Sørbråten Planforslag til bystyret Reguleringsplan

Saksnr: 200401100-175 Side 2 av 58Skisse eksisterende situasjon

Saksnr: 200401100-175 Side 3 av 58Skisse mulig framtidig situasjon (alternativ 1)

Saksnr: 200401100-175 Side 4 av 58SAKSGANGKunngjøringIgangsetting av planarbeidet ble kunngjort 26.11.2001 i Aftenposten. Grunneiere ogrettighetshavere er varslet ved brev.Vurdering i hht forskrift om konsekvensutredningPlanforslaget er vurdert i hht plan- og bygningslovens kapittel VII ”Konsekvensutredninger”, med tilhørendeforskrift. Tiltaket faller ikke inn under forskriftens oppfangskriterier og skal derfor ikke konsekvensutredes.Behandling av planforslagetAlternativ 1 og 3 lå ute til offentlig ettersyn i tiden 29.03.2004 – 28.05.2004. Alternativ 6 lå ute til offentligettersyn i tiden 18.04.2005 – 18.05.2005. Begrenset høring vedrørende 3 eiendommer som ble vurdert medhensyn til bevaring ble gjennomført i mai 2006.

Saksnr: 200401100-175 Side 7 av 58eiendommen (§5.4).- Det stilles krav til at tett tank til svartvann skal etableres innenfor hovedbygningens grunnmur (§5.10).• Endring i reguleringsformål for ubebygd tomt 69/282 som nå foreslås regulert til friområde i tråd medandre ubebygde eiendommer. Dette er mulig på grunn av gjennomført grensejustering med nabotomt69/175 som det opprinnelig var foreslått en sammenslåing med i § 9.11.• I tråd med Byantikvarens bemerkning foreslås to eiendommer regulert til spesialområde bevaring,Sørbråtveien 40 (gbnr 69/50, 130) og Stårputtveien 34 (69/299). Endringen er tatt inn i en ny §11.• Kartteknisk endring i byggegrense 69/117 etter at eier hadde påpekt feil.• Utarbeiding av alternativ 9.• Mindre justering av plangrensen mot landskapsvernområdet ved Laulundveien 10, i tråd med bemerkningfra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Utvidelse av planområdet ved Sørbråtveien 9 og 13 medtilsvarende reduksjon av landskapsvernområdet.• Kartteknisk justering hvor byggegrenser på friluftsområdene er fjernet.• Eiendommene 69/49, 69/85 og 69/129 har i løpet av perioden siden offentlig ettersyn blitt sammenslåttslik at de tre nå fremstår som en eiendom med GBNR 69/49. Reguleringsformål opprettholdes som iopprinnelig alternativ 1.• Kontinuerlig kartteknisk justering av eiendomsgrenser for å oppnå mest mulig nøyaktighet i henhold tilmålebrev.PLAN- OG BYGNINGSETATENS VURDERING OG KONKLUSJONPlan- og bygningsetatens har på bakgrunn av de to høringsrundene kommet til at det er vanskelig å finneløsninger som ivaretar både det overordnede hensynet til drikkevannskvaliteten og beboernes følelse avrettferdighet. Det kan utformes flere varianter med ulik vektlegging av ulike hovedhensyn. De løsninger somi størst grad tilfredsstiller ønske om rettferdighet og romslighet i utbyggingsmuligheter står i sterkest kontrasttil fagetatenes holdning til den overordnede målsetting om forurensningsrisiko uttrykt ved håndtering avvann.Det overordnede hensynet i dette planarbeidet er hensynet til drikkevannet for Oslos befolkning.Forurensingsrisikoen ved de ulike alternativene lar seg ikke fullt ut beregne, men Plan- og bygningsetatenmener det er tilstrekkelig dokumentert at bosettingen representerer en vesentlig forurensingsrisiko, og at enrestriktiv regulering av området er nødvendig for å beskytte råvannskvaliteten mot ytterligere forringelse. Detvises til kapittel 1.6 og 1.7 for nærmere betraktninger av vannkvalitet og sammenhengen mellomvannmengder og forurensningsrisiko.Plan- og bygningstetaten har kommet til at den overordnede målsetting, vern av byens drikkevann, må veietyngst og nedfelles i plan på en måte som er mest mulig korrekt i forhold til historisk forutsigbarhet ogjuridisk holdbarhet. Plan og bygningsetaten støtter seg til Vann- og avløpsetatens holdning til restriktivtilretteleggelse for bruk av vann, samt juridisk prøvet historikk vedrørende arealbruk til henholdsvis bolig- ogfritidsbolig.

Saksnr: 200401100-175 Side 8 av 58Forminsket reguleringskart

Saksnr: 200401100-175 Side 9 av 58§ 1 AvgrensingBestemmelsene gjelder for området som er vist med reguleringsgrense på plankart merketBIS – 200401100 alternativ 1, og datert 15.03.2004, revidert 27.09.2006.§2 Hensikten med reguleringsplanenHensikten med reguleringsplanen er å sikre Maridalsvannets nedslagsfelt som del avkommunens drikkevannsystem.§3 FormålOmrådet reguleres til :• Spesialområde nedslagsfelt kombinert med- Byggeområde for bolig (SpNB)- Byggeområde for fritidsbebyggelse (SpNFb)- Byggeområde for offentlige bygninger/allmennyttig formål (kapell, forsamlingslokale)/bolig(SpNOAB)- Byggeområde for allmennyttig formål (velhus, barnehage)/bolig (SpNAB)- Friluftsområde (SpNFr)- Spesialområde bevaring (fritidsbebyggelse) (SpNSpBFb)• Offentlig trafikkområde (vei)• Friområde (turvei)• Spesialområde friluftsområde (sti)• Fellesområder (felles avkjørsel, felles lekeareal, annet fellesareal (sti nr 1-4))§ 4 Fellesbestemmelser for alle byggeområder og spesialområde bevaringBestemmelsene gjelder for spesialområde nedslagsfelt kombinert med byggeområde for bolig (SpNB),fritidsbebyggelse (SpNFb), offentlige bygninger/allmennyttig formål (kapell, forsamlingslokale)/bolig(SpNOAB), allmennyttig formål (velhus, barnehage)/bolig (SpNAB), spesialområde bevaring(fritidsbebyggelse) (SpNSpBFb).1. Bebyggelse skal plasseres innenfor byggegrense, som vist på plankartet.2. Det er ikke tillatt å dele fra nye eiendommer til byggetomter.3. Bebyggelse og bebyggelsens uteoppholdsareal skal utformes slik at terrenginngrep blir minimale, og slikat mest mulig av eksisterende vegetasjon bevares.4. Åpne strekninger av bekker skal opprettholdes. Lukkede bekker skal, så langt mulig, åpnes.5. Lokale overskudds- og fyllmasser kan brukes og lagres på godkjent plass. Masser hentet utenfranedslagsfeltet må godkjennes av kommunal myndighet.6. Installasjon og lagring av olje – og dieselprodukter (oljefyringsanlegg o.l.) skal skje i overensstemmelsemed ”Forskrift om begrensning av forurensing”, kapittel 1: ”Tiltak for å motvirke fare for forurensning franedgravde oljetanker” av 01.06.2004 eller senere bestemmelser som erstatter disse, og bestemmelsene tilkommunens vann- og avløpsmyndighet.7. Innenfor 50 meter fra vassdrag – som vist med byggegrense på plankartet – gjelder:- Det er ikke tillatt å etablere ny bebyggelse.- Eksisterende bebyggelse som ligger helt eller delvis innenfor 50 metergrensen tillates ikke utvidet.- Det er ikke tillatt å opparbeide oppstillingsplass for bil.- Eksisterende vegetasjon skal bevares.- Det er ikke tillatt å opparbeide hage, inkludert etablere plen.- Terrenginngrep er ikke tillatt.8. Ved brann/riving må bebyggelse gjenoppbygges utenfor 50 metergrensen fra vassdrag som vist påplankartet, og tidligere opparbeidet areal tilplantes. Unntak kan tillates dersom det etterbygningsmyndighetenes vurdering ikke er annet egnet areal på eiendommen.9. Meldepliktige tiltak behandles som søknadspliktige tiltak.

Saksnr: 200401100-175 Side 10 av 58§ 5 Fellesbestemmelser for alle byggeområder unntatt fritidsbebyggelseBestemmelsene gjelder for spesialområde nedslagsfelt kombinert med byggeområde for bolig (SpNB),offentlige bygninger/allmennyttig formål (kapell, forsamlingslokale)/bolig (SpNOAB), allmennyttig formål(velhus, barnehage)/bolig.1. Utomhusplan i målestokk 1:200 skal være del av rammesøknad. Utomhusplanen skal viseeksisterende og ny situasjon med koteangivelse, og vise:- bebyggelse, uteoppholdsareal, atkomst og parkering- terreng og vegetasjon- brønn og avløpsanlegg.2. Før det gis rammetillatelse for søknadspliktige tiltak skal det være avgitt forhåndsuttalelse av aktuellmyndighet etter forurensningsloven, aktuelle myndigheter etter helselovgivningen ogvannverkseier/ansvarlig etat for kommunens drikkevannsforsyning.3. Før det gis igangsettingstillatelse for søknadspliktige tiltak skal utslippstillatelse for eiendommen væregodkjent av aktuell myndighet etter forurensningsloven, aktuelle myndigheter etter helselovgivningen ogvannverkseier/ansvarlig etat for kommunens drikkevannsforsyning.4. Etablering av nytt eller oppgradering av tidligere godkjent mindre avløpsanlegg tillates ikke nærmerevassdrag enn 50 meter, som vist med byggegrenser på plankart. Unntak kan tillates dersom det etterbygningsmyndighetenes vurdering ikke er annet egnet areal på eiendommen.5. Ny bebyggelse tillates etablert utenfor 50 metergrensen bare dersom også utslipp er utenfor 50metergrensen.6. Dersom eiendommen ikke har innlagt vann, skal det installeres avløpsfrie toalettsystem, godkjent avgjeldende myndighet etter helselovgivningen.7. Dersom eiendommen ikke har innlagt vann, vil rammetillatelse ikke bli gitt før det er dokumentert at:- godkjent avløpsfritt toalettsystem er installert, eller ved nybygg, vil bli installert eller- det finnes privet som brukes i henhold til kommunens privetordning8. Dersom eiendommen ikke har innlagt vann, gis det ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest førdet er dokumentert at- godkjent avløpsfritt toalettsystem er installert eller- det finnes privet som brukes i henhold til kommunens privetordning.9. Det er ikke tillatt med innlagt vann i garasje/uthus.10. Tett tank til svartvann skal etableres innenfor hovedbygningens grunnmur på en slik måte at tanken ertilgjengelig for kontroll og at volumet ikke kan renne ut av rommet ved eventuell lekkasje.§ 6 Spesialområde nedslagsfelt – Byggeområde for bolig (SpNB)1. Bebyggelsen – grad av utnytting med mer.1.1 det tillates kun en boenhet på hver eiendom. Sekundærleilighet tillates ikke.1.2 For eiendommene angitt på listen nedenfor tillates det så mange boenheter som listen angirinnenfor grad av utnytting. Sekundærleilighet regnes som en boenhet.Adresse Gnr/bnr BoenheterLauvlundvn 2/4/6 69/72/73 2Lauvlundvn. 10 69/54 2Kudalsvn. 2 69/102 2Sørbråtvn. 24 69/53 2Sørsvingen 21 69/137 3Sørbråtvn. 27 69/26 3Sørbråtvn. 29 69/128 2Sørbråtvn. 39 69/27 3Rundmyrvn. 1 69/199 2Rundmyrvn. 1B 69/200 2Movassbakken 3 69/113 21.3 Tillatt bruksareal skal inkludere bebyggelse under terreng.For eiendommer med en boenhet skal tillatt bruksareal ikke overstige T-BRA = 200 m 2 . For eiendommer

Saksnr: 200401100-175 Side 11 av 58med to boenheter i henhold til listen ovenfor skal tillatt bruksareal ikke overstige T-BRA = 280 m 2 . Foreiendommer med tre boenheter i henhold til listen ovenfor skal tillatt bruksareal ikke overstige T-BRA =360 m 2 .1.4 Tillatt bruksareal for bolighus skal ikke overstige T-BRA = 160 m 2 .1.5 For bolighus er tillatt mønehøyde maksimum 7,5 m og tillatt gesimshøyde maksimum 5,0 m.1.6 Tillatt bruksareal for garasje/uthus skal ikke overstige T-BRA = 40 m 2 .1.7 For garasje/uthus er tillatt mønehøyde maksimum 4,0 m og tillatt gesimshøyde maksimum 2,5m.2. Biloppstillingsplasser på terreng medregnes i T-BRA med 18 m 2 pr plass. For eiendommer med en boenhetskal det avsettes to biloppstillingsplasser. For eiendommer med to og tre boenheter skal det avsetteshenholdsvis tre og fire biloppstillingsplasser.3. Grense mellom hhv eiendommene 69/223 og 69/350, og 69/178 og 69/349, oppheves. På hver av deto nye sammenslåtte eiendommene tillates totalt én boenhet.§ 7 Spesialområde nedslagsfelt kombinert med byggeområde for allmennyttig formål (barnehage,velhus)/ bolig (SpNAB)1. Tillatt bruksareal skal ikke overstige T-BRA = 550 m 2 . Tillatt bruksareal skal inkludere bebyggelse underterreng. Det skal avsettes 250 m 2 til parkeringsareal hvorav minimum 10 biloppstillingsplasser á 18 m 2skal opparbeides.2. For hovedbygning er tillatt mønehøyde maksimum 5,5 m og tillatt gesimshøyde maksimum 3,5 m. Forgarasje/uthus er tillatt mønehøyde maksimum 4,0 m og tillatt gesimshøyde maksimum 2,5 m.3. Garasje/uthus skal være tilpasset hovedbygning i utforming og materialvalg.4. I bebyggelsen kan innpasses 1 boenhet med maksimum tillatt bruksareal T-BRA = 80 m 2 .§ 8 Spesialområde nedslagsfelt kombinert med byggeområde for offentlige bygninger /allmennyttigformål (kapell/forsamlingslokale)/bolig (SpNOAB)1. Tillatt bruksareal skal ikke overstiget T-BRA 550 m 2 . Tillatt bruksareal skal inkludere bebyggelse underterreng. Det skal avsettes 250 m 2 til parkeringsareal.2. For hovedbygning er tillatt mønehøyde maksimum 7,5 m og tillatt gesimshøyde maksimum 5,0 m. Forgarasje/uthus er tillatt mønehøyde maksimum 4,0 m og tillatt gesimshøyde maksimum 2,5 m.3. Garasje/uthus skal være tilpasset hovedbygning i utforming og materialvalg. .4. I bebyggelsen kan innpasses 1 boenhet. Tillatt bruksareal skal ikke overstige T-BRA = 80 m 2 .5. Forsamlingslokale skal utgjøre minst 50 % av T-BRA.§ 9 Spesialområde nedslagsfelt kombinert med byggeområde for fritidsbebyggelse (SpNFb)Bestemmelsene gjelder for byggeområde fritidsbebyggelse (SpNFb), spesialområde bevaring,fritidsbebyggelse (SpNSpBFb).1. Tillatt bruksareal skal ikke overstige T-BRA 75 m 2 . Tillatt bruksareal skal inkludere bebyggelse underterreng. Tillatt bruksareal for hovedbygning skal ikke overstige T-BRA = 60 m 2 . Tillatt bruksareal forfrittliggende uthus skal ikke overstige T-BRA = 15 m 2 .2. For hovedbygning er tillatt maksimal mønehøyde 5,5 m og tillatt maksimal gesimshøyde 3,0 m.3. For uthus er tillatt maksimal mønehøyde 3,5 m og tillatt maksimal gesimshøyde 2,5m.4. Garasje tillates ikke.5. Det stilles ikke krav til biloppstillingsplass.6. Det er ikke tillatt å ha innlagt vann. Dette gjelder ikke for hytter med innlagt vann før 15.05.1972. Hyttermed lovlig utslipp/godkjent utslippstillatelse får samme krav som fremkommer av §5 Fellesbestemmelserfor alle byggeområder unntatt fritidsbebyggelse.7. Det skal installeres avløpsfrie toalettsystem, godkjent av gjeldende myndighet etter helselovgivningen.8. Det gis ikke rammetillatelse for søknadspliktige tiltak før det er dokumentert at:- vann ikke er lagt inn. Dersom vann er lagt inn, må dette fjernes før byggetillatelse vil bli gitt.- godkjent avløpsfritt toalettsystem er installert, eller ved nybygg, vil bli installert, eller det finnes privetsom brukes i henhold til kommunens privetordning.9. Det gis ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest før det er dokumentert at godkjent avløpsfritttoalettsystem er installert, eller det finnes privet som brukes i henhold til kommunens privetordning.10. Grense mellom eiendommene 69/56 og 69/323 oppheves. På de to bruksnumrene tillates samlet én enhetfor fritidsbebyggelse.

Saksnr: 200401100-175 Side 12 av 58§ 10 Spesialområde nedslagsfelt kombinert med friluftsområde (SpNFr)1. Etablering av bebyggelse er ikke tillatt.2. Større tiltak skal gjennomføres i samråd med kommunens fagetat for friluftsliv.§ 11 Spesialområde nedslagsfelt kombinert med spesialområde bevaring og byggeområde forfritidsbebyggelse (SpNSpBFb)Eksisterende bygninger tillates ikke revet eller fjernet. Bygningenes eksteriør med hensyn tilmålestokk, form, detaljering og materialbruk skal opprettholdes. Bygningene kan tilbakeføres til meropprinnelig utseende under forutsetning av at tidligere situasjon kan dokumenteres. Allesøknadspliktige, utvendige tiltak skal forelegges byantikvaren til uttalelse før godkjennelse.§ 12 Avkjørsel til offentlig veiEiendommene gnr. 69, bnr 26, 36, 53, 55, 61, 72, 94, 96, 97, 98, 99, 100, 101, 128, 138, 139, 144,145, 146, 148, 164, 196, 242, 337, 351 har rett til atkomst til offentlig vei.§ 13 Fellesområder1. Alle felles avkjørsler er felles for alle eiendommene innenfor planområdet.2. Felles lekeareal:Felles leke- og idrettsarealer skal være felles for alle eiendommene innenfor planområdet. Det tillatesoppført mindre bygg og anlegg som er nødvendig for områdets tiltenkte bruk etter godkjenning avkommunen. Tillatt bruksareal for bygninger skal ikke overstige T-BRA = 25 m 2 . Tillatt mønehøydemaksimum 3,0 m.3. Annet fellesareal:- sti 1 (fra Sørsvingen) skal være felles for 69/117, 69/137 og 69/154.- sti 2 (fra Kroken) skal være felles for 69/30, 69/57, 69/118 og 69/188- sti 3 (fra Stårputtveien) skal være felles for 69/269, 69/297 og 69/298- sti 4 (fra Sørbråtveien) skal være felles for 69/265, 69/266, 69/271 og 69/272.

Saksnr: 200401100-175 Side 13 av 58FORSLAG TIL VEDTAKOslo bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 28-1 nr 1 jf 27-2 nr 1:Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Sørbråten alternativ 1 som reguleres til:• Spesialområde nedslagsfelt kombinert med- Byggeområde for bolig (SpNB)- Byggeområde for fritidsbebyggelse (SpNFb)- Byggeområde for offentlige bygninger/allmennyttig formål (kapell, forsamlingslokale)/bolig(SpNOAB)- Byggeområde for allmennyttig formål (velhus, barnehage)/bolig (SpNAB)- Friluftsområde (SpNFr)- Spesialområde bevaring (fritidsbebyggelse)• Offentlig trafikkområde (vei)• Friområde (turvei)• Spesialområde friluftsområde (sti)• Fellesområder (felles avkjørsel, felles lekeareal, annet fellesareal (sti nr 1-4))som vist på kart merket BIS – 200401100 alternativ 1, og datert 15.03.2004, revidert 27.09.2006.PLAN- OG BYGNINGSETATEN, DEN / -Erik DahlavdelingsdirektørBrede NorderudavdelingslederSaksbehandler : Johan Borchgrevink (saksansvarlig), Inger Merete Vereide (saksbehandler - etter offentlig ettersyn),Dag Amundsen (plankartkonsulent – etter offentlig ettersyn).Trykte vedlegg1. Oversikt over konsekvenser av alternativ 2-9.2. Notat fra Vann- og avløpsetaten om forurensningsmessige konsekvenser av alternativene, datert 03.03.2004.3. Vann- og avløpsløsninger på Sørbråten.4. Oversikt over alt 1, 3, 6, 7, 8 og 9.Utrykte vedlegg1. Plankart i målestokk 1:2000 alternativ 1.2. Nedfotograferte bemerkninger ved offentlig ettersyn i henholdsvis 2004 og 2005.3. Arbeidsoppdrag fra byrådsavdeling for næring og byutvikling datert 02.05.2001.4. ”Retningslinjer for behandling av byggesaker i Maridalsvannets nedslagsfelt” vedtatt i Oslo Formannskap21.08.1975 med senere endring 13.01.1977.5. Sluttprotokoll fra Oslo Helseråd 1984 og 1987, med lister.6. Kommunedelplan for Oslos del av Oslomarka 1990.7. Brev fra helse- og Sosialdepartementet om gyldigheten av retningslinjer, datert 13.07.98.8. ”Vannforsyning på Solemskogen og Sørbråten”, Statkraft Grøner 27.06.2003.9. Vanntilførsel og offentlig avløpstilknytning til Sørbråten og Solemskogen, notat Vann- og avløpsetaten datert07.03.200310. ”Forurensningskilder i nedbørfeltene til Oslos drikkevannskilder” Vann- og avløpsetaten, Friluftsetaten og Helseogvelferdsetaten 2002.11. Kommunikasjon med Vann- og avløpsetaten, brev av: 03.05.2006, 15.06.2006, 21.08.2006.12. Nedfotograferte forhåndsuttalelser13. Evalueringsrapport etter Giardia-epidemien, eksternt utvalg Trondheim/ Oslo/Bergen/ Stavanger 5. mai 2006.14. Brev fra Byantikvaren av 25.10.2006.

Saksnr: 200401100-175 Side 14 av 58UTDYPENDE SAKSFREMSTILLINGKAPITTEL 1: PLANFORSLAGET................................................................................................................................ 151.1 BAKGRUNN........................................................................................................................................................ 151.2 ALTERNATIVER OG SAKSGANG................................................................................................................... 161.4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET .............................................................................................................. 181.5 PLANSTATUS ..................................................................................................................................................... 181.6 VANNKVALITET OG FORURENSINGSKILDER .......................................................................................... 19Vannkvalitet ........................................................................................................................................................... 19Forurensingskilder.................................................................................................................................................. 191.7 VANN- OG AVLØPSLØSNINGER .................................................................................................................... 191.8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ........................................................................................................... 20Planområdets avgrensing........................................................................................................................................ 20Forholdet mellom regulering til bolig og fritidsbebyggelse ................................................................................... 20Regulering til spesialområde nedslagsfelt .............................................................................................................. 20Ubebygde eiendommer........................................................................................................................................... 20Veier, atkomst og parkering ................................................................................................................................... 20Stier ........................................................................................................................................................................ 20Grad av utnytting for boliger.................................................................................................................................. 20Eiendommer med flere boenheter i listene fra 1984............................................................................................... 20Grenser som foreslås opphevet............................................................................................................................... 20Bestemmelser om vann og avløp............................................................................................................................ 20Restriksjoner langs vassdrag (1) - forurensing ....................................................................................................... 20Restriksjoner langs vassdrag (2) – Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag - biologisk mangfold ......... 20Forholdet til Maridalen landskapsvernområde ....................................................................................................... 20Fellesområder/lekeplasser ...................................................................................................................................... 201.9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET...................................................................................................... 20KAPITTEL 2: BEMERKNINGER.................................................................................................................................. 202.1 LISTE OVER INNKOMNE FORHÅNDSUTTALELSER.................................................................................. 202.2 TEMAVIS SAMMENDRAG AV FORHÅNDSUTTALELSENE ...................................................................... 20Til hovedproblemstillingen .................................................................................................................................... 20Om innholdet i planen for øvrig ............................................................................................................................. 202.3 PLAN- OG BYGNINGSETATENS KOMMENTARER TIL FORHÅNDSUTTALELSENE............................ 202.4. LISTE OVER BEMERKNINGER VED OFFENTLIG ETTERSYN 2004 ........................................................ 202.5 TEMAVIS SAMMENDRAG AV BEMERKNINGENE VED OFFENTLIG ETTERSYN I 2004 ..................... 20Ekstern forurensing ................................................................................................................................................ 201984-listene fritidsbolig-bolig................................................................................................................................ 20Reguleringsbestemmelser og byggevolum............................................................................................................. 20Arealdisponering og plankart ................................................................................................................................. 20Intern forurensing og vannforsyning ...................................................................................................................... 202.6. LISTE OVER BEMERKNINGER VED OFFENTLIG ETTERSYN 2005 ........................................................ 202.7 TEMAVIS OPPSUMMERING AV BEMERKNINGER VED OFFENTLIG ETTERSYN I 2005..................... 20Ekstern forurensing ................................................................................................................................................ 201984-listene fritidsbolig-bolig................................................................................................................................ 20Reguleringsbestemmelser og byggevolum............................................................................................................. 20Arealdisponering og plankart ................................................................................................................................. 20Intern forurensing og vannforsyning ...................................................................................................................... 202.8 BEGRENSET HØRING 2006.............................................................................................................................. 20Byantivarens vurdering av tilstandsvurdering........................................................................................................ 20Plan- og bygningsetatens kommentarer til tilstandsvurderingen og Byantikvarens vurdering............................... 20KAPITTEL 3: VURDERING OG KONKLUSJON........................................................................................................ 203.1 BEGRUNNELSE FOR VALG AV ALTERNATIV ............................................................................................ 203.2 DRØFTING .................................................................................................................................................. 203.3 KONKLUSJON............................................................................................................................................ 20VEDLEGG ...................................................................................................................................................................... 20

Saksnr: 200401100-175 Side 15 av 58KAPITTEL 1: PLANFORSLAGET1.1 BAKGRUNNPlan- og bygningsetaten fikk i brev fra byrådsavdeling for næring og byutvikling datert 02.05.2001 i oppdragå regulere deler av Maridalsvannets nedslagsfelt, se utrykt vedlegg 3. Bakgrunnen var et økende behov for enplanavklaring pga konflikter og uavklarte saker om ulovlig bruk av hytter til bolig i bebyggelsen påSørbråten.Områdene er ikke knyttet til det offentlige vann- og avløpsnettet. Boligene har tette tanker for svartvann (fratoalett) og separate renseanlegg for gråvann (vaskevann), og får vann fra brønn på egen grunn. De fleste medbostatus har utslipp som er godkjent av Vann- og avløpsetaten. Hyttene har ikke lov til å ha innlagt vann, ogtrenger da ikke utslippstillatelse. Myndighetene har derfor mindre kontroll med vann- og avløpssituasjonenfor hyttene. Hyttene har ulike løsninger som utedoer, priveter, biologisk klosett m.m.Oslo’s drikkevannsforsyning er godkjent av Oslo bystyre i 1999 (22.06.1999, sak nr 424).Helsedepartementet skriver imidlertid i brev datert 25.06.2003 at Maridalsvannet godkjennes under flereforutsetninger, bl.a. at gjeldende restriksjoner på arealene som fører til Maridalsvannet opprettholdes, og atrenseanlegget på Oset oppgraderes som planlagt.Råvannskvaliteten påvirker kravet til rensing. De viktigste forurensingskildene til Maridalsvannet erbebyggelse, ferdsel, jordbruk og skogbruk, samt ville dyr og fugler. Det arbeides med tiltak for å redusereforurensingsrisikoen fra alle disse kildene. Man har imidlertid ikke dokumentasjon på hvilke kilder sominnebærer størst trussel.Helsemyndighetene i Oslo har lenge arbeidet med å begrense omfanget av fast bosetting i nedslagsfeltet. I1975 ble det vedtatt ”Retningslinjer for behandling av byggesaker i Maridalsvannets nedslagsfelt” etter etvedtak i Oslo helseråd og formannskapet i Oslo kommune (se utrykt vedlegg 4). Retningslinjene innebar at desom bodde der fikk lov til å utvide og modernisere boligene sine så lenge antall boenheter ikke økte. For åskille mellom hytter/boliger skulle en inntil videre benytte renholdsverkets kjøreruter (tømmeruter).Etter et omfattende registreringsarbeid ble det i 1984 utarbeidet et sett lister over eiendommer med bostatuspå Sørbråten, Solemskogen og i selve Maridalen (listene for Maridalen er datert 1987). Sammen med listenefulgte en ”sluttprotokoll” undertegnet av Oslo helseråd – med et innhold tilsvarende retningslinjene (se utryktvedlegg 5). Plan- og bygningsetaten har siden da brukt disse listene i saksbehandlingen – sammen medretningslinjene. Bruksendring eller bygging av boliger på andre eiendommer har ikke blitt tillatt.Utover på 80-90-tallet ble det rapportert om ulovlig bruk av hytter til boligformål. Plan- og bygningsetatengjennomførte i 1993-94 en registrering, hvor 16 hytteeiendommer på Sørbråten ble registrert ulovlig brukt tilbolig. Seks av disse sakene ble ført fram til politisk behandling. Byutviklingskomiteen vedtok 8.12.1998 å tatil følge klagene på PBE’s avslag på søknader bl.a. om bruksendring fra hytte til helårsbolig. I samme møteble det også vedtatt å få utarbeidet en reguleringsplan for området. BUK’s vedtak om bruksendring blepåklaget til Fylkesmannen, som opphevet bruksendringsvedtaket, samtidig som de også anbefalte ågjennomføre en planprosess.Høsten 2001 ble det etablert en prosjektgruppe, med representanter for Vann- og avløpsetaten (VAV), Helse -og velferdsetaten (HEV), og bydelsoverlegen i Sogn og Grefsen-Kjelsås (nå Nordre Aker). Etatene har bidrattmed nødvendig fagkunnskap og faglige råd, men har for øvrig stått fritt ved offentlig ettersyn.Prosjektgruppen var aktiv frem til offentlig ettersyn av alternativene 1 og 3 våren 2004, etter det har det værtavholdt et møte med Vann- og avløpsetaten (VAV) og Helse- og velferdsetaten (HEV) 17.01.2005, samtoppfølgende møter og korrespondanse mellom Plan- og bygningsetaten og Vann- og avløpsetaten. Disseetatene fastholdt sitt syn på at enhver tilretteleggelse for økt opphold av mennesker i området er en trusselmot drikkevannskvaliteten.Fra 01.01.2005 er godkjenning og tilsyn med vannforsyning lagt til Mattilsynet. I kopi av brev til Vann- ogavløpsetaten datert 12.7.2006 framgår det at de støtter prinsippet om å beskytte råvannskvaliteten framfor åøke graden av rensing (utrykt vedlegg 11).

Saksnr: 200401100-175 Side 16 av 581.2 ALTERNATIVER OG SAKSGANGPlan- og bygningsetaten har i alt formulert ni alternativer i planarbeidet hvorav alternativ 1 etter en samletvurdering anbefales. Oppsummert er alternativene disse:• Alternativ 1 ”Dagens formelle status” (”det restriktive alternativet”)• Alternativ 2 ”De ulovlig bebodde”• Alternativ 3 ”Det praktiske mellomalternativet”• Alternativ 4 ”Full utbygging” (”det liberale alternativet”)• Alternativ 5 ”Avvikling”• Alternativ 6 ”Hytter i ytterkant”• Alternativ 7 ”All privat bebyggelse bolig”• Alternativ 8 ”Tillatt gjenoppbygging i 50-metersbeltet”• Alternativ 9 ”Boliger utenfor 100-metersbeltet”Alternativ 1 og 3 ble lagt ut til offentlig ettersyn som forslag til reguleringsplan med tilhørende bestemmelservåren 2004. Disse alternativene ble vurdert mot alternativene 2, 4 og 5. Alternativ 6 ble lagt ut til offentligettersyn våren 2005. Det ble vurdert opp mot alternativene 7 og 8. Alle disse tre inneholder sterkererestriksjoner nær åpne vassdrag, men gir på den annen side gi mer likeverdig adgang til boligbebyggelse iavstand fra åpne vassdrag. Alternativ 9 er en annen måte å ”liberalisere” alternativ 1 på. Dette alternativet erutarbeidet etter siste offentlig ettersyn. Alle alternativer har til felles at ubebygde eiendommer foreslås åforbli ubebygde.Kort beskrivelse av alternativene:Alternativ 1 : ”Dagens formelle status” (”det restriktive alternativet”)Alle eiendommer med bostatus i h.h.t. listene fra 1984 reguleres til boligformål. Øvrige bebygde eiendommerreguleres til formål for fritidsbebyggelse.Alternativ 2 ”De ulovlig bebodde”Som alt. 1 med unntak av at hytteeiendommer i bruk til helårsbolig også reguleres til boligformål. Etaten vetikke eksakt antallet men antar at det dreier seg om 15 – 25. I det videre arbeidet er det tatt utgangspunkt i atdet er 24 eiendommer.Alternativ 3 ”Det praktiske mellomalternativet”Alle eiendommer med bostatus fra 1984 kan beholde denne. Eiendommer uten bostatus foreslås regulert tilbolig dersom de ligger mer enn 100 m fra vassdrag, bortsett fra eiendommer i områder der det er få boliger idag. Dette innebærer at det blir 30-35 flere boenheter på Sørbråten enn i alternativ 1. Alternativ 3 forklaresnærmere i trykt vedlegg 1.Alternativ 4 ”Full utbygging” (”det liberale alternativet”)Alle eiendommer reguleres til byggeområde bolig. Bruksendring til bolig, innlagt vann mm på de tidligerehytteeiendommene tillates ikke før et nytt vann- og avløpssystem er etablert. Et nytt vann- og avløpssystemmå etableres.Alternativ 5 ”Avvikling”Alle eiendommer reguleres til annet enn byggeområde, for eksempel spesialområde nedslagsfelt/friluftsområde.Alternativ 6 ”Hytter i ytterkant”Dette alternativet er det mest restriktive av de tre som ble vurdert våren 2005. Alternativet legger opp til ateiendommene som etter 1984-listen er kategorisert som hytteeiendommer og som ligger nærmest vassdragenereguleres til fritidsbebyggelse. Øvrige bebygde eiendommer er foreslått til boligformål.Alternativ 7 ”All privat bebyggelse bolig”I dette alternativet er hytteeiendommene i alternativ 6 vist som boliger.Alternativ 8 ”Tillatt gjenoppbygging i 50-metersbeltet”I dette alternativet er i tillegg til boligområdene i alternativ 7 vist mulighet for gjenoppbygging av boliger påeiendommer med boligstatus fra 1984-listene, som ligger innenfor 50-metersbeltet (i friluftsområdet - gjelder7 eiendommer).

Saksnr: 200401100-175 Side 17 av 58Alternativ 9 ”Boliger utenfor 100-metersbeltet”Alle eiendommer med status som bolig fra 1984 kan beholde denne. Eiendommer uten boligstatus er vistregulert til bolig dersom de ligger mer enn 100 m fra vassdrag (som altetrnativ 3, men uten tillegget: ”bortsettfra eiendommer i områder der det er få boliger i dag”). Byggegrense på 50 meter mot vassdrag som ialternativ 1. Alternativ 9 innebærer at det blir 47 flere boliger enn i alternativ 1.Tabell 1Alt.1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Alt. 6 Alt. 7 Alt. 8 Alt. 9Antall boligeiendommer 108 131 141 249 0 159 202 207 155Antall hytteeiendommer 105 82 72 0 0 43 0 0 58Eiendommer som i sin helhet er friluftsområde 36 36 36 0 249 47 47 42 36Sum antall eiendommer på Sørbråten 249 249 249 249 249 249 249 249 249Figur 130025020015010050108105131821417224915943202 20715558BoligerHytter00 0 0 0 0Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9Se også oversikt i trykt vedlegg 4.

Saksnr: 200401100-175 Side 18 av 581.3 ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN• Mindre endringer i reguleringsbestemmelsenes:§4.5 hvor det nå står masser hentet utenfra nedslagsfeltet må godkjennes av kommunal myndighet i stedetfor at det tidligere stod Vann- og avløpsetaten. §4.6 – endring av navn på forskrift om begrensning avforurensing. §5 – fjerning av setning som ikke gir utvidet betydning (”Ved oppgradering av renseanleggskal eksisterende renseanlegg og utslipp flyttes utenfor 50 metergrensen”). Nytt punkt §7.6 og §8.7 om atdet ikke er tillatt med innlagt vann i garasje/uthus. Tilføyelse til §9.7 om at forbudet mott innlagt vannikke gjelder hytter med innlagt vann før 15.05.1972 som får samme krav som fremkommer av §5.Tilføyelse til §10.3 om at ”Allerede etablerte inngrep, som veier, plasser, hage etc., skal ikkevidereutvikles. Biloppstilling og lagring er ikke tillatt”. I tillegg har reguleringsbestemmelsene blittforenklet uten at dette har innholdsmessig juridiske konsekvenser• Andre endringer i reguleringsbestemmelsene:- Utvidet T-BRA for eiendommer som tillates to og tre boenheter. Disse tillates henholdsvis T-BRA =280 m 2 og T-BRA = 360 m 2 . Kravet til biloppstillingsplasser for eiendommene med to og tre boenheter erjustert til henholdsvis tre og fire plasser totalt (§6).- Meldepliktige tiltak behandles som søknadspliktige tiltak (§4).- Tillatt bruksareal for bygninger på fellesområder som omfattes av §13 utvides fra T-BRA =10 m 2 til T-BRA =25 m 2 .- Etablering av nytt eller oppgradering av tidligere godkjent mindre avløpsanlegg kan tillates innenfor 50meter til vassdrag dersom det etter bygningsmyndighetenes vurdering ikke er annet egnet areal påeiendommen (§5.4).- Det stilles krav til at tett tank til svartvann skal etableres innenfor hovedbygningens grunnmur (§5.10).• Endring i reguleringsformål for ubebygd tomt 69/282 som nå foreslås regulert til friområde i tråd medandre ubebygde eiendommer. Dette er mulig på grunn av gjennomført grensejustering med nabotomt69/175 som det opprinnelig var foreslått en sammenslåing med i § 9.11.• I tråd med byantikvarens bemerkning foreslås to eiendommer regulert til spesialområde bevaring,Sørbråtveien 40 (gbnr 69/50, 130) og Stårputtveien 34 (69/299). Endringen er tatt inn i en ny §11.• Kartteknisk endring i byggegrense 69/117 etter at eier hadde påpekt feil.• Utarbeiding av alternativ 9.• Mindre justering av plangrensen mot landskapsvernområdet ved Laulundveien 10, i tråd med bemerkningfra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Utvidelse av planområdet ved Sørbråtveien 9 og 13 medtilsvarende reduksjon av landskapsvernområdet.• Kartteknisk justering hvor byggegrenser på friluftsområdene er fjernet.• Eiendommene 69/49, 69/85 og 69/129 har i løpet av perioden siden offentlig ettersyn blitt sammenslåttslik at de tre nå fremstår som en eiendom med gbnr 69/49. Reguleringsformål opprettholdes som iopprinnelig alternativ 1.• Kontinuerlig kartteknisk justering av eiendomsgrenser for å oppnå mest mulig nøyaktighet i henhold tilmålebrev.1.4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDETSørbråten er et blandet bolig- og hytteområde beliggende på et høydedrag nord-øst for Maridalsvannet, nærgrensen til Nittedal kommune. Kommunikasjonsmessig er området knyttet til Oslo via Maridalsveien, og viato stasjoner på Gjøvikbanen – Snippen og Movatn. Området ble skilt ut fraSørbråten gård og tomter fradelt i begynnelsen av forrige århundre. Sørbråten består i dag av om lag250 fradelte eiendommer. Av disse er om lag 40 ubebygde, 108 boligeiendommer og 105 hytteeiendommer.En del av hytteeiendommene har fast bosetting. Planområdet består hovedsakelig av små eiendommer på 2-4da, de aller fleste i privat eie. Området er kupert, med lite løsmasser. Det er skogbevokst, samt med noenmyrområder. Bebyggelsen på Sørbråten ligger 180 – 330 m.o.h., i en avstand 3-5 km i luftlinje tilMaridalsvannet - 150 m.o.h. Barna på Sørbråten går på Maridalen skole.1.5 PLANSTATUSMaridalsvannets nedslagsfelt omfattes av kommunedelplan for Oslo’s del av Oslomarka, vedtatt i1990 (se utrykt vedlegg 6). Området er avsatt til Landbruks- natur- og friluftsområde, hvor oppføring

Saksnr: 200401100-175 Side 19 av 58av ny eller vesentlig utvidelse av boligbebyggelse eller fritidsbebyggelse i strid med planens formålikke er tillatt. Alle byggesaker skal behandles som dispensasjonssaker.1.6 VANNKVALITET OG FORURENSINGSKILDERVannkvalitetVann- og avløpsetaten kontrollerer jevnlig vannkvaliteten i Maridalsvannet og elvene som renner ut iMaridalsvannet. Resultatene fra målingene viser at innsjøen og alle elvene i større eller mindre grad erbelastet med tarmbakterier (termostabile koliforme bakterier) som er en indikasjon på at avføring framennesker og varmblodige dyr tilføres vannforekomsten. Råvannet til Oset renseanlegg har høyere innholdav tarmbakterier enn råvannet til de andre drikkevannsanleggene (Langlia og Elvåga). Mengdentarmbakterier er høyest i de elvene som renner gjennom områder med mye bosetting, med spesielt høyekonsentrasjoner i flomsituasjoner. Nærmere undersøkelser av Movannsbekken har vist at konsentrasjonen avtarmbakterier økte gjennom Sørbråtenområdet (Vann- og avløpsetaten 24.05.2004).Det er i tillegg til Vann- og avløpsetatens jevnlige prøver gjennomført flere utredninger som har blitt vurdert iplanprosessen og som ligger til grunn for Plan- og bygningsetaten vurderinger. Plan- og bygningsetatensvurdering av forurensningssituasjonen i området og forurensningsrisikoen ved de ulike alternativene byggerpå Vann-og avløpsetatens vurderinger av de ulike alternativene (trykt vedlegg 2), Vann- og avløpsetatensnotat om vanntilførsel og avløpstilknyting (utrykt vedlegg 9), Statkraft Grøner sine registreringer ogvurderinger gjengitt i deres rapport (utrykt vedlegg 8), samt ”Forurensningskilder i nedslagsfeltene til Oslosdrikkevannskilder” (utrykt vedlegg 10). Utredninger ut over dette er ikke foretatt i løpet av planarbeidet.Tidligere rapporter utarbeidet av Asplan Viak og Jordforsk er også en del av kunnskapsgrunnlaget.Plan- og bygningsetaten har lagt til grunn at Oslo bør følge gjeldende nasjonale og internasjonale prinsipperhvor det legges vekt på overvåking og beskyttelse av vannkilder fremfor økt behandling av råvann medforringet kvalitet, (jmf drikkevannsforskriften og EUs rådsdirektiv 98/83/EC (se utrykt vedlegg 10)). Det vilsi at Plan- og bygningsetaten i samråd med Vann- og avløpsetaten har lagt til grunn at begrensning avforurensingspotensial fortsatt er like viktig etter oppgradering av Oset renseanlegg (jmf kap. 3).ForurensingskilderVann- og avløpsetaten, Helse- og velferdsetaten og Friluftsetaten gjennomgikk i 2003 forurensingskildene inedslagsfeltene (utrykt vedlegg nr 10). Det ble deretter lagt opp et program for å redusere forurensingen frade ulike kildene, som i tillegg til bebyggelse er friluftsliv, fugl og vilt, jordbruk, samferdsel samt industri ognæring. Friluftslivet er pålagt restriksjoner, og det gjennomføres kontroller/overvåking på kveldstid og ihelgene. Gårds- og husdyrhold er pålagt restriksjoner og oppfølging. Opprydning langs veier og påparkeringsplassene gjennomføres løpende i tillegg til kontroller for å begrense ulovlig aktivitet som oljeskiftog vask av biler. Andre viktige områder er godkjenning og tilsyn med avløp- og renseanlegg og olje- ogkjemikalietanker (Vann- og avløpsetaten 24.05.2004).I hvilken grad bebyggelsen på Sørbråten bidrar til forurensing av Maridalsvannet sammenlignet med andrekilder er vanskelig å tallfeste. Plan- og bygningsetaten oppfatter at de aktuelle etater i Oslo arbeider aktivt forå til dels hindre økning, dels redusere alle forurensingskilder i Maridalsvannets nedslagsfelt.1.7 VANN- OG AVLØPSLØSNINGERDet kan synes ulogisk at man ønsker fritidseiendommer uten innlagt vann og kontrollert gråvannsutslippfremfor boligeiendommer med godkjent anlegg. At Vann- og avløpsetaten ønsker dette skillet beror på atforbruket av innlagt vann pr person erfaringsmessig ligger mer enn 10 ganger så høyt som når det ikke ertilgang på innlagt vann (i størrelsesorden 200 liter kontra 20 liter pr person/døgn). Dette skyldes at innlagtvann medfører bruk av vaskemaskiner, bad etc ulikt bebyggelse der vann må bæres inn. Dennestørrelsesforskjellen mer enn utlikner ulikhetene i forurensningsfare ved kontrollert versus direktegråvannsutslipp. I tillegg viser erfaring at brukstiden på hytter øker vesentlig når det legges inn vann.Forurensingsmyndigheten definerer hva som er innlagt vann i hht om utslipp kan forurense grunnen, og det ermengden som er avgjørende. Det vil si at dersom man har et cisterneanlegg på flere hundre liter som forsyner

Saksnr: 200401100-175 Side 20 av 58et høystandard kjøkken vil det kunne defineres som innlagt vann uavhengig av hvordan cisternen fylles(Vann- og avløpsetaten 24.05.2004).Det er påpekt av mange at bruk av ny teknologi for håndtering av avløpsvann vil redusere forurensningsfarentil et minimum. Vann- og avløpsetaten betviler dette på grunn av økt utslippsmengde og vesentlig størremengder avløpsvann som vil måtte fraktes bort med bil, noe som i seg selv innebærer økt risiko. Særlig erVann- og avløpsetaten skeptisk fordi anlegg eldes og fordi anlegg erfaringsmessig er gjenstand for varierendevedlikehold og fornyelse.Sørbråten er ikke tilknyttet det offentlige vann- og avløpsnettet. Hver eiendom skal ha individuellvanntilførsel, tett tank for svartvann og separat renseanlegg for gråvann. Noen få har fellesanlegg (brønneller renseanlegg). Høringsrundene har vist at det er ulike oppfatninger hvilke vann- og avløpsløsninger somer aktuelle og hensiktsmessige.Tekniske avløpsløsninger:I Maridalen nedslagsfelt skal svartvann (toalettavløp) føres til tett tank. Dette medfører at gråvannet (dusj,vaskevann og lignende) må føres til eget renseanlegg. Mest aktuelle løsning for rensing av gråvann påSørbråten er derfor gråvannsanlegg med biofilter. Anleggene må utstyres med inspeksjonskum for at det skalvære mulig å foreta prøvetaking av utslippet. Mindre felles gråvannsanlegg (2-4 hus) tillates der forholdeneligger til rette for det.Av hensyn til vannkvaliteten fra private separate brønner kan de individuelle avløpsløsningene neppevidereføres ved en utbygging/fortetting av boliger (overgang fra hytter til bolig) ut over et visst omfang. Detteframkommer i Statkraft Grøner sin rapport om vannforsyning på Solemskogen og Sørbråten (utrykt vedlegg8). Hva slags fellesløsninger som kan være aktuelle, er ikke utredet konkret i planarbeidet. Det har imidlertidfra Vann- og avløpsetaten sin side blitt gitt uttrykk for at større felles renseanlegg lokalt ikke anbefales,ettersom konsekvensene ved uhell da blir større enn om renseanleggene er små. Plan-og bygningsetaten erikke kjent med at det finnes andre tekniske løsninger enn de som er beskrevet her som kan påvirkegrunnholdning og dermed anbefaling (se også trykt vedlegg 3). Etaten bygger dermed sin vurdering, i samrådmed Vann- og avløpsetaten, på at det ikke finnes løsninger som i tilstrekkelig grad kan redusereforurensingsrisikoen ved en økning i bosettingen.Plan- og bygningsetaten kan ikke se at det i høringsperioden er lagt fram dokumentasjon for løsninger somgir tilstrekkelig rensing og vil kunne være akseptable for fagmyndigheten når det gjelder forurensningsfare.Det understrekes at problemene knyttet til vern av nedslagsfeltet i vel så sterk grad handler om en vurderingav risiko, som en vurdering av tekniske løsninger. Oversikt over ulike typer anlegg er vist i trykt vedlegg 3.1.8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGETPlanområdets avgrensingPlanområdet på Sørbråten omfatter alle de eiendommene som er fradelt med tanke på bebyggelse.Det innebærer at Movassbekken, Kvernbekken og Godtholsbekken utgjør plangrensen i store delerav planforslaget. Bekkene foreslås ikke regulert. Der det går en eiendomsgrense på innsiden avbekken, går plangrensen i eiendomsgrensen. Et par mindre eiendommer på innsiden av bekkene somikke er tiltenkt bebyggelse, er heller ikke med i planforslaget. Planforslaget berører ikkeJernbaneverkets eiendommer.Forholdet mellom regulering til bolig og fritidsbebyggelseEiendommene er foreslått regulert til formål for hhv bolig- og fritidsbebyggelse i et forhold som beskrevet ialternativ 1 ”dagens formelle status”, hvor listene fra 1984 legges til grunn. Det andre utgangspunkt forvurdering av byggeformål er avstand til vassdrag. Her støtter Plan- og bygningsetaten seg på Rikspolitiskeretningslinjer for vernede vassdrag, og det er benyttet avstand = 50 eller 100 meter som grunnlag forformålsgrenser og byggegrenser.Regulering til spesialområde nedslagsfeltAlle formålene for bebyggelse er foreslått regulert til spesialområde nedslagsfelt for å

Saksnr: 200401100-175 Side 21 av 58understreke hovedhensikten med reguleringsplanene, beliggenheten i nedslagsfeltet, og underbyggedet relativt restriktive innholdet.Ubebygde eiendommerDe ubebygde eiendommene er foreslått regulert til spesialområde nedslagsfelt kombinert med spesialområdefriluftsområde. Forslaget om å regulere til friluftsområde innebærer at eiendommene forblir en del avgrønstrukturen, og at de kan brukes til friluftsformål av alle, både beboere og allmennheten for øvrig.Veier, atkomst og parkering• I de nordlige deler av Sørbråten er det regulert et nett av offentlige veier – fra et bygningsrådsvedtak i1948. Veiene er ikke opparbeidet i hht reguleringen. Ekspropriasjonsrett knyttet til planvedtaket erbortfalt. Det er ikke foreslått å videreføre denne reguleringen. De regulerte veiene er overdimensjonerte,og de legger opp til nye traseer som i liten grad følger terrenget. Det er også regulert to gangveier. Det erikke foreslått å opprettholde disse. Den ene går over en eiendom foreslått regulert til friluftsområde. Denandre skal dekke behovet for gangatkomst mellom Sørbråtveien og Stårputtveien, og går fra Sørbråtveien57 til Stårputtveien 18/20, med en avstikker ned til Sørhellinga. Dette behovet dekkes av en sti lengernord, foreslått regulert til friluftsområde sti, fra Sørbråtveien 71 til Stårputtveien 30.• Sørbråtveien er i dag offentlig fram til Snippen, og Samferdseletaten har ansvaret for drift ogvedlikehold. De øvrige strekninger av Sørbråtveien, samt andre veier, er private.• I forslaget legger Plan- og bygningsetaten opp til at Sørbråtveien reguleres til offentlig trafikkområde(vei) fra Snippen og sørover til planområdets grense. Strekningen foreslås regulert i 10 meter bredde, noesom gir rom for et eventuelt framtidig fortau. På deler av strekningen vil ikke kommunal standard medfortau kunne tilfredsstilles på grunn av behov for fyllinger og skjæringer.• Det kunne ha vært hensiktsmessig å regulere Sørbråtveien helt fram til og med krysset medSandermosveien. Imidlertid ville da reguleringsplanen komme i konflikt med landskapsvernområdet forMaridalen. Etaten ser ikke grunn til å legge opp til en slik konflikt her.• Øvrige veier innenfor planområdet foreslås regulert til felles avkjørsel i 8 og 6 meters bredde, avhengigav trafikkmengden på strekningen 2 .• Alle eiendommene som listes opp i bestemmelsene har rett til atkomst fra offentlig vei. Alle fellesavkjørsler er felles for alle eiendommene innenfor planområdet. På plankartet har vi ikke vist hvor denenkelte eiendom har sin atkomst, slik at dette kan tilpasses lokalt.• Flere eiendommer har ikke tilfredsstillende bilatkomst i dag. Der de må over naboeiendom for å kommefram viser planforslaget mulig ny atkomst - for boligeiendommer som felles avkjørsel og forhytteeiendommer som fellesområde sti. Forslagene er kun ment som et utgangspunkt, de er utarbeidetuten befaring, og er ikke drøftet verken med grunneier eller naboer.• Plan- og bygningsetaten anbefaler ikke regulert inn noen utfartsparkering ved Movatn stasjon. De somkommer med bil for å gå på tur henvises til parkeringsplassen ved krysset med Sandermosveien. Plass tilparkering ved velhuset finnes i nærområdet. Plass til parkering ved kapellet forutsettes løst påeiendommen.2Regulert bredde på 6 meter er etter Plan- og bygningsetatens oppfatning nødvendig for å få plass til snø om vinteren (3m opparbeidetkjørebredde og 1,5 m til snøopplag på hver side). Det innebærer i praksis at det ikke bør være hekker ellergjerder nærmere enn 3 m fra midten av veien.

Saksnr: 200401100-175 Side 22 av 58Regulerte veier på Sørbråten , jfr bygningsrådsvedtak fra 1948.StierStiene i området er til dels blåmerkede stier som brukes mye av allmennheten og som Turistforeningen mflhar ansvaret for, til dels mindre stier som stort sett bare brukes av beboerne i området. Plan- ogbygningsetaten foreslår å regulere stiene som er mest brukt av allmennheten til friområde, sti. En kanimidlertid ikke forvente noe juridisk sikring (eiendomsmessig overtaking) eller vedlikehold fra Friluftsetatensside i overskuelig framtid. Noen av disse stiene munner ut i felles avkjørsler. Allmennhetens ferdsel på fellesavkjørsler sikres ved Friluftsloven. De øvrige stiene som hovedsakelig benyttes internt i området anbefalesregulert til spesialområde friluftsområde, sti. Dette markerer at stiene er åpne for allmennheten, samtidig somdet ikke er behov for mye opparbeiding og vedlikehold.Grad av utnytting for boliger• Sørbråten kommer er i en særstilling i forhold til annen småhusbebyggelse i Oslo, fordi området ligger iMarka og i nedslagsfeltet for byens viktigste drikkevannskilde. I forslaget legges det opp til å angi gradav utnytting med en absolutt størrelse, maksimum tillatt antall m 2 bruksareal (T-BRA), samt maksimalmøne- og gesimshøyde. Plan- og bygningsetaten foreslår T-BRA=200 m 2 for boligeiendommene, somskal inkludere all bebyggelse på eiendommen, også inkludert uthus/garasje på maksimalt 40 m 2 .

Saksnr: 200401100-175 Side 23 av 58• Rom for tett tank til svartvann skal etableres innenfor grunnmuren. Dette vil ikke gå på bekostning avtillatt T- BRA dersom man etablerer et rom på under 190 cm (jmf Teknisk forskrift §3-5 og NorskStandard 3940 pkt 4).• Maksimal mønehøyde foreslås 7,5 m og maksimal gesimshøyde 5,0 m, noe som åpner for toetasjesbebyggelse, evt. med knevegg dersom det er ønskelig. For boligeiendommer må arealkravet sees isammenheng med krav til to biloppstillingsplasser a 18 m 2 = 36m 2 pr boenhet.• Plan- og bygningsetaten foreslår begrenset størrelse på fritidsbebyggelsen av hensyn til beliggenheten inedslagsfeltet. Det antas at en begrenset størrelse til en viss grad vil begrense en omfattende bruk avhyttene til helårsbolig. Hytteeiendommene varierer også sterkt i størrelse, samtidig som det totale antallkvadratmeter bebyggelse gjennomsnittlig er ganske høyt.• Vi foreslår T-BRA=75 m 2 , hvor største bygning kan være maks 60 m 2 , mens frittliggende uthus kan væremaks 15 m 2 .• Maksimal mønehøyde settes relativt høyt til hytter å være - 5,5 m. Begrunnelsen for det er at mange av deeksisterende hyttene er ganske høye, samt at terrenget i området er kupert.Eiendommer med flere boenheter i listene fra 1984Det har vært en del oppmerksomhet omkring eiendommer som har flere boenheter i hht listene fra 1984 (2eller 3). Disse har blitt identifisert og tatt med i bestemmelsene for å legitimere at det er, og skal få være, flerehusstander på en eiendom. Flere boenheter forekommer enten i form av flere husstander i samme bygning,eller som flere husstander i flere bygninger. Disse husstandene (boenhetene) har vært små, og for åimøtekomme siktemålet med begrensning av menneskelig aktivitet er det foreslått bestemmelser som åpnerfor to eller tre boenheter der de allerede finnes, men med en begrenset utvidelse av totalareal sammenlignetmed eiendommer med en boenhet. For eiendommer med to og tre boenheter legges det til rette for en økningav T-BRA som gir grunnlag for ca 60m 2 sekundærbolig, krav til biloppstillingsplass ikke medregnet.Plan- og bygningsetaten har i noen tilfeller gitt tillatelse til å fradele nye eiendommer i tråd med 1984-listene.Vi vil anbefale at dette ikke lenger er tillatt, av hensyn til omfanget av fast bosetting i nedslagsfeltet.Grenser som foreslås opphevetRegulerte eiendomsgrenser foreslås opphevet mellom:• Torstølveien 3 og 5 (69/350 og 223). De to bruksnumrene regnes som én boligeiendom, med én boenhet.Det innebærer at det ikke er noe reguleringsmessig i veien for at fester av bnr. 350 fester også bnr. 223(evt. erverver begge). I motsatt fall blir bnr. 223 stående ubrukt, den kan ikke festes/erverves av andremed tanke på oppføring av ytterligere en bolig.• Rundmyrveien 7 og 7B (69/178 og 349). De to bruksnumrene regnes da reguleringsmessig som énboligeiendom, med én boenhet.• Sørbråtveien 85 (56 og 323). De to bruksnumrene regnes da reguleringsmessig som én fritidseiendom.Bestemmelser om vann og avløp• For å sikre tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger er det lagt inn krav til behandlingsrekkefølge ibestemmelsene for boligeiendommene, velhuset og kapellet, som knytter byggesaksbehandlingen etterplan- og bygningsloven sammen med behandlingen av utslippssøknader etter forurensingsloven m.m.• På eiendommer foreslått regulert til fritidsbebyggelse anbefaler Plan- og bygningsetaten at innlagt vannikke er tillatt, for å begrense forurensingspotensialet som øker i takt med mengden vann som benyttes ihusholdningene.• For å sikre tilfredsstillende toalettforhold og redusere forurensingsrisikoen foreslår etaten krav omavløpsfrie toalettsystem (biologisk klosett eller lignende) der det ikke er innlagt vann/vannklosett. Som etalternativ til biologisk klosett anbefales å tillate privet brukt i henhold til kommunes privetordning. Det erkommunens myndighet etter helselovgivningen med forskrifter, for tiden bydelsoverlegen, som skalgodkjenne toalettsystemet.Restriksjoner langs vassdrag (1) - forurensingAvløpsvann synker ned i grunnen og kan forurense grunnvannet. Avstanden fra utslipp til vassdrag har storbetydning for omfanget av forurensningen pga den tiden det tar for utslippet å bli omdannet. Det vil alltidvære vanskelig å sette en korrekt grense for når avstand til vassdrag er akseptabel, hovedsakelig på grunn av

Saksnr: 200401100-175 Side 24 av 58de varierende grunnforholdene og fordi det er vanskelig å forutsi oppholdstiden til avløpsvannet før det nårvassdraget. Plan- og bygningsetaten anbefaler at det ikke tillates etablert renseanlegg eller ny bebyggelsenærmere vassdrag enn 50 meter. Denne avstanden er hensiktsmessig ut fra en avveining mellom det ideelle –som ville være at det ikke var noen bebyggelse i nedslagsfeltet i det hele tatt – og det rimelige, sett i forholdtil at aktuelle eiendommer er lovlig bebodd og at det er installert renseanlegg på lovlig vis. Der utslipp ellerbebyggelse er nærmere vassdrag enn 50 m, tillates ikke bebyggelsen utvidet. Bebyggelsen i seg selvforurenser ikke, men den aktiviteten som følger med bebyggelsen. Etaten har rimelig grunn til å anta atomfanget av denne aktiviteten i gjennomsnitt vil øke med bebyggelsens størrelse.”Vassdrag” foreslår vi å definere i tråd med Vannressursloven 3 : stillestående eller rennende vann medårssikker vannføring. Der det er et bekkedrag gjennom myr regner vi midtdraget som vassdrag (rett linje frainnløp til utløp). Øvrige deler av myra regnes ikke som vassdrag, ettersom myr har en rensende virkning. Påbakgrunn av dette regnes Movassbekken, Kvernbekken og Godtholsbekken, samt en midtstreng overKulpemyra, som vassdrag. Øvrige bekker inne i planområdet regnes ikke som vassdrag, heller ikke grøftene imyra nord og øst for Rundmyrveien. Det mest hensiktsmessige er at avstanden fra vassdrag måles i luftlinje.Restriksjoner langs vassdrag (2) – Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag - biologiskmangfoldPlan- og bygningsetaten regner med at disse hensynene er tilstrekkelig ivaretatt gjennom- 50 metersgrensen for utslipp og bebyggelse langs vassdrag som beskrevet ovenfor.- byggegrense langs myr med kantsone (3 m).- egen bestemmelse om skjøtsel, § 4, pkt.9.Forholdet til Maridalen landskapsvernområdeNaturvernlovens § 7 innebærer at et reguleringsvedtak i et landskapsvernområde oppheverlandskapsvernet. Akershus og Oslo jordskifterett har til behandling sak om grenseoppgang for vernegrenserfor for Maridalen landskapsvernområde (sak 21/2003). Som et ledd i arbeidet med grensoppgang i områdetSørbråtveien – Movassbekken, ble det klart at det var ønskelig med enkelte mindre makeskifter for noeneiendommer (Laulundvn 10, Sørbråtveien 9 og 13 (69/55 og 69/100). Dette ble skilt ut og behandlet somegen sak (22/2005). Denne saken er ferdig behandlet og avsluttetSaken som omfatter grenseoppgangen for hele landskapsvernområdet (21/2003) er avsluttet 30.10.2006forkynt partene 06.11.2006. Det er deretter ankeadgang til lagmannsretten, med en måneds frist for anke.Plan- og bygningsetaten har valgt å fremme reguleringsplan med de mindre justeringer som følger av beggesaker, uten å avvente ankefristen, for ikke å forsinke planprosessen. Dette er gjort fordi alle måleresultatertidligere er tilsendt partene uten at det fremkom merknader, og i og med at de største endringene følger av sak22/2005, som er avsluttet. Plan- og bygningstetaten har tilskrevet alle grunneiere som berøres av dettesærskilt om at grensejusteringene er tatt inn i forslag til reguleringsplan.Direktoratet for naturforvaltning vil formelt godkjenne en justering av grensene for landskapsvernområdetnår nytt vernekart foreligger og sendes dem fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.Fellesområder/lekeplasserDet er et velhus med en idrettsplass samt et felleslokale – kapellet – i området, for øvrig ingenfellesareal – lekeplasser eller lignende. Etaten mener imidlertid dette er tilstrekkelig, ettersom tomtene erstore og mulighetene til å treffes og leke er godt nok ivaretatt slik.1.9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET• Ingen økning i antall boenheter ut over registrerte boenheter i 1984.• Boligene kan fortsatt ha de samme prinsippløsningene for vann og avløp som i dag – separaterenseanlegg m.m..3 Lov om vassdrag og grunnvann av 24.11.2000, nr. 82.

Saksnr: 200401100-175 Side 25 av 58• Opprydning av ulovligheter i forbindelse med oppfølging av planen er nødvendig for å oppnå redusertforurensingsrisiko.• Med de nevnte tiltak vil forurensingssituasjonen både lokalt og til Maridalsvannet bli forbedret i forholdtil i dag.• Alternativet innebærer at boliger som er oppført uten tillatelse fortsatt vil ha status som ulovlig oppført ogvil kunne bli pålagt å rive.• Beboerne vil måtte leve videre med skillet mellom boliger og hytter.

Saksnr: 200401100-175 Side 26 av 58KAPITTEL 2: BEMERKNINGERInnkomne uttalelser er listet opp nedenfor, oppsummert og kommentert. Forminsketkopi finnes i utrykt vedlegg 12.2.1 LISTE OVER INNKOMNE FORHÅNDSUTTALELSEROffentlige instanser1. Viken Energinett 2 Brev datert 12.12.20012. Byantikvaren Brev datert 18.12.20013. Bydel Uranienborg-Majorstuen Brev datert 21.12.20014. Forsvarsbygg Brev datert 21.01.20025. Helse- og velferdsetaten Brev datert 25.01.20026. Regionkontor Landbruk Brev datert 28.01.20027 Nittedal kommune Brev datert 28.01.20028 Undervisningsbygg Oslo KF Brev datert 30.01.2002 og 27.02.20029. Bydel Grorud Brev datert 31.01.200210. Bydel Sogn Brev datert 11.02.200211. Bydel Grefsen-Kjelsås Brev datert 20.02.2002Organisasjoner12. Sørbråten Huseierforening Brev datert 16.01.200213. Oslo og Omland Friluftsråd Brev datert 18.01.200214. Maridalen Vel Brev datert 21.01.200215. Sørbråten Vel Brev datert 03.02. og 18.06.2002Private/enkeltpersoner16. Tore Andersen Brev datert 02.12.200117. Løvenskiold-Vækerø Brev datert 14.12.2001 og 07.03.200218. Tom Thomassen Brev datert 15.01.200219. Erik Hammer Brev datert 15.01.200220. Bjørg Aasen Brev datert 17.01.200221. Dr. Dagmar K. Sørbøe Brev datert 17.01.200222. Wenche Langbråten , bl.a. v/ Adv. firma Lindh Stabell Horten DA Brev datert 17.01.2002 og 09.10.200323. Målfrid Myhrer Hauge Brev datert 18.01.200224. Adv. firma Steenstrup og Stordrange v/ Anne-Kirsti Brække Brev datert 19.01.200225. Tore og Rudi Eidås Brev datert 21.01.200226. Advokatfirma Dalan, Sigmond, Hagemann & Lous DA v/adv. Ole Brev datert 25.01.2002Løken27. Vidar Helgheim Brev datert 06.11.200228. Frode Karlsen Brev datert 14.11.20022.2 TEMAVIS SAMMENDRAG AV FORHÅNDSUTTALELSENETil hovedproblemstillingenHelse- og velferdsetaten peker på at Maridalsvannet leverer drikkevann til ca. 1/2 million mennesker,holdningen til aktiviteter i området bør derfor være ekstra streng. Grensen for forurensningsbelastning inedslagsfeltet et er nådd.Bydelsoverlegen i Grefsen-Kjelsås som også har fungert som bydelsoverlege i bydel Sogn et år, sier seg enigmed Helse- og velferdsetaten. Han advarer dessuten mot å overvurdere effekten av tekniske tiltak for åeliminere forurensingsfaren ved utslipp. Hensynet til byens drikkevannsinteresser må gå foran privateinteresser, og nåværende retningslinjer må praktiseres strengt i planperioden.Sørbråten Huseierforening mener flere helårsboliger i området vil medføre økt forurensing fragråvannsanlegg og redusere vanntilførselen til lokale brønner. De mener dessuten at manglende oppfølgingfra kommunens side m.o.t. bygging og vann/avløp er vel så viktig årsak til de uryddige forhold på Sørbråtensom utydelig regelverk.

Saksnr: 200401100-175 Side 27 av 58Sørbåten Vel på sin side mener bebyggelsen på Sørbråten ikke medfører noen økt risiko for forurensing avMaridalsvannet. En oppgradering av avløpsløsninger til det beste som finnes i dag vil medføre redusertforurensingsfare lokalt og til Maridalsvannet. De advarer mot å la fritidsboligene bestå uten tillatelse tilinnlegging av vann og dertil tilhørende forskriftsmessig avløp, ettersom det vil innebære en større risiko forlokal forurensing. Listene fra 1984 er blitt til vilkårlig. Saksbehandlingen har også vært vilkårlig og medførtforskjellsbehandling. På grunn av beliggenheten nær Oslo og attraktive friluftsområder vil det være sværtvanskelig å hindre fast beboelse eller svært mye bruk av fritidsbebyggelsen. På denne bakgrunn bør detlegges fram minst ett planalternativ som gir boligstatus for alle. En slik løsning vil føre til ordnede forhold ogrette opp urettferdighet. De peker også på at et levende lokalsamfunn i Maridalen er avhengig av Sørbråten -2/3 av barna på Maridalen skole kommer derfra.Maridalen Vel peker på betydningen av at Maridalen opprettholdes som et levedyktig lokalsamfunn. De berom at man også har selve Maridalen i tankene dersom man foreslår et tak på antall boenheter i nedslagsfeltet.De minner om at i forbindelse med landskapsvernområdet åpnes det for 40 nye boenheter i området.Enkeltpersoner som uttaler seg støtter Sørbråten Vel sine generelle synspunkter. Det pekes også på at det erviktig å legge grunnlaget for gode sosiale forhold på Sørbråten, og rydde opp, og legge til rette forlikebehandling og forsvarlig saksbehandling. Planarbeidet må ta utgangspunkt i de eiendommer og defamilier det dreide seg om i forbindelse med vedtak om igangsetting av planarbeid i 1998. I planarbeidet mådet legges vekt på den lange tiden som er gått (beboelse i 10- 20 år, klagesaker siden 1993), at det ikke errealistisk å fjerne familiene, og at byutviklingskomiteen har gått inn for å la dem bli. Flere ber om at dereseiendom reguleres til helårsbolig.Om innholdet i planen for øvrigSørbråten Vel uttaler at dagens ansvarsfordeling bør videreføres når det gjelder veiene i området –de fleste er private veier, men vintervedlikeholdet er utført av Oslo kommune. Det er ønskeligmed tomter for eldreboliger, samt en parkeringsplass for turgåere ved Movatn stasjon for å hindreutstrakt villparkering langs veiene inne i området. Langs vassdrag anbefaler Velet en byggegrensepå 10 – 20 meter av hensyn til forurensingsfaren. Myrene bør ikke bebygges.På møte 07.11.2002 og i referat fra samme møte uttrykker Sørbråten Vel et ønske om at detreguleres til offentlig vei fram til Movatn stasjon, samt at planen regulerer atkomst til alleeiendommer.2.3 PLAN- OG BYGNINGSETATENS KOMMENTARER TIL FORHÅNDSUTTALELSENEMange av forhåndsuttalelsene griper rett inn i hovedproblemstillingen for planarbeidet, inkludertrepresentanter for enkelteiendommer som uttrykker ønske om at deres eiendom reguleres tilhelårsbolig. Vi viser her til den utdypende saksframstillingen.• Til Sørbråten Vel sine innspill om veier, p-plass og belte langs vassdrag : se kapittel 1.8 Beskrivelse avplanforslaget.• Til Sørbråten Vel sitt innspill om eldreboliger: Plan- og bygningsetaten har ingen prinsipielleinnvendinger mot å finne plass til eldreboliger i området, så lenge det totale antall boenheter følgerprinsippene i de respektive alternativer. Vi har imidlertid ikke funnet noen egnede tomterubebygde/kommunalt eide eiendommer nær Movatn og/eller Snippen stasjon. Movassbakken 5 (69/14)og Sørsvingen 1 (69/94) er to ubebygde eiendommer som har vært nevnt. De er imidlertid ikke særligegnet. Begge er mindre enn 100 m fra vassdrag, og er bratte eller fuktige.• Til Vidar Helgheims innspill om veier : se kapittel 1.8 Beskrivelse av planforslaget.• Til Frode Karlsens innspill om atkomst til Kudalsveien 7 fra Sørsvingen : Vi har vist forslag til atkomst -felles sti – fra Sørsvingen. Se kapittel 1.8 Beskrivelse av planforslaget.• Det vises forøvrig til Plan- og bygningsetatens vurdering og konklusjon.

Saksnr: 200401100-175 Side 28 av 582.4. LISTE OVER BEMERKNINGER VED OFFENTLIG ETTERSYN 2004Det kom inn 71 bemerkninger ved offentlig ettersyn i perioden 29.03.2004-28.05.2004:Offentlige instanser1. Bydel Nordre Aker Brev datert 11.06.20042. Vann- og avløpsetaten Brev datert 24.05.2004 og 27.08.20043. Helse- og velferdsetaten Brev datert 25.08.20044. Helse- og velferdsetaten Brev datert 07.06.20045. Mattilsynet Brev datert 26.04.20046. Folkehelseinstituttet Brev datert 19.05.20047. Hafslund Brev datert 04.06.20048. Byantikvaren Brev datert 04.06.20049. Samferdselsetaten Brev datert 28.05.200410. Eiendoms- og byfornyelsesetaten Brev datert 18.05.200411. Friluftsetaten Brev datert 13.05.200412. Undervisningsbygg Brev datert 27.05.200413. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Brev datert 1.06.200414. Lunner kommune Brev datert 12.05.2004Organisasjoner15. Sørbråten huseierforening Brev datert 24.05.200416. Sørbråten Velforening Brev datert 28.05.200417. Oslo og Omland friluftsråd Brev datert 26.05.200418. Maridalen Vel Brev datert 03.06.200419. Maridalens Venner Brev datert 04.06.2004Private/enkeltpersoner20. Gunnar Svendsen Brev datert 13.04.200421. Morten Ruud Brev datert 27.04.200422. Per Vaagenes Brev datert 28.04.200423. Bent Becklund Brev datert 09.05.200424. Leif A. Dugstad Brev datert 11.05.200425. Torill og Per Arne Bjerknes Brev datert 12.05.200426. Willy Vigo Ebert Brev datert 19.05.200427. Kirsten og Einar Strømsnes Brev datert 20.05.200428. Irina Rudsrud Brev datert 22.05.200429. Bjørg Aasen Brev datert 24.05.200430. Rune Hammerstad Brev datert 24.05.200431. T. Lohne for Asim Waheed Brev datert 24.05.200432. Tom Thomassen og Kari Botten Brev datert 24.05.200433. Jørn B. Fosholm Brev datert 24.05.200434. Bjørn Holter Brev datert 25.05.200435. Tore og Rubi Eidsås Brev datert 25.05.200436. Tore Lien Brev datert 26.05.200437. Jørn Storbraaten Brev datert 25.05.200438. Frode Johan Karlsen Brev datert 26.05.200439. Bjørn Kristensen Brev datert 25.05.200440. Bjarne Smol Brev datert 26.05.200441. Tanja og Lars Dugstad Brev datert 26.05.200442. Sissel Sypriansen Brev datert 26.05.200443. Geir og Nina Svendsen Brev datert 26.05.200444. Mariann Grodås Brev datert 26.05.200445. Per og Inger Marie Dugstad Brev datert 27.05.200446. Margareth og Tore Hansen Brev datert 27.05.200447. Marte Heilemann og Øystein Varhaugvik Brev datert 27.05.200448. Agnar, Martha og Jan Erik Bakke Brev datert 27.05.200449. Cybele Hoftun Brev datert 27.05.200450. Eli Marte Rusten Brev datert 27.05.200451. Marit Kaarhus og Jacob Bomann-Larsen Brev datert 27.05.200452. Tonje Bergh Brev datert 27.05.200453. Lars Holter Brev datert 27.05.2004

Saksnr: 200401100-175 Side 29 av 5854. Gunvor Berge og Jon Pedersen Brev datert 27.05.200455. Terje Gregersen Brev datert 27.05.200456. Wencke Mühleisen og Stig Düring Brev datert 27.05.200457. Arild Pedersen Brev datert 27.05.200458. Wenche Langbraathen Brev datert 27.05.200459. Else Bech Øwre og Anders Røgeberg Brev datert 27.05.200460. Brit M. Heggeli Brev datert 28.05.200461. Anne Kirsti Brække Brev datert 28.05.200462. Siri H. og Tom V. Segalstad Brev datert 28.05.200463. Nina Gulbrandsen og Arild Johnsen Brev datert 28.05.200464. Elisabeth Andersen Brev datert 28.05.200465. Tore Andersen Brev datert 28.05.200466. Stein A. Føyen Brev datert 28.05.200467. Svein Harald Øygard Brev datert 28.05.200468. Arne Kr. Larsen Brev datert 28.05.200469. Tove Thomassen Bentebråten Brev datert 30.05.200470. Kristin Dal Selvig og Eivind Selvig Brev datert 01.06.200471. Karl Andersen for Sørbråtenprosjektet Brev datert 28.05.20042.5 TEMAVIS SAMMENDRAG AV BEMERKNINGENE VED OFFENTLIG ETTERSYN I 2004Ekstern forurensingFagmyndighetene mener grensen for bosetting er nådd i forhold til å sikre drikkevannskvaliteten. Flertallet avde private merknadene fremmer et syn om at etablering av tilfredsstillende renseteknologi er viktigere ennantallet boenheter. Flertallet mener etablering av tilfredsstillende utslippsløsninger bør være styrende. Flereetterlyser konsekvensutredninger og bedre dokumentasjon av forurensingsfaren.Bydel Nordre Aker går inn for alternativ 3. I tillegg forutsetter bydelsutvalget at det parallelt medreguleringsvedtaket gjøres budsjettvedtak om bevilgning av midler til et prosjekt for gjennomføring avplanvedtaket, samt ekstra midler til overvåking en tid framover. Bydelen mener det må stilles krav om åetablere godkjente løsninger for oppsamling av gråvann for fritidsbebyggelsen samt at de må tillates å leggeinn vann. Bydelens vedtak var enstemmig.Helse- og velferdsetaten mener at bebyggelsen på Sørbråten utgjør en risiko for forurensing avMaridalsvannet, og at antall beboere må holdes på et minimum. Sikring av et helsemessig trygt drikkevann tilnesten ½ million mennesker må veie mer enn hensyn til beboerne/tomteeierne på Sørbråten. HEV anbefaleralternativ 1. Med bakgrunn i oppgraderingen av Oset renseanlegg, finner de imidlertid at et helsemessig tryktdrikkevann også kan sikres gjennom alternativ 3 (begrunnelse : alt. 1: mindre forurensingsbelastning enn idag, alt. 3 tilsvarer dagens forurensingsbelastning).Matttilsynet uttaler seg prinsipielt om at de med bakgrunn i drikkevannsforskriftens § 4 ikke ønsker å stillevilkår for valg av enten alternativ 1 eller alternativ 3.Folkehelseinstituttet mener alternativ 1 ville ha vært det riktige valget dersom det ikke ble gjort utbedringerved Oset. Med utbedringen som pågår på Oset, mener de at kan åpnes for å ta utgangspunkt i dagenssituasjon, og tilpasse dette til en plan slik som alternativ 3.Vann- og avløpsetaten slutter seg til alternativ 1 fordi dette ikke vil øke utslippspotensialet fra avløpsanlegg iområdet, og heller ikke føre til økt trafikk og transport (septikk, fyringsolje, parafin etc.) gjennomnedbørfeltet. De kan ikke akseptere alternativ 3 pga økt forurensningspotensiale, samt at det ikke er ioverensstemmelse med godkjenningsvilkårene gitt i Helsedepartementets brev datert 25.06.2003. En økning iantall utslippsenheter vil medføre økt utslippspotensial. I et nedbørfelt hvor viktigheten av å unngåforurensing er så stor som i dette området er det etter deres syn nødvendig å innta en føre-var holdning, ogikke tillate noen økning i antall boenheter. Dette begrunnes også med at det ikke er mulig å fastsette faktisktålegrense for bebyggelse og utslipp i området.

Saksnr: 200401100-175 Side 30 av 58Sørbråten Vel mener at det ikke er risiko for at boliger på Sørbråten vil forurense lokalt drikkevann ellerMaridalsvannet, forutsatt at svartvannet går til tett tank og at det stilles strenge krav til renseløsninger forgråvannet. De mener at det ikke er lagt fram etterprøvbar dokumentasjon av hvilken forurensingsrisikoSørbråten utgjør for Maridalsvannet, og viser til rapport fra Statkraft Grøner for støtte for sitt syn. De pekerogså på betydningen av planlagt oppgradering av Oset renseanlegg. De peker på andre forurensingskildersom kommunens egne p-plasser uten toalettløsninger, friluftsaktiviteter, aktiv hundelufting, ville fugler,jordbruksvirksomhet og veitrafikk. Disse kildene har ingen rensing, mens bebyggelsen på Sørbråten kan fågråvannsanlegg med svært høy rensegrad, og ligger oppstrøms Dausjøen, som regnes som en god barriere.Maridalen Vel mener at konsekvenser av de ulike alternativene, ikke er utredet godt nok. Påstander ogkonklusjoner er ikke faglig belagt ved etterprøvbar dokumentasjon forankret i empirisk materiale ellerforskning. De mener det må gjennomføres en utreding av hvorvidt bosettingen i området utgjør enforurensingstrussel mot Maridalsvannet, og en risikoanalyse for å få frem sannsynlighet for konsekvenser avbl.a. svikt i gråvannsanleggene. De støtter Sørbråten Vels konklusjoner om vann- og avløpsløsninger.(35) som eier en eiendom i Torstølveien 13 mener at det ikke fremkommer opplysninger i planforslaget somdokumenterer en reell forurensingsfare fra Sørbråten. Mener det er et faktum at det i dag foregår en rekkeureglementerte utslipp fra området fordi det ikke tillates å legge inn vann/renseanlegg på de eiendommerkommunen definerer som fritidseiendommer.(38) i Sørstien 19 mener det må være bedre i fht forurensingsfaren at alle bebodde eiendommer hartilfredsstillende renseanlegg.(39) mener at hytter uten krav til rensing utgjør en større forurensingsfare enn boliger med krav til rensing.(43) i Stårputtveien 23 mener at dersom Maridalsvannet skal ivaretas som drikkevannskilde, måforurensingsfaren fra Sørbråten sammenlignet med andre kilder dokumenteres.(44) i Stårputtveien 21 mener PBE ikke har fremlagt tilstrekkelig informasjon om forurensingsfaren. Mener atden største faren for forurensing er at ikke alle eiendommer er underlagt de samme, strenge krav til rensing avgråvann og forsvarlig kloakksystem.(46) eier av gbnr 69/159, 161 i Rundmyrveien mener avløpsvannet kan føres til Nittedalsområdet og at dettevil kunne gjøre alternativ 4 mulig. Støtter Sørbråten Velforenings uttalelse.(47) i Stårputtveien 19 mener alle eiendommer bør ha renseanlegg for gråvann og lukket system for kloakk.Peker på andre forurensingskilder som jordbruk og ferdsel rundt selve Maridalsvannet.(48) i Movassbakken 2 mener planens hovedargumenter baserer seg på antagelser. Støtter SørbråtenVelforenings uttalelse.(49) eier tomtene gbr 69/279, 280 støtter ønsket om å sikre Maridalsvannet som drikkevannskilde, men stillerspørsmålstegn ved om alternativ 1 og 3 vil bidra til å oppfylle intensjonen. Stiller spørsmål ved det fremlagtebeslutningsgrunnlaget. Mener det ikke er fremlagt dokumentasjon på at boligformål representerer øktforurensingsfare enn fritidsbolig. Mener at dersom PBE skulle ta konsekvensen av egen argumentasjon om atsikring av drikkevannet er overordnet og at bebyggelse og menneskelig aktivitet utgjør den risiko som etatenantar, så burde alternativ 5, full avvikling være konsekvensen.(54) i Kroken 2 er glad det kommer en reguleringsplan for området. Mener det kun er to aktuelle alternativer,nr 4 og Sørbråten Velforenings utvidet alternativ 3 som han støtter. Mener det er mulig å etableretilfredsstillende løsninger for rensing. Viser til at reduksjon i folketall vil bidra til dårlige kollektivløsningerog derved økt biltrafikk.(55) i Sørstien 13 mener kommunen ikke har lagt fram tilfredsstillende dokumentasjon på forurensingsfarensamtidig som tekniske løsninger på utslipp ved bebyggelse avvises med begrunnelse i ”føre var-prinsipp”.

Saksnr: 200401100-175 Side 31 av 58(60) i Stårputtveien 22 mener forurensingsfaren fra Sørbråten må dokumenteres og sammenlignes med andrekilder i nedslagsfeltet.(62) i Sørhellinga 2 mener ”føre var-prinsippet” er for dårlig utredet til å danne grunnlag for reguleringen.Mener alle bebygde eiendommer bør etablere renseanlegg.(71) mener det ikke kan påvises at boligområdet på Sørbråten representerer forurensingsfare og viser tilrapport fra Statkraft Grøner.(72) mener Sørbråtens rolle som del av Osloområdets fysiske samfunnsstruktur kan opprettholdes ogvidereutvikles uten risiko for vannkvaliteten i Maridalsvannet. Ønsker en streng totalplan for håndtering avavløpsvann og andre forurensingskilder, alle boenheter reguleres til boliger, finansieringspakke mednødvendige sosiale bufferløsninger.Plan- og bygningsetatens kommentarer til ekstern forurensing:Innlagt vann/ikke innlagt og utslipp av gråvann: Plan- og bygningsetaten er enig i at godkjenteavløpsløsninger gir bedre utslippskvalitet enn tilsvarende ulovlig ukontrollerte utslipp fra hytter. Tillatelse tiletablering av godkjente rense- og avløpsløsninger fra alle hytter vil imidlertid innebære en betydelig økning iden totale avløpsmengden, fordi innlegging av vann antas å tidoble vannforbruket. Med hensyn tilforurensingsfare er mengden vann som slippes ut pr døgn samt brukstid på hyttene vesentlig. Det er ulikpraksis i norske kommuner i forhold til vurdering av sammenhengen mellom innlagt vann og bruksfrekvens,men Plan- og bygningsetaten mener at innlagt vann vil bidra til å øke bruksfrekvensen på de aktuelleeiendommene. Så lenge forbudet mot innlagt vann i hyttene opprettholdes anses hyttene derfor å representereen mindre forurensingsrisiko enn boligene.Erfaring fra Sørbråten så langt viser at det er varierende nivå på vedlikehold av private renseanlegg, og det erderfor ingen selvfølge at etablering av renseanlegg på alle eiendommer fører til 0-utslipp, slik mange hevder iuttalelsene. Dette støtter opp under konklusjonen om at det er vesentlig å begrense mengden vann som slippesut gjennom en restriktiv regulering.Det er ikke aktuelt å føre avløpsvann til Nittedal slik (46) foreslår. En så lang transport av avløpsvann økerfaren for alvorlig forurensing ved eventuelle feil i ledningsnett/anlegg sammenlignet med dagens system medlukkede avløpsløsninger.Betydning av oppgradering av renseanlegg på Oset: Flere mener at bedre teknologi ved renseanlegget på Osetvil veie opp for forurensing av råvannet slik at dagens kvalitet kan opprettholdes selv om råvannkvalitetenforringes gjennom utbygging. Plan- og bygningsetaten er ikke enig i en slik fortolkning. Maridalsvannet skalforsyne over 500 000 mennesker med drikkevann og Plan- og bygningsetaten mener, basert på Vann- ogavløpsetatens anbefaling, at Oslo bør følge gjeldene nasjonalt og internasjonalt prinsipp hvor det legges vektpå overvåking og beskyttelse av vannkilder fremfor økt behandling av råvann med forringet kvalitet (jmfdrikkevannsforskriften og EUs rådsdirektiv 98/83/EC).Drikkevannsforskriften krever minimum to hygieniske barrierer for godkjenning av drikkevannskilde. Tatt ibetraktning at Maridalsvannet skal forsyne over 500 000 mennesker, mener Vann- og avløpsetaten at det erønskelig med høyere standard enn minimumskravet om to hygieniske barrierer. I dag bygges det ut tobarrierer i det nye renseanlegget, og det er derfor behov for nedslagsfeltet/vannkilden som en del av dentredje barrieren. Vann- og avløpsetaten har registrert sykdomsfremkallende mikroorganismer itilførselsbekkene/elvene og i vannkilden, slik at den i dag ikke er en fullgod hygienisk barriere. Dette betyr atdet er ønskelig å unngå ytterligere belastning av Maridalsvannet, og å legge opp til å sikre dagens kvalitetsom et minimum. I tillegg bør det tas høyde for at det i fremtiden kan bli oppdaget nye forbindelser/stoffersom påvirker vannkvaliteten, noe som gjør at kvaliteten på råvannskilden blir enda viktigere.Faglig dokumentasjon: Vannkvaliteten kontrolleres jevnlig i Maridalsvannet og elvene som renner ut iMaridalsvannet. Innsjøen og alle elvene er i større eller mindre grad belastet med tarmbakterier som er en

Saksnr: 200401100-175 Side 32 av 58indikasjon på at avføring fra mennesker eller varmblodige dyr tilføres vannforekomsten. Råvannet til Osetrenseanlegg har høyere innhold av tarmbakterier enn de andre drikkevannsanleggene (Langlia og Elvåga).Undersøkelsene viser også at mengden tarmbakterier er høyest i de elvene som renner gjennom områder medmye bosetting, med spesielt høye konsentrasjoner i flomsituasjoner. Nærmere undersøkelser avMovannsbekken har vist at konsentrasjonen av tarmbakterier økte gjennom Sørbråtenområdet (Vann- ogavløpsetaten 24.05.2004). Plan- og bygningsetaten mener at det er tilstrekkelig dokumentert at det er enforurensingsrisiko forbundet med bebyggelsen på Sørbråten, og at det ikke er sannsynlig at nye analyser vil givesentlig ny informasjon.Andre forurensingskilder: I flere av uttalelsene pekes det på andre kilder til forurensing. Vann- ogavløpsetaten, Helse- og velferdsetaten og Friluftsetaten gjennomgikk i 2003 forurensingskildene inedslagsfeltene. Det ble deretter lagt opp et program for å redusere forurensingen fra de ulike kildene, som itillegg til bebyggelse er friluftsliv, fugl og vilt, jordbruk, samferdsel samt industri og næring. Skar leir erfraflyttet, men framtidig bruk av området er ikke avklart. Friluftslivet er pålagt restriksjoner, og detgjennomføres kontroller/overvåking på kveldstid og i helgene. Gårds- og husdyrhold er pålagt restriksjonerog oppfølging. Opprydning langs veier og på parkeringsplassene gjennomføres løpende i tillegg til kontrollerfor å begrense ulovlig aktivitet som oljeskift og vask av biler. Andre viktige områder er godkjenning og tilsynmed avløp- og renseanlegg og olje- og kjemikalietanker (Vann- og avløpsetaten av 24.05.2004). Plan- ogbygningsetaten mener det er dokumentert at bosettingen representerer en forurensingsfare uavhengig av andrekilder som må kontrolleres og begrenses parallelt med en restriktiv utnytting av boligområdene inedslagsfeltet. Økt bosetting vil også øke forurensingsfaren fra andre kilder som forurensing fra oljeholdigeprodukter, trafikk- og trafikkulykker og annen belastning som følge av økt menneskelig aktivitet, selv omavløpshåndteringen anses som den vesentligste.Oppgradering og oppfølging av rense- og avløpsanlegg: Vann- og avløpsetaten har igangsatt arbeidet medsystematisk oppfølging av området herunder pålegg om utbedring av anlegg.1984-listene fritidsbolig-boligI hovedvekten av merknadene pekes det på at registreringen fra 1984 inneholder mange feil og ikke gir etriktig bilde på reell bruk av eiendommene, verken tidligere eller nåværende. Grenseoppgangen mellom boligog fritidseiendom på bakgrunn av denne listen hevdes derfor å medføre ulikebehandling og legitimering avulovligheter. Et viktig moment for mange er konsekvenser knyttet til verdiforringelse på deres eiendom.Bydel Nordre Aker mener det er viktig å opprettholde et livskraftig og levende lokalsamfunn på Sørbråten.Situasjonen i dag, og ikke 1984-registreringen legges til grunn. Plan- og bygningsetaten bes vurdere om ogsåandre hyttetomter bør reguleres til boligformål.Undervisningsbygg Oslo KF peker på at det ikke er kapasitet på Maridalen skole.Sørbråten Huseierforening mener listene fra 1984 er etterprøvd gjennom Fylkesmannens opphevelse avByutviklingskomiteens vedtak (brev dat. 04.11. 99), bekreftet v rettskraftig dom i Oslo Byrett 12.12.2001, ogmener at ingen eiendommer har endret status etter 1984.Sørbråten Vel går mot alternativ 1 og 3, og anbefaler isteden et utvidet alternativ 3 hvor alle bebygdeprivateide eiendommer reguleres til boligformål (105 eiendommer). De peker på at de foreliggendealternativer 1 og 3 vil være ressurskrevende og vanskelige å gjennomføre i fht oppfølging av ulovligheter,rettstvister og lignende.De peker også på betydningen av å opprettholde lokalmiljøet og at mange vil bli tvunget til å flytte dersomalternativ 1 gjennomføres. Foreningen mener at listene fra registreringen er beheftet med feil og atkommunen i mer enn 50 år har opptrådt vinglete, tilfeldig og uetterrettelig i sin behandling av beboere oggrunneiere på Sørbråten. 1984-listene bør derfor ikke være basis for noe alternativ.Maridalen Vel støtter verken alternativ 1 eller 3. De foreslår at det utarbeides et modifisert alternativ 3 hvoralle eiendommer med bostatus beholder denne, ulovlig bebodde hytteeiendommer får sin bostatus vurdert oghytteeiendommer hvor grunneier mener det foreligger feilregistrering, gis mulighet til å få registreringenrevurdert basert på dokumentasjon framlagt av grunneier.

Saksnr: 200401100-175 Side 33 av 58(21) fastboende på eiendommen Sørbråtveien 93 gjennom mange år, mener listen fra 1984 ikke gir et riktigbilde. Han støtter Sørbråten Velforenings forslag til et utvidet alternativ 3 hvor alle bebygde privateeiendommer gis bostatus.(22) som har overtatt en hytteeiendom lengst nord på Movatn etter sine foreldre etterlyser rettferdighet ibehandlingen om området. Peker på at alternativ 1 og 3 vil medføre at ulovligheter videreføres. Støtteralternativ 4.(23) går ut fra at en regulering i tråd med alternativ 1 må bety at man kan forskjønne hyttene sine og søke omtillatelse til å bygge permanent bolig.(24) som er eier av hytte i Sørbråtveien 96 peker på vilkårlighet i behandlingen av søknad om boligstatus ogutbygging.(25) som har en hytte i Rundmyrveien 10 som har vært i familien siden 1920-årene, mener at det bare eralternativ ”full utbygging” som kan aksepteres for å oppnå likebehandling. Han mener registreringer ogsaksbehandling i området har vært vilkårlig og er urettferdig.(28) eier av Movassbakken 1 som har vært helårsbolig i familiens eie gjennom mange år mener det vil væreurimelig dersom de ikke gis rett til å bygge ut på linje med nabolaget rundt dem. ønsker seg rett til å bygge ut.De mener de foreslåtte alternativer vil redusere verdien av deres eiendom dramatisk, og mener at de i så fallmå få dispensasjon til å gjennomføre utbedringer i hht gjeldene bestemmelser.(29) mener at alle bør få anledning til å gjøre om hytter til bolig hvis de ønsker det. Mener at alternativ 1 vilbidra til økte konflikter og at det ikke er i tråd med reguleringsarbeidets intensjon. Støtter SørbråtenVelforenings forslag.(31) som eier en hytte i Rundmyrveien 1E støtter Sørbråten Velforenings uttalelse. Mener at 1984 listen blegjennomført av ukvalifiserte. Mener at det ikke var intensjonen at registreringen skulle brukes til å fastsetteformell status for de enkelte eiendommene og mener kommunenes fremgangsmåte nå og da bryter medforvaltningsloven.(32) som eier en fritidsbolig som ligger inneklemt mellom boliger, mener den bør kunne gis status somhelårsbolig. Støtter Sørbråten Velforenings uttalelse og forslag til et utvidet alternativ 3.(33) mener deres eiendom i Stårputtveien 20 som har vært bebodd siden1982 bør få status som bolig. Demener eiendommen ved registreringen i 1984 skulle ha blitt gitt boligstatus. De viser til saksbehandling medPBE fra 1990 for å få omgjort eiendommen til bolig. Støtter Sørbråten Velforenings forslag om at allebebygde eiendommer gis boligstatus.(34) er positiv til at reguleringsarbeid er igangsatt og eier selv en tomt i Kroken 4, bygd av hans oldefar i1927, og benyttet vekselvis som bolig/hytte deretter. Mener at alle bebygde, private tomter bør få boligstatusslik at alle behandles likt. Forutsetter etablering av akseptable renseløsninger og lukket tank for svartvann.(35) mener registreringen fra 1984 ikke ble gjennomført på en tilfredsstillende måte og at grunneiere ikke blehørt. Hans eiendom, Torstølveien 13 ble ikke registrert som helårsbolig, på tross av at daværende eier ogvelets innspill. Eiendommen står således på velets liste over helårsboliger, uten at den er godkjent som det avOslo kommune. Eiendommen ble i 1994 registrert av PBE som ulovlig bebodd, uten at nåværende eier blevarslet. Støtter Sørbråten Velforenings uttalelse.(36) er en av 6 familier som i 1992 søkte om bruksendring fra fritid til helårsbolig. De har gjennomførtkostnadskrevende tiltak for å tilfredsstille det som er ordinære krav til helårsboliger på Sørbråten, og menerdet vil være usimelig hvis de som et resultat av reguleringen av området vil bli nødt til å fraflytte boligen.Støtter Sørbråten Velforenings forslag som de mener ser ut til å være mest rettferdig og logisk.

Saksnr: 200401100-175 Side 34 av 58(37) mener at registreringen i 1984 var vilkårlig og støtter Sørbråten Velforenings forslag til utvidet alternativ3. Deres eiendom, Sørstien 17, ble i følge grunnboka kjøpt som boligeiendom, og de mener at de bør kunne fågodkjent slik status.(38) ønsker sin eiendom Sørstien 19 regulert til helårsbolig og ikke fritidsbolig som fremlagte forslag leggeropp til. Mener man må tillate omgjøring til boligstatus ved montering av tilfredsstillende renseanlegg.(40) som er eier av en ubebygd tomt i Sørbråtveien 108 støtter Sørbråten Velforenings uttalelse og ber om aten grundig gjennomgang utføres på nytt med hensyn til forurensing fra området, omgjøring avfritidsbebyggelse til bolig og hva med hensyn til hva som skal skje med ubebygde tomter.(41) mener alle bør få bebygge sine tomter og at det er urettferdig dersom man belønner ulovligheter.(43) i Stårputtveien 23 støtter Sørbråten Velforenings forslag til utvidet alternativ 3. Mener at bruk av listenefra 1984 ikke kan aksepteres fordi de har fremkommet gjennom tilfeldigheter.(44) mener at grenseoppgangen mellom fritidsboliger og helårsboliger er urettferdig og tilfeldig. Mener atkommunens ca 35 ubebygde eiendommer bør holdes utenom ”regnskapet” og forbli ubebygd. Peker på atderes eiendom i Stårputtveien 21 har blitt gjenstand for tilfeldig kategorisering og er uenig i PBEs forslagsom resulterer i statusen fritidseiendom, på tross av boliger på alle kanter og godkjent renseanlegg og lukkettank for kloakk i kjelleren. Støtter Sørbråten Velforenings forslag om et utvidet alternativ 3.(47) eiere av en eiendom i Stårputtveien 19 etterlyser en rettferdig behandling av området og støtter SørbråtenVelforenings forslag til utvidet alternativ 3.(49) eier tomtene gbr 69/279, 280 mener det er urettferdig at listene fra 1984 legges til grunn og kostnadeneved avvikling av deler av boligområdet derved overføres til grunneiere. Er i mot at deres eiendom regulerestil friluftsformål, ønsker boligstatus. Kan tenke seg dialog om framtidig status for de deler av eiendommenesom er myrområder. Støtter alternativ 4 eller bedre, Sørbråten Velforenings utvidet alternativ 3.(50) eier av gbnr 69/210 ønsker at tomten reguleres til boligformål. Støtter alternativ 3.(51) i Sørbråtveien 33 ønsker å opprettholde befolkningstall og lokalt miljø. Støtter Sørbråten Velforeningsuttalelse og forslag til utvidet alternativ 3.(53) i Søbråtveien 20 mener eiendommen feilaktig er registrert som fritidseiendom. Støtter SørbråtenVelforenings uttalelse.(55) i Sørstien 13 mener grunneierne i området har blitt utsatt for forskjellsbehandling og at skillet mellomhus og hytte ikke er velfundert. Etyterlyser likebehandling gjennom at de som har eiendommer i områdettillates å sette opp helårsbolig og etterleve fastsatte strenge utslippskrav. Støtter Sørbråten Velforeningsuttalelse.(56) støtter Sørbråten Velforenings uttalelse.(57) i Sørbråtveien 15 støtter Sørbråten Velforenings utvidet alternativ 3. Mener PBEs alternativ 1 og 3 erbasert på skjønn og ikke dokumenterte forhold. Deres egen eiendom bør reguleres til helårsbolig.(58) i Sørbråtveien 6C er i mot alternativ 1 og 3. Støtter Sørbråten Velforenings forslag til utvidet alternativ3.(59) i Stårputtveien 37 støtter Sørbråten Velforenings forslag til utvidet alternativ 3. Mener hennes eiendomsom ligger utenfor 50 metersonen bør reguleres til helårsbolig. Mener kommunens forslag er urettferdig ogvilkårlig.

Saksnr: 200401100-175 Side 35 av 58(60) i Stårputtveien 22 støtter Sørbråten Velforenings forslag til utvidet alternativ 3. Mener listen fra 1984ikke kan brukes som grunnlag for regulering.(61) eier av gbnr 69/142 støtter Sørbråten Velforenings utvidet alternativ 3. Viser til tidligere forsøk på åregistrere eiendommen som bolig og er en av 7 som har betalt helårsabonnement for tømming av kloakk ogsøppel uten å få boligstatus. Mener eiendommen er feilregistrert som hytte.(62) i Sørhellinga 2 ønsker boligstatus. Viser til at eiendommen ligger inneklemt mellom andre medboligstatus og at de ikke ligger innenfor 50 metersonen mot vassdrag. Reagerer på kommunens betegnelse avområdet som et området med ”hyttepreg”. Mener 1984 listen ikke gir et riktig bilde av situasjonen og viser tilflere rettsavgjørelser.(64) er hytteeiere og støtter Sørbråten Velforenings forslag til utvidet alternativ 3.(65) i Sørstien 15 støtter Sørbråten Velforenings utvidet alternativ 3. Viser til utbredt forskjellsbehandling blai forbindelse med søknader om utvidelser.(66) mener alternativ 3 er akseptabelt og vil kunne ha positive effekter på samfunnet i Maridalen. Børetterstrebe enhetlig behandling f eks gjennom å kontrollere opp i mot grunnbok.(67) i Sørbråtveien 124 og Sørstien 19 mener installasjon av tilfredsstillende renseanlegg og tett anlegg forsvartvann bør være styrende for hvilke eiendommer som tillates bolig. Mener fremlagt forslag er enfortsettelse av tilfeldig prosess.(68) i Sørhellinga 4 og støtter arbeidet med regulering av området, men har vesentlige innvendinger tilinnholdet og prosess. Mener begge hans eiendommer bør få tillatelse til helårsbolig, subsidiært at tomtenetillates slått sammen med rett til oppføring av helårsbolig. Mener at det bør tillates helårsboliger på alletomter hvor fullgode renseløsninger etableres.(69) eier gbnr 69/243 støtter Sørbråten Velforenings uttalelse og forslag til utvidet alternativ 3. Egen eiendomligger inneklemt mellom eiendommer med boligstatus, vanskelig å forstå begrunnelse om hyttestatus. Menerdet er feil og urettferdig å benytte 50 metersone mot vassdrag som kriterie for å avgjøre bostatus.(70) i Sørbråtveien 106 mener områder som i dag benyttes som boliger må reguleres til helårsboliger. Visertil behov for boliger i Oslo.(71) støtter Sørbråten Velforenings uttalelse. Mener at argumentet om at området ligger innenformarkagrensen ikke kan benyttes mot regulering til boliger fordi vedtak om markagrensen er fattet etter atområdet ble etablert som tettsted og boligområde.(39) eier av 69/117 mener at eiendommen bør reguleres til bolig. Påpeker at eiendommen i grunnboka erregistrert som enebolig og at det derfor er feil å betegne eiendommen som fritidseiendom slik PBE gjør i allesine planforslag.Plan- og bygningsetatens kommentarer til bruk av 1984-listene :Opplevelse av urettferdighet i forhold til bruk av lister fra 1984: Det er positivt at mange støtterreguleringsarbeidets hovedintensjon, selv om det er sterke innvendinger både mot saksbehandling og innholdi det fremlagte forslaget. Plan- og bygningsetaten konstaterer at mange reagerer på en regulering som leggerrestriksjoner på nåværende bruk av eiendommen. Etaten legger til grunn at listene gir et riktig bilde avsituasjonen (forholdet hytte/bolig) slik den var på det tidspunktet, og at framgangsmåten var forsvarlig.Byrettens dom av 12.12.2001 vedrørende Stårputtveien 37 fastslår dette og støtter etatens syn her. I dommenlegges det generelt til grunn at registreringen i 1984 ikke var tilfeldig eller uriktig. Det uttales at man fulgtevisse prinsipper om hvilke eiendommer man aksepterte en registrering som helårsbolig for. Som grunnlag foret restriktivt basisalternativ kan etaten ikke se at det finnes andre gode kriterier enn disse listene. Å legge

Saksnr: 200401100-175 Side 36 av 58dagens situasjon til grunn for reguleringen slik bydelsutvalget i Nordre Aker foreslår, vil i praksis tilsvarealternativ 2, et alternativ som etter etatens oppfatning vil undergrave regelverket og respekten for det.I de tilfellene grunneiere mener seg berettiget til kompensasjon for verditap vil det måtte søkes erstatningetter plan- og bygningslovens §32. Plan- og bygningsetaten er av den oppfatning at regulering i dette tilfelletikke vil gi grunnlag for erstatningMangelfull oppfølging og kontroll: Selv om man eventuelt kan vise til at oppfølgingen av området frakommunens side har vært mangelfull med hensyn til kontroll av vann- og avløpsløsninger og bygging, erdette ingen akseptabel grunn til ikke å gjennomføre en restriktiv regulering av området. Hensynet til Oslosdrikkevann er overordnet og intensjonen med regulering er å rydde opp slik at forholdene blir forsvarlige.Områdets forhold til Marka: Området ligger innenfor planområdet for kommunedelplan for Oslos del avMarka, og må reguleres i tråd med bestemmelsene i denne.Oppfølging av planen: Som en oppfølging av planen vil det kunne bli krevd at de som har bygd eller etablertulovlige anlegg vil måtte rive disse. De som har godkjente bygg og anlegg som (36) og flere andre peker på,vil bli omfattet av planbestemmelsene kun i forbindelse med eventuelle nye anlegg.Eventuelle søknader om dispensasjoner, påbygg og lignende som (21) og flere er opptatt av, vil bli behandletindividuelt på vanlig måte etter den til enhver tid gjeldene regulering for området.Reguleringsbestemmelser og byggevolumMange av høringsuttalelsene støtter prinsippet om en absolutt øvre grense for byggevolum (T-BRA), menmener at T-BRA=200 m 2 er for lavt. I flere av uttalelsene pekes det på at 50 metersone til vassdrag virkervilkårlig satt.Bydel Nordre Aker støtter prinsippet om en absolutt grense for tillatt bebygd areal pr eiendom, men mener atde foreslåtte 200 m 2 er for lite. Bydelen støtter grensen på 75 kvm for fritidsbebyggelse.Vann- og avløpsetaten støtter forslaget om en øvre grense på tillatt bruksareal (T-BRA) på boligeiendommenmed begrunnelse i at store hus oppfordrer til å øke antall boenheter og derved øke forurensingspotensialet. Depeker på forurensingsmyndighetenes definisjon av innlagt vann, ref reguleringsbestemmelsenes og behovetfor å unngå innlagt vann i uthus for å bidra til å begrense antall boenheter. Se kopi av uttalelsen for VAVskommentarer til reguleringsbestemmelsene.Helse- og velferdsetaten mener at det i reguleringsbestemmelsenes § 4.5 bør presiseres at masser sominnføres i nedslagsfeltet skal godkjennes av Vann- og avløpsetaten som drikkevennsprodusent (vanligvis erdet PBE som godkjenner bruk av masser i byggeprosjekter). Etaten støtter forslaget om 50 meters grense motvassdrag for avløpsanlegg og utvidelser av bebyggelse.Sørbråten Huseierforening mener begrensning av bruksareal på 200 kvm er urimelig lav, og peker bla påbehovet for plass til tekniske installasjoner.Sørbråten Velforening støtter forslaget om at det settes en øvre grense for bruksareal, men mener at makstillatt areal for hovedhus på 160 kvm er for lavt.(21) som er fastboende i Sørbråtveien 93 mener at foreslått tillatt bruksareal på 200 kvm inklusivebiloppstillingsplass og garasje er for lite samt at tillatt bruksareal for bygninger på fellesområde bør økes til25 kvm.(26) ønsker at deres eiendom Sørbråtveien 16 skal ha boligstatus og gis tillatelse til å legge inn vann etc. Demener også at det foreslått tillatte bruksareal er for lavt.(29) mener at det er uholdbart at bebyggelse innenfor 50 metersonen mot vassdrag ikke tillates gjenoppbygdved brann og lignende.

Saksnr: 200401100-175 Side 37 av 58(31) som eier en hytte i Rundmyrveien 1E mener at maksimalt tillatt bruksareal for hytter på 60 kvm er forlite. Mener det er positivt at det åpnes for biologiske, lukkede toalettløsninger, men mener at det også børtillates å legge inn vann og vanntoalett til hytter.(34) eier av Kroken 4 mener at det bør være mulig at han, selv om bebyggelsen på hans tomt ligger innenfor50 metersonen mot Movassbekken, kan etablere rense- og avløpstank utenfor denne sonen, for eksempel igarasjen eventuelt slå sammen renseanlegg for flere husstander.(38) mener at det ikke er et problem for dem, på eiendommen Sørstien 19, å montere tilfredsstillenderenseanlegg utenfor 50 metersonen mot Kvernbekken.(41) viser til at Bærum kommune har byggeforbud i en sone på 30 meter fra større vassdrag for nye hus og atdet samme bør gjelde her, forutsatt etablering av rensetiltak. Mener at en vegetasjonssone på 5 meter fraMovassbekken må være tilstrekkelig og sammenligner med Alnaelven.(42) eier en eiendom med boligstatus, Sørbråtveien 65 og mener at foreslått øvre grense for tillatt bruksarealpå hovedhus T-BRA 160 kvm og garasje 40kvm er for lite. Viser til at tillatt bruksareal er større påSolemskogen som ligger nærmere Maridalsvannet. Støtter Sørbråten Velforenings uttalelse.(43) i Stårputtveien 23 støtter Sørbråten Velforenings forslag til utvidet alternativ 3. Mener at foreslått tillattbruksareal er for lite og viser til Solemskogen.(46) som eier gbnr 69/159, 161 i Rundmyrveien refererer til bestemmelsenes §10 og mener det er urimelig atman skal ta kontakt med friluftsetaten for å hogge trær på egen eiendom.(52) i Sørbråtveien 21 støtter Sørbråten Velforenings uttalelse. Deres eiendom ligger innenfor 50 metersonenmot Movassbekken. Ønsker å utvide huset på den siden av eiendommen som vender fra bekken.(55) i Sørstien 13 etterlyser en begrunnelse for kommunens valg av 50 metersone mot vassdrag ogmaksimums tillatt utnyttelse på 200 kvm. Foreslår maks grense på 20 meter mot vassdrag. Deres eiendom harboligstatus, men ligger innenfor 50 meterssonen. Er opptatt av at de må kunne gjenreise lovlig bygde hus oganlegg ved evt brann el.l.(57) i Sørbråtveien 15 støtter ikke foreslått maksimums byggevolum og mener dette bør oppjusteresbetydelig. Støtter ikke forslag til 50 metersone mot vassdrag. Støtter forbud mot fradeling av tomter.(63) i Stårputtveien 2 støtter Sørbråten Velforenings utvidet alternativ 3. Støtter ikke foreslått begrensning avbyggevolum som er for lav. Støtter ikke 50 metersonen selv om deres bolig ligger utenfor.Plan- og bygningsetatens kommentarer til grad av utnytting:T-BRA boligområder: Det er vurdert flere muligheter for å begrense belastningen på nedslagsfeltet medutgangspunkt i den overordnede målsettingen med reguleringen. Plan- og bygningsetaten fastholder at denbeste måten å kontrollere dette på er gjennom fastsetting av maksimal størrelse på bebyggelse. Sørbråten (ogSolemskogen) har gjennom sin beliggenhet i Marka og i Maridalsvannets nedslagsfelt samt manglendetilknytning til kommunens avløpssystem andre forutsetninger for utnyttelse enn byens øvrigesmåhusbebyggelse. På Solemskogen har Plan- og bygningsetaten foreslått en noe høyere T-BRA (240 m 2 )som i hovedsak tilsvarer utnyttelsen i øvrig etablert lokal bebyggelse. Dagens bebyggelse på Sørbråten ergjennomgående mindre enn på Solemskogen, og Plan- og bygningsetaten mener derfor at T-BRA= 200 m 2 erriktig nivå i denne spesielle situasjonen. Plan- og bygningsetaten fastholder at maks tillatt størrelse 40 m 2 pågarasje/uthus er tilstrekkelig og innenfor det som er vanlig.Plan- og bygningsetaten har imøtekommet ønsket fra (21) om å utvide T-BRA for uthus på fellesområder fra10 til 25 m 2 .

Saksnr: 200401100-175 Side 38 av 58T-BRA fritidseiendommer: På bakgrunn av intensjon om en restriktiv utnytting av området på grunn avforurensingsfaren, mener Plan- og bygningsetaten at de foreslåtte arealbegrensninger er hensiktsmessige. Avsamme grunn mener Plan- og bygningsetaten at T-BRA = 75 kvm for fritidseiendommene med T-BRA=60kvm for største bygning vil være hensiktsmessig samtidig som denne størrelsen vil være tilstrekkelig.Vassdragssonen: Avstanden fra utslipp til vassdrag har stor betydning for omfanget av forurensningen pgaden tiden det tar for utslippet å bli omdannet. Det vil alltid være vanskelig å sette en korrekt grense for nåravstand til vassdrag er akseptabel, hovedsakelig pga de varierende grunnforholdene og fordi det er vanskeligå forutsi oppholdstiden til avløpsvannet før det når vassdraget. Rikspolitiske retningslinjer for vernedevassdrag skal ivareta hensyn knyttet til landskapsbilde, friluftsliv, naturvern, kulturminner, fisk og vilt i etbelte langs vassdragene. Retningslinjene legger opp til at beltene mot vassdrag kan være opp til 100 meterbrede i urørte områder. Der arealene allerede er opparbeidet vil det være naturlig at beltet er smalere. PåSørbråten vil en måtte akseptere at arealene for en stor del er opparbeidet. Ikke opparbeidede arealer børderimot forbli urørte. Friluftsetaten anbefaler en bredde på 20 meter mot myrdrag for å sikre biologiskmangfold, kantsoner bør sikres tilsvarende. Plan- og bygningsetaten vurderer en 50 metersone mot vassdragsom hensiktsmessig ut fra en avveining mellom det ideelle – som ville være at det ikke var noen bebyggelse inedslagsfeltet i det hele tatt – og det rimelige, sett i forhold til at aktuelle eiendommer er lovlig bebodd og atdet er installert renseanlegg på lovlig vis.Avløpsanlegg kan eventuelt etableres utenfor 50 metersonen på de eiendommene hvor det er mulig, slik (34)flere og etterspør. På de deler av en eiendom som er utenfor 50 metersonen vil man kunne bygge på innenforgjeldene T-BRA.Gjenoppbygging i 50 metersonen: Plan- og bygningsetaten har forståelse for grunneiernes reaksjoner motforbudet mot gjenoppbygging i 50 metersonen. Samtidig mener etaten at fordi det skal legges opp til enrestriktiv utnytting av området for å sikre drikkevannskilden, så er det ønskelig å fastholde dette punktet. Detfremgår av reguleringsbestemmelsenes § 4.7 gjenoppbygning innenfor 50 metersonen kan tillates dersom detetter bygningsmyndighetenes vurdering ikke er annet egnet areal på eiendommen. Dette punktet er envesentlig forskjell mellom det foreslåtte alternativ 1 og alternativ 6 hvor denne åpningen for unntak varfjernet fra reguleringsbestemmelsene.Restriksjoner i friluftsområdene: Plan- og bygningsetaten mener at det er nødvendig å ha bestemmelser somsikrer en restriktiv og faglig forsvarlig skjøtsel av friluftsområdene i tråd med intensjonen i Rikspolitiskeretningslinjer for vernede vassdrag. Etaten ønsker derfor å fastholde punkt 2 om at større tiltak skalgjennomføres i samråd med kommunens fagetat.Arealdisponering og plankartEnkelte mener at hele Maridalsvannets nedslagsfelt burde reguleres under ett. Flere har bemerkninger om feili skisser og kart knyttet til enkelteiendommer.Bydel Nordre Aker mener det er viktig at det fattes samme vedtak for Solemskogen som for Sørbråten.Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefaler at planens grense mot landskapsvernområdet justeres i henholdtil Plan- og bygningsetatens forslag, der hvor nåværende grense deler to tomter i to. Det aktuelle arealet somtas ut av landskapsvernområdet er ca 3,5 daa (brev av 15.07.2004). Mener det ikke er ønskelig med utvidetfast bosetting i dette området av hensyn til Marka, opprinnelig preg av å være hytteområde og at atkomst istor grad bilbasert. Støtter derfor alternativ 1. Viser også til Helsedepartementets brev av 25.06.2003vedrørende godkjenning av Maridalsvannet som drikkevannskilde.Hafslund nett orienterer om regler og standarder som er relevante for deres anlegg og ansvarsområder.Byantikvaren ber om at bevaringshensyn innarbeides i planen og at det tas hensyn til bevaringshensyn foroppgitte konkrete eiendommer.Samferdselsetaten er i mot at Sørbråtveien reguleres til offentlig vei og påpeker vanskeligheter knyttet tilgjeldene normer og standarder i fht slik regulering.

Saksnr: 200401100-175 Side 39 av 58Eiendoms- og byfornyelsesetaten mener alternativ 1 og 3 ser like ut med hensyn til kommunens eiendommer.De opplyser om at kommunen eier ca 14 av eiendommene hvorav 2 er festet bort til bolig (Sørbråtveien 22 ogTorstølveien 3), 2 er foreslått til bolig (Torstølveien 5 og Rundmyrveien 7B), men uten å kunne bebygges, 10eiendommer er foreslått til friluftsområde. De anbefaler at Sørbråtveien 22 videreføres som bolig. De stillerspørsmål ved behovet for at friluftsområder inngår i planen så lenge KDP for Marka gjelder.Friluftsetaten har ingen merknader til saken.Lunner kommune har ingen merknader til saken, men har flere områder med tilsvarende problemstillingerinnenfor sine grenser.Oslo og Omland Friluftsråd støtter alternativ 1 av hensyn til drikkevannet og friluftsinteressene, ikke minst pågrunn av den ferdsel og trafikk økt bosetting vil medføre. De peker også på at man ikke bør belønne de somhar tatt seg til rette.Maridalen Vel mener hele Maridalsvannets nedslagsfelt må vurderes under ett, og at det avklares etrammetall for antall boenheter som kan aksepteres på Sørbråten, i Maridalen og på Solemskogen. I Maridalenskal det da være en premiss at ingen av de gjenstående boenhetene på Skar leir rives.Maridalens Venner støtter i grove trekk uttalelsen fra Maridalen Vel og viser også til uttalelsen til SørbråtenVelforening. De mener Maridalen og Sørbråten fungerer som ett felles lokalmiljø og må sees i sammenheng.Maridalens Venner jobber for at Maridalen skal være en livskraftig jordbruks- og skogbruksbygd, derfor erdet viktig å beholde bosetting i dalen.(27) viser til at eiendommen Stårputttveien 10 (gbr 69/47 og 69/77) er slått sammen og nå er en eiendom meden boenhet (gbr 69/47). Ber om at etatens skisser blir rettet. For øvrig støttes Sørbråten Velforenings forslagtil utvidet alternativ 3.(30) som eier eiendommen Rundmyrveien 17 uttaler at hun ikke vil kunne akseptere fremlagte forslag tilreguleringsplan for Sørbråten.(39) påpeker feil i inntegnet vernesone mot Mobekken som får konsekvenser for hans eiendom 69/117, feil ivernesonens inntegnede grense, feil i topografi ved setting av grensen. Han mener eiendommenshovedbygning ligger utenfor 50 metersonen mot Mobekken og heller ikke har avrenning mot bekk pgatopografien. Mener derfor at begrensing i utvidelse av eksisterende bebyggelse bør gjelde forhovedbygningen på hans eiendom og at hovedbygningen tegnes inn utenfor vernesonen.(45) viser til kartskisse for alternativ 3 hvor hennes eiendom Rundmyrveien 4 er avmerket som hytte. Meneroppmålingen til grensen på tomta er urimelig. Har godkjent renseanlegg og ønsker boligstatus. StøtterSørbråten Velforenings uttalelse.(46) er eier av to eiendommer i Rundmyrveien, hhv gbnr 69/159, 161. De reagerer på at 69/161 er foreslått tilformål SpNFr og at de i så fall vil miste råderetten over denne eiendommen som de benytter tilparkeringsplass og badmintonbane. De mener denne tomten vil være den beste for et fremtidig renseanleggfor gråvann og peker på topografiske forhold.(52) i Sørbråtveien 21 oppfordres kommunen til å sikre god offentlig transport fra stasjonene Movann ogSnippen.Plan- og bygningsetatens kommentarer til arealdisponering og plankart:Reguleringsformål: Boligfestekontrakten Eiendoms- og byfornyelsesetaten har på eiendommen Sørbråtveien22 vil uansett bostatus etter regulering løpe ut kontraktsperioden. Det er ønskelig med en restriktiv reguleringog det er derfor ikke å anbefale at kommunen bebygger tomter som i dag er ubebygd. Plan- ogbygningsetaten ønsker derfor å opprettholde forslaget om å ikke bebygge Torstølveien 5 og Rundmyrveien

Saksnr: 200401100-175 Side 40 av 587B. Kommunedelplan for Oslos del av Marka er ikke tilstrekkelig til å sikre områdene innenforMaridalsvannets nedslagsfelt mot forurensing slik Eiendoms- og byfornyelsesetaten mener. På bakgrunn avbyantivarens bemerkning har bevaringshensyn blitt innarbeidet i planen. Se kapittel 2.8 for beskrivelse avgjennomføring av begrenset høring.Veier: På tross av Samferdselsetatens bemerkninger fastholder Plan- og bygningsetaten forslaget om atSørbråtveien reguleres til offentlig vei fra Snippen og sørover til planområdets grense. Selv om deler avstrekningen ikke lar seg opparbeide til kommunal standard med fortau innenfor de foreslåtte 10 meter tilformålet, mener etaten at strekningen bør gis et offentlig formål (offentlig trafikkområde) for å bidra til åsikre at veien forvaltes kommunalt fram til kapellet og fram til forbindelsen med jernbanen ved Snippenstasjon.Sammenheng i reguleringsarbeid i nedslagsfeltet: Opprinnelig var det tatt sikte på å fremme planene forSolemskogen og Sørbråten samtidig, ikke minst fordi en del prinsipielle forhold er felles. Imidlertid erSørbråten et vesentlig større område enn Solemskogen. Konsekvensforskjellene mellom de ulikealternativene er vesentlig større på Sørbråten og planen har tatt lenger tid å behandle. Plan- og bygningsetatenhar derfor valgt å sende frem planene for de to områdene hver for seg. Det er ikke aktuelt å innlemmeMaridalen i planområdet fordi det er ønskelig å opprettholde Maridalen som landskapsvernområde. 4Offentlig transport: Jernbanelinja ligger der i dag, og det vil være positivt hvis tilbud og bruk økes framforvekst i biltrafikken, men dette kan ikke fastsettes reguleringsmessig slik (52) ønsker.Merknader til konkrete eiendommer:Til (27) i Stårputtveien 10 (69/47, 77): Adressen bestod av to bruksnummer da reguleringsarbeidet startet.Plan- og bygningsetaten ønsker å opprettholde opprinnelig forslag på tross av eiendommene siden har blittsammenføyd.Til (39) i Kudalsveien 7 (69/117): Plan- og bygningsetaten har rettet opp en kartteknisk feil påreguleringskartet slik at inntegnet byggegrense mot Godtholsbekken blir korrekt. Det medfører at mestepartenav bebyggelsen blir liggende utenfor vernesonen mot vassdrag slik eier mente ville være riktig.Til (45) i Rundmyrveien 4 (69/289): Eiendommen er foreslått til fritidsbebyggelse på bakgrunn av status ilisten fra 1984 ikke på grunn av nærhet til vassdrag.Intern forurensing og vannforsyningUttalelsene går i flere retninger med hensyn til intern vannforsyning og forurensing av vannet internt. Enkelteer bekymret for kostnadene til infrastruktur i tilfelle økt boligtetthet.Sørbråten Huseierforening støtter alternativ 1. De mener alternativ 3 vil gi økt boligtetthet og fare forvannforsyningen lokalt, både i forhold til tilgang og i forhold til forurensing. De er også skeptiske tilkostnadene til oppgradering av infrastruktur (vei, vann, avløp), og ber om at dette utredes nærmere dersomalternativ 3 blir aktuelt.Sørbråten Velforening mener det er fullt mulig å forsyne alle eiendommer med vann fra internegrunnvannsbrønner, og at Statkraft Grøner sin utredning gir bedre støtte for dette enn for det motsatte. Det vildessuten sannsynligvis være ytterligere vannressurser vest for Sørbråten som kan finnes ved å bore der. Demener det ikke er risiko for forurensing av lokalt drikkevann gitt tette taker til svartvann og strenge krav tilrensing av gråvann.(28) eier av Movassbakken 1 som ligger i bunnen av Movassbakken og får mye tilsig og overflatevann, eropptatt av at det etableres et godt kloakksystem i området.Plan- og bygningsetatens kommentarer til intern forurensing og vannforsyning: Statkraft Grøner harvurdert vannforsyningssituasjonen internt på Sørbråten. Det framkommer av rapporten at man ved en4 Et landskapsvernområde etter naturvernlovens §7 kan ikke opprettholdes i et område som er regulert etter plan- ogbygningsloven.

Saksnr: 200401100-175 Side 41 av 58omfattende utbygging vil måtte finne vannkilder utenfor området. For øvrig mener de at strenge krav tilavløpsanlegg og utslipp vil gi liten forurensingsfare internt.2.6. LISTE OVER BEMERKNINGER VED OFFENTLIG ETTERSYN 2005Det kom inn 66 uttalelser ved offentlig ettersyn i perioden 18.04.2005-18.05.2005Offentlige instanser1. Bydel Nordre Aker Brev datert 24.05.20052. Renovasjonsetaten Brev datert 25.04.20053. Vann- og avløpsetaten, Brev datert 26.04.2005 og 20.06.20054. Helse- og velferdsetaten Brev datert 03.05.20055. Friluftsetaten Brev datert 03.05.20056. Byantikvaren Brev datert 13.05.20057. Eiendoms- og byfornyelsesetaten Brev datert 18.05.20058. Samferdselsetaten Brev datert 18.05.20059. Brann- og redningsetaten Brev datert 12.05.200510. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Brev datert 19.05.200511. Hafslund nett Brev datert 04.06.2005Organisasjoner12. Sørbråten huseierforening Brev datert 10.05.200513. Oslo og Omland friluftsråd Brev datert 11.05.200514. Sørbråten Velforening Brev datert 13.05.200515. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Brev datert 18.05.200516. Maridalen Vel Brev datert 24.05.200517. Sørbråten idrettslag Brev datert 08.05.2005Private/enkeltpersoner18. Turid Iversen Brev datert 21.04.200519. Willy Vigo Ebert Brev datert 02.05.200520. Else M. H. Andersen Brev datert 02.05.200521. Else R. Kjensteberg Brev datert 08.05.200522. Vidar Helgheim og Ronny Melle Brev datert 09.05.200523. Jan Arve Thonvald Brev datert 09.05.200524. Rune Hammerstad Brev datert 10.05.200525. Clausen og Bekkelien Brev datert 10.05.200526. Gunnvor Berge og Jon Pedersen Brev datert 11.05.200527. M.G. Sæther Brev datert 11.05.200528. Johanne Sundby Brev datert 12.05.200529. Frode Karlsen Brev datert 23.05.200530. Hege Torp og Arne Mastekaasa Brev datert 12.05.200531. Ralph Lorentzen Brev datert 12.05.200532. Gry Jæger og Roald Strand Brev datert 12.05.200533. Tor Agnar, Martha og Jan Erik Brev datert 13.05.200534. Nina Gulbrandsen og Arild Johnsen Brev datert, 13.05.200535. Leif Arne Dugstad Brev datert, 13.05.200536. Per Tangen Brev datert 14.05.200537. Stein A. Føyen Brev datert 14.05.200538. Jacob Bomann-Larsen og Marit Kaarhus Brev datert 14.05.200539. Nils E. Søli Brev datert 14.05.200540. Søren Grove og Helene Wisløff Brev datert 14.05.2005.41. Ebba M. Devold Brev datert 15.05.200542. Terje Gregersen Brev datert 15.05.200543. Mariann Grodås Brev datert 15.05.200544. Målfrid Hauge Brev datert 16.05.2005

Saksnr: 200401100-175 Side 42 av 5845. Dagrun Rollestad og Arild Pedersen Brev datert, 16.05.200546. Bjørn og Egil Svendsen Brev datert 16.05.200547. Jørn B. Fosholm Brev datert 16.05.200548. Synnøve Nymo Brev datert, 16.05.200549. Kirsten Strømsnes Brev datert 16.05.200550. Arne Sæther Brev datert 17.05.200551. Ingvild E. og Styrk Finne Brev datert 17.05.200552. Marte Heilemann og Øystein Varhaugvik Brev datert, 18.05.200553. Svein Harald Øygard Brev datert, 18.05.200554. Tore og Rubi Eidsås Brev datert, 18.05.200555. Nina Værøy Brev datert 18.05.200556. Tanja og Lars Dugstad Brev datert 18.05.200557. Kari og Stål Aanderaa Brev datert 18.05.200558. Wencke Mühleisen og Stein Düring Brev datert 18.05.200559. Vidar Jakobsen Brev datert 18.05.200560. Per Dugstad Brev datert 18.05.200561. Kristin Dale Selvig og Eivind Selvig Brev datert 18.05.200562. Jørn Storbraaten Brev datert 18.05.200563. Toril C.T Mathiesen Brev datert 18.05.200564. Tom Thomassen Brev datert 18.05.200565. Lars Holter Brev datert 19.05.200566. Bibi Plathe Vance, Portal for Rundmyrvn Brev datert 22.04.2005, 24.05.2005,22.07.2005, 26.01.2006 og 21.03.20062.7 TEMAVIS OPPSUMMERING AV BEMERKNINGER VED OFFENTLIG ETTERSYN I 2005Ekstern forurensingKommunens fagetater fastholder tidligere uttalelser og mener at det er av vesentlig betydning at menneskeligaktivitet i området begrenses. Som i 2004 mener flertallet av de private at etablering av tilfredsstillenderenseteknologi og lukkede avløpssystemer på alle eiendommer vil være et viktigere bidrag for å begrenseforurensingsrisiko. Det stilles spørsmålstegn ved de faglige begrunnelsene som påstas å være udokumenterte.Det vises også til betydningen av andre forurensingskilder som jordbruk, dyrehold og ferdsel.Bydel Nordre Aker peker på behovet for krav til rensing for å sikre vannkvaliteten, men samtidig behovet forå opprettholde lokalmiljøet på Sørbråten og støtter alternativ nr 6. Mener det bør stilles krav om å etableregodkjent oppsamlings/renseanlegg for gråvann også for fritidsbebyggelse. Bydelens vedtak var enstemmig.Vann- og avløpsetaten mener at de nye alternativ 6-8 i større grad innfrir eiernes ønsker om boligbygging påbekostning av vernet av vassdraget mot forurensing. De fastholder sitt syn om at alt 1 er den beste løsningenfor å sikre Maridalsvannet som drikkevannskilde. Dersom et annet alternativ blir valgt forutsetter Vann- ogavløpsetaten at det settes av betydelige ressurser til gjennomføring av planvedtaket. Det vil også blinødvendig med økt tilstedeværen i området fra Vann- og avløpsetatens side. De viser til Bergen hvor 1332personer i 2004 ble syke pga Giardia-forurensing av drikkevannet, og hvor en konklusjon var at bosetting itilrenningsområdet har en vesentlig betydning for risikoen for forurensing.De peker på at i fht etatens alternativ 1 som ble anbefalt ved 1. gangs høring representerer alternativ 6 en50% økning i boligtallet, fra 103-157. De mener at selv med oppgradering av avløpsanleggene, representererøkningen i boligtallet økt potensial for forurensing. De viser til behov for jevnlig ettersyn og vedlikehold avtekniske anlegg, og til at erfaring tilsier at eierne ikke tar det nødvendige driftsansvar for eget avløpsanlegg.De mener derfor at det må tas hensyn til at tekniske anlegg derfor i perioder ikke vil fungere tilfredsstillendepga manglende vedlikehold.Helse- og velferdsetaten fastholder synspunktene fra forrige høring om at alternativ 1 er å anbefale, men at dekan støtte alternativ 3 som i stor grad tilsvarer dagens situasjon, selv om forurensingen allerede i dag er forhøy. Alternativ 6 innebærer 20 stk flere boliger enn alternativ 3 og kan derfor ikke anbefales. De peker på atAsplan Viaks rapport omhandler fosfor og nitrogen, men ikke mikrobiell forurensing som i helsemessig

Saksnr: 200401100-175 Side 43 av 58sammenheng er vesentlig fordi den kan inneholde sykdomsfremkallende organismer. De viser til VAVskartlegging av mikrobiell forurensing i Movassbekken som viser forhøyet konsentrasjon av termotolerantekoliforme bakterier som er en indikator på fekal forurensing, nedstrøms Sørbråten. De peker på at selv ombebyggelsen på Sørbråten ligger lenger unna drikkevannskilden enn bebyggelsen ved Svartediket i Bergen,har de relevante parasittene lang overlevelsesevne og vil kunne nå drikkevannsabonnenter i Oslo. De viser tilat selv om prinsippet med å la avstand til bekk være retningsgivende for hvor det tillates bebyggelse, er detlite løsmasser å filtrere forurensing gjennom på Sørbråten.Sørbråten Velforening støtter alternativ 8 med mindre justeringer. Som positivt fremheves bla at forslaget vilbidra til å minske forurensingsrisikoen, gir alle eiendommer pålegg om WC løsninger til tette tanker,strengeste krav til rensing av gråvann.Maridalen Vel mener forurensingsrisikoen er knyttet til manglende renseanlegg og ikke hvorvidteiendommene reguleres til bolig versus hytter.(22) mener dagens godkjente helårsbebyggelse ikke representerer noen forurensingsfare fordi eiendommenehver for seg representerer store tomtearealer, ligger spredt i området. De fleste har moderne rense- ogavløpsanlegg. Mener området ikke er egnet for særlig utbygging fordi området har liten evne til selvrensingpå grunn av lite biologisk masse.(23) i Sørsvingen 2 mener standard på rense- og avløpsanlegg må være viktigere for å avgjørereguleringsformål/bostatus enn 50 metersonen mot vassdrag. Mener det ikke er bør være en uoverkommeligoppgave å øke tilsyn for så å pålegge den enkelte beboer å utbedre evt mangler.(26) i Sørstien 13 mener kravene til renseanlegg for boenheter skal være i samsvar med dagens teknologiskeutvikling og sikre at Sørbråten ikke forringer drikkevannskvaliteten i Maridalsvannet.(28) i Sørbråtveien 25 stiller spørsmål ved faglig begrunnelse for forurensingsfaren i området slik den erfremstilt i saken. Mener at det ikke er noe som tyder på at området med sine lukkede systemer for kloakk, harbidratt vesentlig til økt forurensing av Maridalsvannet. Mener det fremdeles er gode marginer, og at detneppe er en statistisk målbar fareendring ved om alle husene på Sørbråten får boligstatus, om halvparten fårdet, eller, slik forslaget legger opp til, at 8-10 bolighus i realiteten fratas status som helårsbolig. Kan kunstøtte alternativ 8.(29) eier av gbnr 68/117 mener det er sannsynlig at fritidseiendommer i området som ligger nær Oslo vilvære mye i bruk. Mener krav til rensing på alle eiendommer som i alternativ 7 og 8, gir bedre vern mot lokalforurensing enn begrensing i antallet som gis helårsstatus som i alternativ 6. Viserogså til betydningen av nyttrenseanlegg på Oset.(37) i Sørbråtveien 124 og Sørstien 19 mener at det bare er en mulig måte å gjennomføre en begrensning sombetyr noe for utslipp fra Sørbråten, kloakkering av all bebyggelse. Som et minimum bør det iverksetteskontroll av dagens utslipp fra samtlige eiendommer og gis pålegg i hht dagens lovgivning.(38) i Sørbråtveien 21 mener det bør settes strenge krav til renseanlegg med mer, men forbedring avanleggene må kunne skje der husene nå ligger. Viser for øvrig til Sørbråten Velforenings uttalelse samttidligere innsendte egne merknader.(43) i Rundmyrveien 4 mener kravene til renseanlegg for boenheter skal være i samsvar med dagensteknologiske utvikling og sikre at Sørbråten ikke forringer drikkevannskvaliteten i Maridalsvannet eller påMovann.(44) mener at alternativ 7 best vil sikre drikkevannskvaliteten gjennom at alle, også hytteeiere, kan gjøreforsvarlige investeringer for vann- og avløpssystem ved omregulering til boligformål.(46) eier av gbnr 69/56 og 69/323 mener at restriksjoner på bruk av eiendommene kun må gjelde i en periodefram til rensingen blir oppgradert. Viser til andre forurensingskilder nærmere Maridalsvannet.

Saksnr: 200401100-175 Side 44 av 58(48) i Movassbakken 3 viser til konsulentuttalelse for sin eiendom som peker på at den eneste løsningen sommed sikkerhet kan føre til bedre sikring av drikkevannskilden er entydige krav til rensing.(49) i Movassbakken 1 viser til at det finnes 100% sikre kloakk- og avfallsløsninger på markedet, og atnåværende eiendommer vil være i bruk i flere tiår med nåværende renseløsninger dersom de ikke blir gittanledning til å oppgradere etablerte løsninger. Dette vil være større risiko for vannkvaliteten enn en situasjonder boligene har entydig betegnelse som boligeiendom med moderne klakksystemer.(53) i Sørhellinga 4 og 5 viser løsninger for renseanlegg utredet av ved institutt for tekniske fag, Norgeslandsbrukshøgskole, april 2000.(55) i Lauvlundveien 7 etterlyser bedre løsninger for gråvann for hytter i området. Mener dagens ordning påprivetløsning med kommunal avhenting er glimrende da den er totalt utslippsfri. En alternativ løsning vilmåtte innebære et adekvat lukket system. Ber om et fornuftig opplegg, uansett utfall av regulering, slik atman kommer fram til et miljøvennlig opplegg som hytteeiere kan ta i bruk både når det gjelder gråvann ogannet.(56) i Sørbråtveien 65 savner argumenter fra fagfolk som framkom på informasjonsmøtet på Maridalen skole,argumenter for å gi alle på Sørbråten bostatus. I saksfremstillingen avfeies disse som ” lokale påstander”.Savner dokumentasjon i fht forurensingsrisiko. Mener at dagens tekniske løsninger for vannrenseanlegg vil girent vann både i Maridalsvannet og internt. Er skeptisk til om dagens etablerte renseløsninger er gode nok.Mener det må velges et alternativ som gjør det mulig å fokusere på det overordnede, nemlig å sikreMaridalsvannet som drikkevannskilde.(57) i Sørbråtveien 27 peker på betydningen av andre forurensingskilder nærmere Maridalsvannet. Håper atPBE vil overveie andre måter å regulere forurensingen på, f eks regulering av vassdrag. Mener det vil væreen fordel om kommunen forlangte at alle skulle bruke de beste renseanleggene, eventuelt med en form forøkonomisk bistand til grunneiere ved behov.(58) i Sørbråtveien 15 mener de foreslåtte virkemidlene ikke er faglig forankret eller knyttet opp motutredning av konsekvenser. Mener kommunale etater har bidratt til å forhindre tilfredsstillende tekniskerensesløninger gjennom 25 år gjennom håndheving av foreldet forskrift for renseanlegg i Marka og gjennomskillet mellom boligstatus og fritidsboligstatus. Ber om at alle gis mulighet til å implementere markedetsbeste løsninger.(60) mener det ikke er dokumentert at hytte- og boligområdene på Sørbråten forårsaker forurensing i den gradat grensen for forurensingsbelastning er nådd. Viser til at innlegg om faglige forhold på møtet på Maridalenskole ikke er tatt med i saken. Viser til andre forurensingskilder nærmere Maridalsvannet i fhtnitrogeninnhold som er påvist. Den eneste riktige løsning for å sikre en god vannforsyning er å forlange tettekloakktanker og moderne renseanlegg for gråvann for alle.(61) i Torstølveien 10 mener det bør innføres strenge rensekrav hvor alle gamle anlegge erstattes med nyesom tilfredsstiller OVAs krav.(62) i Sørstien 19 mener det må være sikrere at alle boliger har etablerte rense- og kloakkløsninger. Støtteralternativ 8.(63) i Sørbråtveien 34 støtter Sørbråten Velforenings uttalelse. Foreslår konkrete tiltak i Torbjørntjernet,utløpet fra Movann, og Movassbekken. Ønsker i tillegg at alle eiendommer pålegges lukkede kloakkløsningerog strengeste krav til rensing av gråvann. Mener at kombinasjonen med tiltak i aktuelle bekkeløp og krav tilrensing gjør det mulig å gi alle som ønsker det bostatus uten å øke forurensingsrisikoen.(64) i Stårputtveien 20 er positive til at det legges fram nye alternativ, men kan ikke støtte alternativ 6. Menerdet ikke vil gi minimum forurensingsrisiko. Støtter Sørbråten Velforenings uttalelse.

Saksnr: 200401100-175 Side 45 av 58(65) i Kroken 2 mener vannprøvene burde vært av nyere dato og at det er svakheter i prøvene etter som detikke er tatt noen prøver ovenfor området som skal reguleres. Dermed vet man ikke om verdiene iprøvepunktet (Movassbekken) faktisk er generert i området. Viser til andre forurensingskilder.(66) på vegne av grunneiere i Rundmyrveien 22 viser til Sørbråten Velforenings uttalelse samt omfattendedokumentasjon ved tidligere høring. Mener alternativ 7 og 8 ivaretar bydelsoverlegen og velforeningens synom at regulering av alle bebygde eiendommer til bolig vil trygge planens mål om å sikre Maridalsvannetsnedslagsfelt, fordi det vil utløse totalpålegg om forskriftsmessig renseanlegg. Krever at velforeningensanbefaling om et justert alternativ 8 vedtas. Mener at alternativ 6 må avvises, viser til byutviklingskomiteensvedtak 8.12.1998. Mener vernesonen mot vassdrag må frafalles, viser til betydningen av andreforurensingskilder og til SSBs undersøkelse som viser at hytter benyttes i stadig større grad. Viser til Sveriges”Vattenskyddslov” og praksis på Gotland.Plan- og bygningsetatens kommentarer til ekstern forurensing:Bemerkningene under dette temaet gjenspeiler, som i 2004, de to ulike hovedsyn med hensyn til hvordan manminimaliserer forurensingsrisikoen fra området – mest mulig begrensning av menneskelig aktivitet i områdetversus kloakkering og rensing fra alle eiendommer. Avveining av disse to innfallsvinklene til hvordan manskal søke å minimalisere mulig forurensning og risiko for mer ukontrollerte utslipp er meget komplisert ågjennomføre analytisk, med flere vanskelig kvantifiserbare komponenter. Plan- og bygningsetaten har vurdertog avveiet de to hovedsyn. Plan- og bygningsetaten tar til etterretning Vann- og avløpsetaten og Helse- ogvelferdsetatens uttalelser om at grensen for utbygging i området er nådd og anbefaler alternativ 1. Plan- ogbygningsetaten registrerer også at tallene på berørte etter Giardia-epidemien i Bergen er høyere enn det somvar kjent i forbindelse med høringsrunden for foreliggende plan i 2005. Et eksternt utvalg har i mai 2006 harlagt fram en rapport som fastslår at nærmere 1400 personer fikk diagnosen giardiasis, mens det reelle antalletsmittede sannsynligvis var i størrelsesorden 5-6000 (utrykt vedlegg 13).Oppfølging av området er ressurskrevende og vil måtte behandles særskilt av Vann- og avløpsetaten. Økteoppfølgingsressurser vil måtte settes av uansett hvilket alternativ som velges. Regulering av vassdrag som(57) og (63) foreslår, må ses på som en unntaksløsning som må vurderes individuelt med hensyn til deenkelte avrennings og tilbakeholdsfaktorene i området. Slike tiltak vil være konsesjonspliktig etterVannressursloven og Norges vassdrag- og energidirektorat er konsesjonsmyndighet.Plan- og bygningsetaten oppfatter ikke at det er vesensforskjeller mellom Norges og Sveriges lovverkangående utslipp fra hytter og nedslagsfelt, slik (66) hevder. Både for Norge og Sverige gjelder EUsdrikkevannsdirektiv og Rammedirektiv for vann, og disse er innarbeidet i begge lands respektive lovverk.Om det gis utslippstillatelse eller ikke er avhengig av stedlige forhold. I Sverige vedtas dette lokalt, i Norgelages forskriftene sentralt. Sørbråten er ikke sammenlignbar med Gotland fordi de fysiske forholdene er ulike.Imidlertid viser undersøkelsene på Gotland, i følge Vann- og avløpsetaten, at det er svært vanskelig å hindreforurensing fra enkeltutslipp og at det påvirker vannkvaliteten på grunnvannet. Der avløpsvannet ikkeinfiltreres i bakken vil utslippet forurense overflatevannet som vi i Oslo har som drikkevann.Andre vannkilder: Det arbeides med å finne supplerende vannkilder til Oslo-området for å dekke behovet fornok vann til vannforsyning og for å sikre vannforsyningen mot utfall i forsyningen fra den ene kilden. I følgeVann- og avløpsetaten er første trinn i prosjektet tunnel fra Langlia til Oset renseanlegg. Avhengig av videreutvikling av vannforbruket vil tunnel bli ført videre til Holsfjorden. Maridalsvannet skal uansett opprettholdessom vannkilde.For øvrig vises til kommentarer til bemerkninger fra 2004.1984-listene fritidsbolig-boligHøringsuttalelsene viser at alternativ 6 retter opp noen av de påberopte urettferdighetene som oppstod ialternativ 1 og 3, men at nye oppstår gjennom restriksjoner som pålegges eiendommer i 50 metersonen. Deter fremdeles innvendinger mot at listene fra 1984 benyttes.Bydel Nordre Aker ønsker at dagens situasjon skal legges til grunn for regulering, ikke 1984-lister.

Saksnr: 200401100-175 Side 46 av 58Sørbråten huseierforening støtter 1984-listen.Sørbråten Velforening støtter alt 7 og 8 som bedre ivaretar foreningens syn om at alle bebygde eiendommerreguleres til boliger og mener at særlig alternativ 8 som de anbefaler med mindre justeringer vil bidra tillikebehandling.(18) i Sørstien 9 peker på urettferdigheten i en eventuell legitimering av ulovligheter dersom foreslåtte forslagvedtas.(20) i Sørstien 15 (gbnr 69/133) venter på en rettferdig avklaring, kjøpte tomta som boligtomt i 1920-årene.Ønsker å legge inn vann og renseanlegg. Støtter alternativ 7 og 8.(22) mener kommunens alternativ 6 som begrunnes med rettferdighetshensyn og tillater økt utbygging,medfører urimelige restriksjoner for de etablerte, godkjente helårsboligene, særlig de som ligger innenfor 50metersonen mot vassdrag. Dersom alternativ 1, 3 eller 6 velges anmoder de om at restriksjonene pågodkjente helårsboliger innenfor 50 metersonen utelates.(24) hytteeier i Rundmyrveien 1E mener det er positivt at alternativ 6 i noe mindre grad legger listene fra1984 til grunn for bostatus. Mener at listene ikke kan brukes i det hele tatt. Støtter alternativ 7 eller 8.(25) i Sørbråtveien 98 mener det er urettferdig at økning i boligmassen skal gå på bekostning av dagensboligeiere (fare for lokal forurensing/vannforsyning, infrastrukturkostnader og begrensninger iarealutnyttelse). Mener at dagens problemer med ulovlig utbygging og bruksendring på Sørbråten ikke er etresultat av mangelfullt regelverk, men manglende kontroll og oppfølging.(26) i Sørstien 13 mener kommunen vektlegger ubegrunnede kriterier og premisser som får storekonsekvenser for den enkelte familie, trygghet og økonomi. Vanskeliggjør videre saksbehandling og innsyn,oppfølging av ulovligheter og vil medføre kostnader både for kommunen og beboere.(27) i Sørbråtveien 54 mener at lokalbefolkningen må få boligstatus.(29) eier av gbnr 68/117 mener alternativ 6 ikke fremmer likebehandling. Kommunen kan ikke fortsette åbenytte 1984-listen som grunnlag for å avgjøre bostatus slik det gjøres i alternativ 6. Støtter alternativ 8.Viser for egen eiendom sin del til tinglyste servitutter i grunnboka hvor den i 1919 ble tinglyst somboligeiendom. Framkommer feilaktig som fritidseiendom på listen fra 1984.(31) i Rundmyrveien 6 støtter alternativ 7 for å fremme likebehandling og hindre tvungen fraflytting. Hindrerulovlig bruk av hytter og forenkler derved kontrollbehovet. Ber om at dette alternativet legges fram forbehandling. Skillet mellom bolig versus hytter i alternativ 6 bærer preg av vilkårlighet. Enkelte eiendommersom tillates til bolig ligger nærmere randen av området og bekk enn enkelte eiendommer som bare tillates forhytter.(34) i Sørbråtveien 105 slutter seg til Sørbråten Velforenings uttalelse til saken og støtter modifisert alternativ8. Deres eiendom defineres i dag som fritidseiendom og faller akkurat utenfor det området hvor hytterforeslås omregulert til bolig i alternativ 6. Deler av tomten (ca 1/3) faller innenfor 50 metersonen, menstørstedelen av tomten inkludert bygningsmassen faller utenfor. Viser til nabotomt hvor bebyggelse liggereksakt like langt fra grensen til vernesonen som deres eiendom, men likevel foreslås å få boligstatus. Menerdette er urettferdig.(35) i Rundmyrveien 10 viser til tidligere uttalelse som han opprettholder. Mener at alternativ 6 ikkefremmer likebehandling. Mener alternativ 7 og 8 skiller seg lite fra hverandre og burde kunne slås sammen tilett alternativ som videreføres som anbefalt forslag.(37) i Sørbråtveien 124 og Sørstien 19 viser til tidligere uttalelse. Mener grenseoppgang mellom fritid versusboligbebyggelse er vilkårlig og urettferdig. Støtter alternativ 7 eller helst alternativ 8.

Saksnr: 200401100-175 Side 47 av 58(38) i Sørbråtveien 21 mener tomteverdien ikke må forringes som et resultat av regulering av området.(39) i Sørbråtveien 118 mener det er et tankekors at en reguleringsplan som har til hensikt å ”skape ro” gir 54hytteeiendommer med sentral beliggenhet helårstatus, mens 55 eiendommer blir pålagt omfattenderestriksjoner som medfører store verditap.(40) i Stårputtveien 42 mener alternativ 6 fremmer vilkårlighet og belønner de som har tatt seg til rette.Representerer en omfordeling av verdier mellom eiendommer og vil resultere i rettslige krav om erstatning.(41) i Movassbakken 6 er positiv til at området skal reguleres, og håper det vil bli ryddet opp i ulovligbygging. Mener alternativ 6 er urettferdig, legitimerer ulovligheter og bidrar til verdiforringelse av tomter pågrunn av fortetting og restriksjoner innenfor 50 metersonen.(43) i Rundmyrveien 4 mener kommunen vektlegger ubegrunnede kriterier og premisser som får storekonsekvenser for den enkelte familie, trygghet og økonomi. Vanskeliggjør saksbehandling og innsyn,oppfølging av ulovligheter og vil medføre kostnader både for kommunen og beboere. Er uenig i forslag om athennes tomt foreslås til fritidsbebyggelse og ikke bolig, ca 3 kvm ligger innenfor 50 metersonen av ca 5 måltomt. Foreslår at eventuelt de aktuelle 3 kvm gis til kommunen.(45) i Sørbråtveien 106 C mener eiendommen i planen angis å være nærmere vassdrag enn 106 B. De toforeslås i alternativ 6 til hhv hytte og bolig. Peker på at terrengformasjonen er slik at vann fra 106 C rennerøstover og forbi 106 B og derfra videre til vassdrag. Funksjonelt sett ligger altså 106 B nærmere vassdrag enn106 C. Mener at dersom intensjonen i forslaget skal følges opp burde formålet hytte versus bolig i dettetilfellet vært omvendt, det vil si at 106 C burde reguleres til bolig. Mener forslaget er basert på tilfeldigheterog medfører urettferdigheter. De har bodd på eiendommen i 17 år, mens 106 C består av to delvissammenraste hytter. Mener det er urimelig at deres eiendom foreslås regulert til hytte, mens 106 B foreslås tilbolig. Mener alternativ 6 med hytter i utkanten blir urettferdig og lite helhetlig fordi mange av dagensbygninger i utkanten er boliger.(47) eier av gbnr 69/188 mener det er bra at PBE tar tak i drikkevannskvalitet og saksbehandlingsrutiner forområdet. Mener eneste rettferdige måte å gjøre dette på er å gi samtlige bebygde tomter status somhelårsbolig med krav om rensing. Viser til tidligere uttalelse som fremdeles gjelder.(48) i Movassbakken 3 går i mot fremlagte forslag til regulering som vil medføre at eiendommen i hovedsakblir omgjort til fritidsbebyggelse med påfølgende kraftige restriksjoner. Mener det er graverende dersomenkeltmennesker kan fratas rettigheter og verdier uten videre begrunnelse enn et antall meter til en liten bekkmange kilometer fra drikkevannskilden. Støtter Sørbråten Velforenings uttalelse. Viser til vedlagte vurderingfra konsulent som peker på at det kommunen som ikke har fulgt opp tidligere og at foreliggendereguleringsarbeid slår tilfeldig ut og rammer noen eiendomsbesittere hardt. Mener man ikke kan benytte 1984listene som grunnlag og viser til utvikling i renseteknilogi.(49) i Movassbakken 1 er i mot det fremlagte alternativ 6 og mener det vil få dramatiske følger for familiendersom de ikke tillates å utvikle eiendommen. Forslaget medfører en urettferdig og meningsløs omfordelingav eiendomsverdi i området. Mener at alle eiendommer med boligstatus fra 1984-listene som ligger høyereopp i vassdraget enn Søndre Movann bør få fortsatt entydig betegnelse som boligeiendom til tross for at deligger inntil Kvernbekken. Vil vurdere å søke erstatning dersom deres eiendom ikke får beholde sinboligstatus.(52) i Movassbakken 2 mener fremlagt alternativ 6 er urettferdig og bygger på antagelser. Støtter alternativ 8.(53) i Sørhellinga 4 og 5 kan slutte seg til alternativ 6, 7, 8 under visse forutsetninger, men opprettholderinnvendingene til alternativ 1 og 3 hvor ulikebehandling videreføres og hvor det ble foreslått etablert enenklave av fritidsboliger inne i boligområdet, begrunnet ut fra områdets ”landlige preg”. I foreliggendeforslag 6, 7, 8 foreslås eiendom 69/109 regulert til helårsbolig, mens gbnr 69/126 foreslås regulert tilfriluftsområde (SpNFr). Mener etablerer et samsvar mellom planens formål og planbestemmelsene i slik grad

Saksnr: 200401100-175 Side 48 av 58at han gir sin tilslutning. Tilslutningen betinges av at praktiseringen av planbestemmelsene §5 nr 2-5 blirbasert på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle der godkjenning blir gitt der hvor utbygger forplikter segtil å installere egnede renseordninger.(54) i Rundmyrveien 18 mener alternativ 6 raserer muligheter for å fortsatt bo i sin bolig. Har i en årrekkeetterfulgt alle krav og pålegg. Vil få store økonomiske konsekvenser på grunn av lån i boligen. Meneralternativ 6 er i strid med byutviklingskomiteens dispensasjonsvedtak av 08.12.1998.(57) i Sørbråtveien 27 mener det er positivt at planen vil fjerne mye av grunnlaget for konflikt mellomhytteeiere og fastboende, men at alternativ 6 neppe vil oppleves som rettferdig av de 55 grunneierne innenfor50 metersonen som ved salg vil få en pris som ligger langt under prisen for de eiendommer som liggerutenfor 50 metersonen.(58) i Sørbråtveien 15 viser til forrige uttalelse og opprettholder synspunktet om at 1984-listen ikke kanlegges tilgrunn for regulering. Selv mister de rettigheter som følge av bruk av listen. Planforslaget opplevessom dypt urettferdig, mangler langsiktig perspektiv og vil være vanskelig å følge opp og kontrollere. Menerdet er meningsløst å regulere deres tomt til friluftsformål på grunn av topografiske forhold og beliggenhetmellom inngjerdede boligeiendommer, og spør om planmyndighetene har vært på befaring.(59) i Stårputtveien 27 mener det kommunen som har forsømt sitt ansvar i området. Ikke akseptabelt at etstort antall beboere som har fulgt lover og forskrifter skal få betydelig forringelse av deres eiendommersverdi.(61) i Torstølveien 10 slutter seg til Sørbråten Velforenings uttalelse. Foreliggende forslag bedre enn tidligerealternativ 1, men forslaget har svært uheldige virkninger. Mener 50 metersonen får den konsekvens ateiendommer som har vært bebodd siden 1940-årene må fjerne sine renseanlegg, lovlig innlagte vann og måfraflyttes, mens meget små og forfalne hytter på den andre siden av veien, som knapt har vært brukt de siste20 år får gjøres om til boliger. Mener at alle som ønsker det bør få boligstatus og muligheten til ågjenoppbygge sin bolig.(64) i Stårputtveien 20 mener alternativ 6 gir uheldig forskjellsbehandling.(66) på vegne av Rundmyrveien 22 reagerer mot bruk av 1984-listen som de mener er foreldet, omstridt, oghar store avvik fra det oppdaterte, nasjonale eiendomsregister. Krever eiendommen regulert til boligformålved at modifisert alternativ 8 vedtas. Viser til dokumentasjon av store avvik om eiendomsstatus førregulering.Plan- og bygningsetatens kommentarer til bruk av 1984-listene:Bemerkningene viser at avstand til vassdrag som styringsprinsipp i likhet med bruk av listene fra 1984oppleves urettferdig i forhold til bruksstatus på eiendommene slik (54) og flere hevder. Selv om alternativ 6bidrar til at flere får boligstatus, oppnås ikke intensjonen om å bidra til opplevelse av rettferdighet og likhet iforhold til eiendomsstatus. Eiendommer som etter listene fra 1984 har status som hytter, men ligger utenfor50 metersonen får boligstatus, men boligeiendommer i 50 metersonen blir pålagt strenge restriksjoner. Det eretter etatens mening ikke ønskelig å gå videre med alternativ 6. For øvrig vises til kommentarer tilbemerkninger fra 2004.Reguleringsbestemmelser og byggevolumSom i 2004 mener mange at de foreslåtte T-BRA er for lave. Vann- og avløpsetaten fastholder atbegrensningen på byggevolum er vesentlig fordi det bidrar til å begrense antall boenheter pr hus og dervedbidrar til å begrense menneskelig aktivitet og redusere forurensingsfaren. I tillegg er det flere som er negativetil regulering til friluftsformål innenfor 50 metersonen.Bydel Nordre Aker støtter prinsippet om en absolutt arealgrense for bebyggelsesvolum, men mener den børvære høyere enn foreslått av PBE. Støtter arealgrense på 75 kvm for fritidsbebyggelse. Mener at det måtillates gjenoppbygning ved eventuell brann.

Saksnr: 200401100-175 Side 49 av 58Vann- og avløpsetaten støtter, i sine kommentarer til uttalelse nr 22, planforslagets punkt om arealbegrensingfordi det vil begrense antall boenheter pr hus, og derved bidra til å redusere forurensingsfaren som ansesøkende med økt antall boenheter/aktivitet.Renovasjonsetaten viser til renovasjonsforskriften og opplyser om at de ikke innvilger dispensasjoner for nyeboliger.Sørbråten huseierforening mener arealbegrensningen på 200 m 2 er urimelig (ref Solemskogen 240 m 2 , mennærmere Maridalsvannet). De påpeker at forbudet mot gjenoppbygning i 50 metersonen er urettferdig. Destiller spørsmål ved rapport fra Asplan Viak.Sørbråten Vel mener tillatt T-BRA på 200 m 2 er for lavt.Maridalen Vel går i mot forbud om gjenoppbygging etter brann i 50 metersonen. De mener det er urimeligmed en øvre grense for bebyggelse på 200 kvm.(22) mener at det ikke må legges restriksjoner på godkjente helårsboliger, heller ikke for de eiendommer somi alternativ 6 faller innenfor 50 metersonen mot vassdrag.(23) i Sørsvingen 2 viser til at bebyggelsen er godkjent og lovlig bygget på, og går i mot forbud motgjenoppbygging ved brann.(24) hytteeier i Rundmyrveien 1E mener forslaget legger for store begrensninger på maksimalt tillattestørrelser på boliger og hytter. Støtter tidligere uttalelse fra Sørbråten Velforening og mener de i det altvesenlige fremdeles gjelder.(25) i Sørbråtveien 98 mener de foreslåtte arealbegrensningene er urimelige og sammenligner medSolemskogen.(26) i Sørstien 13 mener forbud mot gjenoppbygging innenfor 50 metersonen er urimelig. Menerarealbegrensningen er urimelig, utnytting av tomtene må følge begrensninger som gjelder for Oslo for øvrig.At det innføres så spesielle retningslinjer forområdet vil gjøre håndheving vanskelig og medføre vilkårlighet.Foreslår at det innføres en begrensning på én boenhet pr tomt, med unntak for de i planen nevnte boliger medto bostatuser.(31) i Rundmyrveien 6 mener arealbegrensningen på T-BRA 200 m 2 er for lav.(32) i Sørbråtveien 81 mener arealbegrensningen som foreslås er urimelig lav.(38) i Sørbråtveien 21mener begrensninger på bruksareal skal følge samme regler som for resten av Oslo,subsidiært som for Solemskogen. Dersom 50 metersgrensen mot vassdrag beholdes må alle lovlige boliger oghytter tillates gjenreist etter brann el.l . Alternativ 6 og 7 uakseptable fordi gjenoppbygging etter brann oglignende ikke tillates. Foreslår at kun en boenhet tillates pr tomt, med unntak for de boliger med to bostatusersom nevnes i reguleringsforslaget.(39) i Sørbråtveien 118 mener foreslått arealbegrensning er urimelig lav, viser til Solemskogen.(41) i Movassbakken 6 mener foreslått begrensning på bruksareal er urimelig lav, viser til Solemskogen.(43) i Rundmyrveien 4 mener forbud mot gjenoppbygging innenfor 50 metersonen er urimelig. Menerarealbegrensningen er urimelig, utnytting av tomtene må følge begrensninger som gjelder for Oslo for øvrig.At det innføres så spesielle retningslinjer forområdet vil gjøre håndheving vanskelig og medføre vilkårlighet.Foreslår at det innføres en begrensning på én boenhet pr tomt, med unntak for de i planen nevnte boliger medto bostatuser.(44) mener at maksimum tillatt bruksareal utvides til 210 m 2 .

Saksnr: 200401100-175 Side 50 av 58(50) i Sørbråtveien 54 (ref uttalelse (27) samme adresse) krever at punktet om forbud om gjenoppbyggingved brann el. l fjernes og ønsker eventuelt dispensasjon fra punktet hvis forslaget likevel blir vedtatt.(51) i Sørsvingen 10 mener det er urimelig med forbud mot gjenoppbygging etter brann og lignende i 50metersone mot vassdrag, alternativ 6 og 7. Vil ikke føre til faktisk forbedring av vannkvalitet, men kunmedføre vanskeligheter for beboere/hytteeiere i 50 metersonen. Ber om at dett e punktet fjernes.(54) i Rundmyrveien 18 mener arealbegrensningen er urimelig og viser til at de, på tross av at de har godkjentbebyggelse, vil måtte fjerne ca halvparten av sitt bolighus hvis kravene skal følges.(56) i Sørbråtveien 65 mener de foreslåtte grenser for arealutnyttelse er for lave. Sammenligner medSolemskogen.(58) i Sørbråtveien 15 mener bebyggelse som blir utsatt for brann og/eller naturskade må tillatesgjenoppbygd.(59) i Stårputtveien 27 mener §10 som omhandler SpNFr på allerede godkjente eiendommer med bostatus eren inngripen som ikke vil bli akseptert for den er prøvd rettslig. Mener arealbegrensningen som er foreslåttmå være en ren misforståelse.(60) mener §10 SpNFr i praksis betyr at kommunen konfiskerer privat eiendom, og mener dette eruakseptabelt.(64) i Stårputtveien 20 er i mot forbudet mot gjenoppbygging etter brann og lignende. Mener atbegrensningene til boligstørrelse er urimelig lave.(65) i Kroken 2 mener foreslått maksimums boligstørrelse er for restriktiv og mangler en klar kobling tilforurensingsrisiko.(66) på vegne av Rundmyrveien 22 er i mot forbudet mot gjenoppbygging etter brann el. l. Mener tillatt T-BRA må utvides.Plan- og bygningsetatens kommentarer til reguleringsbestemmelser og byggevolum:Vann- og avløpsetatens bemerkninger er tatt hensyn til og innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Detgjelder § 4. 6, §5.6, 7.6, 8.6 og §9.7 .Det er ikke slik at godkjente bygg og anlegg må rives slik (54) og flere er bekymret for. Restriksjoner i 50metersonen gjelder utvidelse av eksisterende anlegg og nye anlegg. I det anbefalte alternativ 1 bortfallerregulering av friluftsformål for de aktuelle eiendommene i 50 metersonen som i stedet beskyttes gjennom enbyggegrense. Reguleringsbestemmelsenes §4.7 åpner for at det kan tillates gjenoppbygning utenforbyggegrense (innenfor 50 metersonen) dersom det etter bygningsmyndighetenes vurdering ikke finnes egnetareal innenfor byggegrensen.For øvrig vises til kommentarer til bemerkningene fra 2004.Arealdisponering og plankartFriluftsetaten mener alternativ 6 bidrar til å synliggjøre behovet for vern av myr, vassdrag og kantsoner.Majoriteten av de som uttaler seg under dette temaet reagerer på at eiendommene deres foreslås somfriluftsområde innenfor 50 metersonen. Det stilles spørsmålstegn ved 50 metersonen som kriterie for åbestemme formål og bostatus. Flere bemerker feil på skisser og kart knyttet til konkrete eiendommer.Vann- og avløpsetaten mener det må være helsemyndighetene og ikke Vann- og avløpsetaten som har ansvarfor å sjekke innhentede masser. Se kopi av uttalelsen for Vann- og avløpsetatens kommentarer tilreguleringsbestemmelsene. I sine kommentarer til uttalelse nr 22 i brev av 20.06.2005 er det Vann- og

Saksnr: 200401100-175 Side 51 av 58avløpsetatens syn at 50 metergrensen mot vassdrag vil bidra til å redusere forurensingsfaren selv om masseneer dårlig egnet for infiltrasjon (utrykt vedlegg nr 2).Friluftsetaten er positiv til at planforslaget tydeliggjør vern av områder ved åpne vassdrag og myr med et 50-meters belte langs bekkene og Rundmyra. Friluftsetaten støtter alternativ 6. Viser for øvrig til at det er tegnetinn en byggegrenser på friluftsområder.Byantikvaren viser til tidligere uttalelse og ber om at kulturminnevernhensyn integreres i planforslaget før detoversendes til politisk behandling. Konkret ønsker de at to fritidseiendommer reguleres til spesialområdebevaring, Sørbråtveien 40 (gbnr 69/50, 130) og Stårputtveien 34 (69/299).Eiendoms- og byfornyelsesetaten har ingen merknader til alt 6. Opprettholder uttalelse fra forrige høring.Samferdselsetaten viser til forrige uttalelse hvor de påpeker mangler i fht reguleringsformål, veistandard ogbyggegrenser. De går i mot alt 6 med samme begrunnelse.Brann- og redningsetaten er opptatt av at det tas hensyn til forhold som kan påvirke deres muligheter forinnsats i bygningene ved brann el.l. De peker spesielt på forhold knyttet til atkomst og tilgang på slukkevann.Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til forrige uttalelse hvor de går inn for alt 1. Har avklart grensen motlandskapsvernområdet i sør, ber også om at grensen på en eiendom (gbnr 69/54) trekkes lenger mot øst oglegges ca 5 km øst for Sandermosveien.Hafslund nett orienterer om anlegg innenfor planområdet og ber om at disse må tas hensyn til. Flytting ellerbygging av nye anlegg må bekostes av byggherre. Plass til eventuell ny nettstasjon må tas hensyn til vedutvidelse av bebyggelsen, nybygging, opprusting, omlegging av veibelysning må tas med i prosjektkostnader.Oslo og omland friluftsråd mener Sørbråten fortsatt skal inkluderes i kommunedelplanen for Marka og at enopprydning må prioritere vannkvalitet og naturmiljø. De mener at det må nedlegges et generelt forbud motutvidelser og nybygg av hus/hytter i området. Ønsker at samtlige bebodde eiendommer knyttes til kommunaltledningsnett og et høyverdig renseanlegg for hele området.Sørbråten Velforening ønsker uansett valg av alternativ at Sørbråtveien ovenfor Snippen blir et offentligansvar, og vil legge til rette for at strekningen kan utbedres til den standarden kommunen selv legger opp tilsør for Snippen.Naturvernforbundet i Oslo og Akershus går i mot enhver utvidelse av bebyggelsen og mot at flere av dagenshytteeiendommer reguleres til bolig. Området ligger i Marka, grensen for forurensingsbelastning inedslagsfeltet til Maridalsvannet er nådd, veitrafikk til Sørbråten belaster fredet landskapsvernområde iMaridalen. Vesentlige offentlige interesser må gå foran private interesser og krav om rettferdighet for privategrunneiere.Maridalen Vel går i mot anbefalt alt 6. Ønsker utarbeidet et alternativ hvor hele nedslagsfeltet vurderes underett, og hvor det avklares hvor mange boenheter som kan aksepteres i tillegg til de som er ført opp på lister fra1984 og 1987. Går i mot foreslått 50 metersone mot vassdrag.Mener utfartsparkeringen ved Movann måutvides/utbedres. Støtter Sørbråten Velforenings uttalelse på punktene 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.5.(19) i Stårputtveien 10 viser til kopi av uttalelsen fra 2004 vedrørende rettelse av skisser.(21) i Sørbråtveien 56 er i mot at hennes eiendom er foreslått regulert til nedslagsfelt/friområde.(23) i Sørsvingen 2 viser til at bebyggelsen er godkjent og lovlig bygget på, og at det derfor virker urettferdigog urimelig når PBE nå foreslår en 50 metersone mot vassdrag.(26) i Sørstien 13 mener prinsippet om 50 meter vernesone mot vassdrag innfører andre urettferdigheter,tilfeldigheter og usikkerheter enn registreringen fra 1984.

Saksnr: 200401100-175 Side 52 av 58(27) i Sørbråtveien 54 mener foreliggende forslag med randsoner mot vassdrag medfører at ubrukte tomtermed falleferdige skurs får boligstatus samtidig som deler av lokalbefolkningen stenges ut. Videreførertidligere forskjellsbehandling .(28) i Sørbråtveien 25 mener den foreslåtte 50 metersonen som kriterium for bostatus ikke er rettferdig, ogmedfører vesentlige konsekvenser for den enkelte som vil få redusert verdi på tomta, som ikke vil kunnegjenoppbygge etter brann osv.(29) eier av gbnr 68/117 og ber om at eiendommer berørt av 50 metersonen mot vassdrag skal kunne skille utareal innenfor friarealet for å unngå å bli regulert til fritidseiendom. Ber også om at det i alternativ 6redegjøres for erstatning for verdireduksjon på eiendommen.(30) i Sørbråtveien 9 er i mot den foreslåtte 50 metersonen med restriksjoner på skjøtsel og forbud motgjenoppbygging etter f eks brann. Rammer de med etablerte bolighus. Skaper utrygghet uten at det i praksisfår betydning for antall bosettinger i 50 metersonen. Vil kreve erstatning dersom nevnte bestemmelser vedtas.(31) i Rundmyrveien 6 mener at de ubebygde tomtene i alternativ 7 vil utgjøre en naturlig vernesone motområdets rand.(33) eier av gbnr 69/279 og 69/280 viser til høringsuttalelse i 2004 som de fortsatt står ved. I motsetning tilalternativ 1 og 3 gir alternativ 6 deres tomt bnr 279 boligstatus. For tomt bnr 280 er det ingen endringer ogdette går de i mot. Viser til at kriteriet for omgjøring til friluftsformål er at tomten ikke er bebygd, men dennetomten har et godkjent hus uthus med to rom. Dersom tomten ikke gis boligstatus mener de at grenselinjenemellom de to tomtene må justeres.(34) i Sørbråtveien 105 mener det ikke finnes noen logiske argumenter for å innføre en 50 meter vernesonemot vassdrag. Foreslått vernesone medfører ulikebehandling og viderefører urettferdighet.(36) i Laulundveien 6 går i mot de restriksjoner som legges på eiendommer i 50 metersonen.(38) i Sørbråtveien 21 går i mot foreslått 50 metersone. Foreslår at områdene innenfor 50 metersonenomgjøres til friområde kun ved brann el. l og med godkjennelse av og kompensasjon til grunneier. Meneralternativ 8 er bedre enn alternativ 6 og 7, men allikevel uakseptabel fordi det legges opp til å gjøre resten aveiendommene innenfor 50 metersonen til friområder, herunder deres eiendom.(42) i Sørbråtveien 13 går i mot de fremlagte reguleringsforslag. Mener forslagene påfører så storebruksendringer og økonomiske konsekvenser for eierne at de vil søke kompensasjon. Peker på at tomta erunderlagt verneplan for Maridalen og at det ikke er noen grunn for de drastiske begrensninger somreguleringsforslagene legger opp til for eiendommen. Viser til at eiendommen ikke heller mot Movassbekkenog at vann derfor ikke renner ut i bekken, men mot veigrøfta langs Sørbråtveien.(46) eier av gbnr 69/56 og 69/323 er i mot at grensen mellom de to eiendommene oppheves. Mener atområdene merket SpNFr kan omgjøres til SpNFb uten at det forringer vannkvaliteten.(48) i Movassbakken 3 viser til konsulentuttalelse for sin eiendom som peker på at berørte eiendommer må fåbeholde sin boligstatus også etter en eventuell brann, dette vil sikre økonomisk fundament som gjør det muligå investere i tilfredsstillende renseløsninger.(49) i Movassbakken 1 mener deres eiendom må få entydig betegnelse som boligeiendom med bla muligheterfor gjenoppbygging etter brann. Støtter Sørbråten Velforenings uttalelse.(50) i Sørbråtveien 54 (ref uttalelse nr 27 samme adresse) ber om at feil fra 1984-listene som videreføres isaken rettes opp; eiendommene gbnr 69/44 og 69/319 har blitt sammenføyd. Foreslår at ”Friluftsområde”byttes ut med ”Bolig med vassdragsbegrensninger”. I hht fremlagt forslag må de flytte avløpsanleggeneutenfor 50 metersonen, noe som vil være kostbart og lite miljømessig. Krever at punktet om forbud om

Saksnr: 200401100-175 Side 53 av 58gjenoppbygging ved brann el. l fjernes og ønsker eventuelt dispensasjon fra punktet hvis forslaget likevel blirvedtatt.(54) i Rundmyrveien 18 minner om at de for kort tid siden gjennomførte en grensejustering mellomRundmyrveien 18 og 20. Justeringen var en del PBEs krav til approbasjon av boligen (19/7-2000). Planenmedfører at justeringen i praksis var uten verdi og oppleves absurd og formålsløst i fht planens hensikt, itillegg til at grensejusteringen var en kostnadskrevende prosess. Hva skjer med øvrige eiere i Rundmyrveien20?(65) i Kroken 2 mener byggegrense til myr og vassdrag er for restriktive og mangler faglig begrunnelse.(66) på vegne av Rundmyrveien 22 mener det synes som om grenser for eiendommen på gjeldenereguleringskart synes å avvike fra gjeldene grenser. Ønsker oppmåling/grensepåvisning.Plan- og bygningsetatens kommentarer til arealdisponering og plankart:Reguleringsformål i 50 metersonen mot vassdrag: I det foreslåtte alternativ 1 er 50 metersonen beskyttetgjennom byggegrenser. Se for øvrig kommentarer under temaet reguleringsbestemmer og byggevolumovenfor.Byggegrenser i friluftsområder: Plan- og bygningsetaten har gjennomført en kartteknisk justering slik at detikke lenger er inntegnet byggegrenser på de eiendommene som reguleres til friluftsområde.Avgrensning mot Maridalen landskapsvernområde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus har avklartreguleringsgrensen mot landskapsvernområdet for Sørbråtveien 9 og 13 med Direktoratet fornaturforvaltning, som vil godkjenne justering av landskapsvernområdets grense slik at de aktuelle tomtene isin helhet blir liggende utenfor verneområdet. Sak om grensejustering for hele landskapsvernområdet er tilbehandling i Akershus og Oslo jordskifterett og Plan- og bygningsetaten har på bakgrunn av dette justertreguleringsgrensen som er utvidet mot sør samt trukket 5 meter mot øst ut av landskapsvernområdet derMovassbekken krysser Sandermosveien. Se for øvrig kapittel 1.8.Veier: Plan- og bygningsetaten har ikke endret forslaget med hensyn til anbefalte regulering av veier iområdet. Etaten mener at forslaget legger opp til å videreføre dagens situasjon og fastholder at dette erønskelig for å sikre kommunal drift av Sørbråtveien.Merknader knyttet til konkrete eiendommer:Til (33) i Rundmyrveien 25 og 27 (69/279, 280): Plan- og bygningsetaten opprettholder forslaget omregulering av 69/280. Grensejustering slik eier foreslår er etter etatens mening ikke nødvendig. Vedeventuell brann el.l kan lovlig oppsatte bygninger gjenoppbygges utenfor 50 metersonen.Til (54) i Rundmyrveien 18 (69/175, 282): Plan- og bygningsetaten tar til etterretning at det har blittgjennomført en grensejustering mellom de to eiendommene. I og med at all bebyggelse nå ligerinnenfor 69/175 er det ikke lenger behov for en sammenslåing. I stedet har Plan- og bygningsetatenlagt opp til at 69/282 reguleres til friområde.Til (46) i Sørbråtveien 58 (69/56, 323): De to eiendommene ses naturlig som en enhet medbebyggelse kun på 69/323. Dagens delegrense går delvis gjennom hytta på 69/323 og ensammenslåing anses derfor som hensiktsmessig. Plan- og bygningsetaten har derfor opprettholdtbestemmelsen om sammenslåing i anbefalt forslag. Privatrettslig endres ikke situasjonen for eier.Til (50) i Sørbråtveien 54 (69/44): Plan- og bygningsetaten tar til etterretning at eiendommene 69/44 og69/319 er sammenslått. Det er i dag kun en boenhet på eiendommen, og selv om eiendommen i listene fra1984 er oppført med to bruksnummer ligger den så nær Torbjørnstjern at det ikke er ønskelig tillate tobruksenheter.Til (66) Rundmyrveien 22 (69/283): Grunnen til ”avvik” på kart, gjeldene grensen mellom 69/284 og 69/283er at den stiplete grenselinjen antyder en ca plassering av grensen, mens den heltrukne linjen er fastlagt ikoordinater. Årsaken til at det fremstår slik i vårt kartverk er at det for 69/283 ikke i ”nyere” tid er foretattnoen oppmåling på tomten (grensepåvisning/deling). De to linjene kan ved nærmere granskning vise seg å

Saksnr: 200401100-175 Side 54 av 58være sammenfallene. Grensepåvisning må eventuelt initieres av eier dersom slik ønskes gjennomført. Påkartet som ble benyttet framkom ikke grenselinjen som stiplet slik den burde, dette er nå rettet opp.Intern forurensing og vannforsyningUttalelsene gjenspeiler problemstillingene slik de også framkom i høringsuttalelsene i 2004. Uttalelsene går iflere retninger når det gjelder faren for forurensing av lokalt drikkevann, men flertallet av de som uttaler segom dette temaet er bekymret for hvordan en utbygging vil påvirke kvalitet og tilgang på lokalt drikkevann.Det stilles også spørsmål om fordeling av infrastrukturkostnader i forbindelse med utbygging.Sørbråten huseierforening støtter alt 1. De er opptatt av lokal vannforsyning, både kostnader og usikkerhetforbundet med boring av nye brønner og faren for forurensing av vann internt i området.Sørbråten Velforening mener alternativ 8 senker risikoen for forurensing av lokale drikkevannsbrønner tiltilnærmet null fordi det innebærer etablering av tilfredsstillende rense- og kloakkløsninger på alleeiendommer.(25) i Sørbråtveien 98 etterlyser informasjon om hvilke konsekvenser 54 nye boenheter vil ha for lokalvannkvalitet og forsyning. De etterlyser også en oversikt og forslag til fordeling av kostnader knyttet tileventuelt ny utbygging som foreslått i alternativ 7 og mener det er uansvarlig av kommunen å ikke utrededisse spørsmålene grundig.(26) i Sørstien 13 mener at forslag til randsone langs Kvernbekken og Godtholsbekken ikke løserforurensingsproblematikken fordi det i samme område går bekker på kryss og tvers.(39) i Sørbråtveien 118 mener det er et tankekors at reguleringsplanen ikke tar hensyn til lokaldrikkevannforsyning. Viser til rapport fra Statkraft Grøner og ber om en grundigere vurdering av lokalvannforsyning dersom kommunen fraviker alternativ 1.(40) i Stårputtveien 42 mener alternativ 6 kan få negative konsekvenser for kvalitet på lokalt drikkevann medforurensing av private brønner. Viser til Statkraft Grøners rapport. Mener alternativ 6 vil kunne få negativekonsekvenser for lokal vannforsyning.(41) i Movassbakken 6 er negativ til fortetningen som foreslås i alternativ 6 bla på grunn av faren forforurensing av lokale drikkevannsbrønner og usikkerhet knyttet til lokal vanntilgang. Egen brønn går tom vedmoderat bruk. Viser til Statkraft Grøners rapport.(50) i Sørbråtveien 54 (ref uttalelse nr 27 samme adresse) etterlyser nye målinger av vannkvalitet og peker påusikkerhet knyttet til kvaliteten på lokalt drikkevann. Mener det finnes tekniske løsninger for rensing avgråvann som gjør beliggenhet mindre viktig.(32) i Sørbråtveien 81 mener det hersker stor usikkerhet om når kapasitetsgrensen for lokaldrikkevannsforekomst i området er nådd, og at det derfor ikke er forsvarlig å øke antall boligeiendommer utover det som foreslås i alternativ 3. Støtter alternativ 1 uten arealbegrensning.Plan- og bygningsetatens kommentarer til intern forurensing og vannforsyning:Det vises til kommentarer til bemerkninger fra 2004.2.8 BEGRENSET HØRING 2006På bakgrunn av Byantikvarens merknad med ønske om bevaring av bygninger på to eiendommer, blehjemmelshaverne til disse eiendommene tilskrevet 02.05.2006 med forslag til bestemmelser for bevaring avbygningene. Det ble gitt frist for merknad til 19.05.2006. Innen fristens utløp var det innkommet enanmodning om utsettelse, fra Jill Iren Nærland og Roar Thorrud, datert 18.05.2006. Anmodningen var

Saksnr: 200401100-175 Side 55 av 58begrunnet med at man etter kontakt med Byantikvaren ønsket å fremkomme med en tilstandsvurdering avbygningen på Gnr 69 Bnr 299.Byantivarens vurdering av tilstandsvurderingTilstandsvurdering på eiendommen Gnr 69 Bnr 299 ble mottatt av Byantikvaren 25.09.2006. EtterByantikvarens vurdering er rapporten mangelfull, og gir ikke grunnlag for å frafalle ønsket om bevaring(utrykt vedlegg 14).Plan- og bygningsetatens kommentarer til tilstandsvurderingen og Byantikvarens vurderingPlan- og bygningsetaten vil foreslå at Byantikvarens syn tas til følge, og har innarbeidet forslag tilvern i plankart og reguleringsbestemmelser.

Saksnr: 200401100-175 Side 56 av 58KAPITTEL 3: VURDERING OG KONKLUSJON3.1 BEGRUNNELSE FOR VALG AV ALTERNATIVTre innbyrdes motstridende hensyn er ønsket ivaretatt av ulike aktører:1. Hensynet til drikkevannet. Dette er overordnet, og kommunens fagetater mener at minstmulig menneskelig tilstedeværelse vil kunne gi minst fare for forurensning. Dette hensynetpeker i retning av reversering/demping av videre utbygging.2. Rettferdighet og ønske om utbygging. En historisk eiendomsutvikling som er uoversiktligkan ønskes rettet opp slik at størst mulig grad av opplevelse av rettferdighet ifremtidsmuligheter for grunneierne blir resultatet. Dette kan prinsipielt oppnås ved at allbebyggelse og bruk forbys eller ved økt mulighet for utbygging, eventuelt medkompensasjon for de som ikke får anledning til å bygge eller bli boende.3. Kommunal økonomi. Med utgangspunkt i en stram kommuneøkonomi er det ikke lagt tilrette for omfattende investeringer til vei, vann og avløp. I Oslo kommune er det heller ikke ide senere år prioritert betydelige midler til innløsning av eiendommer.Det er utarbeidet ulike varianter med ulik vektlegging av ovennevnte hovedhensyn. Etter gjennomgang avalle innkomne merknader har Plan- og bygningsetaten konkludert med at alternativ 1 er det alternativet sombest balanserer mellom det overordnede hensynet til drikkevannet og hensynet til beboerne.Alle vurderte alternativer med unntak av alternativ 5 ”Avvikling”, innebærer at store deler av planområdetreguleres til byggeformål, hovedsakelig til bolig- og fritidsbebyggelse. Alternativene varierer med fordelingav disse to byggeformålene. Plan- og bygningsetaten kan ikke se noen god løsning som også innebærer at allevil føle ”rettferdighet”. Høringsuttalelsene viser at selv om alternativ 6 utligner noen av de punktene somoppleves urettferdig i alternativ 1, skapes nye på grunn av restriksjoner i 50 metersonen mot vassdrag. Etterny vurdering av alle alternativene etter høringsrundene, har etaten derfor vurdert et nytt alternativ 9 i tilleggtil det anbefalte alternativ 1.Alternativ 9 tar utgangspunkt i 1984- listene langs vassdragene, men likestiller byggetomter til boligformålder avstanden til vassdrag er mer enn 100 meter. Denne grensen til vassdrag er i tråd med intensjonen irikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag og kommunedelplan for Oslos del av Marka. Sammenlignetmed de øvrige alternativene, bortsett fra alternativ 1, er kriteriene for bostatus mer entydige. Plan- ogbygningsetaten antar at de derved vil kunne være lettere å forstå og akseptere. Etter etatens mening kanalternativ 9 allikevel ikke tilrådes fordi hensynet til beboerne i dette tilfellet settes over hensynet tildrikkevannet og resulterer i et høyt antall boliger.Dersom man ved politisk behandling ønsker en annen vektlegging mellom hensyn til drikkevann versushensyn til beboere enn det etaten har anbefalt mener etaten at alternativ 9 bør velges framfor noen av deøvrige alternativene som er mindre entydige og inneholder en større grad av skjønn med hensyn til hvilkeeiendommer som gis bostatus.Plan- og bygningsetaten tar i dette planarbeidet ikke stilling til om registreringen i 1984 var 100 prosent”rettferdig”. Etaten legger til grunn at listene gir et riktig bilde av situasjonen (forholdet hytte/bolig) slik denvar på det tidspunktet, og at framgangsmåten var forsvarlig. Byrettens dom av 12.12.2001 vedrørendeStårputtvn 37 fastslår dette, og støtter etatens syn her. Som grunnlag for et restriktivt basisalternativ kanetaten ikke se at det finnes andre gode kriterier enn disse listene.Selv om det kunne virke rettferdig, og samtidig gi maksimal oppnåelse av hovedmålet om å minimereforurensningsrisikoen, er det sett helt bort fra alt 5 ”Avvikling”. Det er også sett bort fra andre løsninger somvil begrense dagens bebyggelse på en slik måte at det vil kunne utløse store krav om innløsning/erstatning.Det er også sett bort fra alt 4: ”full utbygging”, som med unntak av de som ønsker å beholde sine enklehytter, kunne oppleves rettferdig, men som fordrer stor økning i drikkevannskapasitet, og innebærer størstforurensningsrisiko.

Saksnr: 200401100-175 Side 57 av 583.2 DRØFTINGDet overordnede hensynet i dette planarbeidet er hensynet til drikkevannet for Oslos befolkning.Forurensingsrisikoen ved de ulike alternativene lar seg ikke fullt ut beregne. Etaten har i fremlagtealternativer basert sine vurderinger på fagkompetansen hos Vann- og avløpsetaten, Helse- og velferdsetatenog bydelsoverlegen, som peker på at det vil måtte være en stor grad av føre var- og forsiktighetsholdning somlegges til grunn. Etter disse instansers oppfatning er grensen for fast bosetting i nedslagsfeltet nådd. Det visestil betraktninger om sammenhengen mellom vannmengder og forurensningsrisiko beskrevet i avsnitt 1.7.Helse- og velferdsetaten har i sine uttalelser akseptert alternativ 3 med bakgrunn i planlagt oppgradering avOset renseanlegg. Det vil si at de mener den totale forurensingsrisikoen ikke vil øke fordi dårligereråvannskvalitet vil kunne veies opp av økt rensing. Vann- og avløpsetaten er uenige i en slik vurdering. Deviser til drikkevannsforskriften og behovet for å sikre en god kvalitet på råvannet framfor å øke graden avrensing. Fra et sårbarhetsperspektiv er råvannskvalitet også et vesentlig moment for å bidra til en mest muligrobust drikkevannsforsyning til Oslo.Plan- og bygningsetaten støtter Vann- og avløpsetatens vurdering og mener at dersom hensynet tildrikkevannet skal være overordnet må alternativ 1legges til grunn for regulering av området.Mot dette står lokale påstander om at lukkede, kontrollerte løsninger må føre til mindre forurensning, selvved økt menneskelig tilstedeværelse. Det er også pekt på det urimelige i at gamle bosetninger i stor avstandfra Maridalsvannet skal vike, mens det tillates økt aktivitet av mennesker og husdyr vesentlig nærmerevannet. Plan- og bygningsetaten har valgt å legge til grunn Vann- og avløpsetatens vurdering avforurensingsrisiko som knyttes til mengden vann som forbrukes. Det vil si at risikoen reduseres gjennom enrestriktiv regulering til bolig samtidig som forbudet mot innlagt vann i hyttene opprettholdes. Plan- ogbygningsetaten mener at det også er vesentlig å ta hensyn til Vann- og avløpsetatens erfaring med at anlegg iperioder ikke fungerer etter hensikten, både på grunn av feil og på grunn av manglende vedlikehold. Detbetyr at det ikke finnes 100% sikre anlegg og at utslipp alltid vil representere en forurensingsrisiko på trossav oppgradering. Plan- og bygningsetaten mener for øvrig at det ikke er fruktbart å sammenligne risikoenmellom forurensingskilder, men i stedet videreføre arbeidet med å redusere risikoen fra alle de ulike kildene.Drikkevannsforsyningen antas ved vesentlig utbygging (alt 4, 7 og 8) å by på kapasitetsmessige utfordringerog antatt teknisk vanskelige og kostnadskrevende felles løsninger. Dette er et moment som også trekker iretning av en restriktiv regulering av området. Generelt må det være riktig å si at de løsninger som i størstgrad tilfredsstiller ønske om rettferdighet og romslighet i utbyggingsmuligheter står i sterkest kontrast tilfagetatenes holdning til den overordnede målsetting om forurensningsrisiko uttrykt ved håndtering av vann.1984-listene og avstand til vassdrag gir de klareste føringene for konsistente alternativer. Dette gjelder særligalternativ 1 og 9. De øvrige alternativer medfører større eller mindre grader av skjønn, som vil sementere ogkanskje forsterke følelse av urettferdighet og forsterke interne uoverensstemmelser i området.3.3 KONKLUSJONPlan- og bygningsetaten har ansvar for å fremme reguleringsplaner i henhold til lov og regelverk og andrepolitisk bestemte rammer. Etaten skal ta hensyn til så vel offentlige som private interesser, og i den gradinteresser står mot hverandre synliggjøre disse i saksfremstillingen, og begrunne hvilke hensyn som har veidtyngst der planforslaget ikke kan tilfredsstille alle krav og ønsker.Plan- og bygningsetaten har kommet til at den overordnede målsetting, vern av byens drikkevann, må veietyngst, og nedfelles i plan på en måte som er mest mulig operativ i forhold til forutsigbarhet og juridiskholdbarhet.Plan- og bygningsetaten anbefaler derfor alt 1 ”Dagens formelle status”.

Saksnr: 200401100-175 Side 58 av 58VEDLEGG