Godstransport på bane - Jernbaneverket

Strategi for terminaler i det nasjonaletransportnettetTiltak i terminalene skal være av typenkapasitetsøkende og driftseffektiviserende.En rekke forhold påvirker terminaleneskapasitet og mulig driftseffektivitetog både infrastruktureier/-forvalter ogtransportselskap/terminaloperatør kanved tiltak bidra til å øke både kapasitetenog effektiviteten.Det legges til grunn følgende strategi forutvikling av terminalene (se tekst underi ramme);Strategi for andre viktigeterminaler i StamnettetKombitransporterDette er terminaler som har betydeligmindre volum enn de som inngår i detnasjonale transportnettet, men hvor detkan være behov for mindre tilretteleggings-og driftseffektiviseringstiltak.Markedsutviklingen skal følges nøye overde neste 10 år (2010 – 2019). Ved behovfor tiltak i terminalene skal det legges tilrette for en dobling av kapasiteten fremmot 2019.Vognlast – tømmer – og annensystemlasttransportDisse transportene utgjør en liten andeli den totale sammenheng, ca. 10% -11% tilsammen, men utgjør ca 30%av samtransporten med utlandet. Detforeslås at markedsutviklingen følgesnøye over de neste 10 år (2010 – 2019).Ved behov for tiltak skal det leggestil rette for en dobling av kapasitetenfrem mot 2019. Det foreslås å sette etsærlig fokus på tilstrekkelig med arealertil vognlasttransportene, samt sikre atjernbane arealer ikke omreguleres tilannet formål.Strategi for utvikling av banestrekningeri StamnettetI de nærmeste 2 – 4 årene legges det tilgrunn at trekkraften (lokomotivene) ertilnærmet den samme som i dag. Etterdette er det sannsynlig at den vil økemed mellom 5% - 50% , avhengig av deulike togselskapenes strategi. Forlengelseav kryssingsspor som er for kortefor kryssinger med dagens typisketog lengder, eller nybygging av kryssingssporder kapasiteten er for liten,prioriteres derfor de neste 2 – 3 år. Vedforlengelse og nybygging av kryssingssportilrettelegges disse for å håndtere600m lange tog. Det er allerede enrekke kryssings spor som har tilstrekkeliglengde for å håndtere 600m lange tog.TransportkapasitetDet legges til grunn følgende strategifor økning av transportkapasitet i det nasjonaletransportnettet og øvrige delerav Stamnettet:• Tilrettelegge for økt frekvens med dagenstoglengde (400m – 450m) spredtut over hele døgnet, (1 tog hver 2. time,prioriteres de neste 2 – 3 år)For terminaler med kapasitetsbristØke kapasitet og effektivitet ved å:• bygge flere og lengre lastegater• øke størrelsen på depotarealer• endre terminallayout for å sikre bedre trafikkflytgjennom terminalenFor terminaler som har tilstrekkeligkapasitet, men ikke optimal driftssituasjonEffektivisere terminalene ved å:• gjennomføre sporomlegging/sporopprydding• fjerne evt. unødvendig bygningsmasse i terminalene• øke depotarealer• Endre driftskonsept fra truckbasert til kranbasert drift(for terminaler > 80.000 – 100.000 TEUs)• bedre portfunksjonen samt sikre bedre adkomsttil terminalene8

Godstog på veg til Sverige passerer Ski stasjon. Foto: Njål Svingheim• Tilrettelegging for 600m lange (1200tonn) kombitog som sammen med øktfrekvens (1 tog hver 2. time) forventes ådoble kapasiteten i perioden 2010 - 2019• Tilrettelegge for ytterlige økt frekvensmed 600m lange (1200 tonn) kombitogsom forventes å 3-doble transportkapasiteteninnen 2040EnergiforsyningEn langsiktig målsetting i det viderearbeidet er at den elektriske energiforsyningenikke skal gi vesentlige begrensningerfor togframføringen.• Ved at godstrafikken fordeles jevnereover hele døgnet enn i dag, vil dagensenergiforsyning gi rom for flere godstog.• En større økning av dagens togvektervil kreve en vesentlig økning av ytelsen ienergiforsyningen.• Den elektriske energiforsyningen skalikke gi vesentlig begrensninger fortogfremføringenvære aktuelle alternativer på utvalgtestrekninger. Eventuelle valg av størreprofiler for kunder med spesielle transportbehov,som for eksempel BanverketsC-profil, må behandles særskilt.For grensestrekningene mot Sverigeer målet å kunne tilby lasteprofiler oglastetilfeller , slik at godstogene ikkemøter profilmessige begrensninger vedgrensepassering.AksellastBasert på erfaringene fra pågåendeoppgradering av Østfoldbanen,Kongsvingerbanen, Solørbanen ognedre del av Rørosbanen til 25 tonnaksel last for nye 2-akslede tømmervogner,vil det bli tatt stilling til om deter aktuelt å øke aksellasten til 25 tonn påandre strekninger hvor det foregår ellervil bli aktuelt med omfattende tømmertransport.JBV vil være noe avventendemed en generell økning av aksellasten til25 tonn i påvente av markedsbehov foren slik økning.ProfilerFor kombitransporter legges det tilgrunn at det skal være mulig å framførepå jernbane de intermodale enheter somframføres på veg og båt.For strekninger med vognlasttog, tømmertog,eller industritog kan profiløkningertil lasteprofilene multipurpose,det internasjonale vognlastprofilet RIV-3.2,UIC-GC (som er lagt til grunn for allenye baner siden 1990), og JBV-L (”large”),SignalanleggJBV har valgt ERTMS nivå 2-systemsom fremtidig teknologisk plattformfor signalanleggene. Dette innebærerat det foretas en strekningsvis fornyelseav sikringsanleggene samtidig medbygging av ERTMS. Fornyelsene skalgi et vesentlig bidrag til økt oppetidfor togtrafikken, kapasitetsøkning pådobbeltsporet strekning og teknisk ogoperasjonell samtrafikkevne.9

Tankvogner for industrien i Sarpsborg. Foto: Njål SvingheimPrioritering av tiltak for øktgodstransportPåfølgende prioritering av tiltak vil leggetil rette for en dobling av volumene i detnasjonale transportnettet innen 2019.HovedgrepDet anbefales at gjennomføringen delesinn i to faser;I fase 1 vil det være et hovedgrep åbygge Sørlandsbanen komplett ferdigkapasitetsmessig i forhold til målet omå legge til rette for fremføring av endobling av dagens volumer (målt i TEUs),samt fremføring av 600 m lange og 1200tonn tunge tog. Ganddal-terminalener ferdig i 2007 og det gjennomførestiltak for økt kapasitet på Alnabru. Deter således mulig å ta ut store effekterav den nye Ganddal terminalen, samtinvesteringene i Sørlandsbanen.Parallelt med dette anbefales det å byggeen del nye kryssingsspor på Bergensbanenog Dovrebanen, samt kapasitetsutvidelsertil dobbelt volum i Bodø- ogNarvikterminalen. Nordlandsbanen vilved ferdigstillelse av CTC-utbyggingen, itillegg få et betydelig kapasitetsløft.I fase 2 skal de øvrige strekninger ogterminaler som definert i Nasjonalttransportnett (bane) gis et kapasitetsløfttil det dobbelte av dagens volumer.Det legges til grunn en innretning påinvesteringene som følger; det investeresi èn og èn strekning om gangen, medsikte på å oppgradere den i henhold tilkapasitetsmålet. Strekning og terminaleri begge ender skal ha lik kapasitet. Pådenne måten kan det sikres at de totaleeffekter fra investeringene kan tas utsnarest mulig.Prioriterte prosjekterTiltakene vil omfatte terminal- ogkapasitetstiltak på hovedstrekningenefor godstransporten. I tillegg vil dobbeltsporprosjekterpå Østfoldbanen ogDovrebanen, hvor godstrafikken skal gå isamtrafikk med hyppige persontog, ogsåinngå.I tillegg til kapasitetstiltak som byggingav nye kryssingsspor, eller forlengelseav eksisterende, vil oppgradering ogfornyelse av energiforsyningen måttetas parallelt over investerings-, vedlikeholds-/fornyelsesbudsjettet.10

Anbefalte prosjekter og investeringskostnader for godstrafikken for å oppnå en dobling av dagens kapasitetfrem mot 2019;Bane tiltak Kostnad mill krFase 1Sørlandsbanen 7 – 9 kryssingsspor, energiforsyning 420 – 900Bergensbanen og Gjøvikbanen 3 – 5 kryssingsspor 180 – 300Dovrebanen 3 kryssingsspor 180 – 300Terminaler:Bodø Forlenging av godsspor 6 60 – 60Narvik Flytting av spor og sanering av bygninger 25 – 25Sum Fase 1 865 – 1585Fase 2Bergensbanen 5 – 9 kryssingsspor, energiforsyning 360 –1100Dovrebanen 5 – 9 kryssingsspor, energiforsyning 300 – 900Nordlandsbanen 4 – 5 kryssingsspor 240 – 500Østfoldbanen 2 – 3 kryssingsspor 120 – 300Ofotbanen 1 kryssingsspor 60 – 100Terminaler:Bergen Kapasitetstiltak 70 – 70Trondheim Kapasitetstiltak 120 – 120Drammen (Nybyen) Kapasitetstiltak (Ny terminal evt. etter 2019) 50 – 50Sum Fase 2 1320 – 3140Sum Fase 1 og Fase 2 2185 – 4725Tiltakene på strekningene vil ogsåkomme persontrafikken til gode. Kostnadstallenefor Fase 1 og 2 er basert påplangrunnlag på ulikt nivå og beheftetmed stor usikkerhet. For å kompenserefor den store usikkerheten i kostnadstalleneer disse angitt med et spenn fra”lav” til ”høy”. For alle strekninger må detgjennomføres mer detaljert planleggingfor å avklare lokalisering av det enkeltekryssingsspor.I tillegg til tiltak som inngår i nasjonalttransportnett kan det også være aktueltå gjennomføre mindre tiltak i andreterminaler og/ eller på andre banestrekningerparallelt med dette dersommarkedsutviklingen tilsier det.11

Kontakt ossJernbaneverkets enheter er lokalisertpå flere steder i landet. For nærmereinformasjon, besøk hjemmesidenvår www.jernbaneverket.no ellerring vårt landsdekkende ogdøgnåpne sentralbord:Telefon: 05280Fra utlandet: (+47) 22 45 50 00Vår postadresse er:JernbaneverketPostboks 43502308 HAMARUtgitt av: Jernbaneverket, Oslo, november 2007Opplag: 500Layout og design: Geelmuyden.KieseFoto på forsiden: Njål SvingheimTrykk/produksjon: Jonny Fladby ASwww.jernbaneverket.no