Boligbygging i Oslo-regionen - Sintef

eduserte prisene og ville samtidig tilfredsstille Oslo kommunes ønsker om å bygge en vissandel store leiligheter (store, målt i antall rom).Familier i alderen 35-40 år var en annen kjøpesterk gruppe. Den bedriften som framhevetdette hadde halvparten av boligproduksjon i Oslo og halvparten i Akershus. De flesteutbyggerne bygde i betong, derfor ble det bygget vanlige boligblokker og terrassehus. Jo merspredt bedriftene bygde, jo oftere produserte de alle typer boliger.Jo nærmere sentrum en kom, jo sikrere var prosjektene. Det ble da bygget blokker av normalstandard i rene boligbygg. En av bedriftene med en slik sentrumsprofil nevnte at 50 prosent avkundene var under 35 år. Ingen barnefamilier var kjøpere til disse leilighetene. Også dennebedriften kom ofte i diskusjon med kommunen som synes befolkningssammensetningen bleensidig og som dermed ønsket at det ble bygget større leiligheter for barnefamilier.Utbyggeren ønsket å bygge for etterspørselen og var av den oppfatning at store leiligheter blevanskeligere å selge fordi barnefamilier ikke vil bo sentralt. Den samme utbyggerensamarbeidet tett med meglerapparatet for å få kunnskap om mulige salgspriser for aktuelleprosjekter.En kan spørre om det er prissettingen på nye boliger som gjør at etterspørselen etter nye storesentrale boliger ikke er høyere eller at en ikke ønsker å tilby dem. Analyser avbruktboligomsetningen på grunnlag av data fra SSB for regionen 4 viser at kvadratmeterprisenpå en 60 kvadratmeters bolig er 22 prosent høyere enn en bolig på 120 kvadratmeter. Åsammenligne prissettingen på nye boliger med slike forholdstall ville være interessant. Medreferanse til en slik prisdifferensiering vil bygging av mange små boliger på et gitt arealframstå som mer lønnsomt sammenlignet med et større innslag av store leiligheter.Også boligbyggelagene hadde målgrupper de bygde for. I Akershus bygde de for folk flest, ogvar klar over at boliger i sentrumsnære områder var lettest å selge. De hadde erfaringer med åbygge omsorgsboliger for kommunen og hadde ofte bygd sentrumsnære boliger med garasje ikjeller og heis.Et av boligbyggelagene oppførte seg i mindre grad som en utbygger. En vurderte detomtealternativene som var der og måtte ta de tomtene en fikk for så å gjøre det beste ut avdet. Boligbyggelaget prøvde å være tidlig ute for å fremme noen områder som boligområder,enten alene eller sammen med andre. Det tredje boligbyggelaget opptrådte mer som enprofesjonell utbygger og hadde som målsetting å være engasjert i alle markeder der detbygges boliger, både dyre og i de områder som så vidt bærer seg økonomisk.Bygg som ble transformert til boliger ble ofte dyre og måtte rettes mot kjøpesterke grupper.Ofte var dette middelaldrende som ville ha en bolig også for alderdommen. Når leilighetene4 Egne upubliserte beregninger der logaritmen til prisen er den avhengige variabelen og logaritmen til antallkvadratmeter er en av flere forklaringsvariabler.21