Boligbygging i Oslo-regionen - Sintef

måtte betale mer for den arbeidskraften de hadde. Produktiviteten som hadde forbedret seg inedgangstidene var nå tilbake på et lavt nivå. Det ble uttrykt bekymring for rekruttering avarbeidskraft og enkelte hevdet at skolereformer hadde gitt dårligere ingeniører og dårligerebyggearbeid. Mer måtte gjøres om igjen.Andre mente at det var reguleringskostnadene som hadde økt mest. Lang saksbehandlingstid,omreguleringer med bruk av konsulenter og rentekostnader fordyret prosjektene. Også dennye Plan og bygningsloven hadde med sine nye krav fordyret prosjektene. Flere mente atkvaliteten samtidig hadde blitt bedre.Stor variasjon i områdesatsingUtbyggerne hadde tildels ulike strategier for hvor de ville bygge. Mens noen foretrakkkjøpesterke grupper i Oslo vest, holdt andre seg unna slike områder fordi kundene varkrevende og eksisterende beboere visste å ivareta sine interesser. Tomtemarkedet var merpresset og profesjonelt i Oslo, noe som fikk enkelte til å trekke ut i Akershuskommuneen, derdet også var rimeligere å bygge. På småhusmarkedet fikk de imidlertid sterk konkurranse avlokale byggmestere og en del hadde tapt markedsandeler innen dette segmentet. I Oslossentrale områder opplevde utbyggerne krav fra kommunen om å bygge store boliger forbarnefamilier, noe det etter utbyggernes mening ikke var etterspørsel etter. Markedetetterspurte små leiligheter for unge 1-2 personers husstander. Eldre som ville ha nye storeleiligheter sentralt, ble ofte stoppet av økonomien og måtte klare seg med 2-roms leiligheter.Utbyggerne mente at bruktboligmarkedet tilfredsstilte etterspørselen etter store leiligheter iOslos sentrale områder.Tilleggsvalg var vanlig i et avgrenset omfang, men virket fordyrende. De fleste ønsket derforå være restriktive. Valgene gikk på farger, kjøkkenfronter, fliser på kjøkken, gulvbelegg, fliserpå bad, annet baderomsutstyr, garderobeskap og standard på innerdører.Forhåndssalg reduserer salgsrisikoenUtbyggerne er risikoeksponert både på produksjons- og salgssiden. Lang planprosess,usikkerhet omkring kommunale krav og entreprenørkostnader på det framtidigebyggetidspunktet gjør usikkerheten stor ved tomtekjøp. Risikoen ble redusert gjennom åtrekke inn eksterne partnere som grunneiere, boligbyggelag eller passive investorer.Det tar lang tid å bygge boliger, og risikoen forbundet med dette løses ofte med forhåndssalg.Det var mest vanlig med et forhåndssalg på mellom 50 og 60 prosent, men variasjonene varstore. Noen hadde ikke forhåndssalg og mente en måtte være trygge på markedet før en satte igang. Denne bedriften la imidlertid opp produksjonen slik at de kunne stoppe opp og trekkeseg ut fra et område uten for store kostnader. I mange prosjektselskaper med eksterneinvestorer krevde disse investorene forhåndssalg. Også styrene i byggherreselskapene tokslike beslutninger.Det var få som bygde for utleie. Uten tilskudd fra Husbanken mente de fleste at bygging avutleieboliger var uaktuelt. Enda færre hadde erfaring med kommunen som samarbeidspartner i7