Ingen hindring - Sintef

INGEN HINDRINGTilgjengelighet for funksjonshemmede til vår felles kulturarv

Utgitt av SINTEF Bygg og Miljøavdeling Arkitektur og Byggteknikk.Heftet er utarbeidet med støtte fra DELTA-senteret,Riksantikvaren og MiljøverndepartementetRiksantikvaren, Statsbygg, Kulturminneavdelingen og Planavdelingen iMiljøverndepartementet har finansiert trykkingen av heftet.Tekst, bilder og grafisk design:Siv ark. Cathrine Schiøll Heneide(såfremt annet ikke er oppgitt)Forsidefoto: Arve Kjersheim, NIKUProsjektleder:Professor Siv.ark Eir Grytli, seniorforsker SINTEFSiv.ark. Karin Høyland, forsker SINTEFTrykk: Gunnarshaug Trykkeri AS, StavangerUtgiver: SINTEF Bygg og Miljøavdeling Arkitektur og ByggteknikkBestilling:Alfred Getz’ vei 37465 TrondheimTelefon 73 59 26 20Fax: 73 59 82 85e-post: eir.r.grytli@civil.sintef.noHjemmeside: http://www.sintef.no/units/civil/ark/ark/index.htmTrondheim 06-2001

3ForordDette heftet er utarbeidet som et inspirasjonshefte for alle som møter temaet tilgjengelighet for funksjonshemmedei verneverdig bebyggelse i hverdagen, enten det er som byggforvalter, arkitekt, bruker, vernemyndighet eller andre.I forbindelse med ny bruk av eldre bebyggelse vil det være nyttig å kunne vise til eksempler på utførte prosjektersom demonstrerer gode løsninger på forbedret tilgjengelighet for funksjonshemmede, samtidig som bygningensverneverdi er ivaretatt. Dette heftet er utarbeidet på grunnlag av eksempler som kan synliggjøre muligheter og utfordringerknyttet til denne problemstillingen.Heftet vil forsøke å gi en innføring i tilgjengelighetsproblematikken ved bevaring av kulturminner, som i dennesammenheng omfatter bygninger, bygde anlegg og andre typer kulturminner. Det har til hensikt å gi kunnskap omforskjellige brukergrupper og deres krav, om forskrifter og regelverk, samt være en inspirasjon i form av gode ognoen mindre gode eksempler hentet rundt om i landet.Når det snakkes om utforming av gode løsninger mener vi eksempler hvor alle kan komme inn og bruke bygningenpå likestilt måte enten man er dårlig til beins eller triller barnevogn. Det skal være lett å orientere seg i bygget og detskal ha et godt inneklima. Med gode løsninger mener vi også løsninger hvor byggets arkitektoniske og kulturhistoriskekvaliteter er ivaretatt og hvor gjeldende bestemmelser om vern er respektert. Helheten må vektlegges i planprosessenslik at nye elementer tilpasser seg den eksisterende bygningens arkitektur og karakter, og at tilgjengelighet samtidiger ivaretatt fra begynnelsen slik at det ikke blir nødvendig med særløsninger i ettertid.Heftet er utarbeidet ved SINTEF Bygg og Miljø, avdeling Arkitektur og Byggteknikk av en prosjektgruppe beståendeav prosjektleder Eir Grytli, prosjektmedarbeider Karin Høyland og redaktør/forfatter Cathrine Schiøll Heneide.I arbeidet med teksten har vi fått innspill fra en referansegruppe bestående av Arne Sunde ved SPOR ArkitekterAS,Ragnhild Gran fra Handikapforbundet i Sør-Trøndelag, Sidsel Andersen fra Miljøverndepartementet og Oddbjørn Sørmoenfra Riksantikvaren.Vi vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt med informasjon, støtte og hjelp med arbeidet!Vi vil også takke institusjoner som har bidratt økonomisk til at heftet er blitt en realitet: DELTA-senteret, Riksantikvaren,Miljøverndepartementet og Statsbygg.Trondheim, juni 2001Cathrine Schiøll Heneide Eir Grytli Karin Høyland

5Innhold3Forord35Egen inngang5Innhold37Inngangsparti6Innledning38Innvendig planløsning7Tilgjengelighet og kulturminner45Eksempeldel89101112Eldre bebyggelse:kulturminner og bruksgjenstanderNoen sentrale begreperBygningsvern og tilgjengelighetLovgrunnlag og forvaltningLoverKulturminnelovenPlan- og bygningsloven464748515457KirkerMolde kirkeAlstadhaug kirkeFagerborg kirkeGamle LogenPermanenten- Vestlandske Kunstindustrimuseum16Verneverdi61Vitenskapsmuseet192122BrukereBevegelsesevneSyn6669Tomannsbolig- Guttormsgate 11, TrondheimHelleristningsfeltet i Alta- Tilgjengelighet i kulturlandskap23242527HørselForståelseMiljøhemmetAktuelle problemområder,med eksempler70757778Storhamarlåven- Når det lille som skal til manglerTil sluttHenvisninger til anbefalt literaturKilder28Noen mindre heldige løsninger29Adkomst30Nivåforskjeller ute/inne31Trinnfri adkomst33Ramper

6InnledningI forbindelse med vern og forvaltning av eksisterendebebyggelse inngår ofte tilpasning av eldre, verneverdigebygninger til nye brukerkrav, kanskje også til helt nyeformål. Et krav som i dag er sentralt ved moderniseringeller omdisponering av bygninger er hensynet tiltilgjengelighet for alle brukergrupper. Eldre bebyggelseer ofte vanskelig tilgjengelig for mennesker med fysiskefunksjonshemninger, og de tiltak som blir utført for åbedre tilgjengeligheten fremstår dessverre ofte somuheldige inngrep både visuelt og i forhold til bygningensverneverdi. De gode eksemplene er få.”Funksjonshemning” er et bredt begrep som innbefattermange typer handikap. Vi har forsøkt å samleeksempler fra en rekke typer tiltak som påvirkerbygningen(e) fysisk og visuelt. Det er bl.a. snakk omtilgjengelighet for rullestol, tilpassing av sanitæranlegg,skilting og annen orienteringshjelp (for synshemmedeog allment), anlegg for hørselshemmede m.m. Ofte erdet i de offentlige bygningene det stilles høyest krav tiltilgjengelighet, men også for mange andre typerbygninger vil krav til tilgjengelighet inngå som et elementved modernisering eller omdisponering til andre formål.vi mener har kommet langt i arbeidet med tilretteleggingfor funksjonshemmede. Vi har også her lagt vekt påbredden, fra middelalderkirke til tomannsbolig, fratotalrehabilitering til enkle tilføyelser for å løseenkeltproblemer. Det er viktig å påpeke at eksempleneikke er ment å vise ”perfekte” løsninger. Vi har derforved hvert eksempel satt ned noen punkter for hva vi menerer bra og hva vi mener kunne vært gjort bedre.Til slutt har vi fått plass til et lite etterord og en listeover aktuell litteratur og andre henvisninger det vil værenyttig å ta en titt på.Vi håper heftet bidrar til å informere og ikke minstinspirere alle parter i en planleggingsprosess til å finnede beste løsningene for å lette tilgjengeligheten til vårbygde kulturarv.Ved Jødisk Museum, Berlin, har man fått til en trinnfri løsningved inngangen som harmonerer med det eksisterendebygget.Jødisk Museum, Berlin. Foto: Eir Grytli.Vi har valgt å dele heftet i tre deler:Den første vil omhandle begrunnelser og prinsipperfor vern av bygninger, forholdet til tilgjengelighet oglovverket som er gjeldende i dag. Her har vi konsentrertoss om bygningenes verdier som ressurs for brukerne,vi går dypere inn i holdninger og kriterier for vern ogser på hva som gjelder av offentlige bestemmelser fortilrettelegging.Den andre delen vil ta for seg forskjellige tema relatertdirekte til bygningsdeler og funksjoner i forhold tiltilrettelegging for ulike brukergrupper. Denne delen ertenkt som et slags oppslagsverk dersom man ønskerråd om konkrete deler av planleggingen. Først vil vi tafor oss forskjellige typer funksjonshemninger og hvilkebehov disse har i forhold til planlegging. Vi vil så ta foross forskjellige bygningsdeler og andre forhold avbetydning for tilgjengeligheten, som inngangspartiet,planløsningen, farger, ramper m.m. Her vil vi legge storvekt på illustrasjoner fra konkrete eksempler.I den tredje delen har vi funnet fram til noen eksemplervi ønsker å presentere i sin helhet. Dette er eksempler

Midlertidige løsninger ser midlertidige utog de gode løsningene er ofte usynligeselvfølgeligheter.Tilgjengelighetog kulturminner

8Eldre bebyggelse: kulturminner og bruksgjenstanderVår eldre, eksisterende bygningsmasse representererviktige ressurser sett i flere perspektiver: kulturhistorisk,funksjonelt og økonomisk. Som kilde til kunnskap omfortiden er eldre bygninger en sentral del av vår felleskulturarv. Samtidig er bygninger i sitt vesenbruksgjenstander: De er bygget for ett eller flere formål,og ideelt sett bør de aller fleste bygninger fortsatt værei bruk – ikke ende som museumsgjenstander.Ettersom tiden går mister imidlertid mange bygningersin opprinnelige funksjon. Samfunnet er i konstantforandring, og bygninger bygges om for bedre å tjenenye krav og behov. Store deler av den eldrebygningsmassen, både offentlige og private bygninger,rehabiliteres til nye formål og andre standardkrav. Eldrebygninger er oftest ikke opprinnelig bygget med tankepå tilgjengelighet for alle, og i tilpasningen til dagensbruk er dette en av de store utfordringene. Hvert tilfelleer unikt, det er vanskelig å gi generelle retningslinjerfor hvordan tilgjengelighet eventuelt skal kunnegjennomføres, og den faglige avveiningen kan væreproblematisk.En mindre del av bygningsmassen vil av forskjelligeårsaker sees på som spesielt verdifull, og vil i mangetilfeller være fredet eller lovmessig vernet på annenmåte. For disse spesielle bygningene er det en særligstor utfordring å tilrettelegge for tilgjengelighet for alle.Dette gjelder for eksempel stavkirkene våre, ogmiddelalderkirkene i stein. Disse er ofte bygget påsokler eller med høye bunnsviller som gjør det bådeteknisk og antikvarisk vanskelig å tilrettelegge for f.eks.rullestolbrukere. For en del av disse særlig viktigekulturminnene er det vanskelig å imøtekomme krav omtilgjengelighet for alle, og i slike spesielle tilfeller måman av og til akseptere at ideelle krav ikke kan oppfylles.Men det overordnede målet må være at så mange sommulig av eldre bygninger kan tilrettelegges for allebrukergrupper.Funksjonelt og estetisk….?”…midlertidige løsninger ser midlertidige ut…”Som en følge av manglende faglitteratur og litehenvisninger til gode eksempler på tilpasning, oppstårdet ofte motsetninger mellom funksjonelle krav ogverneinteresser når eldre bygninger skal tilretteleggesfor bevegelseshemmede. Fagfolk og brukergrupper harsprikende fokus i prosessen, og få konkrete eksemplerå vise til. Tendensen kan bli en slavisk tolkning avforskrifter med liten vekt på det estetiske totalinntrykket;midlertidige løsninger, som fort ender som permanente,eller estetiske tilpasninger som ikke er funksjonelle.Resultatet i planleggingsprosesser for verneverdigebygninger blir ofte at tilgjengelighet overses som et”ikke-tema”, eller det konkluderes med at det ikke larseg gjøre å skape tilgjengelighet for alle i slike bygg.Spesielt ved tilrettelegging for funksjonshemmede ieldre bebyggelse, men også ved nybygg, finner vimange eksempler hvor løsningene blir en overdrevetfremtredende del av det arkitektoniske totaluttrykket. Iprosesser hvor tilgjengelighet har vært et ikke-tema vildet dukke opp dårlige, nærmest hjemmesnekrede,løsninger i ettertid. Den mest vellykkede tilretteleggingener når den oppfattes som en selvfølgelig del av bygget,nærmest usynlig som et integrert element i totaluttrykket.Her har det blitt lagt stor vekt påestetikken ved utforming av rampen.Fagerborg kirke, Oslo

9Noen sentrale begreper:BygningsvernBygningsvern er et overordnet begrep for planleggingog utførelse av vern og utbedring/vedlikehold aveksisterende bygninger og bygningsmiljøer. Begrepetdekker såvel konservering av spesielt verneverdige(fredete) bygninger som bevaring og utvikling av denalminnelige, eldre bygningsmassen, der verne- ogbruksinteresser vanligvis må sees i nær sammenheng.Begrepet omfatter både vern av enkeltbygg, andre typerbygde anlegg, og større sammenhengendebygningskomplekser og –strukturer (bymiljøer,bygninger i landskap osv.)Bygningsvern vil dermed i større eller mindre grad inngåi de fleste prosjekteringsoppgaver, og er viktig for ateldre bygningsmiljøer skal bli ivaretatt som en del avvår felles kulturarv.TilgjengelighetI lovverket stilles det krav til like muligheter for alle forbruk av offentlige bygninger.I prosjektering av offentlige bygg er det viktig å ha fokuspå tilgjengelighet, men også for private utbyggere erdette viktig. Aktualiteten øker alt etter hvem som erbrukere av bygget. I offentlige bygg, og andrepublikumsbygg, har alle deler av befolkningen nytte avbygget, funksjonshemmede som funksjonsfriske, ogstiller dermed likt i kravet om tilgjengelighet.Store deler av den eldre bygningsmassen, bådeoffentlige og private bygninger, rehabiliteres til nyeformål og andre standarder. Denne bygningsmassener oftest ikke opprinnelig bygget med tanke påtilgjengelighet for alle, og i tilpasningen til dagens bruker dette en av de store utfordringene.Universell utformingBegrepet ”universell utforming” har oppstått i arbeidetmed en bedre tilrettelegging for funksjonshemmedekombinert med fokus på likeverd for alle grupper.Begrepet er definert slik av Center for Universal Designved North Carolina State University i USA:”Universell utforming er utforming og sammensetningav ulike produkter og omgivelser på en slik måte at dekan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekningsom mulig, uten behov for tilpassing og spesiellutforming.”Målet med universell utforming er å utvikle løsningerslik at alle mennesker kan bruke de samme fysiskeløsningene, i så stor grad som mulig, enten det erbygninger, utearealer, kommunikasjonsmidler ellerhusholdningsartikler. Dette tvinger oss til å tenke i størrehelheter, og se fysisk, økonomisk og sosial planleggingi sammenheng. At en utforming er universell betyr ogsåat den er trygg og sikker for brukerne, den skal ha goddesign og alle de kvaliteter som vi ønsker av godeløsninger. Det kan lett bli motstridende ønsker dersomikke hensynet til universell utforming kommer innallerede på planstadiet.Eksisterende bygninger representerer et fysiskutgangspunkt for planleggingen hvor det sjelden er lagttil rette for universell utforming. Hensynet til vern ogtilgjengelighet må balanseres mot hverandre, og deter ikke alltid sikkert man oppnår målene for universellutforming. Planleggingsprosessen blir en annen enn inye bygg, men det er viktig å påpeke atbevisstgjøringen rundt temaet er like viktig i denvernede bebyggelsen. Man bør strekke seg så langtman kan mot tilgjengelighet for alle, også forverneverdige bygninger.

10Bygningsvern og tilgjengelighetHvor går grensen for hva vi kan tillate oss av inngrep iden verneverdige bygningsmassen?Det kan være spesielle tilfeller da en bygningsarkitektoniske helhet eller annen helt spesiell verneverdigjør det umulig å tilrettelegge for optimal tilgjengelighet.Men i de fleste tilfeller vil det være forsvarlig å foretavisse inngrep for å innpasse en ny funksjon elleroppfylle nye krav, også med støtte i en vernefagligargumentasjon.Verdien til mange historiske bygninger er i stor gradknyttet til bygningens funksjon som kunnskapskilde omfortiden, som forklaring av forandring og utvikling isamfunnet over tid. Eldre bygninger, slik vi ser dem idag, har ofte vært igjennom en lang utviklingsprosessgjennom sin levetid. Sporene etter disse endringenegir bygningen dens historiske dimensjon ogdokumentasjonsverdi. I en bevaringsprosess vil en ofteforsøke å ta vare på spor eller ”lag” fra flere stadier ibygningens historie som ombygginger, tilpasninger ogvedlikehold gjennom tidene. Lagenes verneverdi er oftebegrunnet med at de viser endringer i funksjoner, kravog behov. Endringer gjort i vår samtid representerer vårtbidrag til denne historiske prosessen. Enhver forandringskaper nye beviser for ettertiden. Inngrep for å bedretilgjengelighet for alle brukergrupper gjort i vår samtid vilsåledes bli en del av byggets historie: Et nytt lag, for åholde bygningen i bruk. Disse forandringene vil skapebeviser for ettertiden om vår tids holdning tilfunksjonshemmede i samfunnet.Sett på denne måten gjør vi ikke noe historisk galt vedå foreta endringer og tilføyelser til eldre bygninger somsvar på nye funksjonskrav. Likevel betyr ikke dette atethvert inngrep eller tilføyelse automatisk kanaksepteres som et positivt bidrag til bygningen. Enforutsetning for denne aksepten av nye tilføyelser er atdisse er av en slik kvalitet – arkitektonisk ogmaterialmessig – at de kan berike bygningen, eller ihvert fall ikke skader og forringer den arkitektonisk og/eller som kulturminne.Når man skal foreta en rehabilitering er det viktig åhuske på at hvert monument, bygning og sted, har sinindividuelle historie. Ikke to bygg er like, og dermedheller ikke to rehabiliteringsprosesser. I hvert enkelttilfelle er det ulike problemstillinger som skal tas hensyntil.Husk at god design og detaljering kan skape balansemellom hensynet til tilgjengelighet og bevaring forverneverdige bygninger og monumenter.En rehabiliteringsprosess, uansett størrelse, betyr at vi vil væremed å addere nye historiske lag til gamle bygninger, ogdermed fortsette den historiske prosessen. Det er viktig atdisse lagene respekterer og bevarer den eksisterendekulturelle egenart ved bygget, og er av en slik kvalitet at deberiker bygningen – ikke forringer den.Miljøverndepartementet, Oslo

Lover og forskrifter er omfattende å setteseg inn i. Vi har her trukket ut punktersom er viktig å merke seg i forhold tiltilgjengelighetsplanlegging i verneverdigbebyggelse.Vi har også tatt for oss begrepet vern ogforklart de forskjellige vernekategorieneog prinsippene som ligger til grunn forvern av kulturminner.Lovgrunnlagog forvaltning

12LoverDet er i første rekke to lovverk som regulerer forvaltningav verneverdige bygninger og bygningsmiljøer:Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. I tilleggvil Kirkeloven ha betydning i forbindelse med forvaltningav kirker – se nedenfor.KulturminnelovenKulturminneloven av 1978 (sist revidert 03.03.2000)kommer særlig til anvendelse når det gjelder fredetebygninger og kulturmiljøer. Herunder finner vi blantannet mange kirker. Også grunnen omkring eldre kirkerkan være fredet.Kulturminneloven forvaltes av Miljøverndepartementetved Riksantikvaren, men ansvaret er delegert tilfylkeskommunene, som eventuelt kan gi dispensasjonfra loven med hensyn til mindre vesentlige inngrep.Bygninger som er automatisk fredet (se under),verneverdige og fredete bygninger i Statens eie, samtkirker, behandles av Riksantikvaren direkte.Kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537)er automatisk fredet. Det samme gjelder samiskekulturminner mer enn 100 år gamle. Med siste revisjonav loven ble også bygninger fra perioden 1537-1649automatisk fredet.Nyere bygninger og kulturmiljøer kan fredes vedenkeltvedtak. Dette gjøres på bakgrunn av enhelhetsvurdering av bygningens eller miljøetskulturhistoriske og/eller arkitektoniske verdi.Verneverdige bygninger i Statens eie behandlesvanligvis som fredet.Fredning er det sterkeste juridiske vernet av bygningerog kulturmiljøer. Fredning omfatter både bygningenseksteriør og interiør. Når det gjelder vedtaksfrededebygninger heter det: ”Dersom det i fredningsvedtaketikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold,må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandrematerialer eller farger eller foreta andre endringer somgår lenger enn vanlig vedlikehold” (§15). I praksis erdet imidlertid vanligvis mulig å gi dispensasjon når detgjelder tiltak som gjelder f.eks. økt funksjonalitet ibygninger som er i bruk.Kirker som ikke er automatisk fredet på grunn av aldereller ved enkeltvedtak etter Kulturminneloven er vernetetter Kirkeloven (Lov av 7.juni 1996 nr. 31 om dennorske kirke, nr. 32 om kirkegårder, kremasjon oggravferd). Vern skjer av hensyn til alder eller etterlisteføring fra kulturminnemyndighet (Riksantikvaren).Forvaltningen av kirkene er nærmere beskrevet irundskriv fra KUF og Miljøverndepartementet T-3/2000“Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelsersom kulturminne og kulturmiljø”.Ved byggesaker på fredete bygninger bør man først takontakt med fylkeskommunens kulturvernavdeling,som så eventuelt kan henvise videre til Riksantikvarendersom dette vurderes som nødvendig.Plan- og bygningslovenHensyn til vernPlan- og bygningsloven av 1985 med forskrifter, sistrevidert (13.06.1997), er det lovverket som berørerlangt de fleste eldre bygninger som er bruk. Plan- ogbygningsloven skal ivareta såvel krav til funksjonalitet/brukbarhet av bygninger som kulturhistoriske ogestetiske verdier i det bygde miljøet. Loven forvaltesav kommunene, men Riksantikvaren harinnsigelsesrett.Plan- og bygningsloven regulerer utforming ogendringer av bygninger både på plannivå og påenkeltbygningsnivå. På plannivået kan spesieltverneverdige områder/kulturmiljøer reguleres etter§25.6 til spesialområde for bevaring, med egnereguleringsbestemmelser for behandling av deneksisterende bebyggelsen. Reguleringen berører bareeksteriørmessige forhold. I byggesaker i områderregulert til bevaring skal kommunen innhente uttalelsefra antikvarisk myndighet. For ikke-fredete bygningerav særlig høy arkitektonisk eller kulturhistorisk verdiskal det innhentes uttalelse fra antikvarisk myndighet,som vanligvis er fylkeskommunen, dersom ikkekommunen har egen antikvarisk kompetanse.Når det gjelder enkeltbygninger skal plan- ogbygningsloven ivareta en rekke hensyn, bådebrukerinteresser og samfunnsmessige hensyn:

13Sikkerhet, miljø og helse, funksjonalitet, og estetikk.Både krav om tilgjengelighet for funksjonshemmede ogvernehensyn er hjemlet i loven. I byggesaker som gjeldertilpasning til funksjonshemmede i verneverdigebygninger må disse forholdene veies mot hverandre,og det må utøves et faglig skjønn av kommunenssaksbehandlere.Utdrag fra plan- og bygningsloven somomhandler vernHensynet til arkitektonisk og kulturhistorisk verdiomtales i loven en rekke steder:I §74.2 (”Skjønnhetsparagrafen”) heter det blant annet:”Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utformingi samsvar med tiltakets funksjon og med respekt fornaturgitte og bygde omgivelser”.I §92, 3.ledd, heter det: ”Ved endring av beståendebyggverk og ved oppussing av fasade gjelder §74 nr.2 tilsvarende. Kommunen skal se til at historisk,arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter segtil et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart.”Krav til tilrettelegging for bevegelses- ogorienteringshemmede angis i Teknisk forskrift til planogbygningsloven og i den tilhørende veiledningen.Forskriften gjelder for alle søknadspliktigebyggearbeider, herunder også ombygginger,bruksendringer mv. I forskriftens kapittel 10, Brukbarhet,omhandles tilgjengelighet under de enkeltefunksjonskrav: Adkomst, inngang, planløsning,toalettanlegg mv.Forskriftskravene bærer preg av å være utformet førstog fremst med tanke på utforming av nye bygninger,og det kan av og til være vanskelig å finne ut hvordankravene skal forstås og håndteres i forhold tileksisterende bygninger. Her vil det være et betydeligrom for faglig skjønn.misforhold mellom individets forutsetning og miljøetsog samfunnets krav. Dette innebærer at barrierene iomgivelsene må reduseres til et minimum.Forutsetningen for å nå målet er derfor at bygningerog transportsystem er tilgjengelige og brukbare forandre, med klare referanseregler til FNs standardreglersom Norge har sluttet seg til. Standardreglene har eteget kapittel om tilgjengelighet i fysiske omgivelser.Oppfølging av standardreglene er behandlet iStortingsmelding nr. 8.Offentlige krav til byggverk kan stilles på følgendenivåer.1. Landsdekkende, i lovs form gjennom plan- ogbygningsloven.2. Landsdekkende, men som forskrift med juridisk kraftgjennom Teknisk forskrift (TEK) til plan- ogbygningsloven.3. Landsdekkende, men som veiledende og uten juridiskkraft.4. Lokale virkemidler, juridisk bindende i form avvedtekter til regulerings- og bebyggelsesplaner.Utdrag fra plan- og bygningsloven somomhandler tilgjengelighetSiden dette heftet primært omhandler utbedring/ombygging viser vi først til bestemmelser knyttet tilVed ombyggingen av de gamle verksbygningene vedTrondheims mekaniske verksted til annen næringsvirksomheter grunnnivå og dører tilpasset slik at det eroppnådd en trinnfri inngang. Nedre Elvehavn, Trondheim.Hensyn til tilgjengelighetRegjeringens handlingsplan for funksjonshemmede tarutgangspunkt i at funksjonshemning defineres som et

14hvilke typer ombygninger plan- og bygningslovenomfatter.§ 87: Endring og reparasjon av bestående bygning2 Det som er bestemt i eller i medhold av denne lovenom oppføring av bygning, gjelder også for følgendearbeid:a) endring eller reparasjon av bygning når arbeidet etterkommunens skjønn er så omfattende at hele bygningeni det vesentlige blir fornyet (hovedombygging).Departementet kan gi forskrift om hva som skal ansessom hovedombygging og fremgangsmåten vedavgjørelsen.b) endring eller reparasjon av bygning som etterkommunens skjønn medfører at enkelte deler avbygningen i det vesentlige vil bli fornyet.c) tilbygging, påbygging eller underbygging,For de arbeid som er nevnt under a, kommer loven tilanvendelse på bygningen i dens helhet, for de arbeidsom er nevnt under b-d, bare på de deler av bygningensom arbeidet omfatter.Andre utdrag fra Plan og bygningsloven§ 10-1 Generelle krav til brukbarhetBestemmelsene om brukbarhet skal sikre at en hverbygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og atutformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter fororienterings- og bevegelseshemmede.Bestemmelsene gjelder tilsvarende for andre byggverkså langt de passer.§ 10-2 Generelle krav til utearealerUtformingen skal også medvirke til at det finnes egnetatkomstmulighet til enhver bygning.I nærheten av byggverk skal det være tilstrekkelig antallparkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede.§ 10-21 Atkomst til bygningAtkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusiveinngangen, skal være lett å finne, lett å bruke, væreuten hindre og tilrettelagt for orienterings- ogbevegelseshemmede for: Boligbygning med fellesinngang til flere enn 4 boliger, arbeidsbygning, bygningder publikum har adgang. Har bygningen flerelikeverdige innganger, er det tilstrekkelig at kraveneoppfylles for atkomst til én av dem. Atkomst som erbrukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skali så fall være tydelig og spesielt merket.Der det er nødvendig av hensyn til bygningensforutsatte bruk skal kommunen kreve at atkomstentilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede.For boligbygning der det ikke er krevet etter første ellertredje ledd at atkomsten skal være tilrettelagt fororienterings- og bevegelseshemmede, skal det likevelvises på plan hvordan slik tilrettelegging kan utføresetter at bygningen er tatt i bruk.§ 10-31 Planløsning og størrelse2. Utforming av enkelte byggverk.Arbeidsbygning skal ha planløsning, størrelse ogfordeling av rom tilpasset arbeidsplassenes behov. Denskal utformes slik at det er mulig for orienterings- ogbevegelseshemmede å arbeide i virksomhetene ibygningen, med mindre bygningen bare kan giarbeidsplasser som er helt uegnet for orienterings- ogbevegelseshemmede.Byggverk for publikum skal ha planløsning, størrelseog fordeling av rom som gjør det mulig for orienteringsogbevegelseshemmede å komme til og å bruke allede deler av byggverket som skal være tilgjengelige forpublikum. I byggverk med mange rom med sammefunksjon, er det likevel tilstrekkelig at 1/10 er brukbarefor orienterings- og bevegelseshemmede. Dette gjelderikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle rom erbrukbare.I byggverk med publikums-/tilskuerplasser er dettilstrekkelig dersom antallet tilrettelagte plasser sikrerat orienterings- og bevegelseshemmede kan ta del ide tilbud som gis.3. Atkomst i byggverk.Med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter §10-21 skal atkomst videre fra hovedinngang helt fremtil, og inklusive, inngangsdøren være brukbar fororienterings- og bevegelseshemmede til følgende delerav byggverket: Bolig på inngangsplanet, bolig i bygningder det er krevet heis, arbeidsplass, herunder

15pauserom og sanitærrom mv, egnet for orienterings- ogbevegelseshemmede del av byggverk der publikum haradgang. Atkomst som er brukbar for orienterings- ogbevegelseshemmede skal være utformet slik at den erlett å finne og lett bruke.Dersom bygningen har flereatkomster og disse er forbundet med innvendigkommunikasjonsvei, skal denne være brukbar fororienterings- og bevegelseshemmede.§ 10-32 Toaletter, garderobe mv.I arbeidsbygninger skal det være atskilte toaletter fordamer og herrer. Et tilstrekkelig antall, minst ett, skalvære utformet og tilrettelagt for orienterings- ogbevegelseshemmede. Det samme gjelder der arbeidetgjør det nødvendig med andre sanitærrom ellergarderobe.I publikumsbygninger med toalett, garderobe ellersanitærrom for publikum skal et tilstrekkelig antall slikerom, minst ett, være utformet og tilrettelagt fororienterings- og bevegelseshemmede. Toalett,garderobe eller sanitærrom som er tilrettelagt fororienterings- og bevegelseshemmede skal væresærskilt og tydelig merket.Tekniske hjelpemidler§ 10-41 Krav om heis.I bygning som har heis, skal minst én heis væretilgjengelig og brukbar for orienterings- ogbevegelseshemmede. Dersom ikke alle heisene er det,skal heis som er stor nok for rullestolbruker være tydeligog spesielt merket. Arbeids- og publikumsbygningermed mer enn 3 etasjer, samt boligbygning med fellesinngang til flere enn 12 boliger og flere enn 4 etasjer,skal ha heis. Bygningen kan i tillegg ha inntil enunderetasje eller ett garasjeplan uten at det kreves heis.§ 10-42 TeleslyngeRom i publikumsbygning der kommunikasjon medpublikum er forutsatt muliggjort ved hjelp av forsterkerog høyttalersystem skal være utstyrt med teleslynge.Rom med teleslynge skal ved inngangen være tydeligmerket for å gjøre oppmerksom på at slikt anlegg erinstallert.§ 10-43 Manøverknapper, skilt e.l.Manøverknapper, hendler, håndtak, kraner, brytere ogkontakter e.l. som er vanlige for bygningens bruk skalvære utformet, plassert og ha en betjeningskraft slik atde lett kan brukes av orienterings- ogbevegelseshemmede.Skilt, symbol og tekst sombrukes for å legge til rette for orientering i bygning ellerfor å merke byggverkets rømningsveier ogsikkerhetsutstyr skal være slik utformet, plassert ogbelyst at de er lette å lese og lette å oppfatte.Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier ogsikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes underrømning når det er brann og/eller røykutvikling.Kommunikasjonsveier§ 10-5 Generelle krav til kommunikasjonsveierKommunikasjonsveier skal utformes slik at de erhensiktsmessige i forhold til den ferdsel og transportsom vil forekomme der. De skal være utformet slik atde kan brukes av orienteringshemmede. Der det erkrevet, skal kommunikasjonsvei være tilrettelagt forbevegelseshemmede.Ved nivåforskjeller skalkommunikasjonsvei ha forsvarlig stigningsforhold ogha solid håndlist på begge sider. Slik håndlist skal gigodt grep. Der nivåforskjell skal være tilrettelagt forbevegelseshemmede må den være utformet slik atperson i rullestol kan benytte begge håndlistene.Hovedtrapp skal ha rette løp. Slike trapper skal hatilstrekkelige hvileplan for å gjøre trappen egnet forbevegelseshemmede og ha god håndlist i to høyderpå begge sider.§ 10-52 RampeRampe skal utformes slik at den er hensiktsmessig iforhold til den ferdsel og transport som vil forekommeder. Rampe som skal nyttes av bevegelseshemmedeskal ikke ha større stigning enn at den er lett å brukefor person i rullestol. Slik rampe skal utføres medtilstrekkelige hvileplan tilpasset bevegelseshemmedesbehov og ha god håndlist i to høyder på begge sider.Rampe som inngår i rømningsvei skal ha slik breddesom er nødvendig for effektiv rømning, jf § 7-27.

16VerneverdiVed planlegging av utbedringsarbeider på eldrebygninger er det mange hensyn som skal ivaretassamtidig: økonomiske, tekniske, funksjonelle m.m. Ofteer det å beskrive verneverdien ett av de mestkompliserte aspektene, og et forhold som det også ofteoppstår kontroverser om. Dels skyldes dette at enbygnings verneverdi bygger på til dels ikke målbarekvalitative egenskaper, forankret i bevaringsteori somikke alltid er allment kjent. Endringer som mange vilhevde er ubetydelige kan være direkte ødeleggendefor bygningens verdi som kulturminne. Vern kan ienkelte tilfeller oppfattes som et hinder for andreinteresser – eksempelvis det å gjøre bygningen bedretilgjengelig for funksjonshemmede.På den andre siden er det stor forskjell på vern av etmonument og vern av alminnelige bruksbygninger. Fordisse handler det om å finne optimale løsninger, derde mest vesentlige verdier og kvaliteter blir ivaretatt –såvel for bygningens funksjonelle egenskaper som fordens verneverdier.Et kulturminnes totale verdi er en samlet vurdering aven rekke aspekter eller delverdier, som griper inn ihverandre og for en stor del er avhengige av hverandre.Kriteriene brukes både for å beskrive bygningens/kulturmiljøets verdi før inngrep er foretatt, og for å drøftekonsekvenser av eventuelle foreslåtte tiltak. Vi omtalerher kort et utvalg av kriterier som er vanlig brukt ivurdering av kulturminner i Norge og internasjonalt.Nidarosdomen i Trondheim er et eksempel på en bygningsom har sterk symbolverdi både som kristendommensfremste monument i Norge og for Trondheim som by.Nidarosdomen, Trondheim. Foto: Eir GrytliIdentitet, kontinuitet, tilhørighetMed den raske samfunnsendringen i etterkrigstiden haroppmerksomheten økt omkring menneskets behov forkontinuitet og tilhørighet. Følelsen av tilhørighet, av åidentifisere seg med sine omgivelser, er et viktigelement i en trygghetsfølelse. Dette er igjen nært knyttettil kjente, visuelle rammer for tilværelsen og enopplevelse av kontinuitet i de fysiske omgivelsene.Dette er blant annet en viktig begrunnelse for denutstrakte bevaring av helhetlige bymiljøer som harfunnet sted siden 1970-tallet. Identitetsverdien eravhengig av menneskenes følelser for miljøet, ogbrukerne av et område eller en bygning er derforsentrale i vurderingen av identitetsverdien.Tradisjonell byggestil er en del av vårt felleskulturutrykk. Hvor viktig dette er for folk kan man bl.a.se av ønsket mange har om å bygge nye hus medpreg av å være ”gamle” eller ”tradisjonelle”.SymbolverdiSymbolverdien knytter seg til objektets evne til årepresentere f.eks. nasjonale, sosiale, religiøse ellerkulturelle grupperinger, forhold eller hendelser. Den kanogså symbolisere makt, eller være et samlingsmerkefor f.eks. en etnisk minoritet. Offentlige bygninger, kirker,anlegg oppført av viktige samfunnsinstitusjoner ellerkjente private bedrifter er eksempler på bygninger somkan ha høy symbolverdi, likeledes bygninger knyttet tilkjente personers liv. En bygning kan i mange tilfellerbeholde sin symbolverdi selv etter en hardhendtrehabilitering, men en skånsom istandsetting av enbygning vil gi dens eventuelle rolle som symbol høyerehistorisk troverdighet - se ellers punktet om autentisitet.Historisk kildeverdiDen historiske kildeverdien betegner bygningens ellerkulturminnets egenskaper som kilde til kunnskap omfortiden, og supplerer skriftlige kilder ombygningshistorie. Bygningen selv er den viktigste kildentil kunnskap om sin historie. Hvis mange bygningerinnenfor et bygningsmiljø eller en spesiell typebygninger er endret, vil de som ennå er i en god

17bevaringstilstand være desto viktigere sominformasjonskilde om bygningsmiljøet/typen somhelhet.Bygninger er historiske kilder til ulike typer kunnskap:om bo- og leveforhold, arbeidsliv og næringsstruktur;om faser i utviklingen av byggeskikk/arkitekturhistorie;og om byggeteknisk og installasjonsteknisk utvikling.Den historiske kildeverdien er nært knyttet tilbevaringstilstanden til en bygning eller et anlegg. Jomer som er bevart av originaldeler/overflater/innredninger, jo høyere verdi som historisk kilde. Påden andre siden formidler inngrep og endringerkunnskap fra senere faser i bygningensutviklingshistorie. Det mest ødeleggende for denneverdien er om alle overflater blir revet samtidig ogerstattet med nye – noe som ofte skjer i forbindelsemed utbedringstiltak.Pedagogisk verdiEldre bygninger og kulturmiljøer har generelt høypedagogisk verdi i forhold til andre kilder til kunnskapom fortiden. Å kunne gå i de samme omgivelsene ogse sporene mennesker fra en annen tid har etterlattseg, gjør fortiden nærværende og lett fattbar. Allekulturminner forteller om fortiden, men noen fortellertydeligere enn andre og det er disse som kan bli vurderttil å ha høy pedagogisk verdi. Det forutsettes da ogsåat bygningen er tilgjengelig og kanskje tilrettelagt forpedagogisk virksomhet. Bygninger åpne for publikumvil således ha et potensiale i en pedagogisksammenheng. I dette heftet viser vi mange eksemplerpå bygninger med høy pedagogisk verdi.overflater og deler er gamle, eventuelt opprinnelige iforhold til bygningens egen alder. Naturlig nok vil dade elementer/ bygningsdeler/overflater med høyestalder i forhold til husets egen alder ha høyestaldersverdi. Det sier seg selv at aldersverdien ikke kanerstattes med kopier.AutentisitetAutentisitetsbegrepet er sentralt – og omdiskutert – ivurdering av kulturminner. Begrepet betegner grad avekthet eller opprinnelighet, og knytter seg såvel til form,konstruksjon, materialer og overflater, som til bruk ogmiljøsammenheng. I den vestlige kulturkrets harautentisitet i materialer relativt større oppmerksomhetenn i østlige kulturer, hvor man tradisjonelt har værtmer opptatt av å bevare kulturminners form ogsymbolinnhold enn selve originalmaterialene. Begrepeter forholdsvis vanskelig å bruke når det dreier seg omsåkalt anonymbebyggelse,– alminnelige boliger,industribebyggelse og andre næringsbygg – som oftehar utviklet seg over lang tid og der det kan værevanskelig å si når bygningen fikk sitt ”autentiske” eller”opprinnelige” uttrykk.Vikingmuseet på Borg, Vestvågøy, er en rekonstruksjon avet høvdingsete fra vikingetiden, basert på arkeologiskefunn. En slik rekonstruksjon kan ha stor verdi blant annet ipedagogisk sammenheng. Noe autentisk vikingehus erdet imidlertid ikke. Foto: Eir GrytliAlderBygninger eldre enn 1649 (ved rev. av kulturminneloven2000) er automatisk fredet, ellers er aldersverdien etkriterium som må vurderes på linje med andre kriterier.Sett isolert er ikke alltid verneverdige bygninger avspesielt høy alder. Aldersbegrepet må imidlertid brukesrelativt i forbindelse med kulturminner. Begrepet er førstog fremst knyttet til at bygningsdeler, overflater,historiske spor m.m. skriver seg fra et så tidlig stadiumsom mulig i bygningens historie, det vil si at bygningens

18Representativitet – sjeldenhetVanlig og sjelden er ytterpunkter på en skala der allegrader av mellomstadier finnes. Begrepene forutsettersammenlikning innenfor en definert kulturminnekategoriog/eller et definert geografisk område. Det er hverkenmulig eller ønskelig å bevare alt som i dag er vanlig,og det må derfor gjøres et representativt utvalg medhensyn til hvilke enkeltbygninger som skal underleggesspesielle vernehensyn. Ofte er det vanskelig forsamtiden å vurdere hva som er typisk og representativtfor ens egen tidsperiode, og det er mange eksemplerpå at en vanlig bygningstype i sin opprinnelige form erblitt sjelden og kanskje forsvunnet før man erkjente atden var typisk for nettopp denne epoken. Det skyldesnaturligvis også at man gjerne har problemer med åverdsette bygninger/objekter fra samtiden eller nærfortid som verdifulle, eller i det hele tatt somkulturminner. Dette gjelder ikke minst for ”vanlige”bruksbygninger.I dette heftet har vi ikke vært opptatt av å vise sjeldnebygninger, snarere representative eksempler, både påbygningstyper og på tilgjengelighetsproblematikk.Estetisk/kunstnerisk verdiKulturminnenes verdi som estetiske opplevelser haralltid vært viktige argumenter for bevaring. Daantikvarene i 1920-30-årene gjennomførte de førstefredningene av bygninger, var utvalget av objekter istor grad betinget av deres kunstneriske og/ellerarkitektoniske verdi. I dag vurderes verneverdi ut fraet langt bredere utvalg av kriterier, men fortsatt erestetisk kvalitet et viktig kriterium for verneverdi. Noenkulturminner, f.eks. industribygg, andre bygninger oganlegg for produksjon, anlegg knyttet til samferdselm.m. er ofte ikke skapt med noen arkitektonisk ellerkunstnerisk ambisjon. De kan likevel – sett i ettertidsom historiske anlegg – ha en betydelig estetisk verdi.Slike vurderinger er imidlertid sterkt personavhengigog vil også endre seg over tid. Vanligvis vil andreverdikriterier være viktigere å bruke for denne typenkulturminner. Det samme gjelder store deler av densåkalte “vanlige” eldre bebyggelsen. Denne er vanligvisoppført med visse estetiske og arkitektoniske idealerog forbilder, men ofte er det ikke som arkitektoniskemesterstykker de først og fremst har sin verdi. De flesteeksemplene i dette heftet er imidlertid formgitt med enklar estetisk/arkitektonisk ambisjon.En tett, eldre bystruktur er et typisk eksempel på atenkeltbygninger får en ekstra verdi utfra den helheten de eren del av. Bryggerekke ved Nidelven, Trondheim.Miljøverdi – umistelighet i miljøetMiljøverdien betegner den betydning det enkeltekulturminne har som del av det området eller densammenhengen det ligger i. Bygninger kan væreplassert slik i landskapet eller i et bygget miljø at de erspesielt godt synlige eller på annen måte er ”umistelige”for miljøet de er en del av. En bygning som i seg selvikke har særlig høy verneverdi, kan være av storbetydning for eksempel som del av etsammenhengende gateløp eller en homogenbystruktur. Miljøverdien har blitt tillagt økende betydningde siste 20-25 årene. Ved regulering av eldre bystrøktil spesialområde for bevaring er det ofte bebyggelsensmiljøverdier som helhet som blir lagt til grunn, ikke denenkelte bygnings egenverdi. Da vil likevel den enkeltebygning være vesentlig for verdien av bygningsmiljøetsom helhet.

Ved all planlegging avfysisk miljø er det viktig åtenke på at bygninger ogomgivelser skal brukes avmange forskjelligemennesker over lang tid.Ulike brukere med ulikeforutsetninger skal kunnebenytte og ha glede av defysiske omgivelsene.Brukere

20Når det legges vekt på at bygget skal være tilgjengeligfor alle er det viktig å skaffe seg en oversikt over deulike grader av funksjonsevne hos de framtidigebrukerne. Variasjonen i funksjonsevne fra bruker tilbruker er større enn de fleste er klar over. Men hva eregentlig funksjonshemning? Fra Regjeringenshandlingsplan for funksjonshemmede (1997) kan manhente følgende definisjon:Funksjonshemning er et misforhold mellom individetsforutsetninger og miljøets krav til funksjon på områdetsom er vesentlige for etablering av selvstendighet ogsosial tilværelse.Tallet på funksjonshemmede, og hvor alvorligfunksjonshemningen er i forhold til å opprettholde entilfredsstillende livskvalitet, er derfor avhengig avmiljøets utforming. Graden av funksjonshemning hosden enkelte bruker er med andre ord avhengig avmiljøet, og i hvilken grad miljøet er tilrettelagt for ulikbruk og ulike brukerbehov. Dermed blirfunksjonshemning et relativt begrep. Ut i fradefinisjonen er vi alle ”funksjonshemmede” i enkeltefaser av livet, bl.a. som barn og gamle. Spesieltbehovene til den eldre del av befolkningen bør i mangetilfeller ha avgjørende betydning i forhold til behov fortilrettelegging. Det forventes at det i framtiden vil blistadig flere eldre i landet vårt, og at denne gruppenbåde har bedre råd, reiser mer og dermed besøkerflere kulturminner enn før. Dette gjør dem til en storbrukergruppe når det gjelder turistattraksjoner, museer,og kirker.Man regner i dag med at ca. 20% av befolkningen iNorge er funksjonshemmet med varige vansker iforhold til vesentlige livsområder. Samme prosentgjelder også for andre vesteuropeiske land. I tillegg tildisse kommer alle de med mindre vansker knyttet tilbevegelse, syn eller hørsel, f.eks. p.g.a. alder. Disseregnes ikke som funksjonshemmede i statistiskforstand, men er like fullt brukere av samfunnet. Det erviktig å huske på at også funksjonsfriske vil ha gledeav en bedre tilrettelegging av bygninger og utemiljø. Iperioder av livet vil de fleste være midlertidigfunksjonshemmet p.g.a. skade eller sykdom. Det å gåpå krykker etter en skade har nok de aller fleste erfartsom en ganske tungvint opplevelse. I vårt daglige livmerkes behovet for tilrettelegging dersom vi må opp enlang trapp med tunge bæreposer eller dersom vi trillerbarnevogn, for å nevne noen eksempler. Alle er dessutentjent med en enklere, tydelig og logisk informasjon somgjør det lett å orientere seg i bygninger og utemiljø, slikat vi finner fram dit vi skal.Funksjonsevnen kan være redusert når det gjelder:-Bevegelsesevne (bevegelseshemmet)-Hørsel (hørselshemmet)-Syn (synshemmet)-Evne til å orientere seg (orienteringshemmet/forståelsesvansker)-Toleranse overfor stoffer i luft og miljø forøvrig(miljøhemmet, dvs. allergikere og astmatikere)

21BevegelsesevneDet er en stor gruppe av befolkningen som på en ellerannen måte har nedsatt mobilitet. Av tall hentet fra Rådetfor funksjonshemmede kan vi lese at statistisk er det600 000 bevegelseshemmede i Norge uten at vi regnermed alle de som har temporære mobilitetsvansker, somfolk på krykker, en del eldre og småbarnsforeldre medbarnevogn.Begrepet handler om behov for rullestol, gangbesvær,manglende eller nedsatt mobilitet i armer og hender,og andre behov for et miljø hvor man møter så fåhindringer som mulig. For denne gruppen dreier detseg om å unngå trinnforskjeller og kanter, utforming avrom og funksjoner slik at det er plass nok til å kommefrem med rullestol, plassering av betjeningsknapper oghåndtak, håndlister, og minimalisering av kraften somtrengs for å betjene disse. Det er også viktig å etablerehvilemuligheter for folk som har problemer med å stålenge eller gå lange strekk.Det er også viktig å tenke på at man som sittende harsynsfelt i en lavere høyde enn voksne som står. Dettehar betydning for vindusutforming, høyde på disker,plassering av speil o.s.v.Behov ved planlegging for de medgangbesvær:- Kort avstand fra parkering og holdeplass for kollektivtransport- Få og lave trinn- Lettbetjente dører- Hvileplasser- Heiser som når alle etasjer med hvilemulighet(klappsete el.l.) i heisen.- Støttegrep- Gode toalettforhold for handikappedeBehov ved planlegging for rullestol:- Egen handikapparkering- Trinnfrie adgangsforhold- Heis mellom alle etasjer- Ramper ved alle nivåforskjeller og trinn- Plass nok til å manøvrere en rullestol i alle rom.For manuell rullestol en snudiameter på 140 cm,mens det for elektriske rullestoler bør være 160-170 cm.- Lettbetjente og automatiske dører- Fast og jevnt gulvbelegg- Lavere høyde på håndtak og -lister ogbetjeningsknapper. Speil, vinduer, skranker og skapsom kan betjenes fra sittende stillingSelv ved små nivåforskjeller er de aller flestebevegelseshemmede avhengig av tiltak for å bedretilgjengeligheten. I de fleste tilfeller løses problemet ved brukav ramper. Rampe i Nordre gate, Trondheim.Figur 1, fra § 10-37 i Byggeforskriften 1997, viser dennødvendige plassen som trengs for å åpne en dør dersomman sitter i rullestol. Når en beveger seg med slagretningenmå døren ha en avstand til tilstøtende vegg som er minimum0.30m fra dørens låskant. Avstanden til motstøtende veggmå være 140 cm. Når en beveger seg mot slagretningen,må døren ha en avstand til tilstøtende vegg som er minimum0,50m fra dørens låskant. Avstanden til møtende vegg måvære 1,80m.Figur 1

22SynUnder begrepet synshemmet ligger det variasjoner frade som er helt blinde til de som bare har glemtlesebrillene hjemme. Statistisk er 90 000 personer iNorge synshemmede. Disse er fordelt på alle grupperav befolkningen, men særlig eldre er en stor gruppehvor synsevnen avtar med årene. Det er også viktig åhuske på at planlegger man med tanke på de mednedsatt synsevne vil også de uten synshemninger føleat det er lettere å finne fram i bygninger.Synshemmede er avhengige av en enkel ogkonsekvent innredning av omgivelsene og har behovfor lys. Dermed blir bl.a. materialbruken et viktigperspektiv når man skal planlegge med hensyn tilsynshemmede. I mangel av godt syn utvikles høre-,lukte- og følesansene som en kompensasjon. I valgav materialer må man derfor også ta hensyn til at bl.a.akustikk innvirker på muligheten til å oppfatteromstørrelse og på muligheten til å orientere seg.Behov ved planlegging for svaksynte :- Tydelig og godt belyst skiting- Informasjoner skal både kunne høres og ses- Kontrastfarger- Ledelinjer- Stor og lesbar tekst- Høyt lysnivå (unngå blending), ved viktig informasjon- Gangsoner uten søyler, utstikk, dører som blirstående åpne el.l.- Gangsoner fri for møblering og tilfeldig plasserteplakater og tingBehov ved planlegging for blinde :- Følbare ledelinjer som angir retninger ogretningsskifte- Frie ganglinjer som over- Håndlister- Lydsignaler- Informasjoner med følbar relieffskrift, eventueltpunktskrift- Gode akustiske forholdBildet til høyre viser et godt eksempel påat det er viktig med klar og tydelig tekstingi museer og andre steder med myeinformasjon. Det er også viktig med godtlys. Middelalderutstillingen,Vitenskapsmuseet, Trondheim.Bildet til venstre viser eksempel påkantmarkering av fotgjengeroverganger.Det er viktig med en god markering avfotgjengeroverganger og andretrafikknutepunkter. Her er det gjort på enenkel måte som harmonerer med restenav gatebildet. Fotgjengerovergang,Trondheim.

23HørselUnder begrepet hørselshemmet ligger det storevariasjoner i graden av redusert hørsel. Det er ca180 000 hørselshemmede i Norge. ( Dette tallet tar ikkemed midlertidig hørselshemning som temporært øresuso.l.) Disse er alle avhengig av visuell informasjon oggod skilting. Synet brukes som kompensasjon for denmanglende høreevnen og belysning blir derfor en viktigfaktor for romforståelse og når man skal kommuniserebl.a. ved hjelp av leppelesning. For best mulig forholdfor høreapparater o.l. er det viktig med gode akustiskeforhold og minst mulig bakgrunnsstøy.En bør også tenke på at de aller fleste alarmanleggher i landet varsler via lyd. Her vil det hjelpe med envarsling også via lyssignaler e.l.Behov ved planlegging forhørselshemmede:- Alle mikrofonanlegg forbindes med teleslynge- Gode akustiske forhold- Minimal bakgrunnsstøy- Mulighet for å anvende personlig lydanlegg- God visuell informasjon- Brannvarsling skal både ses og høresBehov ved planlegging for døve :- Visuell informasjon supplert med symboler- Mulighet for å anvende tegnspråk eller teleskjerm- Vesentlige informasjoner skal kunne ses oghøres, f.eks. brannvarsling- Hensiktsmessig belysning i forbindelse medmunnavlesningVed Alstadhaug kirke er det montert opp en diskret tavle for ålette formidlingen av kirkens historie til de mange som kommerpå besøk hvert år. På samme tavle er også annen informasjonsamlet, i dette tilfellet informasjon om kirkens handikapinngang.Alstadhaug kirke, Levanger.

24ForståelseDet er et stort antall mennesker som av forskjelligeårsaker har større eller mindre problemer med forståelseav sine omgivelser. Dette kan dreie seg om barn ogeldre så vel som de med kognitiv funksjonsnedsettelse.For oss alle er det viktig med en god og lettfatteligutforming av de fysiske omgivelsene. En stor andel avpsykisk utviklingshemmede trenger en spesielltilrettelegging for å forstå omgivelsene. De styrerhverdagens mange hendelser etter helt individuellemønstre og koder. Her er bl.a. farger og symboler etviktig hjelpemiddel. Det er for mange lettere å forstå atman skal til den gule etasjen enn dersom etasjenindikeres med f.eks. en A.”Veifinning” i bygninger, med spesiell vekt påfunksjonshemmede, er et begrep som er lite fokusertpå i prosjektering. Veifinning dreier seg rett og slett omå finne fram i bygninger ved hjelp av bl.a. oversiktskart,skilt og forståelig plassering av rom og ganglinjer.Etablering av en hierarkisk oppbygging med enhovedkommunikasjonsåre i bygget, holdepunkter åorientere seg ut i fra, variasjon i romløsninger,lysinnslipp og lignende, bidrar til enklere orientering ibygget. I verneverdige bygninger ligger stort sett detmeste av den fysiske planen fast, og hjelpemidler somfargebruk blir desto viktigere.Behov ved planlegging for de medforståelsesproblemer:- Klar og enkel romfordeling og innredning- Enkel og intuitiv bruk av produkter, bygg o.l.- Fargekoder på bygningsdeler og detaljer- Evt. ledelinjer med fargekoder- Tydelig informasjon- Viktig informasjon supplert med symboler- Tekst supplert med tegninger /symboler- Mulighet for hjelp fra personalet- Enkelt å identifisere og finne personalet, f.eks.ekspedisjon/kontor ved inngangen, uniformer el.l.Ved utsiktspunktet Fløyen i Bergen har de valgt å leggetoalettfunksjonene i et eget bygg hvor det er gjort klart og tydeligrede for hvilke funksjoner som finnes der, både med tekst påflere språk og med internasjonale symboler. Fløyen, Bergen.

25MiljøhemmetAntall mennesker med allergier og astma er sterktøkende i Norge. Man regner det i dag for å være 1,5millioner personer med større eller mindre allergi- ogastmaplager. Dette er derfor en brukergruppe som detmå tas hensyn til i planlegging av både nye og gamlebygg. Sentralt for denne brukergruppen er et godtinneklima med god ventilering. Valg av ikkeallergifremkallende arter til beplantning av nærmiljøetså vel som innvendig vegetasjon er også svært viktig.Plassering og tiltak i forhold til trafikerte veier og andreforurensningskilder er også faktorer av betydning.Behov ved planlegging for miljøhemmede:- Godt inneklima, ventilasjon.- Fornuftig plassering av friskluftinntak i forhold tilforurensning i omgivelsene.- Materialbruk.- Renholdsvennlige materialer og fysiske løsninger.Lite horisontale flater hvor støv samler seg, foreksempel løse himlinger, åpne hyller o.l.- Bevisst valg av plantearter som ikke fremkallerallergiske reaksjoner i nærheten av friskluftinntakog i forbindelse med utendørs oppholdssoner.Bilde: Innemiljø med tradisjoneltveggdekor. For 100 år siden haddeman omkring 30 byggematerialer åvelge mellom, i dag nærmer talletseg 50 000. Mange modernematerialer avgir gasser til inneluftensom kan være skadelig og skapeproblemer for allergikere.Konsekvensen av bruk av de mangenye materialene kan væreuoversiktlige. Eldre interiører vilvanligvis ikke representere slikeproblemer. Garli skysstasjon,Soknedal. Foto: Eir Grytli.

I denne delen av heftet ønsker vi å belyse forskjellige problemstillingeri tilgjengelighetsplanlegging ved å dele opp i temaer knyttet til sentraleelementer i planlegging og prosjektering av bygninger, og illustreremed gode og mindre gode eksempler. Vi vil relatere temaer ogeksempler direkte til forskjellige bygningsdeler og andre forhold avbetydning for tilgjengeligheten, som adkomst, inngangsparti, planløsning,farger, ramper m.m. Det blir lagt stor vekt på illustrasjoner fra konkreteeksempler.Aktuelle problemområder,med eksempler

28Noen mindre heldige løsningerfor å illustrere at det er viktig med en helhetlig planlegging:Over: Gatebelegningen i Nordre gate i Trondheim blebearbeidet og hellelagt til byens 1000-årsjubileum i 1997.Allikevel ble det ikke prioritert å heve gateplanet slik at ogsårullestolbrukere og barnevogner fikk tilgang til butikkene. Idag er kun et fåtall av butikkene i Trondheims travlestehandlegate tilgjengelige for de med hjul. Dette er til tross forat nivåforskjellen mellom ute og inne er relativt liten.Erichsen Cafe er en tradisjonsrik og populær cafè sombrukes av både unge, gamle og småbarnsfamilier. Cafèener likevel ikke tilgjengelig for rullestol på tross av at det bleutført endring av deler av interiøret i 2000. Nordre gate,Trondheim.Under: Dette er en løsning som i seg selv fungerer godt forbrukerne, og som er tilnærmet vedlikeholdsfri. Her kunnedet imidlertid vært gjort langt mer for å tilpasse rampenestetisk til den eksisterende bygningen. Bolighus, Verdal.Over: Her ser vi et godt eksempel på mangelfull planlegging.Ved at hellene som er ment for rullestolbrukere og andremed hjul legges der hvor det fra før er kummer o.l. skapesdet kanter som er vanskelig å forsere. Slitasje påhellegangene som skaper hull og dumper er også etproblem. Fortau, Trondheim.Under: Her er det gjort en flott kombinasjon mellom brosteinog heller slik at det er lett å komme fram. Det er uheldig atman ikke har fortsatt hellene helt fram til bibliotekets inngang,men stoppet ved enden av fortauet. Også Husbankenskontor i Trondheim har sin inngang fra denne plassen utentilrettelegging med heller helt fram. Biblioteket i Trondheim.

29AdkomstNivåforskjeller er et daglig problem for enrullestolbruker. De er vanskelige å forsere uten hjelp,og hemmer følelsen av selvstendighet. Ofte må debevegelseshemmede planlegge ruter i god tid dersomde ønsker å komme seg fram på egen hånd.Nivåforskjeller ute er også ofte vanskelig å se for demed synshemninger. Det er derfor viktig å markere demgodt.Brosteinslegging av gater og plasser er en yndet måteå skape en mer historisk atmosfære. Dette er imidlertidikke noen god løsning hverken for rullestolbrukere ellersvaksynte. En brosteinbelagt flate er ujevn, med linjersom løper i alle retninger, og svært utsatt for slitasjesom kan føre til hull i dekket dersom en stein eller flereløsner. En enkel løsning er å legge heller forrullestolbrukere i bevegelsesretningen. Disse kan ogsåfremheves på en slik måte at de fungerer som ledelinjefor svaksynte.Når man ankommer en historisk bygning er det ikkebare tilgjengeligheten til selve bygningen som er viktig,men også adkomstforholdene fram til bygningen. Ibyene er det et problem at fortauskantene er for høyetil at de kan forseres med rullestol uten hjelp. Det ermed andre ord viktig å tenke helhetlig – fra gaterommetinn i bygningen.Det er også ønskelig med hvilemuligheter underveis forde som er dårlige til bens. Man bør etterstrebe åplassere benker eller annen sittemulighet der dettepasser. Ved å etablere såkalte ”sekundære sitteplasser”som murer, kanter og lignende, får man mulighet for åsette seg ned uten at dette er den primære funksjonen.Det kan være aktuelt ved innganger, steder hvor manf.eks. venter på drosje eller steder hvor det kan værefint å sitte for å betrakte bygningen. Det er viktig ogsåå tenke på utformingen av disse benkene slik at de glirbest mulig inn i helhetsinntrykket.Da Nordre gate i Trondheim ble gjort i stand tiltusenårsjubileet i 1997 ble lagt vekt på en helhetligplanlegging av byrommet. Det ble plassert ut en rekke nyebenker både i Nordre gate og i de tilstøtende gatene somsammen skaper en kontinuitet. Benk, Nordre gate,Trondheim.Den hellelagte bevegelsessonen fungerer også som enledelinje og letter orienteringen.Erkebispegården,Trondheim.

30Nivåforskjeller ute/inneInngangspartiet har stor betydning for totalinntrykket avet bygg. Det er således opp gjennom tidene blitt lagtstor vekt på utformingen av denne delen av bygninger.Inngangspartiet har stor symbolsk verdi, det kan visermakt og posisjon, og utgjør en viktig del av denarkitektoniske komposisjonen i mange eldre bygninger.Et flott trappeparti er en markering av inngangen, og enheving av hovedetasjen opp fra bakken er ofte en del avkomposisjonen. Ved en tilrettelegging forfunksjonshemmede i verneverdig bebyggelse erbehandling av inngangspartiet på verneinteressenspremisser ofte tungtveiende.Det er både tekniske og arkitektoniske grunner til at1.etasjeplanet vanligvis er hevet over bakkenivå, ogved en prosjektering i verneverdige bygninger er detviktig å ta hensyn til begge disse faktorene. Vi vil på deneste sidene se på tiltak som kan brukes for å forserenivåforskjellene mellom ute og inne.Ruseløkka skole viser eksempel på tilførsel av rampe ogheis som har blitt utført som et eget element. Det er tydelig åse hva som er nytt og hva som er det eksisterende.Tilføyningen har ikke blitt for voldsom slik at det fortsatt erselve bygningen som er i fokus. Ruseløkka skole, Oslo.Å tilrettelegge fotgjengeroverganger slik at man oppnårtilnærmet trinnfri ferdsel også ute er et viktig mål. Man måsom barnevogntriller, syklist og rullestolbruker forsere mangefortauskanter bare i løpet av en kort tur. Med enkle løsningerog omtenksom planlegging kan man raskt oppnå langt bedreforhold. Fotgjengerovergang, Trondheim.

31Trinnfri adkomstDet er ingen tvil om at den enkleste løsning for alle nårdet gjelder adkomst til en bygning, er når inngangenligger på gateplan. Der det fra begynnelsen erprosjektert uten nivåforskjeller slipper man å ta hensyntil en rekke tilpasningstiltak. Imidlertid er det som nevntsjelden inngang på gateplan i eldre bygninger.Ved ombygging rettet mot tilrettelegging forfunksjonshemmede er det viktig å se på den totaletrinnforskjellen mellom gateplan og inngangsplanet ibygningen. Dersom det er mulig å få til en heving avgateplanet er dette å foretrekke framfor å satse på mertungvinte rampeløsninger.en fast, jevn og sklisikker overflate som er godt å passerefor personer med bevegelsesvansker. Det er også godemarkeringer i gatebelegningen som virker retningsgivendefor synshemmede. Ved alle fotgjengeroverganger langsveier rundt plassen er fortauet nedsenket, kombinertmed ledelinjer i konturen i kantsteinen. Det manglerimidlertid en god strukturmarkering utenforbutikkinngangene, slik at også synshemmede letterefinner fram til dem. Alle butikker som har sin inngang utmot allmenningen har direkte trinnfri adkomst fra gateplanog inn i første etasje. Det er også viktig at detdetaljplanlegges godt med hensyn til avrenning av vannog andre tekniske forhold.I noen tilfeller vil man ønske å heve hele gatepartietdersom det er planer om vesentlige endringer av heledet bygde miljøet. Dette var tilfellet ved omleggingenav Torgallmenningen i Bergen som sto ferdig i 1997.Torgallmenningen har fått et hellelagt underlag medVed Den Nationale Scene i Bergen er det trinnfri innganginn til vestibylen. Deretter må trappene forseres med enutbrettbar trappeheis. Inngangsparti, Den Nationale Scene,Bergen.Flere av butikkene langs Torgallmenningen har fått trinnfriinngang inn til 1. etasje. Inngangsparti, Torgallmenningen,Bergen.

32Inngang Fløien Kiosk, Bergen.Er det uaktuelt å heve gatenivået kan en oppbyggingutenfor inngangen være en løsning. Dette er blitt gjortved Fløien Kiosk på toppen av Fløybanen i Bergen. I1997 ble det foretatt en rehabilitering av Fløienanleggetmed særlig vekt på å øke tilgjengeligheten også forbevegelseshemmede brukere. Arkitektene InstansenAS sto for prosjekteringen av øvre stasjon ogArkitektgruppen CUBUS AS sto for nedre stasjon. Sombildet viser ble den valgte løsningen for inngang tilkiosken ved øvre stasjon å heve bakkenivået utenforinngangen. Dette er en god tanke, men dessverre harman ikke tenkt på fallforholdet. Det trengs et platå foranog på siden av dørene, slik at rullestolbrukere kan ståi ro når døren skal åpnes. Uten dette platået blirløsningen ganske skummel.Miljøverndepartementet, Oslo.I andre tilfeller, som ved Miljøverndepartementetskontorer like ved Akershus Festning i Oslo, hartilpasningen blitt løst ved et tilbygg. Her har man valgtå lage et nytt inngangsparti i en moderne stil, somtydelig viser at det er en ny tilføyelse.Figur 3 viser nedsenket kantstein ved fotgjengerovergangtegnet etter vegnormalene. Figur 2 viser et rullestolhjul iforhold til kantsteinstørrelser. Kantsteinen må ikke overstige2 cm i utemiljøet. Begge figurene er hentet fraHandikapforbundets informasjonshefter.Figur 2Figur 3

33RamperVed prosjektering av ramper er det viktig å skape enhelhet i forhold til arkitekturen rundt. Her spiller form ogmaterialer en vesentlig rolle. I noen tilfeller kan det oppståkonflikter mellom forskriftskrav og verneinteresser. Herer det spesielt viktig med en dialog mellom deprosjekterende, brukere og bevaringsmyndigheter, slikat man oppnår en god løsning alle kan akseptere. Dettekan bety at kravene må lempes på for alle parter.Ved store nivåforskjeller vil det i de fleste tilfeller væreproblematisk å velge rampe som en løsning. Ved enhøydeforskjell på 1m vil en tilfredsstillende rampe blica 25m, medregnet et repos i begge ender. Breddenpå en så lang rampe skal helst være 120 cm. Dette servi blir svært plasskrevende, noe som bidrar til at enofte må se seg om etter andre løsninger.Helningsvinkelen på rampen har stor betydning forfremkommeligheten, det er i forskriftene anbefalt enstigning på 1:20. Ramper for personer i rullestol måavbrytes av hvilerepos for hver 0,6 m stigning.Hvilereposer skal da ha et minsteareal på 140x140 cmMaksimum stigning anbefalt er 1:12.Det er også viktig å tenke på at vi bor i et kaldt land omvinteren, slik at det sørges for overbygg ellervarmekabler for å unngå isdannelse.Rekkverk skal ha to funksjoner. Det er en støtte forbrukere som skal opp rampen og en sperre slik at manikke faller utfor. For begge funksjonene er det viktig åfølge anbefalinger om høyder.Inngangspartiet til Turistinformasjonens kontorer i Bergener et eksempel på at arkitekten har forsøkt å innordne seg ihelheten. Her har det blitt benyttet samme materialkvalitetersom i den opprinnelige bygningen. Rekkverket er utformetved å hente mønsterprinsipper fra eksisterende rekkverk påbalkongen over inngangen. Rampen svarer til forskriftenesamtidig som den oppleves som en del av helheten. Innenforfinner vi hele informasjonsområdet på ett plan, medoversiktlig oppstilt utstilling. Dørene inn til hovedrommet erkanskje litt i smaleste laget. Dette eksemplet demonstrererogså viktigheten av å være konsekvent. Det er uheldig atman i trappen ikke har valgt samme rekkverk som ellers ifasaden. Turistinformasjon, Bergen.

34Figur xxxFigur 4 viser rampelengde ved nivåforskjell på 0.6 m ogforskjellige stigningsforhold.a. stigningsforhold 1:12b. stigningsforhold 1:15c. stigningsforhold 1:20Figuren er hentet fra Handikapforbundets informasjonshefter.Ved tilbygget bak Stortinget i Oslo sentrum har man supplerten totrinnstrapp med en rampe. Rampen er laget i sammemateriale som fortauet og har et enkelt rekkverk godt tilpassetbyggets arkitektur. Det er ikke lett å se at rampen har kommeti ettertid. En viktig ting å legge merke til er rampens retning.De aller fleste ankommer Stortinget fra trafikknutepunktetEgertorget, litt til høyre for bildet. Det føles dermed naturligå bruke rampen for alle, i og med at den henvender seg motbevegelsesretningen.Inngangen til Stortinget, Oslo.Figur 5 og 6 viser forskriftenes mål for rampe og rekkverk,håndlist og sikkerhetskant, samt anbefalt avstand mellomsøyler i rekkverket. Figurene er hentet fraHandikapforbundets informasjonshefter.Figur Figur xx 5Figur 6

35Egen inngangVed en tilrettelegging for funksjonshemmede iverneverdig bebyggelse er bevaring av inngangspartietofte tungtveiende på grunn av inngangspartietsbetydning for fasadeuttrykket. Store forandringer ibyggets hovedfasade er lite ønskelig og mange tilfellervil man ønske å bevare hovedfasaden oginngangspartiet slik det står. Dette minsker mulighetenefor en trinnfri adkomst der dette ikke allerede er tilfelle,noe som er svært sjelden. Løsningen blir da ofte enegen inngang for bevegelseshemmede. Dermed er detmindre berøring av bygningens arkitektoniskehovedtrekk, men i dette tilfellet betyr det altsåspesialløsninger med hensyn til tilgjengelighet forfunksjonshemmede. Fra de handikappedes side er detteden siste ønskelige løsningen. Ikke sjelden kombineresinngangen for funksjonshemmede med flere formål, somvarelevering, inngang for ansatte, lagring ogsøppeltømming. Dette føles svært ekskluderende forden funksjonshemmede brukeren, som å bli ledet innbakveien.Eldre fasader er ofte symmetrisk bygget opp omkringinngangspartiet, og tilførsel av en rampe vil i noentilfeller bryte med denne symmetrien. Trappeløpet er etviktig element i den historiske fasaden, og kan i sliketilfeller bli prioritert foran likeverdig tilgjengelighet. Somvi senere skal se i det ene hovedeksemplet, så harVestlandske Kunstindustrimuseum funnet en spesiellløsning på denne problematikken.Ved Nasjonalgalleriet i Oslo har handikapinngangenblitt en del av symmetrien i hovedfasaden. Dette er engod løsning på plassering av en slik inngang, men kanlike fullt oppleves som ekskluderende da defunksjonshemmede fortsatt har en egen inngang, mensde funksjonsfriske bruker den opprinneligehovedinngangen (se neste side).To eksempler hvor det er valgt å lage egen inngang for de funksjonshemmede er Deichmanske Hovedbibliotek i Oslo ogTinghuset i Bergen. Her har man i begge tilfeller valgt å legge inngangen for de bevegelseshemmede i en egen inngang vedsiden av hovedinngangen. Løsningene oppfyller ikke prinsippet om likeverd for alle, men er allikevel valgt av hensyn til åbegrense inngrep i hovedinngangspartiet.Deichmanske Hovedbibliotek, Oslo.Bergen Tinghus

36Frontfasade, Nasjonalgalleriet, OsloTegningen av hovedfasaden viser plasseringen avhandikapinngangen i forhold til det eksisterendefasadeuttrykket. Døren får en nøytral plassering iforhold til hovedinngangspartiet og det helhetligeuttrykket. I dette tilfellet er det en god løsning da entilrettelegging i form av en rampe eller lignende opp tilhovedinngangen ville bli et for omfattende inngrep ifasadebildet. Der bør likevel påpekes at det kan gjøreslangt mer for at den nye inngangen skal bli et likeverdigalternativ i forhold til å ankomme museet. Følelsen avå ankomme gjennom kjelleren kunne vært minsket veden bedre innredning av arealene innenfor inngangen.Egen inngang for funksjonshemmede ved Nasjonalgalleriet i Oslo.Inngangen fører inn i kjelleren til en heis som tar de besøkendeopp til resepsjonen. Nasjonalgalleriet, Oslo.

37InngangspartiSom tidligere nevnt har inngangspartiet ofte en viktigsymbolsk betydning i fasadebildet i tillegg til en rentfunksjonell og stilmessig betydning. Det sentraleelementet i et inngangsparti er døren.Dørens sentrale plass som et viktig element i byggetsarkitektoniske uttrykk gir denne delen av bygningenhøy verneverdi. Eldre dører bør derfor bevares så langtdet er mulig. Men i eldre bebyggelse er ofte dørenesvært tunge. Dette er det viktig å forsøke å finne enløsning på. I de tilfeller hvor det er uaktuelt å skifte utdøren er det minste man kan gjøre å montere enelektronisk ringeklokke på yttersiden, i riktig høyde foren rullestolbruker. For å bedre tilgjengeligheten er detviktig å se på dørens bredde, tyngde og farge, samthøyde på håndtak. Et tiltak for tunge dører kan væreelektroniske åpnere. Bredde bør være minimum 80 cmi fri åpning. Automatiske skyvedører er det aller beste,men naturlig nok er dette svært sjelden aktuelt iverneverdige bygg. Det er viktig at det planlegges etflatt parti utenfor og innenfor inngangen med muligheterfor svingradius 140cm, slik at man bl.a. får tak ihåndtaket. For at man skal kunne åpne døren fra enrullestol kreves det noe sideplass ved dørhåndtaket,slik at man kan trille seg frem og åpne døren.Husbankens livsløpsstandard gir god oversikt overmålene som trengs.For både synshemmede og orienteringshemmede erfargen på dørene viktig. Denne bør stå i kontrast medfargene i fasaden rundt døren slik at den synes. Det erogså viktig å huske på at døren også har tilsvarendekontrastfarger på innsiden for de som skal ut av bygget.Bildene viser at det også for eldre bygg er vanlig med bruk av kontrastfarger for å markere inngangspartiet i fasaden. Vanligvisvil det derfor ikke bryte med det arkitektoniske uttrykket når inngangspartiet/ døren gis en kontrastfarge.Portal, Leikvin Kultursenter, Naustdal. Foto: Eir GrytliHagedør, Leangen gård, Trondheim. Foto: Eir Grytli

38Innvendig planløsningNoen punkter det er viktig å huske på ved planleggingenav interiører:Orienterbarhet i byggetDet å bevege seg rundt i en bygning vil opplevesindividuelt fra bruker til bruker. Noen har lett for åorientere seg, andre fungerer best i vante omgivelserog noen har store problemer med orientering iomgivelsene. Det er derfor viktig å se på helheten iplanleggingen for å få en best mulig orienterbarhet ibygget. Her spiller flere faktorer en rolle:- En enkel planløsning- Hierarkisk oppbygging av planen- Jevnlig informasjon om hvor man er og skal- Holdepunkter- Redusere antall veivalg- Sentral og lett tilgjengelig plassering avbruksfunksjoner som heis, trapp og WC i forhold tilinngang og oppholdssoner.Det er også viktig å tenke farger og kontraster når mantenker interiør. I eldre bygninger er ofte planløsningengitt og kanskje vanskelig å endre. En må da benytteseg av andre virkemidler som letter orienteringen.Gulvbelegg med kontraster gir f.eks. retningslinjer forsynshemmede på lik linje med kontraster i utemiljøet.Dette vil vi komme tilbake til.Horisontal kommunikasjonI interiørplanlegging generelt er det viktig å hele tidentenke framkommelighet og plass.- Innvendige korridorer skal helst ha en bredde på 120cm for at rullestoler skal kunne møtes, men ved dørermå bredden være minimum 140 cm. Dette er noeavhengig av dørens bredde.- Det skal settes av god plass i tilknytning til trapper,heiser, dører osv., slik at det er plass til å komme ut.Aller helst med plass til å snu en rullestol.Ellers er det viktig å huske på sitteplasser som benkereller mer sekundære sittemuligheter ved langeavstander eller ved steder hvor det er naturlig å setteseg ned for å vente. I museer hvor man gjerne brukerlang tid, er det å kunne sette seg ned noe hver og en avoss nok vil sette pris på.Figur 7 og 8 viser den plassen som trengs utenfor eninngangsdør alt etter hvordan man ankommer døren.Figurene er hentet fra Handikapforbundetsinformasjonshefter.Figur 7 Figur 8

39Hindringer (dørterskler osv)Det er viktig å unngå terskler så langt det er mulig.Men i et gammelt bygg kan det være grunner til at manvelger å beholde tersklene. Det er likevel mulig å finneløsninger som gjør det framkommelig for rullestol, noensteder er dette løst med små oppbygginger på hverside av terskelen. I noen tilfeller, som i Gamle Logen(s 54), kan man ikke få bukt med alle dørterskler bl.a.p.g.a. branntekniske eller byggetekniske årsaker. Herhar man valgt å ha mobile løsninger lett tilgjengeligsom en nødløsning.Nivåforskjeller inneOgså i interiøret er nivåforskjeller blant de størstehindringene for tilgjengelighet for bevegelseshemmede.I eksisterende interiører blir ramper svært plasskrevendedersom de skal brukes til å forsere storenivåforskjeller, da er nok en heis mer ønskelig.Dersom ramper tas i bruk inne bør de ha helningsvinkelfra 1:20 til 1:15. Bredden skal være 100 cm innvendigmål ( 120 cm inkludert håndlister ). Håndlister er viktigpå den åpne siden av rampen dersom denne gårparallelt med en vegg, og på begge sider om rampenstår midt i rommet. Dette kan bli svært dominerende imange verneverdige bygninger, men dersom det skalgis dispensasjon fra kravet er det viktig med en fallkantlags rampens ytterside. ( se figur 6 s 34 ). I hver endeav rampen skal det være en 120 cm lang flate medrampens bredde.Sviller er ofte et problem for framkommeligheten i våre eldrebygninger, spesielt kirkebygg og museumsbygninger. Disseer en viktig del av konstruksjonen og svært vanskelige ågjøre noe med. Modell fra utstilling, Suhm-huset, Trondheim.HeisDen største utfordringen med tanke på tilgjengelighetfor bevegelseshemmede i eksisterende bebyggelse erforflytning mellom etasjer. Dette krever mekanisk hjelp- heis - noe som igjen krever store inngrep i deteksisterende bygget. Ofte blir en heis plassert der hvordet er konstruksjonsmessig best, og ikke alltid der hvordet er mest praktisk. Dersom omgivelsene tåler det,kan det å flytte heisen ut av selve bygningen faktisk bliden beste løsningen. Heisen blir uansett et nytt elementsom tydelig representerer en helt annen tid. Det viktigeer at heisen ikke blir oppfattet som et fremmedlegemei forhold til byggets arkitektur.Et par andre detaljer som er utført ved utforming avheisen er god plassering av inventar som brytere,klappstol osv. som vist i figur 10 og 11 s 40.Heisinstallasjoner er ofte problematiske i forhold til vernfordi det ofte innebærer store inngrep i den eksisterendebygningen. I mange tilfeller velges trappeheis. Vi ønskerå understreke at dette ikke er noen god løsning sett fraet perspektiv om løsninger som er brukbare for alle.Heisen er vanskelig å bruke når man f.eks. skal fraktestore ting eller barnevogn. Man blir også lagt ganskegodt merke til om man benytter en slik heis. Det erallikevel viktig å påpeke at på lik linje medstrekkmetallramper, så er det her snakk om at detfaktisk er funnet en løsning på tilgjengelighetsproblemet.Det er kanskje ikke den mest estetisk vakre,men det er løsninger som fungerer og som er en lettreverserbar løsning. Dersom det må inngåskompromiss mellom vern og tilgjengelighet kan slikeløsninger aksepteres.Figur 9 viser anbefalt kupèstørrelse. Figuren er hentet fraHandikapforbundets informasjonshefter.Figur 9

40I tilknytning til heiser er det viktig å markere heisdørensbredde med ledelinjer i belegget. Det er også en fordelå markere selve heisdøren med en kantmarkering.Dette skaper lettere orientering bl.a. for synshemmede.Noen gamle bygninger har allerede heis installert. Dissegamle heisene er ikke alltid dimensjonert slik at de kanbenyttes av rullestolbrukere. I de tilfeller hvor det ermulig å bruke eller tilpasse eksisterende heis er detteselvfølgelig den beste løsningen.TrappEn god del brukere foretrekker trapp fremfor rampe.Ikke alle bevegelseshemmede sitter i rullestol, så deter viktig også å tenke på bevegeligheten i trappen.- Alle gelender skal starte minst 20 cm. før førstetrappetrinn.- Det er viktig med sklisikker kant ytterst på trinnet,gjerne med en kontrastfarge i forhold til trinnfargen.- Opptrinnet skal være tett bl.a. for å unngå snubling.- Det Danske Handikapforbund anbefaler opptrinn på15cm og inntrinn på 30 cm.SkiltingAll skilting bør i utgangspunktet være enkelt utført. Ikkealle er like flinke til å se, huske eller oppfatte, og det erviktig med en informasjonsform som fanger flest muligbrukere. Skilt skal være lett leselige, de skal ha et lettforståelig symbol, og de skal henge i en lesbar høyde.Barn og rullestolbrukere har lavere synsfelt enn voksnefunksjonsfriske som står og går. Alle skal forståskiltingen, også de som ikke kan lese. Det kan væreutlendinger som ikke kan norsk, eller synshemmedeog de med lese- og skrivevansker. Informasjonen børgjentas underveis. Det bør være kart over bygningenved alle essensielle knutepunkt og veiskiller sommarkerer hvor i bygget en befinner seg. En detalj sommange glemmer er at det også bør finnes skilting innei heiser som forteller hva som finnes i de forskjelligeetasjene.I verneverdige bygg skal også skiltingen framstå somen del av helheten. Ofte vil en standard skilting framståsom glorete bl.a. i fargebruken. Her er det viktig å tenkedesign. Utformingen skal være i harmoni med byggetog det totale arkitektoniske uttrykk. Plasseringen avskiltene skal også være underordnet byggetsarkitektoniske uttrykk. Det er viktig å vektlegge godskiltpolitikk både når det gjelder symbolvalg og layoutfor øvrig. Det skal være enkelt å forstå for alle. Noenav symbolene som benyttes på skiltene er ofteinternasjonale og kan derfor ikke forandres.Figur 10 og 11 viser god plassering av inventar som brytere,klappstol osv. inne i heiskupèen. Figurene er hentet fraHandikapforbundets informasjonshefter.Det er viktig at skilt og annen viktig informasjon har enstørrelse og plassering som gjør dem godt synlige og lettleslige. Ved verneverdige bygg er det en tendens til atskiltene blir små og lite synlige. Domkirken i Bergen.Figur 10 Figur 11

41MaterialbrukEldre bygninger (før 1900) er vanligvis bygget av fåmaterialer, og da av naturmaterialer eller basert på slike:naturstein, tre, glass, tegl, klinker, kalkpuss og etterhvert betong. Eldre maling kunne inneholde løsemidler,men når slike malinger først er tørre avgir de mindreavgasser enn moderne, vannløselige malinger. Når detskal tas avgjørelser om materialbruk er det viktig å tenkepå hvilke materialer som er mest egnet for et suntinneklima. Materialene en velger skal også være lette åvedlikeholde og holde rene. Ofte vil det å videreføre dentradisjonelle materialbruken være det beste.FargerFor å bedre orienteringsmulighetene for synshemmedeer markering av trappeløp, heis og viktigebevegelseslinjer en viktig detalj. Dette kan gjøres medkontrastfarger i gulvbelegget. Generelt forromoppfattelsen er det også et poeng at det er en vissgrad av kontrast mellom gulv, vegger og tak. I mangelyse interiører kan det føles som om gulv, vegger ogtak går i ett med hverandre, noe som gjør orientering irommet svært vanskelig.En annen bruk av farger er for markering av forskjelligesoner/avdelinger i bygger. Mange har lettere for åorientere seg etter farger enn etter tall og bokstaver.Eldre bygg har ofte strenge føringer for hvilke fargersom kan tas i bruk. I noen tilfeller kan fargevalget virkepositivt dersom det er med på å illustrere forskjellenmellom nytt og gammelt, mens det andre steder er viktigat man tar i bruk de farger som finnes i bygget fra før,og finner kontraster ut i fra det. Ofte vil man oppdageat eldre bebyggelse bruker fargekontraster som etutsmykningselement i interiøret, noe det er lurt å tautgangspunkt i ved fargesettingen av nye elementer.LedelinjerFor å lette orienteringsmulighetene for blinde ogsvaksynte er det viktig å tenke på de ledelinjer somkan legges inn i omgivelsene. I uteområder er taktilmerking av gangsoner svært viktig. Et dekorativt mønsteri et hellelagt dekke kan i noen tilfeller gjøre orienteringenvanskeligere for enkelte brukere dersom dette ikke erlagt i forhold til bevegelsesmønsteret.Inne vil det også være til stor hjelp dersombevegelsessoner og viktige funksjoner som heis ogtrapp er markert i gulvet eller ved hjelp av andreretningsgivende elementer som håndlister o.s.v.Ledelinjer fungerer best for blinde dersom de har enkontrastfarge i forhold til underlaget og en liten markertnedsenket kant, eventuelt forskjell i materialitet. Dennemå selvfølgelig ikke være til hinder for debevegelseshemmede. En skikkelig markering avgangsoner inne er imidlertid ofte vanskelig i gamle byggda gulvene kan være en viktig del av interiøret. Herkan fargevalg og andre hjelpemidler tas i bruk.I mange eldre bygg, som de fleste kirker, fungereroppbyggingen av rommet i stor grad som enretningsleder, bl.a. ved plassering av stolrader somdanner en midtgang. Her kan vi oppleve atvernemyndighetene og de funksjonshemmede kommeri konflikt, ved at rullestolbrukere ønsker seg plasser ide etablerte rekkene, mens vernemyndighetene leggerstor vekt på at den strenge rytmen er en sentral del avromfølelsen og estetikken i bygget. Ved å velge enløsning med å planlegge plasser for rullestolbrukernesymmetrisk vil mye av rytmen bli bevart. Se fig 15.BelysningBelysning er et sentralt tema i all form for prosjektering,og ikke mindre viktig i forbindelse med tilretteleggingfor funksjonshemmede. Lyset skal ikke være for sterktog ikke for svakt, man skal ikke blendes, men manskal se klart, og man skal se akkurat det som det ermeningen at man skal se. For å si det på en annenmåte; det er viktig at man har tilstrekkelig lys ved deviktige funksjonene i bygget, som inngang/utgang,nødutganger, toalettrom, informasjonstavler, skilt o.l.uten at dette går ut over romfølelsen og helheten. Forå markere nødutganger kan man bruke fargedespotlights som slår seg på når alarmen går. Dette erbl.a. foreslått i middelalderkirken Alstadhaug i Levangerog er godkjent av Riksantikvaren.

42Det er viktig å tenke på utformingen av eventuelle lyskildersom blir synlige i interiør eller eksteriør. I bygninger medstrenge vernekrav kan man ved å bruke skjult belysningfå tilfredsstillende lys uten å påvirke interiøretnevneverdig.Man må i mange tilfeller skreddersy belysningen iverneverdige bygninger. Ofte er de eksisterendelampene en del av et interiør som skal bevares, og daskal helst ikke nye lyskilder være distraherende i forholdtil det gamle.FunksjonerNår man så har lagt til rette for tilgjengelighet til ogframkommelighet inne i et bygg er det viktig at manikke glemmer at de funksjonshemmede også skal brukefunksjoner som informasjonsskranker, restaurantbord,leseplasser, publikumsseter i teater osv. Høyden påinformasjonsskranker og disker skal være max 100cm,og rullestoler må ha plass under bordplaten pårestauranter.Sittehøyde for håndtak, brytere, diskerGenerelt er det viktig at funksjoner brukerne skal nå eri en høyde på 90 -100 cm fra gulvet. Dette gjelderdørhåndtak, brytere, telefonautomat osv. Når detgjelder informasjonstavler o.l. som er festet på veggenbør disse være i en høyde på 120-160 cm.WCToaletter for rullestolbrukere er plasskrevende og kanvære vanskelige å innpasse i en verneverdig bygning.Idealmål for grunnflate er 250 x 220 cm, minimumsmåler 225 x 180 cm. Plasseringen av toalettet skal helstvære lett tilgjengelig, så nær inngangen som mulig.Dersom toalettet befinner seg i en annen etasje skaldet ligge i nærhet til heisen. Det er imidlertid ikke alltidplass i en verneverdig bygning, f.eks. en kirke, og mankan bli nødt til å henvise til toalett i et annet bygg.Generelt ved prosjektering av toaletter er det viktig åtenke på at også de med liten kraft i armer og henderskal kunne betjene bl.a. låser, vannkraner o.l.Figur 12 og 13 viser anbefalte mål for innredning av toalett,henholdsvis tosidig og enkeltsidig. Figurene er hentet fraHandikapforbundets informasjonshefter.Ved Fløyen i Bergen er toalettproblematikken løst ved atalle toalettfunksjoner er lagt i et eget bygg hvor det er godplass til et tilfredsstillende handikaptoalett. Fløyen, Bergen.Figur 12 Figur 13

43InneklimaVentilasjonssystemer er viktige elementer i tilretteleggingfor et godt inneklima. I eldre bygg er det som oftestnaturlig ventilering som er eneste formen for ventilasjon.Store romvolumer og trekkfulle bygninger kan også gien tilfredsstillende luftkvalitet, men trekk vil en vanligvisforsøke å eliminere av hensyn til komfort og energibruk.Etterisolering og innføring av nye funksjoner i gamlebygninger medfører ofte installering avventilasjonsanlegg. Klimaanlegg/ventilasjonsanlegg(oppvarming, kjøling) representerer en stor andel avbyggekostnader både på nye og eldre bygg. Moderneklimaanlegg er meget arealkrevende både mht.nødvendige tekniske rom og for føringer av kanaler.Innpassing av klimaanlegg i eldre bygg er en særligstor utfordring. Slike bygg er vanligvis ikke byggetfor klimaanlegg i det hele tatt, eventuelt med enkle oglite arealkrevende anlegg. Nye forskriftskrav tilluftkvalitet og innemiljø medfører imidlertid at i de allerfleste rehabiliteringsprosjekter må det installeresklimaanlegg, eller eldre anlegg må skiftes ut.Innpassing av klimaanlegget vil i større eller mindre gradpåvirke den eldre bygningen. Valg av type klimaanleggvil ha stor betydning for hvor godt det kan integreres ibygget. Det stiller store krav til planlegging hvis etklimaanlegg skal integreres i et eldre bygg på en godmåte. Ofte vil man ønske å skjule anlegget så godt sommulig, f.eks. ved å føre kanaler under golv, over himling,i eksisterende kanaler osv. I mange tilfeller er imidlertidikke dette mulig. Det velges ikke sjelden en løsning derklimaanlegget eksponeres som et nytt element i forholdtil eldre konstruksjoner. Dette kan forsvares ut fra atnye tilføyelser i prinsippet skal kunne leses i bygget,men slike anlegg kan også virke forstyrrende for eldreinteriører. Her må det gjøres skjønnsmessige vurderingeri forhold til byggets karakter, det er stor forskjell på eteldre industribygg og et herskapshus eller en kirke.Da studentenes storstue i Trondheim, Storsalen påStudentersamfundet, skulle pusses opp sommeren 1999 bledet lagt strenge føringer for interiøret. Salen trengte et heltnytt ventilasjonsanlegg og resultatet ble et skjult og integrertanlegg som benytter seg av de eksisterendeventilasjonsristene, med nytt anlegg bak.Studentersamfundet i Trondheim

I denne delen av heftet vil det presenteres noeneksempler på tilrettelegging for funksjonshemmedeav verneverdige bygninger som fortjeneren bredere omtale. Eksemplene er hentet fra rundtom i landet vårt, og representerer forskjelligebygningstyper og forskjellige bruksområder. Fellesfor eksemplene er at de alle representerer godetotalløsninger. Ingen av eksemplene er optimale,men de er i stor grad tilgjengelige for allebrukergrupper. Eksempeldelen er delt opp ikategoriene kirker, andre offentlige bygg, bolig ogkulturmiljø.Til slutt har vi tatt for oss Storhamarlåvenpå Hamar, tegnet av Sverre Fehn. Dette eksemplethar vi med for å vise hvor lite det er, i enkelte tilfeller,som kunne vært gjort for å skape tilgjengelighetuten at det nødvendigvis går ut over detarkitektoniske grepet.Eksempeldel

46KirkerFunksjonshemmede er en stor brukergruppe av vårekirkebygg. Alle har vi, ofte eller sjelden, behov for åbesøke et kirkebygg, som ved dåp, konfirmasjon,bryllup og begravelse. Norge har i dag et stort antallverneverdige kirker som er i daglig drift, enten somfunksjonelle kirker eller som kulturelle severdigheter.Mulighetene for å delta i kirkelige seremonier er i mangetilfeller ganske begrensede for funksjonshemmede,særlig i eldre kirker, da disse sjelden er tilrettelagt fortilgjengelighet.Ved å trekke fram eksempler fra flere forskjellige kirkerillustreres gode løsninger som kan brukes sominspirasjon for tilrettelegging også på andre typer bygg.Eksemplene representerer forskjellig alder ogarkitektonisk uttrykk.Ved våre kirkebygg er det hovedsakelig ramper vedinngangen til kirken som er de tiltakene som er utført.Andre momenter ved tilrettelegging av kirker ersitteplasser for rullestol, tilgang til toaletter osv. Det erf.eks. viktig å kunne delta i et bryllup uten å måtte sittemidt i midtgangen når brudeparet skrider frem.fysiske endringer som er uforenlig med vern av såspesielle kulturminner. På bildet av kirken ser vi bl.a.at det er sviller som skaper høye terskler iinngangspartiet. Disse er en del av konstruksjonen ogkan ikke fjernes. For å skape tilgjengelighet til kirkenvil det være mulig med løse skinner som kan brukesved behov.Stavkirkene våre er eksempler på bygninger som er såsjeldne og verdifulle at det må legges svært strengerestriksjoner på inngrep og endringer – selv fortilrettelegging for funksjonshemmede. Borgund stavkirke,Lærdal. Foto: Eir Grytli.Når det ikke kan tilretteleggesDet finnes kirker som av vernehensyn ikke kan gjørespermanent tilgjengelig for funksjonshemmede. Inngrepeti disse kirkene vil i for stor grad påvirke kirkens verdisom kulturminne. Et eksempel er stavkirkene våre.Borgund stavkirke i Lærdal er en av våre 28 stavkirker.En vanlig datering av kirken er ca. 1150-1200, ogkirkestedet er første gang nevnt i skriftlige kilder fra1342. Borgund er den best bevarte av de norskestavkirkene og store deler av konstruksjonene framiddelalderen er bevart. Den har vært brukt som forbildeog referanse i forbindelse med restaurering av flere avde øvrige stavkirkene i landet.Borgund kirke er tatt med som illustrasjon på et bygghvor kirkens funksjon som autentisk kulturminne ertillagt større vekt enn det å skape tilgjengelighet foralle. Kirken er et kulturminne med et stort antallbesøkende hvert år, som kommer for å se stavkirkenslik den ble oppført i middelalderen. Dersom det skullevært tilrettelagt for alle brukergrupper ville dette medført

47Molde DomkirkeMolde Domkirke gjennomgår i disse dagerfredningsprosess hos Riksantikvaren. Kirken er byggeti 1957 etter tegninger av arkitekt Finn Bryn. Rampen påkirkens vestside er tilført på slutten av 1970-tallet ogviser etter vår mening at det er godt mulig å tilpasseramper arkitektonisk samtidig som man følgergjeldende krav til stigning og gelender. Innvendig harkirken også fått et handikaptoalett, dette ble bygget i1996. Gulvet i kirken er på ett plan og det er satt avspesielle sitteplasser for rullestolbrukere. Koret i kirkener tre trinn opp fra kirkegulvet, men her er det avarkitektoniske årsaker ikke ønskelig å bygge noenpermanent rampe. Løsningen ved eksempelvisnattverd er at dette foregår nede på kirkegulvet vedden gamle altertavlen i kirkeskipet om nødvendig. Detbeklages fra menighetens side at det ikke er installertet bedre lydanlegg for hørselshemmede. Kirken erellers godt opplyst i interiøret, og de hvite veggene girgod kontrast mot de mørke tredørene, slik at det er lettå orientere seg. Innvendig er dørene i mørkt tre, noesom skaper en god kontrast mot de hvite veggene.Fargene og mønsteret i gulvbelegningen skaper en godromfølelse ved at det er tydelig kontrast mellom gulvog vegg.Plan, Molde DomkirkePrekestolen et av klenodiene i Molde Domkirke. Avarkitektoniske årsaker er det av hensyn til helheten ikkeønskelig å tilføre et nytt arkitektonisk element i form av enrampe for å kunne komme opp de tre trinnene som i dagfører opp til koret. Kirken har heller valgt å holde nattverdo.l. nede på kirkegulvet. Molde domkirke. Foto: Hans JacobNes, 2001.Bildene viser rampen ved Molde Domkirke. Rampen er utførti skifer, med håndlister malt i hvitt som kirken forøvrig. Denenkle stilen harmonerer godt med kirkens arkitektoniskeuttrykk. Molde domkirke. Foto: Hans Jacob Nes, 2001.

48Alstadhaug kirkeAlstadhaug kirkesett fra nord.Alstadhaug kirke,Levanger.Alstadhaug er en middelalderkirke fra 1200-tallet, ogfølgelig automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 jfr§ 3. Kirken er oppført i kalkpusset stein. Ingen inngrepog endringer kan gjøres på kirken uten at det gisdispensasjon etter § 8 i kulturminneloven.Vedtaksmyndighet i slike saker er Riksantikvaren ogde må alltid kontaktes før noe gjøres.På Alstadhaug har både vernemyndigheter ogkommunen gått inn for å skape tilgjengelighet forrullestolbrukere. Det er gitt dispensasjon for å byggeen rampe ved kirkens nordportal. Av økonomiskeårsaker er endringen foreløpig ikke foretatt. Alstadhaugkirke er likevel med som et teoretisk eksempel forhvordan det kan gjøres.I tillatelsen til oppføring av rampen ble det fraRiksantikvaren gitt strenge føringer for materialbruk:Trappen og rampen må lages i enten tørrstensmur ellermures med kalkmørtel, som er materialer forenlig medkirken som middelalderkirke. Det er i følge NorgesHandikapforbund ikke nødvendig med rekkverk pårampen, da grensen for rekkverk går ved enhøydeforskjell på 60 cm. Stigningsforholdet er satt til1:12 p.g.a. at det er snakk om liten høydeforskjell. Detligger også strenge føringer for at den nye rampen ikkeVed ankomst gjennom porten på Alstadhaug må de besøkendevelge om de vil ta veien til venstre inn hovedinngangen til kirken,eller til høyre, inn handikapinngangen. Alstadhaug kirke,Levanger.

49skal berøre den kalkpussede middelalderveggen, slikat det må være en klaring mellom rampen og veggenhvor også vann kan dreneres bort.I Alstadhaug kirke var planløsningen slik at ved åbenytte den eksisterende døren i nordveggen kommerrullestolbrukere inn slik at det er lite som må gjøresmed interiøret. I andre middelalderkirker er ikke dettelike enkelt. Sideinngangen til kirkerommet fungererogså i dag som handikapinngang. På plantegningenav kirken ser vi at det allerede er satt av plass tilrullestoler inne i kirken.En eksisterende biinngang i nordveggen fungerer i dag somhandikapinngang med en midlertidig rampe. Her vil detkomme en ny rampe som blir noe større. Alstadhaug kirke,Levanger.Plan Alstadhaug kirke. Rampen er avtegnet ved feil dør.Riktig dør er tvers over kirkerommet for hovedinngangen.Plan, ny rampe og trapp.Snitt, ny rampe og trappOppriss, ny rampe og trapp.

50Riksantikvaren viser i sine informasjonsblader omkulturminner to prinsippskisser for hvordantilgjengelighet kan løses i forhold til interiør i eldre kirker.Det kan diskuteres hvorvidt sitteplasser for rullestol kanplasseres mer spredt uten at dette behøver å skapeuregelmessighet i benkeradene. Det vil være ønskeligfor en rullestolbruker å sitte sammen med sinenærmeste når man er på kirkebesøk, fremfor å sittesammen med andre rullestolbrukere.Det er vektlagt at rullestolbrukerne skal komme inn ikirkens bakre del slik at man entrer kirken mest muligdiskret slik som tilfellet er gjennom hovedinngangen.Sideinngangen vil heller ikke bryte avgjørende medkirkerommets arkitektoniske rytme, ved at det kunfjernes en benkerad langt bak i kirken. Plassene forrullestolbrukere vil utgjøre ”hull i tanngarden” avsitteplasser, men kan plasseres slik at de fallersymmetrisk inn i helheten. Denne rytmen er en viktigdel av kirkens arkitektoniske uttrykk. Benkeradene ermed på å trekke oppmerksomheten mot kirkekoret ogalteret. Det er viktig å ikke forstyrre denne effekten.Figur 14 og 15 viser to prinsipper for hvordan tilgjengelighet kan løses i eldre kirker. Figur 14 tar utgangspunkt i at det lages enny sideinngang for rullestolbrukere, mens figur 15 viser en løsning med inngang for alle gjennom hovedinngangen i kortenden.denne løsningen skaper behov for en form for rampe som ikke er tegnet inn på figuren. Figurene er hentet fra Riksantikvarensinformasjonsblader om kulturminner.Figur 14Figur 15

51Fagerborg kirkeFagerborg kirke, OsloHovedinngangspartiet, Fagerborg kirke, Oslo.Fagerborg Kirke ligger i Stensparken, like vedMajorstuen i Oslo. Kirken ble innviet i 1903, tegnet avarkitekt Hagbart Martin Schytte-Berg. Fagerborgmenighet ligger i en bydel i Oslo med svært mangeeldre, og også en del bevegelseshemmede.Menigheten ønsket å gjøre kirken tilgjengelig for allebrukerne.Kirken representerer opprinnelig gjennombruddet fornoe helt nytt i vår kirkearkitektur. Rundt århundreskiftetlå det nye ideer i luften med tanke på utformingen avkirkearkitektur i Norge. Det skulle ikke lenger væretyskinspirerte nygotiske mursteinskirker, men kirkermed rot i norsk tradisjon. I Fagerborg kirke kommerdette bl.a. til uttrykk i at det er brukt norsk granitt sombyggemateriale i fasaden, samt at takkonstruksjoneninne i kirken er inspirert av gamle norske sperreloft.Kirken har flere ganger hvert gjenstand for rehabiliteringog oppussing. I 1974 ble det bl.a. innført toaletter i denene inngangshallen. Dametoalettet er av en slikstørrelse at det kan benyttes også av rullestolbrukere.

52I 1987 fikk arkitektkontoret D.E.GL v/ ark MNAL DagfinnEndresen i oppdrag å tegne en utvendig rampe opp tilsideinngangen på nordsiden av kirken. Resultatet blesvært tilfredsstillende sett med bevaringsmyndighetenesøye.Eksemplet viser hvordan en kan tilføre en tilretteleggingfor funksjonshemmede på en diskret måte. Rampener utført i granitt som kirkesokkelen og rekkverket er ismijern. Den terrengmessige endring har blitt formetog beplantet slik at det hele føyer seg til inngangspartietog kirkens karakter. Rampen glir pent inn i miljøet ogvirker på ingen måte skjemmende for den gamlekirkebygningen. Høydeforskjellen er liten, bare 400 mm,og det er god plass rundt kirken. Man har valgt å lageen slak rampe med helning ca 1:30, med lave kantsteini samme slag granitt som i kirken, mens kravet omrekkverk er tillatt bortfalt langs størstedelen av rampentil fordel for et godt og enkelt design. Den slakeankomsten bidrar til å gjøre adkomsten mer parkmessigog mindre institusjonspreget. Det estetiske ogarkitektoniske resultatet forsvarer at det her er bruktekstra ressurser. Sideinngangen og rampen er likenaturlig å benytte for funksjonsfriske somfunksjonshemmede, ved ankomst til kirken fraStensparken.Snitt gjennom rampe, Fagerborgkirke, Oslo.Det er lagt stor vekt på videreføringav materialbruk slik at rampen, somnytt element, innordner seg ihelheten. Fagerborg kirke, Oslo.Under: Den nye rampen vedFagerborg kirke har en lavstigningsvinkel. Dette gjør at denkrever mer areal, men samtidig blirden mindre volumkrevende når denkan være uten rekkverk, og dermednoe mindre prangende. Fagerborgkirke, Oslo.

53Plan ny rampe, Fagerborg kirke, OsloVidere inne i kirken er opprinnelig alt på ett plan, oggodt lagt til rette for rullestolens bevegelse og sitteplass,med unntak av ett trinn opp til alteret. Ved nattverd gisrullestolbrukere nattverden nede på grunnplanet.Totalt sett vil alle brukergrupper kunne delta på lik linjei de fleste seremonier i kirken, og løsningen faller godtinn under begrepet universell utforming.+- Rampen er tilpasset omgivelsene.- Det lave stigningsforholdet gir muligheter for rampeuten rekkverk, og det er i steden valgt å lage en lavkant slik at den likevel er sikker.- Materialvalget er hentet fra kirkens materialer, granittsom i kirkesokkel- Det blir tilrettelagt for alle under de forskjelligearrangementer i kirken. Presten holder gjernenattverden nede på kirkegulvet.- Det er gode ankomstforhold med bil.-- Det er ikke håndlister langs rampen, noe som fornoen kan skape problemer på tross av det lavestigningstallet- Rullestolbrukere har fortsatt en egen inngang.- Døren er noe tung.- Koret er ikke tilgjengelig for bevegelseshemmede- Det er mangelfull skilting rundt kirkenOpprinnelig plan, Fagerborg kirke, Oslo

54Gamle LogenUnder:GamleLogen ligger iKvadraturen, likeved Akershusfestning.Gamle Logen, Oslo.Gamle Logen ligger i et historisk miljø på Grev Wedelsplass ved siden av Akershus Festning i Oslo. Logen erbygget i 1839, etter tegninger av arkitektene Chr.Malling og J. Seidelin, og er nå fredet. I 1870-åreneble det oppført en sidefløy tegnet av W. Von Hanno.Bygningen fungerer i dag som konserthus ogselskapslokale. Logen ble opprinnelig bygget somfrimurerloge, konsert- og festivitetslokale i 1836, etteride og initiativ fra grev Wedel Jarlsberg. Gamle Logensrike festtradisjoner ble født ved innvielsen i 1839, dadet ble avholdt borgerball med kong Karl Johan ogkronprins Oscar som æresgjester. I 1844 ble Store Sal,i praktfull sen-empire stil, innviet. Bygningen huset ogsåbyens fineste restaurant og første ”Theatercafe”. Etterflere års forfall ble Gamle Logen gjenåpnet i 1988 etteren større rehabilitering. Den historiske atmosfæren erforsøkt gjenskapt og Gamle Logen fremstår i dag somOslos eldste bevarte kultur- og selskapsbygning.Ved rehabiliteringen i 1988 ble det lagt stor vekt på atogså funksjonshemmede skulle ha tilgang til bygningenog dens publikumstilbud. Dette har blitt en naturligprioritet fram til i dag, og hvert år har Gamle Logenbesøk av kontrollører fra Norges Handikapforbund forå se til at alt er tilfredsstillende for brukerne.Plan 2. og 3. etasje, Gamle Logen. Inngangpartiet er stort og luftig overto etasjer, mens man går inn til høyre for å ta heisen oppover i etasjene.I 2. etasje finner man garderoben. I 3. etasje er selve selskapslokaletog toaletter. Plan 2. etasje Plan 3. etasje

55Når man ankommer Gamle Logen møtes man av entrinnfri adkomst fra fortau og føres rett inn i foajeen.Inngangsdørene kan dessverre være litt tunge å få opp.Det er plassert en ringeklokke i lav høyde for å hjelpepå problemet, slik at man lett får tak i assistanse. Slikesituasjoner kan oppstå dersom det opprinneligebyggets dører benyttes.Resepsjonen er godt synlig til venstre i foajeen, mensdet er trinnfri adkomst videre til heis inn til høyre. Innei heisen er det godt merket hva som befinner seg i deforskjellige etasjene.Garderoben er slik at alle brukerne kan få hjelp overdisk, samt at noe av disken kan skyves til side slik atman kan få bedre tilgang selv når garderoben ikke erbetjent.Inngangspartiet er godt markert i fasaden, både i form avfremhevende ornamentering og ved hjelp av fargebruk.Gamle Logen, Oslo.Generelt er det romslig manøvreringsareal i alle rom.Stort sett er overgangen mellom rommene trinnfrie,men i enkelte døråpninger er det terskler det ikke harvært tillatt å fjerne av antikvariske årsaker. Her er detlaget løsninger for å bedre framkommeligheten somfungerer godt. Mellom Store Sal og den tilknyttedebaren/ oppholdsrommet er det trinnfritt, og det er herdet oppholder seg mest gjester. Enkelte dører somfungerer som branndører har av sikkerhetsmessigegrunner ingen fastmontert utjevning av terskelhøyden,men dette er løst med flyttbare løsninger som plasseresover terskelen ved behov. Toalettet forbevegelseshemmede finner man i kjelleren, med godtoppmerket bevegelsessone i gulvet, for å unngå at detblir stående ting i veien. Markeringen gjør det også lettå finne fram fra heis til toalett. Toalettene i 2. etasje erromslige, og kan benyttes av gjester med letterebevegelseshemninger. Teleslyngeanlegg er ikke fastmontert i bygget, men leies inn på forespørsel.Totalt sett kan vi si at tilretteleggingen er tilfredsstillende.Det er en godt gjennomført plan gjennom hele bygget,slik at funksjonshemmede brukere kommer seg frampå lik linje med funksjonsfriske. Det er ikke gjort storeinngrep i bygningen, og den opprinnelige arkitekturener godt bevart.Terskler som ikke kan fjernes har fått fastmontertutjevningslister på begge sider slik at de skal være enklereå passere med rullestol. Gamle Logen, Oslo.

56+- God kontrastfarge på inngangsdøren- Trinnfri adkomst gjennom hovedinngangen.- Stort sett terskelfrie dører innendørs der dette varmulig, men med noen terskler som har fåttutjevnende lister slik at de kan forseres med rullestol.- Romslige toaletter med stort forværelse- Lett tilgang til heis-- Fortauet rundt er for høyt for de som ikke ankommermed bil.- Høy resepsjonsdisk- Tersklene i branndører har løse utjevningslister somlegges ut ved behov.- Det er trangt rundt garderobedisken dersom mangeskal hente tøyet sitt samtidig- Teleslynge er ikke fast montert, men leies inn dersomdet varsles på forhånd.Handikaptoalettet i Gamle Logen er plassert i kjelleren. Nårresten av bygget er såpass godt tilrettelagt forfunksjonshemmede er det synd at man ikke har funnet plasstil toalettet oppe i 3. etasje. Gamle Logen, Oslo.Inngangsdøren er godt markert også fra innsiden. GamleLogen, Oslo.

57PermanentenVestlandske KunstindustrimuseumFra jubileumsheftet til ”Permanenten”, 1997, skrevet av konservator Trond Indahl finner vi følgende beskrivelse: ”Permanentens”arkitektur, i eksteriør og interiør, forteller om en bygning av stor betydning i samfunnet. Plasseringen er en av de mest fremtredendei byen, åpent mot park på to sider. Dens arkitektoniske oppbygging og bruk av elementer vil fortelle om de store perioder ikunstens historie –renessansen og barokken, og den vil fortelle at innenfor disse vegger er institusjoner av stor betydning forsamfunnet. Kunsten og kunsthåndverket blir med dette bygget løftet opp fra den private sfære og manifesteres som viktigesamfunnsanliggende. Materialbruken er også uhyre viktig: kostbar naturstein og forblendstein, forbeholdt de mest prestisjefyltebyggeprosjekter. Byens representanter insisterer på at man skal bruke det beste som finnes av materialer. (–) Fasadeneprydes ikke bare av edle materialer, men også av symbolmettet dekor”. ”Permanenten” er fortsatt en av Bergens mestmonumentale bygninger. Fasaden etter ombygging, Permanenten, Bergen.Initiativet til opprettelsen av VestlandskeKunstindustrimuseum kom fra en arbeidsløs litterat vednavn Johan Bøgh i 1885. Stiftelsen ble konstituert i1887. Bergens store kjøpmann Christian Sundt trådteaktivt inn i prosessen i 1886. Med sitt renommé inæringslivet dro han med seg en rekke andreinvestorer. Gjenstander strømmet til museet i form avgaver, og den første utstilling åpnet i lånte lokaler i 1889.Parallelt med opprettelsen av et kunstindustrimuseumgikk planene om å lokalisere utstillingen permanent iet eget bygg. Kommunen stilte i 1887 med fri tomtsentralt plassert i sentrum, og i 1893 ble det bevilgetmidler til prosjektet. Arkitektkonkurranse ble avholdt i1893 og lokalene sto ferdig i 1896. ”Permanenten” åpneti mars 1897. Museet kunne allerede da vise fram enfremragende samling. En del gjenstander ble gittforeningen som gaver, andre ble innkjøpt.I 1987 ble det vedtatt rehabiliteringsplaner forbygningen, bl.a. for å skape tilgjengelighet forfunksjonshemmede. Arkitektkontoret CUBUS i Bergenfikk oppdraget med å planlegge ombyggingen av dennemeget sentrale historiske bygningen. Ombyggingen stoferdig i 1992.

58Hovedadkomsten til bygningen ligger mot parken. Etmarkert symmetrisk inngangsparti er hevet opp fragateplan, med to prangende trappeløp opp mot dørene.Symmetrien i fasaden er et sterkt element som det blelagt vekt på å opprettholde. CUBUS arkitekter kom hermed en meget radikal løsning. De valgte åomorganisere det opprinnelige bevegelsesmønsteret ibygningen. Dette ble gjort ved å flytte hovedinngangenned på gateplan, gjennom underetasjen. Vi ser helttydelig at den nye inngangen er et nyinnført element ibyggets arkitektur, samtidig som det innordner seg ide arkitektoniske prinsipper og skaper en helhet mellomnytt og gammelt. Symmetrien i hovedfasaden er bevart.Man har med denne løsningen samtidig oppnådd engod trinnfri adkomst til museet direkte fra gateplan. Vedå flytte inngangen for alle gjestene, støttes det opp omet prinsipp om likhet for alle brukergrupper.I underetasjen finner vi resepsjon, garderobe, kafè ogheis. Heisen er sentralt plassert og godt skiltet, og førergjestene opp gjennom alle etasjene, parallelt med detgamle eksisterende trappeløpet. Trappeløpet går somen sentral kjerne mellom etasjene og gjør det lett åorientere seg i bygget. Gjennom hele utstillingen finnervi trinnfri adkomst til alle rom og god manøvreringsplassmellom utstillingsobjektene. Utstillingene er oversiktlige.Uheldigvis har man i enkelte døråpninger beholdttersklene, men disse er alle så lave at de kan passeresav rullestolbrukere uten assistanse.”Permanenten” er et eksempel hvor tilpasning gjøresved permanente - ikke reversible- inngrep i deneksisterende bygningsmassen for bedre å skape ethelhetlig arkitektonisk uttrykk i dialog mellom deteksisterende og det nyinnførte. Det er valgt en løsningInngangsdøren har fått en markert rød farge. Permanenten,Bergen.Frontfasaden har beholdt mye av sitt opprinnelige uttrykk.Symmetrien er bevart. Permanenten, Bergen.

59som både tilgodeser vern av fasadeuttrykket og unngårdiskriminering av funksjonshemmede, ved at allebesøkende benytter den nye trinnfrie inngangen.Det kan hevdes at symbolikken i de monumentaletrappeløpene i fasaden er noe svekket ved at de ikkelenger fungerer som hovedadkomst til museet. Vedetablering av det nye inngangspartiet i trappesokkelenunder den gamle inngangen har sokkelen mistet myeav sin visuelle tyngde. Dette endrer inntrykket avfasadens monumentalitet, men symmetrien i fasadener beholdt. Man har valgt å tilpasse den nye funksjonenved å la hensynet til symmetrien i arkitekturen gå foranmonumentaliteten. De eksisterende arkitektoniskehovedprinsipper er allikevel godt respektert og tatt varepå.I interiøret er det trinnfritt mellom allenivåforskjeller, som her mellom det eldstebygget og en nyere påbygging ibakgården. Permanenten, Bergen.Utsnitt av grunnplanet som viser inngangsparti,resepsjon, trappeløp, heisens plassering, toalettenesplassering samt kafè. Permanenten, Bergen.

60+- Alle besøkende benytter samme inngang. Løsningenhar forent bevaring av fasadeuttrykk og ønske omen universell utforming.- Inngangsdøren har fått en markant rød kontrastfargesom markerer adkomsten.- Resepsjonen har en markert rød farge i et ellersnoe mørkt rom.- Det markante innvendige trappeløpet har fått beholdesin posisjon i bygget.- Heisen går parallelt med trappen på en slik måte atbrukerne kommer ut av heisen på trappeløpetsavsatser, og dermed entrer de forskjellige etasjenei bygget med samme utgangspunkt som de somvelger trappen.- Rommene er romslig dimensjonert og innredet slikat det er greit å bevege seg rundt i museet.-- De opprinnelige inngangsdørene og trappen har fåtten statistrolle i fasadepartiet. Symmetrien erbevart, men funksjonen er borte.- Fortauene rundt er noe høye.- Resepsjonen er relativt mørk uten kontraster mellomgulv, vegger og tak. Dette kan gi dårlig romfølelse.- Uheldigvis er det noen lave terskler i enkelte dører,men de tilfredsstiller kravet til max 3 cm.- Toalettene og garderoben er inne i kafèen, og virkerlitt bortgjemt.- Det mangler markeringer i gulvbelegget ved heisog trapper. Dette burde vært utført i den nyeunderetasjen.Det opprinnelige trappeløpet er bevart og fungerer fortsatt somhovedferdsel mellom etasjene. Ved enkelte arrangementer somkonferanser o.l. blir det servert kaffe og kaker eller annen ståendebuffet ute i trapperommet, på de store avsatsene som markererhver etasje. Permanenten, Bergen.

61VitenskapsmuseetGunnerushuset,Vitenskapsmuseet,Trondheim.Vitenskapsmuseet i Trondheim ligger på Kalvskinnet inær tilknytning til Institutt for arkeologi ved NTNU ogUniversitetsbiblioteket. Nærmeste nabo er Høgskoleni Sør-Trøndelag. Kalvskinnet er et historiskinstitusjonsområde i Trondheim, rett innenfor den gamlebymuren og med flere fredete bygninger.Vitenskapsmuseet består av en middelalderutstilling,en kirkeutstilling og zoologisk og arkeologisk utstilling.Vi har sett nærmere på Gunnerushuset med zoologiskog arkeologisk utstilling, og Suhm-huset medmiddelalderutstillingen.Middelalderutstillingen i Suhm-huset er den nyesteutstillingen, bygget i 1996. Utstillingen er bygget inne iet millitært høylager fra 1880. Yttervegger ogbærekonstruksjoner er bevart, mens inventaret ellerser helt nytt. Utstillingene i Gunnerushuset har i 2000blitt bygget om slik at de nå er tilgjengelig forbevegelseshemmede.GunnerushusetGunnerushuset er tegnet av E.C.B. Christie m.fl. ogbygget i 1868 i en enkel nyromansk stil med jevntgrupperte, smale rundbuevinduer. I det framskuttemidtpartiet finner vi det opprinnelige inngangspartiet,innrammet av klebersøyler. Det har blitt foretatt flereendringer i interiøret gjennom tidene og alle de tidligereendringene har ført til at planløsningen er komplisertog noe uoversiktlig.Ved Gunnerushuset er tilgjengelighetsproblematikkenetter ombyggingen i 2000 løst på en måte som påmange måter kan sammenlignes med løsningen somer valgt for Permanenten i Bergen. Også vedVitenskapsmuseet har man valgt å lage en ny inngang,men i motsetning til Permanenten harVitenskapsmuseet flyttet hele inngangspartiet franordfasaden til østfasaden. Inngangen til museet erdermed ikke lenger gjennom hovedfasaden som vendermot museumsparken. Her er det gamle inngangspartieti dag kun en del av fasadeuttrykket, uten noenbruksfunksjon.Ombyggingen innebærer prinsipielt en speilvending avbyggets adkomstforhold, men løsningen tilretteleggerfor at alle de besøkende ankommer museet på enlikeverdig måte. Trappeløpet er beholdt som kjerne ibevegelsen i bygget, mens det går heis parallelt. Heisenstopper på samtlige plan i bygget. I tredje etasje er detbygget en messanin for deler av utstillingen på den enesiden av trapperommet, her er det montert en lett bropå tvers av trapperommet for at også debevegelseshemmede skal komme seg over til

62Det eksisterende trapperommet er fortsatt hovedåren forbevegelse mellom etasjene. Gunnerushuset, Trondheim.utstillingen på andre siden. De aller fleste døråpningerhadde opprinnelig en liten terskel. Disse har alle fåttsmå skråplan på begge sider slik at de kan forseresmed rullestol.Den nye hovedinngangen er et tydelig nytt element i forholdtil den gamle bygningen. Det er en god slak stigning oppmot inngangen. Bevegelsessonen er markert i belegningenved hjelp av material/fargevalg og det er laget hvilebenker.Gunnerushuset, Trondheim.Ved å flytte hovedinngangen til østfasaden har manoppnådd å skape en plass mellom middelalderutstillingen,kirkeutstillingen og Gunnerushuset.Plassen er riktignok i dag i bruk som parkeringsplass,men resultatet er likevel en bedre oversikt over helemuseumsområdet og en bedre kontakt mellom de ulikedeler av museumsanlegget.Heisen er plassert parallelt med trapperommet, og stopperpå alle nivåer i bygget. Gunnerushuset, Trondheim.Tersklene i de eksisterende døråpningene var flere stedernoe høyere enn forskriftenes anbefaling på 2 cm. Det er nåmontert utjevnende lister på hver side av terskelen slik atde blir lettere å passere. Gunnerushuset, Trondheim.

63+- Endringene er reversible- Museet henvender seg bedre mot de andre deleneav Vitenskapsmuseet og skaper et mer oversiktligtotalbilde.- Inngangspartiet markerer seg tydelig som et nyttelement i fasaden. Her er det lagt vekt på enforening av ny og gammel arkitektur.- Resepsjonsdisken er laget i en høyde som ertilpasset rullestolbrukere og barn.- De besøkende får utdelt kopi av alle utstillingsplani bygningen som hjelp for å orientere seg rundt iutstillingene.- Heisen er godt synlig, mørk grå mot hvit vegg, ognaturlig plassert i forhold til inngangen.- Heisen går parallelt med trappeløpet og stopperpå alle plan i bygget, også halvplan.- Toalettene for alle besøkende er i kjelleren, mengodt merket slik at man ser dem i bunnen avtrappen og lett finner fram når man kommer ut avheisen nede i kjelleren.- Utstilingsmontrene og tekst er jevnt over plassert igod høyde-- Planløsningen er relativt uoversiktlig, med mangerom og halvplan.- Det er enkelte rom som har dårlig lys.- Noe av teksten i utstillingene er for liten.- Hovedfasaden ut mot museumsparken har heltmistet sin funksjon, og fungerer kun som en statisti gatebildet.For at også de bevegelseshemmede skal komme seg rundti hele museet er det i en etasje bygget en gangbro overtrapperommet. Gangbroen er i en lett konstruksjon hengtopp i taket, og viser tydelig at den er tilført som et nyttelement.I museer er det viktig med en gjennomtenkt planlegging når det gjelder utstilling avgjenstander og tekst. Selve utstillingen må, i tillegg til en estetisk og arkitektonisktilfredsstillende oppstilling, også kunne forstås av alle de besøkende. Det er viktigmed tydelige tekster og godt lys, samt en høyde på gjenstandene som egner segbåde for rullestolbrukere, barn og voksne. Ved middelalderutstillingen fikk de tidligbeskjed fra publikum om at lysnivået i utstillingen var noe lavt. Det har de nå oppjustert.Spotlights rettet spesielt mot tekst og spesifikke gjenstander har fått mer lys, menutstillingen er fortsatt til tider litt mørk, for å fremheve litt av stemningen framiddelalderen. Suhm-huset, Trondheim.

64Suhm-huset,Vitenskapsmuseet,TrondheimSuhm-husetMiddelaldermuseet holder til i Suhm-huset, oppkalt etterprofessor P.F.Suhm, en av stifterne av Det KongeligeNorske Vitenskabers Selskap i 1760. Bygget varopprinnelig et militært høymagasin fra 1880. I 1996 bleSuhm-huset bygget om for å huse middelalderutstillingen.Eksteriøret er beholdt, mens man harbygget et helt nytt interiør. Arkitekt er Nils Henrik EggenArkitektkontor.Den gamle bygningen står igjen som et skall rundt dennye funksjonen og danner en rekke begrensninger iutstrekning og arealbruk. Slike begrensninger vil alltidvære tilstede ved omdisponering av eldre bebyggelsetil nye formål. Ytterveggene og bærekonstruksjonener bevart og legger føringer for den nye arkitekturen.Arkitekten har hatt stor respekt for de gamlekonstruksjonene, og tydelig brukt dem bevisst i det nyeinteriøret. De nye konstruksjonene innvendig er gitt enannen retning enn husets hovedform for å markereforskjellen mellom nytt og gammelt. Det er også etterombyggingen i 2000 blitt plass til en liten kafè. Nårinteriøret er helt nytt burde man kunne forvente denaller beste tilretteleggingen for alle brukergrupper.Man ankommer utstillingen fra parkeringsplassen.Inngangspartiet er godt markert både gjennom valg avmaterialer i inngangsdøren og skiferbelegningen igangsonen, men også ved at det er spilt på kontrastenemellom nytt og gammelt med en ny dør innenfor degamle dørene, som alltid står åpne. Det er imidlertidsynd at man ikke har tenkt på at det er viktig med etflatt repos på toppen av rampen rett utenforinngangsdøren. Døren er også alt for tung slik at selvfunksjonsfriske kan ha problemer med å få den opp.Plan 2. etasje Suhm-huset, Trondheim.Plan 1. etasje Suhm-huset, Trondheim.

65Inne i bygget møter vi et godt planlagt interiør medoversiktlig planløsning hvor resepsjonsdisk, heis ogtoaletter er lette å finne. Det er like forhold for alle.Hovedutstillingen er i andre etasje. Her er deler avgulvbelegget formet som en middelaldergate, noe somman skulle tro er vanskelig å gå på, men i praksis erdet lett framkommelig, god høyde på utstillingene oghvilebenker underveis i utstillingen.Suhm-huset er godt tilrettelagt for funksjonshemmede,men tilretteleggingen kunne vært gjort enda bedre i ettilfelle hvor all innredning er ny og man har lite føringerfor utformingen av arkitekturen i så måte. Det manglerkun små justeringer for å oppnå en fullt uttilfredsstillende tilgjengelighet for alle.Det nye inngangspartiet skiller seg markert fra det gamleeksteriøret. Det er synd at det ikke er et repos foran døren,noe som ville lettet tilgjengeligheten betraktelig. Suhm-huset,Trondheim.+- Markert inngangsparti- Oversiktlig planløsning- Lav resepsjonsdisk- Utstillingsmontrene og tekstene har gode høyderog er lyst opp av egne spotlights-- Mangler repos foran inngangsdør- Inngangsdøren er for tung- Noe av utstillingen kan oppfattes som litt mørk, detteer for å skape den rette stemning, men kan gjøreoppfattelsen vanskeligere.- Noe ujevnt gulvbeleggØverste bilde viser heisens plassering rett innenforinngangen. Nederste bilde viser et eksempel på hvilebenkunderveis i utstillingen. Suhm-huset, Trondheim.

66TomannsboligGuttormsgate 11, TrondheimFrontfasade, Guttomsgate 11, TrondheimHuset er bygget som en tomannsbolig i 1924. Beggehalvdelene er delvis restaurert i ettertid. Blant annet ervindusomrammingene og inngangspartiet på den enehalvdelen endret relativt dramatisk. I 1999 ble den eneboligdelen kjøpt av en familie som hadde behov for åtilpasse boligen til en sterkt funksjonshemmet sønn.Samtidig som de hadde behov for relativt storeombygginger var også intensjonen å tilbakeføre noenav de uheldige utbedringene som var gjort på 70-tallet.(Av økonomiske årsaker er ikke alt arbeidet gjort, slikat det er noe forskjell på tegninger og bilder av huset.)De tiltakene som måtte utføres knyttet til guttens behover omfattende. Det er laget en direkte adkomst undertak fra carport til entre. Dette er blitt ny hovedentre ogbenyttes av alle i familien. Entreen er romslig med hev/senkbar stellebenk til bruk for av og påkledning og deter plass til manøvrering av rullestol. I tilknytning tilcarport er det en romslig utebod til hjelpemidler ogutstyr.Utbedringene er tegnet av Bergersen arkitekter as vedsiv. ark. Elisabeth Kahrs. Hovedgrepet som ble valgtvar å koble til et tilbygg for nytt inngangsparti og heis.Tilbygget er dimensjonert slik at det ikke skal ruve ifasadebildet. Det er brukt de samme farger som påhovedhuset, samtidig som tilbygget har fått et tydeligmoderne preg som gjør at det markeres et skille mellomnytt og gammelt. Det er lagt stor vekt på ikke å forskyvetyngden i fasadebildet over mot tilbygget. Ved et hverttilbygg kan noe av det symmetriske inntrykketforsvinne, men ved å understreke aldersforskjellenmellom hovedbygget og tilbygget er denne effektenforsøkt dempet.Plan 1. etasje, Guttormsgate 11, Trondheim.

67Fasade mot hagen, Guttormsgate 11, Trondheim.I tilbygget er det montert heis opp til 1. og 2. etasje. I 2.etasje har gutten et stort rom i direkte kontakt med badog foreldrenes soverom. Badet er nytt og romslig medplass til stellebenk, og hev/senkbart badekar. Det erogså tatt høyde for muligheter for å installere takheisved eventuelt senere behov.Stort allrom/kjøkken i 1. etasje gir plass til en hev/senkbar «daybed» på kjøkkenet slik at gutten kan værei nærheten av familiens aktiviteter.Å installere heis i personbolig er et tiltak som dekkessom hjelpemiddel av rikstrygdeverket. Bygningsmessigetiltak knyttet til heisen må imidlertid dekkesav byggherre. Husbanken har gitt lån og tilskudd tilkjøp og utbedring.Foreldrene er i dag fornøyd og mener de fått en godttilrettelagt løsning.Plan 2. etasje, Guttormsgate 11, Trondheim.

68Fasade mot vest, Guttormsgate 11, Trondheim.Snitt gjennom tilbygg, Guttormsgate 11, TrondheimBildene viser tilbygget som et tydelig nytt element. Det er planlagt å fargesette det i samme stil som huset ellers slik atkontrasten mellom nytt og gammelt forblir kun i form og detaljer. Guttormsgate 11, Trondheim. Foto: Karin Høyland.

69Helleristningsfeltet i AltaTilgjengelighet i kulturlandskapVandringen gjennom Helleristningsfeltet i Alta er laget tilgjengelig for rullestol og barnevognved bruk av ramper gjennom terrenget. Løsningen gir også god beskyttelse mot slitasje forhelleristningene. Kartet viser oversikt over Alta museum med avmerket vandring gjennomhelleristningsfeltet. Det er mulig enten å gå hele runden eller å avbryte vandringen vedenkelte krysningspunkter. Dette er det lurt å sette seg inn i på forhånd. Helleristningsfeltet,Alta museum, Alta. Foto: Arve KjersheimHelleristningsfeltet i Alta er ett av Norges fire objekterpå UNESCOS liste over verdens natur- og kulturarv, oger dermed et kulturminne av internasjonal verdi. Det erflere helleristninger i Alta enn noe annet sted i Europa,med ca. 4000 funn. Helleristningene ble laget i yngresteinalder, for 6000 til 2500 år siden. Det er også funnetboplasser fra steinalderen i området. I tilknytning til detteble det i 1991 bygget et museum hvor funnene frautgravningene er stilt ut, og med en utendørs natursti iform av en gangvei/rampe hevet noe over bakken. Helemuseumsanlegget er tilrettelagt for funksjonshemmede.Som eksempel i denne sammenhengen er det naturstiengjennom det strengt bevarte kulturlandskapet somberører problematikken med tilgjengelighet tilkulturminner.er valgt som eneste gangbare vei der helninger skalforseres. Dette er gjort for at de besøkende skal kunnese kulturminnene ovenfra samtidig som rampen bestbeskytter helleristningene for slitasje på grunn av tråkk.Det er en løsning valgt av hensyn til kulturminnet, mensom viser seg å fungere godt gjør attraksjonen tilgjengeligfor alle brukergrupper. Rampen er samtidig blitt et flottvisuelt element i landskapsbildet.Stigningsforholdet varierer gjennom hele vandringen,men dette er det gjort godt rede for i informasjonsfolderesom man enten kan få på stedet eller få tilsendt. Denbratteste stigningen er 1:10, men for det meste erstigningen 1:30 og 1:20. Runden man velger kantilpasses stigningsforholdene.Helleristningsfeltet i Alta er et eksempel hvor ramper

70Storhamarlåven - når det lille som skal til manglerVed Storhamarlovener betongramper etviktig arkitektoniskelement gjennom helemuseet. Hedmarksmuseet,Hamar.Storhamarlåven museum på Domkirkeodden på Hamarer prosjektert av arkitekt Sverre Fehn i 1967-69, i en tidhvor tilgjengelighet for funksjonshemmede ikke sto likesterkt i fokus som det gjør i dag. Vi vil likevel gi enpresentasjon av prosjektet ut i fra dagens synspunkt forå illustrere at det ønskede arkitektoniske uttrykket ikkenødvendigvis må forandres nevneverdig for å oppnåtilgjengelighet for alle. Ved å ha problemstillingen bevisstmed seg inn i prosjektet er det ofte kun det lille ekstrasom skal til i en planleggingsprosess for å skapetilgjengelighet også for funksjonshemmede.Museet er reist over ruinene av Hamar bispegård somble ødelagt i andre halvdel av 1500-tallet og en låvesom var en del av Storhamar gård fra 1800-tallet.Storhamarlåven er bygget som et kaldt museum overruinene. De best bevarte murveggene er brukt somvegger i museet. Dette fortsetter tradisjonen på stedetmed gjenbruk av gammelt materiale. Da låven tilStorhamar gård ble bygget ble det lille av muren og deløse steinene som var igjen av bispegården brukt sommateriale.Museumsstrukturen skal bevare og stille ut degjenstander som er blitt funnet ved utgravninger på stedetog andre steder på Hedmarken, samtidig som det skalta vare på de eksisterende ruinene. Et sentraltarkitektonisk element er en lang frittståendebetongrampe over utgravningsområdene fraBispegården.Det er lagt stor vekt på en tydelig forskjellsmarkeringmellom det nye og det eksisterende ved at de nyekonstruksjonene ikke er bygget sammen med deeksisterende, men hviler på dem, og vinduene er sattinntil - ikke inni - murene. Museet er et godt eksempelpå at det er mulig å ta vare på våre kulturskattersamtidig som vi skaper et nytt miljø rundt dem for åfortelle om slik det en gang var. I Storhamarlåven møtesfør og nå både i arkitekturen og i utstillingene, ved athistoriske funn er utstilt side om side med modernesamtidskunst.Planen er i grove trekk ryddig organisert med god plassog god høyde på utstillingene. Det er lagt opp til atbevegelse mellom etasjer og nivåer skal foregå påramper i betong. Det er imidlertid også noen trapper.Rampene er lange og smale, og kantene er høye

71betongkanter uten håndlister. Sammen med totalmangel på hvilereposer blir det å bevege seg opprampene med rullestol en kraftanstrengelse. De høyebetongkantene gjør også at det å oppleve utstillingen,ruinene, under rampene, forbeholdes de som står ellergår, og som er høye nok til å se over kanten. Iinngangspartiet er den opprinnelige steinunderlagetbeholdt uten at det er gjort tiltak for å gjøre dette mindreujevnt. Dette lager en kant mellom bakkeplan og rampesom er svært vanskelig å forsere med rullestol utenhjelp samt at terskelen i inngangsdøren består av enstein som danner en høy kant.Det er tydelig å se at tilgjengelighet for funksjonshemmedeikke er godt nok vektlagt i planleggingen selvom museets hovedgrep legger godt til rette for atmuseet skal kunne være tilgjengelig for alle.Storhamarlåven er et eksempel på hvor lite som skal tilfor å gjøre tilgjengeligheten vesentlig bedre. Hadde mantenkt på reposer i rampene, håndlister og en løsning forinngangspartiet hadde man kommet langt.Dette viser at dersom man hadde hatt tilgjengelighetsom en naturlig del av prosjekteringen så hadde baresmå justeringer vært nok for å oppnå tilfredsstillendeforhold. Skal man derimot rette på forholdene nå iettertid vil det antagelig kreve langt større inngrep ogressurser. De midlertidig løsningene som er gjort, somtrelemmen i resepsjonen (s. 72), skjemmer mer ennom man hadde funnet gode løsninger i starten.Eksempelet viser at selv om det er blitt valgt et godthovedgrep hjelper det lite hvis ikke den sammeomtanke er lagt til valg av detaljer.Bildene viser inngangspartiet til Storhamarlåven. Av det nederstebildet ser vi tydelig den steinen som er brukt som terskel, og somgjør det vanskelig å komme seg inn med rullestol. Storhamarlåven,Hamar.

72Rampene inne er flotte arkitektoniske elementer som gir enbehagelig vandring gjennom museet. Men vi hadde alle værttjent med en håndlist og ett eller flere repos. Storhamarlåven,Hamar.Når den gamle steingulvet blir tatt i bruk som gulv innenforinngangen i dagens museum gjør dette at tilgjengelighetenreduseres. Bildet viser også at det ved starten av rampenhar vært nødvendig å legge til en trelem for å gjøre detmulig å trille opp på rampen. Dette kunne vært unngått vedenkle tiltak i planleggingsprosessen. Storhamarlåven,Hamar.Ved denne utstillingsmonteren med en gammel barnelekeer det tydelig at det er tatt hensyn til barnas høyde vedmontering. Monteren er plassert bare ca. 20 cm. opp fragulvet. Storhamarlåven, Hamar.Denne rampen er et eksempel på en problematikk man oftemøter både ute og inne. Det oppstår ofte en liten kant iovergangen mellom rampen og bakken. Storhamarlåven,Hamar.

73+- Hovedgrepet i det arkitektoniske uttrykket er rampersom forbindelse mellom nivåer. Dette gir en tilnærmetlikhet for alle brukergrupper, på tross av at mangedetaljer mangler.- Guidene sitter i inngangspartiet og gir informasjon idet man ankommer utstillingen, om de forskjelligeutstillingene og hvordan man bør bevege seg rundt imuseet. De gir bl.a. informasjon om forholdene forfunksjonshemmede, inkludert de hindringene someksisterer.- Guidene er uniformerte på en måte som gjør demlette å kjenne igjen, dette bidrar til å skape trygghetfor de besøkende.- Utstillingsmontre o.l. er i stor grad montert i en godhøyde for rullestolbrukere og barn. Det er spesielttydelig at høyden er vektlagt ved de tre monternesom viser barneleker.- Det er i tillegg til oppmontert tekst vedutstillingsgjenstandene også trykket enkle ark medinformasjon om utstillingene flere steder i museet slikat man kan ta seg god tid, og eventuelt lese i ro ogmak på en av hvilebenkene.-- Rampene er for lange, uten hvilerepos, og utenhåndlister.- Rampene er noe smale. Det går greit å ta seg frammed rullestol, men på steder hvor det er beregnet atman skal stoppe og titte over kanten er detproblematisk at det ikke er plass til å passere.- Det mangler repos på naturlige stoppesteder somutenfor utstillingsboksene og ved oversiktskartene.- Sideveggene på rampene er for høye, hverken barneller rullestolbrukere får sett over kanten og ned påde arkeologiske utgravningsområdene, noe som eren viktig del av arkitekturen og utstillingen.- Inngangspartiet er vanskelig tilgjengelig. Humpeteog ufremkommelig.- Trinn ved starten av ramper i inngangspartiet.- Trelem montert i ettertid for å få bukt med kant påenden av rampen i inngangspartiet.- Det er noen steder litt mørkt slik at orienteringen blirvanskelig.- Holderene for informasjonsarkene er plassert litt forhøyt oppe på veggen.Plan av Storhamarlåven hentet fra Byggekunst nr.2/1992

Til slutt

76Til sluttVI har i dette heftet sett på problematikken omkringdet å øke tilgjengelighet for alle til verneverdigebygninger og kulturmiljøer. Ved å sammenholde teorierog prinsipper for vern med mål om tilgjengelighet for alleog konkretisere dette gjennom lovbestemmelser ogeksempler, har vi ønsket å vise at det er mulig åplanlegge omgivelsene slik at vernehensyn respekteressamtidig som det tilrettelegges bedre for allebrukergrupper. Vi har påpekt at et hvert tilfelle erindividuelt, og at vernehensyn og tilgjengelighet må seesi nær sammenheng ved planlegging av tiltak. I noen sakervil det være vanskelig å tilrettelegge for tilgjengelighetpå en optimal måte på grunn av kulturminnets spesielthøye verdi, men i de aller fleste tilfeller vil det kunnelegges til rette for at alle skal kunne ha glede av vårfelles kulturarv på like vilkår.Det er viktig at planlegging av tilrettelegging skjer isamarbeid og i dialog mellom de forskjellige berørteaktører, en dialog som skal ende i et felles mål. Viønsker alle en best mulig bevaring av våre kulturminnerfor ettertiden og for framtidige generasjoner.Et felles mål både for vernemyndigheter og forbrukergrupper med spesielle behov for tilrettelegginger at tiltakene ikke markerer seg for mye i forhold tilden eksisterende bygningen. Det gode tilretteleggingsprosjektetkjennetegnes av at det oppfattes som enselvfølgelighet, at ingen tenker på at det er skjedd enendring. I denne sammenhengen er arkitektens rolle førstog fremst å være ydmyk overfor den helheten man griperinn i. En kommentar som vitner om en god tilretteleggingav en verneverdig bygning vil være: “Men har ikke dennebygningen vært slik hele tiden?”Noen “huskeregler”:- Hvert bygg er individuelt og krever en selvstendigbehandling.- Det er viktig med brukermedvirkning fra alle berørteparter.- Skap en dialog og forståelse for alle verdier somligger i bevaring av vår felles kulturarv.- Se på helheten i prosjektet.- Se på alle behov som finnes hos brukerne av detaktuelle bygget/prosjektet.- Ha tilgjengelighetsplanleggingen med fra starten,det gir ofte mindre ressurskrevende og bedretilpassede løsninger.- Funksjonshemmede er flere enn de som sitter irullestol. Vi har alle vært funksjonshemmet i eneller annen situasjon.- Funksjon og vern lar seg forene ved godtgjennomarbeidede prosjekter.

77Henvisninger til nyttige kilderMiljøverndepartementet har laget en kursCD som tar for seg temaet “Tilgjengelighet for alle” Dette er et komplettkurs som kan brukes enten for egenstudier eller skrives ut og brukes som foredrag og gruppearbeide. Kurset finnesogså på Miljøverndepartementets hjemmeside om tilgjengelighet; www.miljo.no/pfa/På DELTA-senterets hjemmesider finner du linker til to hefter, ”Enkel veifinning i Bygninger 1 og 2”, skrevet spesieltom dette temaet, rettet mot prosjekterende. www.delta.oslo.noRiksantikvaren har en serie med informasjonsblader om kulturminner. Disse tar opp forskjellige tema som er aktuellei forhold til vern og bruk av eldre bebyggelse.Med tanke på tilgjengelighet er det først og fremst to blader som eraktuelle: Blad 3.10.5. Interiører: Tilrettelegging for bevegelseshemmede i eldre kirker, og blad 3.14.1. Tilbygg ogendringer: Rullestolrampe ved eldre kirker.I Rundskriv T-5/99 B fra Miljøverndepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet og Sosial- ogHelsedepartementet trekkes det fram lover og forskrifter som omhandler prinsippet om “universell utforming”Rundskrivet gir en kort og grei oversikt over de viktigste punktene.

78KilderLisa Foster Access to the historic enviroment Donhead Publishing 1997- meeting the needs of disabled people.Norges Handikapforbund Grunnelementer i planlegging Norges Handikapforbundv/Olav Bringa for rullestolbrukere 1994Norges Handikapforbund Hvordan planlegge riktig Norges HandikapforbundTilgjengelighet- og bruksbestemmelser for: 1987BevegelseshemmedeOrienteringshemmedeAllergikereNorges Handikapforbund Universell utforming i praksis Norges Handikapforbund1998Rådet for funksjonshemmede Universell utforming Rådet for funksjonshemmedev/ Finn Aslaksen, Steinar Bergh, - planlegging for alle 1997Olav Rand Bringa ogEdel Kristin HeggemMaarten Wijk Differences We Share Delft University of Technology,(from accessibility to a new 1997awarness of quality)DELTA-senteret og SINTEF Effektiv veifinning i bygninger, DELTA-senteret og SINTEFv/ Trond Schliemann og hefte 1 og 2 1999Nils Øyvind OffernesTilgjengelighetsprosjektet Tilgjengelighet for alle i Røros, Kommunalt råd forRøros kommune veiledningshefte funksjonshemmede i Røros1999Bernard M. Feilden og Management Guidelines ICCROM, UNESCO,Jukka Jokilehto - for World Cultural Heritage Sites ICOMOS 1993Trond Indahl Permanenten 100 år: Vestlandske”Den gode smag” og dagens design Kunstindustrimuseum 1997Vestlandske Vestlandske kunstindustrimuseum 100 år VestlandskeKunstindustrimuseum Kunstindustrimuseum 1987v/ Brynulf Alver, Peter Anker ogSigny Brøsheimå

79Lisen Roll Verneverdi og utvelgelseskriterier Riksantikvaren 1985Jon Skeie Fagerborg kirke Fagerborg menighetsråd1989Gamle Logen Gamle Logen Gamle Logenkonferanse- og selskapslokalerkonferanse- ogselskapslokaler 1992Center for Tilgængelighed Tilgængelighed og arkitektur Center for tilgængelighet 2000- eksempelsamlingNordiska Handikappolitiska Design för alla Nordiska samarbeidsorganetrådet - om tillgängelighet vid renovering för handikappfrågor 1999v/ Karin Lidmarav kulturhistoriskt interessanta byggnaderChristian Nordberg-Schultz Sverre Fehn samlede arbeider Electa, Milano 1997og Gennaro PostiglioneByggekunst Diverse artikler ArkitekturforlagetInternettadresserNorges HandikapforbundDELTA-senteretMiljøverndepartementets sider om planlegging for alleStatsbyggStatens byggetekniske etatStortingsmelding nr. 34 (96/97)Lover og forskrifterDet Danske Bygg og Bolig Ministeriet/ tilgjengelighetwww.nhf.nowww.delta.oslo.nowww.miljo.no/pfa/www.statsbygg.nowww.be.nowww.norge.nowww.lovdata.nowww.bm.dk