13.07.2015 Views

Fiskeundersøkingar i Hornindalsvatnet i 2001 - Rådgivende ...

Fiskeundersøkingar i Hornindalsvatnet i 2001 - Rådgivende ...

Fiskeundersøkingar i Hornindalsvatnet i 2001 - Rådgivende ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Hornindalsvatnet</strong> i <strong>2001</strong>. I kvar aldersgruppe er tettleiken summert for bentisk og pelagisk fangst ogfordelt på heile overflatearealet (figur 6).Botnarealet der det står fisk er langt mindre enn det totale pelagiske arealet. Det betyr at fisken stårtettare langs botnen enn i dei opne vassmassane der fisken kan fordele seg på eit større areal og langtstørre volum. Dersom ein hypotetisk antek at ein årsklasse oppheld seg bentisk som 2+ og pelagisksom 3+, vil den som 3+ ha langt større plass å spreie seg på. <strong>Hornindalsvatnet</strong> har ei strandlinje på65,6 km og mesteparten av auren stod frå overflata og ned til ca 20 meters djup. Det totale botnarealeti dette djupneintervallet er ca 110 ha, dvs. berre 2,2 % av overflatearealet på 5040 hektar. Bentisk røyrvart stort sett fanga i djupneintervallet 0 – 40 meter som har eit areal på ca 200 ha, dvs ca 4 % avoverflatearealet. Den pelagiske sona der eldre fisk oppheld seg har altså eit areal som er 20 – 50gonger større enn botnarealet der den yngre fisken fortrinnsvis held seg.Det er rekna at eit flytegarn avfiskar eit areal som er 100 gonger større enn avfiskingsarealet pr.botngarn (10000:100). Flytegarnet har eit areal pr. maskevidde som er 6,7 gonger større enn arealet pr.maskevidde på botngarn (25 m² : 3,75 m²). Når ein samanliknar tettleik i dei to habitata tek einutgangspunkt i arealet og det er difor garnlengda pr. maskevidde som er avgjerande, altså 5 meter pr.flytegarn og 2,5 meter pr. botngarn. For aure blir samanlikningsgrunnlaget mellom bentisk og pelagiskavfisking ca. 40 gonger, og for røyr 100 gonger. I dette spesielle tilfellet er det difor relevant å reknepå tettleik av ulike årsklassar ved å slå saman bentisk og pelagisk fangst.Fisk pr. hektar (antal)4,54,03,53,02,52,01,51,00,5AureRøyr0,0Årsklasse'00 99 98 97 96 95 94 93Alder 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+Fisk pr. hektar (kg)1,00,90,80,70,60,50,40,30,20,1AureRøyr0,0Årsklasse'00 99 98 97 96 95 94 93Alder 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+FIGUR 6. Estimert tettleik i antal (venstre) og biomasse (høgre) pr. hektar av ulike aldersgrupper avaure og røyr i <strong>Hornindalsvatnet</strong> i september <strong>2001</strong> basert på fangst av kvar aldersgruppe på botngarnog flytegarn.Stor fisk er meir fangbar enn mindre fisk på grunn av større aksjonsradius, dette kan ha betydning forutrekning av tettleik for aldersgrupper der fisken er fordelt både bentisk og pelagisk. Under prøvefisketi <strong>Hornindalsvatnet</strong> var dei fleste aldersgruppene av 3+ og eldre aure og røyr fanga både på botngarn ogflytegarn (figur 3).Av aure var det høgast tettleik av 2+ og 3+ med ca 3 fisk pr. hektar (figur 6). Det var relativt låg fangstav 1+ og dette skal ein også forvente, både fordi desse små fiskane har lite aktivitetsområde og harikkje har spreidd seg fullstendig frå gyteområda. Den reelle tettleiken er dermed høagre enn fangsttalaindikerer. Det var relativt låg tettleik av 4+ og 5+ aure og kvar av desse utgjorde berre rundt 30 % avtettleiken av 2+ og 3+ (figur 6). Reduksjonen i tettleik frå 3+ til 4+ kan forklarast med at vanlegutvandringsalder for auresmolt frå <strong>Hornindalsvatnet</strong> er 4 år. Det var også aldersgruppene 3+ og 4+som dominerte i fangsten frå det vanlege aurefisket med garn (figur 5). Stor utvandring og beskatningpå 3 og 4 år gammal aure forklarar kvifor det er låg tettleik av eldre aure i vatnet.Av røyr var det høgast tettleik av aldersgruppa 6+ (1995 årsklassen) med i overkant av 4 pr. hektar,utanom denne var det høgast tettleik av 1+ røyr (3 pr. hektar). Det var relativt låg tettleik av røyr ialdersgruppene 2+ til 5+, og det er sannynleg at rekrutteringa har vore lågare for desse årsklassane(1996 til 1999) enn årsklassane frå 1994, 1995 og 2000. På grunn av låg gjennomsnittsvekt utgjer deiRådgivende Biologer AS 2003 - 17- Rapport nr. 600

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!