Boligbygging i Oslo-regionen - Sintef

Et boligbyggelag hadde et krav om forhåndssalg tilvarende 30-40 prosent. Boligsamvirketsforsikring for usolgte boliger ble nesten alltid brukt. Et annet boligbyggelag sa atbyggelånsbankene satte krav til forhåndssalg. I en vanskelig markedssituasjon økte kravene, ien god markedssituasjon kunne de være helt fraværende. Boligbyggelaget mente at økende ograskere mobilitet i befolkningen ville gjøre forhåndssalg mindre aktuelt i framtiden. Kjøperneville i større grad se den ferdige boligen før de gjorde sine valg. Det tredje boligbyggelagetbrukte et forhåndssalg på normalt 50 prosent. Styret i boligbyggelaget satte slike krav, men enfikk lov å avvike i enkelttilfeller. Det var ikke bare markedet som avgjorde omfanget avforhåndssalg, men også framdriften i prosjektet, hvor langt fram i tid boligene skulleferdigstilles.3.2.4 Egeninnsats og tilleggsvalgDet ble ikke gitt anledning til egeninnsats. Unntaket var enkelte utbyggere som bygdesmåhus, der det ble gitt anledning til å male overflater. Andre unntak var muligheter foregeninnsats etter overlevering, for eks. ble det levert boliger med u-innredede loft. Det var etstørre innslag av dette i dårligere tider. Mer vanlig var det at en fikk noen tilleggsvalg påfarger, kjøkkenfronter, fliser på kjøkken, gulvbelegg, fliser på bad, annet baderomsutstyr,garderobeskap og standard på innedører. De fleste var restriktive på antall valg. Når det blebrukt prefabrikerte bad, var det ikke aktuelt med tileggsvalg der. Kjøperen kunne velgemellom noen på forhånd oppsatte alternativer, og disse valgene måtte avklares på bestemtetidspunkter under produksjonen. En var mer åpen for standardvalg i dyre prosjekter og sværtrestriktive i lavpriskonsepter. For mange tilleggsvalg økte kostnadene. I dyre prosjekter kunnenoen velge en standard som fordyret leilighetene med flere hundre tusen kroner. Enkeltebedrifter var forsiktige med å bygge med for høy teknisk standard, for eksempel medgulvvarme og balansert ventilasjon, men slike ting kunne komme ettervert med flerekjøpesterke kunder som ville bo sentralt.Ved forhåndssalg ga en bedrift løfte om at det skulle gis tilleggsvalg senere. Dersom noenkrevde det før de skrev kontrakt, så fikk de det.Et boligbyggelag hadde tilsvarende muligheter for tilleggsvalg, som eksempel fliser,gulvbelegg og kjøkkeninnredning. Et annet boligbyggelag mente at slike tilleggsvalg blesvært dyre for kjøper. Leverandørene priser slike tilleggsvalg høyt i forhold til standardvalget,som antakelig er lavt priset fordi produksjon og montering av store serier erkostnadsbesparende.3.2.5 Bygge for utleieDe fleste ville ikke bygge for utleie så lenge salgsprisene var så høye. Det var uaktuelt å hadette som mål. Et utbyggingsselskap skulle være kortsiktige eiere som skulle skaffelangsiktige eiere. Det kunne være aktuelt for noen å leie ut en ny bolig for en periode, dersomprisene hadde falt i løpet av produksjonstiden. For noen ville det å leie ut midlertidig betraktessom et krisetiltak eller en siste utvei. Andre nevnte at et prisfall ofte kunne bety økt interesse24