Boligbygging i Oslo-regionen - Sintef

olle om det var husbankfinansiering. I prosjekter med både husbank- og privat finansieringkunne en da prøve å få solgt de husbankfinansierte boligene først. For noen utbyggere vil detda være minst aktuelt med husbankfinansiering i prosjekter med lite eller intet forhåndssalg.En annen begrensning som ble nevnt var at boliger med husbankfinansiering bare kunneselges til personer, ikke til investorer o.l.En bedrift etterlyste et opplegg for mellomfinansiering for kjøper som Husbanken burde tilby.Ved forhåndssalg var det vanlig at kjøper betalte 5 prosent av kjøpesummen kontant, 30prosent ved byggestart, 30 prosent 3 måneder før overlevering og 35 prosent ved overtakelse.Kjøperne må i dag ordne denne mellomfinansieringen selv. OBOS, som også er bank, tilbyrslik mellomfinansiering. Utbyggerne kunne alternativt ordnet mellomfinansiering og lagt detinn som økte byggelånsrenter i kostnadene. Slike renter ville ikke være fradragsberettiget forkjøper, øker salgsprisen og gir inntrykk av at boligene er dyrere enn nødvendig.To av boligbyggelagene ønsket å vurdere husbankfinansiering i de fleste prosjektene, men isentrale strøk ble ofte kostnadene for høye. De fleste prosjektene i sentrale strøk fikk ikkehusbankfinansiering pga for høye tomtekostnader. Noen få ganger hadde noen avborettslagene valgt privat finansiering fordi Husbanken ikke hadde godkjent planløsningene.En foretok nødvendigvis ikke endringer i disse.Husbanken kunne være lite fristende og byråkratisk. Ofte kunne arkitektvurderingene fraHusbanken føre til fordyrende krav og lang saksbehandlingstid. I et av boligbyggelagene blederfor annen finansiering brukt der det var mulig. Også et annet boligbyggelag syntesHusbanken kunne være vel stiv i sin saksbehandling noe som kunne føre til at en ikke haddetid til å vente på godkjenning.Boligbyggelaget i Oslo har en ordning med rett til å betale ned fellesgjelden i borettslaget. Dakan den enkelte beboer selv bestemme hvor mye de vil betale. Husbanken hadde tidligereproblemer med å ta i mot disse pengene, men de siste fire årene har det gått greit.3.6.2 Erfaringer i bruk av lån og tilskudd fra HusbankenFlere bedrifter sa at Husbanken bare ble benyttet dersom det økte lønnsomheten i prosjektene.Kvalitetsstemplet som Husbanken gir brydde de seg mindre om. En bedrift mente atkvalitetsstempelet hadde betydning i Akershuskommunene, men ikke i Oslo.Kvalitetsstempelet ble i større grad framhevet i den landsomfattende undersøkelsen tilBarlindhaug og Stamsø (1998). I seg selv opplevde utbyggerne i dag Husbankens krav somfordyrende, men at prosjektene kunne være lettere å selge og dermed oppveie dette.En bedrift som bygde mange sameier lot tilskuddene tilfalle kjøpere av boligene – menkjøperne måtte selvfølgelig betale for kostnadene knyttet til å oppfylle kravene for tilskudd.Tilskuddene ble opplevd som små og dekket knapt de tiltakene som ble forutsatt utført.37