Boligbygging i Oslo-regionen - Sintef

kapasitetsproblemer på byggesiden. Innleie av arbeidskraft fra Tyskland og produksjon avferdighus i Estland var løsninger enkelte hadde benyttet 3 .Når flere bedrifter rapporterte om nedgang i igangsettingen skyltes dette først og fremst atenkelte reguleringssaker hadde tatt lengre tid enn planlagt. Mange kommuner hadde den sistetiden fått større appetitt for å legge inn krav om at utbygger skulle dekke sosial og tekniskinfrastruktur i et større omfang enn det de tidligere hadde signalisert. Når slike krav kom iettertid, dvs. etter at tomta var kjøpt, skapte det problemer. Noen bedrifter ønsket å forsereigangsettingen ytterligere, men kravene som enkelte kommuner satte i utbyggingsavtalenegjorde at prosjekter ble lagt på is. Også flere andre nevnte at diskusjoner om utbyggingsavtalerkunne forsinke planprosessen. Det ble bemerket at kompetansen kunne være for svakbåde hos myndigheter og hos utbyggere. Ofte var det uenigheter om utforming som trakkprosessen ut. Prosessen var i det hele tatt lite forutsigbar.En av bedriftene som hadde økning i igangsettingstallene mente også at markedet kunne avtaflere boliger. Samtidig hadde den et mål om å øke markedsandelen. Dersom planprosessenhadde gått raskere, ville bedriften kunne ha igangsatt flere boliger.Flere av boligbyggelagene ville også ha satt i gang flere boliger dersom de hadde fått godkjentflere, fordi de mente at markedet kunne avta flere boliger. Saksbehandlingstiden hadde blittkortere, derfor hadde også aktiviteten for boligbyggelagene økt. En ønsket en jevnproduksjon, men måtte tilpasse aktiviteten til markedet. Ett boligbyggelag hadde mangetomter å bygge på, men flere av dem lå langt fram i tid. På en del tomter hadde det ikke værtforsvarlig å starte utbygging tidligere, men nå hadde bruktboligprisene steget så mye at enhadde startet. I enkelte slike områder hadde saksbehandlingen tatt opp til 10 år, og varhovedgrunnen til at igangsettingen hadde blitt utsatt.Mange av bedriftene hadde store tomtereserver, men dette var ikke byggeklare tomter. Enbedrift sa den vurderte størrelsen på kapital bundet i tomter opp mot hvor lang tid en antokplanprosessen ville ta. Det ble hevdet av enkelte at det ikke var nok tomter i attraktive strøk.Andre sa det var en myte at det ikke var flere tomter å bygge på. Mange selgere av tomterhadde for høye prisforventninger, særlig gjaldt dette ved salg av nesten ferdig regulerteprosjekter, der tomten ble solgt underveis i planprosessen. Enkelte rapporterte at det nå kunnevære vanskelig å skaffe nye tomter til riktig pris. Noe av grunnen var de mange investorenesom opererte i tomtemarkedet.En av bedriftene kjøpte stort sett byggeklare tomter. Dette reduserte usikkerheten omkringplanprosessen. Selve byggesaksbehandlingen var ikke noe forsinkende element etter dennebedriftens oppfatning.3 Denne bedriften hadde ikke foretatt en oppslitting i et byggherre- og entreprenørselskap og kunne derforfortelle mer om ”entreprenørselskapets” problemer.18