Fulltekst - Norsk entomologisk forening

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007med levested og en kolonne for trusler.”Ukjent” var en mye brukt parameter idisse kolonnene. Dokumentasjonskraveter mye høyere i den nye rødlista, og manskal, dersom man ønsker det, finne endetaljert begrunnelse på hvorfor en art errødlistet. Dette er med på å øke styrken påden nye Rødlista betraktelig. For det fjerdeer også rødlista en dokumentasjon på hvavi vet om biomangfoldet i Norge idag,ikke bare det som er truet. Man kan vedet raskt øyekast konstatere at svært mangegrupper av organismer, kanskje da spesieltblant insektene, ikke engang er vurdert pårødlista, rett og slett fordi man ikke vetnok om gruppene. Derfor er også rødlistapå mange måter et arbeidsverktøy for denbevisste entomolog som ønsker å bidra tilå øke vår kunnskap om disse truete artene,deres leveområder og utbredelse. Likevelkan man konstatere at mye ny kunnskap harkommet til siden den forrige rødlista kom i1998. For entomologiens vedkommende eren rekke nye grupper vurdert. Blant anneter 172 nye tovinge-arter med på den nyeRødlista, noe som i hovedsak skyldes at enrekke nye familier er vurdert. Det sammegjelder for veps. Alle norske edderkopperer også vurdert for første gang.Men altså, for svært mange grupper vet vifremdeles for lite. Som Aftenposten skrevden 06.12.06 ” For over 40 000 (arter- red.anm.) er situasjonen ukjent. Norge brukernemlig bare småpenger på kartlegging avnaturen.(…) Dette innebærer at landetsfremste biologer ikke har mulighet tilå vurdere mer enn en knapp tredjedelav norske arter. Kunnskapshullene erenorme”. Dette er nok en spiker i kistentil regjeringens mål om stans i tap avbiologisk mangfold innen 2010. Vi kan2jo sammenligne oss med svenskene. Destartet i 2002 opp sitt artprosjekt som harfølgende ambisiøse tittel - ”Inventeringoch studier av i Sverige nu levande arter,deras livsbetingelser och funktion i detekologiska samspelet samt deras naturligabeteenden. Konsekvenser för miljöarbetet”.Uten et oljefond å ta av bruker de millionerårlig, fordelt på museenes samlinger ogopprettholdelse av taksonomisk kunnskap,inventeringer og taksonomisk forskning(12 mill SEK delt ut i 2007), og bokserienNationalnyckeln (sistenevnte bokverk detvel viktigste naturdokument i nyere tid, ogkan sterkt anbefales alle! Se kommentarsenere i dette heftet). Artprosjektet antas åta 20 år. Svenskene har så langt inkludertnorske arter og utbredelser i de hittil fireførste bindene, og har for lengst invitert osstil et mer forpliktende samarbeid. På en delgrupper har Norge den tyngste ekspertisen,og for en del grupper har vi også det størstemangfoldet (bl.a. en del marine grupper).Det ville derfor være helt naturlig og megetfornuftig at vi bidro. At vi har så god rådsom svenskene er vel ikke å forvente, menvi bidrar ikke engang symbolsk! Faktiskhenter svenskene norske eksperter over foregen regning. Nå har artprosjektet pågåtti fem år, og norske myndigheter sitterfremdeles på gjerdet.Kort oppsummert kan det sies at den nyerødlista er en solid dokumentasjon påhvordan forholdene er for våre arter, oghvordan man må te seg i fremtiden for bergedet som er dokumentert truet. Samtidigdokumenterer den dagens kunnskapsnivåog hvor kunnskapsbehovene er størst. Førstnår kunnskapen er på plass, kan man si noeom tapet.Her er det mer enn nok å ta fatt på!

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Om dette heftet:Dette heftet viste seg fort å bli et dobbeltnummerpga stoffmengden. Nummeretforsøker å sette fokus på den nye Rødlista,og har blitt til i samarbeid med SABIMA(“rødlisteprosjektet”). Vi mener det erviktig at alle entomologer kjenner sinRødliste og tankegangen som ligger tilgrunn for denne. De fleste faste spaltene erderfor tatt ut, men vil komme sterkt tilbakei neste nummer. Innledningsvis presenteresden nye Rødlista av Artsdatabanken. Depåfølgende tekstene om IUCN-kategorier ogkriterier er sammenfattet av de innledendekapitlene i Rødlista. Videre har vi sattfokus på de ulike insektgruppene (inkludertmangeføttinger og edderkopper) som inngåri Rødlista. Ekspertkomitemedlemmer harskrevet om sine respektive grupper. Til slutti nummeret kommer et referat fra fjoråretsrødlistesamling på Gravberget, samt enomtale av det svenske artsprosjektet medvekt på “Nationanyckeln till SverigesFlora och Fauna”. Igjen har vi spandertfargetrykk i hele heftet. Det utgjør en noksåstor merkostnad, slik at fargetrykk vil blivurdert fra hefte til hefte.Det neste nummeret vil igjen bli etenkeltnummer, og kommer sannsynligvisutpå sommeren en gang.Anders EndrestølCryptocephalus sericeus på fagerknoppurt (Centaurea scabiosa).Dette er en billeart som nå er kommet med på den nye Rødlistafordi den har en utbredelse som er begrenset til tørrengene i indreOslofjord. Her fotografert på Hovedøya. Foto: Anders Endrestøl3

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Rødlista og insekteneÅslaug Viken & John Atle KålåsEn Rødliste er en oversikt over arterssannsynlighet for å dø ut. Artsdatabankener ansvarlig for å lede arbeidetmed å risikovurdere norske arter etterden internasjonale naturvernorganisasjonen(IUCN) sine anerkjente kriterier.Den første norske Rødlista utarbeidet etterdisse kriteriene, ble utgitt i desember 2006(Kålås m.fl. 2006). Rødlista skal revidereshvert femte år og første revisjon er planlagttil 2010. Norsk Rødliste 2006 er basertpå risikovurderinger av ca 18 500 arteri Norge med norsk økonomisk sone ogSvalbard med fiskerivernsonen. På Svalbardble i denne omgang kun karplanter,ferskvannsfisk, fugler og pattedyr vurdert.For Norge med havområdene ble totalt3799 arter klassifisert som rødlistearter. Avdisse var 1784 insekter. Dette utgjør 47 %av rødlisteartene.I følge Bakken m.fl. (2005) er detregistrert ca 40 000 arter i Norge og avdisse er 16 353 insekter. Under arbeidetmed Rødlista 2006 ble det gjort enoppdatering for forekomster av arter iNorge, og en samlet oversikt viser at vi nåhar registrert ca 21 000 arter av insekter(Tabell 1). Insektene utgjør dermed enstor andel av artsmangfoldet i Norge. Ca8700 insektarter ble risikovurdert i 2006,noe som utgjør ca 42 % av de kjenteinsektartene. Det blir stadig oppdaget nyeinsektarter, også i godt undersøkte grupper.Mange insektgrupper er imidlertid sværtlite undersøkt og det finnes heller ikkeekspertise på en del grupper i Norge. Detantas derfor at antallet insekter i Norge eren god del høyere enn det som er kjentnå.Artsdatabanken ser det som svært viktigat arbeidet med å kartlegge insektfaunaeni Norge intensiveres, både for å registrerehva som finnes i landet og også for å økekunnskapen om utbredelse og økologitil artene. Innsats både fra profesjonelleog amatører er viktige bidrag til å økekunnskapen om insektfaunaen. Øktkunnskap om forekomst av insekter, dereshabitatkrav og påvirkningsfaktorer vilgi et enda bedre grunnlag for framtidigarbeid med rødlister. Skal det bli muligå risikovurdere en større andel av våreinsektarter ved neste revisjon av Rødlista(2010) krever dette en betydelig styrkingav kunnskapen om vår insektfauna.Litteratur:Åslaug VikenJohn Atle KålåsArtsdatabanken,Erling Skakkesgt. 47,7491 Trondheim.Bakken, T., Såstad, S. og Aagaard, K. 2005.Opprettelse av norsk artstesaurus. Utredningfor Artsdatabanken 1. Artsdatabanken,Trondheim. (www.artsdatabanken.no).Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006.Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian RedList. Artsdatabanken, Norway.4

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Tabell 1. Oversikt over antall registrerte og rødlistede insekter (inkludert proturer, tohalerog spretthaler) i ulike grupper i Norge. Fremmede arter og tilfeldige gjester er ikke egnetfor rødlistevurdering (kategori NA - not applicable). Dette gjør at antall risikovurderte ernoe lavere enn antall registrerte arter i noen grupper.% rødlistetav vurderteAntall påRødlistaca %vurdert avegneteRisikovurdertRegistrert iNorgeProturer * Protura 2* -Tohaler * Diplura 3* -Spretthaler * Collembola 285* -Børstehaler * Thysanura 5* -Døgnfluer Ephemeroptera 48 45 100 5 11Steinfluer Plecoptera 35 35 100 4 11Øyenstikkere Odonata 48 45 100 17 38Kakerlakker Blattodea 10 1 100 0 0Rettvinger Orthoptera 29 29 100 4 14Saksedyr Dermaptera 3 3 100 0 0Nebbmunner Hemiptera 1221 602 50 91 15Mudderfluer Megaloptera 5 5 100 2 40Skorpionfluer Mecoptera 5 5 100 0 0Kamelhalsfluer Raphidoptera 3 3 100 0 0Nettvinger Planipennia 57 57 100 8 14Støvlus * Psocoptera 53* -Trips * Thysanoptera 125* -Pels og fjærlus * Mallophaga 200* -Ekte lus * Anoplura 20* -Biller Coleoptera 3495 3430 100 801 23Strepsipterer * Strepsiptera 3* -Vårfluer Trichoptera 199 196 100 59 31Sommerfugler Lepidoptera 2194 2189 100 428 20Lopper * Siphonaptera 57* - -Tovinger ** Diptera 4640** 963 20 233 24Veps ** Hymenoptera 8200** 1151 15 140 12Totalt 20945 8702 42 1784 20* Tall er hentet fra Bakken m.fl (2005)**Tall er ca-tall5

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Rødlistevurdering*Rødlista er utviklet med utgangspunkti Den internasjonale naturvernorganisasjonen(IUCN) sineretningslinjer. Dette inkluderer et settav kategorier som sier noe om artenesrisiko for utdøing og et sett av kriteriersom brukes for å fastsette hvilkenkategori en art tilhører.Kriteriesettet ble utviklet for å økeobjektivitet og innsynsmuligheter vedvurdering av rødlistestatusen for arter, ogfor å bedre konsistens i bruk av kategorier.En bedre konsistens vil gi en økt forståelsefor artenes truethetsrisiko og Rødlista vildermed også være et bedre verktøy forforvaltningen.En regional rødlisting deles i to faser. En fase1 der sannsynlighet for utdøing fastsettesi henhold til IUCN sitt kriteriesett somprimært ble utviklet for rødlistevurderingpå global skala (IUCN 2001), og en fase 2der det kan gjøres endring av kategori (1-4steg, vanligvis nedgradering) sett i forholdtil hvilke effekter bestander i naboland harpå utdøing av regional/nasjonal bestand(“rescueeffect”).Det kategori- og kriteriesettet vi her brukerer et annet enn det som ble benyttet vedutviklingen av den forrige norske Rødlistafra 1998 (DN 1999a). Rødlista fra 1998og den fra 2006 er derfor ikke direktesammenlignbare.Man gjør derfor ingen overordnetsammenligning mellom disse to listene.Lister over nye arter på Rødlista 2006 ogarter som har gått ut av Rødlista 2006 iforhold til 1998 finnes på Artsdatabankensnettside (www.artsdatabanken.no).Vi gir nå en kort gjennomgang avde kategorier og kriteriesett som erbenyttet. For mer detaljer henviser vitil de aktuelle IUCN-publikasjoneneog Artsdatabankens retningslinjer forrødlistearbeidet (Artsdatabanken 2005)som finnes på Artsdatabankens nettside(www.artsdatabanken.no).KategorieneIUCN sitt kategorisett for bruk vedrødlisting av arter inkluderer 11 kategorier,hvorav åtte gir plassering på Rødlista(Tabell 1, Figur 1). Ved forkorting avkategoriene anbefaler IUCN at de engelskebetegnelsene benyttes uavhengig avhvilke språk som for øvrig brukes. Dettefor at forskjellige lands lister skal væreenklere å lese, og for at man skal unngåbegrepsforvirring. Arter som klassifiserestil en av kategoriene Utdødd (EX), Utdøddi vill tilstand (EW), Regionalt utdødd (RE),Akutt truet (CR), Sterkt truet (EN), Sårbar(VU), Nær truet (NT) eller Datamangel(DD) benevnes som Rødlistede, mens deartene som klassifiseres til kategoriene*Teksten er et redigert sammendrag av innledende kapitler fra Kålås, J.A., Viken, Å., Bakken, T. (red) 2006.Norsk Rødliste 2006 - 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway, 19-42.6

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Tabell 1. Oversikt over definisjoner for IUCN sine rødlistekategorier. Se Tabell 2 forinformasjon om kriteriesettene A - E.RødlistekategorierEX UtdøddExtinctEW Utdødd i vill tilstandExtinct in the WildRE Regionalt utdøddRegionally ExtinctCR Kritisk truetCritically EndangeredEN Sterkt truetEndangeredVU SårbarVulnerableNT Nær truetNear ThreatenedDD DatamangelData DeficientØvrige kategorierLC LivskraftigLeast ConcernNE Ikke vurdertNot EvaluatedNA Ikke egnetNot ApplicableEn art er Utdødd når det er svært liten tvil om at arten er globalt utdødd.Arter som ikke lenger finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individ idyrehager, botaniske hager og lignende.En art er Regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fraaktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablertreproduserende i Norge etter år 1800.En art er Kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett avkriteriene A-E for Kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko forutdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10år).En art er Sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett avkriteriene A-E for Sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing(20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år).En art er Sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriterieneA-E for Sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighetfor utdøing innen 100 år).En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, ENeller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nærframtid.En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko forutdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlighet at arten villeblitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon.En art tilhører kategorien Livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriterienefor kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NAeller NEEn art tilhører kategorien Ikke vurdert når det ikke er gjort noen risikovurderingfor arten. Dette kan for eksempel skyldes dårlig utredet taksonomi, sværtdårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel på tilgjengelig kompetanse.En art tilhører kategorien Ikke egnet når den ikke skal riskovurderes pånasjonalt nivå. Dette gjelder her i hovedsak fremmede arter (arter kommet tilNorge ved hjelp av mennesket eller menneskelig aktivitet etter år 1800) ellerer tilfeldige gjester.7

CR, EN eller VU benevnes som Truede(Figur 1). De tre kategoriene for truetheter kvantitative ved at arter i kategori CRantyder 50 % risiko for utdøing innen3 generasjoner, minimum 10 år. Arter ikategori EN har i størrelsesorden 20 %risiko for utdøing innen 5 generasjoner,minimum 20 år, og arter i kategori VUhar i størrelsesorden 10 % risiko forutdøing innen 100 år. Når det gjelderNT har ikke IUCN gitt noen kvantitativstørrelse for utdøingsrisiko. For å sikrelik bruk av denne kategorien har man forNT brukt størrelsesorden 5 % risiko forutdøing innen 100 år. Dette er sammenivå som Sverige brukte for sin Rødliste2005 (Gärdenfors 2005). Kategorien DDbrukes når gradert vurdering av risiko forFigur 1. Kategorier brukt vednorsk rødlistevurdering. CR, ENog VU representere de trueteartene. Kilde: Kålås m.fl.(2006).Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007utdøing ikke kan gjøres, men det vurderessom svært trolig at arten ville blitt satt tilen av rødlistekategoriene CR, EN, VUeller NT dersom det fantes tilstrekkeligmed informasjon om arten. Dersom manhar to kategorier det står mellom, velgesden mest sannsynlige av disse, men IUCNsier samtidig at en ved tvil skal velge denstrengeste kategorien av de to det vippermellom. Det er viktig å merke seg atkategorien DD ikke brukes for generellkunnskapsmangel. Kategorien RE erher definert som utdødd fra Norge. REskal bare brukes for arter som har værtetablerte med reproduktive bestander iNorge, og når det er svært liten tvil omat arten er utdødd fra Norge. Hvis egnetehabitater og tidligere kjente lokaliteter er8

undersøkt gjentatte ganger over lang tiduten at arten er gjenfunnet, kan en medstor sannsynlighet hevde at arten er utdøddfra Norge. De øvrige IUCN kategoriene erLivskraftig (LC), Ikke egnet (NA) og Ikkevurdert (NE). Arter i kategori LC er artersom er vurdert til å ha en mindre risikofor utdøing enn 5 % i kommende 100-års periode. Arter i kategori NA er artersom i følge IUCN sitt regelverk ikke skalvurderes ved regional rødlisting. For Norgebetyr det nasjonal rødlisting. Dette gjelderher i hovedsak fremmede arter og tilfeldigeeller sporadiske gjester. Kategorien NEbrukes for arter det ikke er gjort noenrisikovurdering for. Dette kan for eksempelskyldes dårlig utredet taksonomi, sværtdårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel påtilgjengelig kompetanse.Kriteriene og bruk av disseVurdering av en art i forhold til rødlistestatusinkluderer en vurdering av arten iforhold til hele kriteriesettet som IUCNhar etablert. For kategoriene CR, EN ogVU har IUCN utviklet fem kriteriesett, kaltA–E, som vurderingen baseres på (Tabell2). Når det gjelder kategorien NT skaldenne i følge IUCN brukes dersom en artvurderes til å være nære ved å tilfredsstillenoen av de kriteriene som kvalifiserer tilkategoriene CR, EN eller VU, nå eller i nærframtid. For å sikre lik bruk av kategorienNT har vi kvantifisert vurdering mot NTi forhold til kriteriesettene A-E (Tabell2). Vi har i denne sammenheng brukt desamme kvantitative verdier som Sverigebrukte for sin Rødliste 2005 (Gärdenfors2005). Kriteriesettene baserer seg påparametere som man med bakgrunn ipopulasjonsmodellering vet har storInsekt-Nytt 32 (1/2) 2007betydning for risiko for utdøing. Disseparametrene er populasjonsreduksjon,liten populasjon, forekomst på liteareal, få bestander, fragmentering ogpopulasjonsfluktuasjoner (Tabell 2).Kriteriene kan kort beskrives slik:A – sterk populasjonsreduksjon.A-kriteriene skal brukes for artersom nylig har gjennomgått sterkpopulasjonsnedgang eller der det forventesen sterk populasjonsnedgang i nærmesteframtid. Vurderingen er uavhengig avpopulasjonsstørrelse. Tidsintervall somskal vurderes er 3 generasjoner, minimum10 år og maksimum 100 år.B – begrenset utbredelsesområde ellerforekomstareal kombinert med sterkfragmentering, pågående nedgang ibestand eller areal, og/eller ekstremefluktuasjoner. To av de tre tilleggskriteriene(fragmentering, bestandsnedgang,fluktuasjoner) til areal må være tilfredsstiltfor at en art kan rødlistes etter B-kriteriene.C – begrenset populasjon medpopulasjonsnedgang og/ eller kombinertmed ugunstig populasjonsstruktur (det vilsi mange svært små bestander eller storandel av bestanden i en populasjon), ellerekstreme fluktuasjoner.D – svært liten populasjon eller svært liteutbredelsesområde og/eller forekomstareal.D-kriteriene er særlig rettet mot arter somhar svært små bestander av kjønnsmodneindivid, lite forekomstareal eller forekomstpå svært få lokaliteter. Slike arter kan blirødlistet selv om de ikke har pågåendebestandsreduksjon.E – brukes når en kvantitativ analyse avrisiko for utdøing (for eksempel sårbarhetsanalyse)kan gjøres.9

10Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Tabell 2. Oversikt over kriterier og terskelverdier brukt ved norsk rødlisting av arter 2006(se orginalen for større skriftstørrelse- red.)CR EN VU NTA. Populasjonsreduksjon Reduksjon over 10 år eller 3 generasjoner, maks 100 årA1A2A3A4A1A2, A4 & A4> 90%> 80%70-90 %50-80 %50-70 %30-50%25-50 %15-30 %En observert, beregnet, bedømt eller antatt reduksjon i løpet av siste 10 år eller 3 generasjoner, der faktorene som har forårsaketreduksjonen er klart reversible og velkjente og har opphørt, basert på noen av følgende alternativ:(a) direkte observasjon(b) en for arten egnet bestandsindeks(c) redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller redusert habitatkvalitet(d) faktisk eller potensiell eksploatering/utnytting av arten(e) negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitterEn observert, beregnet, bedømt eller antatt reduksjon i løpet av siste 10 år eller 3 generasjoner, der reduksjonen eller faktorene somhar A1.En prognosert eller antatt reduksjon i løpet av de kommende 10 år eller 3 generasjoner, basert på noen av punktene (b) til (e) underA1.En observbasert på noen av punktene (b) til (e) under A1.B. Geografisk utbredelse som utbredelsesområde (B1) og/eller forekomstareal (B2)B1 Utbredelsesområde < 100 km2 < 5000 km2 < 20000 km2 < 40000 km2B2 Forekomstareal < 10 km2 < 500 km2 < 2000 km2 < 4000 km2Og 2 av følgende 3 underkriterier:(a) (i) kraftig fragmentering eller(ii) få lokaliteter = 1 < 5 < 10 < 20(b) pågåendeeller delpopulasjoner, eller (v) antall reproduserende individ.Eller EN +1underkriterium(c) ekstreme fluktuasjoner i (i) utbredelsesområde, (ii) forekomstareal, (iii) antall lokaliteter eller delpopulasjoner, eller (iv) antallreproduserende individ.C. Liten populasjon og pågående bestandsreduksjonAntall reproduserende individ < 250 < 2500 < 10000 < 20000Og minst en av følgende underkriterier:C1 Pågående reduksjon 25 % på 3 åreller 1 generC2Pågående reduksjon og (a) og/eller (b)(a i) ingen delpopulasjon med > # repr. ind.(a ii) eller % repr. ind i en delpopulasjon(b) antall repr. ind fluktuerer ekstremetD. Svært liten eller arealmessig meget begrenset populasjon5090-100 %> 10x20 % på 5 åreller 2 gener25095-100 %> 10x10 % på 10 åreller 3 gener1000100 %>10x10 % på 10 åreller 3 genereller < 10000 ind.og 5 % på 10 åreller 3 gener.Som VU underkritSom VU underkritSom VU underkritD1 Antall reproduserende individ < 50 50-250 250-1000 1000-2000D2 Begrenset forekomstareal eller antall lokaliteter brukes ikke brukes ikke < 20 km2< 5 lokaliteterE. Kvantitativ analyseIndikerer at utdøingsrisiko er minst 50 % på 3gener. eller10 år20 % på 5gener. eller20 årpå 10 % på100 år20-40 km2< 10 lokaliteter5 % på 100 år

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007I prinsippet skal alle arter vurderes motalle kriteriesettene (A-E), og alle kriteriertilfredsstilt for høyeste trusselkategori skallistes.Det er gjort enkelte tilpasninger tildisse kriteriene, bl.a. som følge avusikkerheter omkring kvantifisering avpopulasjonsnedgang og/ eller habitatfragmentering(for detaljer se Kålås m.fl.2006, red. anm.).Kunnskapsgrunnlag og risikotoleranseFor de aller fleste arter er det ikke nokdetaljert kunnskap til å gjøre eksaktevurderinger mot IUCN sitt kriteriesett.Når vurderinger likevel kan gjøres, er dettepå grunn av at IUCN gir et sett av uliksikkerhet i kunnskap som vurderinger kanbaseres på. Slutninger kan være: i) beregnet(estimated), ii) projektert (projected),iii) dedusert (inferred), eller iv) antatt(suspected). Ved i) beregninger, må detfinnes relativt gode data; ii) projektert ersom beregnet, men ekstrapolert til framtid;iii) med dedusert menes indirekte slutningbasert på variabler som er indirekte relaterttil arten (for eksempel forekomst avrelevant habitat, tap av habitat, informasjonfor deler av bestanden ekstrapolert påhele bestanden, fangststatistikk, etc.); ogiv) antagelser omfatter her hvilken somhelst type kunnskap som kan relaterestil populasjonsstørrelse eller utbredelseså lenge relevansen av faktoren kansannsynliggjøres. Det er innlysende aten selv ved så stor fleksibilitet når detgjelder kunnskapsgrunnlag, ofte vil treffepå arter, eller grupper av arter, som detikke kan gjøres rødlistevurderinger for pågrunn av for lite kunnskap eller mangelpå ekspertise i Norge. I slike tilfellerkan ikke artene vurderes mot de aktuellekriteriesettene og de settes til kategori NE.Slik usikker kunnskap som IUCN åpnerfor å bruke vil ofte medføre usikkerhetnår det gjelder vurderinger mot kriteriene.IUCN anbefaler en moderat toleransefor usikkerhet der en bruker det mestsannsynlige omfanget av verdier (range)og ekskluderer ekstremverdier og litetrolige verdier. Mørketall er den faktorsom brukes for å justere kjent forekomstopp til antatt populasjonsstørrelse ellerantatt forekomstareal. På grunn avmangelfull kartlegging av svært mangearters forekomster i Norge er dette etsentralt begrep for mange av de artenesom vurderes. For å beregne mørketallmå en ofte bruke den kunnskapen en harom en arts forekomst i Norge sammenmed kunnskap om dens habitatkrav ogkunnskap om forekomster av relevantehabitat.Artene som inkluderesEn rødliste etter IUCN sine kriteriersorterer og vurderer som hovedreglerorganismer med art som taksonomisk nivå.Videre må arter være definert som etablertreproduserende i en region (i dette tilfelleNorge) for å bli vurdert for Rødlista. Vårdefinisjon for etablert reproduserende eri denne sammenheng at arten skal væreantatt å ha reprodusert i Norge med merenn 10 individer i mer enn 10 år i perioden1800-2006. Arter som har reprodusertmer sjelden (eksempelvis ved gunstigeklimaforhold), men som regelmessig hardødd ut (vagrants) er ikke vurdert. Disseer satt direkte til kategori NA. Fremmede11

arter som har kommet til Norge medmennesket eller menneskelig aktivitet(både aktivt og passivt) etter år 1800 erheller ikke vurdert, men satt direkte tilkategori NA.Påvirkningsfaktorer og miljøtilstandHele 85 % av rødlisteartene trues av uliketyper arealendringer, mens forurensningog klimaendringer hver representereren negativ påvirkning for 6% avrødlisteartene.De arealendringene som påvirker flestrødliste arter omfatter fysiske inngrep motlevesteder. Dette inkluderer ulike typerutbygging av arealer, men også annenomdisponering av arealer som grøfting,drenering, deponering og uttak av masse.Ulike arealbruksendringer i landbrukethar også betydelig innvirkning påartsmangfoldet. I jordbrukslandskapet hardet skjedd omfattende og raske endringer,både homogenisering av drift, gjengroingav arealer og eutrofiering er viktigeprosesser som forklarer habitatforringelsentil mange arter. I skogslandskapet er bildetnoe forskjellig. Både skogvolumet ogdødved-mengden er økende noe som erpositivt for mange skogsarter. Samtidigdrives skogen nå etter standarder som istørre grad skal ta hensyn til mangfoldet.Tilstanden er likevel kritisk for flereskogsarter med spesialiserte habitatkrav.Mye av dette kan trolig relateres til atdagens arealer med gammelskog fortsatter svært begrenset og geografisk skjevtfordelt.12Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Relativt få arter i fjellet er på Rødlista,men storskalapåvirkning knyttet tilklimaendringer, langtransportert forurensningog beiteeffekter antas å få øktbetydning for enkelte fjellarters risiko forutdøing.Fragmentering innebærer at habitatenesplittes opp i mindre habitatenheter,slik at risikoen for utdøing øker forhele populasjonen. Hvorvidt en art harfragmentert utbredelse er avhengig avartens spredningsevne, avstanden mellompopulasjonene og habitattilstanden iarealene mellom populasjonene. Forarter med god spredningsevne, vil direktehabitatmangel være kritisk, mens arter meddårlig spredningsevne vil bukke under pgaisolasjonseffekter om bestanden er kritiskliten. Når en isolert populasjon blir sværtliten, kan risikoen for utdøing øke til trossfor at habitatet er rikelig tilstede.KunnskapsbehovDet er et stort behov for mer kunnskap forå oppnå en tilfredsstillende dokumentasjonpå tilstandsendringer hos rødlistearter.Dette gjelder kunnskap både om forekomst(både antall og areal) og bestandsendringer.I dag kjenner vi til ca 40 000 flercelledearter som antas å reprodusere i Norge. Totaltinkluderer artsgrupper som vurderes forRødlista nærmere 30 000 av disse artene.For en tredjedel av disse er imidlertidkunnskapsgrunnlaget vurdert til å være fordårlig til at en rødlistevurdering kan gjøres(artene er satt til kategori NE). Dettegjelder særlig artsgrupper av alger, sopp,veps, tovinger og marine invertebrater.Svikt i kunnskapsgrunnlag omfatter bådeusikkerhet omkring taksonomisk status

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Antall arter2500200015001000Påvirkningsfaktorer for alle arterPåvirkningsfaktorer:Na - Arealpåvirkninger unntatt i skog/jordbrukslandskapSk - Arealpåvirkninger i skogenJo - Arealpåvirkninger i jordbrukslandskapetKj - Kjemisk påvirkningBe - BeskatningFr - Fremmede arterKl - KlimaendringerAU - Andre og ukjente påvirkninger5000Na Sk Jo Kj Be Fr Kl AUFigur 2. Påvirkningsfaltorer for alle arter fordelt på ulike hovedkategorier.og mangel på kunnskap om forekomst ogbestandsendringer. En stor andel, kanskjemer enn 20 %, av Norges flercellede arterer det antatt at ikke engang er påvist enda.Selv for arter som er påvist i landet erofte kunnskapen om utbredelse, økologiog taksonomi i mange grupper sværtmangelfull. Begrensningen ligger særlig påantallet taksonomer. Det samles inn relativtmye biologisk materiale, men kapasitetenfor kuratering er svært begrenset ellerfraværende for mange grupper. For mangegrupper har imidlertid interessen værtøkende de siste årene, og man har sett atkunnskapsstatus har blitt forbedret.biologiske mangfoldet, vil det være behovfor en betydelig økning av aktivitet somomfatter kartlegging og overvåking av artersom er aktuelle i Rødlistesammenheng(dvs. arter som har bestandsnedgang ogsjeldne arter).(For mer detaljert informasjon, dokumentasjonom de enkelte vurderingene, nedlastingeller bestilling av den nye rødlista, sewww.artsdatabanken.no. Redaksjonen).Skal vi få bedre vurderingsgrunnlagtil kommende versjoner av den norskeRødlista, og derigjennom få en merkostnadseffektiv forvaltning av det13

Med fokus på Rødlista:MangeføttingerPer DjursvollMangeføttingene er nå for førstegang rødlistevurdert i Norge.Av totalt 76 registrerte arterble 14 plassert på listen.M a n g e f ø t t i n g e n ebestår av fire klasser:tusenbein (Diplopoda),skolopendere (Chilopoda),pauropoder (Pauropoda)og symfyler (Symphyla).Samtlige skiller seg fra deandre leddyrene ved bl.a.de mange kroppsringeneog beinparene (opptil 117 pari Norge).Vurderingsprosessen varnokså vanskelig, både fordiIUCN kriteriene ikke er godttilpasset dyregruppen og fordi manmåtte forholde seg til betydelige mørketall.Likevel mener vi det var viktig å få gjørevurderingene med den kunnskap somfaktisk finnes.TusenbeinInsekt-Nytt 32 (1/2) 2007Av de fire gruppene er tusenbein den størsteog mest kjente med 34 (31 frittlevende)arter. Bare Thalassisobates littoralis(VU) og Craspedosoma rawlinsi (NT) blerødlistet. Den førstnevnte er kun funnet engang på Malmøya innerst i Oslofjorden. C.rawlinsi er kun funnet få ganger i Telemarkog Østfold.Figur 1. t.v. Tykkfotsteinkryperen Lithobiuscrassipes LC har en sør-østlig utbredelsei Norge. T.h. L. calcaratus er så langt ikkepåvist i Norge, men er relativt vanlig i Sør-Sverige. En nærstående art slank steinkryperenL. macilentus er ansett som nær truethos oss (NT), og er kun funnet få ganger.Ill. Jan-Åke Winquist. Nationalnyckeln.14

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007SkolopendereDe fleste er kjent med den storesteinkryperen Lithobius forficatus, men fåer klar over at denne gruppen har 24 (21frittlevende) registrerte arter i Norge. Dekan være vanskelige å artsbestemme, menmed trening, stereomikroskop og litteraturklarer man det.Lithobius macilentus (NT) er funnet engang i Oslo-området for over hundre årsiden og nær Myravann litt utenfor Bergen(Fana bydel) ved to anledninger på sluttenav seksti tallet. Strigamia crassipes (NT) erregistrert fra Bygdøy, Oslo og fra Rosendalpå Vestlandet. Geophilus carpophagus(VU) er kun funnet ved Kragerø.Pauropoder og symfylerDisse to gruppene er dårligst undersøkt.Det kan skyldes at de er vanskelig å få øyepå, og at de er krevende å artsbestemme.Takket være svensken Ulf Scheller harogså vi i Norge litt kunnskap om hvilkearter som finnes. Hele 8 av 12 vurdertepauropoder ble rødlistet, 6 i DD, myepå grunn av manglende kunnskap ogbegrensa leveområder. En av de firevurderte symfylene, Symphylella isabellae(DD), ble rødlistet. Den er funnet på sekslokaliteter langs kysten i Sør-Norge fraDrøbak til Eigersund.I 2005 ble det utgitt et eget volum ommangeføttinger i den svenske bokserien”Nationanyckeln till Sveriges Floraoch Fauna” (Andersson m.fl. 2005).Boken vil være til stor nytte for de somønsker å studere dyrene nærmere. Nyligutga ArtDatabanken i Sverige også enfeltnøkkel basert på denne boken.Figur 2. Allopauropus sp. Hele 5 arterinnen denne slekten av pauropoder (fam.Pauropodidae) er rødlistet. A. danicus harfått NT, men A. helveticus, A. multiplex,A. tenellus og A. verticillatus har fått DD.Ill. Jan-Åke Winquist. NationalnyckelnLitteratur:Andersson, G., Meidell, B. A., Scheller, U.,Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M.,Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U.2005. Nationalnyckeln till Sveriges floraoch fauna. Mångfotingar. Myriapoda. Art-Databanken, SLU, Uppsala.Fältnyckeln Mångfotingar. ArtDatabanken,SLU, Uppsala. 2006Per DjursvollBergen museumUniversitetet i Bergenpb. 7800, 5020 Bergen15

Med fokus på Rødlista:16Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Døgnfluer, øyenstikkere,steinfluer og vårfluerGaute KjærstadI forbindelse med utarbeiding av nyrødliste 2006 har ekspertgruppen forferskvannsinvertebrater vurdert noengrupper insekter, samt en rekke andreinvertebratgrupper med tilknytning tilferskvann. I denne artikkelen vil imidlertidfokus bli lagt på de fire limniskeordenene døgnfluer, øyenstikkere,steinfluer og vårfluer. Disse gruppene erblant de mest opprinnelige insektene ogopptrådte allerede for ca. 300 millionerår siden. Hos samtlige norske arter utviklerlarvene seg i ferskvann.DøgnfluerFigur 1. Døgnfluen Siphlonurus sp. Det er påvist tre Siphlonurus-arter i Norge, S. aestivalis, S. alternatus og S. lacustris,alle vanlige (LC). Foto: Jan Ivar Koksvik.Døgnfluene (Ephmeroptera) er tallrikei rennende vann og grunne områderi innsjøer, og noen arter er vanlige idammer. Denne gruppen har sammen medsteinfluene inngått i store undersøkelsesogovervåkningsprogrammer de sistetiårene, og hovedutbredelsen hos mangearter er godt kjent. Døgnfluer er i tilleggen meget populær og mye studert gruppe isportsfiskesammenheng. Til tross for detteer imidlertid kunnskapen om enkelte arterforbausende liten og bidro til at flere avartene ikke ble vurdertmot rødlistekriteriene.En av NE-artenevar Metretopus alter(oppført som DM-”bør overvåkes” pårødlista fra 1998), somkun er påvist på ytterstfå lokaliteter i Nord-Norge. I nordlige delerav Sverige og Finland erarten vidt utbredt, medflere funn nær norskegrensen(Engblom m.fl.1993). Summen avutbredelsesmønstereti våre naboland, ogdet faktum at mulige

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 5. Klekking av steinfluen Isoperla sp. Foto: Jo Vegar Arnekleiv.(Amphinemura palmeni, Protonemuraintricata og Nemoura viki) har et begrensetutbredelsesområde i Nord-Norge. Alleartene ble rødlistet pga. få lokaliteter/begrenset forekomstareal (D2-kriteriet).Selv om steinfluene generelt er en relativtgodt undersøkt gruppe, er det framkommetlite ny kunnskap om rødlisteartene de sisteårene.VårfluerVårfluene (Trichoptera) er utbredt i nærsagt alle typer ferskvannslokaliteter, frahøyfjellet til næringsrike lavlandsområder.I Norge er det påvist om lag 200 arter,men status for mange av dem er usikker.Selv om kunnskapen om vårfluene er myedårligere enn de øvrige tre gruppene, blelikevel de fleste artene vurdert.I forhold til forrige rødliste er 13 nye arterkommet til, flere av dem nyoppdaget iNorge de siste årene. Det er imidlertid toarter som har gått ut, den ene (Glossosomaconforme) pga. feilbestemming (ikke20påvist i Norge) og den andre (Chilostigmasieboldi) fordi den er mer vanlig enntidligere antatt. Hele 34 av de 59 rødlistetevårflueartene er plassert i kategorienCR ut fra dagens kunnskap, men dennekunnskapen kunne alternativt blitt ansettsom for dårlig og artene vurdert tilkategorien DD. Ekspertene har likevel utfra ”føre var”-prinsippet valgt den førsteløsningen. Det er et stort behov for nye ogomfattende undersøkelser for å vise omdenne vurderingen er riktig.Vårfluene er, i likhet med andrevanninsekter, særlig utsatt for arealendringersom gjenfylling/kanaliseringav små vannforekomster. I tillegg kanhabitatdegradering gjennom sterkeutrofiering, forurensning og vassdragsreguleringvirke inn. Selv om de storevassdragsutbyggingene nå er over, drivesdet en storstilt utbygging av mindrekraftverk (mikro-, mini- og småkraftverk)over hele landet. Hvert tiltak berørerkun et mindre område, men de negativekonsekvensene kan likevel være store

Saksedyrene (Dermaptera) betraktessom en selvstendig orden. De er småtil middelstore insekter som lett kankjennes på den typiske kloa eller saksapå bakkroppen. Denne er gjerne kraftigsthos hannen. Den brukes både underparingsleken, til fangst av byttedyr, og tilforsvar. Enkelte arter er helt vingeløse,mens andre, som dvergsaksedyr (Labiaminor), er gode flyvere. Saksedyrenespiser forskjellig organisk føde og kangjerne ta levende byttedyr. Hos mangearter bedriver hunnen yngelpleie ved athun vokter og steller egg og larver. Det erkjent rundt 1800 arter i verden. Ordenendeles inn i tre underordener fordelt på 10familier. I Norge er det påvist tre naturligforekommende arter.Siden både kakerlakker og saksedyr erartsfattige ordener hos oss, var det ikkeoverraskende at alle artene ble vurdertdirekte til kategori LC (Least Consern).Dette fordi de ble vurdert til å ha enutbredelse og bestandssituasjon somikke kvalifiserer for en rødlisting etterIUCN sine kriterier. Dette betyr at ingenkakerlakker eller saksedyr er på Rødlistafor 2006. Likevel kan det tenkes at vihar framtidige rødlistekandidater hos osssom ennå ikke er påvist. Det gjelder foreksempel sandsaksedyr (Labidura riparia)og skogkakerlakk (Ectobius sylvestris).Kjennetegn og systematikkRettvingene (Orthoptera) utgjør den størsteordenen av disse tre, og omfatter det vi pånorsk kaller gresshopper og sirisser. Påverdensbasis er det beskrevet over 20 000arter, og av disse er 29 påvist i Norge. Dekjennetegnes med velutviklede bakbeinInsekt-Nytt 32 (1/2) 2007med kraftige lår som er spesialiserte forhopping. De har bitende munndeler oggjerne kraftige kjever. Et flertall av artenelever av plantekost, men enkelte arter errovdyr med andre insekter på menyen.Sangen er også et meget viktig elementhos rettvingene, og både lydframbringendeorganer og hørselsorganer finnes. Sangener spesifikk fra art til art, og kan benyttestil å skille nærstående arter fra hverandre.Rettvingene deles vanligvis inn i tounderordener – Ensifera og Caelifera.Ensifera kjennetegnes med langeantenner, ofte mye lengre enn kroppen.Her finner vi familier som løvgresshopper,hulegresshopper, sirisser og jordsirisser.Caelifera har korte antenner, og en mersylindrisk og kompakt kropp. Her finnervi torngresshopper og markgresshopper.VurderingsprosessenEkspertgruppa ble ledet av undertegnedesom også har gjort de endelige vurderingene.Utover dette er det innhentetinformasjon fra Trond Andersen, KaiBerggren, Lita Greve, Ole J. Lønnve,Kjell Magne Olsen, Preben Ottesen, BjørnSagvolden, Stein Sundby og Leif Aarvik.Fem arter av rettvinger ble rødlistet vedforrige rødliste (DN 1999). I denne sisterunden ble disse vurdert igjen sammenmed ytterligere tre arter for en grundigerevurdering etter IUCN-kriterier. Deresterende 21 artene ble ført direkte tilkategorien LC. Av de åtte artene somgjennomgikk en grundig vurdering, bleto arter vurdert til kategori VU, to artertil kategori NT og de resterende fire tilkategori LC (tabell 2).23

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Tabell 1. Antall vurderte og rødlistede arter i rødlista for 1998 og 2006.Orden Vurdert Rødliste 1998 Rødliste 2006Rettvinger (Orthoptera) 29 5 4Saksedyr (Dermaptera) 3 0 0Kakerlakker (Blattodea) 10* 0 0Totalt 42 5 4* Inkluderer også arter som sporadisk opptrer i Norge.De vurderte artene har vanligvis kortgenerasjonstid og vurderingsperiodensom brukes for rødlistevurdering etterIUCN sine kriterier er 10 år. Innenfordette tidsintervallet anses forandringeneinnen jordbrukets kulturlandskap somden viktigste trussel. Artsantallet avgresshopper er høyest rundt Oslofjordenog langs Sørlandskysten, og flertalletav artene er knyttet til enger, gjerneblomsterenger eller andre typer skrinneenger. Slått begunstiger flere av artene,mens gjengroing gjerne slår dem ut. Detkan tenkes at flere av artene kan ha en vissfordel av klimaendringer.De rødlistede arteneSivgresshoppe (Conocephalus dorsalis)(figur 1) ble første gang påvist her til landsi 1935 på Hvaler i Østfold. Tydeligvishadde den blitt oversett av samlere før det,siden den neppe er noen nyinnvandrer iNorge. Den er senere påvist på en rekkelokaliteter fra Hvaler i øst, til Oslo i nordog Kristiansand i vest. Arten er knyttettil fuktige lokaliteter i forbindelse medsaltvann, gjerne havstrender med takrørog siv. Både nymfene og de voksnegresshoppene spiser forskjellig plantefødesom knopper, frø og blomster, men kanogså ta insekter som bladlus, sikader oglarver. Trusler mot arten er ødeleggelseav havstrand, noe som kan slå ut lokalebestander av arten. Arten var ikke rødlisteti 1998-lista (DN 1999). Kategori 2006:NT.Vortebiter (Decticus verrucivoris) eren stor og kraftig gresshoppeart. Artener forholdsvis vanlig rundt Oslofjorden.Den går sør og vestover langs kystengjennom Telemark og Agderfylkene tilRogaland, men er ikke påvist i Hordalandeller på Nordvestlandet. Videre finnes denforholdsvis langt inn i landet og er tidligerepåvist helt nord til Nord-Fron i Opplandog Elverum i Hedmark. Vortebiteren eren typisk kulturlandskapsart, og trivespå forskjellige typer enger. Den ser ut tilå profitere meget på slått, men kan ogsåfinnes tallrik på beitemark, gjerne der detbeiter hest. Den finnes også i veikanter,og kan også dukke opp på strender.Arten ble på 1998-lista gitt kategori“hensynskrevende” (DC) (DN 1999),noe som delvis bygget på den kraftigetilbakegangen til arten sørover i Europa. Idenne runden falt arten ut, men man børholde et øye med arten framover. Kategori2006: LC.24

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Tabell 2. Rødlistede arter av rettvinger (Orthoptera) i Norge.Familie Tettigoniidae Løvgresshopper Kategori 1998 Kategori 2006Conocephalus dorsalis Sivgresshoppe - NTDecticus verrucivoris Vortebiter DC LC*Platycleis albopunctata Sandgresshoppe E VUFamilie AcrididaePsophus stridulus Klapregresshoppe DC VUSphingonotus caerulans Blåvinget gresshoppe V NTChorthippus biguttulus Slåttegresshoppe DC LC**LC = ”Least Concern” betyr at arten IKKE er rødlistet.Sandgresshoppe (Platycleis albopunctata)likner noe på vortebiteren, men er en delmindre. Arten har en forholdsvis begrensetutbredelse i Norge, og er kun kjent franoen få lokaliteter fra Hvaler og Tjøme,via Kragerø og sørover langs kysten tilTvedestrand og Arendal. Få nyere funnforeligger. Arten treffes på åpne, varme,gjerne eksponerte områder, først og fremsti forbindelse med sandstrender. Dyrenevelger vanligvis de lunere plassene,gjerne med buskbevoksning. Hos osser arten en ren kystart. Lokalitetene ervanligvis utsatt for stort press, både viaferdsel og fra badegjester. Den størstetrusselen er nok likevel bebyggelse,særlig fra hyttebygging, eller kanskje allermest ved at omgivelsene rundt alleredeeksisterende hytter og hus ryddes, og detanlegges naust, brygger, veier, stier ellersandvolleyballbaner. Uttak av sand er ogsået problem. Arten regnes som sjelden overstore deler av utbredelsesområdet. Den blevurdert til ”direkte truet” (E) på 1998-lista(DN 1999). Kategori 2006: VU.Klapregresshoppe (Psophus stridulus)(figur 2) er en middels stor og klumpete art.Bakvingene er hos begge kjønnene kraftigrødfargete med svarte ytterspisser. Medde røde flygevingene og den klaprendeflukten, lar arten seg vanskelig forvekslesmed andre arter. Arten er utbredt i Sørøst-Norge og trives på varme lokaliteter. RundtOslofjorden finnes den på knauser og lunelitt snaue enger, gjerne på kalkgrunn. Iinnlandet foretrekker den varme sørvendteskråninger, og profiterer sannsynlig endelpå slått og beite, samt skogbrann. RundtOslofjorden er den største trusselen forarten utbygging og annen ødeleggelse avlokalitetene, mens innover i landet er nokforandringene i jordbrukets kulturlandskapmed redusert slått og beite og påfølgendegjengroing den største trusselen. Artenble gitt kategori ”hensynskrevende” (DC)på 1998-lista (DN 1999). Kategori 2006:VU.25

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 2. Klapregresshoppe (Psophus stridulus) finnes spredt over det mesteav Østlandsområdet, men regnes som sjelden. Den har fått kategori VU i2006-lista. Foto: Lars Ove Hansen.Blåvinget gresshoppe (Sphingonotuscaerulans) (figur 3) er en middels stor,forholdsvis slank art. Bakvingene er hosbegge kjønnene mer eller mindre blåaktigtransparente, gjerne noe kraftigere blåhos hannen. Den er kun funnet i kystnæreområder rundt ytre Oslofjord og søroverlangs kysten til Tvedestrand. Arten trivespå varme, åpne sand- og grusområder,varme knauser og sørvendte, nærmestvegetasjonsløse bergskrenter med innslagav skorpelav. Noen få ganger er den funnetpå lokaliteter et stykke fra kysten, og dautelukkende på sistnevnte habitat. De26Figur 3. Blåvinget gresshoppe (Sphingonotus caerulans) er en kystbundet artog har fått kategori NT på 2006-lista. Foto: Lars Ove Hansen.

kystnære områdene i Oslofjordsområdeter i stor grad utsatt for press og annenødeleggelse både ved utbygging ogandre typer aktiviteter. Hyttebygging ogaktiviteter i forbindelse med hyttebruker således en stor trussel mot arten. Derarten finnes på strender er trusselen tråkkog slitasje fra badegjester. Det virker somarten har gått noe tilbake i nyere tid. Artenble gitt kategori “sårbar” (V) på 1998-lista(DN 1999). Kategori 2006: NT.Slåttegresshoppe (Chorthippus biguttulus)(figur 4) er en middels stor art som kanvariere forholdsvis mye i farge. Den lignerveldig på gråbrun markgresshoppe (C.brunneus). Arten er forholdsvis vanligi Sørøst-Norge og går opp de størredalførene våre. Den har sannsynligvisekspandert i Norge i nyere tid. Arten erknyttet til varme lokaliteter, og foretrekkergjerne sørvendte, soleksponerte, littskrinne skråninger, men kan også opptrepå strender, og i varme veikanter. Viderekan den opptre i stort antall på visseInsekt-Nytt 32 (1/2) 2007typer slåtteenger. Arten ble gitt kategori“hensynskrevende” (DC) på 1998-lista(DN 1999). En rekke nye lokaliteter forarten er påvist de seneste årene, noe somførte til at arten ble ført til kategori LC.Kategori 2006: LC.LitteraturDN 1999. Nasjonal rødliste for truede arter1998. Norwegian Red List1998. DN-rapport1999-3.Hansen, L.O. 2006. Rettvinger, kakerlakkerog saksedyr - Orthoptera, Blattaria, Dermaptera.Sidene 217-221 I: T. Bakken, J.A.Kålås og Å. Viken. Norsk Rødliste 2006.Artsdatabanken, Trondheim. 416 sider.Kålås, J. A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.)2006. Norsk Rødliste 2006. Artsdatabanken,Norway.Lars Ove HansenNaturhistorisk museum,Universitetet i Oslo,Postboks 1172 Blindern0318 OsloFigur 4. Slåttegresshoppe (Chorthippus biguttulus) ble i denne omganggitt kategori LC, og falt med dette ut av lista. Arten er påvist på en rekkenye lokalitetrer siden 1998-lista. Foto: Lars Ove Hansen.27

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Med fokus på Rødlista:Nebbmunner og billerFrode ØdegaardBiller (Coleoptera) og nebbmunner(Hemiptera) utgjør en stor andel avNorges insektfauna med til sammennærmere 5000 arter. Av biller er detnå påvist 3500 arter i Norge, mensantallet registrerte nebbmunner er 1221arter, hvorav 451 teger (Heteroptera),303 sikader (Auchenorrhyncha) og467 plantesugere (Sternorrhyncha).Hensikten med den nye Rødlista er åvurdere utdøelsesrisiko for de ulikeartene. For å gjøre dette, krevesinngående kjennskap både til arteneslevesteder og utbredelse. I tillegg måman vite noe om i hvilken grad ulikepåvirkningsfaktorer truer artene.De fleste norske biller og nebbmunnerhar en sørøstlig utbredelse og mangearter er derfor begrenset utbredt iOslofjordsområdet og på Sørlandskysten.På grunn av den store topografiskevariasjonen i Norge, har vi mange stederet varmt mikroklima som gir grunnlag forisolerte bestander av varmekjære, sørligearter. Dette kan være arter som også ersvært sjeldne i europeisk sammenhengpga. strenge habitatkrav. Noen titalls arterer nordlige eller alpine med begrensetutbredelse i Nord-Norge eller i fjellet, menset fåtall arter er begrenset til Vestlandet. Vihar med andre ord nokså god kunnskapom artenes generelle utbredelsesmønster,Figur 1. Bembidion stephensi (NT). Hos osskun kjent fra Oslo (ca. 10 eldre og 3-4 nyerefunn), Hedmark (ett funn på Ringsaker) ogØstfold (ett funn fra Jeløy). Lever på noeskyggefulle og sparsomt bevokste leire- ellerleire-blandede sandflater, oftest på stedermed utlekkende grunnvann eller ved bekker.Foto: Karsten Sund.28

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007men både for biller og nebbmunnerer det store huller i kunnskapen omlokale forekomster. Vi har relativet godkunnskap om de ulike artenes levesteder,men fortsatt er mange detaljer vedrørendederes økologi ennå ukjent. Nettopp slikesmå detaljer eller nøkkelfaktor kanimidlertid være avgjørende for artenessannsynlighet for å overleve over tid.Det kan være avhengighet av skogbrann,avhengighet av bestemte symbionter ellerlignende som er sterkt begrensende for enarts forekomstpotensial. Kunnskapen ompåvirkningsfaktorer er også varierende ogdels svært komplisert. Det er forholdsvisenkelt å sannsynliggjøre at hendelsersom innebærer fjerning av habitat ellerhabitatødeleggelse er negativt for arter,men det er mer komplisert å forutsihvordan f. eks. klimaendringer, ulikforurensning eller introduserte arterpåvirker insektfaunaen vår.Hvordan rødlistevurderingene harforegåttRødlista for 2006 (Kålås m.fl. 2006) ertredje generasjon rødlister for insekteri Norge. Den første lista (DN 1992)omfattet kun en vurdering av noen utvalgtebillefamilier og vannteger, mens den andre(DN 1999) omfattet alle biller og teger.Vurderingene som ble gjort i disse listeneer imidlertid ikke sammenlignbare medRødlista 2006 siden både kategoriene ogvurderingsmetodene er forskjellige. Mensvurderingene i de første listene i stor gradbygde på subjektive vurderinger hos deulike ekspertene, er det denne gangen imye større grad lagt opp til at opplysningersom legges inn skal dokumenteres.Vurderingene blir gjort etter en mal(IUCN 2001) der kategorier og kriterierbestemmes etter hvor arten havner iforhold til et sett med terskelverdier. Etslikt system har en rekke fordeler bl. a.gjennom større grad av objektivitet ogharmonisering på tvers av grupper og atvurderingene er overprøvbare og enklereå revidere.Den nye Rødlista for biller og nebbmunnerhar blitt til gjennom en møysommeligprosess der alle artene har blitt vurdert iforhold til utdøelsesrisiko på bakgrunnav kunnskap om populasjonsutviklingi siste 10 års periode. Første trinn idenne vurderingen besto i å velge ut deartene som skulle gjennom en detaljertrødlistevurdering. Alle artene på forrigerødliste, samt alle nye arter påvist i Norgeetter 1998 ble tatt med til slik vurdering.I tillegg ble det valgt ut en rekke artersom det har vært mistanke til at er itilbakegang. Dette inkluderer bl.a. artersom under tvil ikke ble med på forrigerødliste, samt arter med svært få nyerefunn eller arter som vi antar utsettes fornegative påvirkningsfaktorer. Totalt ble1117 billearter plukket ut for detaljertrødlistevurdering. De resterende artene fikkdermed rødlistekategori ”Least Concern”(LC) direkte, uten videre vurdering.Når det gjelder nebbmunner, er teger ogsikader (unntatt familien Cicadellidae)vurdert i sin helhet. Av plantesugere(Sternorrhyncha), som omfatter undergruppenesugere (Psylloidea), bladlus(Aphidoidea), skjoldlus (Coccoidea),mellus (Aleyrodoidea) og dvergbladlus(Phylloxeroidea), er kun sugerne vurdertfor Rødlista. Selv om kunnskapsnivået29

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007fortsatt er relativt begrenset, har detvært mulig å gjøre rødlistevurderingerfordi sugerne er nært knyttet til sinevertsplanter.Flere arter som er påvist i Norge harikke reprodusert i landet i mer enn 10 årsiden 1800, eller de er introduserte arter.Disse skal ifølge IUCN ha kategorien”Not Applicable” (NA) og skal ikkevurderes for rødlisting. Et spesielt tilfellei denne sammenheng er husbukken(Hylotrupes bajulus), som i forhold tilutdøelsesrisiko burde stå på Rødlista,men som vurderes til NA pga. at vi ikkehar naturlige bestander i skog, menkun i menneskeskapte (synanthrope)miljøer. Kortvingen Oxypoda uhligi,som er relativt nybeskrevet angivelig fraNorefjell i Buskerud, er vurdert NA pga.at det er knyttet stor usikkerhet til omtypematerialet virkelig er fra Norge.Den endelige lista over arter somskulle detaljvurderes ble lastet inni Artsdatabankens rødlistebase dervurderingene ble gjort etter IUCNkriteriene(IUCN 2001). De aller flesteartene er rødlistet med basis i det såkalteB-kriteriet som passer for arter med liteutbredelsesområde eller forekomstarealkombinert med 2 av de 3 tilleggskriteriene,fragmentert utbredelse, tilbakegang ellerfluktuerende populasjoner. Alle de andrekriteriene krever en eller annen form forkunnskap om populasjonsstørrelser ogutvikling av disse, noe vi har svært liteav når det gjelder insekter. B-kriteriet erderfor det kriteriet som fungerer best for åvurdere insekter.B-kriteriet passer også godt for mangearter siden Norge har relativt begrensetearealer som er potensielle leveområderfor en lang rekke varmekjære arter. Disseområdene i kystnære strøk på Sør- ogØstlandet tilhører de tettest befolkedeområdene i Norge med tilhørende storrisiko for at artene skal utsettes fornegative påvirkningsfaktorer, for eksempelulike former for arealendringer. Dennesituasjonen medfører at relativt mangemarginalt forekommende sørlige arter iNorge kommer med på Rødlista under B-kriteriet.De vanskeligste og mest sensitive faktorenefor utfallet av rødlistevurderingene gjelderstørrelsen på mørketall (dvs. antallreelle forekomster som ikke er funnet),fragmenteringsgrad (i hvor stor grad er detgenutveksling mellom populasjoner) ogtilbakegang (om populasjonsutviklingener nedadgående over tid). Det viktigstekriteriet for fastsettelse av mørketalleneomfatter en vurdering av hvor godt artener ettersøkt i potensielle forekomstarealer.Her vil også artens utbredelsespotensiali Norge være avgjørende. Arter som erknyttet til granskog får derfor høyeremørketall enn arter knyttet til f.eks.eikeskog pga at arealene med potensielthabitat er svært ulikt. Grunnregelenfor bruk av ”sterk fragmentering” somtilleggskriterium har vært at 50 % avbestanden er så fragmentert at forflytningmellom bestander og re-etablering avutdødde bestander er svært begrenset. Denkritiske avstanden mellom delpopulasjonerer avhengig av den enkelte arts spredingsogetableringsevne og vurderes derfor30

individuelt, men en ledetråd har vært 50kilometer. Vurderinger av tilbakeganghar vært gjort gjennom å kombinerefunnfrekvens med ettersøkingsgrad, ogbruk av arealstatistikk for habitattyper derdette finnes. I tillegg har det vært sett påtrender i naboland, særlig Sverige.Enkelte arter har gått dramatisk tilbake desenere år. I slike tilfeller har A-kriterietvært utslagsgivende for fastsettelse avrødlistekategori. Dette kriteriet krever enantatt prosentvis nedgang i løpet av en 10-årsperiode for ettårige insekter. Størrelsenpå tilbakegangen avgjør hvilken kategoriden havner i. For eksempel har dentolvtannede barkbillen (Ips sexdentatus)blitt vurdert til VU på bakgrunn av sliktilbakegang, mens tegeartene, Piesmamaculatum og Tingis cardui, er rødlistetunder A-kriteriet på bakgrunn av sterknedgang i funnfrekvens som sannsynligviskan relateres til omlegginger i jordbruket.Et annet spesielt tilfelle er elvesandjegeren,Cicindela maritima, som har blitt vurderttil EN på bakgrunn av små nedadgåendepopulasjoner under C-kriteriet. Dette pga.at det hos denne arten er mulig å få en visskontroll på populasjonsstørrelsen ved åtelle larvehuller i begrensede arealer langselvebredder.Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Etter at vurderingene er ferdige, og manhar kommet fram til en kategori medkriterier på bakgrunn av de terskelverdiersom er satt av IUCN, har det blitt skreveten dokumentasjon på status og bakgrunnfor vurderingene til hver enkelt art.Disse tekstene er tilgjengelige gjennomArtsdatabankens innsynsløsning på internett.Figur 1. Lindepraktbillen Lamprodila rutilans(EN). Utvikles i nylig død lindeved og er iSkandinavia kun kjent fra fire lokaliteter iNorge (Asker, Oslo, og Porsgrunn). I nyeretid bare funnet ved Semsvannet i Asker ogpå Bygdøy i Oslo. Foto: Karsten Sund.31

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Dagens status for rødlistede billerog nebbmunnerDen nye Rødlista består av 801 billearterog 91 arter av nebbmunner (tabell 1).Andelen rødlistede biller i Norge er 22,9%, som er identisk med forrige Rødlista.Det er likevel relativt store endringer påhvilke arter som er inne på lista. Totalt 154nye har kommet inn på lista, mens 135billearter har gått ut av lista siden 1998(www.artsdatabanken.no). Årsaken til disseendringene er i hovedsak at kriteriene erendret siden 1998, og at vi har fått et bedrekunnskapsgrunnlag. Mange arter har vistseg å ha mer livskraftige populasjoner enntidligere antatt, mens andre arter har vistseg å være mer sjeldne eller i tilbakegang.De største endringene kommer naturlig noki de svakeste kategoriene. Mange arter medkategori DM eller DC i 1998-lista har faltut av den nye lista, mens de fleste nye arterpå lista tilhører NT-kategorien. Andelenrødlistede nebbmunner er noe mindre ennhos biller. Antall tegearter på rødlista hargått ned fra 82 til 72 siden forrige Rødliste,mens når det gjelder sikader og sugere,er henholdsvis 9 og 10 arter på Rødlista,alle i relativt lave rødlistekategorier.Dette kan skyldes at mange nebbmunnerlever i habitater som i liten grad er truetog at de har stor spredningsevne. Enrelativt høy andel av nebbmunnene harimidlertid fått rødlistekategorien DD(Data Deficient), noe som reflekterer etsvakt kunnskapsgrunnlag. Endringene påtegelista siden 1998 finnes også på www.artsdatabanken.no.Vi antar med stor sikkerhet at minst41 billearter har forsvunnet fra Norge(kategori RE). Dette gjelder flere arterknyttet til husdyrmøkk i varme tørrehabitater, gjerne på sandbunn, som f.eks. gjødselbillene Aphodius luridus,A. coenosus og stumpbillene Histerfunestus, Margarinotus obscurus ogAtholus corvinus. Av arter knyttet tiltørre enger har også flere forsvunnetf. eks. løpebillene Carabus convexusog Lebia cyanocephala, samt oljebillaMeloe brevicollis. I skogen er det særligarter avhengig av grove tredimensjoner,seine nedbrytningsstadier eller skogbrannsom har forsvunnet, f. eks. trebukkeneAcmaeops smaragdula, Lepturalianigripes, Pedostrangalia pubescens ogMonochamus urussovii. Arter med dårligspredningsevne f. eks. skyggebilla Upisceramboides og spesialiserte rovdyr f.eks. Bothrideres contractus og Colydiumfiliforme tilhørte også skogsfaunaen iNorge, men er ikke gjenfunnet i nyeretid. Det reelle tallet på arter som harforsvunnet er trolig noe høyere siden deter svært vanskelig å avgjøre nøyaktig nåren art forsvinner. IUCN krever samtidigat man skal ha et sterkt grunnlag for å siat en art har forsvunnet gjennom at artenskal ha vært grundig ettersøkt. Arter somhar blitt borte i løpet av de siste 50 årkan derfor være gjemt under de sterkesterødlistekategoriene CR, EN eller DD.Dette kravet til kunnskap er årsaken tilat ingen nebbmunner er betegnet somRE til tross for at mange arter ikke ergjenfunnet på mer enn 50 år. Dette gjelderf.eks. tegeartene Cymatia coleoptrata,Nabis punctatus, Strongylocoris luridus,Deraecoris ruber, Aradus laeviusculus,Graptopeltus lyceus, Rhyparochromusphoenicus og Aphanus rolandi.32

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Totalt 582 billearter har fått trusselkategorietter grad av truethet i kategoriene CR (41arter), EN (142 arter), VU (135 arter) ogNT (264 arter). En relativt stor andel avrødlisteartene havner i kategorien DD. Forbillenes del gjelder dette 178 arter (22 %).Dette antallet er likevel ikke så mye størreenn i forrige rødliste tatt i betraktning atkravet til dokumentasjon er mye større idenne listen. Bruken av DD for billeneomfatter særlig arter der man antartilbakegang, men spesifikke habitatkraver så dårlig kjent at de ikke kan relaterestil bestemte negative påvirkningsfaktorer,eller arter der ettersøkningsinnsatsen ogdermed kunnskapsgrunnlaget, er for dårligtil å kunne avgjøre riktig trusselkategori.Figur 3. Aradus truncatus (NT). Arten blefunnet ny for Norge i 1986. Arten er knyttettil grove osper og man antar derforat populasjonene er kraftig fragmentert.Foto: Karsten Sund.Hvorfor har artene havnet påRødlista?Den åpenbart største trusselen mot norskebiller og nebbmunner er habitatmangelsom følge av arealendringer. Mangeåpenmarksarter er i dramatisk tilbakegang,og endringer i kulturlandskapet skjerskremmende fort. Ikke bare er gjengroinget problem, men arealer som holdes åpnedrives på en slik måte, for eksempelgjennom gjødsling og intensivt beite, at deikke er aktuelle habitater for en lang rekkearter. Habitatødeleggelse er mest alvorligi begrenset forekommende naturtyper somf.eks. tørrenger, strandnære lokaliteter,dammer og gamle, hule trær da det kanutgjøre en betydelig reduksjon av artenesforekomster. Nær 40 % av de rødlistedebillene er knyttet til skog. De aller flesteav disse er igjen knyttet til død ved.Skogbruksaktiviteter representerer dermedfortsatt omfattende trusler mot mangebillearter selv om skogstatistikken viser atdødvedmengden i skogen øker. Imidlertider mer enn 50 skogsarter av biller tatt ut avRødlista pga av denne generelle økningeni habitatmengde kombinert med bedrekunnskap om forekomster. Årsakene tilat så mange skogsarter fortsatt står påRødlista skyldes en ujevn fordeling av deskogtypene hvor dødvedmengden øker.I fjellskog øker andelen gammelskogmer enn f. eks. på høybonitet i lavlandetpå Østlandet. Dette er tatt hensyn til vedat noen arter knyttet til fjellskog har faltut av lista. Majoriteten av rødlistedeskogsbiller er imidlertid begrensetforekommende på Østlandet i områder dernegative påvirkninger fortsatt forkommer.Samtidig er den dokumenterte økningen i33

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Artsdatabanken ser for seg revisjoner avrødlista hvert femte år. Om f. eks. dødvedmengdeog gammelskogsarealer fortsetterå øke, vil sannsynligvis situasjonen formange trelevende arter forbedre seg iårene som kommer. Dette er noe somvil synliggjøres i kommende rødlister.Tilsvarende vil muligens nye arter kommeinn på lista som følge av klimaendringer.Dette kan være høyfjellsarter som truesav temperaturøkning eller varmekrevendearter i lavlandet som går tilbake pgafuktigere sommerklima.Figur 4. Oberea linearis (CR). Arten erknyttet til greinskudd på levende hassel.Arten var nokså tallrik i Oslo-området tidligpå 1900-tallet, men ser ut til å ha gått sterkttilbake. Siste sikre observasjon ble gjort i1954 inntil den ble gjenfunnet ved Løkkåseni Bærum (2006). Foto: Åslaug Viken.dødvedmengde nokså moderat i forholdtil tilstanden i urskogslignende bestandsom de mest krevende artene trenger forå overleve på sikt. Andelen sterkt truedearter er noe større i kulturlandskap enn iskog. Enkelte arter går imidlertid tilbakeselv om habitatmengden øker noe somgjerne omtales som utdøelsesgjeld. Slikesituasjoner er vanskelig å påvise, så det ertil en viss grad brukt et ”føre-var”prinsippved vurdering av enkelte arter med sværtfå nyere funn.Hva slags kunnskap trengs for å fåen enda bedre RødlistaDet er viktig å være klar over at rødlisteneskal være dynamiske og må revideresetter som påvirkningsfaktorene oghabitatutviklingen endrer seg.Det kreves imidlertid mer forskning påhvilke effekter ulike påvirkningsfaktorerhar på artene. Årsakene til endringeri populasjonsutvikling omfatter sværtkompliserte biologiske og kjemiskeprosesser ofte også med samvirke mellomulike påvirkninger både på lokal og regionalskala. Mange storskala påvirkningersom langtransportert forurensning ogklimaendringer kan være svært alvorligfor arters utdøelsesrisiko siden de virkerover store arealer. Påvirkninger av merlokal karakter er også viktige særlig når desettes i system. Det er en tendens i dag tilat arealbruk skjer etter bestemte standarderslik at naturen blir mer homogenisert.Dette er uheldig for mangfoldet av artersom begunstiges av en variert natur.For at revisjoner av rødlista skal værenyttig, er det helt avgjørende at manvedlikeholder og bygger opp relevantkunnskap. Det er et skrikende behov former omfattende kartleggingsaktivitet bådenår det gjelder systematisk kartleggingi truede habitater og mer tilfeldigkartlegging for å tette huller på artenesutbredelseskart. Norge er et stort ogvariert land med svært få entomologer og34

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Tabell 1. Antall arter i ulike rødlistekategoriera) Biller (Coleoptera)Gruppe RE CR EN VU DD NT TotaltCarabidae, Trachypachidae 8 2 6 15 5 24 60Gyrinidae, Haliplidae, Dytiscidae, Hydraenidae,Hydrophiloidea3 - 6 9 10 23 51Histeroidea 3 5 2 2 2 6 20Leiodidae, Ptiliidae, Scydmaenidae, Silphidae - 1 6 4 10 15 36Staphylinidae 1 - 18 20 50 56 145Scarabaeoidea 4 5 6 5 3 7 30Buprestoidea - 2 6 2 5 2 17Elateroidea - 5 12 4 4 11 36Byrroidea, Dryopoidea, Scirtoidea, Dascilloidea,Cantharoidea- 1 1 4 3 8 17Bostrichoidea 1 1 9 3 3 4 21Lymexylonidea, Cleroidea - 4 4 5 2 4 19Cucujoidea 4 2 11 14 21 24 76Tenebrionoidea 6 5 26 16 11 19 83Cerambycidae 6 3 5 9 1 6 30Chrysomelidae, Megalopodidae 2 2 16 1 19 18 58Curculionoidea 3 3 8 22 29 37 102Totalt 41 41 142 135 178 264 801b) Nebbmunner (Hemiptera)Gruppe RE CR EN VU NT DD TotaltHeteroptera - 4 15 11 21 21 72Auchenorrhyncha - - - 4 2 3 9Psylloidea - - - 2 4 4 10Totalt - 4 15 17 27 28 9135

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 5. Sangsikade (Cicadetta montana). Denne arten var ikke med på forrige rødlista(DN 1999) fordi sikader ennå ikke var behandlet i rødlistesammenheng. I den nye rødlistaer arten gitt kategori VU. Arten finnes spredt på vestsida av Oslofjorden med totalt 10- 15lokaliteter etter 1975. Mange av lokalitetene er på øyene i Oslofjorden og i lommer i sterktutbygde områder. Arten lever i kolonier i varme halvåpne områder i løvskog/blandingsskogmed busker og urter i lysninger. Den har vist seg å være sensitiv for endringer i vegetasjonsstrukturog antas derfor være sårbar både ovenfor utbygging og gjengroing. I Sverigehar arten gått sterkt tilbake (Gärdenfors m.fl. 2002). Foto: Kartsen.Sund.det er fortsatt store muligheter for å finne”godbiter” som har vært oversett. Samtidigsom amatørenes innsats er svært viktig, erdet avgjørende at det offentlige prioriterersatsning på kartlegging for å sikre nykunnskap om prioriterte arter, habitater ogarealer, ikke minst i reservater der det nåer strenge restriksjoner på innsamling avinsekter. Det er også et offentlig ansvarå øke kunnskapen om hvordan habitaterog populasjoner utvikler seg over tidgjennom overvåkingsaktiviteter. Det erurealistisk å oppnå direkte kunnskap ompopulasjonsutvikling for mer enn et fåtallinsektarter, men overvåkingsopplegg oghandlingsplaner for et sett av prioriterterødlistearter bør kunne iverksettes. Det kanogså gjøres mer for å oppnå bedre indirektemål for hvordan ulike populasjoner utviklerseg over tid. For eksempel har registreringav artsspesifikke insektgnag vist seg åfungere godt (Sverdrup-Thygeson ogBirkemoe 2004). Mer detaljerte registreringerav habitattyper og utvikling avdisse vil også være nyttig. Her inngårogså mer systematisk rapportering omødeleggelse av sjeldne og viktige habitaterfor rødlistearter. Man kunne for eksempelønske seg et regnskap over utviklingenav hule eiker der alle forekomster bleregistrert og beskrevet i forhold til tilstandhvert femte år.36

Alle nye data om rødlistearter er viktig, mensærlig av de mest truede artene (CR og EN)siden disse ofte er svært begrenset utbredtog belagt med få funn. Nye observasjonerav slike arter kan således endre våroppfatning av artens utdøelsesrisiko særligom funnene gjøres i nye områder. Det erogså viktig med gjenfunn på de sammelokalitetene med noen års mellomromfor å verifisere at en art fortsatt finnes i etområde. Dette er spesielt relevant om deter skjedd forandringer eller gjort inngreppå lokaliteten. Økt kunnskap om DD-arterer også meget viktig da dette kan bidra til åplassere dem i riktig rødlistekategori. Omman har opplysninger om funnforhold,økologiske data osv, kan det gjøre slikefunn spesielt verdifulle. I det hele tatt, allekan bidra med sin puslespillbrikke for åoppnå økt kunnskap om rødlistearter slikat forvaltningen kan få et bedre grunnlagtil å forvalte det sårbare mangfoldet. Mendet er imidlertid helt avgjørende at detoffentlige tar dette alvorlig og leder ani vår felles kamp mot tap av biologiskmangfold både gjennom økte bevilgningertil kartlegging, overvåking og forskning,samt gjennom iverksettelse av kraftfulleforvaltningstiltak.LitteraturDN 1992. Truede arter i Norge. Norwegian RedList. DN-rapport 1992-6.DN 1999. Nasjonal rødliste for truede arter1998. Norwegian Red List1998. DN-rapport1999-3.IUCN 2001. IUCN red list categories andcriteria. Version 3.1. IUCN (World ConservationUnion). Gland, Switzerland andCambridge, UK.Kålås, J.A., Viken, Å., og Bakken, T. (red.) 2006.Norsk Rødliste 2006 – Norwegian Red List.Artsdatabanken, Norway.Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 6. Denticollis borealis (VU).Totalt ca. 10 funn i Norge; alle i våreøstligste strøk fra Sør-Varanger inord til Tynset i sør. Arten utviklesfor det meste i stående, døde soleksponerteeller brannskadde trær.Foto: Stefan Olberg.Gärdenfors, U., Aagaard, K., Biström, O. (red.)& Holmer, M. (ill.) 2002. Hundraelva nordiskaevertebrater. Handledning för övervakningav rödlistade småkryp. 288 s.Sverdrup-Thygeson, A. og Birkemoe, T. 2004.Gnagespor av vedlevende insekter. Fauna57(3): 90.99.Frode ØdegaardNorsk institutt for naturforskningTungasletta 27485 Trondheim37

Med fokus på Rødlista:Lita GreveInsekt-Nytt 32 (1/2) 2007Nebbfluer, kamelhalsfluer,mudderfluer og nettvingerDen nye rødlisten omtaler fireinsektordener som forfatteren har”bearbeidet”: nebbfluer (Mecoptera),kamelhalsfluer (Raphidioptera) ogmudderfluer (Megaloptera). De er artsfattigemed henholdsvis fem, tre og femarter kjente fra Norge. Nettvingene(Neuroptera) er en ”rikere” orden somteller femtisyv arter, likevel ingen storinsektsorden.Kamelhalsfluer, mudderfluer og nettvingerble tidligere sett på som en orden, mennå er de adskilt. Zoologisk Museum iBergen har en representativ samling avalle ordenene, og i Zoologisk Museum iOslo er det bl.a. verdifullt eldre materiale,i tillegg til at Fritz Jensens samling (stortsett Stavanger-området) er deponert der.Mecoptera er representert i en littalderstegen tabell, nr. 3 i serien ”NorskeInsekttabeller” (Greve 1983). Den somønsker mer detaljerte beskrivelser og godetegninger kan titte i Svensk Insektfauna– nr. 14 av Bo Tjeder (1951). Bo Tjedervar sin tids ledende ekspert på dissefire ordenene i NV-Europa (han skrevogså bindsterke verk om nettvinger foreksempel i Sør-Afrika).Alle Mecoptera-arter er lett kjennelige pådet forlengete hodepartiet. Representanterfor våre to familier er ellers temmeligforskjellige. Ingen av våre arter errødlistet.Det hadde vært bra å få flere funn avslekten Panorpa ”skorpionfluer” frasørlandsfylkene, her er det få funn.Nordgrensen for to arter er Nord Trøndelagog Nordland, og det er få funn fra dennedelen av landet også. Nordvestlandet erheller ikke godt undersøkt. Flere funn fradisse områdene kunne vært interessante.Snønebbfluene er voksne under vinterhalvåret,og det er ikke mange entomologersom samler på denne årstiden. De er nokderfor sikkert mere ”vanlige” enn antallfunn angir. Både larver og voksne leveri og av mose, og holder seg helst der.Voksne snønebbfluer er ganske aktive, ogpå milde dager kan en finne snønebbflueroppå snedekket, og en kan plukke dyrenefra snøen uten problemer. Observasjonerviser at noen ganger kan det være dyrspredd på snøen over store områder.Snønebbfluer er funnet fra lavlandet ogopp til Finse, så mulighetene for å finnedem er mange. Slik kan en være aktiventomolog hele vinteren!38

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 1. Nothochrysa capitata (VU). Arten er bare tatt på en lokalitet i Norge. Den er assosiertmed varm kystskog; på grunn av hogst og utbygging en truet naturtype i Sør-Norge.Foto: Karsten Sund.De tre neste ordenene er behandlet i NorskeInsekttabeller 12 (Greve 1987).Våre fem mudderflue-arter er rimelig letteå kjenne til slekt. Alle lever nær vann ellerlangsomt flytende elver. Bare en art, Sialislutaria, er egentlig vanlig, og den er funnetnord til Troms. Larvene hos mudderfluerlever i flere år og gjennomløper mangelarvestadier. De voksne har en korteresvermeperiode på vår – forsommeren, sådør de etter parring og egglegging.To arter er bare funnet i nordlige fylker:Sialis morio som til forveksling er likS. lutaria og ”tar over” for denne fra ogmed Troms og østover, og S. sibirica somer en nordlig, sjelden art med lignendeutbredelse. Det er relativt få lokaliteterfor disse to, og materialet er stort settgammelt. Innsamling langs vann og elveri Troms og Finnmark burde gi muligheterfor begge. S. sibirica er rødlistet. Enannen rødliste-art er S. sordida som erkjent fra en lokalitet i Sør-Norge, Grue iHedmark, samlet av Siebke på 1800-tallet.I tillegg er det noen få lokaliteter nordpå.Her ønsker undertegnede seg nyere funn!Merk at bestemmelsene må baseres påundersøkelse av genitalia.Kamelhalsfluene er godt oppdatert veden oversikt i NJE i 2002 (Greve 2002)og ingen av våre tre arter er rødlistet. ISverige er det imidlertid påvist en fjerdeart, Inocellia crassicornis, som også ertatt i Finland. Den er sjelden. Samler enkamelhalsfluer i grenseområdene, bør ense etter om punktøyne er til stede eller ei.I. crassicornis hører nemlig til familienInocellidae hvor punktøyne mangler. Våreøvrige kamelhalsfluer hører til ordenensandre familie med punktøyne.De åtte rødlistete nettvingene fordeler segpå seks familier.39

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Coniopteryx borealis hører til de knøttsmå,vokshvite Coniopterygidene. Disse er ikkelett å bestemme til art, og de er også lettå overse. Familien er behandlet i et stortarbeide av finnen Martin Meinander somvar verdens ledende ekspert på dennefamilien (Meinander 1972).Vår rødlistete maurløve, Myrmeleonbore, ble beskrevet av Bo Tjeder så sentsom i 1941. Maurløver er store insekter,men det er svært få arter i nordlige strøk,i motsetning til for eksempel Sør-Europa.M. bore er knyttet til sandstrender, hvorlarvene graver sine fangstgroper fritt isanden. Nå er det dessverre slik at vimennesker også liker sandstrender for våresommeraktiviteter, og siden utbredelsenav arten faller sammen med landets mestutbygde og ettertraktete strandområderrundt Oslofjorden, så er dette en særdelestruet art. I Norge finnes M. bore bare påhavstrender, lengre sør i Europa kanarten finnes på sandstrender i innlandet.Den som finner larvetrakter på stranden,bør nøye seg med å fotografere traktene.Ta gjerne oversiktsbilde av lokaliteten.Voksne hanner kan verifiseres ved å sjekkeom de ved bakvingenes basis har såkallt”axillarpelott” – en klubbeformet utvekstmed korte, bøyde hår på spissen. Oppdageren ”nye” lokaliteter for denne arten burdedisse fredes!Svampefluer har som navnet siernoe med svamp å gjøre, og diettenfor de ferskvannslevende larvene erferskvannsvamp. Våre to svampefluearterfjerner seg ikke langt fra vannet hvorlarvene utvikler seg. En art, S. fuscata, erganske vanlig i Sør-Norge, sjelden i nord.Sisyra dalii, vår rødlistete art, er barefunnet to ganger her i landet, i Østfold v/Halden, Berby og i Rogaland ved Tau.Innsamlet materiale må genitalie-sjekkes.Hemerobius fenestratus hører til familienHemerobiidae, en relativt artsrik gruppe.Hunnene av de fleste arter i slektenHemerobius er vanskelige å bestemmemed sikkerhet, og selv hanner kan værevriene. Arten er knyttet til barskog. Tilsamme familie hører også rødlisteartenWesmaelius balticus som er tatt en gangi 1936 nær Reve på Jæren. Denne artener knyttet til sanddyner ved havet der detvokser marehalm (Ammophila arenaria),og har en spesiell utbredelse. W. balticuser bare funnet i Nordvest Europa, men ikkelengre nord enn Jæren. Det er lokaliteteri Sør-England og Wales, dessuten fraNederland til Danmark, og arten er ogsåtatt på Gotska Sandön i Østersjøen.Sjelden er den alle steder. Jærstrendenehar flere ganger vært besøkt, men jaktender har vært uten resultat. Den som finneren lysebrun, gulaktig liten nettvinge imarehalmen har kanskje gjort et varp?De tre siste rødlistete nettvingene er allei ”gulløynefamilien” Chrysopidae. De toNothochrysa artene ble første gang fangeti lysfeller ved Kristiansand i 1999, seHansen og Berggren (1999). N. fulvicepslever på eik, N. capitata på bartrær, ofte påfuru. Begge arter er brunrøde i motsetningtil andre Gulløyne som er gule, lysegrønneeller svarte og grønne. Flere funn avdisse to ville ha stor interesse. Detaljer ivingenettet er beskrevet i samme artikkel.Den tredje rødlistete arten, N. inpunctata,er en meget stor, lysegrønn til gulfarget art,40

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 2. Ørekroken på Hvaler er en typisk lokalitet for M. bore. Her lever larvene i sinefangstgroper fritt i sanden. Foto: Lars Ove Hansen.og må sjekkes på hannlige genitalia. Vi harto andre ganske vanlige store gulløyneartersom ligner N. inpunctata til forveksling.Kanskje vil det komme flere arternettvinger til Norge med tiden? En Gulløyeart(Peyerimhoffina gracilis ) tidligereikke funnet nordenfor Tyskland, er nyligpublisert fra Sør-Sverige, og den er ogsåforholdsvis ny for Danmark og Sør-England (Greve, m.fl. 2005).God Jakt!LitteraturGreve, L. 1983. Norske skorpionfluer. NorskeInsekttabeller 4, 1 – 10.Greve, L. 1987. Nettvinger, kamelhalsfluer ogmudderfluer. Norske Insekttabeller 12, 1– 43.Greve, L. 2002. The order Raphidioptera inNorway. Norw. J. Entomol. 49, 81 – 92.Greve, L., Knudsen, G.K. & Witzgall, P. 2005.Peyerimhoffina gracilis (Schneider, 1851)(Neuroptera, Chrysopidae) ny for Sverige.Ent. Tidskr. 126 (3), 147 – 148.Hansen, L. O. & Berggren, K. 1999. The genusNothochrysa (Planipennia, Chrysopidae) inNorway. Norw. J. Entomol. 46, 57 – 60.Meinander, M. 1972. A revision of the familyConiopterygidae (Planipennia). Acta Zool.Fenn. Separatum.136.357 ppTjeder, B. 1951. Svensk Insekt Fauna. 14Mecoptera . Stockholm, 1 – 42.Lita GreveZoologisk museumUniversitetet i BergenMuseplass 3, 5007 Bergen41

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Med fokus på Rødlista:SommerfuglerLeif AarvikI Norge kjenner vi cirka 2200 sommerfuglarter(Lepidoptera). De lever i så å sialle tenkelige terrestriske miljøer, meni større grad enn andre insektgrupperer de knyttet til åpne, blomsterrikebiotoper. Av den grunn påvirkes desterkt av endringene som foregår ikulturlandskapet.På den forrige rødlista var 531 sommerfuglermed. Den nye har 428 arter. 320av artene på den forrige lista er med i dennye. Det innebærer at 40 % av artene påden forrige ikke er med i 2006-lista. Det erogså en vesentlig gruppe av ”nykommere”på lista, i alt 108 arter. Av disse 108 er 69oppdaget eller erkjent som norske etter atden forrige rødlista ble publisert. Grunnentil at så mange nyoppdagede arter erblitt rødlistet, er at de ofte finnes på småog sårbare lokaliteter. 6 arter regnes forforsvunnet fra Norge (RE) og like mangeer kun funnet én gang i Norge og antatttruet, og vil derfor havne i kategorien“datamangel” (tab. 1).Rødlisteprosessen688 arter ble valgt ut for å gjennomgå ennøye vurderingsprosedyre som innebar atalle kjente funn/forekomster ble plottetpå kart, og et utbredelsesområde ogforekomstareal ble beregnet. Forekomstarealetble multiplisert med en faktor,mørketall, som gir det vi mener er det reelleforekomstarealet for arten. Fastsettelsenav mørketall innebærer en slags kvalifisertgjetning på hvor arten finnes, basert påall tilgjengelig informasjon om biotop,klimakrav og vertsplanter. For arter somer godt kjent, ble mørketallet satt lavt,for dårlig undersøkte arter med et stortforekomstpotensiale, ble det derimot satthøyt. Denne informasjonen ble sammenmed annen relevant artsinformasjon lagtinn i en database. For de fleste sommerfuglersom kom på rødlista, var informasjonknyttet til forekomstareal og utbredelseutslagsgivende. I disse tilfellene kunnevi peke på at dette fragmenteres ellerminsker på grunn av ulike menneskeligeaktiviteter.“Sjeldne” eller trua arter?Det er to grunner til at antall rødlistedesommerfugler har gått ned. Det første erat vi har benyttet et strengere kriteriesett,IUCNs kriterier, og det andre er atkunnskapsmengden om Norges sommerfuglfaunahar økt betydelig i de siste åra.Den forrige rødlista var nok basert på enmer generell ”sjeldenhetsoppfatning”.Begrepet ”sjelden” er diffust og vanskelig,og dette ordet er fraværende i de kategorierog kriterier som nå er benyttet. At en artsjelden oppdages av mennesker, behøverikke bety at den ikke er tallrik i naturen.42

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 1. Digitivalva arnicella på solblom (Arnica montana). Denne arten har fåttkategorien EN på rødlista. Dette skyldes at den minerer på solblom, en karplante somogså er på Rødlista. Planten har gått sterkt tilbake pga. omlegging i landbruket oggjengroing av kulturlandsskapet, noe som direkte påvirker populasjonene av D. arnicella.Foto: Lars Ove Hansen.Den kan ha et skjult levevis. Andre er”sjeldne” fordi deres levetid som imagoer kort. Atter andre er ”naturlig sjeldne”fordi individtettheten er veldig lav, osv. Vitror ikke at Norges sommerfuglfauna ermindre truet nå enn den var i 1998, men vitror at den nye lista treffer mer presist påde artene som har trøbbel.TrusselbildetVed en gjennomgang av lista vil en seat den er dominert av arter som lever påurter. Selv om mer enn halvparten av våresommerfugler lever på nåler og blad av trærog busker, gjør ikke flertallet på rødlistadet. Undertegnede har ikke gjennomførten statistisk undersøkelse på dette, mendet er tydelig at det er faunaen som leverpå urter i det åpne blomsterrike landskapetsom er mest utsatt. En annen trend er atsmåsommerfuglfamilier som har mangespesialiserte arter i nettopp slike miljøerhar økt på rødlista. Storsommerfugler sommålere, nattfly og tannspinnere med mangegeneralister og løvspisende arter, har blittfærre på lista. Jeg tror at småsommerfugleneder mange arter har ”smale” nisjer, vil fåøkt forvaltningsmesssig betydning i årenesom kommer. Eksempler på slike arter erDigitivalva arnicella på solblom (figur 1),43

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Tabell 1. Oversikt over arter som regnes som utdødd fra Norge (RE), og arter som kun erfunnet en gang i Norge og som man ikke har nok kunnskaper om (DD).RødlistekategoriArt Sist funnet Habitat/ substratRE Antispila metallella Oslo, 1848 KornellRE *Parectopa ononides Oslo, 1800-tallet KløverRE Gastropacha quercifolia Grimstad, 1917 Lauvtrær/ bladverkRE Fagivorina arenaria Tistedal, Halden, 1906 Lav på eik og bøkestammerRE Acronicta aceris Oslo, 1800-tallet LønnRE Euxoa adumbrata Dovre, 1911 Tørre, steppelignede områderDD Bucculatrix latviaella Krødsherad, 1923 Prestekrage?DD Cymatophorima diluta Jeløya, 1956 EikDD Korscheltellus lupulina Kornsjø, 1906 Ulike urterDD Orgyia antiquoides Jomfruland, 1984 RøsslyngDD Tinea bothniella Tynset, 1984 Dødt animalsk avfallDD Ypsolopha falcella Vågå, 1953 Leddved* gjenfunnet i Norge i 2006!Figur 2. Grønn metallsvermer (Adscita statices) (NT) er en nykommer på Rødlista.Den er rødlistet på grunn omlegginger i jordbruket og gjengroing av kulturlandsskapet.Foto: Lars Ove Hansen.44

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007alantstengelvikler (Epiblema obscurana)på krattalant, veronikapraktvikler(Aethes triangulana) på storveronika ogColeophora albella på nikkesmelle. Listakunne vært mye lenger. Andre gruppersom er godt representert i slike miljøer erbloddråpesvermere og dagsommerfugler. Iførstnevnte gruppe er det to ”nykommere”på rødlista: Grønn metallsvermer (Adscitastatices) og liten bloddråpsvermer(Zygaena viciae). Av dagsommerfuglenehar kløverblåvingen (Glaucopsyche alexis)og mørk rutevinge (Melitaea diamina)kommet inn på lista. Førstnevnte er entypisk engart som lever på erteplanter;sistnevnte finnes på skoglysninger ogenger der vertsplanten vendelrot vokser.Den er i sterk tilbakegang i hele Europa.Veien videreI årene som kommer vil sommerfuglerfå økt forvaltningsmessig betydning. Detinnebærer at vi blir enda mer avhengig avden informasjonen som samlerne samlerinn. Det har alltid vært slik, og slik vil detnok fortsette å være. Det vi får håpe på erat det offentlige i alle fall kan bidra medgode systemer til å ta vare på og utnyttedataene. Her bør både de naturhistoriskemuseene og Artsdatabanken spille enrolle. Insektdatabasene som benyttes idag, er initiert og stort sett utviklet utenfor”systemet”. Det andre det offentlige måbidra med, er flere stillinger for taksonomerved de naturhistoriske museene.I framtida tror jeg også vi kommer til å seflere og flere eksempler på at planleggernevil måtte ta hensyn til insektfunn og godeinsektbiotoper. Det har allerede skjeddi enkelte tilfeller. Dette gir oss samlereen ekstra dimensjon til vår hobby. Vårefunn bidrar til å bevare viktige deler avnaturarven for etterslekten!Leif AarvikNaturhistorisk museum,Universitetet i Oslo,Postboks 1172 Blindern0318 OsloFigur 3. Over- og underside av mørkrutevinge (Melitaea diamina) (EN).Arten er i sterk tilbakegang i heleEuropa. Foto: Sigmund K. Hansen.45

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Med fokus på Rødlista:TovingerØivind GammelmoHva vet vi om tovingene (Diptera) i Norge?I Norge har vi grunn til å tro at vihar godt over 6000 arter av fluerog mygg, men foreløpig er barerundt 4600 av dem påvist.Av disse tilhører omkring1800 mygg og 2800 fluer. INorge er noen familier godtkjent, som blomsterfluene(Syrphidae), mens andre ernærmest ukjente, som for eksempelhærmygg (Sciaridae) og gallmygg(Cecidomyiidae).Om tovingerDet som i hovedtrekk skiller tovingerfra resten av insektene er deres redusertebakvinger, kalt svingkøller. Svingkøllerer små, klubbeliknende strukturer somfungerer som balanseorganer i flukt.Voksne tovinger har dermed bare ettpar fungerende vinger, derav navnet -Diptera (di - to, pteron - vinge). Det finnesimidlertid noen få andre insektgruppersom har oppnådd en liknende tovingetform, slik som hos hanner av skallskjoldlus(Hemiptera, Coccidae). Noen tovingerhar mistet sine vinger (og svingkøller)fullstendig. Mesothorax hos tovinger harblitt kraftig forstørret. Dette er et resultatFigur 1. Keroplatus testaceus (VU). Arten erknyttet til sopp i uforstyrrede skogsområderog arten har få kjente lokaliteter i Norge.Foto: Karsten Sundav deres avhengighet av forvingene.Pro- og metathorax har til gjengjeldblitt redusert. Tovingenes munndeler erkarakteristisk sugende og kan ha storekjøttfulle puter med pseudotrakeér foreffektivt å suge opp væske. Noen fluerhar munndelene modifisert for stikking oggjennomtrenging, slik som hos rovfluer(Asilidae) og dansefluer (Empididae).Stikkmygg og andre ektoparasitter harmunndelene modifisert for å trengegjennom skinnet hos vertebrater for åkomme til blod og andre væsker.46

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Systematisk inndelingTovingene deles inn i to underordener,mygg (Nematocera) og fluer (Brachycera).Myggene er generelt små, sarte insektermed lange antenner slik som en finner hosstikkmygg, stankelbein og deres slektninger.Fluene inkluderer mer kompakte,robuste tovinger med korte antenner. Ieldre klassifikasjon ble Brachycera deltinn i to grupper, “Orthorrhapha” (laverefluer) og “Cyclorrhapha” (høyere fluer).“Orthorrhapa” inkluderer fluer med enklepupper, mens “Cyclorrhapha” består avfluer med pupper innesluttet i et herdetpuparium. “Cyclorrhapha” deles videreinn i to grupper basert på om ptilinumog assosiert spalte er tilstede eller ikkepå hodet. Ptiliunm ekspanderer somen ballong fra toppen av hodekapselenog tvinger puppeskallet til å åpne seg.“Aschiza” mangler ptilinum mens deter tilstede hos “Schizophora”. Det erstor enighet om at denne tradisjonelleinndelingen av tovingene er utdatert oggrupper som Nematocera, Orthorrhaphaog Aschiza er ikke ansett som “naturligegrupper” (de er parafyletiske).Tovingenes levesettI antall individer og arter er tovinger dendominerende insektgruppen i de flesteterrestriske og akvatiske økosystemer, avog til sammen med veps (Hymenoptera) ogbiller (Coleoptera). De utgjør en betydeligdel av det biologiske mangfoldet, og finnesi alle nivåer i økosystemet. Tovingeneslevesett er ekstremt variert og kanskje erantallet arter sammenlignbart med antalletmikrohabitater. Larvene til mange arterlever på rester av døde planter og dyr.Andre opptrer som plantespisere,predatorer og parasitter. Mange myggtilbringer hele larveutviklingen i vann,mens dette er mindre vanlig blantfluene. Den hurtige larveutviklingen hosmange tovinger gjør dem i stand til åutnytte ressurser som er spredt og bareer tilgjengelig innenfor en kort periode,slik som råtnende sopp, ekskrementer ogkadavre. En viktig begrensning for mangeav artene synes imidlertid å være deresavhengighet av fuktige omgivelser, noesom gjør at velegnede habitater er stedermed tilgang til skygge og ly for vindenslik som kløfter, fuktige trehuler, sevjeflodfra skadede trær eller råtnende trær ivåtmark.Ny rødliste i 2006I desember 2006 kom den nye rødlista:«Norsk Rødliste 2006» (Kålås m.fl. 2006).I denne nye rødlista har Artsdatabankenanvendt nye kriterier og kategorier forrødlisting. Her følger man det systemetsom Verdens naturvernunion (IUCN)har presentert. Dette har ført til en delforandringer på rødlista. For tovingenesin del har ikke dette skiftet av kriterierog kategorier vært spesielt dramatisk dakun en liten del av ordenen ble vurdert i1998-lista. Av de om lag 4600 artene vihar i Norge er cirka 21 prosent vurdertfor rødlisting (963 arter). Av disse ble233 arter ført opp på rødlista, noe somtilsvarer 24 prosent av de vurderte artene.De familiene som ble vurdert for førstegang er; Anisopodidae (vindusmygg),Asilidae (rovfluer), Athericidae (ibisfluer),Bombyliidae (humlefluer), Canthyloscelidae,Clusiidae, Conopidae (vepsefluer), Megamerinidae,Micropezidae (stankelbeinfluer),47

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Pallopteridae, Platystomatidae, Rhagionidae(snappefluer), Stratiomyidae (våpenfluer),Strongylophthalmiidae, Syrphidae (blomsterfluer),Tanypezidae og Ulidiidae. I tillegger også de familiene som ble vurdert vedforrige rødlisting også tatt med dennegangen. Dette gjelder Bolitophilidae(sumpmygg), Diadocidiidae (slamrørsmygg),Ditomyiidae (hårvingsmygg), Keroplatidae(spinnmygg), Mycetophilidae (soppmygg)og Pachyneuridae (urmygg). Som etresultat av ny kunnskap om artene og dereshabitater har 22 arter «falt ut» fra 1998-lista. Dermed vil det si at 192 av artene pålista er «nykommere».Arter som har forsvunnet fra vår faunaVi antar at to tovinge-arter har forsvunnetfra vår fauna, og disse har dermed blittplassert i kategori RE. Den ene arten errovflua Asilus crabroniformis Linnaeus,1758. A. crabroniformis er kun kjent fra1800-tallet på 3 lokaliteter i Sør-Norge. Ivåre naboland har arten gått kraftig tilbakepå 1900-tallet. A. crabroniformis leggeregg i ekskrementer først og fremst fra kyr,men også fra hest. Larva lever som rovdyrpå billelarver i de tørre ekskrementene.Artens habitat har minsket kraftig somresultat av opphør av beitedrift på bådeåpne og trebesatte beitemarker. Biociderkan også ha bidratt til at arten ser ut tilå være utryddet fra vår fauna. Skullearten likevel dukke opp igjen vil dettemest sannsynlig være i områder hvor dethar vært kontinuerlig beite som har gitttilstrekkelig med habitater. Det anseslikevel som lite trolig at habitater medlang nok kontinuitet fortsatt finnes i detaktuelle geografiske området. Den andrearten som anses som utryddet er våpenfluaOdontomyia hydroleon (Linnaeus, 1758).48Hvor finner vi rødlistede tovinger?De fleste tovingene på rødlista er knyttettil habitater i skog (188 arter). Disseartene ser ut til å være knyttet til gammelskog med mye død ved i forskjelligenedbrytningsstadier. Dette gjelder bådebarskogs- og edelløvskogsområder. Deter avvirkning og fjerning av dødt virkesom er hovedårsaken til at disse artene ertruet. Andre viktige habitater er områder ijordbrukslandskapet (49 arter) og fuktigehabitater som våtmark, vannkanter ogliknende (32 arter). Som en følge avdette er mange arter truet av forskjelligearealpåvirkninger. Først og fremst de somhar med skogsområdene å gjøre, menarealpåvirkninger i jordbrukslandskapet ogi andre sårbare områder har stor betydningfor arters tilstedeværelse på rødlista. Defleste tovingene er rødlistet under B-kriteriet (ifg IUCN). Dette innebærer atdisse artene finnes på et lite areal, og atdette er under reduksjon.Hva ble ikke vurdert denne gangen?Flere grupper av tovingene burde selvsagtvært vurdert på denne rødlista, men dissevil forhåpentligvis bli del av den nye listasom etter planen skal komme i 2010. Pårødlista i 1998 var kun noen få familiervurdert for tovingene. I lista som nåforeligger er omtrent ¼ av de kjente norskeartene vurdert. Mange store grupper somkunne vært inkludert har i denne omgangenmåtte vike på grunn av begrensede midlerog tid. Håpet er at disse gruppene nå kanklargjøres for rødlistevurdering i 2010.

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 2. Asilus crabroniformis (RE). Arten er kjent fra 3 lokaliteter i Norge. Alle funn erav eldre dato (1800-tallet). Arten er utbred over store deler av Europa, men har godtkraftig tilbake i Norden på 1900-tallet. Arten er vurdert til å være borte fra vår fauna.Bilde tatt i Landskapsvernområde ved Korsør, Sjælland, Danmark. Foto: Ove BergersenVeien videreLa oss håpe at rødlista som den nå foreliggerer med på å gi et nasjonalt løft i retningav et artsprosjekt. Kun ved en slik satsingvil man kunne oppnå en systematisk ogfullstendig kartlegging av vår fauna. Fortovingene er det også et behov for å samleall tilgjengelig kunnskap om arter. Dettehar aldri tidligere vært gjort.Øivind GammelmoNaturhistorisk museum,Universitetet i Oslo,Postboks 1172 Blindern0318 Oslo49

Med fokus på Rødlista:VepsOle J. Lønnve &Lars Ove HansenInsekt-Nytt 32 (1/2) 2007Veps (Hymenoptera) er enav de største insekt-ordenenemed nærmere 150 000 arterpå verdensbasis, og omfattergrupper som maur, humler,bier og stikkveps. Ordenenble tidligere gjerne kalt«årevinger», men detteerstattes mer og mer av«veps» som er betrakteligmer betegnende for ordenen(Sømme 1998). Størrelsenvarierer fra 0,2 mm til 10cm.Figur 1. De ordinære stikkvepsene er de vi vanligvisforbinder med veps, men ordenen omfatter mye mer.Foto: Lars Ove Hansen.Fra Norge er det kjent rundt 4 500 arter,men det egentlige tallet er anslått til godtover 8 000 arter (Ottesen 1993). Dettegjør denne ordenen til den desidert størstehos oss. De fleste artene er likevel små ogvanskelige å bestemme. En av årsakeneer at litteraturen, særlig for bestemmelseav de parasittiske gruppene, er vanskeligtilgjengelig, og innen mange grupperfinnes også kompliserte artskomplekser,hvis taksonomi ikke er tilstrekkeligklarlagt. Rødlistearbeidet har derforkonsentrert seg om de større familiene,blant annet broddvepsene, mens mye av«mikrohymenopterne», der mange av deparasittiske artene forekommer, ikke ermed. Likevel er noen av disse også tattmed i denne runden.To underordenerVeps (Hymenoptera) deles i to underordener.Planteveps (Symphyta) somskiller seg fra resten ved at de ikke harinnsnevring ved basis av bakkroppen.De har sylindrisk kropp uten innsnøring i«midjen», og regnes som de mest primitiveav vepsene. Den andre underordenen erstilkveps (Apocrita), og det er her vi finnerflertallet av artene. Disse kjennetegnesved at de har innsnørt midje mellombrytet og bakkroppen. Tabell 1 angir antallrødlistede arter innen de 2 underordnene(Hansen m.fl. 2006.)50

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007ApocritaDet er (trolig) litt over 7 000 arter avApocrita, fordelt på mer enn 50 familier,i Norge. Stilkvepsene deles igjen i togrupper etter eggleggingsrørets funksjon.Her finner vi mange spesialiserte parasitter,men også mange av de sosiale artenesom danner kolonier. De to gruppene er:Parasittveps (Parasitica) og broddveps(Aculeata). Parasittveps omfatter bådegalledannende arter og parasitoider,dvs. parasitter som lever i eller på andreleddyr, og da vesentlig andre insekter.Broddvepsene (Aculeata) utgjør denandre gruppen innen stilkvepsene, ogher er eggleggingsrøret omdannet tilen brodd, som står i forbindelse med engiftkjertel, og som brukes til å stikkemed. Også blant broddvepsene finsmange arter med parasittisk levevis. Allesosiale, kolonidannende veps hører tilbroddvepsene (bl.a. maur (Formicidae)).Her finner vi også biene som spiller enviktig rolle i bestøvingen (pollinering)av planter. Disse familiene er de vi harfokusert mest på i rødlistearbeidet, ogde fleste familier ble vurdert i denneomgangen.SymphytaSom insektgruppe er plantevepsforholdsvis lite kjent i Norge. Det erpublisert sjekklister av Siebke (1880),Strand (1898) og Kiær (1898). Disse listeneutgjør ryggraden i vår faunakunnskap omdenne gruppen. Dette er imidlertid gamlelister som trenger revidering. Fra nyeretid er det publisert arbeider på utbredelseog forekomst i Norge av enkelte mindregrupper (Xyelidae, Pamphiliidae, Xiphydriidaeog Siricidae) (Midtgaard 1987,1988). En liste over planteveps fra Østfoldble nylig publisert (Nuorteva m.fl. 2005). Itillegg til dette er også noen få arter nyligpublisert av Lønnve (2005, 2006) og Heibo& Lønnve (2005). Mange arter i slektenePontania, Euura og Phyllocolpa er kjentfra Norge. Dette er slekter med mangevanskelige artskomplekser, og så godt somalle artene er knyttet til vier, pil og selje(Salix) hvor mange danner karakteristiskegaller. På tross av at planteveps er relativtlite kjent, kan vi regne med at det er ganskemange arter her. I Strands liste (1898) erdet angitt 247 arter for Norge. Taeger m.fl.(2006) nevner 220 arter. Ottesen (1993)angir at det sannsynlig tallet kan væreTabell 1. Antall veps i ulike systematiske grupper, fordelt på rødlistekategorier(Hansen m.fl. 2006).RE CR EN VU NT DD TotaltSymphyta Planteveps - 1 3 16 5 13 38Apocrita Stilkveps 4 - 15 20 17 46 102Totalt 4 1 18 36 22 59 14051

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 2. Pamphilius stramineipes (CR). Arten er i Fennoskandinavia bare kjent fra Norge,nærmere bestemt fra lokaliteter i indre Oslofjord (Midtgaard, 1987). I de naturhistoriskemuseene står det til sammen fem gamle dyr, tre fra lokaliteter i Oslo, samt to med uleseligetikett. P. stramineipes er oppgitt å leve på rose (Rosa), og Viitasaari (2002) angir villeroser som næringsplante. Foto: K. Sundopp mot 700. Dette tallet er trolig ganskeriktig. Fra vårt naboland Finland er detkjent over 700 arter (Taeger m.fl. 2006).Plantevepsfaunaen i Norge er representertved følgende ti familier: Xyelidae,Pamphiliidae (spinnveps), Xiphydriidae(løvtreveps), Siricidae (bartreveps), Cephidae(halmveps), Argidae, Blasticotomatidae(bregneveps), Cimbicidae (klubbeveps),Diprionidae (barveps) og Tenthredinidae(bladveps), hvorav denne siste er denklart største. Som forsvar mot predatorer,minner mange planteveps om stikkveps(Vespidae). Tenthredo vespa, T. neobesa,T. scrophularia, T. amoena og arter i T.arcuata-komplekset er alle svarte medgule bånd og partier, og kan lett forvekslesmed stikkveps. Mange tror at de storetrevepsene, særlig Urocerus gigas ogTremex fuscicornis, kan stikke. Disseminner nok ganske mye om geithamsen(Vespa crabro) både i utseende og atferd,men er altså harmløse for mennesker.RødlistearbeidetI den forrige rødlista (DN 1999) ble detvesentlig fokusert på broddveps (Aculeata),men noen planteveps (Symphyta) (8arter) og noen få parasittveps (Parasitica)(5 arter) var også med. Rødlista fra1998 omfattet totalt 56 arter. De flestebroddvepsfamiliene var for øvrig med52

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Tabell 2. Rødlistede veps fordelt på familier i Rødlista for 2006 (Hansen m.fl. 2006).RE CR EN VU NT DD TOTALTApidae Bier og humler - - 2 1 - - 3Argidae - - - 1 - 1 2Bethylidae Flathodeveps - - - 1 1 - 2Blasticotomatidae Bregneveps - - - - - 1 1Ceraphronidae - - - 1 - 2 3Chalcididae Lårveps - - - 1 - - 1Chrysididae Gullveps - - 1 - 1 - 2Cimbicidae Klubbveps - - 1 2 1 4 8Diapriidae - - 2 - - 20 22Dryinidae Kloveps - - - - 4 1 5Eumenidae Murveps 3 - 1 1 2 1 8Formicidae Maur - - 2 3 2 2 9Pamphiliidae Spinnveps - 1 - - 3 1 5Platygasteridae - - - 3 - 7 10Pompilidae Veiveps - - 3 4 2 - 9Proctotrupidae - - - - - 2 2Pteromalidae - - - - - 2 2Scelionidae - - - - - 9 9Scoliidae Dolkeveps - - - 1 - - 1Siricidae Bartreveps - - - 3 - - 3Sphecidae Graveveps - - 2 4 4 - 10Tenthredinidae Bladveps - - 2 9 1 5 17Tiphiidae Hårveps - - 2 - - - 2Vespidae Stikkeveps 1 - - - 1 - 2Xyphydriidae Løvtreveps - - - 1 - 1 2Totalt 4 1 18 36 22 59 140på denne lista. Sammenliknet med denforrige rødlista, 1998, er den nye ganskeforskjellig. I den nye er IUCN-kriterierbrukt, hvilket har medført at vurderingeneav arter har blitt mer standardisert ogobjektiv enn i 1998. Det betyr at manikke direkte kan sammenlikne disse torødlistene.I den nye Rødlista er det vurdert mangeflere familier, og resultatet har blittbetraktelig bedre og mer omfattende.Foruten familiene som ble behandlet i1998-lista, så har i tillegg en rekke “nye”familier blitt behandlet. Alle overfamilieneinnen planteveps (Symphyta) er stort settvurdert, bortsett fra noen underfamilier53

innen bladveps (Tenthredinidae), derkunnskapsnivået åpenbart er for lavt.Stort sett alle broddvepsene (Aculeata)er med i vurderinga. For parasittvepsene(Parasitica) derimot, er familiene valgt utetter skjønn, ut ifra hvor god kunnskapman har. Dette kan være kontroversieltsiden kunnskapsnivået er lavt, men påden annen side er det viktig å få meddisse artene også. Flere arter er kun kjenti typeeksemplaret fra Norge. Disse er stortsett vurdert til kategori DD. En god del avdisse er beskrevet fra Norge og kun kjent iet eller noen få eksemplarer. Vi har derforsett det som viktig å ta med disse blantannet på grunn av «føre var» prinsippet.Rødlista for veps teller totalt 140 arter, noesom er en økning på 84 fra forrige liste.Fordelinga av disse er gitt i Tabell 2. 112arter er nye på lista siden 1998, mens 23går ut. Endringen skyldes langt på vei atmange flere familier er vurdert i denneomgangen enn det som var tilfelle i 1998-lista.Antall arter70605040302010Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Noen arter har også forsvunnet fra rødlista.En art som har forsvunnet er for eksempelTenthredo temula, som hadde kategorienDC (hensynskrevende). Nå har nærmereundersøkelser vist at denne arten er noksåvanlig i de sørlige delene av landet, og atden ofte forekommer i habitater som er litetruet, f. eks. grøftekanter og hager. Den erderfor ikke ansett lenger som en truet art.KriterieneKategoribruk for vepsDe aller fleste artene er vurdert i henholdtil B-kriteriet, vanligvis i henhold til B2som gjelder forekomstareal. For arter medsærdeles lite forekomstareal er også D2-kriteriet benyttet. Mørketallene har gjernemindre innvirkning for arter med begrensetutbredelse i Norge. Kategoribruken for vepspå Rødlista 2006 er vist i figur 3. Man kanmerke seg at kategorien NT er lavere ennVU. Dette er ikke helt som forventet, mennoen god forklaring på dette har vi ikke.0RE CR EN VU NT DDFigur 3. Fordelingen av rødlistekategorier på antall arter veps (Hansenm.fl. 2006).54

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 4-5. Gravevepsene (t.v.) er en av familiene som ble vurdert, og 10 arter bleoppført på lista, i motsetning til 4 på den forrige lista. All veivepsene (t.h.) ble vurderti denne omgangen, og 9 arter kom på lista, i motsetning til kun 1 art på forrige liste.Foto: Lars Ove Hansen.KunnskapsmangelArbeidet med å rødliste veps harikke vært lett. Dette skyldes særligstor kunnskapsmangel og det enormeartsantallet innen ordenen. Svært myekartlegging er nødvendig før man kan ha etgodt bilde av mange av artenes utbredelseog forekomst i Norge. I tillegg har vi ikkeen noenlunde total oversikt over hva somfaktisk finnes her. Grunnene til dette erførst og fremst at svært få har engasjertseg i denne gruppen her til lands.Dessuten har mange av symphyta-arteneen relativt kort og tidlig flygetid, og de harav den grunn blitt forholdsvis lite samletinn. Veps har dessuten vanligvis kortgenerasjonstid og vurderingsperioden sombrukes for rødlistevurdering etter IUCNsine kriterierer er 10 år.Nok et problem er kunnskap knyttet tilarters habitat og verter. Enkelte veps blirsvært sjelden funnet på tross av at delever på helt ordinære næringsplanter, f.eks. plantevepsen Konowia megapolitanasom skal leve på bjørk. Denne arten erkun funnet én gang i Norge, riktignok påen spesiell lokalitet (Stordalsberget, oftefeilaktig kalt “Hesteskoberget”, Nord-Fron). Hvorfor bare der? Bjørk finnes jonesten over hele landet. Andre arter kan gåpå en rekke forskjellige næringsplanter ogde kan være funnet på forskjellige typerhabitater. Allikevel er de sjeldne, ellersågar i tilbakegang (f. eks. Tenthredo fagiog T. neobesa).De aller fleste insektarter har sineparasittiske veps knyttet til seg, og mangeav disse er vertsspesifikke. Disse artene erderfor helt avhengig av de faktorer somregulerer vertsarten. Ekstra komplisertblir det når f.eks sjeldne plantevepsparasitteres av parasittiske veps. Alletrusselfaktorer for verten vil såledesogså gjelde for parasittene. For en delbroddveps skyldes også tilbakegangenforandringer i jordbrukets kulturlandskap,med tap av egnede plasser til å legge reder(hule trær, død stående ved, steinurer osv.)55

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 6. Maur (Formicidae) har 9 rødlistede arter. Av disse er 3 nye på Rødlista(Camptonotus vagus, Dolichoderus quadripunctatus og Myrmica rugulosa) mens ener gått ut av lista (Formica transcaucasica). Foto: Lars Ove Hansen.samt reduksjon av blomsterenger som dealvorligste årsakene. En rekke arter erogså knyttet til åpne sandområder, og vilsåledes lide ved reduksjon av denne typehabitater.Vi trenger altså mer kunnskapSom tidligere nevnt har vi relativt godoversikt over enkelte arter og grupper.Dette gjelder særlig arter som ofte blir sendtinn til museer pga. av deres spektakulæreutseende (f. eks. treveps) eller arter som erforholdsvis store (f. eks. Thenthredo-arter)som har lang flygetid. I tillegg finnes detganske mye data på arter som har fleregenerasjoner i året (f. eks. arter i slekteneAthalia, Ametastegia og Allantus). Menfor de aller fleste gruppene trenger vi meredata for å kunne øke kvaliteten og antallgrupper til neste rødlistevurdering. Vi vilderfor oppfordre samlere til å også samleinn veps, spesielt i områder eller tider pååret hvor det er gjort få innsamlinger.LitteraturD[irektoratet for] N[aturforvaltning]. (1999).Nasjonal rødliste for truete arter i Norge.DN-rapport 1998-3. 1-162.Hansen, L. O., Kvamme, T., Lønnve, O. J.2006. Veps Hymenoptera - I: Kålås, J.A.,Viken, Å., og Bakken, T. (red.) 2006. NorskRødliste 2006 – Norwegian Red List. Artsdatabanken,Norway.Heibo, E. & Lønnve, O. J. 2005. Tenthredoamoena Gravenhorst, 1807, T. mandibularisFabricius, 1804 and Rhogogaster californica(Norton, 1872) (Hymenoptera, Symphyta,Tenthredinidae) in Norway. Norw. J. Entomol.52, 145–149.Kiær, H. 1898. Uebersicht der phytophagenHymenopteren des arktischen Norwegens.Tromsø Mus. Aarsh. 19 (1896), 13–112.56

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 7. Tremex fuscicornis (VU).Denne arten kan ikke forveksles mednoen andre av våre treveps, bortsettfra andre Tremex-arter som måttedukke opp fra importert trevirke. T.fuscicornis ble første gang funnet iNorge i 1991. I 2003 ble ett eksemplarfunnet på Trossholmen ved Møkern,Kongsvinger. Etter at Rødlista 2006var ferdig, har ytterligere to funndukket opp (Vestby, Akershus 2006og Porsgrunn, Telemark 1996).Foto: Karsten Sund.Lønnve, O. J. 2005. Harpiphorus lepidus (Klug,1814) (Hymenoptera, Symphyta, Tenthredinidae)in Norway. Norw. J. Entomol. 52,57–58.Lønnve, O. J. 2006. Notes on Norwegian sawflies(Hymenoptera: Symphyta) I. Norw. J.Entomol. 53, 43–46.Midtgaard, F. 1987. The Norwegian Xyelidaeand Pamphilidae (Hymenoptera). Faunanorv. Ser. B. 34 (3), 125–130.Midtgaard, F. 1988. The Norwegian Siricoidea(Hymenoptera). Fauna norv. Ser. B. 35 (2),53–60.Nuorteva, M., Nuorteva, J. & Olsen, T. J. 2005.Records of sawflies (Hymenoptera: Symphyta)from Østfold, Southern Norway.Sahlbegia 10, 68–79.Ottesen, P. 1993. Norske insektfamilier og deresartsantall. NINA utredning 55, 1- 40.Siebke, H. 1880. Enumeratio InsectorumNorvegicorum Fasc. V, Pars I. CatalogumHymenopterorum Continent. Christiania.Strand, E. 1898. Enumeratio hymenopterorumnorvegicorum. Ent. Tidskr. 19, 71–112.Sømme, L. 1998. Insekter og andre virvelløsedyr på land og i ferskvann. NKA-forlager.230sider.Taeger, A., Blank, S. M. & Liston, A. D. 2006.European Sawflies (Hymenoptera: Symphyta)-A Species Checklist for the Countries.Pp. 399–504 in Blank, S. M., Schmidt, S.& Taeger, A. (eds) 2006. Recent sawflyResearch: Synthesis and Prospects. 704 pp.,16 pl. Goecke & Evers, Kelteren.Viitasaari, M. (ed.). 2002. Sawflies (Hymenoptera,Symphyta). A review of the suborder,the Western Palearctic taxa of Xyeloide andPamphilioidea. Tremex Press, Helsinki.516 pp.Ole J. LønnveLars Ove HansenNaturhistorisk museum,Universitetet i Oslo,Postboks 1172 Blindern0318 Oslo57

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Med fokus på Rødlista:EdderkopperKjetil ÅkraOm insektene er den mest artsrikedyregruppen som finnes, så er i allefall edderkoppene (Araneae) den mestartsrike rovdyrgruppen på jorden.Vi kjenner per i dag til over 39.000beskrevne arter, men estimater antyderat det finnes så mange som 100.000arter verden over. I tillegg til dette storeartsantallet finnes det også svært mangeindivider av de fleste arter.Dette er første gang edderkopper erinkludert i en norsk rødliste. Vi komimidlertid ganske nær gjennom en NINArapportutgitt noen år etter den forrigeoffisielle rødlista (Aakra & Hauge 2000).Dette var i realiteten en egen Rødlistefor edderkopper, der alle kjente norskearter ble gjennomgått etter datidenskriterier og plassert i datidens gjeldenderødliste-kategorier. Rapporten inneholdt itillegg utfyllende informasjon om artenesbiologi, habitater og utbredelse i Norge,Norden og verden forøvrig. Det var ogsåutfyllende vurderinger av trusler mot bådeartene og deres habitater, og tabeller somviste den taksonomisk fordeling over deulike kategorier. Rapporten inkluderteogså et forslag til ansvarsarter for Norge,dvs arter som er vanlige i vårt land, menhar rødlistesatus i andre land, primærti Europa. Totalt 91 arter ble foreslåttrødlistet i rapporten.Figur 1. En rødlistet edderkopp,Enoplognatha thoracica (EN) (Theridiidae).Tegning: Kjetil ÅkraDa undertegende ble spurt om å bidratil den nye norske rødlisten var derforgrunnlaget allerede lagt. Det var riktignoknødvendig å revurdere både kriterier forinkludering, kategoriene og i det hele tattmetodikken ettersom IUCNs kriterier nåskulle legges til grunn, men den grundigegjennomgangen i NINA-rapporten gjordeat dette arbeidet ble lettere. Noen få artersom var funnet i landet etter at rapportenble publisert, ble selvsagt også vurdert.Etter gjennomgangen ble totalt 93 arterinkludert i Rødlista.58

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Kunnskapsnivået om edderkopperEdderkoppene finnes i alle tenkeligeterrestre habitater i vårt land, inkludertfjæresonen. En art lever også det mesteav livet sitt i vann. Det er vel bare på dealler høyeste snødekkede fjelltopper manikke støter på disse dyrene. Variasjonen ihabitatkrav er også enorm, selv innenforen og samme slekt, og er ofte sværtartsspesifikk. En godt trent araknologkan lett identifisere habitattypen basert påen artsliste alene. Dette betyr også at demed strenge habitatkrav er svært sårbareovenfor forandringer i sitt habitat. Dersomhabitatet også er sjeldent, betyr dettesom regel at populasjonene er små ogfragmenterte.Selv om forskning på våre edderkopperhar foregått i godt og vel 150 år,må kunnskapsnivået betegnes sommangelfult. Det finnes fremdeles størredeler av landet fra hvor det finnes sågodt som ingen publiserte funn. Og selvom en god del materiale er tilgjengelig iulike museumssamlinger, så er langt fraalle bestemt opp, mange er heller ikkekontrollbestemt i henhold til modernetaksonomiske begreper. Det er derfor myearbeid som gjenstår før vi kan si at vi har godkjennskap til denne gruppens utbredelse iNorge. Imidlertid kan man ane kontureneav en gitt arts utbredelse i Norge basert påkjent utbredelse i våre naboland Sverigeog Finland (hvor kunnskapsnivået er bedregrunnet innsats fra flere verdenskjentearaknologer gjennom årene) kombinertmed det vi vet om deres habitatkrav oghabitatets forekomst i Norge. Habitatkravtil våre edderkopper er nemlig svært godtkjent, både gjennom norsk og utenlandskforskning.Bruk av kriterieneIUCN’s kriterier er ment å brukes påorganismer hvor man enten har godebestands- og populasjonsdata, utbredelsen ersvært godt kjent , eller tendenser (oppgangeller nedgang) over lengre tidperioder ertilgjengelig. Slike parametre er som regellett tilgjengelige for globale rødlistearter,som ofte er store og/eller lett gjenkjenneligeog godt undersøkte organismer (altså slikesom neshorn, pandabjørn, jerv, blåhval ogwollemifurua).Situasjonen er derimot ganske annerledesfor de små invertebratene, hvor totalpopulasjonenofte ikke en gang kanestimeres og populasjontendenser følgeligkan være umulig å beregne grunnet bådenaturlige fluktuasjoner og den nevntemangel på harde data. Unntakene er deekstremt sjeldne invertebratene som gjerneer begrenset til ett eller yttert få levesteder,slik som Adelecosa anops, huleulveedderkoppenfra Kauai på Hawaii.Disse utgjør imidlertid bare unntak (noesom er tydelig når en sammenligner antalledderkopper på IUCNs globale rødliste, 15,med antall pattedyr, 4864! Selv for insekterer antall inkluderte taksa systematisk settsvært misvisende, da kun 1192 insekter erinkludert). Problemene blir bare verre nåren så går ned på nasjonalt nivå og særligfor ett land som Norge, hvor vår faunamå sies å være ganske fersk (etter istiden)med påfølgende mangel på endemismer,og hvor invertebrater aldri har fått dennødvendige oppmerksomheten hvakartlegging og midler fra myndigheteneangår.59

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Utgangspunktet for å bruke IUCNs kriterierog kategorier på norske invertebrater varderfor i beste fall vanskelig. Likevel er detklart at Artsdatabanken tok riktig valg dade bestemte seg for å bruke denne metoden.Fordelene er nemlig at den er internasjonalog brukt av bl.a. svenskene. I tillegg finnesdet mye kompetanse og erfaringsgrunnlagvi kunne dra nytte av. I vårt tilfelle komvårt broderfolk oss til hjelp, og dereserfaring var nyttig, spesielt innledningsvis.Det er likevel ikke til å nekte at det var endel betenkeligheter, endog skepsis, i hvertblant noen av insektfolkene da de ulikeekspertgruppene gikk i gang med sineevalueringer.Da edderkoppgruppen (bestående avundertegnede, Erling Hauge og ReidunPommersche) gikk i gang, ble det ganskeraskt klart at kriteriet D2 (begrensetforekomstareal eller antall lokaliteter)ville bli viktig for vår gruppe. Enoverveiende stor del av våre sjeldne arterhar svært få kjente og publiserte funn iNorge, ofte mellom 1 – 3 funn. Dette kangjøre at det i utgangspunktet er nærmestumulig å si noe sikkert om artens reellegeografiske utbredelse og forekomst iNorge (kriterium B). Man kan heller ikkebruke kriterium A (populasjonreduksjon)eller C (liten populasjon og påfølgendebestandsreduksjon) siden ingen har tattseg bryet med å telle populasjoner idisse få lokalitetene! Edderkopper skillerseg her litt ifra f.eks. Lepidoptera, hvorså og si alle publiserte og upublisertefunn er registrert (LepArbs fenomenalesommerfugldatabase), ettersom detfinnes mye funn/materiale som ennåikke er registrert eller bestemt. Detlave kunnskapsnivået ville følgeligvære en hemsko under evalueringen avedderkopper.Heldigvis kompenserer den nevnteteknikken med å sammenligne med vårenaboland for dette. En eksempelart kanillustrere prinspippet.Hoppe-edderkoppen Ballus chalybeius(Walckenaer) er kjent fra fem lokaliteteri Norge (grønne sirkler på figur 2); Osloog Asker, Tofteholmen i Hurum, Straumenved Farsund og Langøya i Våle. Alle disseligger altså i Oslofjordområdet. I Sverigeer arten kjent nord til Uppland, mens denikke er tatt i Finland. I England er artenhovedsaklig kjent fra den sørlige delen,men spredte funn finnes nord til midtredeler av landet. På denne bakgrunn erdet ganske klart at B. chalybeius har endistinkt sørlig utbredelsetendens og det erfølgelig sannsynlig at den også er begrensettil sørlige deler av vårt land. På grunn avtopografi og klimatiske betraktninger servi det som sannsynlig at den potensielleutbredelsen i Norge tilsvarer omtrent detgrønnskraverte området på kartet.Ved å bruke artsdatabankens kartfunksjoni databasen (hvor hver arts utbredelsedatable lagt inn) får vi da et tall på artenssannsynlige totale utbredelse i Norge.Metodikken for å bruke kartplott ievalueringsprossesen skiller seg fra denne,men teknikken ble brukt innledningsvisfor en del arter for å få en idé om hvor stortotalutbredelsen kunne være, og således fålitt mer peiling på eventuelle mørketall nårdet gjelder utbredelse. Mørketallfaktorenville nemlig også være viktig underfastsettelsen av rødlistekategori.60

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Ved bruk av denne metoden kanman få brukbare data ut av noe som iutgangspunktet er ett ganske begrensetdatagrunnlag, nettopp ved å suppleremed informasjon fra våre naboland ogkombinere det hele med kunnskap omhabitat og klimatiske forhold i Norge.Metoden var ikke like lett å bruke påalle arter av ulike årsaker, men for noengjorde den det mulig å bruke kriterium B(utbredelseområdet eller forekomstareal).Rødlistede arterTotalt 561 arter av edderkopper ble vurdertfor Rødlista (de manglende i forhold tilartslisten, Aakra & Hauge 2003 var nyliginnvandrede arter som per kriteriene ikkeskal vurderes). Av disse ble 93 inkluderti den endelige versjonen (17 %). Artslistaskiller seg litt fra den som ble publiserti NINA-rapporten, bl.a. er noen arterhvor flere nye funn foreligger tatt ut. Etgodt eksempel er Nuctenea silvicultrix,en hjulspinner hvor funn i nyere tid ikkeforelå da rapporten ble publisert, men hvorto nye funn fra vidt adskilte geografiskelokaliteter senere er gjort av forfatteren(Femundsmarka og indre Troms).Artene fordelte seg ujevnt pårødlistekategoriene. Kun en art blevurdert som kritisk truet (CR). Dettevar flatbukedderkoppen (Gnaphosidae)Haplodrassus minor (O. P. Cambridge).Den er kun kjent fra en lokalitet i Norge,Tjøme, og finnes etter alt å dømme kunlangs Sørlandskysten. Den lever nemlig ifjæresonen på grusstrender, gjerne med endel tang. Slike lokaliteter er ikke akkuratFigur 2. Ballus chalybeius NT (Salticidae); kjente funn (grønne sirkler)og ekstrapolert potensiell utbredelse i Norge (grønn skravering).Kart: Kjetil Åkra.61

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007fri for press fra oss mennesker, og i og medat den potensielle utbredelsen er megetliten, fikk denne arten en såpass strengkatergori.Seks arter ble plassert i kategorien truet(Endangered). Dette inkluderer bl.a. toarter av elvebreddsedderkopper i slektenArctosa (Lycosidae) og den lille ogmystiske Caviphantes saxetorum Hull(Linyphiidae), kun kjent fra de størreelvene i Sør-Trøndelag (A. stigmosa og C.saxetorum kun fra Gaula). Alle disse artenevil være meget sårbare for forandringeri elvebreddenes beskaffenhet, og det erabsolutt noe som forekommer ganske oftei regionen. De har alle etter alt å dømmelivskraftige populasjoner langs de flestestørre elver i fylket, men reagerer negativtpå det meste av det vi mennesker foretaross langs elvene.Figur 5. Den lille Caviphantes saxetorum (EN)fra Gaula. Kun ett eksemplar (en hunn) erfunnet i Norge. Tegning: Kjetil Åkra.Kategorien sårbar (VU) var den kategorienhvor de fleste artene havnet, hele 62!Dette skyldes bl.a. at kriterium D2, somleder direkte til denne kategorien, måttebrukes på et flertall av artene (se ovenfor),men også fordi en del av de andrekriteriene ledet til denne kategorien. Avde resterende ble 23 arter vurdert som nærtruet (NT), mens to arter ble oppført somdata-defisiente (DD) fordi datagrunnlagvar for dårlig eller upålitelig til at noen avkriteriene kunne anvendes på noen måte.De 91 inkluderte artene utgjør hele 17 %av den kjente norske eddekroppfaunaen.Dette kan virke som et stor tall, men enmå huske på at ganske mange av artenepå listen har sin nordgrense i de sørligedeler av Norge, og derfor i utgangspunktethar marginale bestander. For flere av demvil også habitatet være ganske sjeldent ogpopulasjonene følgelig fragmentert. Ingenav artene er på den globale rødlisten, mennå er det allerede nevnt at for edderkopperer den listen veldig kort (kun 15 arter), ogantall arter som er vurdert for den globalelisten er neppe sammenlignbart medantallet vi har vurdertTruslerUnder evalueringen ble det laget enoversikt over trusselfaktorer for hverart, i hovedsak basert på en vurderingav habitatet og dets tilstand/utbredelsei Norge. For edderkopper er det trehovedkategorier av trusselfaktorer somgjør seg gjeldende. Det er først og fremstjord- og skogbrukets ulike påvirkningeri tillegg til ulike typer arealpåvirkninger,som ikke omfattes av disse næringene.Edderkopper er i det store og hele veldig62

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007sårbare overfor selv små forandringer ihabitatet. Slike forandringer, uavhengig avårsak, må sees på som den største trusselenmot deres fortsatte eksistens i Norge.Men at skogbruk og jordbruk sammenmed arealutbygginger, slik som veier,elveforbygninger, fylling av bekkedaler,oppdyrking av skrotemark, o.s.v., utgjøralvorlige trusler mot sjeldne edderkopperi marginale habitater hersker det absoluttingen tvil om.viser imidlertid at den største trusselen erendringer i elvedynamikken som skapersandbankene den lever på (Framenau1995). Denne dynamikken ødeleggesbåde ved elvereguleringer og diverseerosjonsforebyggende tiltak som pågårlangs slike elver, dessverre også langsGaula.Et eksempel på dette er den storeelvebreddedderkoppen, Arctosa cinerea,som kan reagere i negativ retningselv overfor mindre påvirkninger somvolleyballspilling og motorisert ferdsel påsand- og grusbankene den lever på.Forfatteren har ved selvsyn sett at slikeaktiviteter er fremtredende langs Gaula,på nettopp de lokaliteter hvor arten erregistrert. Undersøkelser fra TysklandFigur 4. Arctosa cinerea (EN), en truetedderkopp i Norge. Foto: Christer Reiråskag.Figur 7. Den største trusselen mot edderkopper (og insekter) i Norge i dag– habitatødeleggelse. Her fra en liten øy av skrotemark midt i jordbrukslandskapet iAndebu kommune, Vestfold, som står i fare for å bli dyrket opp. Foto: Kjetil Åkra.63

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Hvorvidt de pågående klimaendringenevil påvirke noen av rødlisteartene erusikkert, men dersom termoklinene kryperoppover fjellsida og nordover på kartet,er det vel liten tvil om at det potensielleutbredelseområdet for enkelte arter faktiskvil bli større. Men dette beror også påhvordan selve habitatet reagerer påslike klimaforandringer og det er detsvært vanskelig å si noe konkretom. Endret hydrologi vil f.eks.kunne påvirke de ripareartene. Imidlertid vil etvarmere klima kunne væreen alvorlig negativ faktorfor de av rødlisteartenesom enten har en nordligutbredelsetendens ellerhører til på høyfjellet. Disseer i mindretall, men vifinner noen meget sjeldneog karakteriske arter i dennegruppen, slik som Thanatusarcticus (Philodromidae),Pardosa lasciva (Lycosidae)og Gnaphosa orites(Gnaphosidae).Hva nå?Rødlisten vil bli oppdatertmed jevne mellomrom.Neste gang er i 2010, ogderetter hvert 5 år, ifølgeArtsdatabanken. For at detvirkelig skal kunne dreie seg om enoppdatering må nye data komme til. Dettegjelder kanskje spesielt for edderkopper,hvor datagrunnlaget som nevnt tidligereikke er av det beste (se eksempelfigur6).Figur 6. Hjulspinneren Nuctenea silvicutrix(LC) (som ligner fælt på den vanlige N. umbratica) ble tatt ut av de opprinneligerødlisteforslaget grunnet nye og vidt spredte funn. Tegning: Kjetil Åkra64

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Det er allerede satt i gang prosjekter somforhåpentligvis vil bøte litt på dette. Bl.a.er en total revisjon av alt norsk Pardosamaterialeunderveis, både eksisterendeinnsamlet materiale samt nyinnsamlingeri dårlig undersøkte områder. Dette eret pilotprosjekt for en planlagt norskedderkoppkatalog som tar sikte på enfullstendig taksonomisk, systematiskøkologisk og faunistisk gjennomgang avalle våre edderkopparter, rikt illustrert medfotografier og tegninger av hver enkelt art.Ett annet steg på veien er Midt-TromsMuseums nasjonale edderkoppdatabasesom nå er klar for de første registreringer.Her vil alle publiserte og upubliserteedderkoppregistreringer legges inn,etter inspirasjon og mønster fra LepArbsLepidoptera-database. Midt-Troms Museumsitter for tiden på betydelige samlinger avedderkopper fra ulike deler av landet somvil bli bestemt opp og lagt inn i databasenetterhvert som tid og andre oppgavertillater det.Disse prosjektene vil utvilsomt føre til nyefunn av rødlistearter, men for noen må enogså lete spesifikt i spesielle habitater. Detvil alltid være delvis tilfeldig hva en finner.Undertegnede har de to siste somrenetilbrakt noen uker i Vestfold på jakt etteredderkopper der, og noen interessante funner definitivt gjort. Men flere interessantefunn er også gjort av andre spesialistersom har sendt undertegnede materiale. Hervil jeg spesielt dra frem den fantastiskegjenoppdagelsen av gaupe-edderkoppenOxyopes ramosus (Oxyopidae) somble tatt av Kai Berggren i nærheten avKristiansand sommeren 2006, akkurattidsnok til at funnet kunne inkluderes iRødlisten!I tillegg til disse kjente artene er det ioverkant av et tredvetalls arter som mankan forvente å finne i Norge. Flere avdisse er meget sjeldne og/eller vil ha sinenordligste forekomster i Norge og er godekandiater for rødlisting dersom de blirfunnet.Det er liten tvil om at de mest interessantefunnene vil komme langs Sørlandskystenog i Oslofjordområdet. I og med atforfatteren bor og arbeider ca. 1000 km fradisse stedene, er det et sterkt ønske å fåtilsendt materiale fra samlere som virkeri disse områdene. Midt-Troms Museumsfelttur i 2007 legges sannsynligvis tilFinnmark, bl.a. for å lete etter nordligePardosa-arter, ikke minst den rødlistedeP. lasciva.Nå som Rødlisten er ute er det altså bareå håpe at den kan være med på å bidratil at disse artene får et noe større vern.Imidlertid er det ikke behov for artsvernfor disse edderkoppene. Det som trengser habitatvern, og det er det mindre sjansefor at Rødlista kan føre til. Habitatvernkrever at noen må ofre noe, slike somgrunneiere og kommuner, og det er detsvært vanskelig å få til i Norge. Det er foreksempel ikke lett å se for seg at sand- oggrusørene langs de store Trøndelagselveneskal få et varig vern mot menneskeligpåvirkning. Eller at grusstrendene langsSørlandskysten ikke blir del av en ellerannen rikings hytteparadis!65

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 6. Et habitat under press – strandsonen i Sør-Norge. Bildet er fra Mølen i Vestfold.Området er beskyttet mot inngrep, men er ett populært turmråde og belastningen fra besøkendeer meget stor. Her ble bl.a. maurspesialisten Calliepis nocturna (Gnaphosidae)funnet (ikke-rødlistet) og det er sannsynlig at det finnes andre sjeldne edderkopparter her.Foto: Kjetil Åkra.Litteratur:Aakra, K. & Hauge, E. 2000. Provisional Listof Rare and Potentially Threatened Spiders(Arachnida: Araneae) in Norway includingtheir Proposed Red List Status. NINAFagrapport 42: 1 – 38.Aakra, K. & Hauge, E. 2003. Checklist ofNorwegian spiders (Arachnida: Araneae),including Svalbard and Jan Mayen. Norw.J. Entomol. 50: 109 – 129.Aakra, K., Hauge, E. & Pommeresche, R.2006. Edderkopper – Araneae. Red List [InArtsdatabanken 2006. Norsk Rødliste 2006(2006 Norwegian Red List). Artsdatabanken,Trondheim, spiders pp. 311 – 318)].Framenau, V. 1995. Populationsökologie undAusbreitungsdynamik von Arctosa cinerea(Araneae, Lycosidae) in einer alpinenWildflusslandschaft. Diplomarbeit am fachbereichBiologi der Phillips-UniversitätMarburg. Fachgebiet Naturschutz. 115 pp.Kjetil ÅkraMidt-Troms Museum, FjordmuseetPostboks 829059 Storsteinneskjetil.aakra@midt-troms.museum.no66

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Entomologisk sommertreff II -Rødlistekartlegging – Gravberget2006Anders EndrestølIgjen arrangerte SABIMA samlingfor rødlistekartleggere og andreinteresserte medlemmer i NEF.Stedet som ble valgt denne gangenvar HES, EIS 56, Våler: Gravberget(UTMwgs8433VUH49505310) og helgavar som i fjor St. Hans (23. – 25. juni).Totalt 18 entomologer fra ulike delerav landet var møtt opp for å samle,sosialisere og snakke insekter en helhelg.Gravberget er interessant område påmange måter. HES er ikke den dårligstundersøkte regionen i landet, men dener langt fra den beste. Våler kommunevar særdeles dårlig undersøkt, med 0registrerte dagsommerfugler og høyst etpar registrerte biller. Når dette er status forto av de største ordenene, kan man jo baretenke seg hvordan tilstanden var for resten.Selvfølgelig “fantes” ingen rødlistearter iGravberget.Figur 1: Litt dystert vær over hovedhuset på Gravberget gård. Vil været holdeseg mon tro? Foto: Anders Endrestøl67

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 2. God stemning i Jørkoia, St. Hans aften 2006. Fotos: Stein Sundby(manipulert av red.)Selv om Gravberget ligger langt inne iFinnskogen, er det ganske varierte ogspennede naturtyper der. Selvsagt er detmye velpleid skog, men noe av dette er ogsågammelskog/kontinuitetskog. Det er og endel kulturlandsskap, myrområder og ikkeminst store brannflater (denne sommerenbrant det ned store skogsområder iregionen, kanskje spesielt mye i Stangekommune). I tillegg ligger områdeneet steinkast fra svenskegrensen, og kanderfor også huse østlige arter? Borregårdforvalter store områder her inne, og varbehjelpelige med kartdata over de mestinteressante områdene og hadde ingeninnvendinger mot at vi vrimlet rundt ogsamlet (tabell 1 oppsummerer det som blesamlet her denne helgen).Figur 3. Lørdag derimot opprant heldigvis med strålende sol over låven.Foto: Anders Endrestøl68

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007FredagFredagskveld var det St. Hans, ogforståelig nok kunne vi ikke tenne oppbål hvor vi ville (jfr. de tidligere nevnteskogbrannene). Løsningen ble Ljørkoia(figur 2), en liten enkel lafta bu, medildsted i midten. Slike buer var tidligerevanlige til bruk for slitne tømmerhuggerepå Finnskogen. I Jørkoia fikk vi servertspekemat og dram, og det ble en hyggeligSt. Hans feiring. Sommerens lyseste natttil tross- lakener og lysfeller måtte opp...LørdagLørdagen opprant med strålende vær,og som vanlig hadde vi satt opp en delforedrag og teori denne formiddagen.Men siden det ble meldt noe labrere værsøndagen, byttet vi raskt om på et parposter, slik at vi fikk brukt store deler avdagen ute. Vi startet med en guidet natur ogkulturvandring av kjentmann Kjell Nilsen.Turen gikk til beite- og slåtteområdenei Berget, en halvtimes gange ovenforGravberget gård. Man kan vel slå det fasten gang for alle,- entomologer er ingen lettsaueflokk å gjete, selv om det vel er bådebjørn og ulv i strøket.Figur 4. Kjell Nilsen, Kjell Magne Olsen ogMagne Flåten tester GPS’n på slåtteengenepå Berget. Greit å ha GPS her oppe, forfølger man kartet for området er man alltidpå “Berget” evnt. “Bergebergs-berget”.Foto: Anders EndrestølFigur 5. Morten Falck blandt skogstorkenebb,engsoleier og hundekjeks, og...blomsterfluer! Fra ingen registrerte blomsterfluer,talte siste rapport fra Morten Falckhele 40 arter for Gravberget!Foto: Anders Endrestøl69

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 6: Spenning rundt lyset (f.v. Gunn Myrbråten, Morten Falck, Leif Aarvik og NiniAarvik). Foto: Stein SundbyEtter middag spredte gjengen seg i ulikefraksjoner. Noen ville lete etter soppmyggi fuktige bekkekløfter, mens andre villefange på lys i gammel granskog. I tilleggtil håv, ble både lysfangst, sukkerlokking,fallfeller, gule fat, vindusfeller ogmalaisetelt forsøkt. Dessverre slo detvel ikke helt til i år heller, med tanke påtemperaturen. Fint vær til tross, det ble noklitt kaldt på natta og de beste godbiteneuteble. Uansett, Våler kommune varallerede etter bare et par dager mye rikerepå biologisk mangfold. Nå har de bl.a. 10dagsommerfugler nye for kommunen.Figur 7-8: Venstre: Undertegnede forsøker å gi en innføring i registreringsmetodikk.Høyre: Rune Christensen, Ole Lønnve og Nini Aarvik rundt lupene. Foto: Stein Sundby70

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Figur 9: Deltagerene på Gravberget 2006 (f.v. øverst: Nini Aarvik, Øivind Gammelmo,Agnethe Nedreberg, Per Nedreberg. F.v. nederst: Eirik Rindal, Rune Christensen, AndersEndrestøl, Magne Flåten, Leif Aarvik, Morten Falck, Ole Lønnve, Anne Ma Brox, GunnMyrbråten, Kjell Magne Olsen og Bjørn Sagvolden. Foran: Ove Bergersen. Mangler: EivindSørnes og fotograf Stein Sundby. Foto: Stein Sundby.SøndagSøndagen var det litt ruskevær, så viavsluttet helga innendørs med foredrag ogteori. Samler-etusiasmen dalte nok litt pgaværet, og fordi mange hadde en lang veihjem, ble søndagen noe forkortet. Selv omoppmøtet var noe mindre enn første året,må vi kunne si at vi likevel var fornøydmed helga som helhet. Tilbakemeldingentyder på at slike samlinger er av stor verdifor det vesle entomologiske miljøet vi har,og det er derfor ønskelig at vi kanskje kanbli enda flere neste år? Og...Blir det ny tur?Alt tyder på at det blir samling til sommerenogså. Vi har foreløpig satt av helga før St.Hans, dvs. 15-17 juni. Turen går da etterall sannsynlighet til Østre Bolærne. Detteer en naturperle, og veldig spennede. Flerespennede sommerfuglfunn og arter nye forNorge ble funnet der sist sommer. Sidenområdet lenge har vært militært, er det åanta at det gjort lite innsamlinger der, såher kan det være mye spennende å finne.Er du/dere interessert i å være med i år , såhold av helga og kontakt undertegnede!Anders EndrestølSABIMAanders.endrestol@sabima.no71

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Artsliste: Gravberget, VålerTabell 1: Liste over arter som ble fanget på Gravberget 23. - 25. juni 2006. Listen er ikke fullstendig, menbasert på enkelte av deltagernes fangster. Følgende forkortelser på leg. og lokaliteter er benyttet: G =Gravberget (33VUH52215182), GG = Gravberget gård (33VUH495532), B = Berget (33VUH499533),HK = Halbergknappen (33VUH52155640), T = Tjuvholtet (33VUH465575), SS = Søndre Smalberget(33VUH48815785), FB = Furu-berget (33VUH503580), VK = Vasskoia (33VUH489572). OJL = OleJørgen Lønnve, AE = Anders Endrestøl, BAS = Bjørn Arve Sagvolden, MF = Morten Falck, KMO =Kjell Magne Olsen, MaFl = Magne Flåten, LA = Leif Aarvik, RC = Rune Christensen, ES = EivindSørnes.Orden Familie Art Lok LegCOL Carabidae Amara aulica GG OJLCOL Carabidae Tachyta nana GG BASCOL Cerambycidae Brachyta interrogationes GG OJLCOL Cerambycidae Judolia sexmaculata GG BASCOL Chrysomelidae Bromius obscurus B AECOL Coccinellidae Hippodamia notata GG OJLCOL Curculionidae Phyllobius maculicornis B AECOL Dermestidae Anthrenus museorum B AECOL Lymexylidae Hylecoetes dermestoides GG BASCOL Melyridae Dolichosoma lineare B AECOL Scarabaeidae Aphodius rufipes HK AECOL Silphidae Oiceoptoma thoracica GG OJLCOL Staphylinidae Lordithon lunulatus HK AECOL Staphylinidae Atheta hypnorum GG BASDIPT Pipunculidae Nephrocerus lapponicus FB BASDIPT Syrphidae Brachyopa testacea GG MFDIPT Syrphidae Cheilosia albitarsis GG MFDIPT Syrphidae Cheilosia latifrons GG MFDIPT Syrphidae Cheilosia scutellata GG MFDIPT Syrphidae Cheilosia vicina B MFDIPT Syrphidae Chrysotoxum arcuatum B MFDIPT Syrphidae Chrysotoxum fasciolatum GG MFDIPT Syrphidae Criorhina asilica GG MFDIPT Syrphidae Dasysyrphus pinastri B MFDIPT Syrphidae Dasysyrphus venustus GG MF72

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Orden Familie Art Lok LegDIPT Syrphidae Episyrphus balteatus GG MFDIPT Syrphidae Eriozona erratica GG MFDIPT Syrphidae Eristalis picea GG MFDIPT Syrphidae Eristalis rupium GG MFDIPT Syrphidae Eristaslis interrupta B MFDIPT Syrphidae Eupeodes lapponicus GG MFDIPT Syrphidae Eupeodes nitens B MFDIPT Syrphidae Helophilus pendulus GG MFDIPT Syrphidae Leucozona lucorum GG MFDIPT Syrphidae Melanogaster aerosa GG MFDIPT Syrphidae Melanostoma scalare GG MFDIPT Syrphidae Meliscaeva cinctella B MFDIPT Syrphidae Orthonevra nobilis GG MFDIPT Syrphidae Parasyrphus lineola GG MFDIPT Syrphidae Parasyrphus vittiger GG MFDIPT Syrphidae Platycheirus albimanus GG MFDIPT Syrphidae Platycheirus clypeatus GG MFDIPT Syrphidae Platycheirus scutatus GG MFDIPT Syrphidae Rhingia borealis GG MFDIPT Syrphidae Rhingia campestris GG MFDIPT Syrphidae Sericomyia nigra HK AEDIPT Syrphidae Sphaerophoria sp. B MFDIPT Syrphidae Sphaerophoria sp. B MFDIPT Syrphidae Sphegina sibirica GG MFDIPT Syrphidae Syrphus ribesii B MFDIPT Syrphidae Volucella bombylans GG MFDIPT Syrphidae Xylota florum GG MFDIPT Syrphidae Xylota jakutorum GG MFDIPT Syrphidae Xylota segnis GG MFHET Acanthosomatidae Elasmostethus interstinctus GG AEHET Anthocoridae Anthocoris nemorum GG AEHET Lygaeidae Scolopostethus thomsoni GG KMOHET Miridae Charagochilus gyllenhali GG AEHET Miridae Orthops kalmii GG KMO73

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Orden Familie Art Lok LegHET Miridae Stenodema calcaratum GG AEHET Miridae Stenodema holstatum GG AEHET Pentatomidae Neottiglossa pusilla GG KMOHYM Argidae Arge fuscipes GG BASHYM Argidae Arge ustulata GG OJLHYM Cephidae Calameuta pallipes GG OJLHYM Coenagrionidae Enallagma cyathigerum SS MaFlHYM Tenthredinidae Allantus truncatus GG OJLHYM Tenthredinidae Ametastegia tener GG OJLHYM Tenthredinidae Athalia circularis B OJLHYM Tenthredinidae Caliroa annulipes GG OJLHYM Tenthredinidae Dolerus aeneus GG BASHYM Tenthredinidae Empria baltica GG OJLHYM Tenthredinidae Empria longicornis GG OJLHYM Tenthredinidae Macrophya albipuncta GG OJLHYM Tenthredinidae Nematinus fuscipennis GG OJLHYM Tenthredinidae Nesoselandria morio GG OJLHYM Tenthredinidae Pachyprotasis antennata GG OJLHYM Tenthredinidae Pachyprotasis rapae T AEHYM Tenthredinidae Priophorus brullei GG BASHYM Tenthredinidae Rhogogaster punctulata B OJLHYM Tenthredinidae Rhogogaster viridis B OJLHYM Tenthredinidae Strombocerus delicatulus HK AEHYM Tenthredinidae Taxonus agrorum GG OJLHYM Tenthredinidae Tenthredo arcuata GG OJLHYM Tenthredinidae Tenthredo colon B OJLHYM Tenthredinidae Tenthredo livida GG OJLHYM Tenthredinidae Tenthredo mesomelas GG OJLHYM Tenthredinidae Tenthredo mioceras B OJLHYM Tenthredinidae Tenthredo obsoleta GG OJLHYM Tenthredinidae Tenthredopsis excisa B OJLHYM Tenthredinidae Tenthredopsis nassata B OJLHYM Tenthredinidae Tenthredopsis scutellaris GG OJLLEP Adelidae Nematopogon robertella GG LA74

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Orden Familie Art Lok LegLEP Coleophoridae Coleophora murinella HK LALEP Crambidae Anania funebris GG LALEP Crambidae Crambus lathoniellus GG LALEP Crambidae Crambus pratella GG LALEP Crambidae Eudonia murana GG LALEP Crambidae Udea decrepitalis GG LALEP Crambidae Udea inquinatalis HK RCLEP Drepanidae Drepana falcataria GG LALEP Drepanidae Ochropacha duplaris HK LALEP Elachistidae Elachista subalbidella GG LALEP Gelechiidae Bryotropha similis GG LALEP Gelechiidae Monochroa tenebrella B LALEP Gelechiidae Pseudotelphusa paripunctella GG RCLEP Geometridae Cabera exanthemata HK LALEP Geometridae Cabera pusaria GG LALEP Geometridae Chiasmia clathrata GG LALEP Geometridae Cosmorhoe ocellata GG LALEP Geometridae Dysstroma truncata HK LALEP Geometridae Ecliptopera silaceata GG LALEP Geometridae Elophos vittaria GG RCLEP Geometridae Eupithecia exiguata GG LALEP Geometridae Eupithecia icterata GG LALEP Geometridae Heterothera serraria GG LALEP Geometridae Hydriomena ruberata GG LALEP Geometridae Lampropteryx otregiata GG LALEP Geometridae Lomaspilis marginata GG LALEP Geometridae Macaria notata HK LALEP Geometridae Odontopera bidentata GG LALEP Geometridae Opisthograptis luteolata GG LALEP Geometridae Perizoma albulata B LALEP Geometridae Plagodis pulveraria GG LALEP Geometridae Spargania luctuata GG RCLEP Geometridae Timandra comae GG LALEP Geometridae Timandra griseata GG LA75

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Orden Familie Art Lok LegLEP Geometridae Venusia cambrica GG RCLEP Geometridae Xanthorhoe montanata GG LALEP Geometridae Xanthorhoe spadicearia HK RCLEP Glyphipterigidae Glyphipterix bergstraesserella B RCLEP Gracillariidae Euspilapteryx auroguttella B LALEP Hepialidae Hepialus humuli GG LALEP Hesperiidae Ochlodes sylvanus B RCLEP Hesperiidae Pyrgus centaureae G ESLEP Momphidae Mompha idaei GG LALEP Momphidae Mompha raschkiella GG RCLEP Noctuidae Apamea crenata GG RCLEP Noctuidae Autographa gamma B LALEP Noctuidae Autographa pulchrina GG LALEP Noctuidae Diacrisia sannio GG LALEP Noctuidae Hada plebeja GG LALEP Noctuidae Hadena bicruris GG LALEP Noctuidae Hyppa rectilinea HK RCLEP Noctuidae Ochropleura plecta GG RCLEP Noctuidae Rusina ferruginea GG LALEP Notodontidae Notodonta dromedarius GG LALEP Notodontidae Pheosia gnoma GG LALEP Notodontidae Pheosia tremula GG LALEP Notodontidae Pterostoma palpina GG LALEP Notodontidae Ptilodon capucina GG LALEP Nymphalidae Boloria euphrosyne GG LALEP Nymphalidae Boloria frigga V RCLEP Nymphalidae Boloria selene GG LALEP Nymphalidae Coenonympha pamphilus GG RCLEP Nymphalidae Melitaea athalia B LALEP Nymphalidae Nymphalis io GG LALEP Nymphalidae Oeneis jutta G ESLEP Nymphalidae Vanessa atalanta GG LALEP Oecophoridae Denisia stipella HK LALEP Pieridae Colias palaeno FB BAS76

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Orden Familie Art Lok LegLEP Prodoxidae Lampronia capitella GG LALEP Pterophoridae Amblyptilia punctidactyla GG LALEP Pterophoridae Hellinsia didactylites GG LALEP Pterophoridae Hellinsia osteodactylus GG LALEP Pterophoridae Oxyptilus parvidactyla GG LALEP Tineidae Monopis weaverella GG LALEP Tineidae Nemapogon cloacella GG LALEP Tortricidae Aethes cnicana GG LALEP Tortricidae Ancylis myrtillana HK RCLEP Tortricidae Ancylis unguicella HK RCLEP Tortricidae Cydia nigricana B LALEP Tortricidae Epinotia tedella B LALEP Tortricidae Eulia ministrana GG LALEP Tortricidae Grapholita lunulana B LALEP Tortricidae Pseudohermenias abietana V RCAPOLLO BOOKSInternational publishers specializing inbooks on entomologyKirkeby Sand 19, DK 5771 Stenstrup, DenmarkPhone + 45 62263737 Fax + 45 62263780E-mail: apollobooks@vip.cybercity.dkEn bokhandel som spesialiserer seg på entomologisk litteratur. Bestill katalog!77

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) er en demokratisk paraplyorganisasjonmed formål å fremme bevaringen av truede plante- og dyrearter ognaturtyper i Norge. Med solid bistand fra vårt brede nettverk er SABIMAs sekretariati inngrep med politiske og administrative prosesser for å bedre rammebetingelsene forbiomangfoldet i Norge. Vi fokuserer på bedre lovgivning, mer omfattende og smartereressursbruk og mer robuste og helhetlige forvaltningssystemer. Det er 10 foreninger medi SABIMA og en av disse er Norsk entomologisk forening.Store deler av kunnskapen om planter og dyr her ilandet bygger på arbeidet gjort i organisasjonenesom er med i SABIMA, og koordinering gjennomparaplyorganisasjonen gjør kartleggingsarbeidetmer effektivt og målrettet. Siden 2004 harSABIMA deltatt i “Rødlisteprosjektet”,finansiert av flere departementer. SABIMAsamarbeider med Norsk Botanisk Forening,Norges sopp- og nyttevekstforbund og NEFom å ha kartleggings-koordinatorer ansatt, somoppmuntrer og koordinerer medlemmer som påsin fritid oppsøker viktige forekomster av arter,registrerer tilstanden, og rapporterer det videre.Slik spiller NEF en viktig rolle og bidrar medmye ny viten om våre truete og sårbare insekter.I tillegg til å være et avgjørende bidrag for norskforvaltning, gir det også et løft for foreningenesaktivitet.Samarbeid gjør sterk, og samling under paraplyen gir både tyngde og fagkunnskaptil de synspunkter og initiativ SABIMA fremmer. Dessuten er vi godt forankret i ennaturinteressert befolkning. Vi er opptatt av at våre råd, og i særdeleshet politiske ogadministrative beslutninger, har et solid faglig fundament, og vi arbeider for at detstilles nok ressurser til disposisjon for å tette de mange kunnskapshullene. Den arts- ognaturkunnskapen Norge har må organiseres og integreres bedre, slik at den kan tas i bruki en føre var-tilnærming. Offentlige og private instanser med ansvar for naturforvaltningmå ha biologisk kompetanse, ikke minst kommunene. På denne måten kan vi få denkunnskapsbaserte forvaltningen myndighetene hevder å satse på.78Lakrismjeltblåvinge CR (Plebeius argyrognomon).Snart utryddet fra norsk fauna tilfordel for golf? Foto: Lars Ove Hansen.

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Tidenes artsprosjekt ogbokserie i Sverige!Roald BengtsonLinnés innsats videreføres pået høyt nivå i Sverige. Nationalnyckelnskal over en tyveårsperiodebeskrive samtlige 50 000 arter avflercellete organismer (planter, dyrog sopp) som er påvist i Sverige.Utgiver er ArtDatabanken ved Sveriges lantbruksuniversitet.Riksdagen er oppdragsgiver og finansiererdette ikke-kommersielle gigantprosjektet somer unikt i verden!Fire bind er allerede kommet ut, og totaltblir det over 100, med en utgivelsestakt påto til seks bind årlig. Det er gjennom mangeår bevilget betydelige beløp til arbeid medbiomangfold i Sverige. Fra 2005 er det sattav noen titalls millioner til bokprosjektetmed tilhørende aktiviteter. En rekkeinstanser og personer er involvert, ogsåutenom Sverige.Foruten den nevnte “nasjonalnøkkelen”,består artsprosjektet av inventering ogtaksonomisk utredning. Samtidig medutarbeidelsen av de store bindene, er ogsåproduksjonen i gang av “Fältnyckeln” ilommeformat til bruk for å bestemme artenei naturen. Disse bøkene skal inneholdeutvalgt og redigert informasjon fra derespektive hovedverk i Nationalnyckeln.Eneste utgivelser foreløpig i denne seriener Fältnyckeln Dagfjärilar som behandlersamtlige 140 dagsommerfugler i Norden,og Fältnyckeln Mångfotingar med 78nordiske mangeføttinger. Førstnevntekom i juni 2006 og vil sammen med etpar andre gode svenske felthåndbøker pådagsommerfugler bli anmeldt i Insekt-Nytt3-2007. Generelt for mer informasjon omhele prosjektet og ulike bind henvises dettil www.nationalnyckeln.seSvenskene har så langt vært rauseved at bindene dekker hele Norden,inklusive spesifikk informasjon omartenes forekomst i Norge. Til og medartenes norske navn er med, i den gradde finnes. Det er pinlig at Norge i storgrad fremdeles befinner seg på sidelinjeni forhold til det svenske artsprosjektet, tiltross for flere oppfordringer om å bli medog stortingsvedtak som sier at vi skal!Vi kan neppe ta det som en selvfølge atsvenskene vil fortsette å inkludere Norgei serien, så lenge vi nærmest opptrer som79

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007gratispassasjerer. Prosjektet er like viktigfor oss, og resten av Norden trengerdessuten vår kompetanse på en rekke felt.Litt er imidlertid på gang også her heimeetter hvert. I mai 2005 åpnet miljøvernministerenden norske Artsdatabanken iTrondheim, som blant annet skal væreen nøytral forvalter av kunnskap ombiomangfold. All tilgjengelig relevantinformasjon skal samles der. En milepælvar det når Artsdatabanken i desember2006 kom med den monumentalerødlisten på 416 sider (grundig omtalti dette nummeret). Vår artsdatabankønsker å samarbeide med den svenskeom artsprosjektet og de tilhørendebokutgivelsene, men mye vil stå og fallemed bevilgningene i statsbudsjettet for2008. Norge har forpliktet seg til å følgeopp den internasjonale målsetningen omat tap av biomangfold skal stanses innen år2010, men da må vi først vite mer om hvasom finnes innen landegrensene. Tusenvisav insekter og andre småkryp er fremdelesuoppdaget hos oss, og flere av dem kan døut før vi får kjennskap til dem. Aktiv norskdeltakelse i det svenske artsprosjektet vilkunne begynne å bøte på dette, men detmå videreføres i mange år etter 2010.Den nye naturmangfoldloven som er påtrappene (se NOU nr. 28-2004, 839 sider),samt kartlegging, blir også svært viktigevirkemidler.Bindene i Nationalnyckeln er i format 22,5 x28,5 cm med stive permer og smussomslag.I tillegg til slikt som forord, innledning,litteraturliste og stikkordregister er hverart behandlet grundig i form av tekst ogillustrasjoner. Bestemmelsesnøkler ogsammenligningsplansjer er også med.Tekster, utbredelseskart og illustrasjonerer kontrollert av fremstående nordiskeeksperter. Pris per bind er 349 kroner hoswww.naturbokhandelen.no (telefon 38 3935 75). Skinninnbundet eksemplar koster550,-. Man kan også abonnere på heleserien (over 100 bind) til 10 % rabatt.Første bindet i serien var omdagsommerfugler og kom våren 2005. Deter omtalt grundig av undetegnede i Naturen5-2005, og nevnt ganske kort i Insekt-Nytt3-2006 på sidene 39-40. Det tar for segsamtlige 140 arter av dagsommerfuglerpåvist i Norden. Verket er veldig bra ogdessuten prisbelønt.I januar 2007 kom det et bind som behandleralle de 144 artene av tussmørkesvermereog spinnere påtruffet i Norden, ogreferansen er som følger: Nationalnyckelntill Sveriges flora och fauna. Fjärilar:Ädelspinnare – tofsspinnare. Lepidoptera:Lasiocampidae – Lymantriidae. 2006.ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 480 sider.ISBN 91-88506-58-4.80

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Artene som omtales hører til ni familierinnen overfamiliene Lasiocampoidea,Bombycoidea og Noctuoidea. Familiennattfly (Noctuidae) er ikke med i dettebindet. De inkluderte familiene utgjør ikkenoen taksonomisk enhetlig gruppe. Derforer navnet på dette bindet Ädelspinnare–tofsspinnare etter henholdsvis førsteog siste familie som behandles.“Tussmørkesvermere” og “spinnere” erofte anvendte norske betegnelser for desommerfuglfamiliene som beskrives idette bindet.Bo Söderström er hovedansvarligfagredaktør. Bokens artstekster er forfattetav Nils Hydén. Det fyldige innledningskapitleter ved Markus Franzén og NilsHydén. Bestemmelsesnøkkelen er lagetav Håkan Elmquist. Fargeillustrasjoneneav sommerfugler er utført av KarlJilg og Torbjörn Östman, og larveneav førstnevnte. Arne Moberg hartatt unike genitaliepreparater som erfotografert av Malin Birgersson. Som fordagsommerfuglbindet, er Leif Aarvik dennorske fagkonsulenten.I desember 2005 kom et bind på 351 sidersom omhandler samtlige 111 nordiskearter av mangeføttinger (skolopendere,tusenbein, fåfotinger og dvergfotinger). Isystematikken er mangeføttingene førstegruppen innen leddyrene (Arthropoda),og derfor har dette bindet med en fyldigintroduksjon om nettopp leddyr. Verketstittel er Mångfotingar. Myriopoda(ISBN 91-88506-53-3). Fagredaktørener Ragnar Hall. Tekstene er ved GöranAndersson, Bjarne Meidell, Ulf Scheller,Per Djursvoll, Ulf Gärdenfors, GrahamBudd, Jan Bergström og Hou Xianguang.Illustrasjonene er laget av Jan-ÅkeWinqvist, Monika Osterkamp Madsen, KarlJilg, Liselotte Öhman og Javier Herbozo.Insekter utenom dagsommerfugler,samt andre småkryp, har jeg nær nullkompetanse på. Derfor har jeg bare nevntlitt om et par-tre verk og håper at noenkyndige senere vil anmelde dem i Insekt-Nytt og andre steder.Et tredjebind om sommerfuglerkommer allerede i vår og tar for segMicropterigidae – Psychidae med rundt 250arter. Deretter vil flere bind om insekter ogsmådyr komme i tur og orden mellom bindom andre dyregrupper, planter og sopp.81

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Taksering av sommerfugler?Flere EU-land deltar iet prosjekt kalt ButterflyMonitoring Schemes.Dette prosjektet harregistrert sommerfulgersiden 1976, og stadig flereland deltar i registreringen.Målet er at man medButterfly MonitoringSchemes skal kunne utvikleindikatorer (EuropeanButterfly Indicator) både påregionalt og nasjonalt nivå.Foto: Lars Ove HansenMan mener at sommerfuglenegodt representerer insektene, slikat man på sikt kan si noe om insektenespopulasjons-utvikling.Metoden som brukes er basert på entakseringsmetodikk utviklet i England(Pollard & Yates 1993). Kort oppsummertgår metoden ut på å telle et utvalg av arterpå en linje 5 eller 10 m i bredde i ensartetvegetasjon (gjerne enger). Man registrererartene en gang i uken (gitt bra vær), underartenes flyvetid.Tanken er at prosjektet kan ekspanderebåde geografisk til nye land og områder,men også for arter og habitater. Til nå harman kun registrert sommerfugler på enger(grassland).delta i en slik taksering.Takseringen er basert påfrivillighet, og man måha såpass artskunnskapat man kan identifiseresommerfugler i flukt.Hvilke arter som tasmed i prosjektet er opptil den enkelte, og manvil kunne få en enkelopplæring i metodikk ogarter dersom man ønskerdet. Hvor man ønskerå taksere, står også heltfritt til den enkelte.De som kunne tenke seg å delta i et sliktprosjekt, kan gi beskjed til redaksjonenvia epost eller brev. Vi presiserer at manikke trenger å være ekspert, men at manmå kunne noen iøynefallende arter godt,og er villig til å sette av tid til registrering.De som ønsker mer informasjon omprosjektet kan få tilsendt eller selv finnelitteratur oppgitt under.LitteraturPollard, E. & Yates, T.J. 1995. Monitoringbutterflies for ecology and conservation.Chapman & Hall, LondenCondé, S. 2006. Indicator documentation formfor the indicators reviewed for the SEBI2010.http://biodiversity-chm.eea.europa.eu/informa-tion/indicator/F1090245995/fol322248/EG1-_European_Butterfly_final_31Jan.docPå oppfordring fra Direktoratet for Naturforvaltningønsker vi en tilbakemeldingfra medlemmer som kunne tenke seg åRedaksjonen82

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Eller kartlegging av andreinsektgrupper?Som det har kommet klart frem avdette heftet, er det en formidabel jobbsom gjenstår før vi kan hevde at vi haroversikt over våre sjeldne og trueteinsekter. Dette er en forutsetning forå kunne stoppe tapet av biologiskmangfold innen 2010, noe som erregjeringens mål.De frivillige kartleggerne (bl.a. NEFsmedlemmer) er i de aller fleste tilfellenespydspissen i det som gjøres avkartlegging i Norge, og en vesentlig delav de spennende oppdagelsene (bl.a.nye lokaliteter for rødlistearter, nye arterfor Norge, oppdagelsen av “hotspot”-lokaliteter), gjøres utenfor fagmiljøene.Dette gir et viktig bidrag til forskning ogforvaltning, som dermed lettere kan gjøreprioriteringer som hindrer utarming avnorsk natur.Vi vil derfor oppfordre samtlige til å værebevisste på at de i tillegg til å ha (etter vårmening. red. anm) en fortreffelig hobby,også bidrar til økt forståelse og kunnskap isamfunnet om vår natur og hva som finnesder.Nettopp derfor er det vikig at man ogsåhar et økt forkus på dokumentasjon nårman er ute å samler. Stedfesting er noeav det viktigste i denne forbindelsen.Det arbeides nå (i Artsdatabanken) medå samle data om alle våre arter i en fellesinnsynsløsning på nettet. Dette vil gjøreFoto: Ove Bergersendet enkelt for forvaltning, og befolkninggenerelt, å finne ut hvor man finner hva.Og, for at et slikt system skal fungereoptimalt må vi ha stedfestede funn. Detmeste hensiktsmessige her er å bruke enGPS og notere UTM koordinater direkte(MGRS) til 100 m eller aller helst 10 mnøyaktighet.I tillegg vil det være en masse anneninformasjon knyttet til funnet som vil væresvært viktig når man feks om noen år skalrevidere rødlista. Dette er kanskje spesieltknyttet til informasjon om funnsted (f.eksbiotoptype og miljøpåvirkninger).Dersom noen skulle ønske å innrapporterefunn, få informasjon om arter ellerlokaliteter, få hjelp til identifisering avinsekter, eller bare få mer informasjonom innsamling av insekter oppfordres deherved til å ta kontakt!Anders EndrestølSABIMA22851868- 99450917anders.endrestol@sabima.no83

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007SABIMA anmelder biotopødeleggelse!Klippeblåvingen er en av de mestsjeldne artene i Norge, rødlistet somsterkt truet. SABIMA har derfor medbistand fra lokale entusiaster engasjertseg for å stanse ødeleggelsene av det lilleområdet der arten finnes i Halden.Artens forekomst ble ikke tatt hensyn til daHalden kommune gav tillatelse til byggingav hytter og hus. Selv om arealplaner ogdispensasjoner fra gjeldende lovverk kanmedføre at arter forsvinner, er det ikkepr. idag ulovlig. Men, grunneieren hari ettertid tatt seg til rette og bygget enulovlig vei inn i området, og lanserer storeplaner om betydelig utbygginger i heleområdet. Dette viser med all tydelighethvor langt bak i rekka biomangfoldkommer når kommunal planlegging ognæringsinteresser utøves.Heldigvis har Halden kommune tatttil fornuft og slått fast at den ulovligebyggingen faktisk er ulovlig, og krever atveien fjernes. Det er imidlertid ikke sattnoen tidsfrist, og også den eksisterendereguleringsplanen kan utgjøre en betydeligtrussel mot klippeblåvingen.SABIMA ber derfor i et brev Haldenkommune å omgjøre reguleringsplanen.Det kan ikke stå på penger om vi skal reddeden kanskje siste livskraftige bestandenav en art. SABIMA anmelder også denulovlige veibyggingen til politiet.Siste innspill er at miljøvernminister HelenBjørnøy har bedt Fylkesmannen i Østfoldom en nærmere redegjørelse i saken.Klippeblåvinge (Scolitantides orion) (EN).Foto: Morten Olsen“Fredag gikk Sabima, Samarbeidsrådetfor biologiskmangfold, til Halden politistasjon ogØkokrim med en vei som en grunneierulovlig har anlagt i klippeblåvingensnabolag. Plan- og miljøutvalget iHalden har fastslått at veien bleulovlig anlagt, og har forlangt denfjernet. Men politianmeldelsen siktervidere: “Skal vi klare å stanse tapetav biomangfold, er det viktig atpåtalemyndigheten slår hardt nedpå denne type snikutbygginger i denabsolutt mest sårbare naturen vi har,skriver Sabimas Rune Aanderaa ianmeldelsen: “Stortinget har vedtatt attapet av biomangfold skal stanse innen2010. En utbygging innen leveområdettil landets siste populasjon til en art eret klart brudd med denne nasjonalelovgivningen.””Aftenposten 02.04.0784

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007ICE 2008July 6 - 12, 2008Durban, South Africawww.ice2008.org.zaXXIII International Congress of EntomologyINVITATIONHosted byThe Entomological Society of Southern AfricaTo be held at the International Convention Centre, Durban, South Africa.We are delighted that the Council for International Congresses of Entomology has decided to selectSouth Africa as the site for the next ICE. The Entomological Society of Southern Africa will ensurethat this congress lives up to the best traditions of previous congresses and that the scientificprogramme will have a significant impact on the development of the discipline for the benefit of thepeoples of the African continent and elsewhere.Africa is the only continent that has yet to host an International Congress of Entomology. The hostingof such an important event will undoubtedly be of enormous benefit in generating solutions to the manypressing entomological challenges facing the continent, especially those related to human health, foodsecurity and the documentation of its hugely diverse but poorly known arthropod fauna.The Congress will also provide a unique opportunity for African scientists to meet and interact in largenumbers with entomologists from across the globe. We urge our colleagues throughout the world to usethis opportunity to get a glimpse of the continent’s rich and fascinating insect fauna and to enjoy thehospitality of their African friends.Robin CrewePresident: ICE 2008Scientific ProgrammeThe Scientific Programme covers all aspects of Entomology. You are invited to submit suggestions forsubjects and possible organisers of symposia that will fit into the sections listed belowProposed Section Topics• Pest management: annual crops• Pest management: perennial crops• Pesticides, residues and toxicology• Transgenics• Forest entomology• Stored product and post harvest entomology• Ecology• Genetics and evolutionary biology• Insect pathology• Special issues• Medical and veterinary entomology• Reproduction and development• Physiology and biochemistry• Behaviour and neurobiology• Social insects• Systematic, phylogeny and zoogeography• Conservation, biodiversity and climatechange• Insect plant interactions• Invasive speciesEntomological Society ofSouthern AfricaCongress Organisers:Turners Conferences & Conventions (Pty) LtdPO Box 1935, Durban 4000, South AfricaTel: +27 31 3321451 Fax: +27 31 3686623Email: info@ice2008.org.za85

Insekt-Nytt 32 (1/2) 2007Forhandlere av entomologisk utstyrNATUR OG FRITID (tidligere Norsk naturbokhandel)Leverandør av forskjellige produkter til naturinteresserte, inkludert entomologisk utstyr forfangst og montering av insekter både for profesjonelle og amatører. Vi har GPSer for posisjonsangivelse,gode sammenleggbare sommerfuglhåver og slaghåver, samt spennbrett, insektnålerog annet utstyr, Våre insektkasser er tette og solide, med fin finish. I vår naturbokhandel har viet stort utvalg av norske og internasjonale bestemmelsesbøker, med blant annet Nasjonalnyckelnog Apollo books sine titler, de viktigste bøkene lagerføres. Drives av personer med naturinteresse,og kan således gi kvalifiserte råd enten du skal ha din første kikkert, insektbok ellertrenger litteratur og utstyr med deg på Safari i Kenya eller en kort tur i fjellet. På hjemmesidenekan du bestille direkte, via e-post eller finne informasjon på forhånd før du eventuelt ringerfor å bestille eller få råd og tips. Sender over hele landet. Adresse: Natur og Fritid AS, 4563Borhaug. Tlf: 38 39 35 75. Fax: 38 39 72 52. E-post: post@naturogfritid.no. Hjemmeside:http://www.naturogfritid.no.BENFIDANBenfidan fører forskjellig entomologisk utstyr, først og fremst innsamlings- og prepareringsutstyr.Her kan man blant annet kjøpe spennbrett, insektnåler og håver. Skriv etter prisliste til:Benfidan, Præstbrovej 10, DK-7900 Nykøbing Mors, Danmark.MARRIS HOUSE NETSDette firmaet fører forskjellige typer insekt-nett, inkludert malaisetelt. Firmaet produsererteltene selv, og disse er av meget bra kvalitet. Adresse: Marris House Nets, 54 Richmond ParkAvenue, Queen’s Park, Bournemouth, England BH8 9DR.TAMRO MedLab ASFører stereomikroskoper, binokularluper, laboratorieutstyr, dramsglass o.a. Se annonse påbaksida av bladet. Hjemmeside: www.tamromedlab.noBIOQUIPKjempestort entomologisk firma lokalisert i California, USA. Fører det aller meste. Verdt åprøve, men litt dyre! Hjemmeside: www.bioquip.com--------------------------------------Sjekk også følgende side på nettet: http://insects.ummz.lsa.umich.edu/entostuff.html. Herhar Zoological museum, University of Michigan listet en god del nordamerikanske og internasjonalefirmaer som fører entomologisk utstyr.86

Rettledning for bidragsytereHovedartikler struktureres som følger: 1) Overskrift;2) Forfatteren(e)s navn; 3) Selve artikkelen (gjerneinnledet med en kort tekst som fanger leserens oppmerksomhetog som trykkes med halvfete typer; splitthovedteksten opp med mellomtitler; 4) Evt. takk tilmedhjelpere; 5) Litteraturliste; 6) Forfatteren(e)sadresse(r); 7) Billedtekster og 8) Evt. tabeller. Alledisse punktene kan følge rett etter hverandre i manus.Send bare ett eksemplar av manus. Bruk forøvrig tidligerenumre av Insekt-Nytt som eksempel. Latinskenavn skal skrives i kursiv.Manuskripter må være feilfrie. Siden redaksjonenbenytter databehandling i det redaksjonelle arbeidet,oppfordrer vi bidragsyterne til å sende inn manuskripterpå disketter, Macintosh- eller PC-kompatible, hvismulig. Send i alle tilfeller med en utskrift av artikkelen.Artikler sendt som e-mail eller attachment til e-mailblir ikke godtatt, hvis dette ikke på forhånd er avtaltmed redaksjonen.Forfattere av større artikler vil få tilsendt 10 eksemplarerav bladet.Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere til å illustrereartiklene med fotografier og tegninger. Insekt-Nytt settes i A5-format. Tegninger, figurer og tabellerbør derfor innleveres ferdige til å klistres inn i bladet,tilpasset 5,95 cm bredde for én spalte, eller 12,4 cmover to spalter. Dette vil spare redaksjonen for både tidog penger, men vi kan forminske dersom det er umuligå levere de ønskede formater. Fotografier innleveresuavhengig av spaltebreddene, men send ikke svart/hvitfotografier som er vesentlig mindre enn den planlagtestørrelsen i bladet. Farge-dias kan innleveres, men svart/hvitt bilder gir best kvalitet. Leveres illustrasjoneneelektronisk, vil vi ha dem på separate filer på formateneTIFF eller EPS og med en oppløsning på minimum600 dpi. Vi vil ikke ha f.eks. JPEG eller BMP. Leggikke illustrasjonene inn i tekstredigeringsprogrammet,f.eks. MSWord. Fjern også alle koder etter eventuellereferanseprogram (f.eks. Endnote).Korrektur. Forfattere av større artikler vil få tilsendten utskrift for retting av feil. Den må returneres senest3 dager etter at man mottok den. Store endringeri manuskriptet godtas ikke. Korrektur av små artiklerog notiser foretas av redaksjonen.Norsk entomologisk foreningPostboks 386, 4002 StavangerE-mail sekretær: jansten@c2i.netBankkonto: 7874 06 46353 [Per Nedreberg, Jerpefaret 3 D, 1440 Drøbak]Styret 2007Formann: Leif Aarvik, Nyborgveien 19a, 1430 Ås (tlf. 64 94 24 66)Sekretær: Jan Arne Stenløkk, Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg (tlf. 51 41 08 26)Kasserer: Per Nedreberg, Jerpefaret 3 D, 1440 Drøbak (tlf. 64 93 38 01)Styremedlem: Morten Falck, Ulsrudveien 13, 0690 Oslo (tlf. 22 26 96 59)Styremedlem: Øivind Gammelmo, Granvegen 46, 2742 Grua (tlf. 41 66 51 87)Styremedlem: Jostein Engdal, Langsethveien 39, 3475 Sætre (tlf. 32 79 07 30)LokallagFinnmark lokallag, c/o Johannes Balandin, Myrullveien 38, 9500 AltaTromsø entomologiske klubb, c/o Arne C. Nilssen, Tromsø museum, 9037 TromsøMidt-Troms lokallag, c/o Kjetil Åkra, Midt-Troms Museum, Postb. 82, 9059 Storsteinnes (tlf. 77 72 83 35)NEF/Trøndelagsgruppa, c/o Oddvar Hanssen, NINA, 7485 TrondheimEntomologisk Klubb, c/o Lita Greve, Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, Muséplass 3, 5007 BergenJæren entomologklubb, c/o Ommund Bakkevold, Asperholmen 1, 4300 SandnesAgderlaget (A-laget), c/o Kai Berggren, Bråvann terrasse 21, 4624 KristiansandGrenland lokallag, c/o Arnt Harald Stendalen, Wettergreensvei 5, 3738 SkienLarvik Insekt Klubb, c/o Torstein Ness, Støperiveien 19, 3267 LarvikDrammenslaget / NEF, c/o Tony Nagypal, Gløttevollen 23, 3031 DrammenNumedal Insektregistrering, c/o Bjørn A. Sagvolden, 3626 Rollag (tlf. 32 74 66 37)NEF avd. Oslo & Akershus, c/o Insektavd., Naturhist. mus., Pb.1172 Blindern, 0318 OsloØstfold entomologiske forening, c/o Thor Jan Olsen, Postboks 1062 Valaskjold, 1701 SarpsborgDistributørSalg av trykksaker og annet materiell fra NEF: Insektavdelingen, Naturhist. museum, Postb. 1172 Blindern,0318 Oslo [Besøksadresse: Sarsgate 1, 0562 Oslo] (tlf. 22 85 17 05); E-mail: Leif.Aarvik@nhm.uio.no.

Tamro MedLab ASSkårersletta 55, 1473 LørenskogTlf.: 67 92 27 00, Fax.: 67 92 27 01E-post: post.tml@tamro.comInternett: www.tamromedlab.noMikroskoper og stereomikroskoper i alle prisklasser