestillingen om atnyheter og motstanderes utspill kan settes i spinn og vendes tilegen fordel. Sannheter kan virvles bort i en strøm av halvsannheter,og ubehagelige eller upassende historier begraves effektivtved passende timing.Dessuten spinner de et effektivt nett av gode kontakter ogstyrte lekkasjer. Utøverne kjenner media godt og vet å utnyttemuligheter og bekjentskaper. Kritikerne mener de er en fare fordemokratiet og skaper populisme. Rådgiverne selv hevder deer med på å nyansere politiske saker som havner i pressen.God timingI Storbritannia er det en pliktoppfyllende rådgiver i Samferdselsdepartementet,Jo Moore, som har satt fart i debatten. Tirsdag11. september i fjor, klokken 14.55, sendte hun ut følgendeinterne mail til sine medarbeidere: Denne dagen egner seg forå offentliggjøre nyheter vi vil begrave. Hva med utgifter til rådgivere?Dette var bare 40 minutter etter at World Trade Centerhadde blitt truffet av det andre terrorangrepet, men likevelskjønte Moore at hun kunne snu tragedien til noe positivt forseg selv og arbeidsgiveren. Tolv minutter etter at mailen varsendt, raste det første tårnet sammen. Rådgiveren ville begravedårlig PR i den enorme ruinhaugen.Dobbel begravelseProblemet var at mailen ble lekket til pressen av personer somneppe ville Jo Moores beste, og reaksjonene på rådgiverenskaldblodighet lot ikke vente på seg. Det kom også frem at dentidligere lederen av departementets informasjonsavdeling, AlunEvans, hadde blitt forflyttet fordi han nektet å sette i gang ensvertekampanje mot en av ministerens politiske motstandere.Samferdselsminister Stephen Byers ble selvfølgelig dratt inni saken, og det hele utviklet seg til en virvel av anklager, presselekkasjerog motlekkasjer. I månedene som fulgte, kom dethele ut av kontroll. Departementets nye pressesjef, MartinSixsmith, påstod blant annet at Jo Moore hadde forsøkt å fåham til å bruke prinsesse Margareths begravelse til å begravedårlig nytt. Beskyldningen ble avvist av Moore, men flere ogflere ble trukket inn i saken.Vil lovregulereEn heksejakt for å finne illojale tjenestemenn fulgte, før dethele endte i februar i år med at både Moore og Sixsmith fikksparken. Ti av 16 informasjonsfolk i departementet har ogsåsluttet. Samferdselsminister Stephen Byers så lenge ut til å klareseg gjennom skandalen, men anklager om løgn underveisi prosessen, samt sterk kritikk for tilstanden på den britiskejernbanen, ble for mye. I slutten av mai trakk han seg.Regjeringen Blair ønsker nå å lovregulere rådgivernes virksomhetog makt. Rådgiverne må ikke oppføre seg upassendeeller be embetsmenn om det, heter det. Det er også kommetønsker om å sette begrensninger på antallet spindoktorer enregjering kan ansette. Det har aldri vært flere ansatt enn det erunder New Labour-regimet.MistenkeliggjøringI Danmark avviser regjeringen at det er behov for å lovreguleredette, men også her har debatten rast. Utgangspunktet er enpressesekretær ved navn Carsten Møller Jensen. Han forsøktetidligere i år, via en journalist i avisen Berlingske Tidende, åmistenkeliggjøre en embetsmann som var kritisk til nedskjæringeri det statlige mattilsynet.Statsråden har nå presisert at de vanlige reglene for taushetog saklighet også gjelder for pressesekretæren. StatsministerAnders Fogh Rasmussen har etterpå uttalt at det ikke skal spresvilledende opplysninger, men vil ikke lovregulere maktgrensenetil rådgiverne.Med politisk fasitDet danske folketinget ba imidlertid allerede i fjor om en presiseringav grensene, og et utvalg uttalte følgende: Det har skjedden økning i embetsverkets medvirkning i aktiviteter som tidligereble ivaretatt av de politiske partiene. At embetsmenn deltari partipolitiske oppgaver, undergraver deres troverdighet.12 Juristkontakt 5 • 2002

Lobbyisten:– Det er klart atpengene regjerer– Noen har råd til profesjonell hjelp, andre ikke. Det er slik det er heri verden, sier informasjonsrådgiver Rune Gerhardsen.Gerhardsen pleide å være politiker, men har de siste årene gjort som mangeav sine politikerkolleger – blitt informasjonsrådgiver. Sist ute er tidligerehandelsminister Grete Knudsen. Rune Gerhardsen jobber nå i byrået Geelmuyden.Kiese.Han garanterer at hans bransje er kommet for å bli.– Den virksomheten vi holder på med, er i ferd med å bli en helt normaldel av den demokratiske beslutningsprosessen, sier han.Best å være rik og friskGerhardsen mener informasjonsbransjen er en styrke for demokratiet og atden fører til mer folkelig påvirkning der avgjørelsene tas. Men det er klart atdet koster å benytte de profesjonelle rådgiverne.– Det er fortsatt slik her i verden at det er bedre å være rik og frisk ennfattig og syk, påpeker den gamle arbeiderpartipolitikeren. For at det nytter åtrenge gjennom med et budskap, er han overbevist om.– Den gangen jeg var byrådsleder i Oslo, satte jeg pris på å få besøk avmennesker som hadde fått profesjonell hjelp til å legge frem sin sak. Mangesom kom, hadde ikke det, og jeg kunne ergre meg over dårlig fokus og elendigeargumenter som ikke var sortert, forteller han.Gerhardsen tror det samme gjelder for representantene på Stortinget.– Også de forteller at de kan merke når personer har fått profesjonellhjelp på forhånd og setter stor pris på det. Man skal heller ikke undervurderepolitikernes innsikt.Hemmelige kundelister– Visjonen om en politiker som er upåvirket av andre, er en veldig dårlig visjon.Da er i alle fall ikke det en politiker som interesserer seg for velgerne,sier han.Rune Gerhardsen synes ikke det spiller noen rolle om politikeren ikke vetat et bestemt byrå står bak informasjonen.– Det er uinteressant hvor personen eller organisasjonen har fått hjelp.Det er ikke dette som er det viktige, mener han. Samtidig tror han det må blien større åpenhet rundt informasjonsbransjen.– Hos oss diskuteres det om vi skal offentliggjøre kundelister, men detkan jo også være forretningshemmeligheter det må tas hensyn til. Jeg harikke sett noen advokater som forteller om kundene sine, sier han.De mektige menneskene under Big Ben vurderer å sette grenserfor hvor mange profesjonelle påvirkere den britiske regjeringenskal få omgi seg med.Folketinget ba den gang om en redegjørelse fordi det kombeskyldninger om at Finansdepartementet bedrev ren propagandafor den da sittende regjeringen. Embetsmenn skulle hablitt presset til å levere bestilt arbeid, beregninger og analyserhvor den politiske fasiten allerede forelå. Et etisk regelverk komderfor på plass, og det ble presisert hvor grensen gikk. Densiste episoden med mattilsynet har imidlertid igjen satt farti debatten.Monopol på kunnskapGerhardsen ser imidlertid én betenkelig side ved den store fremveksten avPR-bransjen.– Faren er at det kan samles opp for mye kunnskap i profesjonelle selskaper,noe som fører til en monopolisering av kunnskap. Det vil kunne bli uheldig,mener han.For øvrig er han opptatt av at bransjen må få legitimitet.– Se på advokater. De stiller ofte opp for sin klient i en beslutningsprosess,uten at noen reagerer på det. Det kommer av de har en eldre historieog større legitimitet i beslutningsprosessen. Vår bransje er forholdsvis ung.Politisk budskapHan tror ikke det vil vokse frem et stort marked for informasjonsbyråer blantpolitiske partier, men innrømmer at det er et kontroversielt tema i bransjen.– Vårt selskap har bestemt seg for ikke å involvere seg i politikk, men deter ikke alle som tenker på den måten. For øvrig kunne jeg godt tenke meg ågi råd til mitt gamle parti som privatperson. Det er akkurat de samme teknikkenesom kan benyttes i politikken, sier Rune Gerhardsen.Juristkontakt 5 • 2002 13

Balkan etter krigenes tiår:Ropet på rettsvernBalkan sto i brann det meste av forrige tiår. Mange hundretusener av mennesker bleetnisk renset, måtte flykte eller ble fordrevet fra sine hjem. Disse kan i svært litengrad påberope seg det rettsvern som de nye statene har stadfestet for sine fastboendeinnbyggere. Journalist Terje Marøy har besøkt regionen og kan fortelle omet akutt behov for juridisk bistand.Tekst og foto: Terje MarøyFlyktninger trenger rettshjelp– Fredsavtalene etter krigene på Balkan sikrer flyktningene rett tilå vende hjem. På papiret er reglene bra, men de obstrueres hvereneste dag, hevder bergensjuristen Halvor Gjengstø. Han bidrar tilå fjerne juridiske hindringer for at serbiske flyktninger skal klareseg selv, enten de vender hjem eller vil starte på ny i Serbia.Flyktningene på Balkan har sine juridiske rettigheter i behold– på papiret. Rettigheter opparbeidet i det gamle Jugoslavia ervidereført i de nye statsdannelsene. I praksis obstrueres derimotrettighetene hver eneste dag, både i Bosnia, Kosovo, Kroatiaog Serbia, der Flyktningerådet har sitt juridiske kontor.Borett for fastboendeBorett er gjennomgående problem. I salige Titos tid haddealle bolig, men boretten var knyttet til at familien oppholdt segi boligen. Ved fravær på mer enn seks måneder, ble leierettenoverdratt til andre.– En slik regel fungerer ikke for mennesker på flukt. Bådemenneskerettighetskonvensjonene, Dayton-avtalen og nasjonaleovergangsregler skal sikre flyktningene retur. Likevel klarerde ulike statene på Balkan å byråkratisere flyktningenes rettigheterpå en slik måte at deres hjemkomst forpurres, fortellerbergensjuristen Halvor Gjengstø.Han leder Flyktningerådets rettshjelpskontor i den autonomerepublikken Vojvodina i Serbia, mot grensen til Ungarn.Novi Sad er Vojvodinas hovedstad. Donau renner gjennomdette vakre jordbrukslandskapet, og Novi Sad var kjent for sinemange og vakre broer. Alle broene i byen ble sprengt.Halvor Gjengstø er Norsk Flyktningeråds representant i Novi Sad.Her ved bredden av Donau, der hver eneste av byens broer blesprengt under krigshandlingene.14 Juristkontakt 5 • 2002

Etnisk renset – og glemtTekstilarbeideren Nena Vukasin ble etnisk renset i Kroatia. Nå bor hun på syvende året sammenmed ektefelle og to barn i en gymnastikksal i en nordserbisk landsby. Serbere er feil typeflyktninger som er etnisk renset, og verden har glemt dem.Nena Vukasin tar i motpå de 10-12 kvadratmetrenesom utgjørfamiliens hjem gjennomde siste 6-7 årene – i engymsal sammen med 88andre flyktninger.En av de etnisk rensede serberne er tekstilarbeideren NenaVukasin fra Drnis i Kroatia. Dayton-avtalen sikrer Kroatia- ogBosnia-flyktningene rett til å vende hjem, men det har så langtikke hjulpet Nena og hennes familie.10 kvm i gymsalI landsbyen Sremski Karlovci, like utenfor Novi Sad, utgjør2100 flyktninger rundt 30 prosent av befolkningen. Her er serbiskefamilier innlosjert på små rom i private hjem, eller i såkaltekollektivsentre. Ett av kollektivsentrene er skolens gymnastikksal.Salen er delt opp med lettvegger i avlukker på 10-12 kvm.Ett slikt avlukke er tildelt familien Vukasin, som foruten Nenabestår av to barn og ektemann. Mannen var metallarbeider førflukten fra Drnis. Med to industriinntekter klarte familien segbra og hadde eget hus.– Den kroatiske hæren fullførte sin offensiv i august 1995.I løpet av en snau time måtte vi flykte fra alt. Mannen min varen av de siste som dro. Han fikk med seg en bag, bl.a. mednoen familiebilder, forteller Nena.Hun tar imot i det knøttlille hjemmet, der sønnen Stevo erinnom før fotballtreningen sammen med søskenbarna sine.– Fra Drnis ble vi fraktet til en oppsamlingsleir i SremskaMitrovica, før vi et par måneder senere fikk et krypinn her ilandsbyen.I gymsalen bor også hennes far og søster med familie. I alter 10 personer fra den nære slekten innkvartert her.Psykisk hardtTil tross for seks år uten annet enn tak over hodet, er Nenakvikk og energisk.– Hvordan går det an?– Du vet, barna trenger jo at jeg henger med. Når det blir forille, hiver jeg innpå en pille. Det er imidlertid et trasig liv. Vihar ingen egen økonomi. På seks år er det økonomiske bidragetet engangsbeløp på 10 dollar fra kirken. Jeg har klart å tjene16 Juristkontakt 5 • 2002

Det krigsskadde gymsalen ved skolen i Sremski Karlovcihar vært hjemmet til 92 flyktninger i snart 7 årLettvegger gjennom gymsalen skiller familiene fra hverandre.Med årene har dette blitt deres permanente hjem.2100 dinarer (ca. 300 kroner) på denne tiden. Mannen min serseg jo stadig rundt etter arbeid. I løpet av disse årene har detblitt noen småjobber hist og her, men ingenting å leve av.Mangel på arbeid er det største problemet. Dermed faller ungeneutenfor. Penger til blyanter og skrivebøker til skolearbeidhar vi problemer med å skaffe. Selv om vi er optimister, er vii realiteten umyndiggjort.Hun er langt mer bekymret for guttene enn seg selv. De harmistet sin barndom. De var henholdsvis fem og syv år da deflyktet – og de må belage seg på å tilbringe deler av tenårenesom flyktninger.– Jeg registrerer at de er svært ivrige etter å lære engelsk,i håp om at det språket skal åpne noen dører for dem senerei livet.Konstant redselFamiliens ønske er å starte på nytt i Drnis. Huset deres harvært okkupert, men står i øyeblikket ledig.– Jeg er redd. En mann som vendte tilbake, opplevde at detble kastet en bombe inn første natten. Likevel er ikke landsbyenhelt tom – noen gamle har kunnet reise hjem.Nena er offer for kroatiske myndigheters uthalingsstrategi.– På dette senteret får vi juridisk hjelp av NRC (Flyktningerådet)for å skaffe den nødvendige dokumentasjon på at vi harrett til å bo i huset vårt. Men slike prosesser tar lang tid.92 menneskerI mellomtiden forblir kollektivsenteret deres hjem. Her deler92 mennesker ett dusjrom og én vaskemaskin, med dertilhørende kø. Dusjingen skjer til alle døgnets tider, når det måttefinnes en skvett varmtvann.For øvrig er beboerne lei journalister som tramper inn, spørog graver, mens deres situasjon forblir fortiet i verden utenfor.Noen flyktninger blir visstnok sett på som likere enn andre.I dagens Europa hører ikke serbere til blant dem.Juristkontakt 5 • 2002 17

Demokrati er hovedsakenOffentlig og privat korrupsjon og innslag av mafiaøkonomisinker gjenreisningen på Balkan. Demokratibyggingen blirhemmet. Det rammer flyktninger spesielt hardt.Serbias 700 000 flyktninger og internt fordrevne menneskerlever i et samfunn som selv herjes av krigsfølger, fattigdom,korrupsjon og ekstrem arbeidsledighet. Derfor evner samfunneti liten grad å løse problemene for sine flyktninger.Manglende investeringer– Det vil ta lang tid før vi på egenhånd kan ta hånd om våreflyktninger på en verdig måte, eller fullt ut integrere dem i detjugoslaviske samfunn, sier forbundsleder Milan Simic.Han leder det sterkt voksende kommuneforbundet GSJKPSNezavisnost med 700 000 medlemmer i Jugoslavia. Forbundetorganiserer de fleste yrkesgrupper innen kommunal sektor,inkludert offentlig transport.– Manglende investeringer er et fundamentalt problem hososs. Til tross for høyt utdanningsnivå og bred kompetanse, vilfå investere. Jugoslaviamafiaen og politisk korrupsjon stjeler avlandets framtid. Vi står foran store og nødvendige omstillingeri den offentlige og private økonomien. Ett av våre krav til lovverketer opprinnelsesgaranti for all kapital som investeres. Viønsker ikke at våre arbeidsplasser skal benyttes til å hvitvaskepenger fra organisert kriminalitet, sier Milan Simic.Maktmenneskenes ansvarMilan Semic undervurderer ikke de sår de etnisk pregedekrigene på Balkan har etterlatt.– Det er ingen tvil om at serbiske sivile og militære makthavernehar begått grusomheter i sin etniske tilhørighets navn,Norges FlyktningerådNye stillinger i Flyktningerådet, som kan søkes av personerbåde i og utenfor beredskapsstyrken, kunngjøresregelmessig på www.nrc.no.Flyktningerådets givertelefon har nummer820 43 008. Bidrag kan også sende Flyktningerådet,postboks 6758, St. Olavs plass, 0130 Oslo,bankgiro 8200 0174625.Forbundsleder Milan Simic i det jugoslaviske kommuneforbundetmener kamp for arbeid og investeringer også vilbedre flyktningenes liv.slik også andre grupper på Balkan har gjort. For oss er det viktigå individualisere ansvaret for dette, slik at ikke hele folkegrupperrammes. Etnisk tilhørighet var ikke noe problem førpolitiske maktmennesker begynte å kreere etniske motsetningerfor å nå sine personlige maktambisjoner. Disse motsetningenehindrer i dag gode løsninger for flyktningene, fremforalt retten deres til å vende hjem.Hele Balkan syder av hat etter etniske rensninger og massakre.Det tar også Simic på alvor.– Vår fagforening er tuftet på multietnisk respekt. Selv følerjeg mye mer nærhet til en albansk bussjåfør enn en serbiskkrigsprofitør, sier serberen Simic.Forbundet har fått god hjelp fra vestlig fagbevegelse i oppbyggingenav sin organisasjon.– Denne støtten trenger vi fortsatt. En sterk og demokratiskfungerende fagbevegelse er helt avgjørende for dette landetsdemokratibygging, sier han.Og han lar seg ikke skremme av at han selv, hans medlemmerog tillitsvalgte er blitt truet på livet.18 Juristkontakt 5 • 2002

VitalLinkMasterFund investorerhar det bedre enn andre investorer- dynamisk fondssparing du kan slappe av med.MasterFund - suksess fra Vital LinkDen nye måten å spare i fond på ble lansert av Vital Link i mai 2001. Fra da av har store deler avvåre solgte fond vært et MasterFund. Du kjøper et aktivt forvaltet fond som består av en rekkeandre fond. Enkelt og trygt.MasterFund OffensivMasterFund BalanseMasterFund TryggReklamebyrået AG2Vital Links fondsunivers består av 48 fond og investeringsprofiler. Fra dette universet velgerfondsforvalteren fond som er i tråd med den risikoprofilen du ønsker på ditt MasterFund. En aktivfondsforvaltning gir deg best mulig avkastning på sparepengene dine. Skulle du ønske å endrerisikoprofil underveis, kan du gjøre dette uten at det koster deg noe.Som MasterFund investor har du dermed kanskje enda større muligheter til å ta del i børsensoppturer, og til å styre unna eventuelle nedturer. En dynamisk fondssparing du kan slappe av med.MasterFund er et Unit Linked-produkt som du kan fåenten som livrente eller som en individuell pensjonsavtale,IPA. Dette gir deg mulighet til langsiktig sparing med godeskattefordeler. Det er ingen garantert avkastning knyttettil sparing i MasterFund. Verdiutviklingen bestemmesutelukkende av utviklingen i de valgte fond. Vital Linktar intet ansvar for verdiutviklingen i fondene. Sewww.masterfund.no for fullstendige opplysningereller ta kontakt med oss.www.masterfund.nowww.vitallink.noRing DnB Direkte 04800, Vitals kundesenter 815 000 70 eller Juristforsikringen 67 83 45 25.Brosjyren som forteller deg alt om MasterFund får du hos Vital, DnB og ledende finansrådgivere.Vital Link - Norges største Unit Linked selskap

TariffoppgjøretHistorisk i kommunesektoren:Alt skal forhandleslokaltForhandlingene med Kommunenes Sentralforbund endte med et historisk gjennombrudd.Norges Juristforbunds og Akademikernes mangeårige målsetting om lokal lønnsdannelseer en realitet. At lønnen for NJs medlemmer i kommunene nå utelukkende skal forhandleslokalt, betyr at akademisk kompetanse verdsettes på et helt annet nivå enn tidligere.Samtidig får kommunene bedre muligheter for å rekruttere og beholde høyt utdannetnøkkelpersonell.Av Jan LindgrenAkademikerne Kommune og Kommunenes Sentralforbund blenatt til 1. mai enige om en ny hovedtariffavtale. Avtalen innebærerat lønnsfastsettelsen for Akademikernes medlemmeri kommunesektoren utelukkende skal skje i lokale forhandlingermellom partene.Grunnlag for bedre lønnMed denne avtalen er det lagt et grunnlag for markant bedrelønnsutvikling for akademiker-gruppene enn vi har sett i offentligsektor i senere år. Akademikerne Kommune har da ogsåkrevd at årets tariffoppgjør gir en gjennomsnittlig lønnsvekstfor akademikere i KS’ tariffområde på 6–7 %.Alle stillinger i lønnsstruktur 3 omfattes automatisk av dennye avtalen, sammen med radiografer og (NITO-)ingeniører. I tillegger det besluttet at medlemmer som befinner seg i stillingerinnenfor lønnsstruktur 2 skal overføres til den nye avtalen lokalt.Klart for lokale forhandlingerVirkningstidspunktet for de lokale forhandlingene er satt til1. mai. Det betyr at resultatet av de lokale forhandlingene girtilbakevirkende kraft fra denne datoen. I praksis kan forberedelsenestarte umiddelbart, men det er foreløpig ikke fastsattnår de lokale forhandlingene skal være avsluttet.Den lokale forhandlingsretten ligger hos den enkelte medlemsforeningi Akademikerne. Akademikerne Kommune harimidlertid anbefalt at det etableres lokalt samarbeid mellomAkademiker-foreningene i forbindelse med de lokale forhandlingene.Er det lagt noen føringer for de lokale forhandlingene?Ingen klare føringerI utgangspunktet er det ikke lagt noen føringer for forhandlingene.I avtalen sies det imidlertid at det ved lønnsregulering skaltas hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet ogkommunen/fylkeskommunen/bedriftens totale situasjon, herunderøkonomi og krav til effektivitet. Det sies også at vedlønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til den enkeltes kompetanse,ansvar, innsats og resultatoppnåelse.Ved forhandlinger kan det gis både generelle og individuelletillegg. Lønn skal fastsettes som årslønn, og lønnstabellener fjernet.Hva om man ikke blir enige?Det er ikke streikerett i lokale lønnsforhandlinger i kommunesektoren.Akademikerne ser heller ikke streik som et egnetvåpen i lokale oppgjør. Ved uenighet kan tvisten bringes innfor organisatorisk behandling eller voldgift. Det første alternati-20 Juristkontakt 5 • 2002

TariffoppgjøretNJs forhandlingsleder:– En viktig seier!– Sammen med de andre forbundene i Akademikerne har NorgesJuristforbund oppnådd at lønnsfastsettelsen for medlemmenei kommunesektoren skal skje utelukkende gjennom lokale forhandlingermellom partene. For NJ og Akademikerne har dette vært enhovedmålsetting i oppgjøret, og gjennombruddet i forhandlingeneer en viktig seier, sier NJs forhandlingsleder for kommunesektoren,Brit-Toril Lundt.Brit-Toril Lundt mener at resultater av årets kommuneoppgjør representereren ny måte å tenke lønn i offentlig sektor.– Det er tydelig at Kommunenes Sentralforbund erkjenner at deresmedlemmer har ulike behov og muligheter. Derfor må lokale betingelser ogbehov få bli avgjørende for hvilken lønn man tilbyr de ansatte.– Vi må begynne nå– Hvorfor har Norges Juristforbund og Akademikerne kjempet for å flyttehele oppgjøret til lokale arenaer?– Vi mener at både samfunnet og våre medlemmer er best tjent meddet. En mer lokal og fleksibel lønnsdannelse vil gi bedre økonomisk uttellingfor akademiker-gruppene, hevder Lundt.Hun forteller at Akademikerne Kommune har krevd at årets tariffoppgjørskal gi en gjennomsnittlig lønnsvekst for akademikere i KS’ tariffområdepå 6-7 %.– Den svake lønnsutviklingen i kommunesektoren de siste årene gjørdet helt nødvendig med både et godt økonomisk resultat og en målrettetinnretning av midlene. Vi tar nok ikke igjen alt på en gang, men begynnernå! Med den nye avtalen har vi fått det nødvendige verktøyet. Dette skaperforventninger. At lønnstabellen er borte, bidrar også til at bindingene til deøvrige tariffområdene i offentlig sektor er historie.I kommunesektoren vil det virkelige slaget ståpå lokalt nivå.vet innebærer at hver av partene kan bringesaken inn for de berørte sentrale parter.Det er i hovedavtalen også åpnet for forsøksordningermed lokal pendel-voldgiftsom metode for tvisteløsning. Dette vil innebæreat en uavhengig oppmann må velgeenten det siste kravet fra arbeidstagerneeller det siste tilbudet fra arbeidsgiveren. Pendel-voldgifttilsier stor realisme fra begge parter i lønnsforhandlingene. Vioppfordrer medlemmene til å be om at pendel-voldgift blir tatti bruk dersom man ikke kommer til enighet. Pendel-voldgiftmå avtales lokalt.Lokale forhandlere– I kommunesektoren er det få jurister på hverarbeidsplass. Hvem skal gjennomføre de lokaleforhandlingene?– I utgangspunktet ligger forhandlingsansvarethos Juristforbundets lokale tillitsvalgte. Men vianbefaler absolutt at våre medlemmer samarbeidermed medlemmer av andre Akademiker-foreningeri de lokale forhandlingene. Dette vilkunne styrke både den enkelte organisasjon ogfellesskapet, og i lokale lønnsforhandlinger er detnaturligvis en fordel å representere flere.Brit-Toril Lundt understreker imidlertid at lokaletillitsvalgte ikke vil bli overlatt til seg selv. Både forhandlingsseksjoneni sekretariatet, styremedlemmeri seksjon NJ-Kommune og tillitsvalgte på fylkesnivåvil kunne gi råd og veiledning underveis.– Akademikerne gjennomfører i løpet av de toførste ukene i juni 32 regionkonferanser for medlemmene.Inndelingen vil skje på en geografisk hensiktsmessigmåte. Nærmere informasjon om sted og tid ersendt ut, forteller Lundt.Brit-Toril Lundt har vært Norges Juristforbundsforhandlingsleder i kommunesektoren.Juristkontakt 5 • 2002 21

TariffoppgjøretStaten satset på kompetanse:Både i pose og sekkMed den største lokale potten noensinne og prosentvise tillegg på lønnstabellen fikkNorges Juristforbund sammen med de andre forbundene i Akademikerne gjennombegge sine viktigste krav i forhandlingene med staten. I tillegg ga resultatet av forhandlingenebl.a. økt minstelønn og markant større låneramme i Pensjonskassen. Staten hardermed erkjent behovet for å ta vare på ansatte med nøkkelkompetanse.Av Jan LindgrenNatt til 1. mai kom partene i statsoppgjøret til enighet om deøkonomiske størrelsene i årets lønnsoppgjør. Dessuten ny hovedtariffavtalefor den neste toårs perioden.Rekordstor lokal pottMed virkning fra 1. september 2002 blir det avsatt en samletpott på 2 % til lokale forhandlinger, hvorav 0,1 % er resirkulertemidler. Denne potten er historisk stor. Til sammenligning kanvi nevne at før dette oppgjøret var den største samlede lokalepotten 0,85 %.Det er videre viktig å merke seg at det fra nå av er mulig å gikronetillegg uten tidsbegrensning i lokale forhandlinger. Dettebetyr i realiteten at lønnen for dem som er omfattet av hovedtariffavtalen,ikke lenger er begrenset av lønnstabellenes topplønn.Prosenttillegg på tabellenTilleggene på hovedlønnstabellen er en blanding av de tradisjonellekronetilleggene og prosentvise tillegg. Med virkningfra 1. mai 2002 får alle i lønnstrinn 1-30 et kronetillegg på 7 500kroner. Alle i lønnstrinn 31-70 får et generelt tillegg på 3,1 %.Fra lønnstrinn 71 til toppen av tabellen blir det igjen gitt kronetillegg.Tidligere har det vært tradisjon for å gi kun kronetillegg.Ellers er tabellen utvidet med ytterligere 7 trinn over lønnstrinn79. Toppen av tabellen, det nye lønnstrinn 86, tilsvarer nåkr 765 400.God økonomisk uttelling for NJs medlemmer i statlig sektor.Mer om tariffoppgjøretMer informasjon om tariffoppgjøret, detaljer ogtabeller finner du på www.juristforbundet.no.Oppgjøret i Oslo kommune og i NAVO-området varikke avklart ved Juristkontrakts deadline.22 Juristkontakt 5 • 2002

TariffoppgjøretNJs forhandlingsleder:– Gjennomslag for ny profil– Sjelden har vi fått gjennom så mange av våre krav, fastslår en tydelig fornøydGry M. Hellberg, forhandlingsleder for Norges Juristforbund i statlig sektor.– Gjennom samarbeidet i Akademikerne har vi fått flyttet en rekordstor andelav oppgjøret til lokale forhandlinger, og de fleste av våre medlemmer fårprosentvise tabelltillegg og dermed større uttelling på lønnsslippen.Gry M. Hellberg har vært NorgesJuristforbunds forhandlingsleder i statlig sektor.Hellberg forklarer viljen til en ny profil på oppgjøret fra statens side somen erkjennelse av at juridisk og annen akademisk kompetanse er engrunnleggende ressurs i alle deler av statlig sektor.– Vår tariffmotpart må ha forstått at lønn er det viktigste virkemiddeletfor å rekruttere og ikke minst holde på kompetansen.Vridning mot lokale oppgjør– Vi er svært fornøyd med at man har tatt i bruk prosentvise tillegg fordeler av lønnstabellen. Dette gir våre medlemmer en forholdsmessigstørre uttelling enn kronetilleggene, forsetter forhandlingslederen.– Hvorfor er den nye profilen med en historisk størrelse på denlokale potten så viktig?– Dette gir muligheter for høyt utdannet nøkkelpersonell til å forhandleom betingelser som står i forhold til den verdi de representererpå arbeidsplassen sin. For jurister vil dette uten tvil gi større uttellingenn store kollektive oppgjør for ikke sammenlignbare yrkesgrupper.Kurs for tillitsvalgte– Men dette innebærer at langt mer av ansvaret for lønnsoppgjøretflyttes over til lokale tillitsvalgte. Vil ikke dette være å stille urimeligekrav til dem?– Nei, verken seksjonsstyret for NJ-Stat eller forhandlingsseksjoneni sekretariatet vil la de lokale tillitsvalgte i stikken. Planer for oppfølgingav disse har vært lagt på forhånd. Vi setter opp kurs for tillitsvalgtei bl.a. forhandlingsteknikk og hovedavtalen både før og etter sommerferien.Vi vil også invitere de fleste til et felles seminar i begynnelsen avseptember, sier Hellberg.Hun henviser til informasjon og nyheter både i Juristkontakt og ikkeminst på Juristforbundets nettsted www.juristforbundet.no.– Dessuten vil staben i sekretariatet bidra med råd og veiledningunderveis via telefon og e-post, lover Gry M. Hellberg.Justeringsforhandlinger i juniDet er avsatt en pott på 1,5 % til sentrale justeringsforhandlinger.Virkningstidspunkt for forhandlingene er 1. august 2002.Selve forhandlingene vil sannsynligvis gjennomføres i løpet avjuni i år.Følgende føring er avtalt for justeringspotten: Hensynet tilvirksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon, utdanningsgrupper,grupper med særlig svak lønnsutvikling,samt lavtlønte skal vektlegges i disse forhandlingene. Kvinnerskal ha en større andel av lønnsmassen enn en prorata fordelingtilsier.Minstelønnen hevet to trinnDen nye hovedtariffavtalen inneholder også flere gode nyheter.Minstelønnen for akademikere er hevet fra lønnstrinn 31 til 33for dem som blir ansatt etter 1. august 2002.Lånerammen i Statens pensjonskasse blir hevet fra 500 000til 750 000 kroner. Dette gir gode muligheter til å redusere utgiftenei forbindelse med boliglån for svært mange av våremedlemmer. Det er verdt å merke seg at lånebeløpet ytes tilperson, ikke husstand. Dette innebærer at par, når begge er ansatti staten, kan låne inntil 1,5 million kroner.Arbeidstakere som i utgangspunktet ikke har rett til overtidsbetaling(arbeid av ledende art eller særlig selvstendig stilling),men som tidligere kunne få betaling for inntil 250 timersovertid i kalenderåret, kan nå få overtidsbetaling for inntil 300timer i kalenderåret.Reisetid utenom ordinær arbeidstid skal fra nå av kompenseresi forholdet 1:1, slik at en time reisetid tilsvarer en time arbeid.Det er også kommet administrative bestemmelser som giradgang til å gi kompensasjon for arbeid og reisetid på tjenestereiseri utlandet.Juristkontakt 5 • 2002 23

Klart svarSeksjonen for forhandling og bistand i Norges Juristforbunds sekretariat taropp de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.Konfliktbasert trakasseringpå arbeidsplassenSekretariatet får et økende antall henvendelser om konfliktbasert trakassering.Problematikken er kompleks, men med utgangspunkt i et eksempel vil vi belysenoen underliggende forhold og prosesser i slike saker.Av rådgiverHarald Pedersen«Lena» oppdager etter hvert at noe er galtpå jobben. Hun registrerer at hun måargumentere hardere og mer aktivt for åfå faglig gjennomslag nå enn tidligere.I tillegg har arbeidsoppgavene endretkarakter og blitt både færre og mindreutfordrende. På seksjonsmøtene har hunflere ganger blitt direkte oversett når hunhar bedt om ordet, eller hun har blitt indirekteoversett ved at ingen følger opp deproblemstillingene hun reiser. I forhold tilkollegaene hun finner det naturlig åsammenligne seg med henger hun etterbåde når det gjelder lønns- og stillingsnivå.Sosialt sett merker hun at flere ogflere unngår henne. Det er ingen somstikker hodet inn på kontoret henneslenger og gir beskjed om at det er lunsj,og hun merker at flere av kollegaene raskttrekker seg unna når hun kommer bort tilkaffetrakteren eller kopimaskinen. Etterhvert får «Lena» store problemer medi det hele tatt å gå på jobb, og hun utviklerhelseplager av fysisk/psykisk karakter.I saker som denne beskriver arbeidstakerensystematisk utstøting over tid, f.eks. i form avfaglig desavuering/kritikk, endrede arbeidsoppgaver,sosial isolasjon og usynliggjøring.Arbeidsgiver oppfatter på sin side arbeidstakerensom et «problem». Arbeidstakerenbeskrives gjerne som en som har svak jobbutførelse,som er vanskelig å kommunisere med,som foretar uriktige eller uheldige prioriteringerosv. I en del tilfeller retter beskrivelsene segogså mot arbeidstakeren som person og vedkommendesnegative egenskaper, f.eks. i formav at hun eller han ikke er til å stole på, favorisererenkelte på bekostning av andre, er tankeløseller dum, er uten empati eller forståelsefor andre eller er direkte ondskapsfull.Konflikter som tilspisser segI slike saker opplever vi ofte at arbeidsgiverikke har hatt fokus på potensielle arbeidsmiljøproblemerknyttet til arbeidstakeren, f.eks.som å følge opp konkrete samarbeidsproblemereller konflikter arbeidstakeren har hattmed andre i virksomheten. Det kan i så måtestilles opp alternative årsaksmodeller for hvorforarbeidstakeren oppfattes som et problemknyttet til underliggende konfliktforhold somhar fått anledning til å tilspisse seg (eskalere).Grovt forenklet kan vi si at en konflikt someskalerer, gradvis vil tilta i styrke og intensitetmellom partene. Denne utviklingen kanbeskrives ved at konflikten går fra å være«saksrettet» til å bli «personrettet», for deretterå ende opp i «full krig». Konflikten kan hasin årsak i alt fra udefinerbare frustrasjoner ogmisforståelser til at flere ønsker samme gode.Den vil uansett før eller senere avtegne segsom synlig ved at partene fremstår som uenigeom konkrete saker.Hvis konflikten ikke «dør hen» eller løses,vil fortrinnsvis en av partene fortsette å arbeideaktivt for sitt syn. Den som ikke gir seg, vilgradvis utvide «fiendebildet» ved at det ikkebare er i den aktuelle saken motparten tar feil,men også i andre saker. Etter hvert som «fiendebildet»utvider seg, vil fokus flyttes over frasak til person, samtidig som man mer aktivt vilsøke omgivelsenes støtte. Dette vil gjenspeileseg både i måten man argumenterer på ogi virkemiddelbruken.Har motparten ikke skjønt at noe er galtfør, vil hun eller han oppdage dette nå. Hvismotparten velger å ta opp kampen, vil detrelativt raskt utvikles et mer åpent «fiendebilde»,hvor partene kjemper for egen eksistensi virksomheten. Nå bringes partene rasktopp på samme nivå, og situasjonen kan bestkarakteriseres som full krig.Konfliktbasert trakasseringEt vilkår for at en konflikt skal utvikle seg slikat man kan si at det foreligger trakassering aven av partene, er at det foreligger en ubalansei styrkeforholdet. Slik ubalanse vil det være fradag én når man er i konflikt med en overordnet(leder). Er partene på samme nivå, vil ubalansenoppstå når den ene part vinner omgivelsenesstøtte i tilstrekkelig grad. I dissesakene ser vi ofte at den aktive part i en eskalerendekonflikt lykkes med å vinne omgivelsenesstøtte før den andre part aner hva somer i ferd med å skje. Når den andre parterkjenner at noe er galt, kan det være forsent. Forestillingen om at det er vedkommendesom person som er et problem, har dafestet seg så godt både hos øvrige arbeidstakereog arbeidsgiver at det er vanskelig å fåendret konfliktbildet.24 Juristkontakt 5 • 2002

Klart svarPartenes opptreden, særlig den sterke partsopptreden ovenfor den svake part, vil etteromstendighetene i seg selv kunne innebæretrakassering. Dette gjelder særlig når konfliktenhar eskalert så langt at den er personorientert.Hvis arbeidsgiver er blitt påvirket til å oppfatteden svake part i konflikten som selveproblemet, vil arbeidsgiverens ensidige ellermanglende håndtering av konflikten i seg selvkunne innebære trakassering av vedkommende.Arbeidsgivers løsningsforslag vil i dissetilfellene rette seg mot hva man skal gjøremed personen i stedet for med den underliggendekonflikten.Den svake part vil i en slik prosess ikke hanoen reell mulighet til å få ivaretatt sine rettigheterknyttet til faglig og personlig utvikling,selvbestemmelse og faglig ansvar.Vedkommende vil i stedet oppfatte prosessensom dypt urettferdig og føle seg maktesløs ogfrustrert fordi hun eller han ikke blir hørt.Gjennom å neglisjere sin plikt til å tilretteleggei samsvar med arbeidsmiljøkravene iarbeidsmiljøloven § 12 og ved å unnlateå ta tilbørlig hensyn til arbeidstakerens ytringer,har arbeidsgiver passert grensen for akseptabelopptreden. Dette med den konsekvensat arbeidstakeren objektivt sett kan anses for åvære trakassert i bestemmelsens forstand.Hvorvidt arbeidstakeren rent faktisk blirtrakassert, avhenger imidlertid også av densubjektive reaksjonen. Vår erfaring er at dealler fleste som utsettes for denne type prosesser,oppfatter det som svært belastende/krenkendeog dermed trakasserende.Arbeidsgivers plikterArbeidsgiver plikter selvsagt å arbeide bådefor å hindre at trakassering oppstår og stoppepågående trakassering. Arbeidsgiver plikterogså å arbeide forebyggende, slik at konflikterhåndteres før de utvikler seg til å bli arbeidsmiljøproblemer.Dette kan utledes både avkravene i arbeidsmiljøloven § 12 jf § 14 og avforskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidi virksomheter(Internkontrollforskriften).Hvis en arbeidstaker er involvert i en eskalerendekonflikt som ikke blir forsøkt løst, vilarbeidstakeren vanskelig kunne sies å ha etarbeidsmiljø som i tilstrekkelig grad ivaretarkravene til personlig og faglig utvikling, selvbestemmelse,faglig ansvar og sosial støtte.Når konflikten i tillegg oppleves som en negativpsykisk belastning for arbeidstakeren, vildette utløse en tilretteleggingsplikt etterarbeidsmiljøloven § 12 nr 1 første ledd. Manmå dessuten løse de konflikter som avdekkespå tilstrekkelig balansert måte for å tilfredsstillekravene til aktivitet etter Internkontrollforskriften§ 5 andre ledd.Juristkontakt 5 • 2002 25

SivilombudsmannenSærfradrag for store sykdomsutgifter:Hva er «faglig forsvarlig»medisinsk behandlingi skatterettslig forstand?A fikk ikke særfradrag for utgifter på grunn av sykdom. Utgiftene gjaldt medisinskbehandling i utlandet for kreftsykdom. Statens helsetilsyn la til grunn at behandlingenikke kunne anses «faglig forsvarlig» fordi den ikke bygget på prinsipper og metodersom var vitenskapelig dokumentert og anerkjent av norske myndigheter.Ombudsmannen pekte på at reglene for fradrag er skatterettslige rettighetsbestemmelser.Helsetilsynet (fra 01.01.02 Sosial- og helsedirektoratet) må derfor vise varsomhetmed å begrense virkeområdet ved å stille særlige krav til dokumentasjon og sannsyliggjøring.Alminnelig sannsynlighetsovervekt må være tilstrekkelig.Ombudsmannen uttalte at avgjørelsen i saken bygget på en for snever tolkning avlovens og forskriftens krav og ba derfor direktoratet behandle saken på nytt.SivilombudsmannArne FlifletA klaget til ombudsmannen overavslag på søknad om særfradragved ligningen for 1998 for storeutgifter på grunn av sykdom. Utgiftene,til sammen kr 275.520,-,gjaldt medisinsk behandlingi Tyskland og oppfølging i Norgefor føflekk-kreft med spredning.A hadde vært residivfri etteroperasjon høsten 1998, og fra1999 hadde hun vært i fullt arbeid.Sykdomsforløpet og den aktuellebehandlingen var nærmerebeskrevet i klagen med vedlegg.– TilleggskriteriumStatens helsetilsyn (nå Sosial- og helsedirektoratet) hadde i sittvedtak lagt til grunn at behandlingen A fikk, ikke kunne anses«faglig forsvarlig», jf. skatteloven 1911 § 77 nr 4 annet ledd. Helsetilsynetopprettholdt derfor fylkeslegens avslag på søknadenom særfradrag.As advokat klaget over feil i rettsanvendelsen. Han fremholdtat behandlingen A hadde fått, hadde skjedd ved hjelpav fremstående utenlandske medisinske eksperter. Behandlingenhadde nøye vært fulgt opp av hennes leger i Norge, avdelingsoverlegeC og dr. med. D. Det var således ikke grunnlagfor å hevde at behandlingen ikke hadde vært medisinskforsvarlig.Han fremholdt videre at uten den behandlingen A haddefått, ville hun ikke ha vært i live i dag. Det kunne ikke pekes påalternative behandlingsformer ved norske sykehus.Ifølge advokaten innførte Statens helsetilsyn et tilleggskriteriumved å kreve at det skal foreligge vitenskapelig dokumentasjonfor virkningene av behandlingen for at den skal kunneanerkjennes av norske myndigheter. Lovteksten og forskriftenkrever etter sin ordlyd at tilbudet skal være «faglig forsvarlig».Det avgjørende må være om behandlingen er medisinsk forsvarligeller ikke.– Særlig urimeligVidere gjorde advokaten gjeldende at det var særlig urimelig ånekte fradrag i dette tilfellet. Det offentlige kunne ikke tilby enadekvat behandlingsmetode, og skattyteren hadde selv med etukuelig pågangsmot gjennomført et opplegg som ga resultater.Det forelå en sykdom som hadde utviklet seg til et stadiumhvor det statistisk var over 95 % dødelighet. Det offentlige var26 Juristkontakt 5 • 2002

SivilombudsmannenBør behandling av sykdom i utlandet gi grunnlag for skattefradrag, selv om behandlingsformenikke er godkjent av norske helsemyndigheter?spart for store utgifter ved at en mor til tre barn hadde overlevdog nå var fullt arbeidsfør.Ombudsmannen la saken frem for Statens helsetilsyn ogbad om Helsetilsynets kommentar til anførselen om at det, vedå stille krav om vitenskapelig dokumentasjon for virkningeneav behandlingen, innføres et tilleggskrav til lovens og forskriftenskrav om at behandlingen skal være «faglig forsvarlig».Videre ble Helsetilsynet bedt om å påpeke hvilke elementeri behandlingsopplegget som ikke kunne anses «faglig forsvarlig»i relasjon til sykdommen og hvilken behandling helsemyndigheteneanerkjente i disse tilfellene. Det ble også bedt omkommentarer til advokatens opplysning om at behandlingenA mottok, fulgte samme metode som benyttes ved klinisk behandlingved Det norske Radiumhospital innen behandlingsprotokoller,og at metoden er basert på resultater fra internasjonalefagmiljøer med et langt større pasientgrunnlag enn det vihar i Norge.– Utprøvende behandlingStatens helsetilsyn viste i sitt svar til at det i sin forvaltning avregelverket i disse sakene og fortolkningen av begrepet «fagligforsvarlig» hadde lagt til grunn at behandlingen skal være vitenskapeligdokumentert og anerkjent av ledende norsk fagekspertise.Dette innebar at kliniske forsøk, eksperimentell ellerutprøvende behandling ikke falt inn under tilsynets fortolkningav begrepet.Helsetilsynet understreket videre at det ikke betraktet vitenskapeligeforsøk med nye behandlinger som «uforsvarlig», selvom de ikke fylte kriteriene for å være anerkjent som faglig forsvarligetter denne fortolkningen. Helsetilsynet fremholdt atordningen med særfradrag etter skatteloven ikke har til hensiktå finansiere norske pasienterts deltakelse i nasjonale eller internasjonaleutprøvinger av nye medikamenter eller andre behandlinger.Endelig ble det fastholdt at den behandlingen skatteyterenfikk for sin kreftsykdom i Tyskland og ved Volvat MedisinskeSenter måtte betraktes som utprøvende. Helsetilsynet mente atklagerens anførsel om at «høydose interferonbehandling er etstandard opplegg i de fleste vestlige land» stod i strid med opplysningenefra professor E.Ombudsmannens uttalelseI det avsluttende brevet til Sosial- og helsedirektoratet uttalte jeg:«Etter skatteloven 1911 § 77 nr 4 kan det gis særfradrag iinntekten når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanligstore utlegg på grunn av sykdom eller annen varig svakhet.Juristkontakt 5 • 2002 27

Sivilombudsmannen«I utgangspunktet må det godtas athelsemyndighetene knytter et dokumentasjonskravtil lovens kriterium omat behandlingen skal anses faglig forsvarlig.»Et av vilkårene som må være oppfylt, er at «helsemyndighetenevurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig»,jf. § 77 nr 4 annet ledd. Det daværende Sosial- og helsedepartementethar i forskrift 14. april 1988 nr 295 om særfradrag forsykdomsutgifter § 5 fastsatt at det aktuelle tilbud må «bygge påmetoder som er anerkjent av norske helsemyndigheter» for åanses faglig forsvarlig.Helsetilsynet har lagt til grunn at behandlingen A fikk forsin kreftsykdom, ikke bygget på «prinsipper og metoder somer vitenskapelig dokumentert, og således anerkjent av norskemyndigheter». Behandlingstilbudet ble derfor ikke ansett åoppfylle vilkåret om faglig forsvarlighet.Helsetilsynets vurdering er av en medisinskfaglig art jegnaturlig nok ikke kan etterprøve. Ombudsmannen kan imidlertidprøve rettsanvendelsen og undersøke helsemyndighetenessaksbehandling og generelle prinsipper for vurderingen.As advokat anførte i klagen hit at Helsetilsynet innfører ettilleggskrav ved å kreve at det skal foreligge vitenskapelig dokumentasjonfor virkningen av behandlingen for at den skalkunne anerkjennes av norske myndigheter.I utgangspunktet må det godtas at helsemyndigheteneknytter et dokumentasjonskrav til lovens kriterium om at behandlingenskal anses faglig forsvarlig.I dette ligger det at tilbudet må være bestemt på en måtesom gjør det mulig å konstatere hvorvidt behandlingen følgeranerkjente metoder, dvs. at kravet etter forskriftens § 5 er oppfylt.I praksis vil det i stor grad måtte være opp til den enkeltebehandlingsinstitusjon selv å sørge for å fremskaffe den nødvendigedokumentasjon om virksomheten og gjøre den tilgjengelig,gjennom fagtidsskrifter eller på annen måte. I denenkelte sak må det likevel kreves at også Sosial- og helsedirektoratetgjør slike undersøkelser som saken krever.Gjenstanden for dokumentasjonskravet, dvs. hva som skaldokumenteres, fremgår av de vilkår som stilles i lov og forskrift– først og fremst at behandlingsmetoden er i samsvarmed anerkjente prinsipper. Jeg har i tidligere saker uttalt atogså effekten av behandlingen må kunne være relevant, ogdette er et syn jeg står fast ved.Et sentralt spørsmål er hvor strenge dokumentasjonskravsom med rimelighet kan stilles. Jeg har forståelse for at mani de rent faglige vurderinger av et behandlingstilbud må leggetil grunn vitenskapelig anerkjente prinsipper og krav til dokumentasjon.Slike vurderinger vil ikke minst være avgjørendei saker der det er spørsmål om å gi en positiv godkjenning avtilbudet. Det materielle spørsmålet i sakene her er imidlertidkun hvorvidt skattyteren har krav på fradrag i inntekten for utgiftertil behandling vedkommende selv har valgt. Hvorvidtfradrag skal innrømmes, er et skatterettslig spørsmål, og innebæreri seg selv ingen positiv godkjenning av behandlingsopplegget.Spørsmålet om fradrag beror på tolking av skattelovenmed forskrifter, herunder Finansdepartementets forskrift av 5.februar 1988.Det alminnelige kravet til sannsynliggjøring i rettsligsammenheng er 50 %, det vil si at det må foreligge sannsynlighetsovervektfor at et faktum skal legges til grunn. Verken ut fraordlyden eller forarbeidene kan jeg se at loven eller forskriftengir tilstrekkelige holdepunkter for å fravike dette prinsippet.Selv om det i skatteloven 1911 § 77 nr 4 er brukt uttrykket«kan», må bestemmelsen oppfattes som en rettighetsbestemmelse.Man bør da være særlig forsiktig med å begrense virkeområdetved å skjerpe kravet til sannsynliggjøring og dokumentasjon.Ut fra saken her og andre saker jeg har hatt til behandling,kan det synes som om Statens helsetilsyn (nå direktoratet)har lagt til grunn for strenge krav til sannsynliggjøring og dokumentasjonved anvendelsen av loven og forskriften.I saken her har Helsetilsynet i sin begrunnelse for ikke åanse den aktuelle behandlingen som faglig forsvarlig blant annetvist til en uttalelse 13. desember 1998 fra professor dr. med.E. Uttalelsen er gitt etter oppdrag fra Helsetilsynet i forbindelsenmed behandlingen av søknaden om refusjon av behandlingsutgifteneetter trygdereglene. E fremholdt blant annetat norske onkologer ikke finner at adjuvant behandlingmed høydosert IF2b bør anbefales som standardtilbud til norskepasienter utenfor kontrollerte kliniske studier. Han skrevogså at det er forståelig at klageren satset på flere lovende oginteressante behandlingsprinsipper samtidig, men at dette etterhans mening vil «falle utenfor det man med rimelig tolkningav gjeldende regelverk kan påregne å få refundert utgiftenetil fra offentlige instanser i Norge». Avslutningsvis gav Euttrykk for stor sympati for det engasjement familien har utvist,og at det er meget mulig at pasientens og de pårørendespågående holdning har vært avgjørende for den gunstige situasjonenklageren nå er i. Videre uttalte han: «I en slik sakkyndiguttalelse overfor Statens Helsetilsyn må jeg imidlertid følgedet faglige syn jeg mener er relevant i forhold til gjeldende reglerog praksis i Norge, og ut fra det vi med rimelighet må ansefor å være regler og tilbud som skal gjelde ut fra solidariskerettferdighetsprinsipp overfor pasienter flest.»«Skattereglene om særfradrag for sykdomsutgifterer imidlertid ikke parallellemed reglene om bidrag til behandlingi utlandet, og det er da ikke rettslig grunnlagfor å behandle disse tilfellene likt. Jegnevner særlig at verken skatteloven ellerforskriften bruker uttrykkene «eksperimentell»eller «utprøvende» behandling.»28 Juristkontakt 5 • 2002

SivilombudsmannenEs uttalelse må leses på bakgrunn av det regelverk hanskulle vurdere behandlingen opp mot. Han synes å erkjenne atden behandlingen A har fått, med stor sannsynlighet har gittgod hjelp til henne. Men behandlingen falt etter hans vurderingutenfor ordningen med refusjon for utgiftene etter trygdereglene.Hans konklusjon har forankring i regelverket ombidrag til behandling i utlandet. E anså behandlingen someksperimentell eller utprøvende, og det fremgår direkte av § 4i forskriften om bidrag til behandling i utlandet at det ikke ytesbidrag til eksperimentell eller utprøvende behandling.Skattereglene om særfradrag for sykdomsutgifter er imidlertidikke parallelle med reglene om bidrag til behandlingi utlandet, og det er da ikke rettslig grunnlag for å behandledisse tilfellene likt. Jeg nevner særlig at verken skatteloveneller forskriften bruker uttrykkene «eksperimentell» eller «utprøvende»behandling.Jeg har tidligere uttalt meg tvilende til om det er riktig tolkningav uttrykkene «faglig forsvarlig» og «anerkjent av norskehelsemyndigheter» å anta at forsøksmessig behandling ellerbehandling av utprøvende art ikke er faglig forsvarlig alenefordi risikoen eller effekten av behandlingen er usikker (jf. mittbrev 15. januar 1999 til Statens helsetilsyn i sak 1997-1531). Jegantar at både lidelsen det er tale om å kurere og behandlingsoppleggeti enkelte tilfeller kan være av en slik karakter at forsøksmessigog utprøvende behandling nettopp vil være naturlig.Det må også kunne være adgang til å anerkjenne behandlingensom faglig forsvarlig i ettertid dersom positive effekterkan dokumenteres.I forhold til refusjon av slike behandlingsutgifter etter trygdereglene,kan det være relevant å legge vekt på om den aktuellebehandlingen bør anbefales som standard behandling, slikprofessor E har gjort i sin uttalelse. I sakene om særfradrag liggerforholdene noe annerledes an. I disse sakene er det somtidligere anført spørsmål om pasienter, som ofte på eget initiativog med egne midler har oppsøkt og gjennomført behandlingi utlandet, skal få fradrag for en del av utgiftene i sitt bidragtil fellesskapet. Sett i dette perspektiv kan det synes literimelig å nekte fradrag i tilfeller hvor behandlingen har gittgode resultater, og pasienten derved sparer det offentlige forkostnader ved igjen å kunne fungere i arbeidslivet.As advokat fremholder at A ble behandlet av fremståendeutenlandske medisinske eksperter, i samråd med hennes norskeleger (en avdelingsoverlege og en dr. med.). Videre er detopplyst at A har vært residivfri siden høsten 1998, og at huni dag er fullt arbeidsfør. Sykdommen hadde før behandlingennådd et stadium med svært høy statistisk dødelighet. Dette ermomenter som må kunne tillegges vekt ved vurderingen avom behandlingen har vært faglig forsvarlig.Ut fra de foreliggende opplysningene mener jeg Statenshelsetilsyns (nå Sosial- og helsedirektoratet) standpunkt om atbehandlingen ikke kan anses faglig forsvarlig, bygger på en forsnever tolkning av lovens og forskriftens krav. På denne bakgrunnber jeg direktoratet behandle saken på nytt.Jeg ber om å bli orientert om Sosial- og helsedirektoratetsnye avgjørelse.»Utgivelsesplan 2002Nr.ProduktannonserStillingsannonserUtgivelse1 20–01 23–01 05–022 18–02 20–02 05–033 14–03 18–03 05–044 19–04 23–04 07–055 21–05 22–05 05–066 19–08 21–08 03–097 20–09 23–09 04–108 21–10 23–10 05–119/10 18–11 20–11 03–12Annonsepriser 2002JuristkontaktAnnonsehenvendelser:Dagfrid Hammersvik Tlf. 64952911/ Fax. 64953450E-post: dhamme@online.noFormat 4 farger Sort Sort + 1 Sort + 21/1 side 17 500 10 820 12 507 14 9321/2 side 13 320 6 523 8 325 11 5301/3 side 11 530 4 657 6 485 9 6281/4 side 10 820 3 972 5 490 8 3251/8 side 1 912Juristkontakt 5 • 2002 29

Fra menneskerettsloventil grunnlovsfestingav menneskerettigheterHøyesterettsjustitiarius oppfordrer til debattTre av de mest sentrale menneskerettskonvensjonene fikk status som norsk lov ved menneskerettslovenav 1999. Graden av forrang for disse konvensjonene i forhold til annennorsk lovgivning er behandlet i rettsavgjørelser, sist tre månedsgamle plenumsavgjørelseri Høyesterett.Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith redegjør her for rettsutviklingen og rettsstillingenfor menneskerettigheter etter norsk lov. Han drøfter også behovet og argumentasjonenfor en grunnlovsfesting av menneskerettighetene utover dagens omfang, evt. i forbindelsemed en mulig full revisjon av Grunnloven. Han avslutter med å oppfordre til enbred debatt om spørsmålet, langt utenfor de fagjuridiske sfærer.Av høyesterettsjustitiarius Carsten SmithLov – konvensjon – GrunnlovInternasjonale rettsregler om menneskerettigheter er blitt norsklov ved menneskerettsloven av 1999. Et neste skritt i en utviklingmot større nasjonal rettsvirkning vil være en grunnlovsfestingav slike rettigheter. Man drøfter i denne tid – mer aktivtenn på lenge – spørsmål knyttet til revisjon av Grunnloven.Tidl. stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl fremsatte medstyrke et ønske om en slik revisjon. Diskusjonen har imidlertidprimært kretset om forholdet mellom Stortinget og Regjeringen.Men også menneskerettighetene har sin naturlige ogviktige plass innenfor drøftelser av mulige grunnlovsendringer.Spørsmålet om grunnlovsfesting av flere menneskerettighetergjelder verdivalg som angår alle mennesker i landet. Menogså jurister har en plass i drøftelsen og kan bidra med sinesynspunkter og erfaringer.Grunnlovens borgerrettigheter fra 1814 har tjent oss vel.Gjennom årene har det også skjedd positive endringer. Dennegative diskriminering av jøder og jesuitter er fjernet. Vårt urfolksrettsvern for kultur og samfunnsliv er fastslått. Enkeltesærlige bestemmelser om arbeid, medbestemmelse og naturnverner kommet til. Og Grunnlovens § 110 c gir et generelt påbudom at det påligger statens myndigheter å respektere ogsikre menneskerettighetene.Men de internasjonale menneskerettigheter – fastsatt i konvensjonermed Norges tilslutning – er langt mer omfattendeenn Grunnlovens rettigheter. Og § 110 c har ved sitt annet leddom gjennomføring ved lov fått en begrenset styrke.Man må derfor spørre: Er ikke menneskerettighetene envesentlig del av vårt samfunns verdigrunnlag? Bør ikke disseverdier sterkere prege vårt grunnleggende statsdokument?Men er man i så fall også beredt til å la domstolene vernedisse nye rettighetene overfor lovgiver og forvaltning? Og omman svarer positivt så langt, vil man nøye seg med de «sentrale»menneskerettigheter? Eller vil man også ta med alle desom er utviklet gjennom aktiv rettspraksis ved Den europeiskemenneskerettsdomstol (EMD)? Og hva med FNs konvensjoner?Spørsmålet om omfanget av en videre grunnlovsfesting avmenneskerettigheter vil dessuten kunne stille seg noe forskjelligavhengig av om det skal skje innenfor en mer omfattende ellermer begrenset grunnlovsrevisjon for andre forfatningsområder.Det kan synes lett å erklære seg umiddelbart i favør av envidere grunnlovsfesting på et allment rettspolitisk grunnlag.Men skal en drøftelse komme reelt videre, bør vi også overveienøkternt hva vi oppnår ved det – dvs. differansen mellom det vii så fall vil få og det vi allerede har – noe som krever en behandlingav dagens rettslige situasjon. Vi bør videre vurdere30 Juristkontakt 5 • 2002

ikke bare hvilke nye rettigheter vi måtte ønske å få medi Grunnloven, men også se på de rettstekniske spørsmål somoppstår ved å skulle inkludere nye rettigheter i en megetgammel Grunnlov.Høyesterett har i år behandlet i tett rekkefølge tre plenumssakerom forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon(EMK). Idet jeg her ble utelukket fra retten som inhabil,benyttet jeg denne frihet fra de daglige rettsforhandlinger til ånedtegne noen egne synspunkter om menneskerettigheter. Defølgende noe spredte kommentarer bygger delvis på min artikkeli Mennesker og rettigheter 1999 s. 266 flg. og på innlegg vedInstitutt for menneskerettigheters minneseminar for TorkelOpsahl 16. oktober 2000. Da de tre avgjørelsene forelå 3. mai2002, har jeg søkt å inkorporere dem i fremstillingen.Statsform og rettigheterDet er en klar sammenheng mellom rettigheter og statsform.Dette ble fremhevet av Torkel Opsahl i hans analyser om menneskerettigheter.Det samfunn som er bygd på sivile rettigheter,kaller vi i dag en rettsstat, mens overbygningen over de politiskerettigheter er demokratiet. Økonomiske, sosiale og kulturellekrav som senere er gjennomført, har skapt velferdsstaten. «Nordenshistoriske misjon» har etter hans oppfatning vært å vise «atdenne samfunnsform under gunstige forhold kan forenes medrettsstat og demokrati» (Statsmakt og Menneskerett II s. 101).Denne påpeking av menneskerettigheter som en hovedstrukturi vår statsform kan stå som en begrunnelse for å grunnlovsfesteflere menneskerettigheter enn de Grunnloven i dag kjenner.Norge er en rettsstat, et demokrati og en velferdsstat. Vi ønsker åsikre og videre utbygge disse grunnverdier i vårt samfunn. Kanskjeer det til og med vår «historiske misjon». Grunnloven er dadet sterkeste dokument vi har til å vise og påby dette.Man ser undertiden formulert et ønske om en grunnlovsreformsom inkluderer en «menneskerettighetskatalog». Selvvil jeg ikke så gjerne ha nettopp kataloger i Grunnloven – detgir litt for trivielle assosiasjoner – men jeg vil gjerne ha fleremenneskerettigheter der. Norske myndigheter har i sitt internasjonalearbeid vært med på å skape de sentrale konvensjonerom menneskerettigheter og om kontrollordninger for rettighetene.Disse konvensjoner er vi forpliktet til å gi full virkningi vårt eget nasjonale liv. Dersom vi skal være fullt ut sikret –maksimalt sikret – at denne forpliktelsen blir oppfylt fra vårside, er Grunnloven det rette instrument.Man må i denne sammenheng stadig ha for øye TorkelOpsahls «grunntese» at den nasjonale gjennomføring fortsattmå være «alfa og omega» når det gjelder menneskerettighetene(s. st. s. 92-93). Det er alltid innenfor den enkelte stat at individerog minoriteter får sine menneskerettigheter enten realiserteller krenket. Menneskerettighetene retter seg mot den enkeltestats utøvelse av myndighet, enten ved positive krav til slikmyndighetsutøvelse eller ved negativ begrensning av denne.De internasjonale regler kan bare være subsidiære ordningerfor å bidra til en gjennomføring innenfor den enkelte stat.Men selv om de bare er av en subsidiær karakter, kan de haen sterk innflytelse på de nasjonale regler og den nasjonalerettshåndhevelse. Kraften fra de internasjonale konvensjoner– og særlig fra EMK – har vært økende gjennom de siste årtier.EMK-reglenes gjennomslagskraftEtter inngåelsen av EMK og etableringen av EMD oppstodspørsmålet om virkningen av denne nye internasjonale rettsdannelseni norsk rett, dvs. ved norske domstoler og i norskforvaltning. Det var klart at den norske rettsanvendelsen villebruke fullt ut det prinsipp at norsk rett skal tolkes og utfyllesmest mulig i samsvar med folkeretten. Spørsmålet har vært omEMK står i en spesiell stilling, og spørsmålet stilles på spissenhvis det skulle foreligge motstrid mellom EMK og norsk lov.Den første norske dommer i EMD, Terje Wold, stilte i 1963opp den lære at konvensjonen må bli å anvende av norske domstolerselv om det skulle foreligge motstridende norsk lov. Dettebygget han i første rekke på at EMK ifølge sitt innhold stiftersubjektiv rett umiddelbart for enkeltpersoner (Legal Essays,Festskrift til Frede Castberg s. 358). Året etter sluttet jeg meg tildette resultatet, selv om jeg kritiserte begrunnelsen, idet jeghenviste «ganske enkelt» til «den store rettspolitiske kraft somligger i nettopp denne konvensjon» (TfR 1964 s. 373). Senere gaogså Rolv Ryssdal noe forsiktig uttrykk for det samme syn påkonflikt mellom nasjonal lov og internasjonale menneskerettigheter(North Dakota Law Review 1981 s. 534-535). Selv gjentokjeg mitt standpunkt flere ganger og kunne etter hvert tilføye attre høyesterettsjustitiarier stod sammen om dette.Men i 1997 falt en avgjørelse i Høyesterett, den såkalte «OFSdommen»(OFS står for Oljearbeidernes Fellessammenslutning),som gikk mot dette standpunkt (Rt. s. 580). Høyesterett uttalteher som en mer allmenn regel at dersom det er «en klar motstrid»mellom folkerettslige bestemmelser og norsk rett, vil «utgangspunktetmåtte være» at den interne rett går foran.Det kan være grunn til å peke på at situasjonen i OFS-sakenvar spesiell, idet den norske lovgiver (Kongen i statsråd ettersomdet gjaldt en provisorisk anordning) uttrykkelig haddeinntatt det standpunkt at den norske regel skulle gå foran, selvom dette skulle innebære en konvensjonskrenkelse. Uttalelseni Høyesterett var skrevet primært med sikte på andre folkerettsligeregler enn EMK, men slik den står, vil den også omfattemotstrid mellom EMK og intern norsk rett.Så kommer imidlertid i 1999 – heldigvis og endelig – menneskerettslovensom snur dette utgangspunktet og gir en særligkraft til menneskerettighetene. Loven inkorporerer de trehovedkonvensjoner om internasjonale menneskerettigheter –både EMK og de to universelle FN-konvensjoner av 1966 omhenholdsvis sivile og politiske rettigheter (SP) og økonomiske,Juristkontakt 5 • 2002 31

«Man må derfor spørre: Er ikke menneskerettigheteneen vesentlig del av vårt samfunns verdigrunnlag?Bør ikke disse verdier sterkere pregevårt grunnleggende statsdokument?»sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Ved den nye lov ble detbestemt at disse konvensjoner – med noen tilleggsprotokoller –«skal gjelde som norsk lov» i den utstrekning de er bindendefor Norge. Konvensjonenes rettigheter er dessuten blitt forsterketved den forrangsregelen som § 3 gir, om at bestemmelsenei disse tre konvensjoner skal, for tilfelle av motstrid med annenlovgivning, gå foran lovgivningens bestemmelser.Loven kom sent, ved at Norge var blant de aller siste avEuroparådets medlemsland som inkorporerte EMK i sin lovgivning– tok den opp som nasjonal lov. Dette tidsforløp ble lagtmerke til ute. Men loven kom samtidig godt, ved at Norge nåtok et vesentlig skritt videre enn mange andre land, idet inkorporasjonen– med forrangsregelen i forhold til norsk lov – ikkebare gjelder EMK, men også de to FN-konvensjonene av 1966.Høyesterett avsa så i år 2000 en retningsgivende plenumsdom,der domstolen fastla hovedprinsipper for forholdetmellom norsk rett og EMK.Førstvoterende i Høyesterett uttalte i plenum 23. juni 2000(Rt. s. 996 flg.) om EMK-retten, med enstemmig tilslutning, atdet «følger av forrangsbestemmelsen i menneskerettsloven § 3»at dersom det tolkningsresultat som følger av EMK, fremstårsom rimelig klart, må norske domstoler legge konvensjonsbestemmelsentil grunn, «selv om dette skulle medføre at innarbeidetnorsk lovgivning eller praksis blir tilsidesatt». At tolkningsresultatetfremtrer som rimelig klart, er for øvrig ikke noeabsolutt vilkår (se nedenfor).Dette utsagn fastslår konvensjonens forrang på EMK-rettensområde. Det er i rettslige termer en sektormonisme for dissemenneskerettigheter. Dette prinsippet må antas å gjelde ogsåfor de to FN-konvensjoner, all den stund Høyesterett bygget påforrangsbestemmelsen i menneskerettsloven § 3, og denne omfatteralle tre konvensjonene.EMK – EØS – øvrige traktaterHøyesterett avsa dette år også en retningsgivende avgjørelse forforholdet til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde(EØS). Det ble med dette fastslått en avgjørendeforskjell mellom disse to europeiske hovedavtaler – EMK ogEØS – i deres nasjonale virkninger.Førstvoterende i Høyesterett uttalte i plenum 16. november2000 (Rt. s. 1811 flg.) om EØS-retten, med tilslutning av et flertall(med 10 mot 5 stemmer), at sakens sentrale norske bestemmelse– bilansvarsloven § 7 tredje ledd bokstav b – «har en slikordlyd at det ikke er mulig ved fortolkning ut fra anerkjentetolkningsprinsipper å komme til et resultat som ikke står i motstridtil det pålegg som EØS-direktivene inneholder». Det varmed andre ord en motstrid mellom lov og direktiv der en avnormene måtte vike. Resultatet av denne motstrid ble: «Minkonklusjon når det gjelder betydningen av disse direktivene,er at de ikke fører til noe annet resultat.»Dette utsagn fastslår lovens forrang på EØS-rettens område.Det er i rettslige termer en dualisme. Også EØS-loven har ganskevisst en forrangsbestemmelse, men den er avgrenset, ogsaken falt utenfor.Disse to avgjørelser – om EMK og EØS – vil utgjøre kjerneni en rettslig statusrapport om forholdet mellom norsk og internasjonalrett i rettsanvendelsen.Mens rettighetene i de tre konvensjoner som omfattes avmenneskerettsloven av 1999, vil ha forrang fremfor annennorsk lovgivning, vil de menneskerettigheter som har grunnlagi andre traktater, stå svakere. De vil riktignok bli omfattet av detallmenne presumsjonsprinsipp (effektivitetsprinsipp) sominnebærer at norske domstoler vil søke å gi de internasjonaleregler virkning gjennom tolkning og utfylling av norsk lovgivningog andre norske rettskilder. Det er også mulig – jeg vilanse det ønskelig – at internasjonale regler til vern om individerog minoriteter generelt sett vil stå noe sterkere i denne prosessenn EØS-direktivene gjorde i plenumsdommen av november2000. Men som for EØS-direktivene, vil det gå en grense forhvor langt domstolene kan bruke de internasjonale vernereglertil å tolke norske rettsinstrumenter innskrenkende.Det er reist krav om at noen av disse traktater som nå fallerutenfor menneskerettsloven, skal tas inn i varmen under lovensordning. Jeg kommer tilbake til det. Men så langt som de internasjonalemenneskerettighetene nå er styrket – selv om det samtidiger begrensninger – vil en videre rettslig aktivitet på dette feltnaturlig peke mot en avklaring gjennom grunnlovsfesting.Forrangsregelen, særlig overfor EMKEn slik forrangsbestemmelse for konvensjonene som menneskerettslovens§ 3 gir, vil – som sagt i proposisjonen til loven –sjelden få betydning. Konvensjonene har nå fått lovs kraft, slikat de selv uten en forrangsregel ville, iallfall normalt, som nyerelov gå foran eldre lovgivning. Det rettslige virkeområdet for forrangsbestemmelsenvil følgelig være de tilfellene hvor en fremtidiglov, i tid etter menneskerettsloven, måtte stride mot en avkonvensjonsbestemmelsene.Jeg bruker gjerne den karakteristikk at konvensjonene vedforrangsregelen har fått en form for halvkonstitusjonell karakter.Tross kritiske utsagn finner jeg fortsatt formuleringen gansketreffende. Konvensjonens bestemmelser er ikke på linjemed Grunnloven, men vil likevel «gå foran» annen lovgivning.Man kan som et bilde tale om en trinnhøyde mellom lov ogGrunnlov.Denne forrangsregelen i § 3 er imidlertid bare uttalt i vanliglovs form. Det innebærer at selve forrangsregelen vil kunne oppheveseller begrenses ved vedtak i vanlig lovs form. Men regelens«halvkonstitusjonelle karakter» med en «trinnhøyde over loven»viser seg så lenge regelen står i loven som et direktiv fra lovgiverensside. Bestemmelsene i de tre konvensjoner skal da ifølge § 3«ved motstrid gå foran» bestemmelser i annen lovgivning.Dette innebærer, som uttalt i plenumsdommen av juni 2000– og bekreftet i plenumsavgjørelsene av mai 2002 – at norskedomstoler må legge en konvensjonsbestemmelse til grunn selvom «innarbeidet norsk lovgivning» blir tilsidesatt.Det må etter min mening være grunn til å gi denne forrangsregelenen reell virkning, utover den virkning at en nyere32 Juristkontakt 5 • 2002

lov skal gå foran en eldre lov. For dette resultat taler bådelovens klare ord, den betydning som forrangsregelen ble tillagti lovforarbeidene, og plenumsavgjørelsenes formuleringer. Mankan også fortsatt legge til den store rettspolitiske kraft somligger i disse konvensjoner.Dersom Stortinget i en ny lov etter menneskerettslovenskulle gi en regel som står i strid med EMK, vil domstolenekunne bli stilt overfor et vanskelig valg. Vi må – slik loven er –se fram til ytterligere avklaring gjennom rettspraksis, og huskede kjente åpningsord av Oliver Wendell Holmes fra «The CommonLaw» at «The life of the law has not been logic; it has beenexperience.» En forrangsregel i lov har ikke den samme motstandskraftsom et grunnlovsvern. Men samtidig må det antasat regelen i § 3 har en viss styrke også overfor senere lovgivning.Hvorvidt det halvkonstitusjonelle vil være «halvt» – somikke lar seg måle – eller skjønnsmessig sett noe mindre ellernoe mer, vil vise seg hvis spørsmålet skulle oppstå.Avgjørelsen av en slik motstrid vil trolig måtte bero på heledet sett av tolkningsfaktorer vi kjenner. Vesentlig vil kunnevære hvor klart og bestemt Stortinget har uttrykt en lovgivervilje.Man vil også kunne finne en viss støtte i de retningslinjersom er utviklet i Høyesteretts praksis for prøvning av loveroverfor Grunnloven. Jeg nevner at en provisorisk anordning,slik som i OFS-dommen, ikke vil kunne gå foran en inkorporertkonvensjonsregel allerede fordi en provisorisk anordningikke kan stride mot lov.Det er selvsagt viktig at man ikke overdriver den rettsvirkningsom ligger i lovens § 3, men like viktig at man ikke miskjennerden styrke som menneskerettighetene her har oppnådd.Hvordan man betegner menneskerettsloven § 3 – som en«forrangsbestemmelse», en «halvkonstitusjonell bestemmelse»eller noe annet – vil være uten betydning for de rettslige løsninger.KlarhetskravetPlenumsdommen av juni 2000 ga samtidig et viktig bidrag tilspørsmålet om det må stilles et særlig klarhetskrav til konvensjonsreglenefor å oppnå forrang.For at en norsk domstol skal kunne tilsidesette norsk lov pågrunnlag av en inkorporert folkerettsregel, hadde Høyesterettforut for menneskerettsloven formulert et slikt klarhetskrav.I kjennelse fra 1994 (Rt. s. 610), der kravet først ble formulert,ble det sagt at den avvikende folkerettsregel måtte fremtre som«tilstrekkelig klar og entydig». Senere ble dette kravet modifiserti kjennelse fra 1999 (Rt. s. 961). Og det er i realiteten eliminerti plenumsdommen av juni 2000 (se Rt. s. 1006-1008). Dettekan bety meget for EMKs gjennomslagskraft i norsk rett.I sin behandling av klarhetskravet sier som nevnt førstvoterendemed enstemmig tilslutning at dersom det tolkningsresultatsom følger av EMK fremstår som «rimelig klart», må norskedomstoler legge konvensjonsbestemmelsen til grunn med prioritetforan norsk lovgivning.Enkelte har lest denne uttalelsen slik at Høyesterett her stilleropp «rimelig klart» som et kriterium og at EMK først harfortrinn når dette kriteriet er oppfylt. Men avgjørelsen kan ikkeforstås på denne måten. For dette votum fortsetter med en utførligbehandling av de tilfeller der det kan være «begrunnettvil» om hvordan EMK skal forstås, f.eks. fordi det ved tolkningenav konvensjonen må foretas en avveining av ulike interessereller verdier. Det foretas deretter en utvikling av nyanserteretningslinjer for forskjellige tilfelle av «begrunnet tvil», sommunner ut i den setning at:På grunnlag av konvensjonsorganenes praksis og de verdioppfatningerog tradisjoner som vårt samfunn bygger på, månorske domstoler søke å komme fram til hvordan konvensjonensbestemmelser skal forstås.Det resultat som norske domstoler på denne måten kommerfram til når det gjelder konvensjonens forståelse, skalifølge dommen – når votumet ses i helhet – omfattes av forrangsregeleni lovens § 3, selv om resultatet altså ikke er rimeligklart. Dette inntrykket forsterkes ikke minst når førstvoterendedrøfter mer spesielt rekkevidden av EMK artikkel 6 nr 1, somvar sakens sentrale EMK-spørsmål. Dette drøftes meget inngående,herunder anvendelsen med sikte på norsk tilleggsskatt,og det konkluderes uten at det kan ses å bli problematiserthvorvidt tolkningsresultatet fremstår som rimelig klart.Under enhver omstendighet er denne forståelse av uttalelsenei dommen bekreftet gjennom plenumsavgjørelsene av3. mai 2002. I den første av de tre avgjørelser avviser førstvoterendeuttrykkelig det syn at konvensjonstolkningen må værerimelig klar «for at annen norsk lovgivning skal kunne settes tilside». Et slikt syn bygger på en «misforståelse» av Høyesterettsuttalelser i plenumsdommen fra 2000. De norske domstoler må– ut fra en selvstendig tolkning av EMK, der de benytter sammemetode som EMD – finne fram til den forståelse av konvensjonensom «har de beste grunner for seg». Kommer denne forståelseav konvensjonen i strid med annen norsk lovgivning, «skalkonvensjonsbestemmelsen gå foran».Den begrunnede tvilNår det tidligere klarhetskravet nå er eliminert, vil prinsippenefor tolkning av EMK ved norske domstoler øke i betydning, allden stund tolkningsresultatet vil bli lagt til grunn med prioritetifølge forrangsregelen. Det er bemerkelsesverdig at Høyesterettsdommere, som i tidligere avgjørelser til dels har hatt ulikeoppfatninger om EMKs gjennomslagskraft i norsk rett, i denneavgjørelsen av 2000 har samlet seg enstemmig om retningslinjerfor slike mindre klare tilfeller.Her er et felt for analyse og debatt som allerede er begynt.Se således Thom Arne Hellerslia i Lov og Rett 2001 s. 101 flg.Ønsker vi å delta aktivt i den europeiske rettsutvikling på detteområdet, vil det nettopp være der konvensjonsregelen ikke erklar at vi kan gi bidrag av vesentlig vekt. Konvensjonen er, iStrasbourg-domstolens egen språkbruk, et «living instrument».Vi kan fra norsk side være primært mottakende overfor en utviklingeller mer aktivt medvirkende i denne prosess.Det foreligger her flere valg i den kommende rettsanvendelsen.Ett spørsmål er hvor selvstendig Høyesterett skal være«Et særskilt spørsmål er imidlertid om konvensjonsreglenebør bearbeides til tekster som fremstårsom ekte norske regler.»Juristkontakt 5 • 2002 33

i utviklingen av EMK. Et annet hvor sterkt de norske verdiprioriteringerskal spille inn. Noe forskjellig fra dette kan væreholdningen til valg mellom en dynamisk preget og en merrestriktiv tolkning av konvensjonen. Og det vil ha betydninghvor stor vekt Høyesterett vil legge på dialogen mellom Strasbourgog de nasjonale domstoler. Førstvoterende omtaler alledisse elementer og gir retningslinjer for den avveining som børfinne sted.Plenumsavgjørelsene 3. mai 2002I disse avgjørelser ble det fastslått av Høyesterett (enstemmig)at det er i strid med forbudet mot dobbeltforfølgning i EMKstilleggsprotokoll 7 artikkel 4 nr 1 om en person som har værtstraffeforfulgt for å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysningertil likningsmyndighetene, senere blir ilagt forhøyet tilleggsskattfor samme forhold; videre (med 8 mot 5 stemmer) atdet også vil være i strid med denne regel i tilleggsprotokollenselv om straffesaken kommer etter den forhøyede tilleggsskatten;og endelig (med 9 mot 4 stemmer) at også fastsetting avordinær 30 prosent tilleggsskatt innebærer en «criminalcharge» etter EMK artikkel 6 nr 1.Avgjørelsene bygger på brede drøftelser av EMK medgjennomgang av EMDs praksis. Den viktigste konsekvens avdisse avgjørelser – for forholdet til EMK – er etter min meningden fulle oppslutning som blir gitt til plenumsdommen av 2000og de retningslinjer som der er fastlagt. Det sies av førstvoterende,dommer Bruzelius, i sak nr 2001/1527 (som ble votertførst av de tre saker) at hun viser til redegjørelsen i plenumsdommenfra 2000 for «generelle synspunkter på domstolenestolkning og anvendelse av de konvensjoner som gjelder somnorsk lov etter menneskerettsloven § 2», og videre at hun slutterseg til de synspunkter det der gis uttrykk for. Dersom den tolkningav en inkorporert konvensjonsbestemmelse som ut fra enslik bedømmelse har de beste grunner for seg, kommer i stridmed annen norsk lovgivning, påpeker hun som nevnt, skalkonvensjonsbestemmelsen gå foran, jf. menneskerettsloven § 3.Ved disse avgjørelser har EMKs stilling som norsk lov medforrang fremfor annen lov – og frigjort fra et særskilt klarhetskrav– blitt fastslått som en utvilsom del av norsk rett. Selv etter plenumsdommenav 2000 kunne man – muligens – ha stilt spørsmålom hvor vidtgående konsekvenser Høyesterett ville trekke avEMK, særlig i en situasjon der rettsstillingen etter EMK var utenklart prejudikat fra EMD og kunne være gjenstand for tvil. Menved disse avgjørelser er EMKs regler gitt virkninger som griperdypt inn i norsk skatteforvaltning og reiser spørsmål om videreringvirkninger, selv om det ved to av spørsmålene var vesentligedissenser i Høyesterett om forståelsen av EMKs rekkevidde.Det blir videre i den første sak lagt til grunn av førstvoterendeat norske domstoler må foreta en selvstendig tolkning avkonvensjonen, at de ved denne tolkning skal benytte sammemetode som EMD, men med den reservasjon at det i førsterekke er EMD som skal utvikle konvensjonen. Annenvoterendegir sin tilslutning til dette og kvalifiserer uttrykket om å utviklekonvensjonen til «å utvikle beskyttelsen» og gi de inkorporertekonvensjoner «anvendelse på nye områder».Når det gjelder EMDs tolkningsmetode, påpeker førstvoterendevisse særegenheter, som da også norske domstoler måfølge i sin konvensjonstolkning. Selv om tolkningen i utgangspunktetskal følge prinsippene for traktatrett, vektlegger EMDi sin tolkning at EMK – til forskjell fra andre internasjonaleoverenskomster – gir rettigheter og friheter til enkeltindividenei medlemsstatene. Man må derfor vektlegge formålet, menstradisjonelle hensyn til suverenitet og minimumstolkning blirsatt til side. EMD tolker også rettslige uttrykk autonomt, for åsikre en enhetlig standard for EMKs rettigheter og friheter.Domstolen legger dessuten vekt på å se konvensjonen som enhelhet.Det blir fremhevet at EMD legger stor vekt på tidligere avgjørelser,og skiller i den sammenheng ikke mellom «ratiodecidendi» og «obiter dicta». Førstevoterende henviser til enteoriuttalelse – med tilsynelatende tilslutning – som sier at «anystatement» av EMD om tolkning er viktig, selv om «the level ofgenerality» eller «its centrality to the decision» vil påvirke betydningenav «any pronouncement». Dette er etter min oppfatningogså en realistisk beskrivelse av den prejudikatslæresom lever i vår egen Høyesterett.Prejudikatsvirkninger på EMK-områdetI tiden mellom plenumsavgjørelsene av juni 2000 og mai 2002fant det sted et rettslig mellomspill som kan gi grunn til noen bemerkningerom prejudikatsvirkninger på EMK-rettens område.Dommen av 2000 inneholdt en omfattende obiter uttalelse,enstemmig i plenum, der Høyesterett den gang fant at forbudeti EMK protokoll 7 om dobbelt straff ikke står i veien for at detreises straffesak om en overtredelse som tidligere har utløst forhøyettilleggsskatt. Ved avgjørelse av Gulating lagmannsrett av20. september 2000 – altså kort tid deretter – ble likevel enstraffesak i et slikt tilfelle avvist fra retten på grunnlag av protokoll7, idet lagmannsretten etter en omfattende behandlingmente at Høyesterett i den enstemmige plenumsdom haddetolket denne protokollen uriktig.Dette var en oppsiktsvekkende avgjørelse i en prejudikatssammenheng.Noe tilsvarende tilfelle av å tale Høyesterett midtimot fra de øvrige domstolers side vil være vanskelig å finne. I etseminarinnlegg senere samme høst, som omhandlet domspremissersprejudikatsverdi, og der verdien av obiter uttalelsermåtte stå sentralt, omtalte jeg naturlig nok denne kjennelsen fralagmannsretten, som var et ytterliggående tilfelle av forkastelseav slik verdi (Juristen 2001 s. 73). Jeg stilte her spørsmål om detvar et utslag av gamle vestlandske selvstendighetstanker, ellertvert om av tidens postmodernistiske normoppløsning, eller helleren åpen og god dialog mellom embetsdommere. Dette varantakelig en litt for sleivete form fra min side overfor kolleger. Jegvil gjerne uttale min respekt for den intellektuelle kraft og detdype dommeralvor som en slik fornyet gjennomgang og drøftelseav et bredt internasjonalt materiale viser fra lagmannsrettensside. Men stadig står spørsmålet igjen om det er en god arbeidslinjefor våre domstoler å legge så begrenset vekt på en enstemmigog begrunnet rettsoppfatning av Høyesterett i plenum.Dette rettslige «opprøret» ble brakt inn for Høyesterett ogavgjort ved kjennelse av kjæremålsutvalget av 19. januar 2001(Rt. s. 85 flg.), der utvalget holdt fast ved plenumsavgjørelsensrettsoppfatning og ikke fant det nødvendig å henvise saken tilavgjørelse i avdeling. Kjæremålsutvalget nøyde seg imidlertid34 Juristkontakt 5 • 2002

ikke med en henvisning til den sterke prejudikatvirkning somen plenumsavgjørelse etter vanlig oppfatning representerer. Detforetok i noen grad en fornyet og utdypet behandling av rettsspørsmålet.Avgjørelsene fra de tre domstoler – Høyesteretti plenum, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg –fremstår nå samlet som en inngående drøftelse mellom embetsdommereom innholdet av EMK.Drøftelsen i Høyesteretts kjæremålsutvalg munnet imidlertidut i en setning om at det var i «mangel av avklarende praksisfra EMD» at domstolene måtte ta standpunkt til tolkningen avEMK ut fra generelle synspunkter. Meget snart kom en ny avgjørelsefra EMD.Neste akt blir så åpnet ved at Asker og Bærum herredsrettgjentar avgjørelsen fra Gulating lagmannsrett og avviser tostraffesaker som reises etter tidligere ilagt forhøyet tilleggsskatt.Men nå er domsmaterialet fra EMD blitt forøket med en avgjørelseav 29. mai 2001 i saken Fischer mot Østerrike, som spilleren sentral rolle i herredsrettens avvisningskjennelse, og somlikeledes er viktig når også Høyesterett i ny plenumsbehandling3. mai 2002 avviser begge saker. Gulating lagmannsrettvant følgelig fram til slutt. Men noen ordentlig omkamp medHøyesterett ble det ikke, all den stund rettskildene nå var supplertpå en vesentlig måte.Enkelte retningslinjer tegner seg nå om domsmaterialet irettsanvendelsen på EMK-rettens felt. Det har for det første vistseg at EMDs praksis slår inn i norsk rettsanvendelse på en særdelessterk måte. En ny avgjørelse fra Strasbourg blir straks tillagtstor vekt hos oss, selv om verken de faktiske eller rettslige spørsmåler ensartet. I Fischer-saken dreide det seg om kjøring i alkoholpåvirkettilstand, ikke om skatteunndragelse, og i Østerrikeer strafferettspleien delt i en kriminalstraffeprosess og en forvaltningsstraffeprosess,som begge var anvendt i denne saken, menstilleggsskatt etter norsk rett er en sivil sanksjon som ilegges etteradministrativ behandling. Flertallet i Høyesterett fant imidlertidat EMDs begrunnelse også slo til på det norske saksfelt.En betydelig vektlegging av EMDs avgjørelser – med føringerfra premissene – er en linje jeg gjerne gir min tilslutning som ethovedprinsipp. Det styrker det internasjonale vern om menneskerettighetene.Men det går en grense hvis vi samtidig fra norskside vil gjennomføre en dialog med EMD. Betydningen av enkommunisering av synspunkter mellom EMD og de nasjonaledomstoler er et gjennomgangstema i den internasjonale debatt.Vår president i EMD Rolv Ryssdal talte med kraft for en slik dialogog fremhevet at EMD ikke var en ny fjerde instans. Men skalen dialog av denne art bli effektiv, må norske rettsverdier bli synliggjortved EMD. Dette tilsier at Høyesterett, i saker hvor norskeinteresser er vesentlige, må kunne hevde disse i sine avgjørelserinntil de måtte bli underkjent ved EMD.Dette gjennomslag av EMDs praksis blir forsterket ved densmetode med ikke å skille vesentlig mellom de premissutsagnsom er avgjørende for resultatet og de som ligger utenfor dettesentrum. Videre vil bortfallet av klarhetskravet ytterligere økeEMDs innflytelse på norsk rettsanvendelse. Den nyeste norskepraksis viser dessuten at det ikke er noen eksklusiv oppgavefor Høyesterett å ta stilling til EMDs praksis, men at også deøvrige domstoler anser det for sin funksjon å fange opp nyesignaler fra Strasbourg. Det blir vanskeligere å være dommerogså i de to første instanser.Samlet innebærer dette at EMKs stilling er blitt vesentligstyrket, også etter menneskerettsloven av 1999, gjennom dennorske rettsbruken knyttet til EMD.ØSK mer åpenPlenumsavgjørelsene av 2000 og 2002 gjelder EMK. Men menneskerettsloveninkorporerte også de to FN-konvensjoner av1966 (SP og ØSK). Det er vel grunn til å anta at plenumsavgjørelsenesretningslinjer vil få tilsvarende anvendelse overfordem. Men det er samtidig den forskjell at det internasjonalerettsmateriale vil være mindre omfattende og ofte mindre klartnår det gjelder disse to konvensjoner. Dette vil innebære at detantakelig i lang tid vil bli større rom for norske domstolersegenaktivitet i tolkningen.Konvensjonen om de sivile og politiske rettigheter er i vesentliggrad likeartet med EMK. Men den om de økonomiske,sosiale og kulturelle rettigheter er et vesentlig annerledes regelsett,som nå er blitt norsk lov. Ved utarbeidelsen av de to 1966-konvensjonene ble de betraktet som så vidt forskjellige at defremstod delvis som konkurrerende grupper av rettigheter.Senere har den politiske sammenhengen mellom de sivile m.v.SP-rettigheter og de økonomiske m.v. ØSK-rettigheter i størregrad blitt erkjent. Men rettslig er innholdet meget ulikt, ved atde gjelder forskjellige samfunnsmessige saksområder og ved atØSK-reglene har enda mindre presisjonsgrad. Det var i høringsprosessenuttalt bekymringer over at ØSKs rettigheter vilgi domstolene for stor myndighet.Hvordan domstolene i den kommende tid vil forholde segtil ØSK, er etter min oppfatning det kanskje mest interessantespørsmål knyttet til vår rettsanvendelse av internasjonale normer.De er nå også blitt norsk lov. Dette vil kunne innebære etspenningsforhold mellom norske og internasjonale tolknings-Juristkontakt 5 • 2002 35

prinsipper i rettsanvendelsen. Denne konvensjonens bestemmelsergir med sine meget brede og standardpregede formuleringerdomstolene et særlig betydelig spillerom. Jeg mener atdet her har skjedd en overføring av myndighet til domstolene– av usikker størrelse, men iallfall en betydelig mulighet for utøvelseav myndighet. Rettsregler som har forrang fremfor lov,og særlig rettsregler med såvidt ubestemte avgrensninger, viletter min oppfatning danne et potensial for økt domstolsinnflytelse.Det er utsagn under forarbeidene til menneskerettslovensom er restriktive i forhold til dette syn. Fremtiden får vise.GrunnrettigheterDen rettslige avstand – trinnhøyden – mellom lov og Grunnlovreduseres ikke bare gjennom forrangsregelen. Enkelte rettsgrunnsetninger– grunnrettigheter taler man også om – vil haen så sterk posisjon i møte med positiv lov at de kan anta enmer eller mindre overordnet karakter. Man har for det førsterettsregler av konstitusjonell sedvaneretts karakter, som legalitetsprinsippetom nødvendigheten av formell lov for å påleggeborgere nye byrder, og som etter tradisjonell norsk statsrettslærerangerer rettslig på linje med Grunnlovens positive bestemmelser.Men også rettigheter som ikke har denne konstitusjonellerang – som kjernen i avtalefriheten, statsborgerretten,offentlighetsprinsippet og en del andre allmenne rettsprinsipper– vil kunne ha en meget sterk stilling i rettsanvendelsen.Det foreligger en artikkel om slike grunnrettigheter av JensPetter Berg i Kritisk juss 2000 s. 129 flg.Rettslitteraturen omtaler rettsprinsipper av en særlig sterkkarakter i mange land. I amerikansk rett har man en kjent formuleringi den såkalte Brennan-Douglas listen, først nedtegnetav høyesterettsdommer William Brennan som tre grupper av«fundamental freedoms» i en skrivelse, senere inkludert noebearbeidet av høyesterettsdommer William Douglas i et votum,der han uttalte (United States Reports vol. 410 s. 211-213):First the autonomous control over the development andexpression of one’s intellect, interests, tastes, and personality....Second is freedom of choice in the basic decisions of one’slife respecting marriage, divorce, procreation, contraception,and the education and upbringing of children. ...Third is thefreedom to care for one’s health and person, freedom frombodily restraint or compulsion, freedom to walk, stroll, or loaf.Den første gruppen er i votumet angitt å være «absolute,permitting of no exceptions», mens rettighetene i de to sistegrupper er «fundamental», men vil kunne reguleres for tilfelleav «compelling state interest».De fleste av disse friheter, kanskje alle, ville vel også vi i vårtid anse for å ha en meget sterk vekt i rettsanvendelsen, selvom vi ikke vil anse dem for å ha grunnlovsnivå.Grunnlovsfesting – realitet og symbolDenne omtalen av høydeforskjellen mellom grunnlov og lovviser at forskjellen er redusert ved menneskerettsloven av 1999,slik den er tolket i plenumsavgjørelsene av 2000 og 2002, ogi særlige tilfelle også ved uskrevne grunnrettigheter.I utredningen som lå til grunn for menneskerettsloven,NOU 1993:18, fremhevet utvalget at den reelle forskjell mellomgrunnlov og lov med forrangsklausul neppe vil være stor. Nårdet gjelder lovgiverens holding, sies det (s. 148) at uansett omkonvensjonene har grunnlovs kraft eller ikke, vil andre rettsligeog moralske eller ideologiske normer medføre at de lovgivendemyndigheter avholder seg fra bevisst å krenke dem. «Reelt setthar spørsmålet derfor neppe stor praktisk betydning.» Når detgjelder domstolenes holding, antar utvalget (s. 149) at det vilvære «uhyre sjelden» at domstolene vil la en lov gå foran enmenneskerettighetskonvensjon som er inkorporert på lovsplan. Det konkluderes også med (s. 150) at det er tvilsomt omdet «reelt sett vil ha synderlig praktisk betydning» om konvensjonenegis grunnlovs eller lovs trinnhøyde.Jeg var medlem av utvalget og mener fremdeles at dette errealistiske utsagn. Begrunnelsen for nye menneskerettigheteri Grunnloven kan således ikke i noen fremtredende grad byggepå borgernes dagsaktuelle rettsbehov. Men debatten må ikke avden grunn stanse opp. Virkningen av en grunnlovsfesting vilvære både realitet og symbol.Den maksimale rettslige sikring kan bare Grunnloven gi, ogden vil kunne gi større trygghet når det måtte komme andre tideretter denne. Grunnloven skaper varige bindinger. En grunnlovsfestingvil gi enda større trygghet for at lovgiveren ikke vilkrenke – iallfall ikke med forsett – de rettigheter som er skrevetinn i Grunnloven. Og det vil gi domstolene et sikrere grunnlagfor å prøve rettsgyldigheten av motstridende lovgivning.Et grunnlovsvedtak vil tildele menneskerettighetene enhøyere status der de «lyser over loven». Høyesterett har uttalt atden vil bruke sin prøvningsrett med særlig styrke når det gjelderbestemmelser til vern om menneskets personlige frihet ogsikkerhet. Med et menneskerettsvedtak i Grunnloven voktet pådenne måte – og som inkluderer de rettigheter vi har anerkjentutad – vil det norske rettsvern være i samsvar med våre ideologiskeproklamasjoner.Dernest har man symbol- og signalfunksjonen. En grunnlovskal organisere statslivet. Men samtidig gir den uttrykk forsamfunnets grunnleggende verdier. Det har betydning for åfastslå den «samfunnskontrakt» – den felles forståelse av samfunnetshovedtrekk – som man til enhver tid bør kunne si atfolket har med myndighetene. Det har også betydning for åpresentere på en riktig måte det norske samfunn overfor verdenomkring.Man vil dessuten kunne påpeke andre, ikke-rettslige, konsekvenserav en slik grunnlovsreform, som blant annet en viktigstyrking av menneskerettighetene i undervisning og folkeopinion.Bestemmelsen i Grunnlovens § 110 c, om at det påligger statensmyndigheter å respektere og sikre menneskerettighetene,var et fremskritt. Men man kan ikke nettopp si at denne generalbestemmelsenom menneskerettigheter står med noen lysendekraft. Den gir, i beste fall, en meget svak støtte for domstolsprøvningi forhold til menneskerettighetene.Domstolsprøvning og maktfordelingMed en utvidelse av antallet menneskerettigheter i Grunnloven,utvides samtidig området for domstolenes prøvningsrettoverfor Stortingets lovgivning. Det er nettopp menneskerettighetenemed deres individvern som er det sentrale området fordenne prøvningsretten.36 Juristkontakt 5 • 2002

Holdningen til en slik utvidelse i Grunnloven vil dermedbero vesentlig på den holdning man har til vår gamle konstitusjonellepraksis med adgang for domstolene til slik lovprøvning.Det er debatt om rekkevidden av den konstitusjonelle sedvanerettsom her er dannet. Diskusjonen gjelder både prøvningsrettensforfatningsmessige omfang og dens rettspolitiske stilling.Men det vil føre for langt å ta dette spørsmål opp i bredde her.Selv anser jeg prinsippet om domstolenes myndighet til å prøvelovers grunnlovsmessighet – et prinsipp som i de seneste år harspredd seg over hele Europa – for å være et vesentlig elementi rettsstaten. Allerede menneskerettsloven med forrangsbestemmelsenhjemler en viss – men mer begrenset – form for prøvningsrett,nemlig en lovprøvning overfor de tre konvensjoner.Prøvningsretten overfor konvensjonene er noe mer begrenset– mindre sikker over tid – ved at lovprøvningen ikke skjeri forhold til Grunnloven, men bare på grunnlag av menneskerettsloven.Rettsavgjørelsene siden loven kom i 1999, viserimidlertid at den praktiske betydning av denne prøvningenkan være dyptgripende. Bruken av ordet semikonstitusjonell erblitt enda mer naturlig etter de siste plenumsdommene.En innføring av menneskerettigheter i Grunnloven vil medføreen prøvningsrett som ikke bare er en nødvendig konsekvens.Det vil i rettslig henseende være selve poenget med engrunnlovsfesting at rettighetene kommer på et rettsnivå over lovgivningenog derved kan stanse avvikende lov, selv om den uttrykkeligskulle ta sikte på å være i strid med en menneskerettighet.Forfatningsmessig vil en utvidelse av menneskerettighetenei Grunnloven samtidig være en styrking av domstolene – ut overmenneskerettsloven – i forhold til Stortinget som lovgiver.Spørsmålet om menneskerettigheter i Grunnloven er følgeligogså et spørsmål om maktfordelingen – noen vil foretrekkebegrepet funksjonsfordelingen – mellom Stortinget og domstolene,særlig Høyesterett. Det er vanskelig å tenke seg noenatskillelse av disse spørsmål. Den konstitusjonelle garanti forgjennomføring av menneskerettighetene ligger i siste instansi denne prøvningsretten og tilstrekkelig sterke og uavhengigedomstoler. Men av den grunn reises også – og forsterkes – detgamle spørsmål om legitimiteten for embetsdommere medhensyn til å tilsidesette lovvedtak av det folkevalgte Stortinget.Mitt svar er at legitimiteten ligger i en mer enn hundreårigrettspraksis og anerkjennelsen av denne praksis i statslivet. Nårdet særlig gjelder en utvidelse av grunnlovsvernet for menneskerettigheter,er det grunn til å fremheve at for EMK-rettigheteneer myndigheten til å prøve norske lover allerede gitt tildomstolen i Strasbourg. En videre grunnlovfesting vil gi Norgesdomstoler den tilsvarende myndighet.Men så må man videre spørre: Hva og hvordan?sosiale og kulturelle rettigheter – velferdsstatens rettigheter. Menet slikt skritt vil neppe ha noen betydelig sjanse på det nåværendetidspunkt. Når man iakttok bekymringene i høringen fordenne loven, og senere den nøling som regjeringer av skiftendepolitisk farge gjennom flere år viste med å fremme lovproposisjon,fremstår en løfting av disse rettighetene fra lovsnivå tilgrunnlovsnivå som en nokså urealistisk tanke på kort sikt.Når det gjelder innstillingen fra lovutvalget for menneskerettsloven,Møseutvalget, der jeg var medansvarlig, har jegsenere stilt spørsmål om vi – eller iallfall jeg selv – burde ha anbefalten grunnlovsfesting av EMK. Jeg har selv hatt betydeligsympati for en slik løsning, gjerne med en henvisning til EMKi Grunnlovens første kapittel, med den symbolvirkning enplassering i spissen ville gi. Men sett tilbake mener jeg at detden gang var viktigere å få med alle de tre menneskerettsligehovedkonvensjoner på lovsnivå med forrangsregel – på semikonstitusjoneltnivå etter min språkbruk – enn bare EMK pårent grunnlovsnivå, som vel var det mulige alternativet.Når menneskerettsloven nå er vedtatt og det gjelder et nestesteg, er spørsmålsstillingen annerledes. Alle de tre hovedkonvensjonerer inkorporert, og man kan drøfte en videre styrkingav EMK-rettighetene separat. Med mitt positive syn på domstolenesprøvningsrett er min grunnholdning til en grunnlovsfestingtilsvarende positiv. Et særskilt spørsmål er imidlertid omkonvensjonsreglene bør bearbeides til tekster som fremstårsom ekte norske regler.Et vesentlig og vanskelig punkt er rettighetene i de konvensjonersom ikke kom med i menneskerettsloven. De omtalesofte som «særkonvensjoner» – skjønt dette er en dårlig betegnelseikke minst for barne- og kvinnekonvensjonene. Den avgrensningensom ble valgt ved menneskerettsloven, kan begrunnesmed at de to FN-konvensjonene av 1966 fremstår somde menneskerettslige hovedkonvensjoner sammen med vår regionaleEMK. De bygger på et universalitetsprinsipp. Rettighetenetilkommer enhver.Det er disse to FN-konvensjoner som fremstod som denrettslige gjennomføring av Verdenserklæringen av 1948 og somsammen med Verdenserklæringen danner den internasjonale«Bill of Human Rights». Men det har naturlig nok kommet velbegrunnedekrav fra talspersoner for andre rettigheter. DetteHvilke rettigheter?Det mest realistiske med sikte på grunnlovsfesting er antakeligde rettigheter som er samlet i EMK. Dette er de rettigheter vi ermest fortrolig med i vårt statsliv. For disse rettigheter har viallerede bundet oss til den individuelle klagerett til EMD.Langt på vei er disse likeartet med dem vi finner i FN-konvensjonenom sivile og politiske rettigheter.Et neste skritt ville være å ta med rettighetene i den tredje avkonvensjonene i menneskerettsloven – den om økonomiske,Juristkontakt 5 • 2002 37

gjelder særlig rettighetene i FNs barnekonvensjon, FNs konvensjonmot kvinnediskriminering, FNs konvensjon mot rasediskrimineringog ILOs konvensjon om urfolks rettigheter.Spørsmålet om disse rettighetene vil melde seg dels i forholdtil en utvidelse av menneskerettsloven, dels i forhold tilen utvidelse i Grunnloven. Jeg har omtalt dette spørsmålet iMennesker og rettigheter 1999 s. 270-272. En separat behandlingav konvensjonene videre, én for én, med sine rettigheter,er etter min mening ikke veien å gå, men gjennomføringen børløses etter et allment prinsipp. Det kan gjøres på flere måter.Et mindretall som jeg tilhørte i utvalgsutredningen om menneskerettsloven,foreslo en regel i Grunnloven om at all folkerett,herunder de traktater Norge er bundet av, er en del avnorsk rett. En slik prinsippsbestemmelse vil etter min meninggi et riktig uttrykk for den positive holdning som den norskestat bør vise overfor de internasjonale rettsregler som staten erbundet av. Den nærmere vektlegging av disse reglene bør finnesin løsning gjennom domstolenes rettsanvendelse.Nasjonale eller internasjonaleEt annet hovedspørsmål vil være om vi ved en revisjon skal tainn i Grunnloven rettighetene slik de er i de internasjonalekonvensjoner, og slik vi er bundet av dem gjennom menneskerettslovenav 1999, eller om vi skal utforme våre egne nasjonalerettigheter i Grunnloven gjennom selvstendige tekster. Dette eret spørsmål som dels har en side mot vår suverenitet, men ogsåer av lovteknisk karakter. Stortingets sterke vern av Grunnlovensform vil stille en revisjon med mange nye rettigheter overforformelle vanskeligheter.Først litt om de formelle spørsmål: En måte er en generalinkorporeringav en eller flere konvensjoner ved at Grunnlovendirekte henviser til konvensjonen og derved omfatter den i sinhelhet. Her melder det seg som en tung innvending at vi i så fallvil få forfatningsregler der de autentiske tekster er på et annetspråk enn norsk. En sak er at vi har godtatt dette gjennom menneskerettsloven.En annen sak når vi taler om selve Grunnloveni landet. Det melder seg også som et problem at allerede EMKhar fem tilleggsprotokoller som ble særskilt nevnt i menneskerettsloven.Dette ville i formen bryte med Grunnlovens stil. Ognår nye protokoller måtte komme til, ville det kreve grunnlovsendringetter § 112 for å få disse på samme nivå som hovedkonvensjonen.Jeg stiller meg nølende til antydningen i NOU1993:18 s. 150 om muligheten for å delegere kompetansen til ågi en ny konvensjon grunnlovs kraft. Stilbruddet øker med konvensjonenesog tilleggsprotokollenes tall.En annen metode ville være full utskrivning i Grunnlovenav de enkelte rettigheter. Det ville være en form for utvalg ogtransformasjon av bestemmelsene i en eller flere konvensjoner,og eventuelt en nyskapning av noen norske rettigheter. Men hermøter man et problem i omfanget av materialet – mengden avrettigheter med de nødvendige presiseringer. Allerede ved etblikk på lengden av EMK ser man det formelle problem. Og stigerambisjonsnivået i forhold til rettighetene i SP, ØSK og eventueltsærkonvensjonene, øker dette problemet i styrkegrad.En mulighet vil være å foreta en fullstendig revisjon avGrunnlovens siste kapittel. Her har man våre grunnlovsbestemtemenneskerettigheter («borgerrettigheter») i dag og samtidigflere paragrafer som utviklingen har gjort velegnet foropphevelse. Vil man utforme egne norske rettigheter – i formog eventuelt også i innhold – er dette antakelig den beste fremgangsmåten.EMK-retten, slik den er utviklet i rettspraksis ved EMD, harmedført vesentlige bindinger på norske myndigheter. En utviklingav menneskerettighetene har den dobbelte virkning at denforskyver myndighet fra nasjonale til internasjonale organer ogsom nevnt samtidig fra lovgiver og forvaltning til domstoler.Marius Emberland har reist spørsmålet om utforming av nasjonalerettigheter i Grunnloven kan motvirke den maktoverføringsom har funnet sted til EMD. Se Tranøy og Østerud (red.): Motet globalt Norge? s. 103 flg, særlig s. 127 flg. Han påpeker somen virkning av den norske grunnlovskonservatismen «at enfølelse av nasjonal stolthet om ikke å røre ved Grunnloveni siste instans kan medføre at spørsmål av nasjonal interessei økende grad blir diktert av en overnasjonal domstol i Frankrike»(s. 129). Han argumenterer med styrke for en utredning av«en reformert og modernisert rettighetskatalog» (s. 130).Det er lett å erklære seg enig i behovet for en bredere debattog gjerne en utredning, idet disse spørsmål hittil i det vesentligehar vært behandlet innenfor en relativt begrenset krets. Vikan ikke unngå – og bør heller ikke ønske å unngå – våre forpliktelseretter EMK, slik de blir nærmere fastlagt av EMD. Menved nasjonal utforming av disse rettigheter – og eventuelt andre– kan vi la våre egne verdivalg bestemme det nærmere innhold.Ved en videre utvikling av menneskerettigheter i Grunnlovenvil vi unngå de noe fremmede begreper vi til dels finner ide internasjonale konvensjoner. Vi vil grunnlovsfeste våre egnerettsprinsipper og rettsbegreper, tuftet på vår rettskulturelle arvog utvikling.Her ligger imidlertid spørsmål som må analyseres videre.Det kan for det første pekes på at rettspraksis fra EMD til delshar påvirket norsk rettsanvendelse på en måte som mange vilanse heldig. Et nærliggende eksempel er her pressens ytringsfrihet,der det har skjedd en viss endring i mer liberal retninggjennom senere år. Dernest vil vi møte vanskelige motstridsspørsmålhvis våre løsninger etter Grunnloven avviker fraEMDs resultater. Det er klart nok at de norske rettshåndhevendemyndigheter må følge vår Grunnlov, som er den øversterettskilde i landet. Men vi vil fortsatt være bundet av EMK.Omfanget av en grunnlovsrevisjonHvordan en grunnlovsfesting av flere menneskerettigheter bestskal kunne skje, vil i atskillig grad avhenge av omfanget av engrunnlovsrevisjon for øvrig.Som omtalt vil det være fullt mulig å foreta en separat innskrivningi Grunnloven av nye menneskerettigheter, enten vedgeneralinkorporering av konvensjoner eller en ny norsk utformingav rettigheter, gjerne i Grunnlovens siste kapittel. Mendet vil være enklere å finne en god plass for menneskerettighetenedersom dette kan inngå som et ledd i en større revisjonav Grunnloven.Med en mer allmenn justering av Grunnlovens tekst til vårtid vil menneskerettighetene naturlig få en mer sentral plassering.Det vil gjelde reelt og sannsynligvis også formelt sett. Etgodt alternativ ville være en generell bestemmelse i de innle-38 Juristkontakt 5 • 2002

«Etter at vi i 1999 har fått menneskerettsloven, vil det antakelig være en utbredt oppfatningat menneskerettighetene ved dette har fått en tilstrekkelig sterk plassering i vår internerett. Skal en videre grunnlovsfesting bli en aktualitet, må det derfor bli tatt et politiskinitiativ og/eller reises en ny debatt. Mitt eget grunnsyn er at Grunnloven bør få et sterkerepreg av menneskerettigheter.»dende deler for å markere den forfatningsmessige betydning avmenneskerettighetene og dernest en fastlegging av de enkelterettigheter – en norsk utformet «katalog» – i en senere avdeling.Men heller enn å tale om en katalog vil jeg tale om en nasjonalbearbeidelse og utforming av de allmenne internasjonaleprinsipper. Det ville både markere rettighetenes statspolitiskestyrke og samtidig gi rom for noe mer presise rettslige formuleringer.Grunnlovsfesting krever tolkningMenneskerettigheter i Grunnloven vil måtte skrives kortfattet,og de vil være allmenne i formen. Selv om man vil tilstrebe presisjon,vil en detaljering stort sett forby seg. Rettighetenes fremtidvil derfor i stor grad bero på den tolkning de blir undergitt.De vil fra statsmyndighetenes side i første omgang bli tolket avStortinget i forbindelse med den løpende lovgivningen, i annenog siste omgang av Høyesterett ved prøvningen av lovenesgrunnlovsmessighet. Rettferden og effektiviteten ved gjennomføringenav slike rettigheter vil i stor grad måtte bero på dentolkning som vil finne sted.Ved en ny grunnlovsfesting av menneskerettigheter vil man– iallfall de første årtier – unngå et hovedproblem som Høyesteretti dag stilles overfor i forhold til 1814-rettighetene. Detgjelder hvilken innflytelse som endrede samfunnsforhold børha for tolkningen av en gammel tekst. Man vil muligens ogsågjennom ordvalg kunne eliminere eller iallfall redusere noenav de øvrige usikkerheter og debattspørsmål man i dag møteri rettsanvendelsen. Men erfaring tilsier at livets mangfoldighetskaper tolkningstvil i forhold til selv de beste lovtekster.Et par grunnspørsmål som man vanskelig vil kunne grunnlovgiseg bort fra: For det første i hvilken grad bestemmelsenegir bestemte rettigheter eller skjønnsmessige og standardpregeteregler som domstolene skal anvende under hensyn til rettferdighetog rimelighet. For det andre om intensiteten i domstolskontrollenmed Stortinget skal være ensartet overforGrunnlovens bestemmelser, eller om domstolene skal kunnegjennomføre en differensiering.Selv har jeg i tidligere arbeider gitt uttrykk for at Høyesterettgjennom de seneste årtier har fastlagt en tolkningsmetodesom i atskillig grad bygger på rettferdsskjønn og differensiering.Jeg har også gitt min tilslutning til dette. Debatten om dissespørsmål har i stor grad foregått på et allment plan, men børetter min oppfatning konkretiseres mer og knyttes nærmere– med tilslutning eller distanse – til Høyesteretts avgjørelser.Når det gjelder mitt eget syn, henviser jeg først og fremst tilmine vota gjennom mer enn ti år, ikke bare i saker om direktelovprøving, men også i øvrige saker som gjelder lovforståelse pårettsområder som er grunnlovsregulert. Her vil Grunnlovensbestemmelser kunne komme inn som tolkningsprinsipper. Jegantar således at Grunnlovens § 100 har hatt sterkere virkningeri mine vota om ytringsfrihet enn § 105 har hatt i mine vota områdighetsinnskrenkninger og ekspropriasjon når det gjelder fasteiendom. Er man uenig i denne grunnholdning, som innebæreret element av relativisering, bør man søke å begrunne enten etsterkere personvern overfor krenkende ytringer eller et sterkereerstatningsvern overfor statlige eiendomsinngrep.En grunnlovsfesting av flere menneskerettigheter vil troligmedføre en ny æra for lovprøvning ved domstolene. Det harvært en markert økning av Høyesteretts bruk av EMK gjennomde seneste år. Dette har medført atskillig avklaring. Men enoverføring til grunnlovsnivå – og i særdeleshet hvis det innebæreren utforming av nye norske regler – vil trolig gi støtet tilnye runder med tolkning i domstolene.Den positive siden av dette vil være en tydeliggjøring avGrunnlovens betydning i befolkningens liv.Debatten er aldri sluttDet er motforestillinger i den skandinaviske debatt alleredemot den inkorporasjon av EMK som har skjedd ved 1999-loven.De knytter seg til overføringen av myndighet fra nasjonalforsamlingog forvaltning mot domstolene – dels EMD, dels denasjonale domstoler. De knytter seg også til den utvidelse avbegrepet menneskerettigheter som har skjedd gjennom EMDs«dynamiske» tolkning av konvensjonen. Jeg viser til Menneskerog rettigheter 1999 s. 273-274. Disse motforestillinger vil troligintensiveres hvis man foreslår innlemmelse på grunnlovsnivå.Men de kan modifiseres ved utarbeiding av egne nasjonale utgaverav menneskerettighetene.Etter at vi i 1999 har fått menneskerettsloven, vil det antakeligvære en utbredt oppfatning at menneskerettighetene ved dettehar fått en tilstrekkelig sterk plassering i vår interne rett. Skal envidere grunnlovsfesting bli en aktualitet, må det derfor bli tatt etpolitisk initiativ og/eller reises en ny debatt. Mitt eget grunnsyner at Grunnloven bør få et sterkere preg av menneskerettigheter.Gjennomføringen kan som omhandlet skje på flere måter.Disse merknader har gitt noen synspunkter av rettslig ogrettspolitisk karakter. Men som direktøren for Institutt for menneskerettigheter,Nils Butenschøn, har uttalt: Skal vi få en fyllestgjørendebelysning av spørsmålet om menneskerettighetenebør ha et bedre grunnlovsvern, trenger vi bidrag også fra historikereog statsvitere (Uniforum 3/2001 s. 10). Vi bør etter minmening legge til flere fag og samfunnsgrupper.Og mer enn det. En forsterkning av Grunnlovens menneskerettighetergjelder så vesentlige verdier at det bør reise en allmennsamfunnsdebatt.Juristkontakt 5 • 2002 39

DommerfullmektigDommerfullmektigVed Rana tingrett blir det ledig en stilling som dommerfullmektigmed tiltredelse i begynnelsen av september 2002.Retten har full fagkrets med sorenskriver og p.t. tre fastedommerfullmektiger.Ansettelse skjer på vanlig vilkår og det kan påregnes megetallsidig praksis. Domssognet omfatter et stort industristedog vidt område på Helgeland fra kysten til fjellområder motsvenske-grensen. Søkere bør derfor disponere bil.Retten holder til i sentrale lokaler på Mo i Rana og arbeidsmiljøeter meget godt. Rettskontoret vil kunne være behjelpeligmed å skaffe bolig.Strafferegisteret vil bli sjekket.Nærmere opplysninger på tlf. 75121450.Søknad sendes innen 21.06.02til Rana tingrett,Postboks 1024,8602 Mo i Rana.Ved Stavanger tingrett blir ledig stilling som dommerfullmektigmed tiltredelse 15. september d.å.Embetet ledes av en sorenskriver og har ellers 8 faste dommere,1 dommerfullmektig, administrasjonssjef og 9 funksjonærerfor øvrig.Embetet har ikke tinglysning, skifte og namssaker.Den som blir tilsatt i dommerfullmektigstillingen kan forøvrig regne med en stor og allsidig praksis.Vanlige vilkår. Det vil bli bedt om vandelsattest for densom det er aktuelt å tilsette.Nærmere opplysninger ved henvendelse til sorenskriverOlav T. Laake, tlf.nr 51899820 eller til dommerfullmektigKjersti Bergsåker-Aspøy, tlf. nr. 51899825.Skriftlige søknader vedlagt cv, attester og vitnemål sendesinnen 12. juni 2002 tilSorenskriveren i Stavanger,Postboks 159,4001 Stavanger.POLITIINSPEKTØR/PÅTALELEDERVed Vestfinnmark politidistrikt er det ledig en fast stilling sompolitiinspektør SKO 0290, lønnspenn 50-68. Jourgodtgjørelsekommer i tillegg. Stillingen er tillagt funksjon som leder forretts-og påtaleenheten. Tjenestested er Hammerfest, og tiltredelsevil skje snarest mulig.Leder for retts-og påtaleenheten er direkte undergitt politimesterenog deltar i politiets øverste ledergruppe. Stillingen innebærer– på vegne av politimesteren – et overordnet ansvar forstraffesaksbehandlingen i politidistriktet, herunder å biståpolitimesteren med å utarbeide en strategi for effektiv og målrettetkriminalitetsbekjempelse, samt å påse at etterforskingog påtalearbeid skjer i samsvar med gitte direktiver.Leder for retts-og påtaleenheten har et helhetlig ressurs-ogresultatansvar for enheten og skal påse at arbeidet i enhetenblir organisert og utført i samsvar med gjeldende lover, regler,instrukser og overordnete målsettinger. Stillingen omfatterogså personalansvar og påtalearbeid ved avdelingen, herunderansvar for egen portefølje, aktorering i straffesaker og jourtjeneste.Krav til søker:• Juridisk embetseksamen• Bred påtaleerfaring og innsikt i etterforsking• Ledererfaring• God kjennskap til politiets planleggings- og styringsverktøy• Utdanning/erfaring innen ledelse og økonomistyring erønskeligVi ønsker i tillegg at du har:• Evne til nytenking og helhetlig tenking• Evne til å inspirere og motivere medarbeiderne• Evne til kreativ problemløsing og tilrettelegging av arbeid• Evne til å se muligheter, finne rasjonelle metoder og skapeet godt klima for å sikre best mulig måloppnåelse• Gode samarbeidsevnerPolitidistriktets arbeidsstyrke skal i størst mulig grad gjenspeilemangfoldet i befolkningen. Kvinner og personer medinnvandringsbakgrunn oppfordres til å søke.For øvrig gjelder statens virkemiddelordning med lavere skatt,nedskriving av studielån med inntil kr. 16 500 pr. år, og øktbarnetrygd med 3792 kr. pr. barn. Flytteutgifter dekkes ettereget regulativ.Eventuelle spørsmål rettes til politimester Arild Aaserød,tlf. 78 42 80 50 / 90 11 89 63.Søknad med attesterte vitnemål og attester sendes:Politimesteren i Vestfinnmark, Postboks 330,9615 Hammerfest innen 20. juni 2002.40 Juristkontakt 5 • 2002

JustisdepartementetLedige dommerembeterGjennom sin selvstendige stilling og høye kvalitet er domstolene samfunnets fremstekonfliktløsere og bidrar til vern av den enkeltes rettigheter.Dommerarbeidet stiller store faglige krav, i tillegg til behovet for bred yrkes- og livserfaring og evne tilrasjonell og effektiv saksfremdrift. For domstolledere vil det bli lagt vekt på erfaring og interesse innenfor ledelseog personaladministrasjon. Den som blir utnevnt må uten erstatning finne seg i de bestemmelser som måtte blitruffet med hensyn til eventuelle endringer i embetets forretningskrets og organisering, herunder sammenslåingermed andre embeter og eventuell endring av tittel som følge av dette.Følgende embeter er ledige ved domstolene:ETT EMBETE SOM SORENSKRIVER VEDTRONDHEIM TINGRETTDet er ledig ett embete som sorenskriver ved Trondheimtingrett, med tiltredelse fra 1. januar 2003.I forbindelse med strukturendringer i domstolene skal Trondheimtingrett og Trondheim byfogdembete slås sammen tilTrondheim tingrett, med planlagt virkning fra 1. januar 2003.Trondheim tingrett skal ha kontorsted i Trondheim tinghus.Den som utnevnes skal lede arbeidet med gjennomføring avsammenslåingen i tiden fram mot årsskiftet, og det er derforønskelig at vedkommende kan starte denne delen av arbeidetså snart som mulig. Domstolen ledes av en sorenskriver, ogskal i tillegg ha 11 dommerembeter, to dommerfullmektigstillingerog 27 funksjonærstillinger.ETT EMBETE SOM SORENSKRIVER VEDSØR-TRØNDELAG TINGRETTDet er ledig ett embete som sorenskriver ved Sør-Trøndelagtingrett, med tiltredelse fra 1. januar 2003. I forbindelse medstrukturendringer i domstolene skal Midt-Trøndelag, Orkdalog Gauldal tingretter slås sammen til Sør-Trøndelag tingrettmed planlagt virkning fra 1. januar 2003. Sør-Trøndelag tingrettskal ha kontorsted i Trondheim tinghus. Den som utnevnesskal lede arbeidet med gjennomføring av sammenslåingeni tiden fram mot årsskiftet, og det er derfor ønskelig atvedkommende kan starte denne delen av arbeidet så snartsom mulig. Domstolen ledes av en sorenskriver, og skal i tilleggha fire dommerembeter, to dommerfullmektigstillingerog 12 funksjonærstillinger.EN KONSTITUSJON SOM LAGDOMMERI FROSTATING LAGMANNSRETTDet blir ledig en konstitusjon som lagdommer i Frostatinglagmannsrett fra 1. juli 2002 og ut året. Domstolen ledes aven førstelagmann, og har i tillegg to lagmenn, 12 lagdommerembeter,administrasjonssjef og ni funksjonærstillinger.Domstolen er lokalisert i Trondheim.ETT EMBETE SOM TINGRETTSDOMMERI HAUGESUND TINGRETTDet blir ledig ett embete som tingrettsdommer i Haugesundtingrett med tiltredelse høsten 2002. Den som utnevnes i embetetsom tingrettsdommer vil bli konstituert som sorenskriverså lenge Haugesund tingrett består. Domstolen ledes aven sorenskriver og har i tillegg ett dommerembete, 1,5 dommerfullmektigog 5,5 funksjonærstillinger. Domstolen er lokaliserti Haugesund.ETT EMBETE SOM TINGRETTSDOMMERI LARVIK TINGRETTDet blir ledig ett embete som tingrettsdommer i Larvik tingrettmed tiltredelse 1. september 2002. Den som utnevnes iembetet som tingrettsdommer vil bli konstituert som sorenskriverså lenge Larvik tingrett består. Domstolen ledes av ensorenskriver og har i tillegg ett dommerembete, to dommerfullmektigstillingerog seks funksjonærstillinger. Domstolener lokalisert i Larvik.Lagmannsrettene: L0 basislønn lagdommer kr 605 000,-Tingrettene:H0 basislønn tingrettsdommer: kr 555 000,-H1 basis + ledertillegg, 1 – 15 ansatte/avd.leder kr 590 000,-H2 basis + ledertillegg 16 – 50 ansatte/avd.leder kr 610 000,-Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd.Kvinner oppfordres til å søke. Søkerne bes opplyse om debehersker begge målformer.Vi gjør oppmerksom på at navnene på søkerne vil bli oppførtpå en offentlig søkerliste. Det er et sentralt personalpolitiskmål at medarbeidere skal ha en variert erfaringsbakgrunn.Mangfold i personalet (bl.a. personer med innvandrerbakgrunn,balansert kjønnssammensetning og alder) ses som etviktig virkemiddel for at virksomheten skal inneholde denrette kompetansen.Nærmere opplysninger om embetene kan fås ved henvendelse til ekspedisjonssjefKristin Bølgen Bronebakk, tlf. 2224 5400 eller avdelingsdirektør Ingmar Nestor Nilsen, tlf. 2224 5452.Søknadene sendes Justisdepartementet, Domstolavdelingen, Postboks 8005 Dep., 0030 Oslo innen 30. juni 2002.Juristkontakt 5 • 2002 41

DommerfullmektigVed Tønsberg tingrett er det ledig stilling somdommerfullmektig med tiltredelse snarest muligetter avtale.Embetet har full fagkrets med sorenskriver, 4 dommere,2 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og11 /2 funksjonærstillinger. Dommerfullmektigene gisanledning til å arbeide med alle saksområder innenforJustisdepartementets retningslinjer.Politiattest vil bli innhentet for aktuelle kandidater tilstillingen.Nærmere opplysninger meddeles over telefon 33 31 32 30v/ administrasjonssjef John Sandvik.Søknad med bekreftede attestkopier (returneres ikke)sendes Tønsberg tingrett, Postboks 2013, 3103 Tønsberginnen 19. juni 2002.DommerfullmektigVed Toten tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektigfor tiltredelse august/september 2002.Embetet har full fagkrets, to embetsdommere og to dommerfullmektiger.Ansettelse på vanlige vilkår. Utskrift av strafferegister vilbli innhentet for aktuelle søkere.Nærmere opplysninger på tlf. 61 14 08 00.Søknadsfrist 17. juni 2002.TOTEN SORENSKRIVEREMBETEPostboks 69, 2801 GjøvikRomsdal tingrett har ledig ein dommarfullmektigstillingfrå medio august d.å.Embetet har kontor i Molde, og har full fagkrins med treembetsdommarar og ein dommarfullmektig.Tilsetjing skjer etter dommarfullmektigavtalen. Politiattestkan bli innhenta.Nærare opplysningar kan ein få ved å henvenda seg tiltingrettsdommar Lars E. Frisvold eller tingrettsdommarOddne Hansen på telefon 71 25 82 21.Søknad kan sendast innan 14. juni 2002 tilRomsdal tingrettFylkeshuset6404 MoldeDommarfullmektigDommarfullmektigVed Asker og Bærum tingrett er det ledig 1 – muligens2 – engasjementer som dommerfullmektig foren periode av ca. 4-6 måneder med muligheter for overgangtil ordinær dommerfullmektig stilling. Tiltredelse hhv. augustog senhøstes 2002.Embetet har full fagkrets med 11 dommere og 2dommerfullmektiger.Nærmere opplysninger tlf. 67 57 65 01 sorenskriver AnneAustbø, eller tlf. 67 57 65 42, avdelingsleder/-dommerTrond Mangseth eller tlf. 67 57 65 30, avdelingsleder/-dommer Jens – Sveinung Wegner.Strafferegisterutskrift vil bli innhentet for aktuelle søkere.Søknadsfrist 14. juni 2002 til Asker og Bærum tingrett,Postboks 578, 1301 Sandvika.HØGSTERETTStilling som utgreiar (utreder) i juridisk sekretariatI Høgsterett er det ledig 1– 2 vikariat som utgreiar (utreder)i eitt år, men det er utsikt til seinare tilsetting i åremål på 5 år.Juridisk sekretariat førebur saker av alle slag for Høgsterettskjæremålsutval, men har også anna utgreiingsarbeid, både forjustitiarius, dommarane og direktøren. Arbeidet i sekretariateter spanande og utfordrande for dyktige juristar. Sekretariatetomfattar 16 juristar medrekna leiaren.Ein vil leggje stor vekt på gode juridiske kvalifikasjonar, blantanna eksamensresultat, og på evne til samarbeid. Nyutdannajuristar kan også søkje. Praksis som utgreiar i meir enn 2 år ergodkjend som praksis til advokatløyve.Stillinga som utgreiar er plassert frå lønnssteg 42 til 57 ellerfrå lønnssteg 55 til 75 alt etter kvalifikasjonar. Arbeidstidafølgjer normalarbeidstida i staten. Det er eit personalpolitiskmål at medarbeidarane skal spegla av folkesetnadsmønsteretgenerelt – med omsyn til kjønn og kulturelt mangfald.Nærare opplysningar kan ein få hjå utgreiingsleiar Anne M.Samuelson eller direktør Gunnar Bergby i telefon 22 03 59 00.Søknadsfristen er 21. juni 2002.Søknaden skal sendast til Høgsterett, Postboks 8016 Dep.,0030 OSLO.42 Juristkontakt 5 • 2002

Drammen likningskontor er ansvarlig for likningen og folkeregistreringen i Lier, Røyken, Hurum ogDrammen kommuner med til sammen 102.000 innbyggere. Kongsberg likningskontor er ansvarlig forlikningen og folkeregistreringen i Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og Kongsberg kommuner med tilsammen 30.000 innbyggere. Hokksund likningskontor er ansvarlig for likningen og folkeregistreringen i Nedre Eiker,Modum, Sigdal og Øvre Eiker kommuner med til sammen 52.000 innbyggere.Vi skal omorganisere kontorene og for de rette personer kan vi tilbySpennende utfordringer i skatteetaten!Vi søker jurister ved likningskontorenei Drammen, Kongsberg og Hokksund:Førstekonsulent kode 1067/ skattejurist kode 1412/ rådgiverkode 1434.Det er ønskelig med skatterett som spesialfag og kjennskaptil regnskap.Vårens kandidater kan søke.Ltr. 32 – 50 - kr 248.731 – 333.131Stillingsplassering og lønn er avhengig av kvalifikasjoner.Fra lønnen trekkes 2% innskudd til Statens PensjonskasseVi tilbyr:• Utfordrende arbeidsoppgaver• Selvstendig arbeid og teamarbeid• Fleksibel arbeidstid• Trivelig arbeidsmiljøArbeidsområdet vil omfatte selvstendig saksbehandling avalle typer skattytere, herunder behandling av klager og bokettersynsrapportersamt veiledning/bistand i skattefagligespørsmål. Samarbeidsevne samt evne til å formidle kunnskaptil andre vil bli tillagt vekt.Det gjelder særskilte regler for bistilling/næringsinteresser.Skatteetaten ønsker flere tilsatte med flerkulturell bakgrunnog oppfordrer spesielt personer med slik bakgrunn til å søke.Kontaktpersoner:Drammen likningskontor, Rådhusgt. 33, 3015 Drammen:Likningssjef Solveig Hagelund og kontorsjef Arnfinn Hoel,tlf. 32 21 22 00.Kongsberg likningskontor, Postboks 714 Nymoen, 3606Kongsberg: Likningssjef Ove R. Buan og rådgiver IngerFinnerud, tlf. 32 73 12 51.Hokksund likningskontor, Postboks 114, 3301 Hokksund.Likningssjef Nils Øivind Wam, tlf. 32 75 37 00.Søknadsfrist: 26. juni 2002DommarfullmektigStilling som dommarfullmektig ved Karmsund tingretter ledig med tiltreding 15.08.2002.Embete har full fagkrins med sorenskrivar, 2 tingrettsdommararog 1 dommarfullmektig. Tilsetjinga skjer på vanlegevilkår. Den som blir tilsett, må samtykka i at politiattest kanhentast inn.Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg tilKarmsund tingrett, tlf. 52 71 26 66.Søknadsfrist : 20. juni 2002.Karmsund tingrett, Postboks 385, 5501 Haugesund.JHQ North is a Joint Sub Regional Headquarter in NATO Commandstructure, located at Stavanger.JHQ North invites applications for the post of Senior Assistant, Paralegalin the Legal Office by 09.08.02. It is intended that the post will be filled atthe earliest opportunity. The Legal office is a part of the Command Groupand provides Legal Advice and assistance to the Commander as well as tothe Headquarters as a whole.The Paralegal should be an independent and confident individual withadvanced English skills. Furthermore the individual must have had previouslegal experience and/or education legal qualification.The starting salary for a NATO grade B in Norway is NOK 21520 permonth. Additionally, certain allowances may be payable on the basis of personaland family circumstances. NATO salaries and allowances for civilianpost are not subject to income tax.A one-year contract will initially be offered to a successful externalcandidate.Application forms and complete job description are available on request.Joint Headquarters North, P. O. Box 8080, 4068 Stavanger, Civilianpersonnel office; Telephone 51572223/2224 or fax on 51572259Juristkontakt 5 • 2002 43

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) arbeider for at all mat på det norske markedet skal være trygg. SNT har oppgaver innen utviklingav næringsmiddelregelverk, kartlegging, overvåking og kunnskapsinnhenting. Videre samordner etaten ca 90 kommunale næringsmiddeltilsyn.SNT legger vekt på ledelse, planlegging og resultatoppfølging. Åpen og aktiv informasjon er en del av vår strategi.SNT har i dag 110 engasjerte medarbeidere og holder til i moderne lokaler på Adamstua i Oslo. Det er vedtatt at SNT skal slås sammenmed flere institusjoner til et nytt mattilsyn i 2004. Hovedkontoret for det nye mattilsynet er foreslått lagt til Ås. Videre er detforeslått å opprette 5-7 regionale kontorer innen 2006 og at disse skal få ansvar for nasjonale oppgaver. Søkere må derfor være forberedtpå endringer i arbeidssted og oppgaver. For mer informasjon, se www.snt.no.FØRSTEKONSULENT (jurist)Ved Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) er det ledig stilling somførstekonsulent (jurist) i avdeling for fremmedstoffer, kvalitet ogredelighet, seksjon for fremmedstoffer. Stillingen ønskes besattsnarest mulig.Seksjonen arbeider med regelverksutforming, saksbehandling,tilsynsprosjekter, overvåking og kartlegging innenfor områdene:miljøgifter, tilsetningsstoffer, radioaktivitet, rester av plantevernmidlerog legemidler og emballasjekomponenter i mat.Kosmetikkområdet er også lagt til seksjonen.Stillingens arbeidsområder vil være utarbeiding av regelverk(nasjonalt og EØS-regelverk), behandling av enkeltsaker, herunderklagesaker, juridisk kvalitetssikring av saker innenfor seksjonensarbeidsområde og generell juridisk rådgivning. Det kanbli aktuelt med deltaking i internasjonalt samarbeid.Rettsområdene vil blant annet være alminnelig forvaltningsrett ogEØS-rett.Det kreves juridisk embetseksamen, gode kunnskaperi engelsk, god skriftlig fremstillingsevne og gode samarbeidsegenskaper,herunder evne til tverrfaglig samarbeid. Det vil blilagt vekt på forvaltingserfaring, omstillingsdyktighet, initiativ, evnetil selvstendig arbeid og kommunikasjonsevne. Søkeren måbeherske begge målformer. Personer med minoritetsbakgrunnoppfordres til å søke.Stillingen lønnes etter kvalifikasjoner som førstekonsulenti lønnstrinn 36 – 48.Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Kirstin Færden elleravdelingsdirektør Kari S. Melbostad, telefon 23 21 70 00.Søknad med CV, kopi av vitnemål og attester og evt e-postadresse, merket 02/ 9, sendes Statens næringsmiddeltilsyn,Postboks 8187 Dep., 0034 Oslo eller e-post:postmottak@snt.no innen 18.06.02.Advokatfellesskapet Centrum, TromsøTil vårt kontor søker viADVOKATERI Advokatfellesskapet Centrum er det plass til 7 advokater.Kontoret er godt organisert og med gode tekniske hjelpemidler,inkl. IKT og fyldig bibliotek. Advokatene er aksjonæreri driftsselskapet Advokatfellesskapet Centrum AS,men arbeider i egen regning.Advokatene arbeider i hovedsak innen privatretten meden viss vekt på forretningsjuss, erstatning, bobehandlingog fast eiendom. Kontoret er lokalisert sentralt i Tromsøi moderne og hensiktsmessige lokaler.Fra august/september vil det være plass til to advokater hososs, og vi ønsker å høre fra interessenter som kunne tenkeseg å delta i et slikt samarbeid og som enten har bevillingeller som er i ferd med å få det.Forespørsler kan rettes til advokat Ole Gjerdrum,tlf. 77 66 81 00. Skriftlig søknad, vedlagt vitnemål ogattester sendes tilAdvokatfellesskapet Centrum, postboks 220,9253 Tromsø, merket «Advokat»Søknadsfrist 1. juli.REGJERINGSADVOKATENRegjeringsadvokaten er statens prosessfullmektig i rettssakerog bistår regjeringen og departementene i rettsligespørsmål. Embetet har i dag 33 advokater og kan by pået godt faglig og sosialt miljø.Advokat med lederansvar for saksområdetinternasjonal rett/EuroparettDet er ledig en stilling som advokat med et overordnet fagansvarinnen saksområdene Europarett (herunder menneskerettigheterog EØS/EU-rett) og generell folkerett. Dette er områdersom er under sterk ekspansjon og som er av viktighet forstaten. Det kan være aktuelt å tillegge stillingen også andresaksområder. Vi ønsker en dyktig jurist med særlig kompetanseinnen nevnte saksområder. Det er ønskelig at søkerne harbakgrunn som advokat og det stilles krav til lederegenskaperog samarbeidsevner. Den som ansettes vil delta iRegjeringsadvokatens ledergruppe og ha personalansvar for 5-10 advokater. Arbeidet innebærer også ansvar for saksfordeling,kompetanseutvikling/-overføring og opplæring.Stillingen omfattes av lederlønnskontrakt og lønn fastsettesetter avtale. Arbeidet kan føre med seg en del reisevirksomhet.Kvinner oppfordres til å søke. I tilfelle internt opprykk blir detledig en ordinær advokatstilling.Nærmere opplysninger ved regjeringsadvokat Sven OleFagernæs, tlf. 22 99 02 01.Søknad sendes Regjeringsadvokaten, Postboks 8012 Dep 0030Oslo innen 19. juni 2002.44 Juristkontakt 5 • 2002

NJ forumTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.noeller på faks: 22 03 50 30Bedre medlemsservice fra NJ:Send inn e-postadressen din!Mer effektiv informasjonsflyt og mer skreddersydde tilbud og tjenester.Norges Juristforbund ønsker å bygge opp en enda bedre serviceoverfor medlemmene. Verktøyet er medlemsundersøkelser og e-post.Derfor trenger sekretariatet e-post adressen din tilmedlemsarkiv@jus.no!Jo mer medlemmene vet om NJs aktiviteter og tilbud, desto mer får de igjen for medlemskapetsitt. Derfor ønsker NJ mer effektiv informasjonsflyt til medlemmene. Ved siden av Juristkontaktog nettstedet har informasjonen hittil gått med brev. Med e-post kan NJ nå medlemmene raskere,oftere og med akkurat den informasjonen hvert enkelt medlem har behov for.Men sekretariatet mangler fortsatt en del e-post adresser i medlemsarkivet, så send inn dine-post adresse til medlemsarkiv@jus.no så raskt som mulig! Har du ikke e-post adresse? For alldel, du skal fortsatt få informasjonen din med ordinær post. Men det vil ta litt lenger tid…NJ er opptatt av å utvikle og forbedresine tjenester og tilbud overformedlemmene. Men da er forbundethelt avhengig av å kjenne til medlemmenesønsker og behov. Derfor arbeidersekretariatet med å få gjennomførtjevnlige medlemsundersøkelser. Ogsåher er e-post den mest effektive metodenfor å overføre informasjon. Derfortrenger vi flest mulig e-post adresser tilmedlemmene. Send din adresse meden gang til medlemsarkiv@jus.no!Et resultat av en slik undersøkelseer den etterspurte lønnsstatistikkensom NJ utarbeider hvert år. I år vil spørreskjemaenegå ut ca. 1. oktober, fortrinnsvissom e-post. Men det blir naturligvismulig å få et papirbasertskjema som kan sendes inn på faks.Flottorp til SamvirkeforetakeneTidligere generalsekretær i Norges Juristforbund, Knut Flottorp, begynte 1. maisom direktør for Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon.NJ-S og NJ-K:Tillitsvalgtkonferansei septemberI forbindelse med at organisasjonsreformenble fullført 1. mars, harNorges Juristforbund fått en rekkenye tillitsvalgte på ulike nivåer.Dette er særlig tydelig i seksjonenefor statsansatte og kommuneansattejurister med sin inndeling i etatsforeningerog lokale medlemsgrupper.Derfor samler NJ over 100 tillitsvalgtefra disse seksjonen til konferanse4.–5. september i år.Konferansen, som er lagt til HankøFjordhotell, vil ta for seg flere aktuelle,overordnede temaer:• Representanter for hovedstyret villegge frem sine visjoner for hvordandet omstrukturerte NJ skal møte fremtidensutfordringer.• Hvordan sikre god og effektiv kommunikasjonmellom de ulike nivåeneinnenfor de to seksjonene? Diskusjonom behov for og tilrettelegging avkommunikasjonskanaler.• Akademikernes gjennomslag for en nyforhandlingsordning innen kommunesektorenvar en seier for NJ og Akademikernesstrategi for bedre lønnsutviklingblant medlemmene. Akademikernearbeider også for en tilsvarendeordning innenfor statlig sektor. Den nyevektleggingen av lokale forhandlingerhar medført intenst arbeid for å bistålokale tillitsvalgte med de utfordringenede nå står overfor. Konferansen vilanalysere den nye situasjonen.• Mange av medlemmene er direkte ellerindirekte involvert i omstillingsprosessenei offentlig sektor. Hvordan bliromstillingene håndtert, og hvordanpåvirker de den enkelte arbeidstaker?I tillegg vil konferansen gi anledning til åbli kjent med andre tillitsvalgte, utveksleerfaringer og bygge nettverk. Invitasjonerer sendt til alle aktuelle deltakere, og påmeldingsfristener 26. juni.Juristkontakt 5 • 2002 45

NJ forumNytt frahovedstyretHovedstyret i NorgesJuristforbund hadde møte26. april og tok bl.a. forseg følgende saker:• Regnskapet for første kvartalble presentert, og hovedstyretkonstaterte at forbundetsøkonomi er tilfredsstillende.• Forbundets arbeidsrettsligerådgivning og bistand til medlemmeneskal utvides. Grensenfor å ta saker inn for rettenvil bli noe lavere. Det vilbli inngått en samarbeidsavtalemed et eksternt advokatfirmafor å sikre en godhåndtering av saker som skalprosederes for retten. Behovetfor å opprettholde og videreutvikleden arbeidsrettsligekompetansen i sekretariatetble tillagt stor vekt.Kurs for tillitsvalgte høsten 2002NJ tilbyr en rekke kurs og konferanser for sine tillitsvalgte.Her er høstens kursprogram:• Konferanse for tillitsvalgte i NJ-S og • Reprisekurs i forhandlingsteknikkNJ-K, samt seksjons- og foreningsstyrene 10.–11. oktober 2002 på Vettre Hotell,i NJ-S og NJ-K 4.–5. september 2002 på Asker (se egen utlysning).Hankø Fjordhotell ved Fredrikstad.• Grunnkurs for tillitsvalgte i NJ-SInvitasjon er sendt.24.–25. oktober 2002 på Quality LeangkollenHotel, Asker (se egen utlysning).• Kurs i lokale lønnsforhandlingerfor tillitsvalgte i NJ-S 12.–13. september • Kurs i psykososialt arbeidsmiljø2002 på Klækken Hotell ved Hønefoss7.–8. november 2002 på Tyrifjord Hotell(se egen utlysning).Vikersund.• Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte • Kurs i håndtering av endringsprosesseri NJ-S og NJ-K 19.–20. september 2002 14.–15. november 2002 på Vettre Hotell,på Tyrifjord Hotell, Vikersund (se egenAsker.utlysning).• Generell innføring i arbeidsrett for tillitsvalgte21.–22. november 2002 på Klækken• Reprisekurs i lokale lønnsforhandlinger26.–27. september 2002 på Quality Hotell Hotell ved Hønefoss.Tønsberg (se egen utlysning).• Kari Østerud ble enstemmigvalgt til hovedstyrets nestleder.• Hovedstyret ønsker at NJi sterkere grad engasjerer seg iutdanningspolitiske spørsmålog ber sekretariatet kommemed forslag til et utdanningspolitiskutvalg.• Neste møte i hovedstyret erlagt til 18.–20. juni 2002 ogkombineres med et fagligbesøk hos det svenske søsterforbundetJUSEK i Stockholm.På dette møtet skal hovedstyretutarbeide sin strategiskehandlingsplan for periodenfrem til neste representantskapsmøte.46 Juristkontakt 5 • 2002

NJ forumTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.noeller på faks: 22 03 50 30Trygdeetatens Juristforening etablert:Trygdejuristene vil bli synligeEndelig har trygdejuristene, i likhet med politijuristene ogskattejuristene, fått sin egen forening. TrygdeetatensJuristforening (TJ) ble konstituert 7. februar på Hønefoss.Foreningen hører under NJ-Stat og har ca. 570 medlemmer.Målsettingen er klar: Synliggjøring av trygdejuristene innadi Norges Juristforbund og ikke minst overfor arbeidsgiverne!Tekst og foto: Vivian EllingsenDet lå i kortene. Noe måtte skje. Etter at politijuristeneog skattejuristene for lengst haddesamlet seg i egne foreninger under NorgesJuristforbund, var det naturlig at trygdejuristenegjorde det samme – som den tredje størsteprofesjonsgruppen i NJ-Stat.TJ på etatsnivå er representert overfor arbeidsgivergjennom Akademikerne i saker somomfattes av Hovedavtalen i Staten. TJ er nå denstørste primærforeningen under hovedsammenslutningenAkademikerne.Godt sammensatt styre7. februar i år ble styret i Trygdeetatens Juristforeningkonstituert, med Nina Sandborg Stephensen(Rikstrygdeverket) som leder. Styret tellerfem styremedlemmer og to varamedlemmer:Nestleder Stein Arne Hammersland(Bergen – Landås trygdekontor), Vivian Ellingsen(FFU), Tor Bergskaug (Gjøvik trygdekontor),Espen Berg Knutsen (Nordland fylkeskommune),vara Evy Allèn Sivertsen (Bærum trygdekontor)og vara Monica Box Pettersen (Tromsøtrygdekontor).Valgkomiteen hadde lagt vekt på personligegnethet, engasjement, geografisk spredningog god blanding av kvinner og menn. Dessutenat alle nivåene i etaten skulle være representert.– Vi er svært fornøyde med konstitueringenav styret, sier styreleder Nina Sandborg Stephensen.– Det er en svært engasjert gjeng medallsidig erfaring og spennende tilleggskompetansesom vi kan dra nytte av.Økt innflytelseStephensen påpeker at den nye organiseringenav Norges Juristforbund gir trygdejuristene øktinnflytelse.– Ikke minst vil etableringen av TrygdeetatensJuristforening gjøre det mulig å synliggjøreoss som fagorganisasjon og arbeidstakergruppeoverfor arbeidsgiver på en helt annenmåte enn tidligere.På det konstituerende møtet kom det endel innspill til det nyvalgte styret om hva TJ børjobbe med, og flere innspill har styret mottatti etterkant:– Ikke uventet er lønn, kompetanseutviklingog arbeidsforhold blant de temaer våre medlemmerer opptatt av, forteller Stephensen.– Dessuten føler mange trygdejurister at deikke får brukt sin kompetanse nok i jobbsammenheng.Vi i styret vil derfor jobbe aktivt forå synliggjøre juristene i trygdeetaten. Målet er åheve juristenes status. Det er en utfordringå bidra til endring av holdningen til jurister. Deter viktig å få profilert at vi er garantister for personvernog rettssikkerhet og at dette er forenligmed modernisering og forenkling.Andre forhold medlemmene ønsker at styretskal bruke tid på, er markedsføring og egetnettsted for å fremme informasjonstilgangen.– Styret setter stor pris på alle innspillene vihar mottatt. Listen er imidlertid lang og tidenknapp. Skal vi klare å få realisert noe av dettei foreningens første to års periode, er det viktigat vi prioriterer noen saker og jobber målrettetNina Sandborg Stephensen er leder avet engasjert styre i TrygdeetatensJuristforening med klare målsettingerfor to års perioden.med dem. Dessuten må vi regne med at det tarnoe tid og energi å bygge oss opp og etablereoss som fagorganisasjon i etaten. Uansett erdet en uttalt målsetting for oss i styret at TrygdeetatensJuristforening skal oppleves som enaktiv og synlig forening. Som jurist i trygdeetatenbør det oppfattes som en fordel å væremedlem av Trygdeetatens Juristforening!Juristkontakt 5 • 2002 47

Kurstilbud fra NJKurs for tillitsvalgteLokalelønnsforhandlingerSeksjon NJ-S inviterer tillitsvalgte til kurset Lokalelønnsforhandlinger for tillitsvalgte i staten påKlækken Hotel ved Hønefoss torsdag 12. september 2002kl 11.00 – fredag 13. september 2002 kl 14.30. Tilsvarendekurs går også på Quality Hotell Tønsberg torsdag 26.september 2002 kl 11.00 – fredag 27. september 2002kl 14.30.Dette er NJs grunnkurs i forhandlingsarbeid i statlig sektor oghar stor betydning for alle tillitsvalgte som skal gjennomføreforhandlinger i egen virksomhet. Det er beregnet på nye tillitsvalgteeller tillitsvalgte som ikke har deltatt på tilsvarendekurs.Under kurset får deltakerne ansvaret for å håndtere en lokallønnsforhandling i en gitt virksomhet. Med utgangspunkt i detstatlige lønnssystemet og kunnskap om dette trenes det påhvordan lokale lønnsforhandlinger skal planlegges oggjennomføres.Deltagelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifterdekkes etter billigste billettpris for rutegående transportmidler.Grunnkurs fortillitsvalgteSeksjon NJ-S inviterer tillitsvalgte til Grunnkurs fortillitsvalgte i staten på Quality Leangkollen Hotel,Asker, torsdag 24. oktober 2002 kl 11.00 – fredag 25.oktober 2002 kl 14.00.Kurset er beregnet på nye tillitsvalgte og tillitsvalgte som ikketidligere har deltatt på grunnkurset.Temaer på grunnkurset:• Aktuelt lov- og avtaleverk med vekt på Hovedtariffavtalen ogHovedavtalen.• Norges Juristforbunds nye organisering.• Akademikerne og det forhandlingssystemet Norges Juristforbunder en del av.• Rollen som tillitsvalgt.Deltagelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkesetter billigste billettpris for rutegående transportmidler.Påmelding skjer ved å sende inn slippen nedenfor innen15. august 2002.Påmelding skjer ved å sende inn slippen nedenfor innen28. juni 2002 (for begge kurs).PROGRAM TORSDAG 12. SEPTEMBER/26. SEPTEMBER 2002Kl 11.00-11.15: Ankomst/kaffe.Kl 11.15-12.30: Forhandlingsbestemmelsene.Kl 12.30-13.30: Lunsj.Kl 13.30-17.15: Forhandlingsbestemmelsene forts.ForhandlingsspillKl 17.15: Kaffe.Kl 17.45-19.30: Forhandlingsspill forts.Kl 20.15Middag.PROGRAM FREDAG 13. SEPTEMBER/27. SEPTEMBER 2002Kl 09.00-12.30: Forhandlingsspill forts.Kl 11.00-11.30: Kaffe/utsjekking.Kl 12.30-13.00: Evaluering av forhandlingsspillet.Kl 13.00-13.30: Oppsummering.Kl 13.30-14.30 Lunsj/Avreise.Det tas forbehold om endringer i programmet.48 Juristkontakt 5 • 2002

Kurstilbud fra NJForhandlingsteknikkSeksjon NJ-S og NJ-K inviterer tillitsvalgte til kursetForhandlingsteknikk for tillitsvalgte i stat ogkommune på Tyrifjord Hotell ved Vikersund torsdag19. september 2002 kl 11.00 – fredag 20. september 2002kl 14.30. Tilsvarende kurs går også på Vettre Hotell, Asker,torsdag 10. oktober 2002 kl 11.00 – fredag 11. oktober2002 kl 14.30.Kurset er et videregående tilbud. Det forutsettes at deltakernehar gjennomgått kurset Lokale lønnsforhandlinger og har erfaringfra forhandlinger (lønnsforhandlinger eller andre typerforhandlinger).Forhandlingsteknikk tar utgangspunkt i forhandlingsprosessenog utdyper de strategiske og forhandlingstekniske utfordringeneman vil møte. Mye vekt legges på praktisk trening medtilbakemelding.Deltagelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkesetter billigste billettpris for rutegående transportmidler.Det vil bli satt opp buss fra Oslo. Bruk av privatbil dekkes baredersom kjøring er tvingende nødvendig.Påmelding skjer ved å sende inn slippen nedenfor innen1. juli 2002 (for begge kurs).PROGRAM TORSDAG 19. SEPTEMBER/10. OKTOBER 2002Kl 11.00-11.15: Ankomst/kaffe.Kl 11.15: Gjennomgang av en del forhandlingsteknisketemaer.Kl 13.00: Lunsj.Kl 14.00: Avsluttende teori,praktisk gjennomføring av forhandlinger.Kl 15.00: Forberedelse til forhandlingstrening.Kl 16.00: Kaffe.Kl 16.15: Gjennomføring av forhandlingstrening.Kl 18.30: Avslutning for dagen.Kl 20.00: Middag.PROGRAM FREDAG 20. SEPTEMBER/11. OKTOBER 2002Kl 09.00: Evaluering av gårsdagensforhandlingstrening.Kl 09.45: Forberedelse til fortsatt forhandlingstrening.Kl 10.45: Kaffe/utsjekking.Kl 11.15: Utveksling av krav.Kl 11.30: Forhandlingstrening 2.Kl 12.45: Oppsummering av øvelser – avslutning.Kl 13.30: Lunsj.Kl 14.30: Avreise.Det tas forbehold om endringer i programmet.✂Undertegnede melder seg på følgende kurs:Lokale lønnsforhandlinger 12.–13. september 2002Lokale lønnsforhandlinger 26.–27. september 2002PåmeldingsslippForhandlingsteknikk for tillitsvalgte i stat og kommune 19.–20. september 2002Forhandlingsteknikk for tillitsvalgte i stat og kommune 10.–11. oktober 2002Grunnkurs for tillitsvalgte i staten 24.–25. oktober 2002Medlemsnr:Navn:Ønsker busstransport fra Oslo til hotellet(tidspunkt oppgis i bekreftelsesbrevet).Ønsker ikke buss.Alle som trenger transport fra Oslo,må benytte oppsatte busser.Stilling:Arbeidssted:Adresse:Tlf. arbeidssted:E-post:den 2002Påmeldingen er bindende!Sendes til:Norges Juristforbundv/Solveig Dahl Kongsvik.Kr. Augustsgt. 9,0164 Oslo.Tlf: 22 03 50 09. Faks 22 11 51 18.E-post: sdk@jus.no.Underskrift

MeningerÅpent spørsmål omkontraktsmedhjelperansvaretArtikkelforfatteren har gjennom flere år hevdet at ansvaret som kontraktsmedhjelper børvære subsidiært i forhold til debitors ansvar. At kontraktmedhjelpers ansvar heller børvære prinsipalt solidarisk, er nylig blitt hevdet på et kurs i regi av JuristenesUtdanningssenter, sammen med en påstand om at artikkelforfatterens syn bygger på enmisforståelse. Han velger å imøtegå dette i Juristkontakt.Av Stein KlevenI regi av Juristenes Utdanningssenter ble det i april d.å. avholdt etkurs der ett av temaene var Kontraktsmedhjelperne – en rettsligbelysning av deres rolle ved avhending av bolig. Foreleser varLasse Simonsen. Dessverre var jeg ikke tilstede på kurset, menfra en fullmektig har jeg likevel fått tilgang til Simonsens manus.I manuset skriver Simonsen at det er en rekke grunner som talerfor å betrakte kontraktsmedhjelperansvaret som prinsipalt solidarisk.Foruten å finne hjemmel i Skl. § 5-3, fremhever han prevensjonshensynetspesielt, men kanaliserer likevel ansvaret forprisavslaget videre til debitor i regressomgangen.I oktober 1999 holdt jeg et foredrag i Norsk ForsikringsjuridiskForening. I foredraget tok jeg til orde for at takstmannenserstatningsansvar overfor kjøperen bør være subsidiært i forholdtil selgerens ansvar etter kjøpekontrakten og Avhendingsloven.Dette uavhengig av om taksten er rekvirert av selgereneller kjøperen. Til støtte for mitt syn tok jeg utgangspunkt iSmith, TfR 1961 s. 349 og den såkalte «Dittendommen» i Rt.1997 s. 231.I sin artikkel skriver Smith at en medhjelpers ansvar for aten fordring misligholdes «muligens bare er av subsidiær art.» Idommen uttaler også Høyesterett at byggelederens ansvar forkontrollsvikt er subsidiært i forhold til entreprenørens utbedringsplikt.Se for øvrig min artikkel om samme tema utgittsom NFFs publikasjoner nr 76.Min artikkel om emnetFra artikkelen på s. 8 og 9 gjengis følgende sitat:«I kontraktsretten vet vi at krav om erstatning bare er en avflere beføyelser mot kontraktsbrudd. Ved hjelp av andre misligholdskrav,kan kreditor – etter omstendighetene – likevel fåkompensasjon, selv om erstatningsvilkårene ikke er oppfylt.De alternative misligholdsbeføyelser er derfor, ikke helt tilfeldig,kommet til uttrykk i Avhendingsloven:Dersom det avdekkes en kjøpsrettslig mangel ved den solgteeiendom, kan kjøperen etter Avhl. § 4–8, dersom han også reklamereri.h.t Avhl. § 4–19, etter omstendighetene kunne:a) kreve retting etter § 4–10,b) kreve prisavslag etter § 4–12,c) heve etter § 4–13 og/ellerd) kreve erstatning etter § 4–14.Lider eiendommen av en mangel, ser vi altså at dette primærtikke utløser noen erstatningsplikt for selgeren. For en entreprenørsom har oppført huset i egenregi for videresalg, utløsermangelen primært en retteplikt, og for den alminnelige husselgerprimært en restitusjonsplikt, ved at han gjennom regleneom prisavslag må gi fra seg en forholdsmessig andel av kjøpesummen.Ingen norsk domstol vil idømme en eiendomsmegler ellertakstmann fysisk retteplikt på lik linje med entreprenøren. Forkrav om prisavslag derimot har underrettspraksis som nevntved flere anledninger oppstilt solidaransvar.Men en restitusjonsplikt er heller ingen erstatningsplikt.Noen hjemmel for å oppstille solidaransvar har derfor heller aldrivært tilstede. Dette fordi vilkåret om at det er to eller fleresom plikter å betale erstatning ikke er oppfylt.De dommer som foreligger på området, bygger derfor ettermin oppfatning på en uriktig karakteristikk av selgers plikter,idet megler/takstmann dermed også rent faktisk dømmes til ågjenopprette balansen i et kontraktsforhold hvor de selv ikke erpart. Slik overføres også selgeransvaret til megleren og takstmannen.»50 Juristkontakt 5 • 2002

MeningerI sitt manus skriver Simonsen at det jeg her skriver om, utbedringspliktog prisavslag, synes å bero på en misforståelse.Han viser også til at de faktiske forhold i «Dittendommen» liggerannerledes an, sammenlignet med de forhold som dannergrunnlaget for takstmannsansvar og mangelsansvar ved omsetningav fast eiendom (se mine kommentarer nedenfor).Taksten rekvirert av selgerenI Rt. 2001 s. 369 har Høyesterett nå fastslått at selgeren identifiserespassivt med takstmannens forsømmelser som om han varskyld i forsømmelsen selv. Dette uavhengig av om forsømmelsenbestår i at takstdokumentet inneholder mangelfulle elleruriktige opplysninger. Dommen er kommentert og kritisertav Trygve Bergsåker i Nytt i privatretten, 2001 nr 2 s. 4 flg.Simonsen og undertegnede er imidlertid enige om at ansvaretfor prisavslaget alltid skal plasseres hos selgeren. Jeg har davanskelig for å forstå at han likevel har et reelt behov for å innrømmekjøperen en alternativ og ubetinget rett til å gå veienom takstmannen, før ansvaret i en regressomgang plasseres derdet i utgangspunktet hørte hjemme. For dersom selgeren er søkegod,blir en slik fremgangsmåte for meg like upraktisk oguøkonomisk som om jeg skulle råde mine klienter til å gå overbekken for å hente vann.En lære om prinsipalt solidarisk ansvar for kontraktsmedhjelpereer imidlertid ikke bare upraktisk og prosessøkonomiskutilrådelig. Læren kan, under gitte faktiske omstendigheter,også være direkte farlig for kjøperen ved at han lett kan«drukne» på sin vei over bekken. For dersom kjøperen har lærtat han kan oppgi kravet overfor sin likvide og gode venn selgeren,ved å unnlate å reklamere, vil takstmannen også måtte frifinnesi de aller fleste tilfeller der det senere viser seg at hanhar full regressrett mot selgeren. I motsatt fall kunne kjøperenmed endelig virkning bestemme at takstmannen likevel ble sittendemed ansvaret. Se Krüger: Pengekrav s. 91 og Augdahl:Den norske obligasjonsretts alminnelige del s. 363–364. Se ogsåAsker og Bærum herredsretts dom av 13. mai 1997.Et prinsipalt solidaransvar som på denne måten bare girkjøperen en betinget rett til å velge debitor, er ikke noe prinsipaltsolidaransvar i det hele tatt. Logikken bekrefter tvertimot attakstmannens selvstendige erstatningsansvar – nettopp av hensynettil kjøperen – må være subsidiært i forhold til selgerensoppfyllelsesansvar etter kjøpekontrakten og Avhendingsloven.Den samme logikk har også, lenge før Rt. 2001 s. 369, bekrefteteksistensberettigelsen av en lære om passiv identifikasjon. Forbare gjennom en slik lære må Bergsåker også erkjenne at kjøperenalltid vil være sikret retten til å gjøre mangelsinnsigelserJuristkontakt 5 • 2002 51

Meningergjeldende overfor selgeren. Bare dersom kjøperen reklamerer itide, vil det også kunne oppstå et ansvar som er dekket underselgerens Eierskifteforsikring.Vil kjøperen etter dette gjøre mangelsinnsigelser gjeldende,må han alltid rette kravet mot selgeren, idet kravet daogså bare vil være i behold dersom han reklamerer i tide. Harhan i tillegg også lidt et direkte og indirekte økonomisk tap,må han samtidig kreve at selgeren holder ham skadesløs. Førkjøperen på denne måten har utnyttet sine dekningsmuligheteroverfor selgeren, vil et alternativt direktekrav mot takstmannenvære betinget av at selgeren ikke er søkegod, jfr.Tvml. § 53 nr 4. For først da oppstår det et økonomisk tap forkjøperen. Takstmannen vil også bare bli erstatningsansvarligdersom det er faktisk og påregnelig årsakssammenhengmellom de mangelfulle eller uriktige opplysningene i takstdokumentetog kjøperens tap.Er alle kumulative betingelser for erstatningsplikt oppfylt,vil erstatningsansvaret – ut over egenandelen – også være dekketunder takstmannens ansvarsforsikring, jfr FAL § 7–6.. Se idenne forbindelse Midhordland herredsretts dom av 6. desember1999: Etter at retten hadde klandret takstmannen for utvistuaktsomhet, ble det avsagt betinget fullbyrdelsesdom. Tenkervi oss at selgeren også hadde saksøkt takstmannen i sammesak, og at takstmannen – foruten å ha blitt dømt til å tilbakebetaletaksthonoraret – også hadde blitt dømt til å erstatte selgerenseventuelle merutgifter, ville prevensjonshensynet ha værttilfredsstilt fullt ut.Skl. § 5–3 har etter min oppfatning aldri gitt kjøperen noenhjemmel for å kreve at takstmannen gjenoppretter balansen i etkontraktsforhold der han selv ikke er part. Hva angår erstatningsansvaret,er det i det hele tatt ytterst tvilsomt om Skl. § 5–3overhodet kan anvendes der den ene skadevolder hefter i henholdtil kontrakt og den andre på deliktsgrunnlag. Paragrafenregulerer antagelig bare erstatningsansvar for de såkalte integritetskrenkelser(person- og tingskader), og ikke erstatningsansvarfor formuesskade som i regelen oppstår som følge av etkontraktsmislighold. Se Smith: TfR 1961 s. 349 og Lødrup: Erstatningsretts. 338. Derfor var det neppe bare tilfeldigheter somgjorde at departementet i sin tid ikke fant grunnlag for å foreslåen lovfesting av et prinsipalt solidaransvar for eiendomsmeglerenog selgeren. Se Ot. prp. nr 59 (1988–89) side 26.Taksten rekvirert av kjøperenNår taksten er rekvirert av kjøperen, har takstmannsansvaretsamme formål og karakter som det ansvar byggelederen påtarseg når han på byggherrens vegne utfører kontroll med entreprenørenskontraktsarbeider. Vi taler i begge tilfeller om reneomsorgsforpliktelser, der takstmannens og bygglederens ansvarkun går ut på aktsomt å ta hånd om kjøperens og byggherrensinteresser, uten samtidig å ha plikt til å prestere noe bestemtresultat.Akkurat som byggelederen på byggherrens vegne har påtattseg å føre aktsom kontroll med entreprenørens kontraktsarbeider,har takstmannen på kjøperens vegne også påtatt seg å føreaktsom kontroll med salgsobjektet for å belyse dets tekniske tilstandi takstrapporten. Byggelederen må derfor senest vedovertagelsesforretningen påpeke synlige feil og mangler, idettakstmannen på sin side må gjøre det samme, senest like føravtalen mellom kjøper og selger blir inngått.Forsømmer byggelederen og takstmannen seg på dettepunkt, vil byggherren og kjøperen senere ikke kunne gjøremangelsinnsigelser gjeldende overfor entreprenøren og selgeren.Byggherren og kjøperen vil dermed påføres et økonomisktap som byggelederen og takstmannen vil bli erstatningsansvarligfor. I Rt. 1998 s. 656 uttaler førstevoterende:I forhold til reglene om reklamasjon må byggherren ettermin oppfatning identifiseres med sin sakkyndige medhjelper.Dersom denne har oppdaget eller burde ha oppdaget enmangel, vil byggherren ikke kunne gjøre gjeldende at han selvverken kjente til eller burde ha kjent til mangelen.Har derimot byggherren fortsatt sitt reklamasjonskrav i behold,typisk ved at mangelen kan bebreides entreprenøren somforsettlig eller grovt uaktsom, vil noe tap heller ikke ha oppståttfør byggherren har unyttet sin rett til å kreve utbedring. Sei denne forbindelse Rt. 1997 s. 231, der førstevoterende uttaler:Før byggherren har utnyttet sin rett til å kreve utbedring,har han ikke lidt noe tap og vil således ikke kunne kreve erstatning.Jeg finner på dette grunnlag at byggelederens erstatningsansvaretter kontrakten med byggherren må være subsidiærti forhold til den utbedringsplikt som entreprenøren har ihenhold til de bestemmelser som jeg har nevnt.I sitt manus kommenterer Simonsen dommen og konkluderermed at byggherren trolig må sannsynliggjøre sviktende rettings-eller betalingsevne hos entreprenøren før han kan rettenoe krav mot byggelederen. Etter min oppfatning burde han –under de samme forutsetninger – ha tilføyet at kjøperen ogsåmå sannsynliggjøre sviktende betalingsevne hos selgeren førhan kan rette noe krav mot takstmannen. For jeg er ikke i standtil å se at forholdene for byggelederen ligger annerledes an ennfor takstmannen.Med utgangspunkt i Rt. 1997 s. 231 og Rt. 2001 s. 369 må detmed andre ord kunne hevdes at det nå langt på vei er fastslåttat kontraktsmedhjelperens ansvar for at en fordring misligholdeser subsidiært i forhold til debitors oppfyllelsesansvar etterkontrakten, slik Smith også antydet i TfR allerede i 1961. Dettesom den store hovedregel i norsk rett, ved at det nå erkontraktsmedhjelperens eventuelle prinsipale solidaransvarsom unntaksvis krever en meget god begrunnelse.Spørsmål til Lasse SimonsenMed utgangspunkt i ovenstående hadde undertegnede værtsvært takknemlig dersom Lasse Simonsen, nå også overfor Juristkontaktslesere, kunne nyansere sin påstand om at undertegnedeskal ha misforstått realitetene. Det er sikkert ogsåmange advokater som kunne ha interesse av å få høre Simonsensoppfatning av på hvilket grunnlag advokaten somkontraktsmedhjelper – i mangel av avtale – kan holdes prinsipaltsolidarisk ansvarlig med sine klienter.Artikkelforfatteren er advokat tilknyttet Advokatfirmaet MNAKogstad Lunde & Co DA.52 Juristkontakt 5 • 2002

Nytt karaktersystem på jus:Bokstavelig talt trøbbelDe nye bokstavkarakterene ved jusstudiet i Oslo skaper problemer for enkeltearbeidsgivere. Dessuten er antall klager på karakterene doblet.En undersøkelse internavisen ved Universitet i Oslo,Universitas, har foretatt, viser at fem av seks spurte arbeidsgiveresynes bokstavkarakterene er for grovdelte i forhold tilde gamle tallkarakterene. Fire av seks spurte svarer at de vilforetrekke en kandidat fra Tromsø eller Bergen som har godetallkarakterer.Vanskelig å skille– Det er vanskelig å forholde seg til det nye systemet, sieradministrerende direktør Kari Elisabeth Breirem i advokatfirmaetBA–HR.Hun mener det nye systemet er altfor diffust og synes detvar lettere å finne ut av studentenes faglige nivå da manhadde tallkarakterer.– Bokstavkarakterer skiller ikke studentene godt nok. Det ervanskelig å skille mellom en god og en dårlig B, sier hun.Direktøren etterlyser mer informasjon fra Universitetet.– Vi klarer nok å venne oss til det nye systemet, men merinformasjon hadde vært ønskelig. Den informasjonen vi har,måtte vi skaffe oss selv, forteller hun.Nasjonal karakterskalaProdekan Mads H. Andenæs vil ikke kommentere klagestatistikkenfør det foreligger en endelig rapport. Han tror det erflere momenter som kan ha bidratt til økningen i antall klager.– Vi har dessuten startet et samarbeid med de andre juridiskefakultetene for å få en felles nasjonal karakterskala forjuristutdannelsen i Norge. Ved å lage en felles karakterbeskrivelse,tror jeg vi imøtekommer mer av arbeidsgivernes behovfor å vite hva de ulike karakterene innebærer og redusereusikkerheten ved systemet, slik det har vært praktisert vedJus, sier Andenæs til avisen.Lite å tape på klageEtter at fakultet i Oslo innførte bokstavkarakterer, er ogsåantall klager på eksamenskarakteren nær doblet. Mens 18,3prosent av studentene på fellesdelen har klaget på karakterenesine, klaget bare 10,2 prosent av studentene på gamle 3. og 4.avdeling, som hadde tallkarakterer.Leder av Juridisk studentutvalg Hege Modell utelukkerikke at det er en sammenheng mellom økningen i antalletklager og innføringen av bokstavkarakterer.– Jeg tror imidlertid også at økningen i klager kan ha noeå gjøre med omleggingen av studieordningen, hvor vi nå haren fellesdel som strekker seg over to år før vi har eksamen.Sammenlignet med å ta opp en så tung eksamen, har man liteå tape ved å prøve å klage på karakteren først, sier Modell tilUniversitas.Studenter fra Det juridiske fakultet i Bergen er mer attraktivepå arbeidsmarkedet enn studentkolleger fra Oslo fordi defortsatt får tallkarakterer, viser en fersk undersøkelse(Foto: Jan Lindgren).Juristkontakt 5 • 2002 53

JuristerRunde år85 år19–06–1917, Lars Sollesnes,Lagmann08–08–1917, StephenStephensen,Sorenskriver11–08–1917, Odd Arntzen,Cand.Jur.21–08–1917, Evald Rygh,Advokat26–08–1917, Gerhard MeidellGerhardsen,Advokat80 år06–06–1922, Alf Johan Holth,Byråsjef11–06–1922, Hugo D. Næss,Juridisk rådgiver19–06–1922, Finn Haugen,Advokat19–06–1922, Frithjof Gripne,Lagdommer21–06–1922, Alv Heltne,Byråsjef25–06–1922,Hans Per Schanke,Advokat08–07–1922, Odd Friberg,Lagdommer14–07–1922,Anathon Rognskaug,Advokat18–07–1922,Gunnar Fredrik Stuart Mack,Advokat29–07–1922,Nils Backer-Grøndahl,Advokat08–08–1922,Tom Campbell Pedersen,Advokat75 år11–06–1927, Odd Solheim,Direktør16–06–1927, Gunvor Marit(Sebby) Linnerud Hansen,Advokat27–06–1927, Per Espetvedt,Advokat04–07–1927, Oscar Nørgaard06–07–1927, Finn Backer,Høyesterettsdommer07–07–1927,Sverre Kjelland-Mørdre,Advokat13–07–1927, Thor Gundersen,Underdirektør30–07–1927, Trygve Risa01–08–1927, Håkon Wiker,Sorenskriver02–08–1927, Willy Haugli,Politimester10–08–1927,Eivind Higford Eckbo,Advokat23–08–1927, Odd Olsen,Advokat, Megler 1 A/S27–08–1927, Trygve Merckoll,Advokat, Advokat TrygveMerckoll70 år05–06–1932,Per Georg Mender,Advokat, Advokat Per GeorgMender05–06–1932,Magne Steinholt,Avdelingsdirektør11–06–1932,Hans Gunstein Hovland,Advokat, Advokat Hans GunsteinHovland16–06–1932, Eivind Eftestøl,Lagmann, Gulating lagmannsrett24–06–1932, Kirsten J Helmers,Juridisk førstekonsulent,Skattedirektoratet25–06–1932, Odd Pettersen,Overformynder06–07–1932, Atle Anderssen,Advokat08–07–1932, Erik Dahlin,Politiinspektør13–07–1932, Carsten Smith,Høyesterettsjustitarius,Høyesterett16–07–1932, Tor Falch,Sorenskriver06–08–1932, Paavo Tikkanen,Spesialrådgiver60 år07–06–1942,Tarald Øigarden,Rådgiver, Fylkesmanneni Telemark08–06–1942, Jan Albert Hoff,Advokat, Advokat Jan Albert Hoff09–06–1942,Egil Myklebust,Advokat, Advokatfirma Wikborg,Rein & Co.21–06–1942, Harald Kippe,Høgskolelektor, Politihøgskolen24–06–1942, Janne Bang,Førstekonsulent, Rikstrygdeverket28–06–1942, Nils Halaas,Advokat, Advokatene Finholtog Halaas01–07–1942, Bjørn Gran,Avdelingsdirektør, Direktoratetfor sivilt beredskap05–07–1942,Jan Fredrik Ottesen,Advokat, Advokatfirmaet Ræder,Wisløff, Aasland, Ottesen DA13–07–1942,Gunvor Anette Lødøen,Førstekonsulent,Fiskeridirektoratet Region Sognog Fjordane26–07–1942,Knut Dag Haavardsen,Advokat,Petroleum Geo-Services ASA26–07–1942, Helge Monstad,Oslo tingrett28–07–1942, Harry M Rosnes,Politiinspektør, Hordalandpolitidistrikt03–08–1942, Johan Lutdal,Advokat, Advokat Johan Lutdal04–08–1942, Harald Løvheim,Adm Direktør, Løvheim InsuranceA/S15–08–1942, Bjørn Eckhoff,Advokat, Advokatfirma Eckhoff,Fosmark & Co. DA15–08–1942,Per Thormod Skogstad,Politiinspektør, Asker og Bærumpolitidistrikt20–08–1942, Bodil Westad,Konsulent, Trygderetten21–08–1942, Geirr Midgaard,Advokat, AdvokatfirmaetMidgaard & Opthun ANS21–08–1942, Asle Ruud,Seniorrådgiver, Kystdirektoratet26–08–1942, Ragnar Bredvold,Advokat, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DA30–08–1942, Tove May Olsbu,Advokat, Advokatene Mossige,Hustad og Olsbu31–08–1942,Jan du Menil Nielsen,Advokat, AdvokatfirmaetHodneland & Co. ANS50 år01–06–1952, Arne Laastad,Advokat, Advokatene Andersen,Laastad og Stavenes01–06–1952, Jo Prestegarden,Advokat, Advokat JoPrestegarden01–06–1952, Kaj Wigum,Advokat, Advokatene Wigum,Yndestad, Njøten & Flø01–06–1952,Tor Lars Onarheim,Advokat, Advokatfirmaet SchjødtAS02–06–1952,Bente Oftedal Roli,Advokat, Advokatene Høgtun,Roli og Wyller02–06–1952, Øystein Teigland,Advokat, Advokat ØysteinTeigland04–06–1952,Margrethe Haalien,Rådgiver, Oppland fylkesskattekontor05–06–1952, Bjørn Nicolaisen,Advokat, AdvokatfirmaetNicolaisen & Co ANS06–06–1952,Stephen Knudtzon,Advokat, AdvokatfirmaetThommessen Krefting Greve LundAS07–06–1952, Cato Bjørn Strøm,Adm Direktør, TONO08–06–1952, Ole Tom Røed,Advokat, Advokat Ole Tom Røed10–06–1952,Randi Hagen Spydevold,Advokat, Advokatfirmaet Holmen& Co. DA12–06–1952,Øystein Malmgren,Advokat, Advokatene Malmgren,Christensen og Wexels12–06–1952,Marianne M Øyen,Rådgiver, Sosial- og helsedirektoratet15–06–1952, Per Solem,Advokat, Advokatene Nilsen,Solem og Sørholt ANS54 Juristkontakt 5 • 2002

Jurister16–06–1952, Jostein Hansen,Advokat, ReiselivsbedriftenesLandsforening16–06–1952, Ove Rødstøl,Utbyggingsdirektør, Stavangerkommune19–06–1952,Margrethe Kalbakken,Advokatfullmektig, GjensidigeNOR20–06–1952, Bjørn Nærum,Advokat, Advokatene BjørnNærum og Arne Nærum20–06–1952,Torgeir A Bjørnland,Avd Leder-Arb Rett,Info Tjenester AS21–06–1952,Ingebjørg Sandberg,Avdelingsleder, Bergen byfogdembete21–06–1952, Sven Rune Greni,Seniorrådgiver,Skattedirektoratet22–06–1952,Steinar Berg Yndestad,Advokat, Advokatene Wigum,Yndestad, Njøten & Flø23–06–1952, Lars P Murbræck,Kontorsjef, Elverum kommune25–06–1952,Karin Goldenheim,Kontorsjef, Oppgjørskontoret forbehandlere i Oslo27–06–1952, Karsten Monsen,Politiadvokat, Rogaland politidistrikt– Sandnes30–06–1952, Olav Ersland,Kontorsjef, Skattedirektoratet01–07–1952, Erling M. Erstad,Advokat, MaskinentreprenørenesForbund01–07–1952, Helle Klem,Underdirektør02–07–1952, Ivar Holst,Advokat, Advokatfirmaet Riisa &Co ANS02–07–1952, Helge Salseng,Avdelingsdirektør,Kommunalbanken AS04–07–1952,Knut Dag Flottorp,Advokat, Norges Juristforbund07–07–1952,Eva Elisabeth Bonde,Seksjonsleder, Oslo fylkesskattekontorNy jobb08–07–1952, Mariann Moe,Gjeldsordningskons, Hordalandpolitidistrikt09–07–1952, Tore Aas,Advokat, Advokat Tore Aas09–07–1952, Eivind Moe,Forvaltningssjef12–07–1952,Per Christian Ruud,Advokat, Avanse Forvaltning AS12–07–1952, Astrid Moldestad,Direktør, Hordaland fylkeskommune12–07–1952,Jens Øivind Olseng,Politiadvokat, Økokrim13–07–1952, Carl Hartwig,Advokat, Advokatene Onarheim,Hartwig, Hjortås, Mjeldheim ogHellandForsikringsdetektiv påsporetMålfrid Irene Krane har begynt som juridiskkonsulent i Vesta forsikring i Oslo. Der skal hunblant annet avsløre dem som forsøker å svindlepå forsikringen.– Hva arbeider du med i din nye jobb?– Jeg behandler saker der det foreligger mistanke om mislighold av forsikringen. Det er ilivdelen av selskapet jeg jobber, så det kan dreie seg om svindel med helseerklæringer ogslike ting. Og så er det forskjellige klagesaker.– Blir det litt detektivarbeid?– Ja, det kan du godt si, siden mye av det går ut på å avdekke svindel. Samtidig driver viogså med andre prosjekter parallelt. Det er mye på gang her, og veien blir litt til etter somvi går.– Er det mange som prøver å bløffe med ting?– Det er nok en del av det. Selv har jeg behandlet ti saker på den korte tiden jeg harvært her.– Er det mange jurister hos dere?– I selskapet totalt er det mange, men akkurat her er det meg selv og en fagsjef over megsom er jurister.– Trives du?– Ja, jeg gjør det. Jeg synes det er veldig interessant og spennende.13–07–1952, Stein Rønning,Advokat, Advokatene Rønning ogRønning DA14–07–1952, Thor Buberg,Politiinspektør, Haugaland ogSunnhordaland politidistrikt14–07–1952,Anne Karin Blanck,Politiinspektør, Oslo politidistrikt15–07–1952, Helge Wigemyr,Advokat, AdvokatfirmaetWangensteen, Wigemyr,Fegran og Eriksen DA16–07–1952, Christopher Brun,Advokat, AdvokatfirmaetSchjødt AS16–07–1952,Tordis Hove Pedersen,Rådgiver, Statens vegvesenVegdirektoratet17–07–1952, Roald Hafsaas,Stud Jur, Universitetet i Bergen18–07–1952, Anne Solberg,Stud Jur, Universitetet i Oslo21–07–1952,Anne-Kristin Endresen,Direktør, Riksantikvaren22–07–1952,Anne Kristine Larsen,Rådgiver, Oljeskattekontoret24–07–1952, Reidun Grodås,Advokat, Advokat Reidun Grodås25–07–1952, Bertram Vedeler,Advokat, Vedeler, Glosimot & CoAdvokatfirma DA25–07–1952, Knut Riisa,Advokat, Advokatfirmaet Riisa &Co ANS26–07–1952, Jan Erik Nygaard,Rådmann, Bokn kommuneJuristkontakt 5 • 2002 55

JuristerNy jobb27–07–1952,Claus Frimann-Dahl,Advokat, Advokat ClausFrimann-Dahl27–07–1952,Øivind Rogne Olsen,Advokat, Advokat Øivind RogneOlsen30–07–1952, Morten Sand,Advokat, JussNett Advokat ANS30–07–1952,Mette Solum Ruden,Seksjonsleder, StatensNæringsmiddeltilsyn31–07–1952,Helge Marius Grønningsæter,Advokat, Elkem ASA31–07–1952,Trond Peder Nilsen,Advokat, Advokatene Nilsen,Solem og Sørholt ANSJobber med skatti første jobb som juristEtter å ha gjort seg ferdig med jusstudier iTromsø, har Johan Christian Ravna flyttet tilbaketil hjemfylket Finnmark. Der fikk han jobb somførstekonsulent ved fylkesskattekontoret i Vadsø.– Hva arbeider du med på fylkesskattekontoret?– Jeg holder blant annet med på saksbehandling av avgiftsspørsmål. Og så sender vi utvarsler på bakgrunn av bl.a. revisorrapporter.– Du var ikke i tvil om at du ville flytte tilbake etter studiene?– Vel, det var nå i alle fall det valget jeg tok. Dessuten får jeg jobbe med et tema sominteresserer meg, så jeg synes det var spennende å komme hit. For øvrig kommer jegfra en kommune ikke langt herfra.– Du får brukt den juridiske kompetansen din?– Absolutt. Det er jo ren jus jeg jobber med her.– Har du mange juristkolleger på kontoret?– Det er seks stykker av oss som er jurister.– Er det lett å få jobb i Finnmark om dagen?– Det vet jeg ikke, men jeg ser nå i alle fall at det er en del ledige stillinger.31–07–1952,Geir Arne Braathen,Rådgiver, Toll- og avgiftsdirektoratet01–08–1952,Johannes Strenge Næss,Advokat, Advokat JohannesStrenge Næss06–08–1952,Henry Kristoffer Horne,Advokat, NæringslivetsHovedorganisasjon Hordaland06–08–1952, Bjørg Haavorstad,Advokat, Advokatene BjørgHaavorstad og Svein Arne Jenssen07–08–1952, Kari Rimmereid,Cand.Jur.07–08–1952, TrondChristoffersen,Herredsrettsdommer,Hedemarken tingrett08–08–1952, Tore Ulleberg,Advokat, Phillips PetroleumCompany Norway08–08–1952, Kjerstin Røthe,Advokat, Advokat Kjerstin Røthe08–08–1952,Steinar Svanemyr,Underdirektør,Landbruksdepartementet09–08–1952, Olav Bergsaker,Advokat, Advokatfirmaet HaavindVislie DA13–08–1952,Stephen Werring,Kontorsjef, Lillesands Sparebank16–08–1952, BrankoHecimouic,Stud Jur, Universitetet i Oslo16–08–1952, Bjørn Jernæs,Skattejurist, Vest-Agderfylkesskattekontor19–08–1952, Per Åge Borg,Advokat, Advokatene Rustad,Sanderød og Borg19–08–1952,Sven Knagenhjelm,Advokat, Advokatforum21–08–1952, Edvard T. Eide,Advokat, Advokatene EdvardT. Eide og Asbjørn Røvik24–08–1952, Arild G. Brekken,Direktør, SIVA SF28–08–1952,Eirik Melankton Hammer,Advokat, Den norske Bank ASA29–08–1952, Gunnar Evjemo,Advokat, Advokatene Hoven ogEvjemo29–08–1952, Torkjell Tukun,Cand.Jur.Ansettelser &utnevnelserAndersen, Magne,Advokatfullmektig,Nordisk SkibsrederforeningAnderssen, Harald Benestad,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaMNA Kogstad Lunde & Co DABergesen, Elisabeth,Advokatfullmektig,Ernst & Young ASBirkeland, Sissel,Førstekonsulent,Buskerud skattefogdkontorBoehlke, Henrik,Dommerfullmektig,Hedemarken tingrettDahlberg, Jørgen,Dommerfullmektig, Holt tingrettDue, Cecilie,Advokatfullmektig,Advokat Kjell HoldenEggen, Jannike,Førstekonsulent,UtlendingsnemndaEspeland, Ernst Inge Dahl,Førstekonsulent,FiskeridirektoratetFlottorp, Knut, Direktør,SamvirkeforetakenesForhandlingsorganisasjonFredriksen, Preben Mo,Advokat, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DAHallgren, Siv,Rådgiver, ISCO Group56 Juristkontakt 5 • 2002

Hammersmark, Arne,Dommerfullmektig,Jæren tingrettHaugen, Lars,Førstekonsulent,Bærum trygdekontorHusby, Marianne,Høgskolelektor,Høgskolen i Agder,Høgberg, Benedikte Moltumyr,Dommerfullmektig,Eidsvoll tingrettHånes, Kristine Aarre,Advokatfullmektig,Vogt & Wiig AS AdvokatfirmaHåvik, Ingunn,Førstekonsulent, JustervesenetIversen, Nina,Førstekonsulent,Kultur- og kirkedepartementetJensen, Pål Skarnes,Advokat, Advokatfirmaet Tenden& Co ANSJetlund, Martin Staxrud,Førstekonsulent, Arbeids- ogadministrasjonsdepartementetKrane, Målfrid Irene,Konsulent, Vesta Forsikring ASMastrup, Håkon,Førstekonsulent,SkattedirektoratetMoen, Ketil Bøe,Forsker, Universitetet i Oslo,Senter for europarettNeumann, Fredrik,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Grette DANilsen, Jannike,Spesialkonsulent, Plan- ogbygningsetatenNoss, Cecilie Østensen,Utreder, HøyesterettOlsen, Inger Johanne,Førstekonsulent, FredrikstadtrygdekontorRavna, Johan Christian,Førstekonsulent, FinnmarkfylkesskattekontorRutgersen, Hege,Advokatfullmektig, AdvokatMonica LindbeckRøkeberg, Astrid,Advokatfullmektig, AdvokatSigmund LøkensgardSande Røkke, Hild,Advokatfullmektig,AdvokatCompagniet DASaue, Karianne W.,Dommerfullmektig, SandefjordtingrettSteinsvik, Kine Elisabeth,Førstekonsulent,JustisdepartementetStenstrøm, Rune,Politifullmektig, Sogn og Fjordanepolitidistrikt – SognSvennungsen, Vigdis,Advokat, NorgesAutomobilforbund NAFTønnessen, Ingebjørg,Dommerfullmektig, Nord-TromstingrettVollan, Torfinn,Advokat, AdvokatfirmaetKjær & Co. DAYtrearne, Hildegunn,Førstekonsulent,Fylkestrygdekontoreti Sogn og FjordaneNye medlemmerBack, Harald,Førstekonsulent, ForsvaretsLogistikkorganisasjonBratsberg, Haakon Flage,Rådgiver, Telenor FoUBrautaset, Lasse,Advokatfullmektig, NordiskSkibsrederforeningBrox, Kirsti,Førstekonsulent,Fylkestrygdekontoret i VestfoldBull-Njaa, Eirik,Førstekonsulent,SkattedirektoratetChristensen, Christian Arnt,Førstekonsulent,UtlendingsnemndaEriksen, John,Førstekonsulent, Direktoratet forarbeidstilsynetFlatabø, Eva Liselotte,Førstekonsulent, Bydel 16Furuset–HøybråtenFusdahl, Henrik Nicolai,Rådgiver, Plan- og bygningsetatenGrøndahl, Cathrine,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Hestenes ogDramer & Co. ANSHeldal, Ingvald,Førstekonsulent,UtlendingsnemndaHerberg, Hans Mikkel,Førstekonsulent,BrønnøysundregistreneHermansen, Bente,Førstekonsulent, FørdetrygdekontorHolden, Svein,Politiadjutant, Oslo politidistriktHolen, Linda,JuristHustad, Caroline PernilleEllingsen,Førstekonsulent, Arbeids- ogadministrasjonsdepartementetLeirvik, Halvard,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Hjort DANatvig, Åse,Førstekonsulent,FinansdepartementetNorderval, Tone Agnes,Advokat, Advokatene Lindseth,Hagenlund, Nærvik,Haldorsen & RisvikOppebøen, Kristian,Førstekonsulent,FinansdepartementetPaus, Paul Edward,Cand.Jur.Pedersen, Tarjei,Rådgiver, Plan- og bygningsetatenRisa, Ingunn,Førstekonsulent,Toll- og avgiftsdirektoratetSandgrind, Hans Kristian,Advokatfullmektig, NorskPasientskadeerstatningSims, Andrew Erik,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DASirevåg, Ellen Marie,Konsulent, Oslo kemnerkontorSkjefrås, Brian N,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Eldhuset & coSkoklefald, Bernt OlavBrochmann,Advokatfullmektig, AdvokatMette SkoklefaldSund, Frode,Konsulent, KystdirektoratetTømte, Birgitte,Rådgiver, Fylkestrygdekontoreti BuskerudØdegaard, Espen,Advokat, Andersen LegalAdvokatfirma ANSNye studentmedlemmerDalbakk, Jon Anders,Universitetet i OsloEngebretsen, TonjeKummeneje,Universitetet i BergenHoff, Karina,Universitetet i BergenIversen, Mats JonatanStenmark,Universitetet i OsloJespersen, Max Henrik,Universitetet i OsloKarlsen, Tonje,Universitetet i BergenNilssen, Bente Mari,Universitetet i OsloNordenborg, Marie,Universitetet i OsloSandvei, Ingrid,Universitetet i OsloSchiøtt, David,Universitetet i OsloSchreiber, Hanne,Universitetet i BergenSølberg, Wenke,Universitetet i BergenUtvik, Elin Helen Kvalvik,Universitetet i TromsøVikor, Andreas,Universitetet i OsloLøsning på kryssordJuristkontakt 5 • 2002 57

KryssordSå presenterer vi kryssord nr20025F og ber om å få løsningeninnen 15. august 2002.Adresse: Norges Juristforbund,Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo.Vinner av kryssordet i mainummeretnr. 20024F bleFinn Leonthin, Lillehagv. 80,1365 Blommenholm.Løsningen er presentertpå side 57.Vannrett:1.Plantedel7. Dyr13. Øy14. Ekspert15. Ukjent17. Pianist18. Like19. Fartøy20. Åpning22. Fisk24. Vokste26. Nasjon27. Sist29. Gud30. Historie31. Utflukt32. Uro33. Artikkel34. Dyr37. By40. Plante41. Tess44. Gud45. Sykdom47. Vurderes48. Meddelelse49. Bølge50. Tøy52. Nytelsesmiddel54. Plage55. Sikring56. Pynt58. Skip59. ReligiøstLoddrett:1. Sopp2. Tøm3. Tidsnød4. Venn5. Hus6. Som 13 vannrett7. Slitsomme8. Kontorutstyr9. Pålegg10. Så11. Byrå12. Sinnsstemning16. Ta19. Pen21. Veide23. Bil25. Nivåer27. Rest28. Reisende34. Salt35. Oval36. Våpen38. Kort39. Barn42. Sammenslutning43. Vare46. Vil48. Sjø51. Tone53. Tog55. Dyr57. VedNavn:Adresse:Skriv tydelig58 Juristkontakt 5 • 2002

Arbeidsmarkedet for ferske jurister er for tiden bedre enn for de fleste andre med høyere grad fra universitet eller høyskole.Etter flere år med tøft arbeidsmarked:Endelig opptur for juristeneJobbmarkedet for jurister er i klar bedring. Tallet på arbeidsledige jurister synker,og flere får jobber som er relevant for utdanningen.Av Ole-Martin GangnesFra 2000 til 2001 har tallet på arbeidsledige jurister og nyutdannedesom tvinges til å ta jobber uten tilknytning til utdanningen,sunket fra rundt 20 til 13 prosent. Det viser tall fra«Kandidatundersøkelsen 2001» utført av Norsk Institutt forstudier av forskning og utdanning (NIFU).Jurister er dermed det positive unntaket blant gruppenmed en høyere gradsutdanning. Generelt har det nemlig blittvanskeligere for disse å få jobb.– Når det gjelder jurister derimot, har det vært en klarbedring i arbeidsmarkedet. Det viser seg først og fremst vedat stadig flere jurister får en jobb der de kan bruke utdanningensin aktivt, sier forsker Clara Åse Arnesen ved NIFUtil Dagsavisen.Arbeidsledigheten blant nyutdannede akademikere genereltsteg fra fem prosent i 2000 til syv prosent i 2001. I tillegger 18 prosent av de nyutdannede såkalt «mistilpasset». Det vilsi at de enten er helt arbeidsledige, jobber ufrivillig deltideller har en jobb der utdanningen er uten relevans. Den generellearbeidsledigheten er nå på rundt 3,5 prosent. Dermed erledigheten blant de høyt utdannede doblet i forhold til dengenerelle ledigheten. Tallene viser imidlertid at det er storevariasjoner mellom utdanningsgruppene.I tillegg til juristene, er det bra arbeidsmarked for psykologer,tannleger samt fysikk, kjemi og geofag. Den mestdramatisk negative utviklingen finner en hos sivilarkitektene,der antall mistilpassede på arbeidsmarkedet har steget fra femtil 29 prosent på ett år. Også siviløkonomene opplever tøfferetider. Denne gruppen har lenge ligget godt an, men talleneviser at gruppen som sliter med å få relevant jobb, har stegetfra fem til ti prosent. Blant humanister og samfunnsviterehar én av tre problemer med å skaffe seg en relevant heltidsjobb.1Sterkere optimisme– Det er helt klart en sterkere optimisme nå enni vinter, sier jusstudent Jens Christian Gjesti.Jens Christian Gjesti sitter i interimstyret for NorgesJuristforbunds studentseksjon NJ-Stud og kan bekrefte atoppturen gir positive ringvirkninger blant jusstudentene.– Det er litt større forventninger til arbeidsmarkedet. Vikan vel ikke akkurat se en markant forbedring alleredenå, men dette er absolutt positive signaler, sier han omde hyggelige tallene.– I vinter virket det veldig vanskelig, spesielt på advokatkontorer.Nå ser det ut til å skje noe. Jeg hører om forholdsvisnyutdannede som får bra jobber, selv om deikke har toppkarakterer, forteller han. Gjesti tror også enomlegging av studiestrukturen har virket inn.– Dessuten virker det som om jurister nå kjemper seginn på andre arenaer enn de tradisjonelle og rent juridiske.Det skjer blant annet i departementene, sier han.Juristkontakt 5 • 2002 59

Kronprinsbryllup i Stockholm 1823:Fra grunnlovsfaderensreisedagbokChristian Magnus Falsen var president i den grunnlovsgivende forsamlingen i 1814 ogfikk senere det embetet som tilsvarer nåtidens Sivilombudsmann. I 1823 ledet han denoffisielle norske delegasjonen til kronprinsbryllupet i Stockholm. I den anledning skrevhan en saftig reisedagbok, som artikkelforfatteren serverer noen smakebiter fra.Av Mads AlmaasChristian Magnus Falsen ble født i 1782 og ble cand. jur. i 1802.Deretter bl.a. høyesterettsadvokat i 1807, sorenskriver i 1808,Eidsvoldsforsamlingens president, samt «selvstendighetspartiets»leder i 1814. Han voterte da for valget av Christian Fredrikstil norsk konge, men endret etter hvert holdning til å bli en KarlJohans mann.Datisens SivilombudsmannI 1821 tilbød kong Karl Johan ham embetet som «Generalprocùreùr»,en forgjenger for dagens Sivilombudsmann. Etter noe omog men tok Falsen i november så imot dette tilbudet. Ikke alle isamtiden hadde forståelse for holdningsskiftet, herunder noenav de stortingsmenn som deltok i den nedenfor omtalte Stockholmsreisen.Da Falsen i 1823 hadde ferdig sin Norgeshistorie i to bind,ble denne i dypeste underdanighet tilegnet Karl Johan og innledetmed diktet «Til Kongen». Her blir kongen hyllet som «EtVern for Norges Odel, Frihed, Ære».I det samme år 1823 skulle Carl XIV Johan – slik het hansom svensk konge – gifte bort sin og Desirée’s sønn Oscar – densenere kong Oscar I – med Josephine av Leùchtenberg. Falsenble utpekt som leder for en stortingsdelegasjon på 12 medlemmersom skulle overvære bryllupet.På reisen, som varte fra 26. mai til 19. juli 1823, førte Falsen enutførlig dagbok. Denne er lite juridisk eller politisk preget, destomer en privat og åpenhjertig beretning. Den vites ikke senere publisertannet enn som et privattrykk i 100 nummererte eksemplarerved Roar Tank, 1945. Selve dagboken opptar 117 sider.Jeg har nedenfor prøvd å ordne utdrag og kommentarer, slikat diverse besøk i slott og hos honoratiores lite refereres. Da hellerdet rent menneskelige og ellers interessante han skarpt merketseg.Bestikkelse på grensenFerden startet langs landeveien fra Christiania, slik at flere delegasjonsmedlemmeretter hvert sluttet seg til. Allerede ved pas-sering av Vormsund påtalte Falsen overfor fergemann LarsWormsund at foreskrevet oppslag om takster ikke var på plass.Tilsyn med slikt hørte under generalprokurøren. Manglendeoppslag, for høyt krav om betaling, samt at Wormsund haddeopptrådt uhøflig, ble derfor straks brakt videre til stiftsamtmannValentin Sibbern fra Akershus som var med i tilrådet.Ved passering av «Magnor Tuld» ble de avkrevet pass, noeFalsen mente ikke behøvdes da de reiste i offentlig ærende ogskulle møtes av en Kongens Adjutant. Dette innrømmet tollerenetter hvert. Især etter spørsmål om han ikke ville «forsmaae enliden Recompence for sin Uleilighed», skriver Falsen.For ferden videre fra grensen var det bestilt «16 løse Hesteog 14 med Kiærrer». Falsen bragte imidlertid med seg sin personligevogn, samt tjeneren Johan.Falsen mislikte Johan. Han beskrives som å kjøre liggendepå bukken, spy av for meget solskinn, samt å fjerte hele selskapetmidt i nesen. «Det er en complet lei Fisk». Da Johan en gangi Stockholm ikke stilte til avtalt tid, ga Falsen ham «…en Lusing,og da han mukkede enda eftertrykkeligere, med Løfte om at detikke skulde blive derved.»Fra grensen fortsetter ferden med litt intern krangling østover.På hele reisen blir maven til Falsen til stort besvær. Et stedskriver han: «Min Mave er ikke god, og da dette er et vigtigdLem af Legemet, saa er det naturligt, at jeg ikke er i det bedsteHumeur.»På reisen bidro bl.a. «god Port og Madeiraviin» til å lindreplager. Kommet frem til Stockholm inntok de sin første middagpå et sted som het «…Tipple, eller Tibble, hvor jeg opfandt ennye Drik, bestaaende af Melk, Candis og Cognac, som blev døbtog kaldet Tibble.»Moderne metoder på «Daarekisten»Spinnesiden blir også kommentert, i regelen positivt. Et av unntakeneer «Stuepigen Mamsel Jeanette, en smuk Påge paa omtrent50 aar med een Tand, som syntes at alle Nordmænd vareelake Personer».60 Juristkontakt 5 • 2002

Grunnlovsfaderen Christian Magnus Falsen skrev en utførlig dagbokfra sin reise til kronprinsbryllupet i Stockholm 1823.Forut for kronprinsbryllupet ble delegasjonen mottatt bådeav konge- og det kommende kronprinsparet. De ble også inviterttil å overvære et møte i Bondestandens Forsamling hvor forhandlingeneikke ble funnet så ordentlige som i Stortinget: «Voteringenskede ved Acclamation, der ikke syntes at kunne givenoget sikkert Resultat».Falsen var stadig på farten i Stockholm. Han besøkte bl.a.«Daarekisten» som med sine 77 pasienter tildro seg hans heleoppmerksomhet. Han ble bl.a. imponert over anstaltens renslighet.Han omtaler positivt «Fangernes» inndeling i forskjelligekategorier, men alt ville ikke vunnet gehør i dag: «Til at bestemmeGalskabens Grad bruges en Svingestol, der drives megethurtig Rundt, og hvorved frembringes Brækning hos densom sidder i den».Selve kronprinsbryllupet var verdig, men serveringenetterpå tvilsom. Falsen selv hadde plass ved Riksmarskalkenstaffel, mens de øvrige nordmennene fikk spise restemat med 6flasker sur vin på bordet. Mager trøst da at noen svenske gjesterble enda dårligere behandlet.«Streng Justits med Glædespiger»Stockholmpolitiet får derimot Falsens ros. Selv om man ser litetil det, så han ikke en full mann på gaten. Heller ikke en tigger.Offentlige bordeller finnes ikke, og det ble holdt «…en megetstreng Justits med Glædespiger».Selv om en slik pike bare blir anonymt anmeldt av en somer smittet av henne, blir hun straks brakt til undersøkelse. Finnesanmeldelsen sann, blir hun satt på kur i «Spindehuset».Oppfører hun seg der ikke godt, blir hun uten nåde eller barmhjertighedsatt til å bære bort «Skorntønder».Reflekterende legger Falsen til at det er vel uvisst om dissestrenge forholdsregler hjelper i en by hvor det hersker så megetumoral om her «…og hvor man vil paastaae, at enhver Tjenestepigeskal være til Tjeneste».Falsens teater- og operabesøk og hans refleksjoner overdisse får her falle. Om restaurantbesøkene skal kort tilføyes athan bekrefter at lensmann Orm Hansen Øverland, stortingsmannfor Stavanger amt, igjen skal ha vært i «Den Blaa Port» ogdrukket seg plokat full. «Denne Efterretning bekræftedes siden,og er meget oppbyggelig». Så denne lensmannen var knapt Falsenstilhenger.Til slutt noe fra delegasjonens hjemreise; 12. juli var dekommet til Eskilstuna hvor bl.a. postmester Peder Tonning fraÅlesund tok seg en bytur. Av «Kronbetient», fiskar Libelius, blehan på gaten fratatt sin pipe fordi han røkte tobakk, noe somskulle være mot Politiloven. «Libelius var meget grov, og forlangtedertil hele 32 riksdaler bare som mulkt», skriver Falseni sin personlige reisedagbok.BokhyllenEt bidrag til den alminneligeerstatningsrettBoken Erstatningsrettslig identifikasjon redegjør for nåret rettssubjekt skal bære ansvar for et annet rettssubjektsculpøst skadeforvoldende handlinger. Dette kallesaktiv identifikasjon og er et viktig punkt i erstatningsrettsligansvarslære. Det gis en teoretisk analyse avidentifikasjonsspørsmålet i erstatningsretten. Derettergjøres det rede for de viktigste identifikasjonsreglene.Arbeidsgiveransvaret, oppdragsgiveransvaret,kontraktshjelperansvaret, identifikasjon i familieforhold,identifikasjon mellom sammenslutning og medlem,samt organansvaret blir behandlet.Forfatteren redegjør også for spørsmålet om identifikasjonmellom skadelidte og tilknyttede personer sommedvirker til skadeforvoldelsen, såkalt passiv identifikasjon.Det påvises forskjeller mellom aktiv og passiv identifikasjonsom kan få betydning for hvor langt identifikasjonenstrekkes. De samme personkonstellasjoner somer drøftet i forhold til aktiv identifikasjon, blir så drøfteti forhold til passiv identifikasjon.Videre behandlesspørsmålet om identifikasjon mellom den som rammesav en følgeskade og den som rammes av en primærskade.Boken bygger på forfatterens doktoravhandling.Bjarte Askeland:Erstatningsrettslig identifikasjonCappelen Akademisk, 485 sider, kr 598Grundig om barnevern ogrettssikkerhetI denne boka har fem juridiske studenter i velferdsrett,sammen med hver sin juridiske veileder og i hvert sittdelprosjekt, evaluert rettssikkerheten ved fylkesnemndsbehandlingav barnevernsaker. Perspektivene erhistoriske, nasjonalt komparative, internasjonalt komparative,menneskerettslige og rettshistoriske. Man harogså sett på fylkesnemndenes vedtak når de ble overprøvdav de alminnelige domstolene. Bidragsytere erPål M. Andreassen, Lars Duvaland, Bente Kristin Olsen,Cathrine Opstad Sunde og Sunniva Christina Bragdø.Sistnevnte sammenlikner forholdene i Norge, Sverige,Danmark og Frankrike.– Det er klart at rettssikkerheten ved fylkesnemndsbehandlingenav tvangssaker i barnevernet er svært god– også sett i et internasjonalt perspektiv. Problemet erat den kanskje er blitt så «god» at helheten er blitt dårlig.En så omstendelig prosess som fylkesnemndas,finner ikke sin like i noen av de tre landene. Som enfølge legger den beslag på knappe økonomiske og sakkyndigeressurser, konkluderer hun i sitt bidrag.Asbjørn Kjønstad (red):Barnevern, fylkesnemder og rettssikkerhetGyldendal Akademisk, 460 sider, kr 350Juristkontakt 5 • 2002 61

På tampen…Hallo,er det hos Dusteforbundet?Her om dagen skulle jeg ringe til Juristforbundet.Jeg satt i en drosje på vei fra A tilB og hadde verken internettilkobling eller dengode gamle telefonkatalogen for hånden. Derforgrep jeg min mobiltelefon og slo nummerettil opplysningen.– Kan jeg få nummeret til Juristforbundet,spurte jeg.– Sa du Turistforbundet? sa stemmeni den andre enden lett nasalt og med stakkatotonefall.– Nei, Juristforbundet, gjentok jeg, mensjeg forsøkte å kvele et latterhikst.Det var da det slo meg hvilke problemer vistår overfor i fremtiden.Det finnes neppe noen absolutt og objektivsannhet. Hver og en av oss vil daglig stå overforen rekke situasjoner som vi tolker i lys avvår bakgrunn, livssituasjon, forutsetninger,kjønn, etnisitet osv. Sagt på en annen måte erdet slett ikke gitt at Peder Ås og Marte Kirkerudoppfatter og opplever den samme hendelsenlikt.Med dette i bakhodet kan vi gå et skritt videreog tenke oss at avgiveren av et dispositivtutsagn snøvler eller på annen måte snakkerutydelig. Og hva om mottakeren av det sammeutsagnet for eksempel hører dårlig, hvilket jo iog for seg ikke er uvanlig.Men tenk deg så at discman-techno-generasjonen,som for øvrig er barn av stereo/quadrofoni-walkman-generasjonen,gjørsitt inntog i arbeidslivet. Undersøkelser viser atungdommen i dag hører mye dårligere enn for30 år siden. Det er visstnok slik at dagens 20-åringer har hørsel som gårsdagens 50-åringer.Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seghvilke problemer, enn si komiske situasjonerdette kan føre til.Du går for eksempel på fottur i fjellet.Over middagen på en liten fjellhytte kommerdu i snakk med en annen turist.– Hva driver du med da? spør vedkommende.– Jeg er jurist, svarer du kanskje, somsant er.– Ja, det er vi jo alle her på vidda, sier denandre med et smil. Han tror du sier turist.Den for meg nyeste forvrengningen av jusrelaterteuttrykk hørte jeg forleden dag daJuristforbundet ble forvekslet med Dusteforbundet.Men det kan kanskje sees som to sider avsamme sak, i hvert fall om man skal følge tankegangentil min matematikklærer på gymnaset.– Veien fra geni til idiot er ikke lang, sa han.– Det er synd det ikke går den andre veien;da hadde det vært svært mange genier her…I fremtidens dagligliv og arbeidsliv vil manstå overfor en rekke utfordringer og begreper.Du kan reise på juristklasse, skaffe deg juristvisum,og rettsbetjentene kan risikere å bli titulertjuristguider. Juristforbundet kunne somnevnt bli omdøpt til Turistforbundet eller endogDusteforbundet.Eller hva sier du for eksempel til den nyeuniversitetsgraden, Dr. Turist (det er slett ikkeutenkelig hvis man kan ta hovedfag i hopp).Og så har man selvfølgelig de nye spesialfageneappelsinjus, eplejus og grapejus, forikke å snakke om snobbefaget finjus eller detmer yrkesrettede grovjus? Eller kanskje du hellervelger å sikte inn mot jurmakerfaget, samlebegrepetfor lovgiver og domstolene. Muligheteneer der – grip dem.Cirkeline62 Juristkontakt 5 • 2002

www.gyldendal.no/akademisk/NORGESLOVERforeligger nå i nyog ajourført utgave.• Kr 675,–• Fingermarkører kr 65,–NYutgaveNorges Lover selgesi bokhandelen

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,men sendes tilbake til senderenmed opplysning om den nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloB-BLADKursoversikt høsten 2002208 12.–14. sep. Sjørett/transportrett, Hurtigruta Tromsø-Trondheim209 13.–14. sep. Personskadeerstatningsrett, trinn II, Stavern210 16.–17. sep. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett, Oslo211 17. sep. net.no – Domenenavn og annen kjennetegnsbruk på Internett, Oslo213 19.–20. sep. Kontraktsforhandlinger – kontraktsinngåelse og -konflikter, Oslo214 19.–21. sep. Meglingsseminar, Tønsberg215 20.–21. sep. Det årlige konkurranserettskurset, Sandefjord216 20.–24. sep. Arbeidsrettskurs i Luxembourg217 24.–25. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner – KOSAR-kurs, Oslo218 25. sep. Kontraktsmedhjelpere i boligsaker, Oslo220 1.–2. okt. Hold bedre foredrag og presentasjoner – KOSAR-kurs, Oslo221 9.–11. okt. Drafting Contracts in English, London222 10.–11. okt. Økonomiforståelse, Oslo223 10.–11. okt. Kurs i ligningsforvaltningsrett og skatterett fordommere, advokater og jurister som arbeider mye med skatterett, Oslo224 10.–11. okt. Det årlige helserettskurset, Hønefoss225 14.–18. okt. Spaniakurset, Altea226 16. okt. Medietrening, Oslo227 17.–18. okt. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo228 17.–18. okt. Internett-rett: Ajourføringskurs for «Internett-advokater», Oslo229 17.–18. okt. Skatt og immaterielle verdier, Oslo230 17.–19. okt. Meglingsseminar, Tromsø232 23. okt. Praktisk merverdiavgiftsrett for advokater – ettermiddagskurs, Oslo233 24.–25. okt. Dommerfullmektigkurs, Trondheim234 24.–25. okt. Det årlige plan- og bygningsrettskurset, Trondheim235 25.–26. okt. Miljørett, Jevnaker236 25.–26. okt. Patent- og varemerkerettskurs, Sandefjord237 28. okt. Innføringskurs i børs- og verdipapirrett, Oslo241 31. okt. Tjenestemannsrett – utvalgte emner, Lysaker231 1.–2. nov. Innføringskurs i opphavsrett, Tønsberg242 1.–2. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Stavanger243 1.–2. nov. Det årlige familie- og arverettskurset, Sandefjord244 6. nov. Åpne dager – Jubileumsforedrag, Oslo245 7.–8. nov. Konkurs – utvalgte emner, Tønsberg246 7.–8. nov. Grenseflaten mellom forvaltningsrett og kontraktsrett, Solstrand Hotel utenfor Bergen247 7.–8. nov. Innføringskurs i ekspropriasjon og praktisk skjønnsarbeid, Stavanger248 8.–9. nov. Praktisk sivilprosess, Trondheim249 8.–9. nov. Forum Telekom 2002, Hønefoss250 12. nov. Åpne dager – Jubileumsforedrag, Tromsø251 13. nov. Åpne dager – Jubileumsforedrag, Trondheim252 13. nov. Praktisk styrearbeid i små og mellomstore bedrifter og styreansvar etter gjeldende lovgivning, Oslo253 14.–16. nov. Meglingsseminar, Stavanger255 15.–16. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Sandefjord256 15.–16. nov. Personlig kompetanse i samspill med fagkompetanse i advokat/juristrollen, Sundvolden257 18. nov. Praktisk seminar i saksforberedelse og hovedforhandling i sivile saker, Oslo258 19. nov. Oppdatering i EØS-rett: De fire friheter, ESA og EFTA-domstolen, Oslo259 20. nov. Åpne dager – Jubileumsforedrag, Bergen260 21. nov. Løsning av internasjonale tvister i Norge, Oslo261 21.–22. nov. Regnskapsforståelse – fordypning, Oslo262 21.–22. nov. Barnevernrettskurs, Tønsberg263 21.–23. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Tromsø264 22.–23. nov. Kurs i fiske- og havbruksrett, Bergen269 27. nov. Kurs i kapitalforvaltning og kapitalrådgivning, Oslo265 28.–29. nov. Det årlige bolig- og husleierettskurset, Lillehammer266 28.–29. nov. Strafferett og straffeprosess – utvalgte emner, Oslo267 28.–30. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Bergen268 5.–7. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, OsloPåmelding til høstens kursmottas gjerne på faksnr. 22 20 05 18,eller e-post adresse:juspost@jus.noProgrammet legges fortløpendeut på: www.jus.noWeek no.Engelskkurs – The London School of English27,31,35,39,43,47 English for Commercial Lawyers, 1 or 2 weeks33,40 English for Public Sector Lawyers, 1 weekWeek no. Engelskkurs – The London School of English26,39 English for Criminal Lawyers and Public Prosecutors, 1 week25,34 English for Secretaries and Personal Assistants, 1 weekHar du spørsmål angående våre kurs – ta kontakt med oss! Tlf. 22 03 50 50, faks 22 20 05 18