Boligbygging i Oslo-regionen - Sintef

for å leie og dermed høye husleier, noe som ville gjøre utleie i en mellomperiode økonomiskgunstig. Et boligbyggelag hadde som mål å selge byfornyelsesprosjekter, men hadde valgt åleie ut for en periode fordi markedet var lavt.En bedrift hadde erfaring med å bygge for utleie og planla dette også i to nye prosjekter, ettperifert i regionen og et annet i ytterkanten av Oslo sentrum. Bedriften hadde et egetforvaltningsselskap for utleieboliger. I et stort prosjekt ble utleie valgt pga. et fall i markedet.På lang sikt var imidlertid målet å selge boligene, noe som allerede var gjennomført for etutleieprosjekt bygd noen år tidligere. Eieren av bedriften så for seg utleieboliger for unge somet satsingsområde, uten bruk av Husbankens boligtilskuddsordning, som legger føringer påhvem en kan leie ut til.Å bygge utleieboliger uten tilskudd fra Husbanken så de fleste andre på som umulig. Etboligbyggelag ønsket å bygge utleieboliger til en mer mobil befolkning, men dagensbeskatningsregler var et hinder for et større utleietilbud.Et boligbyggelag bygde for utleie og dannet da et aksjeselskap. Betingelsen for å bygge forutleie var at Husbanken fullfinansierte prosjektet og at det ble gitt tilskudd. En mente at detbare var mulig å bygge utleieboliger i luksusklassen uten tilskudd. Hvis Husbanken bare vil gitilskudd når tildelingen av boligene skal gå til spesielt vanskeligstilte, ville boligbyggelagetslutte å bygge utleieboliger, eventuelt gjøre det bare dersom en hadde ledig kapasitet.3.2.6 Kommunen som samarbeidspartner i bygging av utleieboligerDe fleste kommunen bruker boligkooperasjonen som et redskap for å skaffe utleieboliger tilvanskeligstilte. I noen kommuner er det dannet stiftelser der kommunen er inne og fårtildelingsrett til et visst antall boliger mot at prosjektet får tilskudd fra Husbanken. Det erderfor sjelden at kommunene henvender seg direkte til utbyggere om bygging avutleieboliger.Noen utbyggere prøver likevel å få solgt inn prosjekter til kommunene. Problemet var først ogfremst hvem i kommunen man skulle snakke med. Hvis en henvente seg til kommunen, fikken ofte som svar at det var interessant, men at ansvaret lå et annet sted.Noen hadde dårlige erfaringer fra Oslo fordi en fikk beskjed om å henvende seg til bydelene. Ibydelene manglet det makt og kompetanse. De ansatte i bydelene hadde god oversikt over detkortsiktige behovet for utleie til vanskeligstilte. Derfor kunne utbyggeren få som svar at en fortiden ikke hadde behov for nye utleieboliger. Utbyggerne etterlyste en mer langsiktig strategiog at det burde være en sentral instans som sto for dette.De fleste hadde ingen erfaringer med kommunen angående å bygge utleieboliger. Men en avbedriftene hadde gode erfaringer med Asker og Bærum kommune som samarbeidspartnere.25