Boligbygging i Oslo-regionen - Sintef

Boligbyggelagene var oftere inne som eiere av utleieprosjekter, som regel gjennom stiftelsersammen med kommuner. Dette var ofte utleieboliger for unge. Men også enkelteboligbyggelag hadde dårlige erfaringer med kommuner. De oppfattet kommunene som meruberegnelige fordi de fatter vedtak som står inntil kommunen vedtar noe annet. Oppfatningenvar at avtalene med kommunene var mindre bindende enn de avtalene de gjorde med private.Et boligbyggelag hadde positive erfaringer med Oslo kommune for 8-10 år siden. Kommunenprioriterte da dette, ga kort saksbehandlingstid og stilte med tomter. Så trakk de seg ut av altog har i dag null engasjement.3.3 Kostnader ved boligbygging3.3.1 Arbeidskraft, lønn og produktivitetFlere av bedriftene så på kostnadsbildet ut fra sin situasjon som byggherre. En bedrift anslo enfordeling der entreprenørkostnadene utgjorde 60 prosent, tomtekostnadene 10-15 prosent ogutviklingskostnadene resten. Utviklingskostnadene innbefattet også kommunaleavgifter/gebyrer, tilknytningsavgifter og finansieringskostnader. Bedriften mente det varreguleringskostnadene som hadde økt sterkest. Dette skyltes lang saksbehandlingstid,omprosjektering med økte konsulentutgifter og rentekostnader. Byggherreselskapene harmindre innsikt i hvorfor selve entreprenørkostnadene har økt, men noen synspunkter komlikevel fram.De siste årene hadde de fleste et inntrykk av at byggekostnadene hadde økt betydelig. Enproduktivitetsutvikling i byggenæringen på linje med annen privat næringsvirksomhet de sistefem årene kunne gitt 25 prosent billigere boliger i følge en beregning gjort avByggenæringens Landsforening (BNL) for Dagens Næringsliv 6 . BNL hevder at øktetterspørsel etter byggtjenester har medført rekruttering av mindre produktiv arbeidskraft,mye pålagt overtid og liten fokusering på forskning og utvikling.Våre informanter påpekte at de viktigste parametrene var lønnskostnader, kvaliteten påarbeidskraften og produktivitetsutviklingen fordi bygging er så arbeidsintensivt. I et pressetmarked må en betale mer for den arbeidsstokken en sitter med. Å øke kapasiteten eller åskaffe ny arbeidskraft betyr innhenting av arbeidskraft som ikke er like produktiv. Summenav disse kostnadsfordyrende elementer oppveier ikke effekten av andre positiveutviklingstrekk i bransjen. En bedrift hevdet at det en i 1988 brukte 15 mann til å gjøre kunneen bruke 8 mann til å gjøre på begynnelsen av 1990-tallet. Nå var en tilbake til 1988-nivået.Bransjen var preget av lite automatisering.I motsetning til forrige høykonjunktur da dansker og finner hovedsakelig ble hentet til Norge,var det denne gangen svensker som var i flertall. Det ble hevdet at svenskene var dyktigere,men at den spesielle arbeidstiden kunne hemme produktiviteten. I løpet av en uke har disse tre6 Dagens Næringsliv, 2. april 2002.26