Juristkontakt 2 - 2010

Norges Lover1687-2009Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdragfra Lovsamlingsfondet ved Det juridiskefakultet, Universitetet i Oslo.Norges Lover omfatter samtlige norske loversom har alminnelig praktisk betydning.Utfyllende registre og krysshenvisinger bidrartil å gjøre lovsamlingen brukervennlig.Den nye utgaven er ajourført per januar 2010og foreligger i salg fra medio mars.Utgivelse medio mars.Forhåndsbestill nå!Hovedutgave:ISBN 978-82-450-0967-5 | Kr 820,–StudentutgaveISBN 978-82-450-0968-2 | Kr 420,–www.fagbokforlaget.no > e-post: ordre@fagbokforlaget.no > ordretelefon: 55 38 88 38

Pasienter og jusJuristkontaktRedaktør:Ole-Martin Gangnesomg@jus.noJournalist:Henrik Pryser Libellhpl@jus.noDesign/layout:Inge Martinsen,07 Gruppen ASinge.martinsen@07.noAnnonsesjef:Dagfrid Hammersvikdhamme@online.noMediaFokus ASTelefon: 64 95 29 11Telefaks: 64 95 34 50Abonnement:Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere ellerforkorte innlegg.Innsendt stoff til neste nummermå være redaksjonen i hendeinnen 15. mars 2010.Teknisk produksjon:07 Gruppen AS, AurskogRedaksjonen avsluttet16. februar 2010Forsidefoto:Thomas HaugersveenJuristkontakt arbeideretter redaktørplakaten oger en del av Fagpressen.Utgiver:Tips redaksjonen:omg@jus.noeller 22 03 50 19mob. 48 24 83 52For annonser:dhamme@online.notlf.: 64 95 29 11Vi møter jurister på begge sider av bordet isaken om pasientskader lenger ut i bladet.Juristene som arbeider i Norsk pasientskadeerstatningfår stadig flere saker, ikke minstetter at de har fått ansvaret også for privatehelsetjenester. I fjor fikk det offentlige organetinn 4000 saker. I år venter de 4400. Det kreverbåde tid og folk. Antallet jurister har stegetkraftig de siste årene. Men advokatene somrepresenterer pasientene forteller om langventetid i mange saker. Advokat EdmundAsbøll sier at «suksessen med NPE har blittNPEs største fiende». Saksmengden harkommet opp på et slikt nivå at dette har gitt forlang saksbehandlingstid mener han. – Dettemå gripes fatt i med tilføring av økte ressurserda pasientene er en brukergruppe som harsvært liten tid å bruke på venting, sier Asbøll.Det er ikke mange år siden det bare var etfåtall jurister som arbeidet på dette feltet.I dag er pasientrettigheter styrket på en heltannen måte – og godt er det. Advokat SteinarWinther Christensen har arbeidet med pasientskaderog personskadeerstatning i trettiår. Han forteller om utviklingen på området.– Det er klart det har vært en utvikling: hvisman går tilbake til før 1980, fantes det foreksempel ikke noe som het fødselsskader,forteller han. Jurister har vært med på driverettsutvikling på pasientområdet. Selv omlegene ikke alltid har vært like glad i at andrehar blandet seg inn på deres domene. – Jeghar sett tusenvis av journaler gjennom årene.Jeg har til gode å se at det er blitt notert omfeil som er gjort i en journal, sier SteinarWinther Christensen. Synet på ansvar endreshele tiden. Vurdering av hva som er normaltog «noe en må regne med kan skje» står ikkestille. Man kan se for seg flere områder isamfunnet med mer ansvarliggjøring ogrettsliggjøring. Les reportasjen om juristenesom sitter midt oppe i disseproblemstillingene.Juristkontakt har også snakket medjuristene i Arbeidstilsynet denne gang – forå få en oppsummering og status etter tilsynetav advokatbransjen. Da det ble kjent at dettetilsynet skulle i gang i fjor, var engasjementetstort i Juristkontakts spalter, men særlig pånettutgaven. Både Advokatforeningen ogJuristforbundet, spesielt forbundets privatgruppe,hadde mange synspunkter. Ikkeoverraskende ble spørsmålet om arbeidstidog advokatfullmektiger heftig debattert. Nå eralle tilsynene gjort og sakene er i ferd med åavsluttes. Ifølge tilsynet har ingen avpåleggene de kom med blitt påklagd.Arbeidstilsynet forteller at arbeidstidfortsatt er et prioritert tema for tilsynet.– Vi har fått noen signaler om at stillingeromdefineres. Det har ikke vært vår hensikt åskape et slikt skille mellom fullmektiger ogandre titler. Det at vi så på fullmektiger varbare for å begynne et sted. Det er det reelleinnholdet i stillingen vi interesser oss for, ikketittel på stillingen, sier juristene i Arbeidstilsynet.På spørsmål om inntrykket avbransjen, sier de at det som i kunnskapsbedriftergenerelt er mange ambisiøse ogvelutdannede der – mange unge arbeidstakerei begynnelsen av karrieren. Derfor måarbeidsgiver være bevisst på sitt ansvar, sierde. Det kan vel være et godt råd. Hvis ikke kanarbeidstakeren ende opp som pasient. Og deter altså ingen spøk i mange tilfeller. Juristenei NPE har forresten dette som et av sineviktigste pasientråd: Hold deg frisk.Ole-Martin Gangnesredaktøromg@jus.no5

6 Juristkontakt 2 • 2010

Mener menneskeretteneikke taspå alvor i NorgeMenneskerettighetene erjuridiske forpliktelser – ikkebare høye idealer. De utfordresi enkeltmenneskersmøte med personer som forvaltermakt på samfunnetsvegne. Også i Norge opplevermennesker at denne maktenmisbrukes. Det skjer ikkeminst i psykiatrien, sier GroHillestad Thune.Tekst: Morten E. MathiesenFoto: Stig M. WestonHun bør vite hva hun snakker om,advokat Gro Hillestad Thune. Få norskejurister har som henne engasjertseg for å skape større forståelse for atvi i Norge må bli mer bevisst på hvamenneskerettighetene krever, og atdet kan skje brudd på disse internasjonaleforpliktelsene også i det godesnavn. Det hun først og fremst haretterlyst er større kunnskap og bedreklageordninger.Engasjementet springer ut av 15års erfaring som medlem av Deneuropeiske Menneskerettighetskommisjoneni Strasbourg. Kommisjonenble nedlagt i 1999 i forbindelse medetableringen av en permanent domstol.Her hjemme har hun i en årrekkevar tilknyttet Norsk Senter formenneskerettigheter ved Universiteteti Oslo.Møtt med taushetFor å synliggjøre utfordringene komHillestad Thune i fjor ut med en bokder hun dokumenterer krenkelser,overgrep og menneskerettighetsbruddinnenfor psykiatrien. Fra tilsynsmyndighetenesog politikernesside ble boka møtt med rungendetaushet. Det samme var stort sett tilfelleti fagmiljøene, men med noenhederlige unntak, i følge henne selv.Fra tidligere pasienter og pårørendefår hun fremdeles, og nesten daglig,bekreftelser på de problemenesom presenteres i boka.Juristkontakt 2 • 2010 7

– Folk fra hele landet har skrevetog takket for at jeg hadde tatt oppforholdene. Mange forteller at dekjente seg igjen. «Det var akkurat slikjeg opplevde det selv da jeg var innlagt».Det er skremmende hvor mangesom er livende redde for på ny åmåtte søke psykiatrisk hjelp, sier HillestadThune.Hun legger til at det skjer mer baklukkede dører enn hva de fleste vilhøre om.– Det har vært mange skandaler inorsk psykiatri, og hver gang blir detsagt at det skal ryddes opp. Hvorforskjer det ikke?– Både helsearbeidere og pårørendebeskriver nedlatende og krenkendemenneskebehandling som et hovedproblem.Det lar seg ikke løse enkeltved lovendringer, omorganiseringereller andre overordnede administrativegrep. Dette er et lederansvar. Deter på høy tid at de ansvarlige på ulikenivåer erkjenner problemet og tarstørre ansvar for de pasientene som idag utsettes for overgrep og menneskerettighetsbrudd.Ingen vet hvormange det gjelder. Norske myndighetersmanglende oversikt over menneskerettighetssituasjonener et forholdvi stadig får kritikk for fra internasjo-Norske politikere måtydeligvis til Afrika forå kunne engasjere seg”i menneskerettigheteneDårlige klagesystemer– Vi er for naive i Norge. Alt for mangeav oss glemmer at de som opptrerpå velferdsstatens vegne også harmakt over enkeltmennesker, og at slikmakt kan misbrukes. Dessverre skjerogså dette, uavhengig av det gode formålog de beste hensikter, sier HillestadThune engasjert.– Vi har kontrollkommisjoner forde psykiatriske institusjonene og fylkeslegenesom skal utføre selvstendigekontroller. Hvorfor fanger ikke disseopp overgrepene du påstår skjer?– I mange av sakene jeg ser, fungererikke klagesystemene godt nok fordiman ikke greier å fange opp krenkendebehandling. Og det er nettoppdette menneskerettighetsreglene skalforhindre. Illustrerende er at myndighetenelenge har erkjent at det brukesfor mye tvang og makt mot pasienteri psykiatrien. Det betyr at klagesystemetikke klarer å stoppe eller hindrebruk av unødvendig makt. De pasiennaletilsynsorganer, sier HillestadThune.Da en Sintef-rapport for et par årsiden slo fast at tvangsinnleggelser ogtvangsmedisinering, reimer og fotlenker,stadig oftere blir tatt i bruk inorsk psykiatri, fikk Hillestad Thuneytterligere en bekreftelse på det hunlenge hadde hevdet. Under et møte iStortinget mellom de folkevalgte ogbrukerorganisasjonene i etterkant avrapporten, etterlyste hun at politikernetok et større ansvar for at Menneskerettighetslovenetterleves.Hun mener andre europeiske landsom Nederland, Danmark, Tysklandog Storbritannia har en ganske annenbevissthet rundt risikoen for menneskerettighetsbruddi eget land.– Norske politikere, både nåværendeog tidligere, må tydeligvis tilAfrika for å kunne engasjere seg imenneskerettighetene. Men det erogså utfordringer her hjemme. Psykiatriener viktig, men også menneskerettighetenetil rusmisbrukere, utviklingshemmede,demente, asylsøkereog NAV-kunder har krav påoppmerksomhet.8 Juristkontakt 2 • 2010

tene som utsettes for makt, som deansvarlige selv vurderer som unødvendig,kan jo med god grunn hevdeat deres menneskerettigheter ikkerespekteres, sier Hillestad Thune.I fjor mottok hun Prisen til fremmeav ytringsfriheten innen psykiskhelsevern. Det har i følge henne selvikke gjort politikerne særlig mer lydhøreoverfor kritikken hennes.– Når Norge har tatt menneskerettigheteneinn i lovverket på overordnetnivå, må jo dette forpliktepolitikerne og myndighetene. De måbåde sørge for nødvendig opplæringog også ta menneskers påstand ombrudd på deres grunnleggende rettigheterpå alvor. Fra tiden i Strasbourglærte jeg at menneskerettigheteneskal være til nytte for det enkeltemennesket, og ikke bare ta seg fint utpå papiret.– Når nordmenn er så opptatt avmenneskerettigheter alle andre steder,hvorfor butter det i mot her hjemme?– Det er åpenbart mange grunnertil det. Mange jurister hevder at oppgavener løst ved at menneskerettigheteneer innarbeidet i den øvrige lovgivning.Jeg tror også det er et problem atnår det ryddes opp etter at det er blittavslørt systematiske overgrep, er man”Menneskerettigheteneskal være til nyttefor det enkelte mennesket,og ikke bare ta seg fint utpå papiretikke flinke nok til å etterprøve omoppryddingen faktisk har skjedd. Etannet problem er at de som har ansvarfor tilsyn og kontroll, har mest fokuspå at de formelle kravene er oppfylt,og slår ofte ikke ned på krenkendehandlinger. Det er utrolig vanskelig åfå aksept for at pasienter i psykiatrientrenger bedre menneskerettighetsvern.En viktig forklaring er at så mange helserettsjuristerfastholder at menneskerettigheteneer innarbeidet i norsk helselovgivningog at de derfor ikke kankrenkes hvis den etterleves. Menneskerettighetsdomstolenspraksis viser atdet er en misforståelse. Så enkelt er detikke på noe rettsområde, sier HillestadThune.Hun har tidligere tatt til orde foren egen menneskerettskommisjon iNorge, men uten å få gehør for dette ide politiske miljøene.Hun mener også at det akademiskemenneskerettighetsmiljøet burdeta mer ansvar for de mennesker somtrenger dette ekstra rettsvernet iNorge.Sett på som aksjonist– Som medlem av Menneskerettighetskommisjoneni Strasbourg i 15 år,ble jeg respektert som jurist med godtjuridisk skjønn. Her hjemme blir jegnok ofte sett på mer som aksjonistenn som kompetent menneskerettighetsjurist.Kanskje er det omkostningenfor å uttrykke seg på andre måterenn bare gjennom paragrafer.– Men det jeg etter beste evneprøver å få frem, er egentlig helt elementærtfor enhver internasjonalmenneskerettighetsjurist. Samtidigskjønner jeg jo at kritikk aldri er særligvelkomment, og spesielt ikke i etland med så høye ambisjoner nettopppå menneskerettighetsfeltet.– Hva med undervisningen i menneskeretterav studentene ved universitetenei Norge?– Jeg synes jusstudiene burde kunnegjøre studentene bedre forberedtpå de oppgavene som møter dem iarbeidslivet. De trenger å lære merom fagets praktiske sider, og ikkeJuristkontakt 2 • 2010 9

minst de menneskelige utfordringenede vil møte som jurister innenfor ulikesamfunnsområder. De unge villeblitt bedre forberedt til sin viktigeoppgave hvis de i studietiden fikkmer hjelp til refleksjon, og til å blibevisste lovenes funksjon i samfunnet.Jeg mener det også blir lagt forliten vekt på mellommenneskeligeferdigheter, for eksempel til å løsekonflikter, som jo svært mange juristerdriver med. Også undervisningeni menneskerettigheter kunne medhell vært gjort mer praktisk nyttig.– Hva mener du med det?– Vi har utviklet et samfunn somblir mer og mer regelstyrt. Jeg trordet er viktig at dagens studenter blirbevisst at lover og regler ikke i segselv er målet, men skal tjene ulikesamfunnsformål. Mange klager overat de innenfor offentlig sektor møteren svært rigid bokstavfortolking i situasjonerhvor det nok ikke hadde værtnødvendig. Helsesektoren er et godteksempel på dette hvor «lovpålagt»mange steder fungerer nærmest somet hellig mantra. Jurister må fortellehelsearbeidere at det ikke nødvendigviser i tråd med Stortingets ønske.Juristers ansvar– En rekke forsvarsadvokater gikknylig ut med en fordømmelse av Norgesbruk av glattceller overfor varetekstfengslede.Når får vi en tilsvarendemønstring mot overgrepene i foreksempel psykiatrien?– Før eller seinere kommer detnok til å bli protestert slik vi nå harsett det fra forsvarernes side. Mangeadvokater og andre jurister er klarover at det skjer overgrep også i psykiatrien.Jeg er optimist og tror sikkertde etter hvert vil oppdage at detkan styrke pasientenes sak, hvis menneskerettigheteneblir påberopt ikonkrete situasjoner.– På den andre siden ville aldri enansvarlig juriststand sluppet igjennomdet nye kapittel 4A i pasientrettighetslovensom trådte i kraft 1. januari fjor. Formålet er å yte nødvendighelsehjelp til pasienter som manglersamtykkekompetanse og motsetterseg helsehjelp. Ingen vil bestride atslike situasjoner må lovreguleres.Problemet er at disse nye lovbestemmelsenegir alle som er registrert somhelsepersonell, mulighet for å iverksettesvært inngripende tiltak overformennesker som er svært forsvarsløse,også mot de pårørendes vilje. Det eropp til helsearbeidere å vurdere ompasienten har samtykkekompetanse,og å gjennomføre de tiltakene de somhelsearbeiderne selv mener er nødvendige.Eventuelt kan de tvangsflyttemennesker fra sitt eget hjem til enDet er helt uforsvarligav Stortinget å gi såvide fullmakter til helse-”tjenesten til bruk av tvanginstitusjon, sier Hillestad Thune.Hun mener hovedproblemet medloven er den manglende rettssikkerhetenrundt denne typen situasjonerog handlinger.– Jeg er overbevist om at når rekkeviddenav disse lovreglene virkeliggår opp for den norske advokatstanden,vil mange bli forskrekket, selvom reglene i utgangspunket ser bådefornuftige og ufarlige ut,– Jeg mener det er helt uforsvarligav Stortinget å gi så vide fullmaktertil helsetjenesten til bruk av tvang. Iandre land har man etablert en ellerannen form for rettslig prosedyre i slikesituasjoner. Når jeg forteller juristeri andre land om reglene, blir debåde forbauset og forskrekket overNorges manglende bekymring for atogså denne typen makt i det godesnavn, vil kunne misbrukes. Husk atdette i utgangspunktet er menneskersom både er hjelpeløse og forsvarsløse,sier Hillestad Thune.Hun er nokså sikker på at hvisStortinget hadde sørget for en vurderingav disse nye reglene fra en erfarenog kompetent internasjonal menneskerettighetsjurist,ville loven i dagsett helt annerledes ut.Mer tvang– Men oppstår det ikke av og til situasjonerder mennesker ikke nødvendigvisvet sitt eget beste?– Ingen bestrider det. Men vi måalltid huske på at slike handlingerlikevel alltid er krenkende og nedverdigende,selv om hensikten er denbeste. Jeg synes samfunnet bevegerseg i en farlig retning når stadig fleresituasjoner møtes med tvang og makt.Det går klart fram av den nye loven atfrivillige tiltak skal forsøkes før detbenyttes tvang. Det er imidlertidingen systematisk kontroll med hvorvidtdette blir fulgt, og ingen fasterammer for klagebehandlingen i situasjonerhvor pårørende opplever segoverkjørt på urimelig måte, sier HillestadThune.Hun var leder av Forbrukerrådetfra 1977 til 1984. Samtidig drev hunegen advokatpraksis i Oslo. Hun møttesom vara til Stortinget for Arbeiderpartietfra Akershus i perioden1977-81, og altså medlem av Deneuropeiske menneskerettighetskommisjonenfra 1984 til -99.Hun var en av dem som tok initiativettil å opprette en krigsforbryterdomstolfor det tidligere Jugoslavia.Da hadde hun deltatt i en observatørgruppefra OSSE i 1993. Hun harholdt kurs for jurister på Balkan, isamarbeid med Norsk Folkehjelp,mens hun i dag stort sett underviser imenneskerettigheter på høgskoler, iorganisasjoner og kommuner.– Staten har gode advokater i Norge,så brukersiden trenger mer kompetanse,ikke minst jurister som kan gå idialog med representantene for myndighetene,sier Gro Hillestad Thune,og vifter med en bunke brev fra fortviletepasienter og pårørende, som berom hennes hjelp fordi de mener menneskerettighetenederes er krenket.10 Juristkontakt 2 • 2010

Siden sistLovutvalg skal se på tvangsbruken i psykiatrienÅtte av ti pasienteri psykiatrientvangsinnleggesuten at det er farefor pasientens ellerandres liv. Helseministerenvilgranske tvangsbruki psykiatrien, melder TV2. – Vi er joikke fornøyd med at bruken av tvang ikke itilstrekkelig grad er blitt redusert sånnsom har vært den nasjonale målsettin­Krever atNedkvitne-saken ankesTidligere høyesterettsdommer Ketil Lund,professor emeritus Henning Jakhelln, stipendiatved institutt for offentlig rett AnineKierulf, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ogprofessor i offentlig rett Anne Robberstadkrever i et brev til Forskerforbundet at Nedkvitne-sakenblir anket. De mener ifølgeDagens Næringsliv at dommen, som avvisteden avskjedigete historieprofessorenArnved Nedkvitnes søksmål mot Universiteteti Oslo, er uklar og ikke behandlerspørsmålet om hva den akademiskeytringsfriheten innebærer. – Universiteterog høyskoler vil ifølge denne dommen kunneavskjedige vitenskapelig ansatte uten atdet blir adgang til å vurdere om inngrepeter rimelig, alle forhold tatt i betraktning,sier Anine Kierulf til Dagens Næringsliv.gen. Men vi har et fokus og et arbeid pådette nå som er todelt, sier Anne-GretheStrøm Erichsen. Det ene er at Regjeringennå nedsetter et lovutvalg for å se pålovverket og praksisen rundt tvangsbruken.Etiske, faglige og rettslige sider skalgranskes nærmere. – Det andre er at vihar en nasjonal strategi på dette området,hvor helseforetakene skal fokuserepå dette og vil vurdere nasjonale tiltak,sier Strøm-Erichsen.– Uholdbar uenighetDet er slett ikke uproblematisk når likestillings-og diskrimineringsombudetkommer til stikk motsatt konklusjon ennJustisdepartementet, mener Hege Skjeie,professor i statsvitenskap ved Universiteteti Oslo, i en kronikk i Dagens Næringsliv.Bakgrunnen er likestillings- og diskrimineringsombudetsjuridiske vurderingav hijab i politiet, der ombudet og Justisdepartementeter uenige. – Det enklesteer selvsagt å si seg «uenig» i vurderingen,og la det bli med det. Men det har andreomkostninger. Det er riktignok ingenbombe at det er strid om rett og galt, ogsåblant jurister. Men en varig uenighet mellomombud og departement om lovforståelsenpå diskrimineringsfeltet, er likeveluholdbar, mener hun.Juristarbeidsplasser slukker lysetKl 20.30, lørdag 27. mars, slukker lysene i Høyesterett, Justisdepartementet, Oslo tinghus,justisbygget i Kristiansand og tinghuset i Tromsø. Det gjør det også i advokatfirmaet Schjødt.De er nemlig alle med i den symbolske og verdensomspennende klimakampanjen«Earth Hour», som varer én time. Mørkleggingen er en del av en kampanje i regi avmiljøorganisasjonen WWF, for å be verdens politikere gjøre det de kan for å stanse klimaendringerog spare energi. Kampanjen ble første gang arrangert i Norge i 2009.Rundt to millioner nordmenn deltok den gang.Juristkontakt for barenoen tiår siden ...Juristkontakt for 40 år siden«Når det gjelder styreansvaret er det et faktumat hvis loven her skulle tas på ordet, ville ingenta på seg styreverv her i landet overhodet.»(H.r. advokat F.M. Bugge i debatten «Styremedlem– gallionsfigur eller arbeider?»)Juristkontakt for 30 år siden«Vi husker alle de TV-programmene som dejuridiske studentene laget for en del år tilbake,Retten er satt. Det var god og for mange veiledendeunderholdning. Skuespillerprestasjonenevar til dels imponerende. Rolleinnlevelsenvar for flere av de medvirkende nærmestfullkommen. Det begynner å bli lenge sidennå, og vi spør oss om studentene ikke lengerhar det overskudd som skal til.»(Juristforbundet vil ha «Retten er satt» tilbakepå TV)Juristkontakt for 20 år siden«Advokatyrket i Sovjet-Unionen er i prinsippet,og har vært, en fri profesjon. For å kalle seg advokatmå man bli opptatt i et av de til sammen170 advokatkollegier som eksisterer i unionen. IMoskva, som er det største kollegium, er detfordelt på 30 såkalte konsultasjonskontorer.Gennadiy Sharov leder et av dem. Han menerdet sovjetiske system på mange måter er merdemokratisk en det norske.»(Moskva-advokat på norgesbesøk er heller ikkeimponert «over tempoet og grundigheten inorsk rettspleie» etter å ha observert en sak iOslo tinghus)Juristkontakt for 10 år siden«Når det gjelder penger er det en Oslo-avissom år etter år ringer om omsetningstall ogadvokatinntekter. Er det virkelig dette omverdenenønsker å vite om oss? Hvor kommerdenne interessen fra?»(Høyesterettsadvokat Pål Lorentzen i debatt omadvokater og inntjening)Vi oV ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, oV er100 adVokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt oVer hele landet.tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.noJuristkontakt 2 • 2010 11

forslag på navn.Siden sist«Sosialistiske» og «borgerlige» dommereI forbindelse med Høyesteretts avgjørelse (Sælleg). De to siste dommerne i flertallet erom rederiskatten, har Aftenposten funnet også utnevnt av Ap-statsråder. Det gjelderut at samtlige av de fem dommerne som Tønder (Storberget) og Tjomsland (Gjesteby).En undersøkelse fra i fjor konklu­stemte for staten – og mot rederne – i sintid ble utnevnt av Ap-statsråder. Det gjelderdommerne Matningsdal (Valla), Flock lige regjeringer er mer tilbøyelig til åderte med at dommere utnevnt av borger­(Faremo), Stabel (Harlem), Endresen og stemme til fordel for private enn hva dommereutnevnt av sosialistiske regjeringerIndreberg (Storberget). Og fire av de seksdommerne som stemte «for rederne», er er. Tilsvarende har Ap-utnevnte dommereutnevnt av borgerlige statsråder i Venstre en tendens til å dømme i statens favør,og Høyre – nemlig Utgård og Øie (Dørum), skriver Aftenposten.Skoghøy (Aure) og justitiarius Tore ScheiAdvokater og justisminister uenige om klageadgangDet er en kø av hele 38000 utlendingssakeri Utlendingsdirektoratet (UDI), hvor av klageadgangen. Advokatforeningen er ue­og tar blant annet til orde for å innskrenkeover 7000 personer har ventet mer enn ett nig. – Det største problemet er organiseringen,og ikke reglene, sier leder for fo­år på svar, melder Aftenposten. JustisministerKnut Storberget uttaler at det store reningens rettssikkerhetsutvalg, Arildantallet undergraver hele asylinstituttet, Humlen.Mer etikk takkFilosof Henrik Syse og dekan på juridisk fakulteti Oslo Hans Petter Graver, samlet fullthus da det ble invitert til etikkdebatt for juristeri slutten av januar. «Juristenes definisjonsmakti etikkdebattene» var tema, ogSyse etterlyste blant annet flere «refleksjonsrom»for jurister. – Det må være tid tilå snakke om det som er viktigst når det erdårlig tid og stress. Det er en fare for at mankan bli altfor innelukket og ikke ser seg selvutenfra, sa Syse. Hans Petter Graver fastsloat «jurister uten etikk er farlig» og pekte påat juristers tendens til å skille jus så skarptfra politikk og moral lett kan bidra til å fjerneetikkperspektivet.17. mars skal Juristforbundetvelge ny leder og nyttstyre. Forbundets valgkomitéer nå i gang med å finne kandidater,og sier de ønsker– Feil narkotikapolitikkTidligere høyesterettsdommerKetilLund slakter nå norsknarkotikapolitikk. –Det har vært rystendeå erkjenne hva jegegentlig har vært medpå, og jeg kan ikke, i motsetning til demsom først nå innser narkokrigens svære ognytteløse omkostninger, unnskylde megValgkomiteen i målJuristforbundet valgkomité er i mål med arbeidetfor å finne kandidater til forbundetsstyre foran representantskapsmøtet 17.mars. Det opplyser valgkomiteens leder LeifLie. Representantskapet skal da velge forbundetnye leder, samt tre «frie» plasser iJuristforbundetskal velge ny lederog nytt styremed at jeg ikke kunne vite bedre, sa han iet foredrag han holdt om bruken av straff inarkotikabekjempelsen. Det skriver Aftenposten.Han mener at politikernes begrunnelse,at strafferegimet har hatt preventivvirkning og at forslagene vil føre til vesentligstørre problemer, motsies av virkeligheten.– Norsk narkotikapolitikk er ettermin mening en virkelighetsresistent misgjerning,sier hanstyret. Resten av styreplassene utnevnes avde ulike seksjonene i forbundet. – Interessenhar vært stor. Denne gang skrev vi til seksjoneneog ba om navn. Vi er nå ferdig med intervjueneav kandidater, sier Lie. Navnenepå kandidater blir offentlig når innkalling tilrepresentantskapsmøte skjer formelt, opplyserLeif Lie.”kandidaterValgkomiteenønsker mangeforslagpå dyktigeTyskland og Sveitsi krangel om stjåletkontoinformasjonDen tyske regjeringen vurderer å betale eninformant 2,5 millioner euro for informasjonom påståtte skattesnytere med pengerskjult i Sveits. Sveitsiske myndighetermener dette ville være lovstridig. – Vi ønskerå få tak i denne informasjonen dersomden er relevant, uttalte den tyske forbundskanslerenAngela Merkel etter etmøte om saken, melder Spiegel Onlineifølge euobserver.com. Datainformasjonensom skal være tilbudt tyske myndigheterskal ifølge Financial Times Deutschlandkomme fra en IT-spesialist medforbindelse til British HSBC Private Bank iGenéve. Han tilbød tilsvarende informasjontil franske myndigheter i august i fjor.Den tyske finansministeren, Wolfgang Schauble,sier at man utreder hvordan mankan få fatt i informasjonen på en lovligmåte og at man vil følge samme oppskriftsom da man fikk informasjon fra banker iLichtenstein i 2007. Den gang sporet tyskeskattemyndigheter opp 180 millioner euro.I Sveits protesterer man kraftig og viser tilat informasjonen er tyvgods.Leif Lie leder valgkomiteen som nåValg av kursAv Ole-Martin Gangnesønsker navneforslag på kandidater,både til styreleder og til styreplasser.Det kommende representantskapsmøteti Juristforbundet blir viktigNåværende leder av Juristforbundet,Kari Østerud, stiller ikke til gjenvalgsom leder av forbundets hovedstyre.12 Juristkontakt 2 • 2010Flere plasser på valgogså på andre områder.Det nåværende hovedstyret berrepresentantskapet ta stilling til veienvidere for forbundet, og foreslår enØsterud har sittet som leder i todel hovedområder for prioriteringer.perioder.velges.– Jeg har vært leder av hovedstyreti fire år og har sittet i hovedstyret iDet er på Juristforbundets representantskapsmøtei Oslo 17. mars, forbundetsnye styre og styreleder skalDet dreier seg om å utrede muligheterfor å bygge ut tjenestetilbudet,hvordan medlemmene oppfatterValgkomiteen, under ledelse avåtte år. Det er nok. Men det har værtJuristforbundet, om det er aktuelten veldig interessant tid, sa hun tilJuristkontakt i fjor.med endringer i organisasjonsstrukturen,politisk kurs innen områder somLeif Lie, ønsker forslag til kandidater.Etter Advokatforeningens utmeldingvil hovedstyret i Norges Juristforbundbestå av åtte medlemmerFem av styremerettspolitikk og rettshjelp, det skalPå spørsmål om etterfølgeren varklar, svarte hun:diskuteres utdannings– Detnes abundet

Dobbelt så mange til det privateJurister går fra offentligtil privat sektorMens 16 % av de juristenesom skiftet jobb i 2008 gikk fraoffentlig til privat sektor, vardet bare rundt halvparten såmange som gikk andre veien.Juristforbundet tror årsakener lønnsgapet – men det kanogså handle om ledelse. En avdem som har gått fra offentligtil privat virksomhet er AstridFlesland.Av Henrik Pryser LibellDet er flere jurister som bytter jobbfra det offentlige til det private, ennandre veien. Det viser tall fra NorgesJuristforbund.Nesten én av fire jurister byttetjobb i 2008. De fleste dem byttet jobbinternt, innen både offentlig- og privatsektor. Men 16 % av dem skiftet jobbfra offentlig til privat sektor. Samtidigvar det bare halvparten så mange juristersom gikk den andre veien.Tendensen med strøm fra offentligtil privat virksomhet kan også leses avi medlemsstatistikk fra Juristforbundet,der andelen som er ansatt i privatsektor har vokst de siste årene.Astrid Flesland har arbeidet både iDatatilsynet og departement – nyligbegynte hun som advokatfullmektig iarbeidsgiverforeningen for samvirkeforetak,Samfo. Hun er dermed en avde mange juristene som har gått fraoffentlig til privat sektor.Randi Flesland gikk fra Datatilsynet til advokatfullmektigjobb i Samfo.Hun er en av mange jurister som skifter fra offentlig til privat sektor.– Jeg ville skifte jobb og så ikkespesielt etter privat sektor. Jeg tror atmange i privat sektor ikke skjønnerhvor gøy det kan være å jobbe i detoffentlige, men det er ikke tvil om atdet offentlige som regel har problemermed å konkurrere på lønn, sier hun.– Jeg opplever nå mindre byråkratiog mer selvstendighet. Det er ikkelenger noen som leser gjennom brevenemine før jeg sender dem ut, medmindre jeg selv ber om det. Kan ikkehelt sette fingeren på det, men jegopplever en mer fleksibel hverdag– mer frihet under ansvar kanskje?,sier Flesland.– Da jeg søkte jobb nå, opplevdejeg at jeg var attraktiv både i detoffentlige og i det private. Men da jegarbeidet i det offentlige, var det slik atsøkere med kun bakgrunn fra det privateikke nødvendigvis var attraktivefor oss. Man ønsket jurister som ogsåhadde erfaring fra forvaltningen.– Det er nok slik at mange trorman bør jobbe i det offentlige nårman har familie med små barn. At deter der de gode ordningene er. Men idet private er man som regel helt påhøyden på dette området, sier AstridFlesland.Generelt viser tallene at jurister eren «stillingsmobil» gruppe som oftebytter jobb, enten innad i stat ogkommune eller innad i det private, ogfra den ene til den andre sektoren. SerJuristkontakt 2 • 2010 13

man på statlig sektor alene, bytterogså én av fire jurister jobb. Men delangt fleste, 90 %, bytter til andre jobberinnen staten. Tallene er basert påJuristforbundets lønnsundersøkelseog det gjelder et utvalg av 6000jurister.Hundre tusenForhandlingssjef Mette-Sofie Kjølsrødi Norges Juristforbund tror lønn erhovedforklaringen på at det likevel erstørre glidning mot privat sektor ennmot offentlig når man ser på juristersom skifter sektor.– I snitt er det flere hundre tusenkroner i forskjell på lønnen til en akademikeri privat og offentlig sektoretter en del år, sier hun.Startlønnen er ofte lik.– I tillegg er det en myte at statenhar flere sosiale goder og er mer familievennligenn privat sektor. Det kommeran på hvilken del av privat sektordu sammenlikner med. Men mangebedrifter i privat sektor er ofte merfleksible enn det offentlige på løsningermed hjemmekontor og andre tekniskeordninger som gjør det lett åkombinere jobben med familieliv.Det gjelder arbeidstiden også. Mangeprivate virksomheter har også sykelønnspermisjon og pensjonsordsordningersom er konkurransedyktigemed tilvarende ordninger i detoffentlige.Hun noterer seg også det høye talletpå jurister som skifter jobbgenerelt.– For statens del tror jeg det skyldesat det å skifte jobb er lønnsfremmende.Det gir en nyforhandlingsposisjon.– Jeg vil tippe glidningen først ogfremst skjer på saksbehandlernivå.Kanskje i det første tiåret man arbeideri det offentlige. I tillegg til lønn,kan karrieremål være en del av forklaringen.For mange som jobber i detoffentlige kan det å skifte til det privatevære med å skape den karriereutviklingensom de ønsker seg.– Kan forskjellen skyldes at juris-Greta Torbergsen i Akademikernesier juristene er arbeidsmessigmobile.OpplæringsetatHan noterer seg også at mobilitetenantakelig er størst i noen bransjer ognoen virksomheter i staten.– Skatteetaten er for eksempelblant de mer lukrative. Iblant fungererden nærmest som en «opplæringsetat»for de store rådgivnings- og revisjonsfirmaene,som bevisst vet å rekrutterefra det offentlige. Firmaer som vil lokkejurister over fra det offentlige spillerikke bare på lønn, men de er ofteflinkere til å lede kompetansemedarbeidereog de tør å synliggjøre at virkstertrengs mindre i offentlig sektorenn før?– Nei, det tror jeg ikke. Alleundersøkelsene våre tilsier at juristerflest får interessante oppgaver å jobbemed. Men de stedene der de ikke gjørdet, risikerer man jo å miste juristenover til det private.– Er det økende behov for juristeri privat sektor?– Det er vel grunn til å tro atøkende rettsliggjøringen av samfunnetgir økt behov for jurister genereltsett. Jeg vil forøvrig anta at mye avmobiliteten skjer i de store byene, sierhun.Dårlig ledelseAdvokatfullmektig Roar Thun Wæggeri Juristforbundet er ansvarlig forNJ-Privat i Norges Juristforbund. Ommobiliteten generelt sier han:– Jeg er overrasket over hvor litenmobiliteten er mellom sektorene. Jegville trodd mobiliteten var myestørre.– Lønn er helt klart én grunn tilstrømmen mot det private, men jegtror en annen viktig forklaring er dårliglederskap i offentlig sektor. Det er ofteet lederskap som ikke leder. Det er enKan ikke helt settefingeren på det, menjeg opplever en mer”fleksibel hverdagkultur i staten for å lede gjennom ethierarkisk system. Det er lagt en plan,og den skal følges. Og det er en dårligmodell for kompetansemedarbeideresom jurister. I privat sektor oppleverjeg at ledere er bedre på å nyttiggjøreseg medarbeidere med høyere utdanning,blant annet fordi de har et fersktog kritisk blikk på virksomheten. Forslagfra dem kan føre til forbedringer idriften. Jurister i det offentlige på etvisst nivå har derimot svært begrensethandlingsrom, sier Wægger.Han snakker av erfaring. Da hantidligere jobbet i Skatteetaten, forsøktehan å foreslå en mer presis kontrollmetode,som var bedre egnet til åtreffe riktige objekter for kontroll.– Mange lyttet, men ingen tok detinn over seg. Når forslag kommer fratoppen, da er det ja og amen, men nårforslag kommer fra lenger ned, er detglasstak, mener han.– Tror du juristglidningen mot detprivate skjer på et visst nivå, under«glasstaket»?– Min erfaring er at jurister oftestforlater det offentlige på saksbehandlernivå.Ofte er de utålmodige etter åfå brukt hodet og faget sitt mer i denstillingen de har, sier Wægger.14 Juristkontakt 2 • 2010

omheten trenger deres kunnskap. I tilleggkommer også bedriftens omdømme,jobbens status, sentrale ogmoderne lokaler og andre forhold sommange i det offentlige ikke har.– Hva med de som går andreveien, fra det private til staten?– Lønn er det neppe da. Det jegtror trekker jurister til staten er storefagmiljøer. Noen av effektene med destore omorganiseringer i staten de sisteårene har vært å skape kompetansemiljøer.Det som også skyver juristervekk fra det private kan være kravet tilmengdearbeid i det private. På et visstnivå er ikke privat sektors lønn så myebedre at det er verdt resultatpresset.Ofte, hvis du sitter som advokat i storerådgivningsfirmaer, tjener du bare littmer enn seniorrådgiver i staten. Formange blir da fritiden viktigere.MobileGreta Torbergsen, seniorrådgiver ihovedsammenslutningen Akademikerne,sier at organisasjonen registrererden samme glidning mot privatsektor som Juristforbundet gjør, og atden gjelder alle akademikerne i detoffentlige, særlig i staten.– Juristene er mobile arbeidsmessige.De står i en spesiell situasjon,fordi de har et veldig velfungerendealternativt arbeidsmarked utenfor staten.Faggrupper som politi, tollbetjenter,fengselsbetjenter og så videreer mer knyttet til staten. Selv samfunnsviterehadde inntil for få årsiden et mindre opplagt marked utenforstaten. Men etter jurister har privatsektor et evig sug. Slik har det alltidvært og vil alltid være. Så man kankanskje slutte av dette at når juristervelger seg sektor, er det ofte et merbevisst valg enn for mange andre akademikergrupper.I alle fall i de storebyene, hvor utbudet av jobber er stortog variert, sier Torbergsen.Likevel er det slik at staten fungerersom en opplæringsinstitusjon forprivat sektor, siden det i stor grad ernyutdannede som velger seg statensom arbeidsplass.– Etter noen år forsvinner de over tilprivat sektor, som kan tilby helt andrebetingelser, både på lønn og andrearbeidsvilkår. Og har de først gått tilprivat sektor er de tapt for staten. Vivet ikke helt sikkert hva som gjør atfolk bytter sektor, men alle undersøkelsertyder på at det er en myte at det privateer mindre familievennlig enn detoffentlige. Lønn derimot, er helt klarthøyest i det private. Det er ikke uvanligat en akademiker går opp 100.000 kroneri lønn hvis man skifter fra stat tilprivat sektor. Det er jo dessuten fåmåter å påvirke lønnen sin i det offentligegjennom måten du utfører arbeidsoppgavenepå. Lønnen avhenger av desentrale oppgjørene, sier hun.Turnover– Er det et ulikt behov for juristersom kan forklare dette?Samvirkesenteretinviterer tilTirsdag 20. april, kl 1000 – 1530Coop Norge SA, Kirkegt. 4, OsloTorsdag 22. april, kl 1000 – 1530RICA Hotel HamarOlrudsenteret, Hamarwww.samvirke.org– Staten finner nye måter å gjøreting på. Der det før var jurister, kan detkomme inn andre grupper som er utenjusutdanning, kanskje med annenutdanning og eventuelt lang erfaring.Men dette er unntakene. Det er storetterspørsel etter jurister i staten.– I hvilke virksomheter er detstørsts etterspørsel?– Vi har ikke tall på det, men deter helt åpenbart at enkelte statligevirksomheter har høyere turnoverenn andre. NAV er en av dem.– Men noen jurister går også fradet private til offentlige. Hva kan detskyldes?– Det som trekker til staten, trorjeg er arbeidsoppgavene og at man fårvære med på å påvirke og utvikle staten.Ofte gis det mye tillit og ansvartidligere i karrieren i det offentlige,særlig på lavere nivåer.Informasjonskurs om samvirke• Lov om samvirkeforetak• Fra BA til SA – tilpasning til samvirkeloven• Hvordan etablere et samvirkeforetak?For fullstendig program, se www.samvirke.orgDeltakeravgift kr 1 000Påmelding innen tirsdag 6. april til Samvirkesenterete-post mw@nbbl.no tlf 22 40 39 23Juristkontakt 2 • 2010 15

Økningi oppgavenefor Norsk pasientskadeerstatningSiden i fjor gjelder den offentlige pasientskadeerstatningsordningen også detprivate helse-Norge. Dermed havner det enda flere saker på skrivebordene tiljuristene i det statlige organet Norsk pasientskadeerstatning. NPE har vokst frato til 120 ansatte på tyve år – og juristene er den største faggruppen. I år ansatterde ytterligere ni saksbehandlere.Av Henrik Pryser LibellFoto: Thomas Haugersveen16 Juristkontakt 2 • 2010

F. v.: Cathrine Tanbo, Bård Rannem,Elin Johnsen og Kristine Singsaas.I forgrunnen «husskjelettet» medkallenavnet Ari Behn.– Med over fire tusen saker i året tarjuristene her stilling til alt fra operasjonenav en inngrodd tånegl og enskeiv stortå til alvorlige fødselskadermed varige hjerneskader, forklarerjurist og seksjonsleder Elin Johnsen iNorsk pasientskadeerstatning (NPE).NPE behandler erstatningssakerpasienter reiser på grunn av uliketyper feilbehandling. Fra 1. januar2009 gjelder pasientskadeerstatningsordningeni Norge for alt helsepersonelli landet, også i privat sektor.Dette er den siste av de store utvidelseneav pasienterstatningsordningen,siden den startet som en prøveordningfor de somatiske sykehusene i 1988,med to kun to saksbehandlere i NPE.Forut for utvidelsen til det private,ble ordningen utvidet til psykiatriskesykehus og kommunelegetjenesten i1992, og til all resterende helsehjelp idet offentlige i 2003.Hver utvidelse har ført til et behovfor flere jurister og flere saksbehandleretil å vurdere klagene. Utvidelser ogøkt fokus på pasienters rettigheter visa vis helsevesenet utover 1990-talletog 2000-tallet, har ført til at saksmengdenhar vokst så enormt at tosaksbehandlere har blitt 120.I år skal tallet opp med ni til, takketvære ekstramidler over statsbudsjettettil prosjekt «Køfri», som skalbygge ned den store restansen veksteni pasientklager har skapt.– I fjor fikk vi inn 4000 saker. I årventer vi 4400. Det krever tid og folk,sier Johnsen.700 millioner i åretTidligere var det forsikringsselskapenesom vurderte pasienterstatningssa-ker i det private helsemarkedet. Nå erdet staten som skal være et domstolsliknendeorgan også for dette feltet.Det har gitt flere papirer på skrivbordenetil juristene i NPE. 47 av saksbehandlerneer jurister.To av dem er Elin Johnsen og seniorrådgiverLine Duesund Svendsen.Juristenes oppgave skal blant annetvære å sørge for at organet fungerersom et nøytralt og domstolslignendeorgan som behandler hver sak likt.– Vi er til for både pasienten ogsykehuset, sier Johnsen.Saksbehandlerne på NPE mottardokumentasjon fra begge parter, forhørerseg med eksperter og fatter såvedtak om en erstatning innvilgeseller ei, og hvor mye den skal være på.– Innebærer økte erstatningskraven slags «amerikanisering» av norskhelsevesen?Juristkontakt 2 • 2010 17

”Da pasienten våknetfra narkosen haddeallerede legene skademeldingsskjemaettil NPE klart– Det skjer en økende bevissthetom rettigheter fra pasientens side, mennettopp for å unngå «amerikanske tilstander»har myndighetene innført enstatlig erstatningsordning. Etter pasientskadelovenav 2003 klager pasientendessuten på institusjonen, ikke denenkelte lege, slik det ofte er i USA.Før den nye loven kom i 2003,måtte feilen skyldes uaktsomhet dersompasienter skulle få erstatningetter feilbehandling og pasientenmåtte anklage den enkelte lege ellerandre ansvarlige. I dag reiser pasientensak mot institusjonen som sådan,og kan få erstatning, ikke bare forlegetabber, men også for systemsvikt.Det er staten som betaler erstatninghvis den blir tildelt, ikke sykehuseteller legekontoret. Sykehusene måbetale egenandeler ved hver skadeerstatning,men med et maksimumstakpå 100.000 kroner. Selve erstatningenkommer fra statsbudsjettet.Til sammen utbetaler staten, etterbehandling i NPE, rundt 700 millionerkroner i året.Tøff påkjenningVedtakene som fattes kan naturlignok føre til kontroverser og få storoppmerksomhet i media. Som for toår siden, da debatten gikk høyt ietterkant av NPEs utmåling av erstatningtil en kreftpasient. Pasientenskulle etter vedtaket få en engangserstatningpå 900.000 kroner for enlegetabbe han ble tilkjent erstatningfor. Men fordi prognosen hans varblitt verre, han var bare forventet åleve i to år til, bestemte NPE aterstatningen skulle være 180.000 kroneri stedet.Mannens advokat, Jan Inge Thesen,krevde i stedet 1, 1 millioner for-di kreften hadde spredd seg. Stridenskjerne var skadeerstatningslovensparagraf 3-9, et unntak fra hovedregelenom å betale hele erstatningen i etengangsbeløp.Pasienten fikk over seks tusen sympatierklæringerpå nettsamfunnet Facebook,og saken ble blant annet diskutertpå tv-programmet Tabloid. Leder iarbeids- og sosialkomiteen, Karin Andersen(SV), gikk ut i VG og kalte NPEsbehandling av saken «bøllete og hjerterå»og leder Harald T. Nesvik (Frp) i StortingetsHelse- og omsorgskomité mentedet var et «forferdelig signal».– Mediekjøret rundt saken var enganske tøff påkjenning, sier Johnsen.I januar år leverte Høyre et lovforslagi Stortinget om slette unntaksparagrafen.Øvre takUtmåling av erstatning avhengerblant annet av skadens omfang, utgifteneden påfører pasienten og inntektstapetman lider.– Er det et øvre tak for inntektstap?Hvis man for eksempel er Røkke,får man da millioner i årlig inntektsom erstatning?– Hvis du har så stor fallhøydesom Røkke, burde du kanskje sikredeg gjennom private forsikringer. Forden statlige ordningen finnes et nedreog et øvre tak, svarer Johnsen ogDuesund Svendsen.Det nedre taket er på 5000 kroner.Men det øvre vil de ikke tallfeste hvorligger.De største utbetalingene i 2008 og2009 ligger imidlertid på rundt ti millioner.Mange av de største utbetalingenehar gått til barn som har fått storeskader under fødslene. Pengene erment å dekke barnets behov som følgeav skaden.En ansvarssak hos NPE tar somregel et år i snitt.– Vi må innhente uttalelser frabehandlingsstedet, pasienten, og tilslutt må en spesialist utrede, forklarerJohnsen.I mange saker er det ansatte legerog sykepleiere på NPE som er spesia-Det skjer en økende bevissthet omrettigheter fra pasientens side, sierElin Johnsen.listen, i noen tilfeller må leger utenfrakonsulteres.– Så det er altså leger som vurdererlegers tabber?– Ja, men vårt inntrykk er ikke atlegene beskytter hverandre. Tvertimot er de kritiske til hverandre fordide vil at faget utøves korrekt, svarerJohnsen.Når påklagede hendelsen gjelderet felt der legemiljøet i Norge er forlite, henter juristene inn ekspertuttalelserfra utlandet. Et eksempel er nårsaken gjelder hjertetransplantasjoner,som kun foregår på Rikshospitalet ogbare kan utføres av en håndfullspesialister.LegetabberSyv av ti saker hos NPE ender medavslag.– Den vanligste årsaken til avslag er atdet er grunnskaden som er årsaken til18 Juristkontakt 2 • 2010

plager pasienten krever erstatning for,og ikke behandlingen, sier Johnsen ogDuesund Svendsen.Ifølge de to juristene, som har jobbeti NPE i henholdsvis åtte og femår, skjer avslag ofte i ortopedisakene(beinbrudd og skjelettskader), somutgjør 40 % av sakene.Ortopedifeltet fyller opp en helseksjon alene. De andre seksjonene erstort sett inndelt etter kroppsdelereller skadetyper. Seksjon 2 jobber foreksempel med kreft, mage og tarm,psykiatri, legemidler og øyeskader,mens seksjon 3 jobber med rygg, gastro,hjerte og kreft, øre, nese, hals ogsaker fra utlandet.Den nest vanligste typen sak somkommer til NPE er kreft og gastro(magetarm).NPE-juristene kan få alt fra relativtenkle til svært kompliserte sakerpå bordet. Noen eksempler er sakerder kreftspredning er oppdaget forsent. I andre saker kan en lege haoversett brudd på røntgenbilder.– I en alvorlig sak hadde en pasientfått slag under en bypass operasjon.En slange som skulle suge utluft, ble ved en feil satt til å trekkeinn luft i stedet. Resultatet var atpasienten ble lammet på venstresiden,forklarer Johnsen.I en annen alvorlig sak skulle enpasient operere en brist i akillessenen,men legene skar i feil fot.– Dette oppdaget de først da deskar i den friske akillessenen. Da pasientenvåknet fra narkosen hadde alleredelegene skademeldingsskjemaettil NPE klart, sier Johnsen.InhabileOgså relativt enkle operasjoner kanmedføre store skader.– Selv et relativt enkelt gynekologiskinngrep kan gi skade på tarmeller infeksjon, noe som kan gi langvarigbehandling og noen ganger varigskade, forklarer Johnsen.Operasjon av hallux valgus, skeivstortå, er heller ikke ufarlig.Norsk pasientskadeerstatning(NPE)Forvaltningsorgan underlagt Helse-og omsorgsdepartementetBehandler erstatningskrav frapasienter som har blitt påført skadeetter behandlingssvikt innenhelsevesenet, ved å avgjøre omerstatningssøker har krav påerstatning, fastsette erstatningensstørrelse og dessuten bidra medstatistiske data om saker.Antall ansatte: 120-130Antall jurister: 47 (28 leger)Det er en klar overvekt av kvinneligejurister i NPE og alderssnittpå 30-40 år.Antall saker: (2009) ca 4000.Utbetalte i fjor 758 millioner kroneri erstatningerViktigste lover: Pasientskadeloven,Lov om skadeerstatningGjennomsnittlig saksbehandlingfra sak kommer inn og fram tilvedtak er ifølge NPE selv, 430dager.Juristveksten i NPE: 1988: 1 juristav 2 ansatte, 2003: 39 jurister av80 ansatte, 2008: 44 jurister av 99ansatte, 2009: 47 jurister av ca120 ansatte.Pasientskadenemnda(PSN)PSN behandler klager på vedtakfattet av Norsk Pasientskadeerstatning(NPE)– Flere kvinner operere stortåen,blant annet for å kunne passe inn ismale sko. Men det er en stor risikomed all behandling. Risikoen for plagerer stor selv om det man retter opper lite. Man kan til og med ende oppmed plager selv om behandlingen harvært korrekt, sier Johnsen, som selvsier hun ville tenkt seg om flere gangerfør hun frivillig legger seg underlegekniven.– Nå gjennomføres det jo tusenvisav operasjoner hvert år, og bare enbrøkdel havner her. Vi kan nok få etskjevt inntrykk av helsevesenet, mentrøster oss med at det går bra i dealler fleste tilfeller. Tenk hvor mangePasientskaderSiden 1988 har NPE mottatt ioverkant av 42 000 saker og utbetalt4,5 milliarder kroner ierstatning.32 000 saker har blitt ferdigutredet, og 35 % av klagerne fikkmedhold i sitt krav om erstatning.De utbetalte erstatningsbeløpenevarierer fra 5.000 til 10 millionerkroner. Gjennomsnittlig utbetalingi 2008 var 700.000 kronerNPE er et av flere fagmiljøer påpersonskadeerstatning, sammenmed forsikringsselskapene ogmange advokatkontorer. Mange avdem samles på det årlige personskadeerstatningsrettskurseti Sandefjord,med ca. 150-250deltakere.NPE-juristenes pasientråd• Vær sunt skeptisk til om dutrenger operasjoner. Selv relativtenkle inngrep har etskadepotensial.• Skaff mest mulig informasjonfra leger og sykehus, og gjerneskriftlig.• Ta egne symptomer på alvor.Gå til legen med symptomeneog si fra aktivt.• Sørg for å få alt av symptomerinn journalen, det kan værebevis siden.• Bytt lege hvis du ikke blirhørt hos den du har• Les om problemer på internett,men vær kritisk til kilden• Og ikke minst: Hold deg friskkonsultasjoner som blir foretatt i helseveseneti løpet av ett år, og hvor fåav dem som havner her, sier hun.Skulle hun eller en av de andre120 NPE-ansatte selv måtte søkepasienterstatning, er de inhabile til åsøke i eget system.Juristene på NPE må i stedet søkeHelse- og omsorgdepartementetdirekte.Les om pasientenes advokaterJuristkontakt 2 • 2010 19

PasientadvokaterErfarne advokater på pasientskadefeltetmener ord-Jeg har sett tusenvis”ningen med et offentlig av journaler gjennomerstatningsorgan har styrket årene. Jeg har til gode å sepasientvernet, men de er at det er blitt notert om feillikevel kritiske til mye av som er gjort i en journalpraktiseringen. Det gjelderSteinar Winther Christensenbåde saksbehandling ogerstatningssummer.Av Ole-Martin GangnesAdvokat Steinar Winther Christensenhar arbeidet med pasientskader ogpersonskadeerstatning i tretti år. Hanmener ordningen med Norsk pasientskadeerstatningog Pasientskadenemndahar et forbedringspotensial.– Ordningen representerer en klarforbedring av pasientvernet og vi haren god dialog, men enhver ny ordningblir reflektert av den praksisen denhar. Jeg har flere kritiske synspunkterpå praktiseringen. Det gjelder blantannet saksbehandlingstiden. Dersomen ser på de sakene vi har ved vårtadvokatkontor, så har mange av demtatt altfor lang tid. Selve mengdensaker som kommer til NPE har økt ogdet har vært for dårlig bemanning.Dessuten tar det lang tid å finne bådesakkyndige og journaler. Vi har sakersom går over så mye som fire – femår. Det er for lenge. Bakteppet medordningen var jo en ambisjon om etbedre vern og raskere oppgjør, utenfokus på skyld. Man kan ikke si at alleambisjonene er oppfylt, sier WintherChristensen til Juristkontakt.Han er også kritisk til valg av sakkyndigei en del tilfeller.– Det er mange navn som går igjenog systemet kan virke noe autoritært.Man skal være klar over at mange avvurderingene er basert på skjønn,men ulike spesialister kan kommefram til helt forskjellige konklusjoner.Og de juridiske og medisinske vurderingeneflyter sammen.– Så legene har makten?– De har bukten og begge endene.Det kan jeg si etter tretti år på dettefeltet.Svikt og skyldWinther Christensen ønsker endebatt om begrepet svikt – noe somer sentralt i vurdering avpasientskader.– Det er ulike bedømninger av hvaen svikt er. Skyldperspektivet, som enskulle bort fra, kommer lett inn i sakene.En opererer jo fortsatt med skyldnår svikt blir det samme. De sakkyndigefornemmer det, og ofte trekkes helsepersonellinn på den måten. Sviktbegrepetbrukes uheldig når det rettessøkelyset mot behandleren. Det er enfeil forståelse av loven. Dessuten:hovedregelen er at det skal ha forekommetsvikt, men det finnes også enrimelighetsregel om stor og uventetskade. Denne praktiseres for strengt.Alt i alt medfører det at to av tre fåravslag hos NPE. Noen av disse får likevelmedhold i klageorganet Pasientklagenemnda(PSN) og noen fortsetter tildomstolene. Vi har mange saker – i flereav dem går vi rettens vei og vi fårmedhold i ti, femten saker i året, sierhan.Steinar Winther Christensenpeker også på at journaler ikke alltidforteller hele sannheten.– Jeg har sett tusenvis av journalergjennom årene. Jeg har til gode å se atdet er blitt notert om feil som er gjorti en journal. NPE legger stor vekt påFaksimile: DagbladetFebruar 2010NRK: Et foreldrepar saksøker Haukelanduniversitetssjukehus fordi datterenble hjerneskadd ved fødselen forsju år siden. Foreldrene mener datterenkunne vært frisk, som tvillingsøsterenMaria. Pasientskadenemndafastholder at sykehuset ikke har gjortfeil under fødselen.Januar 2010NRK: En pasient fra Sogn og Fjordanefår erstatning etter en kneoperasjonved Lærdal sjukehus. Norsk pasientskadeerstatningmener infeksjonenepasienten fikk under operasjonen ikkeskulle ha skjedd. Det er ikke fastsetthvor stor erstatning pasienten får.20 Juristkontakt 2 • 2010

ser fortsatt manglerAdvokat Steinar Winther Christensen har arbeidet med pasientskader og personskadeerstatning i tretti år. – Man kan ikke si atalle ambisjonene er oppfylt, sier han om dagens system for erstatningsordninger ved pasientskader. (Foto: Line Møller/VG)journalen, sånn må det jo nødvendigvisvære, men det er altså ikke alltid atkart og terreng stemmer overens.Fokus bør være sterkere på skaderesultat.Men det er klart det også harvært en utvikling: hvis man går tilbaketil før 1980, fantes det for eksempelikke noe som het fødselsskader.– Hva med summene som utbetales?Er de høye nok?– Vanlige utmålingsregler gjelder,men igjen må vi se på praksis. NPE erikke forskjellig fra forsikringsselskapene.Dette er ikke en statlig gavekasse,ikke det at jeg mener det er det somJanuar 2010Aftenposten: Sønnen ble født multihandicappetpå grunn av morkakeløsningunder svangerskapet. Nyligslo retten fast at hun burde fått informasjonom risikoen for akkurat det.Hun klaget til Norsk Pasientskadeerstatningfordi hun ikke fikk denneinformasjonen, men fikk avslag. MenAndersen ga seg ikke og klaget sakenvidere til Pasientklagenemnda. Ogsåder fikk hun avslag. Hun valgte derforå engasjere advokat og gå til sak motPasientklagenemnda. Og det førtefrem. Nylig slo retten fast at det varsvikt i ytelsen av helsehjelp at Andersenikke fikk informasjon om risikoen.Staten ved Pasientskadenemnda haranket dommen.Desember 2009NRK: Operasjonen gikk som normalt,men etter operasjonen ble kvinnendårlig. Hun fikk store problemer, ogble sykere og sykere. Kvinnen døde tilslutt av komplikasjonene.Nå får de etterlatte erstatning fraNorsk pasientskadeerstatning. Nemndamener det kvinnen opplevde ikkeer normalt etter en slik operasjon, oggir erstatning etter pasientskadeloven.Juristkontakt 2 • 2010 21

det skulle være heller. Men man skalvære klar over det. Man skjærer derman kan skjære og barberer på allekanter etter løst skjønn.– Nå gar NPE også fått ansvaretfor de private helsetilbudene. Får detnoen konsekvenser?– Nei. Forsikringsbransjen var vellitt bekymret, men de har nok ikkenoe å frykte.– Hvor viktig er det med advokathjelpi disse sakene?– Det er viktig med relevant advokathjelp.Vi er inne på alle trinn i slikesaker. Men en begrensning av dekningentil advokathjelp fører til et rettssikkerhetsproblem,sier han.IstidenOgså advokat Edmund Asbøll harlang erfaring på feltet, han har steltmed pasientskader og helserett sidenmidten av 1980-tallet og også hanbistår klienter både mens saker erinnenfor NPE og Pasientskadenemnda- og i tillegg hvis de bringer sin sakinn for domstolene etter at saken erferdigbehandlet i NPE/nemnda.– Sammenlikner man dagens situasjonfor pasienter med «istiden» før1988, da NPE-ordningen kom, er deten stor forandring til det bedre. Jeghar opplevd tiden da man måtte saksøkesykehus for domstolene på culpa(skyld) grunnlag og hvor svært, sværtfå gjorde dette og enda færre nåddefrem, sier Asbøll til Juristkontakt.– Sammenlikner man dagens situasjonfor pasienter med «istiden» før1988, da NPE-ordningen kom, er deten stor forandring til det bedre, sieradvokat Edmund Asbøll.”JonNPE og nemnda erlangt mer tilbakeholdnei sine utmålinger, noe somvises igjen i dommeneOlav HolvikHan peker på at den største forandringeni forhold til dette er atpasienter i dag har fått sine egne organer,NPE/nemnda, hvor de kan fremmesin sak uten å måtte gå til retten iførste omgang.– Dette har gjort at langt flere«tør» å ta opp sin sak og pasientenesrettssikkerhet har således blitt styrket,sier han.Asbøll mener etableringen avNPE, med det fagmiljøet som harvokst frem, også har styrket pasientrettenog helseretten mer generelt –og bidratt indirekte til den styrkingenav svake gruppers rettsstilling innenhelsevesenet som har funnet sted fra1980-tallet til i dag.Ny innpakning– Hva blir domstolenes rolle i dette?– Domstolenes viktigste oppgaveinnen dette systemet er å være enrettssikkerhetsgaranti hvor pasientersom ikke har vunnet frem i NPE/nemnda, har muligheten til å få sinsak prøvet. Høyesterett har også spilten viktig rolle gjennom sine avgjørelseri en håndfull saker hvor man harbidratt til å avklare rettstilstanden f.eks i saker om informasjonsplikt ogdet mer objektiviserte erstatningsansvar,sier Asbøll.Han mener svakheten i dagenssystem først og fremst er knyttet tilselve regelverket.– Etter min mening har ikke lovgiver/praksis gått langt nok i objektiviseringav erstatningsansvaret. Dettevar grunntanken bak reformen i 1988,men i praksis gikk man svært kort idenne retningen både ved den midlertidigeordningen i 1988 og vedPasientskadeloven. Det er fortsatt ihovedsak culpanormen som råderAugust 2009Helgelands Blad: Seks klagesaker hosNorsk Pasientskadeerstatning (NPE),etter det undersøkte kvinner mentevar forsinket diagnostisering av brystkreftved sykehuset i Sandnessjøen.Tre av dem har fått medhold hosNPE, en har fått avslag, en har fått etavslag som er anket inn for Pasientskadenemnda,mens en sak ikke erferdigbehandlet.Juni 2009Tromsø: Pasientskadenemnda ga segikke, men Høyesterett har avvistanken.Hun og advokatene mener saksbehandlingstidenhar vært altfor lang,etter at saken i 1998 ble oversendt fraNorsk Pasientskadeerstatning (NPE).– Saken er dessverre nok et eksempelpå at Pasientskadenemnda ikke følgermed på utviklingen i gjeldende rett.Utad hevdes det at dette er et objektivtorgan som ivaretar pasientensinteresser på en skikkelig måte, sieradvokat Christian Lundin til VG. Statenville tilkjenne henne en erstatningpå 900.000 kroner mens lagmannsrettentilkjente henne 5.700.000kroner.22 Juristkontakt 2 • 2010

grunnen, om enn i en ny innpakning.Jeg mener politikerne nå på nytt børse på en styrking av pasientenes stillinggjennom en sterkere objektiviseringav ansvaret.– Ellers vil jeg i hovedsak si NPE/nemnda fungerer godt. Man har lykkesmed å utvikle et godt fagmiljø juridisk/medisinsk.Suksessen med NPEhar dog blitt NPEs største fiende.Saksmengden har kommet opp på etslikt nivå at dette har gitt en saksbehandlingstidpå f.eks 10 - 12 måneder iankeorganet. Dette må gripes fatt imed tilføring av økte ressurser da pasienteneer en brukergruppe som harsvært liten tid å bruke på venting.– Hva med erstatningsnivået?– Erstatningsnivået i NPE/nemndaer som i erstatningsretten ellers, mende som får erstatning fra NPE er ofte ien slik stilling i utgangspunktet athver krone betyr svært mye. Mittinntrykk er at erstatningsutbetalingenei denne sektor virkelig «hjelper» ogvirker etter lovgivers intensjon.Mer i domstolenAdvokat Jon Olav Holvik har ogsåflere saker som gjelder pasientskader.– Ordningen fungerer for så vidt,men saksbehandlingstiden er alt fortreg – det tar minimum ett år før førstevedtak om ansvar foreligger, sierHolvik.– I mine saker har ansvar blitterkjent – i to etter klage til nemnda,noe som da tok henholdsvis vel tre årog to år. Den siste har vi også klagetover utmålingen. Klagen ble sendt 6.februar 2009 og har foreløpig ikkehørt mer enn at den er mottatt, sierHolvik.– Alle saker jeg har brakt videre tildomstolen hva gjelder utmåling hargitt vesentlig bedre resultat for skadelidte.Domstolene utmåler konkret ogindividuelt og i samsvar med rettspraksis.NPE og nemnda er langt mertilbakeholdne i sine utmålinger, noesom vises igjen i dommene mine, sierhan.Helsestatsråden– Saksbehandlingstiden skal nedSaksbehandlingstiden iNorsk Pasientskadeerstatningskal ned, opplystehelse- og omsorgsministerAnne-Grete Strøm-Erichsenpå slutten av fjoråret.Svaret kom etter at kritikk mot NorskPasientskadeerstatning (NPE) for åbruke for lang tid på å behandleerstatningssaker.Helseministeren svarte at Helseogomsorgsdepartementet har enmålsetting om at saksbehandlingstidenikke skal bli høyere enn cirka toår for NPE og seks måneder for Pasientskadenemnda(PSN).– Arbeidet med å redusere saksbehandlingstideni pasientskadeordningenhar høy prioritet, skriver Strøm-Erichsen, og understreker at hun vilfølge utviklingen i NPE nøye.Juristkontakt 2 • 2010 23

Kjært møterom harmange navnVi møtes hos Talibanog Marte KirkerudNavnet skjemmer ingen– det gjelder også navn påmøterom.Av Henrik Pryser LibellNavn på arbeidsplassers møteromvarierer fra det lokale til det fantasifulle.Noen av navnene har kommet tilsom resultat av navnekonkurransermens andre har blitt bestemt på toppledernivå.Vi begynner på Svalbard.Store Norske Kullkompani (SNSK)på Svalbard har bare navnene «store oglille møterom», men tilsvarende frodigtradisjon for kallenavn på både de ansatteog gruvedriftens bygg.– Det store gruvekontoret heterfor eksempel Taliban, fordi det låoppe i fjellet og ble vel etablert i dentida amerikanerne gikk inn i Afghanistan,forteller jurist i SNSK, SveinungLystrup Thesen til Juristkontakt.Ved Børsen i Oslo finner man ikkeTaliban – men en vaktmester. Ogarkitekter. Møterommene Groschsalenog Michelsen er oppkalt etterarkitektene bak Børsen og utvidelsenav Børsen. Og så er det Pedellen -som er gammelt ord for vaktmester.– Pedellen ligger nemlig i den tidligerevaktmesterens kontor. Det kanskjeviktigste på børsen, sier AtleDegré i Oslo Børs.Møterommet Puls er oppkalt etteret avlagt verdibegrep og Sult og Tørstligger i forbindelse med kantinen.– Børsens møteromsnavn ble til ien intern navnekonkurranse i 2004.Ole Vold er også et møterom.GunnarstovaI Juristenes Hus i Oslo sentrum, somhuser både Juristforbundet, Advokatforeningenog Juristens Utdanningssenter,har man satset på figurer frajusens verden. Man finner navn somOle Vold, Peder Ås, Marte Kirkerudbakkenog Lars Holm. Det størstemøterommet har navnet Lillevik.Og i Norges Bank har man satsetpå byer hvor Norges Bank tidligerehadde distriktskontorer. Det er møterommeneLillehammer, Drammen,Stavanger, Tromsø, Vardø, Hamar,Fredrikstad, Halden og Vardø, samtKongsberg hvor myntverket ligger. IOljefondalderen er også internasjonalebynavn kommet til: blant annetKøbenhavn, Stockholm, London,Tokyo, Shanghai og New York.Domstoladministrasjonen har på sinside valgt navn på møterom etter noenav landets tingretter og lagmannsretter,forteller Sissel Roos, førstekonsulent iDomstoladministrasjonen”møteromVi hoppet over13– Jeg vil tro det er vilkårlig utvalgtedomstoler som er beæret med sittnavn her i DA, sier hun.Eksempler er Borgarting, Eidsivating,Gulating, Frostating, Hålogalandog Agder. Dessuten Tønsberg, Kristiansand,Stavanger, Bergen, Hardanger,Sogn, Romsdal, Salten, Lofoten. Menden det er med mest «scwung» overer kanskje Sis Finnmàrkku Diggegoddi,Indre Finnmark tingrett, til dagligbare omtalt som Sis.Retts- og påtaleenheten ved Hordalandpolitidistrikt møtes gjerne i«Gunnarstova», oppkalt etter jurist ogpåtaleleder Gunnar Fløystad. Eller«Hildegunnstova», oppkalt etter HildegunnHavsgård, jurist og seksjonslederved påtaleenheten.24 Juristkontakt 2 • 2010

Ved fylkesmannen i Sogn og Fjordaneer det fjelltopper i Sogn og Fjordanesom gjelder. Der møtes man iSkåla, Storen, Keipen, Vora og Skriki.Andre møterom oppkalt er etter regioneri fylket, som Sunnfjord ogNordfjord.Og i advokatfirmaet Kluge harman møter i Ulriken, Vågen, Rundemannenog Blåmannen.Hos oss har rommene”bare rene Kafka-navnSmutthulletNorsk Pasientskadeerstatning likerfestninger. Det største møterommetheter Akershus, etter Akershus festning.Et annet møterom heterFredriksten.I Statens landbruksforvaltning(SLF) har møterommene blant annetnavn etter de tidligere virksomhetenesom ble fusjonert til SLF i 2000. Manhar Forretningen - etter forhenværendeStatens kornforretning. Banken,etter forhenværende Landbruksbanken.Sekretariatet etter Omsetningsrådetssekretariat.For ikke å glemme Centralen,etter Fraktsentralen for slakt.Man finner også Ishavskatedralen,oppkalt etter noen rader med glassbyggersteini veggen og Tollboden,fordi avdelingen jobber med importvern,tollkvoter og handelsavtaler.Også Tenkeboksen - et lite trangtmøterom.Ved den norske EU-delegasjonen iBrussel er det to møterom: HalvardLange og Trygve Lie, begge legendariskenorske utenriksministere. Densiste var som kjent også jurist – og harnå også i tillegg blitt et møterom.Tollvesenet har valgt å kalle oppflere møterom etter tidligere tolldirektører,blant annet Sterri, Trasti ogHugleikson. Ellers bærer navnenepreg av områdene rundt: Bjørvika,Hjortnes, Filipstad og Vippetangen.Man finner også møterommene Sibir,Klondyke og Bua.Samt et lite møterom som gårunder navnet Smutthullet.I NRKs juridiske avdeling har manmøterom med navnet «Juridisk bibliotek»,ettersom det er der vi har litteraturenstående, forteller Olav Nyhus,juridisk direktør i NRK.NRK forøvrig har en stor bygningmassemed mange møterom. Blant devakrere navnene er rommene i Glassgården,som er basert på norrønmytologi: Ask, Embla, Balder og fleregudenavn.Advokatfirmaet Selmers eksternemøterom er oppkalt etter øyene iindre Oslofjord. På hvert rom er detet kart med angivelse av hvor øyenligger og en liten anekdote. Eksemplerer: Lille og Store Herbern,Nakholmen, Gresshomen, Skilpadda,Bleikøya, Hovedøya og Kavringen.Selmers interne møterom er oppkaltetter de høyeste fjelltoppene i Norge.– Vi ønsker å strekke oss «mot destore høyder». Dette har også inspirertmedarbeidere til å oppsøke dissetoppene. Eksempler er: Gråhøe, StoreSkagastølstind, Glittertind, Galdhøpiggenog Gaustatoppen, sier Steinarter Jung i Selmer.Hoppet over 13Andre arbeidsplasser har ikke navnediskusjonerom møterom, men satseri stedet på tall.– Hos oss har rommene bare reneKafka-navn, som møterom B-531,B-532 osv hvor første nummer i talletindikerer at rommet ligger i femteetasje, sier Kaare Stang, jurist hosRiksantikvaren.I advokatfirmaet BAHR går detogså i tall.– Våre møterom er nummerert.Kanskje kjedelig, men også veldigpraktisk, sier Kristin Møllerplass iBAHR.Det synes man også i advokatfirmaetArntzen de Besche.– Vi har gjort det på den tradisjonellemåten og nummerert møterommenefra nr.1- 14. Men vi hoppetover møterom 13, sier Katarina Blom,møteromsansvarlig i Arntzen deBesche.Hos Regjeringsadvokaten har manvalgt navnene «store møterom», «lillemøterom» og «møterom 2. etg»Kulturadvokatene og advokateneRognlien, Djønne, Gardarsson, Marcussen,Stenvaag og Solberg får henvendelsefra Juristkontakt midt undermøteromsoppussing.– Vårt største møterom blir ferdigoppusset til uka og forespørselen gastøtet til en navnediskusjon. Navnetblir Holberg som hyllest til den gamlekjempe. Vi er jo nær Holbergs plass,sier advokat Eirik Djønne.Kontoret har også møterommetTullin, etter utsikten mot Tullins gate.Og Bjonebua.– Motiveringen for Bjonebua larseg ikke redegjøre for, sier Djønne.Peder Aas,Marte KirkerudbakkenJuristenes HusBorgarting, Gulating,FrostatingDomstoladministrasjonenUlriken, BlåmannenKluge AdvokatfirmaIshavskatedralen, Tollboden,TenkeboksenStatens landbruksforvaltningStore møterom, Lillemøterom, Møterom 2. etgRegjeringsadvokatenB-531, B-532 osvRiksantikvarenPedellenOslo BørsJuristkontakt 2 • 2010 25

– Jurister er ikkeflinke nok til å fremhevespesialitetene sine– Mye av det jeg hører på kurset her i dag har jeg jo hørt eller lest før, men det er mer levende å høre det fra de som ermed i ansettelsesprosessen selv, sier Eivind Flateland.Er du på jobbintervjukan små forskjeller avgjøreutfallet. Tips om hvordanman lykkes trekker jusstudentertil jobbsøkerkursAv Henrik Pryser Libell– Bør man legge bilde med CV-en?To hender er i været blant de fjortenfremmøtte når Trude Larsen,rekrutterer fra firmaet Bønes Virik,holder jobbsøkerkurs i regi av Juristforbundetsstudentseksjon NJ-Stud iUrbygningens seminarrom 4 i Oslo.– Ja, svarer Larsen, men la det væreet nøytralt passbilde. Jeg har sett mangepositurer på CV-bilder: Foran peisen,med konjakk, foran juletre, medsigar og til og med i en skinnsofa på etsjekkested, sukker rekruttereren.Hun mener kurset hun har holdtfor jusstudenter over tjue ganger desiste fem årene er mer nødvendig ennnoen gang.– For to år siden var det bonanza iarbeidsmarkedet. Nå er det tøffere.Denne salen burde vært full her i dag,sier Larsen, som fulgt arbeidsmarkedetover lengre tid.26 Juristkontakt 2 • 2010

Hun forteller til forsamlingen atdet er bare å stålsette seg.– Man må som regel på to til tre,kanskje, fem seks intervjuer før mankommer i mål, sier hun.Og vil gjerne minne jusstudenterom at det finnes flere jobbmuligheterfor dem enn bare i advokatbyråer;trainee-ordninger, det offentlige, detfrivillige, ja overalt.Unnskyldninger på CVEn av dem som er kommet for å lytteer Eivind Flateland.– Mye av det jeg hører på kursether i dag har jeg jo hørt eller lest før,men det er mer levende å høre det frade som er med i ansettelsesprosessenselv, sier Flateland til Juristkontakt.– Jeg tar dette kurset ikke så myefor fakta, men for å bli mest muligbevisst på søkeprosessen. Ikke minster det nyttig høre om alle de små tingenesom kan gå galt, og som manofte ikke tenker på, sier han.Flateland er nylig utdannet jurist,snart i gang med jobbjakten og begynnermed arbeidslivsdagene i Oslo. Kursettar han som trening. På CVen harFlateland, foruten sin master i rettsvitenskap,internship på advokatfirmaetAllen & Overy i Frankfurt, en førstekonsulentstillingi NAV, yrkeserfaringfra familiefirmaet Flateland Camping iSetesdal og et semesterstudium ientreprenørskap fra Kina og Norge.Stikkordene han har skrevetøverst om seg selv er «løsningsorientert,effektiv, sosial, pro-aktiv ogomgjengelig».– Dette er en glitrende CV, kommentererkursholder Trude Larsen.Hun har gått gjennom CVen tilalle de 14 deltakerne, og er fornøydmed Flatelands. Men mange andreCV-er hun har sett trenger kraftigforbedring.– Det er utrolig hvor mange somunnskylder seg i selve søknaden ogCVen. Det skal man overhodet ikke.Man skal bare selge seg. Eventuelle forklaringerpå hull i CVen kan en taunder jobbintervjuet, ikke før, sier hun.”Jeg opplevde enjente som ble tatt påå bløffe en hel jordomseiling.Det var pinlig.I løpet av kurset gir Larsen jusstudentenebåde generelle råd, analysereraktuelle stillingsannonser for påfinne ut hva arbeidsgiverne «fiskeretter» i teksten og gjennomgår CVenetil studentene.Spesialiteter– Hva kjennetegner juristers CVer ogjuristsøknader?– Lite. De er som arbeidssøkereflest. Men de er nok mer opptatt avkarakteren enn andre, sier hun ogsmiler litt.Karakterfokus er jo allment kjentsom et fenomen på jusen.– I tillegg er de ikke flinke til å drafrem spesialiteten sin. Mens økonomererklærer at de har finans, statistikk,business og administrasjon og såvidere, omtaler jurister seg alltid baresom jurister, sier hun.– Til og med historiker fremheverspesialitet. Men ikke jurister. Det trorjeg de kan bli flinkere på å løfte frem.Mange snakker om at det «bare er masteroppgavensom er spesialitet» eller«bare en NAV-jobb», sier hun til forsamlingenog ber dem se på all sin erfaringsom verdifull og heve den opp.Negative sider derimot, bør enspare til intervjuet.– Husk dessuten at alle negativesider har en positiv side. Den som erutålmodig er også ivrig. Men det vetarbeidsgiver, så ikke si det rett ut, sierhun.– Les på nett og forbered deg påtypiske spørsmål som kommer i jobbintervjuer.Det er forventet at du har tenktgjennom klassiske spørsmål og har svarpå dem. Tenk gjerne på hva andre sierom deg selv. Sett deg inn i intervjuerenssted. Lag deg svar til potensielle spørsmåldu kan bli stilt. Selv om du ikke fårspørsmålet, får du bedre selvtillit, oppfordrerLarsen forsamlingen.Trude Eriksen studerer jus på andreåret. Hun har allerede et par år medyrkeserfaring bak seg, men kom likevelfor å høre på arbeidssøkerkurs forjurister. – Jeg tror juristintervjuer blirveldig annerledes. Det blir ikke så mye«hvem er du», men «hva kan du», ogkanskje caser man må løse, ser hunfor seg. Hun sikter på å bli advokat,politijurist eller jobbe med forsikring.Farlige referanserHun minner også om hvor viktig deter å være motivert og oppriktig.– Jeg hadde en venninne som gikkpå intervju etter intervju etter intervjufordi hun hadde en fantastisk CV. Menhun ga bare litt til alle og aldri 110 %.Resultatet var avslag på avslag. Til slutttok hun en time-out, og søkte bare påjobber hun virkelig ville ha. Da fikkhun jobb. Motivasjon avgjør, sier hun.Når det gjelder å finne jobbenman er motivert for minner Larsenom at åtte av ti jobber er på det skjultemarkedet. Derfor er det bare åkontakte de man ønsker å jobbe for.Selv avslører hun at rekrutterere,«hodejegere», bruker Facebook ogLinkedin aktivt i profesjonell sammenheng,og at alle kontakter kanvære viktig for å få en juristjobb.– Selv om du bare har en bijobbpå en Statoilstasjon, vet du aldri nårJuristkontakt 2 • 2010 27

partybilder ødela noe av inntrykket fraCVen. Det samme skjedde med enkandidat som ble ringt tilbake etterjobbintervju. Han hadde en så useriøstelefonsvarer at arbeidsgiveren ikke engang gadd å legge igjen beskjed.Rekruttererens råd tilarbeidssøkende jurister– Jurister kan bli flinkere på å løfte frem sin spesialitet, sier rekrutterer TrudeLarsen og mener jobbsøkerne må se på all sin erfaring som verdifull og heveden opp.bensinstasjonseieren kjenner en jurist,sier Larsen og illustrerer med det at«alt egentlig er nettverking».Hun har fått mange spørsmål avarbeidssøkere opp gjennom årene.– Hvordan kan jeg skille meg ut ibunken?, er det mange som bekymrerseg for. Da svarer at de ikke må prøvefor hardt. Bare gjør som du blir fortalti utlysningsteksten. Og vær nøye medformen. Hvis du skriver at det er trevedlegg, så legg ved tre vedlegg.Larsen mener referanser bare børoppgis på oppfordring.– Og finn en referanse som derestoler på. Noen kommer med kometreferanser.De skryter av alt. Sånttror jeg ikke noe på. Når jeg selv sjekkerreferanser, gir jeg meg aldri før jeghar fått frem et utviklingsbehov hoskandidaten. En overivrig referansekan ødelegge for deg. Jeg vil vitehvem du er på godt og vondt.Bløff på CVNoen «lyver» på CV-en sin også, ifølgeLarsen. For å få den til å se bedre ut.– Har du bare sett tv og vært lei ethelt år, så er det bedre å si det enn åpåstå at du var på jordomseiling. Jegopplevde en jente som ble tatt på å bløffeen hel jordomseiling. Det var pinlig.Til sist minner hun om at restenav ens offentlige profil bør passe tilCVen.– Vær forsiktig med hva som liggerute om deg på nettet og andre steder.En gang lette jeg etter bilde av en person,og fant en Facebook-profil somikke var lukket. Badestrandbilder ogSlik gjør du det ikke– Trude Larsens utdragfra dårlige søknadstekster,hentet frafaktiske søknader:• «Jobbens krav til analytiskeevner innenfor teoretiskeutredninger gir spesiell relevanstil min masteroppgavehvor disse oppgavene varessensielle»• «Please give me once chanseto try it. I want to make progresseveryday and also like totake the challenge to promotemyself».• “Denne jobben virker interessantsiden jeg har bachelour iøkonomi og siden jeg trengerarbeidserfaring.» (Dette varhele søknadsteksten)• CV-formelen lyder «Detenkleste er det beste». Oversiktlighet.Det skal falle en rett iøyet.• Se på gode maler og gode rådpå nettet• CV er en meny, søknaden enbeskrivelse av rettene.• CV skal være kort, konsis, ærlig.Bør ikke være mer enn én side,maks to.• Hvis bilde, ha et nøytraltpassfoto.• Følg søknadsoppsettet som følger:Kort overskrift over hvasøknaden gjelder, hva du harfått vite om stillingen, hva somer grunnen til å at du ønsker åsøke denne stillingen og hvorfordin bakgrunn passer til jobben.Juristforbundet har brosjyrer.• Når man får jobb: Ikke væreskomakerens barn. Jurister somandre trenger en god arbeidskontrakt.Er du i tvil, brukmedlemskapet i Juristforbundettil å få bistand.• Løft frem spesialiteter: Masteroppgaveom skipsfart: sjørett.Sommerjobb i NAV: sosialrett.• Ikke nevn negative sider i søknaden.Ikke skjul negative sideri intervjuet.• Forbered deg på typiske spørsmål.Sett deg inn i intervjuerenssted. Lag deg svar på potensiellespørsmål du kan bli stilt.• Søk helst bare på jobber du virkeligvil ha.• Bruk nettverk, både digitale ogbekjentskaper.• Ha en sober, men positivreferanse• Aldri lyv ved «hull» i CV.• Sjekk hva som ligger offentligpå nettet og sosiale medier omdeg selv28 Juristkontakt 2 • 2010

Oppsummerer etter tilsynav seks advokatfirmaer– Vi har sett på firmaer med ulik profil og størrelse og forsøkt å dekke så bredt som mulig, sier fungerende avdelingslederHege Kristin Moløkken og rådgiver Werner Dagsland ved Arbeidstilsynet i Oslo.I fjor gikk bølgene høyt i forbindelse med Arbeidstilsynets tilsynav advokat bransjens praktisering av arbeidstid – og diskusjonerom hvem som kunne anses å ha en «særlig uavhengige stilling».Nå er tilsynene gjennomført, pålegg gitt og sakene i ferdmed å avsluttes. Ingen av påleggene ble påklaget, men hva komdet ut av det hele? Juristkontakt fikk en oppsummering fraArbeidstilsynet.Manglenderegistrering avarbeidstid var”gjennomgåendeAv Ole-Martin GangnesJuristkontakt 2 • 2010 29

Arbeidstilsynet i Oslo har hatt tilsynav totalt seks advokatfirmaer. Det varfirmaene Simonsen, Schjødt, WikborgRein, Staff, Thommessen og Klugesom fikk besøk av tilsynets folk i fjor.– Vi har sett på firmaer med ulikprofil og størrelse og forsøkt å dekkeså bredt som mulig, forteller fungerendeavdelingsleder Hege KristinMoløkken og rådgiver Werner Dagslandved Arbeidstilsynet i Oslo tilJuristkontakt.– Hvis dere skal oppsummere tilsynene:Hva fant dere?– Manglende registrering avarbeidstid var gjennomgående. Firmaenehar ikke forholdt seg til arbeidstidpå den måten arbeidsmiljøloven krever.Arbeidstid, som er den tid arbeidstakerstår til arbeidsgivers disposisjon,ble ikke registrert, sier de to juristene.– Når det ikke registreres arbeidstidhar ikke arbeidsgiver noen forutsetningfor å følge opp og kontrollereeventuell arbeidsbelastning for denenkelte. Arbeidsgiver skal se til at deansatte jobber innenfor en lovlig ogforsvarlig ramme. Da er man nødt tilå ha kontroll på totalbelastningen påde ansatte. Dette av både helsemessigeog sosiale årsaker, sier de.– Vi har gitt pålegg om å etablererutiner for å registrere arbeidstiden ogpålegg om klare ansvarslinjer for oppfølgingav dette.Uavhengig stillingArbeidstilsynet så også på advokatfirmaenespraktisering av hva som gårinn under betegnelsen «særlig uavhengigstilling» – og som dermed kanunntas de generelle arbeidstidsbestemmelsene,herunder overtid.– Vi har sett spesielt på advokatfullmektigeri den forbindelse. Vi fantat det ikke var gjort en individuellvurdering i hvert enkelt tilfelle slikloven krever.– Hvilke pålegg har dere gitt her?– Pålegg om individuell vurderingav alle som skal gå inn under uavhengigstilling og dermed være unntatt degenerelle arbeidstidsbestemmelsene.Juristkontakt i 2008.Vi har fått gehørfor at en typisk advokatfullmektigikke har en”særlig uavhengig stilling– Det har vært mye diskusjonerom hvorvidt advokatfullmektigerskulle anses å ha en særlig uavhengigstilling? Hva er konklusjonen?– Vi har ikke vært enig i den praksisenfirmaene har hatt her. Det måaltså foretas individuell vurderingetter relevante kriterier, enten mankaller det advokatfullmektig, ansattadvokat eller annet. Det er stillingensreelle innhold som teller. Vi har fåttgehør for at en typisk advokatfullmektigikke har en særlig uavhengigstilling. Ingen av påleggene vi har gitthar blitt påklagd. Det tror vi blantannet har sammenheng med at detble gitt mye veiledning i forbindelsemed påleggene, sier de.– Det ligger mye fleksibilitetinnenfor rammene i arbeidstidskapitlet.Det kan inngås både kollektive ogindividuelle avtaler, samt søkeArbeidstilsynet om dispensasjon. Deter ofte snakk om organisering, kunnskapom regelverket og vilje til å fådet til, mener de.Bevissthet– Fant dere noe som var spesielt fordenne bransjen?– Det er som i kunnskapsbedriftergenerelt mange ambisiøse og velutdannedepersoner i bransjen. Nå harjo vi tatt for oss kun arbeidstid dennegang, og sett spesielt på fullmektigene.Blant dem er det mange ungearbeidstakere som er i begynnelsen avkarrieren. Arbeidsgiver må værebevisst på sitt ansvar, og at mangeikke klarer å sette grenser selv. Det viljo også være et ulikt styrkeforholdher. Det må vi kunne forventebevissthet om fra arbeidsgiverne. Deter et arbeidsgiveransvar å kontrollereog følge opp uheldige belastninger.Arbeidstid er en av de viktigstearbeidsbetingelse vi har. En tankegangom at akkurat det temaet er mestinteressant i forbindelse med industriog typisk skiftarbeid blir feil. Balansen30 Juristkontakt 2 • 2010

mellom arbeidstid og hvile og fritid ersvært viktig i alle bransjer.– Fikk dere inntrykk av at arbeidspresseter svært høyt?– Det varierer hvor mye det jobbes,men i noen firmaer er det mye.Når det heller ikke finnes gode noktall, på grunn av mangelfull registrering,viser det manglende bevissthetom det. Vi kan nok likevel si at i noenfirmaer jobbes det for mye. Vi tenkerikke på toppene i forbindelse medrettssaker osv, men på den generellebelastningen. Det er ikke så myegrunn til at denne bransjen spesieltikke skal klare å holde seg innenfornormalarbeidstid.Endringer– Har det blitt bedre etter tilsynet?– Vi håper det, for det er rapportertinn til oss at det endres praksis. Det eretablert systemer for bedre oppgavefordelingog registrering av arbeidstid, systemersom fungerte bedre for alle parter.Når man ser at det er slike sammenfallendeinteresser, gir det grunn til åhåpe på varig bedring. Vi har fått sattfokus på denne problemstillingen, og vihar fått inntrykk av at det er økt kunnskapom arbeidstidsbestemmelsene. Nåer det opp til arbeidsgiver, men ogsåarbeidstaker, og fortsatt være bevisst påarbeidstidsbestemmelsenes muligheterog grenser. Arbeidstakere må også selvta tak i utfordringene på egen arbeidsplass.Derfor er det viktig at det sikresmedvirkning ved hjelp av blant annetverneombud og arbeidsmiljøutvalg. Vihar derfor gitt en del pålegg som gjaldtverneombudets oppgave og funksjon.Medvirkning er også til gagn forarbeidsgiveren, fordi arbeidsgiver blantannet får et bredere grunnlag å treffebeslutninger på, mener de.– Hvordan ble dere mottatt?– Vi ble mottatt på en profesjonellog imøtekommende måte og virksomhetenehar vært løsningsorientertei forhold til våre krav.Arbeidstilsynet mener likevel atdet fortsatt er «utfordringer ibransjen».”Vi har fått noensignaler om at stillingeromdefineres. Det er detreelle innholdet i stillingenvi interesser oss for, ikketittel på stillingen– En forutsetning for oversikt ogkontroll med arbeidsbelastningerknyttet til arbeidstid, er at arbeidsgivereog arbeidstakerne skaper en fellesforståelse for hvorfor arbeidstidsregistreringer nødvendig. Partene må ogsåetablere en omforent praksis for hvordandette gjennomføres og følges opp.Det er arbeidsgivers plikt å ha oversiktog følge med på arbeidstiden, menmange arbeidstakere ser nok hellerikke poenget med arbeidstidsreguleringen.Vi har for eksempel observertat en del firmaer har hatt avspaseringsmuligheter,men det har vært heltuformelle ordninger som heller ikkealle en gang har vært kjent med. Enslik uformell tilnærming er ikke detsamme som at det er stor fleksibilitetpå en arbeidsplass. Man kan spørre:fleksibilitet for hvem? Slike ordningerbør ned på papiret i stedet for å baserespå ren goodwill fra arbeidsgiver.Omdefinerer stillinger– Sakene er i ferd med å avsluttes.Slipper dere tak i bransjen nå?– Arbeidstid er generelt et prioriterttema for Arbeidstilsynet. Nasjonaltskal det i gang et forprosjekt medsikte på å sette i gang et større prosjektom temaet, for å kartlegge dettebredt. Når det gjelder Arbeidstilsyneti Oslo, vil vi uansett vurdere å følgeopp advokatbransjen. Hvor, når osv ernoe vi vurderer fortløpende.– Vi har fått noen signaler om atstillinger omdefineres. Det har ikkevært vår hensikt å skape et slikt skillemellom fullmektiger og andre titler.Det at vi så på fullmektiger var barefor å begynne et sted. Det er det reelleinnholdet i stillingen vi interesser ossfor, ikke tittel på stillingen, sier de to.– Mange i advokatbransjen mentedere tok feil når det gjaldt vurderingav hvem som kan anses å ha en uavhengigstilling. Hva tenker dere omdet nå?– Det er bare sunt med diskusjon.Lovgiver sier at bestemmelsen omunntak skal praktiseres restriktivt, ogetter hvert ble vel utspillene mer endiskusjon om lovbestemmelsene skalvære slik. Det er en annen diskusjonsom må tas på et politisk plan.– Hva er tanken bak krav om enstreng praksis på dette området?– I tillegg til det helsemessige er detogså noen verdier som blir ivaretatt.Holdningen om å være på jobb nærsagt døgnet rundt er ikke bare ofte istrid med loven, men også ganske utdatert.I dag ønsker de fleste å ha bådekarriere og fritid og familieliv. Det skalikke være slik at bare en liten gruppemennesker har muligheter for å jobbe ien bransje. Vi har vært borte i mangeulike bransjer her i tilsynet og ser at detheller ikke er heldig for rekruttering.Generelt kan man si at sammensetningenav arbeidsstokken forteller mye omen bransje, sier Hege Kristin Moløkkenog Werner Dagsland.ArbeidslivcoachTanya Marie Samuelsen(advokat/coach)Har ledig kapasitetTimepris fra kr 500Ta kontakt på:www.arbeidslivcoach.noJuristkontakt 2 • 2010 31

Mener juristmangeltruer rettssikkerhetBare hver tredje kommune iNorge har jurist ansatt. Detviser en undersøkelse utførtav Juristforbundet. To tredjedelerav rådmennene i kommuneneønsker å ansette eneller flere jurister. I dagkjøper de tjenester eksternt.Juristforbundet mener juristmangeltruer rettssikkerhetenfor innbyggerne.Av Ole-Martin GangnesUndersøkelsen viser at det har skjeddlite siden sist Juristforbundet gjordeen tilsvarende undersøkelse – for elleveår siden. Selv om forbundet opplevernoe økning i antall medlemmer ikommunesektoren.– Det har vært en økning på 244jurister, tilsvarende 35 % økning. Avdisse er 47 ansatt i Oslo kommune,altså 19 % av den totale veksten. Menøkningen vi ser har i liten grad funnetsted i de kommunene som ikke haddejurist ansatt i 1997. Her er detfortsatt ikke jurister ansatt. To av trekommuner har fortsatt ikke juristansatt, sier Tor Egil Hustad Jakobsen iJuristforbundet.Han mener samfunnsutviklingensiden forrige undersøkelse bare harført til enda sterkere behov for juridiskkompetanse i kommune-Norge.EU og etikk– Debatt om omdømme, etikk oginternasjonalisering av norsk lovverkbidrar i enda sterkere grad enn tidligeretil at kommunene bør ta fatt i dejuridiske utfordringene. Bare de sisteårene har vi sett en klar internasjonaliseringav kommunene. NIBR-rapporten«Kommunesektoren og EØSavtalen»viser for eksempel at 73 % avvedtak gjort i kommunenes folkevalgteorganer har EØS relevans, sierHustad Jakobsen.Han peker også på arbeid medetikk, samfunnsansvar ogantikorrupsjonsarbeid.– Vi spurte juristene i undersøkelsenom de jobbet mye med spørsmålog problemstillinger tilknyttet etikk,omdømme og antikorrupsjonsarbeid.Vi har ingen tall på dette fra tidligere,men tallene bekrefter langt på veiantakelsene om at dette er noe kommuneneog juristene bruker mye avsin tid på. 1 av 3 jurister sier de jobberi mer eller mindre grad medtemaer knyttet opp mot etikk. I overkantav 1 av 4 sier de jobber medomdømmebyggingsarbeid, og oppimot1 av 5 sier de jobber medantikorrupsjonsarbeid.Lite skjeddI undersøkelsen er også landets rådmennspurt om synet på jurister ogjuridisk kompetanse.– Det er slående hvor lite som harskjedd på elleve år, både hva gjelderrådmennenes holdninger og deresbeskrivelse av situasjonen, sier han.I undersøkelsen fra 1997 ønsket 65% av de spurte å ansette jurist. I 200832 Juristkontakt 2 • 2010

”i kommunenebetrakteligBehovet for øktkompetanse innenforbarnevern har øktviser tallene 67 %, altså ingen nevneverdigendring. I 1997 ble også spurtom behovet for juridisk kompetanse ifremtiden. Den gang svarte 76 % atbehovet ville øke. I dag svarer omtrentsamme antall det samme (79 %)– Likevel ser vi at svært få nyekommuner har ansatt jurist i denneperioden. Det vi dog ser, er at dekommunene som allerede har ansattjurist har ansatt flere jurister.62 % av rådmennene som blir spurtmener at rettssikkerheten for innbyggerneville økt hvis ansatte flere jurister.Antallet som er enig i dennepåstanden har også stått på stedet hvilde siste elleve årene.– Rettssikkerhetsargumentet gårigjen i argumentasjonen, når en omtalerbehovet for juridisk kompetanse,sier Hustad Jakobsen.Barnevern øktUndersøkelsen viser at kommunenetrenger mer juridisk kompetanseinnenfor barnevern (66 %), ekspropriasjon(70 %) og plan og bygg (62 %).– Dette er akkurat de sammeområdene som i 1997. Den enestestore endringen er at behovet for øktkompetanse innenfor barnevern harøkt betraktelig. Dette er også noekommunejuristene gir uttrykk for iundersøkelsen vi har gjort blant disse.Der fremhever de helse- og sosialsaker som det mest sentrale stedet deren mangler juridisk kompetanselokalt. Plan og bygg har økt med 4 %,mens ekspropriasjon har en liten nedgang,men er fortsatt den som skårerhøyest. Likevel er det disse saksområdenesom skiller seg ut, sier HustadJakobsen6 av 10 jurister bruker mye avtiden sin til klagesaksbehandling. Deter helt klart en viktig og sentral oppgavefor juristene, men det etterlysesogså at juristene burde brukes merinn i saker og prosesser på et tidligeretidspunkt.– Her kunne kommunene bådespart penger og ressurser, menerJuristforbundet.Kommunene som ikke har juristansatt henter innspill fra KS, Fylkesmannenog private advokatkontor.Nesten alle rådmennene (96,7 prosent)i undersøkelsen sier at dereskommune henter inn ekstern juridiskbistand. 22,6 prosent kjøpte juridisketjenester for over en halv million kroner,mens nær 40 prosent kjøpte tjenesterfor under 100.000 kroner.(Se også kronikk side 56.)Kjøper juridiske tjenester eksternt– Det viktige ved denneundersøkelsen er etter minmening at den viser atrådmennene kjøper juridisketjenester, og at det derforikke er noen lovløshetsom råder, sier KS-sjefSigrun Vågeng.Det er derfor ingen lovløshet i norskekommuner, sier hun i et intervju medDagens Næringsliv.Akademikernes leder Knut Aarbakkeer mer bekymret og mener deter svært problematisk at så mangekommuner ikke har jurist ansatt. Hanmener dette kan true borgernesrettssikkerhet.– Kommunene har ikke fått fatt ijurister på lenge, de trenger flere i dagenn de gjorde for åtte år siden, og dekommer til å trenge enda flerefremover, sier han, og viser blantannet til Samhandlingsreformen, sometter planen skal overføre store oppgavertil kommunene.Aarbakke mener det går rett inn idebatten om kommunesammenslåingerfordi det ikke vil være mulig forhver av alle de små kommunene åskaffe seg jurister og andre typerakademikere.– Akademikerne ønsker først ogfremst å møte flere personer i et faglig- og gjerne tverrfaglig miljø. Norskekommuner må tvangssammenslås.Jeg tror ikke det går noen vei utenom,sier han til DN.Juristkontakt 2 • 2010 33

Nytt pilotprosjekt fra JuristforbundetTilbyr kvinneligei ledelse ogEttårig kurs skal øke kunnskapom styrearbeid, ledelseog selvutvikling. – Ideen er atgruppen av deltakere skal«spille» hverandre gode,bidra til hverandres utviklingsamtidig som man også haransvar for egen utvikling,sier initiativtakerne.Av Ole-Martin GangnesDet er Juristforbundet kvinnenettverk,Justitias Døtre, som nå er i gangmed pilotprosjektet der kvinneligejurister får et grunnkurs i ledelse ogstyrearbeid. Det hele startet opp i fjorhøst og kurset går over ca ett år medtre moduler – ledelse, styrekompetanseog egenutvikling.Kurset skal «sikre formell og personligkompetanse gjennom teori og praktiskoppgaveløsning», heter det i presentasjonen.Det er planlagt tolv fellesmøtermøter gjennom året. I tilleggkommer selvstudium og gruppemøterfor oppgaveløsning samt individuelle«coachingtimer».Kurset er utviklet av Unn Nicolaysenog Gunhild Buestad, begge engasjerti Justitias Døtre.UtviklingGunhild Buestad har mange års erfaringsom forretningsadvokat og fraUnn Nicolaysen (t.v.) og GunhildBuestad har laget et grunnkursi ledelse og styrearbeid. Nå erkurset i gang som et pilotprosjektfor kvinnelige jurister.offentlig forvaltning, og Unn Nicolaysenhar lang erfaring både fra offentligforvaltning og privat sektor. Begge harbåde sett og utført ledelse og styrearbeidi ulike sammenhenger.– På den bakgrunn er det lettere åse hvilke behov som kan være tilstedefor en utvikling av lederrollen. Da vigjennom flere år i nettverket JustitiasDøtre har møtt og samarbeidet medsvært kompetente damer i ulikelederposisjoner, ble det ennå lettere åidentifisere utviklingsbehovet. Defleste har hatt en viss form for lederutdanning,men savnet litt den kontinuerligeutviklingen over tid, både påindividuell basis og som gruppe. Pådette grunnlaget vokste ideen fremfor oss og vi startet arbeidet med ålage et opplegg som kunne dekkenoen av de uttalte behovene, sier detil Juristkontakt.– Hva går kurset ut på?– Foruten å gi teoretisk kunnskapom ledelse og rammene rundt styrearbeider kurset mest fokusert pågruppedynamikk, kommunikasjon,egenutvikling, selvledelse, bevisstgjøringav eget utviklingspotensial ognettverksarbeid. Ideen er at gruppenav deltakere skal «spille» hverandregode, bidra til hverandres utviklingsamtidig som man også har ansvar foregen utvikling.– Hvem er kurset for?– Nå i første omgang er dette kursettiltenkt kvinnene som deltar inettverksgruppene tilknyttet JustitiasDøtre. Men ingenting hadde værtbedre enn om kvinner også utenfordisse nettverksgruppene også ønsket åvidereutvikle seg ved et slikt kurs.Undervisning– Hvordan er kurset lagt opp?– Kjernen i læringen er evne tilgod kommunikasjon, selvledelse ogevnen til å bidra aktivt for å gjøre deandre gruppemedlemmene gode.Kurset er lagt opp slik at vi har egneselvutviklingsmoduler og særskiltetreningsmoduler. Men det går en klar«rød tråd» gjennom hele opplegget –nemlig evnen til god kommunikasjon,selvledelse og vilje og evne til å gjørede andre gode samtidig. Vi skal arbeidesom et team som skal nå bådeindividuelle utviklingsmål samtidigsom vi når gruppens utviklingsmål. Itillegg innebærer kurset også trening igruppedynamikk og bevisstgjøring avden enkeltes rolle i dette.– I tillegg til all den kompetansenvi har innad i gruppen og som bidrarmed læring, har vi sett behovet forekstern bistand innen områder der vi34 Juristkontakt 2 • 2010

JUS-ann-41x260-ny.qxp:Layout 1 08-09jurister kursstyrearbeidikke har kompetanse. Vi mener atkombinasjonen av dette skaper engod arena for læring og egenutvikling.Vi ser det som svært viktig for en reellutvikling på dette området at denneform for kurs/arbeid skjer over tid.Derfor varer også dette kurset ca 1 år,forteller de.Kurset er organisert med ett møtemånedlig, som et vanlignettverksmøte.– Imidlertid har vi nå meget strukturertfaglig innhold og klare krav tildeltakerne. Da alle deltakerne ergjensidig avhengig av hverandre forlæring og utvikling har vi måttet nedleggekrav om avtale med hver enkeltsom forplikter til deltakelse og økonomiskegenandel.I tillegg må deltakerne bidra i«undervisningssammenheng» avgruppen.– Hva det skal undervises i er etfastsatt pensum som alle må sette seginn i. Dette pensumet omfatter teoriom ledelse og styrearbeid og er av etikke uvesentlig omfang. Her blir detmye arbeid på hver enkelt deltaker,sier de.Pensumet omfatterteori om ledelse og styrearbeidog er av et ikke”uvesentlig omfangTilbys flere– Gunhild og jeg arbeidet noenmåneder for å sette sammen et oppleggsom kunne passe. Etter litt tidog mange gode diskusjoner både igruppen og med Karen O. Haavik iJuristforbundet, landet vi endelig pået godt opplegg. Den største utfordringeni slike opplegg er jo alltidøkonomien, men vi var heldige, JustitiasDøtre sentralt har støttet oss økonomiskfor å kunne gjennomføre enpilot. I tillegg har deltakerne betaltegenandel, sier Unn Nicolaysen.– Det er ingen tvil om at «pilotgruppen»består av damer med høykompetanse og stor motivasjon forvidere- og egenutvikling når de er villigtil å satse så mye for å delta.«Piloten» startet opp i september/oktober 2009 og vil være ferdig september/oktober2010.– Deretter skal det foretas en evalueringfor å se om slike kurs skal tilbystil flere nettverksgrupper og omdet må foretas visse justeringer.– Er det spesielt utviklet forjurister?– Nå var det jo nettverksgruppenog Justitias Døtre som var målgruppeni første omgang. Imidlertid erkurset slik at det fint kan brukes avandre grupper også som er eller vilinn i ledelse og styreverv. Det er velingen grunn til å tro at ikke ogsåandre fagprofesjoner og yrkesgrupperkan ha stort behov for kursing iledelse og selvutvikling. Dette kurseter absolutt egnet til bruk for fleregrupper, både kvinner og menn, sierde to.Kursoversiktgå inn påwww.juskurs.noJuristenesUtdanningssenter(JUS)Kristian Augustsgt. 9,0164 OSLOtlf. 22 03 50 50juskurs@jus.noJuristkontakt 2 • 2010 35

Jurist med spesialisering:ManipulasjonGrethe Nordhelle var advokati 13 år før hun ble psykolog.Nå har juristen og psykologengitt ut Norges første bokom manipulasjon. Hun advareradvokater, dommere ogandre jurister som fort glemmerat de blir manipulert.Av Henrik Pryser Libell– Alle blir utsatt for manipulasjon,men noen yrker er mer utsatt ennandre. Det gjelder absolutt yrker derjurister ofte er, sier jurist og psykologGrethe Nordhelle til Juristkontakt.Jurister er ofte der konflikter er,enten det er forhandlinger eller rettssaker.Og der det er konflikter er detofte manipulasjon. Det kjenner Nordhellegodt til, gjennom egen erfaringsom advokat gjennom tretten år ogsom dommerfullmektig. Nå har hunskrevet bok om manipulasjon for fagfolksom psykologer og advokater.Boken kom i fjor og skal allerede itredje opplag og har solgt over totusen eksemplarer.I boka bruker Nordhelle mangeeksempler fra sin egen tid som advokatog familiemekler. Nordhelle harjobbet særlig mye med barnefordelingssaker.Der ser hun ofte hvordanden ene parten brukte manipulasjon.– Særlig som dommerfullmektig,før jeg ble advokat, så jeg tydelig– Alle blir utsatt for manipulasjon,sier advokat og psykolog GretheNordhelle.hvordan jeg ble utsatt for massivmanipulasjon av enkelte parter. Detvar for eksempel anklagede som kommed bedende øyne og lange tåredryppendehistorier om hvorfor de haddegjort det de hadde gjort, og nærmestsatte seg på fanget. Jeg er sikker på atdet gis for mange betingede dommer.Jeg gav selv en betinget dom i en sakder det ikke burde vært gjort. Vedkommendehadde allerede for mangebetingede dommer. Aktor anket og iHøyesterett ble dommen gjort ubetinget,sier hun.I ettertid, når hun har lest psykologiog forsket på manipulasjon, serhun tydeligere mønsteret i pressethun ble utsatt for, om det var somdommer eller som advokat.Høyesterett– Manipulasjon er når noen bevisstpresser deg til å gjøre noe annet enndu egentlig ville gjort uten manipulasjonenog uten å legge merke til atden skjer, sier Nordhelle.I sin egen bok definerer hun manipulasjonsom «bevisst falsk/usakligpresentasjon, som på en skjult måteog med hensikt får andre til å gjørenoe fordelaktig for manipulator somde ikke er klar over at de ellers ikkeville gjøre».Jurister er utsatt for manipulasjon,men graden kommer an på manipulatorensdyktighet – og avstanden.Høyesterett for eksempel, ifølgeNordhelle, langt mindre utsatt formanipulasjon enn lavere rettsintanser,rett og slett fordi distansen til parteneer stor og all dokumentasjon erskriftlig.– Man kan manipuleres også gjennomskrift, men det er som regel i detpersonlige møtet manipulasjonenskjer, sier Nordhelle.Det hørte og sette er mer kraftigevirkemidler for manipulering enn detskrevne.– Hva er «faresignalene» påmanipulasjon?– Med en gang noen oppfører seglitt utenfor normalen av det som erforventet. Enten ved å være for ivrige,litt for sympatiske eller litt for stakkarslige.Da må man ha to tanker ihodet samtidig: Gjør vedkommendedette fordi de bare er sånn, eller gjørhun eller han det for å tekkes meg?,sier Nordhelle.Det er nettopp fordi manipulasjo-36 Juristkontakt 2 • 2010

nen er skjult at man må være på vakt,mener hun.– Nordmenn topper Europastatistikkenpå naivitet. Det er flott at vitenker godt om andre mennesker,men det er en ulempe i forhold til detå bli manipulert, sier Nordhelle.Passende doserI barnefordelingssakene, som Nordhellehar mye erfaring med, fremkommanipulasjonen gjerne i form av småhint i passende doser. Det er klassiskstrategi for den som vil manipulere. Idet tilfellet var det som regel den eneforelderen som manipulerte psykologeneller advokaten.– Hintene antyder at den ene forelderenvar god, mens den andre vardårlig. Typiske hint er «det er jo megsom prater med barna ved frokostbordet»eller «far jobbet alltid såmye», forklarer Nordhelle.I andre tilfeller hun har observertskjer slike hint gjennom gjerning.Manipulatoren blir da gjerne en «overivrig»forelder som tar på seg alleslags oppdrag i skolen eller barnehage,henter litt for tidlig og er med speidergruppen,sier Nordhelle.– Folk som er ivrige foreldre kanogså bare være akkurat det, og ha etønske om å bidra. Poenget er at nårman blir imponert, så må man somsagt tenke to tanker: Er dette bareiver, eller er det for å oppnå noeannet?, sier Nordhelle.Hun mener at fagfolk, psykologerog advokater som er gode på å se slikmanipulering, selv blir påvirket avdet. Og dermed går påvirkning videretil dommere også.– Hva skal man gjøre for å unngåmanipulasjonen?– Ta et skritt tilbake når du servarseltegn. Botemiddelet er distanse,årvåkenhet og å stille seg indre kritiskespørsmål om hvorfor klienten sierdette. Som advokat tjener du verkenrettens eller klientens interesse ved åkjøpe et falskt virkelighetsbilde fraklienten, for da kan man bli overrasketnår vitner føres frem og bekrefteret helt annet bilde.Særlig som dommerfullmektigså jeg tydelighvordan jeg ble utsatt formassiv manipulasjon av”enkelte parterSkjer ofte– Jeg har sett dette mange ganger.Advokater undervurdere manipulasjonenskraft og overvurdere egenevne til å ikke bli lurt av den.– Du ble selv utsatt for dette?– Ja, men det er jo ikke alt jegoppdaget. I starten av min karriere lotjeg meg bruke av mange klienter somkjørte «stakkars meg» strategier ogfikk meg til å gjøre ting som jeg ellersikke ville gjort. De spilte på mittGrethe NordhellePsykolog og rådgiverCand. jur: 1976Juridisk karriere: Veidirektoratet,Forbrukerombudet, NRK Personalavdelingen,NBBL (Boligbyggelagforbundet)Personal, dommerfullmektigpå Eidsvoll, advokati eget firma fra 1983 – 1996,1996 – mekler, lærer i psykologiog konflikthåndtering, rådgivningog terapi.behov og ønske om å hjelpe andre.Det kan godt være reelt synd på klienten.De lyver ikke nødvendigvis,men de bruker handikap, fattigdomeller syke barn til å få deg som advokattil å besøke dem i stedet foromvendt, eller til å jobbe overtid, tamøter på kvelden og så videre. Og åselge deg sin versjon av virkeligheten.Grunnen til at selv fagfolk lar segmanipulere er «bedøvelsen» sommanipulatoren bruker i form av hintog gjerninger og i samtaler.– Manipulatorer lager en såkaltemosjonell tilstand hos «offeret» førhun eller han manipulerer. De brukerønsker, interesser, behov, manglereller frykt hos offeret for å skapebedøvelsen. Frykt kan for eksempelvære «jeg går til pressen med dette».Å spille på mangler kan være at eneldre advokat sier til en yngre at «dettevet ikke du nok om», forklarerNordhelle.Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering- i ett og samme system!Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Test oss på vår e-post løsning Spar tid – jobb i riktig rekkefølgeEt produkt med riktig forhold pris/nytte Det skal være unødvendig å sette sammenløsninger fra fl ere leverandørerVårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner ossAdvisor er et ledende systemfor små og store time-, dokumentogkunnskaps-intensive miljøer.Start med timeregistrering, og ta senerei bruk funksjoner for fakturering, e-post,dokumentbehandling, fristhåndtering,kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m.telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.noJuristkontakt 2 • 2010 37FLRG

– Når man så først er emosjonell,jurist eller ei, klarer man ikkevurdere nøkternt lenger. Det er som åvurdere vin etter et par glass vin. Såman må ha avstanden i bakhodet heltfra starten, sier hun.En annen måte å skjule manipulasjonenpå, er å skape så mye dramarundt den andre parten at manipulatorenunngår fokus på seg selv.– Jeg har fått tilbakemeldinger fraadvokater som har lest boken min.De sier at kjente til fenomenet, menikke hadde begreper for det, før debegynte å kalle det manipulasjon.Psykolog– Hvorfor har du fordypet deg iemnet?– Som jurist hadde så jeg at 90prosent av jobben min var psykologi.Jeg følte at jeg ikke fikk brukt allemine talenter som advokat, og ønsketå gå dypere i det mellommenneskeligeved sakene. Jeg hadde typisk sakersom hadde med barnevern, barnefordeling,incest og voldtekt å gjøre. Jegbegynte å studere psykologi, i 1987,forteller hun.I dag jobber juristen Nordhellesom psykolog. Hun underviser i kon-”I starten av minkarriere lot jeg meg brukeav mange klienter somNordhelleskjørte «stakkars meg»strategierflikthåndtering og mekling på Diakonhjemmetshøyskole og driver egenpraksis med rådgivning fra kontor iboligen.Mange av hennes klienter kommerfor å få råd til å takle situasjoner medmanipulatorer. Også advokater kommerfor å få råd.– Jurister lærer på studiet hvordanargumentere for et poeng. Er ikkejuridisk overtalelseskunstmanipulasjon?– Nei. overtalelese er åpent, ikkeskjult. Det er ikke manipulasjon.Advokater argumenterer på sak.– Hvor, foruten i rettssalen, møterjurister manipulasjon?– Det kan ofte være på arbeidsplasser.Også her skjer som regel manipulasjonskjult. Både ledere og ansatte kanmanipulere. Det gjelder å gå inn kollektivt,ha arbeidsmiljøundersøkelser og lautenforstående, gjerne domstoler, settegrensene. Ledere må huske at manipu-råd for å ikkebli manipulert• Ikke undervurder mulighetenfor at man blir manipulert• Gå langsommere, mer årvåkent• Still spørsmålstegn hver gangdu ser en tendens til litt avvikendeadferd: litt ekstra lei seg,litt ekstra veltalende. Tenkhvorfor? Ha en kritisk tanke ihodet, og en godtroende.• Hvis du har bevis, kan du konfrontere.Det gjelder å avdekkemanipulatorer. Faren er at deblir mer sofistikerte, noen gangerer det bedre å ikkekonfronterelasjon forekommer ofte og følge våkentmed. Ansatte må snakke med hverandre,bruke HMS-systemet. Manipulasjoner et alvorlig problem på mangearbeidsplasser. Det er godt man har ettillitsmannapparat som kan ta tak imanipulasjon felles, for den utøves somregel på enkeltpersoner, og ikke samlet.Det er viktig å ta det på alvor og gjøredet til et solidarisk problem, sier hun.Slik manipulerer du bestDen danske kommunikasjonsforskerenKlaus Kjøller harogså forsket på manipulasjonog skrevet bok om emnet.Hans utgangspunkt er atmanipulasjon finnes, så hvorforikke bare bli god på det?Klaus Kjøller bok, «Manipulasjon – enhåndbok», er kommet i ny revidertutgave. «Nå med indoktrinering, voldog hjernevask» reklameres det ironiskmed på forsiden. På typisk dansk visholder Kjøller gravalvoret unna ibehandlingen av emnet.– Ikke anbefalelsesverdig for svakeuanstendige sjeler, men nyttig forandre som vaksinasjon (uten garantifor full virkning) mot tidens lumpenhet,skrev Weekendavisens anmelder.I boken reklamerer Kjøller med atrådene er effektive for å manipulereandre.– Hvordan får du viljen din overfortrygghetsnarkomane, karrieremakere,fanatikere og sjefer? Skal du hissedeg opp, snakke motstanderenetter munnen, gjøre henne utrygg,bekrefte hennes oppfatning eller «tyrehenne»? Eller ikke les boken – ogfortsett med å bli manipulert uten atdu har effektive mottrekk.Hele boken handler om å kjennemekanismene, og å ikke la andre styrelivet ditt.38 Juristkontakt 2 • 2010

Her er noen utdrag:Innse at alle forhold er maktforhold. Nårdu ønsker noe annet enn det de andreønsker, må du manipulere for å vinnefrem i interessekonflikten som har oppstått.De andre er dine motstandere. Sliksier ikke dannede mennesker om hverandre,og fortsett med det. Offisielt erdet dialog og demokrati som gjelder.For å få et godt forhold til sjefen: Vurderhvilke småting ved deg hun eller hanfinner irriterende og rett på dem: Snakkerdu for langsomt eller for hissig, holderdu blikket for lenge eller for kort,har du for mye eller for lite make-up.For å lykkes i smalltalk: Pass på å lese desamme aviser som sjefen. Hvis du ikkeliker trynet på sjefen: unngå ansikt tilansikt, kommuniser på e-post eller telefon.Delta aldri i baksnakking av sjefen.Image: Grunnlaget for manipulasjoner hvordan motstanderen vurdererdeg. «Imagesponsoren»: Skaff en medautoritet til å fortelle motstanderen atdu har autoritet. Name-dropping eren light-versjon.Enda bedre enn navn, er når du kjennervedkommendes kallenavn.«Kjærlighetsregelen»: Få motstanderentil å elske deg mest mulig.«Spill dum»: Ikke vis at du vet noe ommanipulasjon. Spør ikke hva motstanderenmener om deg, men få hennetil å avsløre det.«Advokatregelen»: Spør ikke hvordanvirkeligheten er. Spør hvilken fremstillingav virkeligheten som passerdin sak best.«Watergate-regelen»: Lyv aldri omharde fakta, for de kan du bli tatt på.Bruk heller bløte fakta. (Eksempel:Jorden er rund er hardt, men at statsministerenhar oversikt over økonomiener en bløt fakta)La det fremgå at din løsning er basertpå idealisme og verdier, og ikke påegoisme, uansett om det er basert påidealisme eller ei. Eks: Du vil mergjerne lese min bok om manipulasjonhvis du tror jeg skrev den for å hjelpedeg, ikke tjene penger på salgetI møter: Farsfigur-regelen. La aldrivære å stikke kjepper i hjulene på enmotstander som forsøker å konkluderei et møte. Vær aldri fornøyd med åfremstå som «idè-mannen», og ikke«dommeren».Foredrag: Ikke bruk foredraget på åoverbevise publikum om at du er rettmann/kvinne til å holde det. Det erdu, ellers var du ikke blitt invitert. Duskal på en underholdende måte giinnsikt i det du vet.Skuespillerregelen: Ha de følelser duspiller. Noen bruker en låt til å peppeseg opp, eller trekker frem bestemteminner for å komme i rett følelse.Vær flertydig: Motstanderne dine kanenten tolke det du sier på flere måter,eller de forstår det ikke. Uforståelighetgjør motstanderen passiv. Fagkunnskapog vanskelige ord kan være grep. Spillmest mulig på felles verdier.Motstanderens interesser er din styrke.Interesser deg for motstanderen.Bruk argumenter som spiller motstanderensfølelser, f eks ved å brukeen case med personer som motstanderenkjenner seg igjen i. I rettssak:Ved å la offeret gjenfortelle situasjonenpå en slik måte at offeret brytersammen, det påvirker juryen.Å bli sur er en dårlig formmanipulasjon.En tjeneste er den annen verdt: Bytttjenester, husk de du har utført forandre til senere.– Hvis du steiler over utrykkene manipulasjonog motstander, er det fordi deter helt fremmed for deg å de på dineforhold til andre som maktforhold. Deter det første du må forandre. Hvis duønsker å nå noen mål, må du innse atdine forhold til andre er maktforhold,skriver Klaus Kjøller i forordet til sin bokom manipulasjon.«Kunden har mest rett»: La motstanderendra konklusjonene selv, etter atmanipulasjonen er satt inn.Ha jurister i ditt nettverk.For byråkrater: Unngå å ta ansvar forubehagelige beslutninger. Legg skyldenpå regler eller omstendigheter.Møte med journalister: Noter i forhåndsamtalenhva journalisten er uteetter. Formuler til deg selv hva du selver ute etter å si før du går til intervjuet.Svar offensivt, svar kort på spørsmåldu ikke ønsker og gå rett til svardu gjerne vil gi i stedet.«Fornuftregelen»: Manipulasjon skalkun brukes i nødsfall. Det vil si nårdet er for liten tid til andre metoder,motstanderen ikke hører på sunn fornufteller hvis det mål du er ute etterikke kan nås med sunn fornuft.La ikke din motstander lese disserådene.Juristkontakt 2 • 2010 39

Min arbeidsplassJuristkontakt besøker en juristarbeidsplass.Ønsker du å fortelle omdin arbeidsplass?Kontakt omg@jus.noJuridisk Røde KorsCharlotte Bayegan, Simon O’Connor og Mads Harlem er jurister i folkerettseksjoneni Røde Kors. Maleriet i Røde Kors kantinen er en gave fraBrita Lodberg-Holm og spiller på det berømte røde korset, som en hyllesttil den sveitsiske grunnleggeren av organisasjonen.Juristene i folkerettseksjoni Røde Kors synes de hardrømmejobben. For få årsiden var det ingen juristerder, men jus har blitt stadigviktigere for Norges størstefrivillige hjelpeorganisasjon.Av Henrik Pryser LibellRøde Kors består av 150 000 frivillige- og i sekretariatet er det tre jurister ifolkerettseksjonen. Charlotte Bayegan,Simon O’Connor og Mads Harlemer juristene i organisasjonensfolkerettseksjon.– Røde Kors sitt mandat er å drivehumanitært arbeid og nødhjelp til desom trenger det, uten å ta parti i konflikter.Juristene jobber ikke direktemed aktiviteter, nødhjelpsarbeid ellerkonfliktene. I stedet jobber de medrammene rundt nødhjelpen, sier seksjonslederMads Harlem.De tre juristene dekker et vidt spenn,men hovedvekten ligger på krigens folkerett,internasjonal katastrofelovgivningog internasjonale menneskerettigheter.Kort forklart jobber Bayegan med fredog O’Connor med væpnet konflikt ognaturkatastrofer. Bayegan har ansvaretførst og fremst for arbeid med internasjonalemenneskerettigheter i Norge, ogO’Connor med krigens folkerett.40 Juristkontakt 2 • 2010

”Det er ikke ukontroversielt.Vi risikerer å bli Internasjonaleupopulære, og det er noenpolitikere som rynker pånesen av detteEngelsk advokatMed en slik arbeidshverdag får de etpersonlig forhold til mye av det somrører seg ute i verden.– Når jordskjelvet rammet Haiti,føltes det meningsfylt å gå kunne påjobb hver dag og vite at jeg bidrar tilRøde Kors-bevegelsens arbeid, sierCharlotte Bayegan.Selv kom hun til stillingen sommenneskerettighetsansvarlig juridiskrådgiver i Røde Kors fra Fylkesmanneni Oslo og Akershus. Bayegan jobberi tillegg frivillig som jurist vedGatejuristen.O’Connor og Harlem kom tilRøde Kors gjennom frivillig arbeid.Mads Harlem arbeidet i New York påvegne av den europeiske jusstudentorganisasjonen(ELSA) med opprettelsenav den internasjonale straffedomstolen.Det ble starten på hansforbindelse til Norges Røde Kors.– Da jeg kom tilbake til Norge, blejeg bedt av Røde Kors om å skrive enhøringsuttalelse for dem om den nyestraffeloven, forklarer han.Røde Kors var nemlig en aktiv drivkraftfor å få på plass de nye bestemmelseneom krigsforbrytelser, folkemordog forytelser mot menneskeheteni den nye straffelovens kapittel 16.– Nå jobber Røde Kors for atmyndighetene faktisk følger opp dissebestemmelsene, sier Harlem, som vareneste jurist i Røde Kors sekretariatetda han startet der i 2003.O`Connor har vært ansatt i RødeKors siden 2008, etter først å habistått organisasjon på frivillig basismed undervisning i krigens folkerett.Han er engelskmann, utdannet juristfra England og godkjent som advokati England - barrister.Røde KorsEn internasjonal humanitær bevegelsemed 200 millioner medlemmeri 182 land.Bevegelsen består av:• Den internasjonale Røde Korskomiteen, en sveitsisk organisasjonmed internasjonaltmandat og base i Geneve.Koordinerer de nasjonaleRøde Korsforeninger ikrigsområder.• 186 nasjonale Røde Kors ogHalvmåne-foreninger• Røde Kors InternasjonaleForbund, koordinerer denasjonale foreningene ikatastrofeområder.Norges Røde KorsNorsk frivillig organisasjon med180 000 medlemmer.Landsmøtet er øverste myndighet.Leder av landsstyret: SvenMollekleivLeder av sekretariatet: BørgeBrendeFolkerettseksjonenAntall ansatte: 5Antall jurister: 3Praksisordning: 2 jusstudenter persemester– Jeg kom til Norge for fire årsiden på grunn av min kone, som ernorsk, forklarer han.Da forlot han en jobb som militærjuristi den britiske hæren, der hanhar vært både påtalejurist og rådgiveri internasjonale operasjoner. Han harvært ute på oppdrag både i SierraLeone og på Balkan.– Oppfatter du deg selv som påden «motsatte siden» når du nå rådgirRøde Kors i stedet for hæren?– På ingen måte. Som jurist ihæren jobber man med loven, og somjurist i Røde Kors jobber jeg medloven, svarer han.Hva gjorde du før lunsj?Charlotte Bayegan– Jeg var i seksjonsmøte. Utoverdet var jeg var i møte med ansatteog frivillige om hvordan vi kanstyrke og sikre Røde Kors sittarbeid. Mitt bidrag er at det kangjøres gjennom rettigheter og jegholdt en presentrasjon om dette. Itillegg så jeg gjennom en kontraktfor en lokalforening.Mads Harlem– Jeg gikk gjennom budsjettet forfolkerettseksjonen for 2010 ogledet et seksjonsmøte.Simon O’Connor– Jeg var i seksjonsmøte. Jeg oversattenoen norske forskrifter ogtaler til engelsk fra norsk i mittarbeid med den norske delen avRøde Kors internasjonale «Customarylaw». Jeg så også på en avtalefor bruk av lastebiler i Niger.For tiden jobber han på en størreoppdatering av Røde Kors juridiske«hovedverk» på krigens folkerett:samlingsverket Customary InternationalHumanitarian Law. Arbeidetbestår i å skaffe oversikt over norsklov, rettspraksis og litteratur i Norgeom krigens folkerett.Samarbeid– Røde Kors ser det også som sin oppgaveå overvåke og passe på at Norgerespekterer og etterlever krigens folkerett,i Afghanistan og andre operasjonerNorge deltar i, forklarer seksjonssjefHarlem.Folkerettsseksjonen jobber tettmed både Forsvarsdepartementet,UD og Justisdepartementet.– Både myndighetene og sivilsamfunnet,herunder elever og lærere, ervåre viktigste fokusgrupper for deninformasjonen vi gir om krigens folkerettog internasjonale menneskerettigheter,sier han.Juristkontakt 2 • 2010 41

– I Norge i dag ser vi at mange sårbaregrupper må slåss for sinegrunnleggende menneskerettigheter,sier Charlotte Bayegan.– Vi har et annet mandat ennmyndighetene, men i det store og dethele er forholdet mellom oss og myndighetenegodt. De innser at RødeKors spiller en viktig rolle for at manskal kunne dekke de humanitærebehovene i Norge, sier han.Et eksempel han nevner er arbeidetmed klasevåpenkonvensjonen.Røde Kors, sammen med andre organisasjoner,kom med initiativet tilkonvensjonen som norske myndigheterså ble en pådriver for å fågjennom.– Nå jobber Røde Kors- og RødeHalvmåne-bevegelsen for å få konvensjonenratifisert i så mange landsom mulig. Det at Røde Kors-bevegelsenhar universell tilslutning er endel av styrken vår, sier Harlem.Bevegelsen har 182 nasjonalforeninger.Det felles forbundet, medhovedkontor i Geneve, har observatørstatusi FN.– Røde Kors sitt mandat i krig ogkonflikt er forankret i Genèvekonvensjonene.Juristene spiller såledesen viktig rolle for at organisasjonenskal få tilgang i konfliktområder, forklarerHarlem.I Europa møtes Røde Kors-juristenepå tvers av de nasjonale RødeKors- og Røde Halvmåneforeningenegjennom European Legal SupportGroup (ELSG).– I Norden har vi også et egetsamarbeid med de andre juristene.Røde Kors i Sverige og Norges RødeKors jobber også sammen om ulikemenneskerettighetsspørsmål, fortellerhan.NøytralitetenFolkerettseksjonen gir også råd tilledelsen i Røde Kors når organisasjonenuttaler seg om sitt syn på væpnedekonflikter, for eksempel når Gazakrigenbrøt ut i 2008-09.– Men Røde Kors tar aldri stilling?– Vi er verdens største humanitærenettverk. Prinsippene våre er blantannet nøytralitet og uavhengighet,som er nødvendig for at vi kan få tilgangi enhver væpnet konflikt. Det erutfordrende, fordi man må samarbeidmed alle parter for å nå de sårbaregruppene vi vil hjelpe, sier Bayegan.– Nøytralitet er vårt virkemiddel,ikke vårt mål, sier Harlem.– Målet er nå ut med hjelp. Vispør ikke om hvem de er eller hvilkenside av konflikten de tilhører. Hvisdet finnes et humanitært behov, så vilvi gjøre det vi kan for å avhjelpe dette,sier han.Det samme prinsippet gjelder iNorge, og det er årsaken til at RødeKors siden 2008 har hatt en egenjurist ansatt på feltet menneskerettigheter.Bayegan fyller dennefunksjonen.– Menneskerettighetene skaper ethumanitært rom rundt Røde Korsaktiviteter også i fredstid, sier hun, ogviser til Røde Kors-aktiviteter somsamværstjenesten, frivillige som hjelperfamilier med store konflikter, visitor-tjenesten,som besøker folk i fengselog leksehjelpen og feriekolonierfor barn fra ressurssvake familier.– Oppgaven som jurist er blantannet å bevisstgjøre både Røde Korshovedkontor, distriktskontor, lokallagMads Harlem var med på forarbeidettil den internasjonel straffedomstolenog leder i dag folkerettseksjonen iRøde Kors.og medlemmer om dette humanitærerommet som loven beskytter. Oppgavener også å minne myndighetene pådet samme, - og stadig jobber forbedre tilgang og beskyttelse. Vi måofte minne Norge på konvensjonersom blir glemt, særlig innenfor flyktningrettenog irregulære migrantersrett til helsetjenester og utdanning,mener hun.Uten lovlig opphold– I Norge i dag ser vi at mange sårbaregrupper må slåss for sine grunnleggendemenneskerettigheter, rettighetersom andre grupper tar som en selvfølge.Selv retten til helse og utdanning.For eksempel ser vi at de somjobber med sosialtjenesteloven ikkenødvendigvis tar i bruk FNs barnekonvensjoneller FN konvensjonenom økonomiske, sosiale og kulturellerettigheter. Det samme gjelder barnekonvensjonensplass i opplæringslovensier, sier Bayegan.Et eksempel hun nevner er atRøde Kors leksehjelp kan sees som etsupplement til å gi alle barn i Norgelik rett til utdanning. Et annet eksempeler rettighetene til personer utenlovlig opphold i Norge.– Disse er faktisk omfattet av Deneuropeiske menneskerettighets kon-42 Juristkontakt 2 • 2010

vensjon. Artikkel 1 slår jo fast at dengjelder all innenfor statens territorium.Forarbeidende drøftet at detteogså skulle gjelde personer uten lovligopphold. Det er jo nettopp det somskulle skille grunnleggende menneskerettigheterfra annen nasjonal oginternasjonal lovgivning. At de er såviktige og må derfor gjelde alle. Dettetrekkes sjelden frem i debatten omdenne gruppens rettigheter i Norge,mener Bayegan.Hun og de andre juristene har nyligogså begynt å jobbe med næringslivetsog bedriftenes moralske og juridiskeansvar for menneskerettigheter.På menneskerettighetsfeltet erRøde Kors progressiv.– Det er nok ikke så mange andreRøde Kors-foreninger ennå som serpå den rollen vi har i å oppfylle menneskersgrunnleggende menneskerettigheter.Juristene i Røde Kors i Norgedriver således nybrottsarbeid innenforRøde Kors-bevegelsen. Dette er jegveldig stolt av, sier Mads Harlem.– Er det ikke en risiko for at manprovoserer «grunnfjellet» av støttespillerne,som driver hjelpekorps oggir penger til katastrofehjelp, menikke liker ulovlige innvandrere?– Ja, det er ikke ukontroversielt.Vi risikerer å bli upopulære, og det ernoen politikere som rynker på nesenav dette. Men det er viktig at vi gårforan og viser at dette ikke handlerom politikk, men om et humanitærtbehov. Dette er vår rett og vår plikt atalle får dekket disse behovene, ogsåirregulære migranter, sier han.Hindringer– Man skal ikke undervurdere betydningenav at Norge innfører regler folkflest ikke oppfatter at Norge «trenger»,slik som straffebestemmelsen om folkemordsom vi først fikk i 2008. Deter Norge i et nøtteskall at konvensjonenfor psykiske utviklingshemmedeennå ikke er ratifisert og at det måttebli år 2008 før straffeloven fikk enbestemmelse om krigsforbrytelser. Jeghusker da jeg første gang spurte diplo-Engelske Simon O’Connor var militærjuristi det britiske forsvaret førhan flyttet til Norge og ble jurist iRøde Kors. – Jeg føler ikke at jeg påden «andre» siden. Både myndigheteneog Røde Kors er opptatt av lovenog å følge loven.mater i New York om hvorfor Norgeikke selv hadde en slik paragraf så varsvaret «ja, men nordmenn begår joikke folkemord», sier Harlem.Også katastrofene har en juridiskdimensjon.– Vi som jurister i Røde Kors, Norgeog internasjonalt, jobber medkatastrofelovgivning, for å sikre atvarer og tjenester kommer frem nårkatastrofer inntreffer, forklarerHarlem.Han tar et tenkt eksempel fraHaiti.– Hva om vår operasjonsleder reistefor å koordinere hjelpearbeid,men ikke slapp inn på grunn av manglendearbeidstillatelse eller nødhjelpsteltikke kom inn på grunn avtoll- og momsregelverk?Fra samme logikk har Røde Korsdrevet gjennom endringer i utlendingslovenog tollloven som gjør atdepartementet kan gjøre unntak ikrisesituasjoner.– Juristene er ikke de i Røde Korssom bærer nødhjelpen frem. Vår jobber å arbeide for å fjerne de juridiskehindringen slik at våre frivillige kan fåhjelpen frem.Simon O’ConnorJuridisk rådgiverEngelsk barrister: 1999Juridisk karriere: advokatassistent,advokat, militærjurist (påtale, rådgiverog offiser) i den britiskehæren, i Røde Kors siden 2008Ble jurist fordi: Jeg har aldri gjortnoe annet enn jus. Jeg begynte iadvokatfirma 16 år gammel.Charlotte BayeganJuridisk rådgiverCand. jur: 2006Juridisk karriere: frivillig i Gatejuristen,fylkesmannen i Oslo ogAkershus, i Røde Kors siden2008Ble jurist fordi: Jeg er opptatt avhva som er rett og galt og at detsom er rett også må værerettferdig.Mads HarlemLeder folkerettsseksjonen i RødeKorsCand. jur: 2000Juridisk karriere: juridisk rådgiveri Rådhuset og Plan- og bygningsetaten,i Røde Kors siden 2003Ble jurist fordi: Jeg har alltid værtveldig opptatt av hva som er rettog galt. Årsaken til at jeg valgte åspesialisere meg spesielt innenforfolkeretten er at jeg synes det erveldig spennende at det også finneslover og regler som alle statermå akseptere.Ønsker seg frivilligejurister– Vi trenger frivillige jurister iRøde Kors. Lokalforeningen i OsloRøde Kors har en egen gruppe avfrivillige innenfor humanitærrett.Der er det både jusstudenter ogadvokater. De driver med opplæringinnen Røde Kors, og utad påskoler. Jo flere jurister vi kan fåtil dette arbeidet, jo bedre, sierjurist Charlotte Bayegan.Juristkontakt 2 • 2010 43

Nye dommereTo sterke jurister med bred og relevant erfaringsbakgrunn, sier justisminister Knut Storberget om Aage Thor Falkangerog Kristin Normann.Professor Aage ThorFalkanger og advokatKristin Normann blei februar utnevnt tildommere i Høyesterett.Aage Thor Falkanger (f.1965) avlajuridisk embetseksamen i 1990. Hanhar vært advokatfullmektig vedRegjeringsadvokatembetet, dommerfullmektigved Nord-Troms tingrett,Jeg ønsker meget Høyesterett som”favner bredtvært stipendiat og tatt doktorgradenved Universitetet i Tromsø og værtlagdommer ved Hålogaland lagmannsrett.Siden 2007 har Falkangervært professor ved Universitetet iTromsø. Han har i to perioder værtkonstituert som dommer i Høyesterett.Han var også “Visiting fellow»ved Cambridge University, LauterpachtCentre of International Law fra2007 til 2008.Kristin Normann (f. 1954) avlajuridisk embetseksamen i 1982. Hunhar arbeidet som advokatfullmektig iBugge, Arentz-Hansen og Rasmussen,vært ansatt som amanuensis, stipendiat,førsteamanuensis og professor vedUniversitetet i Oslo, samt vært konstituertlagdommer ved Borgarting44 Juristkontakt 2 • 2010

i Høyesterettlagmannsrett. Siden 2006 har hunvært advokat og partner i AdvokatfirmaetSelmer.Bred og relevant bakgrunn– Jeg ønsker meg et Høyesterett somfavner bredt, med en sammensetningsom speiler det samfunnet vi har. Nåfår Høyesterett ytterligere to sterkejurister med bred og relevant erfaringsbakgrunn,sa justisminister KnutStorberget ved utnevnelsen.– Dette er et også et riktig skrittpå veien i forhold til kjønnsbalansen iNorges høyeste domstol, saStorberget.Høyesterett ledes av justitiarius oghar i tillegg nitten dommerembeter.Etter denne utnevnelsen er sammensetningen12 menn og 8 kvinner.Etterlyser jurister med bakgrunnfra politi og påtalemyndighetDet er viktig meddenne bakgrunnen frastraffesaksarbeidetPolitijuristenes leder Curt A.Lier er bekymret over mangelpå jurister med påtaleerfaringved dommerutvelgelsenetil Høyesterett.Det er nå ingen dommere i Høyesterettmed bakgrunn fra politi- og påtalemyndighet.De to siste med påtalemessigbakgrunn i Høyesterett vartidligere riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohnog tidligere sjef for Økokrim,Lars Oftedal Broch.– Vi ser med både bekymring ogundring på dette. Jurister med slikbakgrunn har sett flere straffesaker frabegynnelsen av sakene, de har settetterforskning og har stor forståelsefor hele straffesaksarbeidet. Derfor erdenne bakgrunnen viktig å ha i Høyesterett,sier Lier til Juristkontakt.– Hvilke konsekvenser får mangelpå dommere med slik bakgrunn?– Dette er ikke ment som kritikkav kandidatene som ble valgt. Høyesterettklarer nok å gjøre jobben sin,men det er viktig med jurister med etperspektiv og bakgrunn også utenforadvokat- eller dommermiljø. Summenman har av erfaringer er avbetydning, og det er viktig med dennebakgrunnen fra straffesaksarbeidet.– Dette kommer vi i Politijuristenetil å ta opp med justisministerenved neste korsvei.Nådde ikke oppProfessor Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolennådde for andre gang ikkeopp på listen til Innstillingsutvalgetfor dommere. Nå sist ble han innstiltsom nummer fire. Myhrer har langerfaring fra påtalemyndigheten, bådesom politifullmektig, politiinspektørog statsadvokat.– Han er svært dyktig og vi sermed stor undring på at han for annengang ikke når opp. Myhrer er en av dedyktigste juristene som påtalemyndighetennoensinne har hatt, menerLier.– Mener du at det er for lite åpenhetom utvelgelsene og vurderingenesom gjøres?– Generelt er vi betenkt når detgjelder mangelen på offentlighet omdette. Høyesterett er jo eksepsjoneltviktig i et demokrati.Også riksadvokat Tor-Aksel Busch”har tidligere uttalt seg om mangel pådommere med påtalebakgrunn iHøyesterett.– Høyesterett bruker mye av sintid på straffesaker. Den erfaring endommer har fra politi og påtalemyndighet,vil være nyttig for et kollegiumsom Høyesterett er, sa Busch tilDagens Næringsliv tidligere i år.Det er nå ingen dommere i Høyesterettmed bakgrunn fra politi- og påtalemyndighet.– Vi ser med bådebekymring og undring på dette, sierPolitijuristenes leder Curt A. Lier.Juristkontakt 2 • 2010 45

Satser påvindkraftMed base i London jobber advokat HåkonSandbekk med jusen rundt det som kan bliverdens største energiprosjekt – basert påvindkraft til havs. Han advarer norskekolleger mot å kun fordype seg i oljeoggassbransjen.Av Henrik Pryser LibellEn full utbyggingvil dekke strømbehovettil rundt syv millioner”britiske husstanderI januar ble det kjent at konsortiet Forewindfikk tildelt lisens på sonen «DoggerBank» av britiske The Crown Estate.Advokat Håkon Sandbekk var en av nøkkelforhandlerne.Sandbekk er advokat iStatkraft, og Forewind er eid av Statkraft,Statoil, tyske RWE og skotske Scottish &Southern Energy. Han var advokat i forhandlingenemed britiske myndigheterog i arbeidet med å etablere konsortiet.Lisensen skal brukes til å bygge ti storevindkraftparker til havs i Nordsjøen,forankret på havbunnen. Dogger Bank erover 8000 km2 stort og ligger langs 100-200 km fra den britiske kysten, på grensenmellom norsk og britisk økonomisksone. Det er The Crown Estate som «eier»denne bunnen av britisk Nordsjø. Det eren juridisk enhet som formelt eies avDronningen av England, men overskuddetforvaltes av den britiske stat.– Det kan bli verdens største energiprosjekthvis det settes i gang. Målet er atprosjektene skal gi 9 gigawatt med strøm,men potensialet på Dogger Bank er inntil13 gigawatt, forklarer Sandbekk.Målet er å starte rundt 2015. En fullutbygging vil dekke strømbehovet til46 Juristkontakt 2 • 2010

undt syv millioner britiske husstander.Interessen fra både investorer ogmyndigheter er derfor stor.Finans og vindDet er også interessen fra forretningsadvokateri London. Sandbekk sier tilJuristkontakt at han opplever at britiskeadvokater har rettet oppmerksomhetenmot fornybar energi-bransjen,nå som finansbransjen i Londonnærmest har ligget med brukket rygg.– Vi får ukentlig henvendelser fraadvokatfirmaer som vil selge oss sinetjenester, sier han og mener den britiskeadvokatbransjen viser en enormevne til å snu seg rundt.– Det er mange store advokatfirmaersom sliter. De har hatt fokus pårådgivning til finansbransjen, og etterfinanskrisen er det interessant å sehvor fort de har skiftet, blant annet tilfornybar energibransjen. De ser at deter et marked med solide aktører ogstore inntektsstrømmer, sier Sandbekk.Statkraft er Europas største produsentav fornybar kraft. Norge spilleraltså en sentral rolle i fornybarenergi-bransjen. Andre store aktørerer E.ON, franske EdF, tyske RWE ogsvenske Vattenfall. Samtlige ser ut tilå seile i medvind for tiden. Det håperSandbekk den norske advokatbransjenlegger merke til.– Den norske advokatbransjen er istor grad knyttet opp mot olje- oggassvirksomhet, ikke minst de storeadvokatfirmaene, sier Sandbekk.Før han kom til Statkraft jobbethan i hovedsak med olje og gass iBA-HR.– Nå ser vi at oljefeltene i Nordsjøenmodnes. Det går lengre tid mellominvesteringsbeslutningene. Jegtror fornybar energi er den nye vekstbransjen,sier Sandbekk tilJuristkontakt.Inhouse-juristHan har skiftet fra olje til fornybar, ogfra ekstern til inhouse-advokat.– Jeg skiftet for å få innsikt i klientensforretningsprosesser, og i størreHåkon SandbekkAdvokat i Statkraft.Arbeider i LondonCand. jur: 2001Tidligere juridisk karriere:Advokat i BA-HR, i Statkraftsiden januar 2008grad være med på å gi strategiske juridiskeråd, sier han.Sandbekk har base i London, menrapporterer hjem til juridisk direktørRolf Busch i Oslo. De egentlige kollegeneer derfor de tretten andre advokateneog sekretæren i Statkraft, mentil daglig jobber Sandbekk med britiskeadvokater.I forhandlingene med Forewindvar hvert selskap representert av éninhouse-advokat i tillegg til kommersiellerepresentanter, mens felles oppnevnteeksterne advokater har biståttbåde i forhandlinger utad og forhandlingerinnad.– Nybrottsarbeid og ny teknologigjør det spennende. Det gir også engod følelse, må jeg innrømme, å viteat det vi gjør er med på å utviklefremtidens energi og er med på løseklimakrisen.På toppen av alt dette har det vistseg en gunstig bransje å være advokati.– Til tross for de store turbulensenei finansverdenen har fornybarbransjenhatt en svært god utvikling, sierhan.Men det Sandbekk kaller en unikbransjeerfaring kan neppe brukes iNorge ennå.– De nødvendige rammevilkåreneer ikke på plass for utbygging av offshorevindkraft. Norge har mye dyperehav og teknologien som er utviklettil nå er basert på bunnfaste installasjoner,sier han, og snakker om vindparkersom er festet direkte til havbunnen,ikke flytende, slik man ifremtiden ser for seg at Norge kanbygge vindparker.– Å bygge vindkraftparker til havsi Norge er en mye større teknologiskutfordring enn på grunne deler avNordsjøen, sier Sandbekk.Ikke i NorgeHan legger også til at før strømmenkan hentes til land, kreves det enormeinvesteringer i kabeltilknytning ogforsterking av strømmettet.Og det som gjør det mulig å utvikleså store prosjekter i Storbritanniai dag er offentlige støtteordninger iform av markedsbaserte sertifikatsystemer,som ikke finnes i Norge ennå,sier han.– Norske myndigheter har så langtbasert seg på ulike former for investeringsstøtte,som ikke gir sikkerhet forfremtidige inntektsstrømmer, sierSandbekk.Han tror den nye havenergiloven,når vedtatt, vil danne en ramme foretablering av offshore kraftproduksjoni Norge, men at eventuelle lisensprosesserførst kommer når detaljerteforskrifter er på plass.– Da tror jeg det kommer enutvikling av offshore vind også iNorge.Og når det skjer, legger han til, børnorske advokater vite hvilken vei vindenblåser.Juristkontakt 2 • 2010 47

Etter valget i UkrainaNår jus hemmerentreprenørskapLover er motstridende og fornæringslivet står utfordringenei kø. I februar var detvalg i Ukraina og mangehåper igjen på forbedringer.Blant dem to svensker somdriver landets størstenæringsmiddelbedrift. Dehar satset knallhardt på jusog har egne jurister somdaglig må følge med på omdet skjer lovendringer sompåvirker selskapet.Svetlana Krivacheva og Olga Losevideva arbeider i Chumaks juridiske avdeling.En av oppgavene er å daglig følge med på om det kommer nye lover og bestemmelsersom påvirker selskapet.Av Staffan Ringskog(Ukraina) I en periode var norskeOrkla deleier i det som i dag er Ukrainashittil største suksess innennæringsmiddelindustri, selskapetChumak – grunnlagt av to svenskerpå begynnelsen av 90-tallet. Chumakproduserer ketsjup, majones ogtomatjus og selskapet er Ukrainasledende matvareprodusent. En forutsetningfor suksessen har vært en godforretningsidé, men uten god juridiskekspertise hadde ikke fremgangenvært mulig.– Ukraina er noen ganger en vanskeligjuridisk jungel. Uten juristenevåre hadde det ikke vært mulig, sierJohan Bodén, en av gründerne avselskapet.Hvor mye penger som grunnleggerneav Chumak, Carl Sturén ogJohan Bodén, har brukt på juridiskekspertise gjennom årene i Ukraina erikke lett å si. Men den totale summenså langt, er antakelig ti ganger så myesom ved om de skulle drevet selskap iNorge eller Sverige.Ukraina er et nytt land, landet fikksin selvstendighet først i 1991. En selvstendighetUkraina stadig haddehåpet på gjennom historien, heltsiden landet ble en del av Tsar-Russlandog deretter Sovjetunionen.– Ukrainas forhold til Russland varlenge som Norges til Danmark. Ukrainatilhørte lenge Russland, menutgjorde en egen nasjon innad i Russland.En stolt nasjon med et opplystfolk og en rik kultur som hele tidenønsket selvstendighet, sier Carl Sturén.Men Ukrainas historie er heltannerledes enn i de Skandinaviskelandene. Skandinaviske land har ensterk rettslig tradisjon der privat eiendomsretthar vært sentralt. Ukrainahar ikke en slik tradisjon. Landet liggermidt i Europa, er nabo med Polen,men landets lover innen eiendomsrettog forretningsjus har ligget langt fraEuropeisk rettstradisjon. Situasjonen idag er en annen, nå skapes stadig flerelover etter mønster av Vest-Europeiskrettstradisjon.– Jusen her er likevel motsetningsfullmange ganger. Å drive et selskap iUkraina krever ekstra ressurser hvisman skal lykkes på en hederlig måteog med nattesøvnen i behold, fortellerCarl Sturén.Tusen ansatteDen nesten utrolige historien omChumak startet for 18 år siden, og eren fortelling om en god forretningsidé,god intuisjon, hardt arbeid, hell og48 Juristkontakt 2 • 2010

”Våre jurister oppleverat de noen gangertvinges til å sluttføre etresonnement, fordi visselover virker som omde har karakter av etdiskusjonsutkastdyktighet. En fortelling om et selskapder både norsk og svensk kapital gikksammen for å utvikle selskapet.Få i Norge og Sverige kjenner antakeligtil at et av de mest framgangsrikeselskapene grunnet norsk-svensk samarbeidi dag befinner seg i Ukraina. Utensamarbeidet hadde neppe Chumak blittdet store konsernet det i dag er.I dag er faktisk Chumak, i Kahovkanær Krim, et av Ukrainas ledendeselskaper innen matvarer. Det er etselskap med tusen ansatte, 700 millioneri årlig omsetning og før finanskrisenvurdert til å være verdt en milliardnorske kroner.Det hele begynte på en øde åkerutenfor byen Kahovka i det sørligeUkraina i 1993. Hit kom nemlig tjueåringeneCarl Sturén og Johan Bodén forå dyrke tomater og agurker. I Kahovkatrodde mange lenge at de var brødre,men Johan er Carls to år eldre onkel.En kveld, et halvt år tidligere, haddede sittet i en badstue på ÖrnesGård utenfor Stockholm. Örnes, lengeen av Sveriges største matvareprodusenter,er i dag en del av norske Orkla.Carl og Johan diskuterte framtiden.«La oss dra til Ukraina», foreslo Johan.«La oss se om den svarte jorden der erså fruktbar som alle snakker om.»– Vi har nok alltid vært litt spesielle.Da våre jevnaldrende kameraterdiskuterte Bjørn Borgs framgangereller popgruppen A-ha, var vårt størstediskusjonstema rundt middagsbordethvordan bringebæravlingenkunne bli bedre, sier Carl i dag.Voktet med hagleI Ukraina fant de et land som på mangemåter var gitt opp etter Sovjetunionenskollaps. Landet hadde fått selvstendighet,men det var ikke mye somfungerte i den unge staten. Fabrikkervar lagt ned. Mange hadde forlattlandsbygda for å søke lykken i byene.I Kahovka var lovløsheten påtakelig.– Vi klarte å få rettigheter til ådyrke på en del land. Byen Kahovkaga oss rett til det, men på nattestidbevoktet vi jordene med haglegevær,sier Carl.– Hvis ikke, kom lokalbefolkningenog stjal alle tomatene og agurkene,sier Johan.Alt var det rene «Ville Østen» idenne perioden etter Sovjetunionensoppløsning. Lover som skulle beskytteborgerne var svakt utviklet, ikkeminst var det uklart hvilken rettsligbeskyttelse to unge forretningsmennhadde – endatil var de utenlandske.I den første tiden var det en hardkamp for å få selskapet til å overleve.Men virksomheten fikk likevel fart påseg. Produktene som kom ut av avlingenefikk rykte på seg for å holde høykvalitet og kundene kom. Snart vartomatene og agurkene på markedet ihele det sørlige Ukraina.– Men suksessen har hele tidenforutsatt god kunnskap om det juridiske,sier Johan Bodén.Parallelt med veksten bygget de oppkunnskap om hvilke rettslige reglersom gjaldt. Chumaks jurister har derforhatt en nøkkelrolle hele veien.Johan Bodén og Carl Sturén etablerteseg i Ukraina på begynnelsen av90-tallet. – Mange lover i Ukraina erdårlig strukturert, sier Carl Sturén.Den trøblete jusen blir ofte brukt avmyndigheter som en mulighet tilå presse penger fra selskaper.Juridisk avdelingSvetlana Krivacheva og Olga Losevidevaarbeider i Chumaks juridiskeavdeling. Oppgaven er å daglig følgemed på lovstiftning som kan tenkes åpåvirke selskapet.– Her har Carl Sturén og JohanBodén vært veldig fremsynte. Å kjøpeslike tjenester eksternt i Ukraina kanbli svært kostbart i det lange løp, sierSvetlana Krivacheva.– Vi må hele tiden oppdatereChumak rettslig for å unngå at myndighetenelager problemer for oss, sierOlga Losevideva.– I verste fall kan myndighetenestenge selskaper og produksjon. Myndighetenekan være hardhendte iUkraina. Dette var jo en gang Sovjetunionen.Fremdeles gjelder mye avden sovjetiske tradisjonen her, sierSvetlana Krivacheva.Eksemplene på dette fra landene idet tidligere Sovjet er mange. Nordiskeselskaper som har investert i bådeRussland og Ukraina har gjort segdyrekjøpte erfaringer.Et kjent eksempel er svensk-finskeStora Enso, som investerte milliardbeløpi skogsbruk i russiske Karelen.Selskapet ble etter hvert tvunget til åforlate investeringen i Karelen pågrunn av brister i det juridiske.Ukrainske myndigheter arbeider isamme tradisjon. Om en offentliginstans kan klare å ta ut noen ekstraavgifter, så gjør man det. Men dersomet selskap har juridisk spisskompetansekan man klare å holde disse myndighetenepå avstand. Chumak har hittilikke blitt forstyrret i virksomheten.– Chumak har alltid vært forankreti Ukrainas lover og regler, sier Carl.En lovstiftning som noen gangerer vanskelig og motsetningsfull derJuristkontakt 2 • 2010 49

lover og forordninger som kan ståimot hverandre.I Chumaks tilfelle kan det gjeldeen ting som varedeklarasjoner oginformasjonskrav. Lovstiftning kandreie seg om ulike typer omfattendekvalitetskontroller og bestemmelsersom berører varemerket.Motstridende loverMan hva gjør man når én lov stipulereren avgift på ti prosent for et spesifiktprodukt, mens det i en annen lovkreves tolv prosent? Og dette gjelderaltså for ett og samme produkt?– I verste fall tvinges vi som selskapå gå til en domstol for å bringeklarhet i saken, sier Johan Bodén.– Mange lover i Ukraina er dårligstrukturert. Våre jurister opplever atde noen ganger tvinges til å sluttføreet resonnement, fordi visse lover virkersom om de har mer karakter av etdiskusjonsutkast, sier Carl Sturén.Den trøblete jusen blir ofte bruktav myndigheter som en mulighet til åpresse penger fra selskaper. Hvis selskapetikke betaler ekstra avgiftereller «straffeavgifter», noe som oppfattessom bestikkelsespenger i Vest,blir det stukket kjepper i hjulene forprosjekter.Korrupsjonen i Ukraina er omfattendeog er en konsekvens av dårliglovstiftning. Mange mener at loveneer laget på denne måten, nettopp forat tjenestemenn skal kunne krevebestikkelser.– En del av vår forretningsidé er åvise at det er mulig å drive et selskap iUkraina på en ren måte. Det er derforvi satser så mye på det juridiske.Andre selskaper har kanskje ikke slikeprioriteringer. Gjennom å betale enoffentlig tjenestemann penger underbordet får man forlenget tillatelser ogkonsesjoner, men selskapets rykte risikeres.Slike situasjoner ønsker vi ikkeå komme opp i, sier Johan Bodén.I Chumak har man imidlertid storeforhåpninger om bedring forUkraina og den juridiske situasjonen.Her spiller EU en viktig rolle.– Landet håper å kunne bli medlemav EU en dag. Det gjør at vi ser en positivtendens i lovstiftningen. Landet tilpasserseg EU sakte men sikkert og loveneblir stadig bedre. Det er delvis et nytteuropeisk land som tar form, et landsom fjerner seg stadig mer fra det gamlesovjetiske. Et land som ønsker å bli enmoderne stat i Europa, sier Bodén.Valgresultatet kan havne i domstoleneNye maktkamper truerInvestorer og næringslivhåper på politisk stabilitet iUkraina. Men det siste presidentvalgetløser ikke de politiskeknutene, rapportererden danske Øst-Europa korespondentenSimon Krusefor Juristkontakt.Av Simon KruseDen blå fargen dominerte i denUkrainske hovedstaden Kiev i dageneetter valget. Blått for mannen fra øst,Viktor Janukovitj, som vant en knepenseier. Men også motkandidatenshvite faner vaiet trassig i gatene. Tilhengerneav Ukrainas «jernlady», JuliaTymosjenko, nektet i første omgang åoverhodet å anerkjenne det offisiellevalgresultatet.Oransjerevolusjonen brakte håp om nye demokratiske tider og et oppgjør medkorrupsjon og lovløshet.Det er en broket maktkamp somlurer i kjølvannet av presidentvalget7. februar. Tymosjenko har varslet atvalgresultatet kommer til å bli utfordreti domstolene. Og selv om det erlite sannsynlig at valget blir funnetugyldig, det har blitt anerkjent somfritt og «fair» av internasjonale valgobservatører,er det likevel utsiktertil en uforsonlig duell mellom de tokandidatene de kommendemånedene.50 Juristkontakt 2 • 2010

Uten lånet kan nemligikke Ukraina betale forden russiske naturgassen”fra og med aprilValget brakte ikke den avklaringenmange håpet på. Viktor Janukovitjblir president, men Julia Tymosjenkositter fortsatt på et skjørt flertall i parlamentet.Hun kan dermed i førsteomgang fortsette som statsminister oggjøre mye for å blokkere for en nyregjering. Det kan føre til politisklammelse. I verste fall helt fram tilmai, som er det tidligste det kanutskrives parlamentsvalg.Og det er ikke akkurat hva analytikere,næringsliv og investorer håpetpå. For er det noe det kriserammedelandet trenger nå, er det politiskbesluttsomhet. Ukraina er et de avlandene i Europa som er tøffest rammetav den globale økonomiske nedturen.BNP falt med 15 prosent i2009, det største skredet siden 1995.Den ukrainske valutaen, hryvnaen,har rast 42 prosent siden krisenbegynte. Og midt i dette har Ukrainaseneste kilde til utenlandsk finansiering,et nødlån fra det Internasjonalevalutafondet (IMF), blitt frosset pågrunn av utskeielser fra den politiskeledelsen i landet.Den politiske uroen de siste årenehar allerede forverret krisen forUkrainas 46 millioner innbyggere.Lånet fra IMF ble suspendert i fjor, dalandets avgående president ViktorJusjtjenko lovte 20 prosent høyerepensjoner og lavere skatter – og dermedslo enda et hull i den gapendetomme statskassen.Viktor Jusjtjenko, som for fem årsiden stod i spissen for Oransjerevolusjonen,ble denne gang valgets storetaper, tynget av de årelange maktkampenemed sin tidligere allierteJulia Tymosjenko.Både Ukrainske og utenlandskevirksomheter er skuffet over resultatetav Oransjerevolusjonen, som braktehåp om nye demokratiske tider og etoppgjør med korrupsjon og lovløshet.I dag sier virksomheter at korrupsjonener verre enn for fem år siden.«Utviklingen mot et lovstyrt oginvesteringsvennlig system i Ukrainahar foreløpig slått feil», sier en høytståendeEU-diplomat i Kiev direkte.Mannen som skal forsøke å seileUkraina ut av dødvannet er ikke enopplagt kandidat til jobben. ViktorJanukovitj var mannen som blebeskyldt for valgfusk i 2004. Han kommerfra det tungindustrielle østligeUkraina og har støtte hos flere av landetsrikeste menn, de såkalte oligarkene.Han har lovet å gjenopprette etgodt forhold til Russland, men samtidigfortsette integrasjonen med Europa.En av de første oppgavene hansblir å forhandle fram betingelsene foren økonomisk hestekur som kanovertale IMF til å utbetale et hardttiltrengt lån på 16,4 milliarder dollar.Det kan bli mer enn vanskelig i detnåværende politiske klimaet, hvor deter delt ut valgløfter om milde gaver.Kommer ikke lånet på plass kandet få store konsekvenser. Ifølge rådgivernetil den avgående presidenten,kan Ukraina nok en gang havne i enkonflikt om gass med sin store naboRussland. Uten lånet kan nemlig ikkeUkraina betale for den russiske naturgassenfra og med april.Viktor Jusjtjenko, som for fem årsiden stod i spissen for Oransjerevolusjonen,ble denne gang valgetsstore taper, tynget av de årelangemaktkampene med sin tidligereallierte Julia TymosjenkoDen oransje revolusjonen har dogetterlatt et par lyspunkter. Et av demer stor politisk pluralisme. Det er årsakentil at det er lite sannsynlig atUkraina vender tilbake til det autokratiskesystemet fra før Oransjerevolusjonen.Men både de blå, de hvite ogde oransje er i dag enige om at Ukrainasårt trenger å reformere forfatningen –for å løse de siste årenes politiske lammelse.Eller som Sven Henniger, direktørfor Ukraine Consulting, formulertedet overfor avisen Kyiv Post:«Presidenten sier én ting, statsministerennoe annet og i siste instansskjer det overhodet ingenting».Håper på stabiliseringAndriy Dmytrenko ved analysebyåret Dragon Capital i Kiev sier følgende omutenlandske investeringer i Ukraina:– Så lenge presidentvalget avsluttes på planlagt tidspunkt og får en klar vinner,uansett utfall, vil det være godt nytt for utenlandske investorer. Endringene vil ikkekomme brått, for den nye presidenten ville trenge litt tid på å forme en ny regjering,men vi anslår at når det skjer vil de utenlandske investeringene ta seg oppigjen i 2010. Vi forutser at de vil ligge på 800 millioner dollar i 2010, mot bare 500i 2009. Skulle regjeringen ikke klare å få et kompromiss med parlamentet vil detimidlertid utsette stabiliseringen noen måneder, sier Dmytrenko til JuristkontaktPå listen over medlemmer av det norsk-ukrainske handelskammeret finnesblant annet advokatfirmaet Wikborg-Rein, Kleven Maritime (skipsbygging) flerefiskeeksportører (herunder Nergård) og Telenor.Telenor er den desidert største norske investeringen i Ukraina gjennom sittdeleierskap i mobilselskapet Kyivstar, som har en nåverdi på fem til åtte milliarderUSD. Dette gjør Telenor til den nest største utenlandske investoren i helelandet og den eneste vestlige investoren i telekomsektoren i Ukraina.Mer om det norsk-ukrainske handelskammeret her: http://www.nucc.no/about-the-nucc/members-.aspxJuristkontakt 2 • 2010 51

ArbeidslivetJuristforbundets eksperter gir deg råd.Arbeidstid under pressI Juristforbundet får vi signalerom at flere arbeidsgivereønsker å øke den avtaltearbeidstiden fra 37,5 timer pruke til 40 timer pr uke. Ienkelte tilfeller uten endringav grunnlønnen.Av Magnus Buflod, advokatfullmektigi Norges JuristforbundEn økning i denukentlige arbeidstidenmed 2,5timer eller 7 %uten lønnskompensasjoninnebærerat lønnsforskjellenefornyutdannede mellom offentlig og privatsektor utlignes, noe som i seg selvvil være oppsiktsvekkende. Når det ersagt, står partene i arbeidsavtalen fritttil å endre avtalevilkårene dersom deter enighet om dette.Samtidig er det grunn til å påpekeat det ikke er nødvendig å endreukentlig arbeidstid for å få merarbeidstid tilgjengelig i forhold tilarbeidsmiljølovens grenser for overtidpå henholdsvis 200 og 300 timerinnenfor 52 uker, jf aml. § 10-6 (4) og(5). Grensen for overtid regnes fralovens grense for alminnelig arbeidstid,altså 9 timer, § 10-6 (2) jf § 10-4(1).Det er heller ikke nødvendig ågjennomføre en slik endring for åslippe unna overtidstillegg. Partenestår fritt til å avtale at det ikke skalytes ekstra kompensasjon for arbeidmellom avtalt arbeidstid og lovensgrense. Lovens krav til overtidsgodtgjørelseinntrer først ved arbeid utover lovens grenser for alminneligarbeidstid.Ved tariffoppgjøret i 1987 blearbeidsuken forkortet fra 40 timer til37,5 timer. Arbeidstidsforkortelsen ersenere fulgt opp også i de flesteubundne virksomheter. Advokatfirmaersom gjeninnfører 40-timersukentar således et skritt tilbake i tid. Engenerell forlengelse av den alminneligearbeidstiden bidrar neppe til atbransjen klarer å beholde medarbeideresom også ønsker seg et liv vedsiden av jobben.Vårt inntrykk er at det er storeindividuelle forskjeller i hvor myearbeidstid ulike arbeidstakere ønskerå stille til arbeidsgivers disposisjon,noe som også kan variere over tid.Derfor vil de fleste arbeidstakerevære tjent med heller å gi løpendesamtykke til arbeid ut over avtaltarbeidstid innenfor lovens grense, ennå forplikte seg til varig øktarbeidsytelse.Alminnelig arbeidstid: 9 timeri løpet av 24 timer og 40 timeri løpet av sju dager, jf aml.§ 10-4 (1)67 % av Jurister i privat sektor har37,5 timer avtalt arbeidstidArbeidsgiverfinansiert medlemskontingentArbeidsgiver dekker oftemedlemskap for sine ansattei ulike foreninger. Hovedreglener at denne typearbeidsgiverfinansiert medlemskaper skattepliktig.Kontingent til Juristforbundeter imidlertid fradragsberettiget.Av Magnus Buflod, advokatfullmektigi Norges JuristforbundEnkelt sagt nøytraliserer fradragsrettenden skattemessige fordelen, slik atmedlemskapet i realiteten er tilnærmetgratis for den ansatte.Lønnsmottakere kan etter skatteloven§ 6-20 kreve fradrag for kontingenttil arbeidstakerorganisasjon medinntil kroner 3660,- per år. Fradragsrettengjelder for øvrig uavhengig avom arbeidsgiver betaler kontingenteneller den ansatte betaler utgiften selv.Ikke alle foreningskontingenter er fradragsberettiget.Fradragsretten gjelderkun visse typer foreninger særskiltfastsatt i skatteloven §§ 16-19 og16-20. Betaler arbeidsgiver medlemskapeti en forening som ikkeomfattes av disse bestemmelsenebeskattes fordelen fullt ut på arbeidstakershånd.Vi er kjent med at mange arbeidsgiverehar avtalt å dekke medlemskapet iJuristforbundet. Fra et arbeidsrettsligståsted er det grunn til å bemerke atendring av et slikt avtalevilkår i likhetmed endring av alle andre individueltavtalte lønns- og arbeidsvilkår fordrerenighet mellom partene.Fagforeningskontingent er fradragsberettigetmed inntil kr.3660,- per år. Arbeidsgiverfinansiertkontingent gjør medlemskapettilnærmet gratis. Fradraget inngårikke i minstefradraget.52 Juristkontakt 2 • 2010

Ikke alle arbeidstakere harfull lønn under sykdomI disse dager hvor partene iarbeidslivet sitter midt i forhandlingeneom en ny IAavtale,fremstilles sykelønnsom et velferdsgode for allearbeidstakere i Norge.Av Gry Hellberg Munthe, utredningssjefi Norges Juristforbund og RikkeRingsrød, forhandlingsleder i NorgesJuristforbundMen den faktiske situasjonen er enannen, for en betydelig andel avarbeidstyrken kan risikere å havne i storeøkonomiske problemer ved sykdomutover 16 dager. Årsaken til dette er atstaten kun dekker inntil 6 G i sykelønn.6 G tilsvarer en årslønn på kr.437.286.Nyutdannede jurister i privat sektorvil i gjennomsnitt ha en inntekt somoverstiger 6 G etter 3 år i arbeidslivet.Samtidig har unge jurister i etableringsfasenofte store forpliktelserknyttet til boliglån.Mangelen på kunnskap om regelverketforbundet med sykelønn kanfå svært alvorlige konsekvenser dersomlangvarig sykdom inntreffer, ogarbeidstaker ikke har kontraktfestet/avtalt rett til full lønn under sykdom.Fakta om sykelønnArbeidsgiver er pliktig til å betale fulllønn under sykdom de første 16 dagene.Etter 16 dager overtar statenansvaret for å kompensere arbeidstakerfor bortfallet av arbeidsinntektgrunnet sykdom.Staten kompenserer inntekter opptil 6 G i inntil 52 uker.Egne regler for kronikere, selvstendignæringsdrivende og personersom ikke har krav på sykepenger pågrunn av manglende arbeid ellerpersoninntekt.Konsekvenser av manglende avtale– gjennomsnittlig taper jurister187.429 kroner ved ett års sykdomI følge Juristforbundets lønnsstatistikkfor 2009, er gjennomsnittliggrunnlønn for en jurist i privat sektorer kr. 624.778. Dette innebærer atden årlige differansen mellom statensdekning og gjennomsnittlig grunnlønnutgjør kr. 187.492. Differansenviser med tydelighet hvilke økonomiskeutfordringer en arbeidstakerkan stå overfor dersom man ikke ersikret en dekning utover statens nivå.Lønnsstatistikken viser at 80 % avJuristforbundets medlemmer i privatsektor har en grunnlønn over 6 G, slikat problemstillingen treffer sværtmange av våre medlemmer.Tabellen nedenfor viser juristerfordelt på små, mellomstore og storevirksomheter i privat sektor.De fleste juristene jobber i mellomstoreog store virksomheter. Litt overraskendeer det at dekningsgraden vaiererlite i forhold til virksomhetens størrelse.På arbeidsplasser med mer enn 25ansatte oppgir i overkant av 60 % atarbeidsgiver dekker full lønn undersykdom. På arbeidsplasser med 15-24og 5-14 ansatte dekker 55 % avarbeidsgiverne full lønn under sykdomog på arbeidsplasser med under5 ansatte viser det seg at 42 % avvirksomhetene dekker full lønn vedlangvarig sykdom.Juristforbundet anbefalerJuristforbundets lønnsstatistikk viserat 3 av 10 jurister i privat sektor oppgirat de ikke vet hva slags sykelønnsordningde har. Når vi samtidig vethvilke konsekvenser dette kan få, ervår klare anbefaling å gjennomgåegne avtaler.Juristforbundet anbefaler særligvåre unge medlemmer i privat sektortil å gjennomgå de ordningene de harmed sin arbeidsgiver. Dersom fulllønn under sykdom er avtalt, enten iform av kontrakt, avtale, personalhåndbokeller lignende, risikerer manå havne i en vanskelig økonomisksituasjon ved langvarig sykdom.Det samme er tilfellet for erfarnemedlemmer som skifter jobb – ogsåher bør man sjekke at ny arbeidsgiverdekker dette inntektstapet.Eventuelt bør den enkelte vurdereindividuelle forsikringer som kompensererfor tapt arbeidsfortjeneste.Antall ansatte i virksomheten Respondenter ProsentUnder 5 57 35-14 185 1115-24 141 825-49 170 1050-74 123 775-100 113 7Over 100 905 53Total 1694 100Juristkontakt 2 • 2010 53

Rådgiverne – når gode råd er fra juristerJuristkontakt presenterer jurister som har som jobb å besvare juridiske spørsmål fra publikumfor en bestemt organisasjon eller bedrift.– Vær forsiktig med sluttpakkene– Hva slags spørsmål får du mest av?– Det er vanskelig å si, men detgår mye i kontraktsrett, arbeidsrett ogoffentlige anskaffelser.– Hva er det vanskeligste spørsmålet duhar fått?– Det kan jeg ikke svare på ifarten.– Hva er det enkleste spørsmålet duhar fått?– Det er også vanskelig å svare på,men det er viktig å huske på at detsom kan være veldig enkelt for oss ikkeer like selvsagt for en ikke-jurist.Eirik KollerøyAdvokatfullmektigi BedriftsforbundetCand. jur: 2004Bakgrunn: Råd giver på Stor tinget,Bedrifts forbundet siden 2008Gir råd til: Små og mellomstorebedrifter som er medlem avforbundet– Hvem spør deg til råds?– Rundt tre tusen SMB-bedriftersom er medlemmer. Vi gir dem rådgivninginnenfor arbeidsrett, kontraktsrettog forvaltningsrett som er relevantfor de fleste av dem. Skatteplanlegginggir vi ikke råd om. Det er kanskjemedlemmene innen byggenæringensom har mest regelverk å forholde segtil og som kontakter oss oftest.– Hva var det forrige spørsmålet dufikk?– Det gikk på leie av næringslokale.Kollerøy svarer mest per e-post ogper telefon. Mesteparten av virksomhetener rådgivning, men Bedriftsforbundettar også på seg advokatoppdragfor medlemmene.Eirik Kollerøys viktigste råd:• Ikke vent for lenge med å permittere når det går dårlig. Men permitteringskal ikke brukes dersom det ikke er noen utsikter til bedring. Man må uansettbetale lønn dersom man går utover 52 uker og når man eventuelt sier oppden ansatte.• Sett av tilstrekkelig tid. Stillingsvernet er sterkt. Den som ikke setter av tidmå ofte betale dyrt og risikerer omdømmetap.• Det kan være lett å falle for fristelsen til å benytte dårlige tider til å kvitte segmed uønskede ansatte. Vi fraråder å blande slike prosesser.• Tilpass sluttpakketilbud. De som først hiver seg på utgjør gjerne den kompetansensom bedriften egentlig bør holde på, og de som lettest får seg jobb etannet sted.Du kan også gi på rodekors.noFoto: REUTERS/Eduardo Munoz, www.alertnet.org54 Juristkontakt 2 • 2010

Magne Skram Hegerberg menerJuristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges Juristforbund.Er Universitetet kommettil skjellsord og alder?Det pågår en diskusjon både internt ved Universitetet iOslo og i pressen om hva som er både nødvendig oggod ledelse og hva man kan si til hverandre og ikke påarbeidsplassen.Det har vært aktører som mener at ledelse ikke trengs, atledelse absolutt trengs, enkelte er skråsikker på hvilkenledelse som trengs, eller ikke trengs, noen (verneombudet)ønsker lister over «godkjente ord», andre (rektor) mener atman ikke trenger ordlister, men at det holder med normalfolkeskikk. Det siste har jeg forøvrig sans for i de flestesituasjoner i livet; hvis alt annet svikter, eller i mangel av noeannet – prøv med både sunn fornuft og god folkeskikk.Min erfaring med ledelse etter en del års virke som bådeleder og lederutvikler i ulike organisasjoner i ulikesektorer og med ulik størrelse og oppdrag, er at ledelse er enverden full av «klare tja». Det er få universelle fasitløsninger,det finnes mange ulike situasjoner som krever ulik ledelse ogdilemmaer som ikke har klare og absolutte svar.Jeg er i tillegg overbevist om at god ledelse ogorganisasjonskultur må utvikles lokalt, i et samspill mellomde sentrale aktørene – ledere, ansatte og tillitsvalgte. Ogprosessen bør foregå internt, ikke i avisene.Trolig vil man i en slik prosess komme frem til noenselvfølgeligheter, noen fellestrekk med god ledelse iresten av verden, og kanskje noen lokale spesialiteter. Ogtrolig noen kompromisser. Det vil neppe være slik at alle vilvære enig om hva som er god ledelse til enhver tid. Det børuansett utvikles enkle kjøreregler som sier noe om hva manønsker skal prege arbeidsmiljøet og kommunikasjonen. Hvaer akseptabel atferd – både for ansatte og ledere – og hva gjørvi når det oppstår uenighet eller konflikter? Deretter blir detalles ansvar å etterleve dem.Det sies at forskere og forskningsmiljøer er spesielle, sågarså spesielle at det ikke verken trengs eller kan utøvesledelse. Eller at «universell» ledelse (i den grad den kan sies åfinnes) kan brukes. Jeg tror det trengs god (normal) ledelseogså i forskningsmiljøer. Det må imidlertid – som i resten avverden – avklares hva som er god, og tilstrekkelig, ledelseakkurat her. Hva trengs av styring? Hva trengs av støtte? Hvatrengs av faglig veiledning? Hvor mye? Hva er den enkeltesbehov for ledelse, og hva trenger lederen fra den enkelteansatte? 10.000-krones-spørsmålet blir: God ledelse i forholdtil hva? I forhold til å oppnå de beste resultatene ogprestasjonene, spør du meg. Det er det som må væreretningsgivende: Hvordan oppnår vi de beste resultatene – oghvilke kriterier må vi ha for organisasjonskultur, samhandlingog utøvelse av ledelse? Ledelse skal nemlig i stor grad være åfriste – til stadig bedre prestasjoner.Det er bare de lokale aktørene som kan finne ut av hvasom er god kultur og ledelse for dem. Og det må definne ut i fellesskap. De samme aktørene bør også ha noenenkle kjøreregler dersom noen ikke forholder seg tilkriteriene og spillereglene. Og så får de som ikke akseptererspillereglene enten endre atferd eller finne seg noe annet ågjøre. Et annet sted. Det gjelder både ansatte og ledere. Detvil sågar være slik at noen (les lederne) må sette ned foten iny og ned, for å angi hva som er akseptabelt og hva som ikkeer det. Og setter man ned foten – noe ledere åpenbart mågjøre fra tid til annen dersom de skal gjøre jobben sin– kan man ikke unngå å tråkke på noen tær. Det er som medsykefraværsdebatten som raser over landet– det er i hovedsak snakk om fraværav god ledelse. Både i forhold til åunngå fravær og når det gjelderå få folk tilbake i jobb igjen.Og igjen: Svikter alt annet, ellerdu ikke finner bruksanvisningeneller ikke er i mål med å få på plassgod ledelse og organisasjonskultur påarbeidsplassen din: Prøv sunn fornuftog god folkeskikk.Magne SkramHegerbergJuristkontakt 2 • 2010 55

Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noJurister i kommuneneRettssikkerheten til folk utfordres dagligAv Trond Egil Hustad Jakobsen, organisasjonsrådgiver i Norges JuristforbundTo av tre norske kommunerhar i dag ikke ansatt enjurist. I store deler av kommunalforvaltning er det derforikke juridisk kompetansetilgjengelig overhodet, verkenfor saksbehandlere, politikereeller innbyggere.Norges Juristforbund setter derforspørsmålstegn ved hvordan kommuneneskal forvalte ressurser, rettigheterog plikter for innbyggerne og forkommunen selv uten å ha slik kompetansei organisasjonen.Jurister er rettssikkerhetsgarantister.Juridisk kompetanse bidrar til øktrettssikkerhet for borgerne i samfunnet.I en fersk undersøkelse gjort avNorges Juristforbund sier 62 % avlandets rådmenn at rettssikkerhetenfor innbyggerne ville økt hvis en ansatteflere jurister.Herunder sier rådmennene atrettssikkerheten for innbyggerne sammenmed behovet for økt juridiskkompetanse er de viktigste grunnenetil å ansette jurister. Både juristene ogrådmennene viser til viktige saksområderder kommunene mangler juridiskkompetanse.Innenfor barnevern, plan- ogbyggsaker og ekspropriasjon er detmangel på juridisk kompetanse ikommunene. Et nytt felt der vi ser etøkt behov er fra skolesektoren. Gjennomøkt bevisstgjøring og endringer ilovverket har klagene fra foreldre ogelever økt betraktelig de siste årene.KompetansemiljøerJuristforbundets undersøkelser viservidere gledelige tall hva gjelder juristenestrivsel. 76 % sier at de trives «godt»eller «meget godt» med å jobbe i kommunalsektor. En hovedfaktor trekkerned. Juristene savner en juristkollega.En å prate med, en å diskutere med ogen å spille på lag med. Men tilbake tildet positive. En av hovedgrunnene tilat jurister trives i kommunal sektor erat de får jobbe tverrfaglig. Ved å jobbetverrfaglig må en tenke større enn ettypisk spesialistperspektiv. Da må en istørre grad finne gode løsninger ut frastørre perspektiv enn utelukkendejuridiske, samfunnsvitenskapelige ellerbyggfaglige standpunkt. I tverrfagligemiljøer skapes sikrere standarder forbedre samordning, bedre planer ogbedre prosesser. Hvis da juridiske synsvinklermangler, mister kommunenogså viktige kritiske innvendinger.Jurister er moderne. De jobbermed viktige spørsmål som er inn itiden. Etikk, omdømme og samfunnsansvarer arbeidsfelt som flere og flerejurister tar del i. Våre tall viser deriblantat 1 av 3 jurister oppgir etikksom et arbeidsområde som de brukertid på i jobben sin.Norges Juristforbund merker selvdette trykket når vi arrangerer debatt-56 Juristkontakt 2 • 2010

Meninger | Fag | Debatt”Innenfor barnevern,plan- og byggsaker ogekspropriasjon er detmangel på juridiskkompetanse i kommunenemøter og konferanser. Stadig ofterekommer det innspill på viktighetenav at jurister diskuterer og får fagligpåfyll om etiske problemstillinger.Jurister brukes tradisjonelt sett myetil klagesaksbehandling og fagekspertise.Det er viktig, men en glemmerofte at juristen også besitter annenviktig kompetanse for hele samfunnet.Glem derfor ikke at jurister ersamfunnsengasjerte mennesker medhøy kompetanse på lovverket og samfunnetfor øvrig. Jurister har en bredog allsidig utdannelse som legger tilrette for det.Rett saksbehandling”Å bygge landet nedenfra» har i norskhistorie vært en læresetning for norskevelferds og distriktspolitikere.Kanskje burde norske myndigheterpå lokalt og nasjonalt nivå gå sammenom en felles dugnad for å rette opprettssikkerhetsutfordringene i kommunene.En slik dugnadsinnsats måha som premiss at innbyggerne harkrav på rett saksbehandling, likebehandlingog at samfunnets samlederessurser brukes på en demokratiskforsvarlig måte. Norges Juristforbundutfordrer dermed myndighetene tilen dugnadsinnsats for folks rettssikkerhet.Vi har ingen tid å miste.Privat overvåkningSalg av overvåkingsprodukterAv Geir Larsen, juristJeg er forundretover at slike produkter”tillates solgt i NorgePå det frie markedet i dagkan man kjøpe overvåkingsproduktersom er egnet til åovervåke andre menneskergjennom blant annet telefonog pc. Disse varene er letttilgjengelige på internett. Ettypisk eksempel på produkterer dataprogrammer somkan hacke seg inn på avslåttemobiltelefoner og pc ogavlytte disse.Jeg er forundret over at slike produktertillates solgt i Norge, da bruken avdisse meget lett kan oppfylle gjerningsbeskrivelseni Den borgeligestraffelov av 1902 § 145 a om ulovligovervåking og §§ 246 og 247 omærekrenkelser.Jeg ser ikke at disse produktenetjener noe sivilt formål. Import ogbruk av sådanne burde derfor kunvære tillatt med tanke på polisiær ogmilitær bruk.Jeg husker at det på begynnelsenav 1990 tallet var populært med armbrøster(såkalte rennebuer) som blesolgt i en rekke sportsbutikker. Detviste seg imidlertid at armbrøstenehadde såpass stor slagkraft og farlighetsgradat de ble forbudt.Jeg tror at situasjonen med dagensovervåkingsprodukter er tilsvarende:Overvåkingsproduktene er såpass truendemot vanlige menneskers privatliv,sikkerhet og velferd at de børforbys.Vi trenger en debatt blant politikereog fagfolk hvor vi diskutererbruken og lovligheten av disseovervåkingsproduktene.Juristkontakt 2 • 2010 57

Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIGetablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelpog sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til enlandsdekkende kjede.Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydeligetterspørsel. Virksomheten er tildelt pris fra Språkrådet (sereportasje i Juristkontakt nr.1/2008) og har vært omtalti Aftenposten, Båtliv, Dine Penger, Finansavisen, NRK og Seilas,i tillegg til diverse nettsteder, samt regions- og lokalaviser.Vi har også blitt kontaktet og hatt dialoger med en av deriksdekkende fjernsynskanalene.Vi har etablert virksomheter i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik,Notodden, Oslo, Ski og Verdal. Ytterligere kontor er underetablering og vi mottar kontinuerlig nye søknader. Vi vilfortsette veksten i 2010 og rekruttere dyktigeJurister / rettshjelpere/ advokaterAktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner somfranchisetakere med geografisk spredning.Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger,sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter.Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert ogfleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagårdpå telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post tiljes@rettogrimelig.no.Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchisePostboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.noDommarfullmektigVed Vest-Telemark tingrett vert det ledig stilling somdommarfullmektig frå mai/juni 2010.Embetet har full fagkrins og har sorenskrivar, ein dommarfullmektigog tre sakshandsamarar. Rettskrinsen omfattar kommunaneSeljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Kviteseidmed Kviteseid som kontorstad. Embetet er hjelpsam med åskaffe bustad.Tilsettinga skjer på vanlege vilkår. Den som vert tilsett måsamtykkje i at politiattest kan hentast inn.Nærare opplysningar om stillingen kan ein få på telefon35 06 84 50.Søknadsfrist: 20.mars 2010.Søknad med CV, bekrefta kopiar av vitnemål og attestkopiarsendes:Vest-Telemark tingrett, 3850 Kviteseid

Stiftelsen KirkensBymisjon Oslo(SKBO) er endiakonal stiftelse medca. 1200 ansatte oglike mange frivilligemedarbeidereinnen sosial- oghelsesektoren.Gatejuristen er en avKirkens Bymisjons40 ulike virksomheterog institusjoner.Gatejuristen trenger2 JURISTERI FASTE STILLINGERVi tilbyr en utfordrende og inspirerende jobb utenom det vanligei et bredt faglig miljø.Mer informasjon på www.gatejuristen.no.Søknadsfrist 12. mars 2010Kontakt Anne Cathrine Mørch.Telefon 23 10 38 90© 2010 KPMG Law Advokatfirma DA, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved.Er du i tenkeboksen?NårekruttererviAdvokaterOslo, Larvik, Sandefjord, Tønsberg,Bergen, Stavanger og TromsøAdvokatfullmektigerOslo, Larvik, Sandefjord, Tønsberg,Bergen, Stavanger og TromsøRegnskapsførerOsloRevisorOsloKPMG Law Advokatfirma DA trenger flere dyktige kolleger mederfaring innenfor skatte-, avgifts- og selskapsrett og offentlige anskaffelser.Til stillingene i Stavanger er det nødvendig med erfaringinnenfor petroleumsskatt. Se utlysning på våre karrieresiderwww.kpmg.noKPMG Law Advokatfirma DA tilbyr tjenester innenfor skatt, avgift og forretningsjuss.Vi er over 100 medarbeidere fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Bodø,Stavanger, Trondheim og Tromsø.

ADVOKATHUSETSCHJATVET - JOHANNESSEN - TRUDVANG - SVENSSONAdvokathuset i Lillestrøm er et advokatfellesskap med4 advokater og 2 sekretærer. Vi yter juridisk bistand tilpersoner, bedrifter og det offentlige innen de fleste rettsområder.To av advokatene er faste forsvarere ved NedreRomerike tingrett.Kontoret holder til i nye moderne lokaler i Storgt 3 C,Lillestrøm.Vi søker for snarlig ansettelse2 ADVOKATFULLMEKTIGER/ADVOKATERStillingenes arbeidsoppgaver vil være selvstendige medhovedvekt på sivile saker. Det er gode muligheter forprosedyre.Det legges vekt på gode faglige kvalifikasjoner, serviceinnstilling,evne til å arbeide selvstendig og omgjengelighet.Erfaring som advokatfullmektig eller dommerfullmektiger ønskelig.TO STILLINGER SOMADVOKAT/ ADVOKATFULL-MEKTIG/SAKSBEHANDLERAdvokatfirmaet Pedersen, Reier & CO AS søker advokat/ advokatfullmektig. Arbeidsområdene vil særlig væreknyttet til fast eiendom, arbeidsrett og personskadeerstatning.Det søkes også en saksbehandler med særligerfaring med personskadesaker.Søknad med CV ønskes mottatt snarest.Henvendelse kan skje til:Advokat Ronald Pedersen, ronald.pedersen@apj.noeller advokat Stein Olsvik, stein.olsvik@apj.noAdvokatfirmaet Pedersen, Reier & CO ASPostboks 1064, 1510 Moss, tlf. 69 27 85 00www.apj.noAdvokatene på JeløyBesøksadresse: Cort Adelersgt 8Tlf 69 27 85 00 fax 69 27 85 20Kontorfellesskap –Medlemmer av Den Norske AdvokatforeningHenvendelser vedrørende stillingene kan rettes tiladvokat Finn Trudvang eller advokat Cato Johannessenpå telefon: 64 84 55 30.Søknad vedlagt CV, vitnemål og attester sendes snarest tilAdvokathuset i LillestrømPb. 2832001 LillestrømE-post: post@adv-hus.noAdvokateneAAMODT & AABYm.n.a.ADVOKATPRAKSIS TIL SALGSGjennom den selvstendigestillingenog den høye fagligekvaliteten er domstolenesamfunnetsfremste konfliktløsningsorganer.domstoLadministrasjonenLedig konstitusjon• Konstitusjon som lagdommerved Agder lagmannsrettFullstendig utlysing, med blant annetkontaktinformasjon på:www.jobbnorge.noog www.domstol.noSøknadsfrist: 10. mars 2010Jobbnorge.noAdvokatfirma Aamodt & Aaby er et lite veldrevet firma medlang historie bestående av f.t. 2 erfarne advokater. Firmaetholder til i trivelige representative lokaler sentralt i SandefjordDa adv. Aaby går av med pensjon ca. 1 september d.å., ønskespraksisen overtatt av ny advokat .Henvendelse :Adv. Dag Sverre Aamodt, tlf. 33 46 82 30P.b. 174, 3201 SandefjordMagasinet for hele jus-NorgeDu treffer både jurister ogadvokater med din stillingsannonsei Juristkontakt!Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

Seniorrådgiver (jurist)til Administrativ avdelingStatsministerens kontor har ledig stilling som seniorrådgiver tilAdministrativ avdeling. Arbeidsoppgavene vil i stor grad være avjuridisk art. Stillingen vil blant annet bli tillagt saksbehandling ogjuridisk rådgivning innen personalforvaltning, konstitusjonelleog forvaltningsrettslige spørsmål. Stillingen vil også bli tillagtoppgaver i forbindelse med offentlige innkjøp og andre juridiske ogadministrative spørsmål knyttet til virksomheten ved kontoret.Vi søker en allsidig medarbeider med juridisk embetseksamen ogrelevant erfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra departementeneeller annen offentlig stilling, skriftlig og muntlig framstillingsevne,fleksibilitet og evne til å samarbeide.En forutsetning for tilsetting er at vedkommende kan sikkerhetsklareresfor strengt hemmelig.Lønnsspenn 446 700 – 789 800Nærmere opplysninger ved seniorrådgiver Malin Nossum,tlf 22 24 40 39 eller avdelingsdirektør Inge Dokken, tlf 22 24 40 20.Søknader sendes helst elektronisk, se www.jobb.dep.no/smk ellertil Statsministerens kontor, Postboks 8001 Dep 0030 Oslo.Søknadsfrist 16. mars 2010.For fullstendig utlysning se www.jobb.dep.no/smkAlta kommunewww.alta.kommune.noAvdeling for samfunnsutviklingRådgiver/jurist – grunnforvaltningFast stilling.I utgangspunktet ønsker vi oss en jurist med kompetansefortrinnsvis innenfor tingsrett, fast eiendoms rettsforhold, tomtefesteog ekspropriasjon. Annen juridisk kompetanse kan også vurderes.Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være:• Representere kommunen som grunneierog forvalte kommunens grunn.• Gjennomføre kjøp og salg av grunn til utbyggingog annet som er nødvendig for gjennomføring avkommunale planer og kommunale vedtak.• Tilrettelegging og gjennomføring av eventuell ekspropriasjon.• Refusjoner etter plan- og bygningslov.• Deltakelse i arbeidet med utbyggingsavtaler.• Andre arbeidsoppgaver innen for avdelingen etterleders bestemmelse og den tilsattes kompetanse.Nærm. opplysninger ved Ommund Heggheim, tlf 78 45 51 07,mobil 959 64 930, mail: ommund.heggheim@alta.kommune.no ellernestleder Ulla Sennesvik, tlf 78 45 51 14, mobil 482 20 730.Søknad sendes elektronisk via Alta kommuneshjemme side www.alta.kommune.no/jobb – her fi nner du ogsåfullstendig utlysingstekst. Søknadsfrist: 07.03.10.I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selvom søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten.Alta kommune er en røykfri arbeidsplass fra 1. januar 2010Jobbnorge.noFylkesnemndsleder– jurist (vikariat)til Fylkesnemnda for barnevern og sosialesaker i RogalandI Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogalander det ledig et ett års vikariat som fylkesnemndleder.Fylkesnemnda i Rogaland har p.t. kontorsted iSandnes, og er administrativt organisert under regionvest (Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane,Møre og Romsdal).Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er frittståendeorganer som avgjør saker etter lov om barneverntjenesterog lov om sosiale tjenester.Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller storekrav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, godskriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til åarbeide under press. Søker må ha juridisk embetseksamenog relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt påerfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet ogpersonlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges.Reisevirksomhet inngår i stillingen.Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig blitilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne.Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeilemangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitiskmål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetningog rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.Menn og personer med innvandrerbakgrunnoppfordres til å søke stillingen.Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, fortiden A-79 og B-21. Fra lønnen blir det trukket innskuddtil Statens pensjonskasse.Det er ønskelig med snarlig tiltredelse.Nærmere opplysninger ved fungerende regionslederHilde Heggelund (region vest), tlf. 51 68 53 50/97126708.Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder 01-10»sendes Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementetinnen 10. mars 2010 - se www.bld.dep.no.Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉRI JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

ADVOKATFIRMAETNÆSS, LÆRUM & LIER ASMedlemmer av Den Norske AdvokatforeningAdvokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS ble etablert i 1987 avdvokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS ble etablert i 1987 av Sverre Næss. I 1989 trådteSverre Næss. I 1989 trådte Gunhild Lærum inn i virksomheten.Røyken kommuneunhild Lærum inn i virksomheten, og siden Gard A. Lier i 1999. Per i dag består firmaet er en attraktiv ogv fem advokater Per i dag og advokatsekretærer. består firmaet av Vi fem har advokater et hyggelig, og sosialt advokatsekretærer.og faglig godt miljø. Våre veldrevet kommunei vekst med storelienter er privatpersoner, Vi har et hyggelig, fra næringslivet sosialt og og faglig fra godt offentlig miljø. sektor. Våre klienter erutviklingsmuligheter.privatpersoner, fra næringslivet og fra offentlig sektor.Her finner du unikefriluftsområder, enDVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG SØKESvakker kystlinje, etAdvokat/advokatfullmektig søkesfrodig kulturlandskapog flotte bomiljøer.åre hovedarbeidsområder er strafferett, familie- og arverett, barnevernsrett, arbedsrettog fast Våre eiendom, hovedarbeidsområder men vi yter bistand er også strafferett, innenfor familie- andre fagfelt. og arverett, Tjenestetilbudet ergodt utbygd medbarnevernsrett, arbeidsrett og fast eiendom, men vi ytergode oppvekst- ogrbeidet stiller bistand krav også til et innenfor godt juridisk andre skjønn, fagfelt. evnen til å arbeide under tidspress, levekår og med etbredt kulturtilbudlienthåndtering, for uten til det å ha jevnlige prosessoppdrag. Firmaet praktiserer en med et mangfold avod balanse Arbeidet mellom arbeid stiller og krav fritid. til et godt juridisk skjønn, evnen tillag og foreninger.Nærheten til Oslo ogå arbeide under tidspress, klienthåndtering, foruten å haDrammen gjør at duet er ønskelig jevnlige med prosessoppdrag. relevant praksis, som Firmaet advokat, praktiserer fra domstolen god eller balanse fra påtalemyn-finneigheten, men også nyutdannede kan søke.innen 30 min. Snartalt du trengermellom arbeid og fritid.19 000 innbyggerehar funnet ut atpørsmål om stillingen kan rettes til advokat Simon L. Stende på mobil 971 28 588.Det er ønskelig med relevant praksis, som advokat, fraRøyken kommunei ber om at søknader sendes per e-post til simon@afnll.no eller per post til: er et godt sted ådvokatfirmaet domstolen Næss, Lærum eller fra & Lier påtalemyndigheten, AS Boks 242, 2001 men Lillestrøm. ogsåleve – og vi har plasstil flere.or øvrig vises nyutdannede det til vår hjemmeside kan søke. www.afnll.noSpørsmål om stillingen kan rettes til advokat Simon L. Stendepå tlf 63 81 01 40 eller 971 28 588.Vi ber om at søknader sendes per e-post til simon@afnll.noeller per post til advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS,Boks 242, 2001 Lillestrøm. For øvrig vises det til vårhjemmeside www.afnll.no.RØYKEN KOMMUNEGrønn, nær og levendePlan- og byggesaksavdelingenEr du jurist?Kan du plan – ogbygningsrett ellereiendomsrett?Da trenger vi deg!Røyken kommune er en vekstkommunebeliggende sentralt mellom Drammenog Oslo. Vår plan og byggesaksavdelingstår nå ovenfor et generasjonsskifte og enstyrking. I denne forbindelse søker vi etterinntil fire dyktige medarbeidere som kanvære med å løse kommende utfordringer:Vi ønsker å ansette 1 – 2 jurister.Du kan bli vår nye enhetsleder på plan– og bygningsenheten, eller du kanbli fagleder på byggesak. Er du ikkelysten på lederansvar, kan vi også skiltemed en saksbehandlerstilling innenbyggesaksområdet.For ytterligere informasjon og en uformellprat; kontakt plan – og bygningssjefKai Lande, kommunalsjef Jan Erik Lindøe911 02 429 eller rådmann Georg Smedhus970 63 808.Full utlysningstekst med stilling– og kravanalyse finner du på vårhjemmeside www.royken.kommune.noSøknadsfrist for alle stillingene er 8. mars.Røyken Kommune, Rådhuset,3440 Røyken - Tlf 31 29 60 00AdvokatfirmaetÊSalomonÊJohansenÊASÊbestŒrÊavÊ11Êadvokater/Ê-fullmektiger.ÊVŒreÊhovedarbeidsomrŒderÊerÊpersonskadeerstatning,Êbistandsadvokatoppdrag,Êarbeidsrett,Êfamilie-ÊogÊbarnerettÊogÊfastÊeiendom.ÊViÊleggerÊvektÊpŒÊh¿yÊfagligÊkvalitetÊiÊetÊhyggeligÊsosialtÊmilj¿.ÊPŒÊgrunnÊavÊ¿ktÊoppdragsmengdeÊmedÊpersonskadesakerÊs¿kerÊvi:ÊADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIGmedÊerfaringÊiÊerstatningsrettÊogÊgodeÊengelskkunnskaper.ÊSøknad med CV sendes innen 22. mars 2010.Sp¿rsmŒlÊkanÊrettesÊtilÊThomasÊBenestadÊellerÊG¿rilÊKarlsen.Advokatfirmaet Salomon Johansen ASPostboksÊ7144ÊSt.ÊOlavsÊplass,Ê0130ÊOsloTelefonÊ22Ê98Ê99Ê40E-post:Êbenestad@salomon-johansen.noÊwww.salomon-johansen.no

Nytt om navnVi gratulerer med dagen!85 år08.03.1925, Arne Ekeberg,Sorenskriver75 år12.03.1935, Jan Flatla,ambassadør70 år07.03.1940, Unni-Lise Støle,førstekonsulent12.03.1940, Turid Bjørnstad,skattejurist, Skatt Nord - Tromsø60 år07.03.1950, Ole Oulie, advokat,AGR Petroleum Services AS08.03.1950, Per Qvale, advokat,Advokatene Halvor UrrangSimonsen og Per Qvale10.03.1950, Wenche Løset,advokat, Advokat Wenche Løset13.03.1950, Stein Elseth,seniorrådgiver, Fylkesmanneni Telemark13.03.1950, Tomas Greibrok,rådgiver, NAV Buskerud14.03.1950, Ellen Marie Bjølseth,rådgiver, Bærum kommune -Planjuridisk enhet14.03.1950, Ottar Bjarne Nilsen,advokat, AdvokatfirmaetEurojuris Harstad AS15.03.1950, Ole Anders Lindseth,ekspedisjonssjef, Olje- ogenergidepartementet15.03.1950, Helge Følid,rådmann, Gaular kommune50 år01.03.1960, Arne Scott, advokat,Pacta Advokatfirma AS01.03.1960, Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat, Fagforbundet04.03.1960, Morten Bjone,tingrettsdommer, Oslo tingrett05.03.1960, Terje Einarsen, postdoc stipendiat, Universiteteti Bergen, Det juridiske fakultet07.03.1960, Johan Henrik Vister,advokat, Føyen Advokatfirma DA07.03.1960, Ellen Marie Nitter-Hauge, rådgiver, Fylkesmanneni Oslo og Akershus09.03.1960, Roy Peder Kulblik,advokat, Advokatfirmaet Kulblik& Sagen Eriksen DA10.03.1960, Grethe Børsheim,ass direktør, NAV KlageinstansØst12.03.1960, Ståle Borgersen,advokat, EnergibedriftenesLandsforening12.03.1960, Kristin CecilieSlørdahl, advokat, RoSommernes Advokatfirma da13.03.1960, Thomas Lynum,kommandørkaptein, ForsvaretsLogistikkorganisasjon14.03.1960, Heidi Andresen,advokat, Moss kommune14.03.1960, Gunnar Bøyum,advokat, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers AS15.03.1960, Ingrid H. Eldøy,tingrettsdommer, Jæren tingrettAnsettelser & utnevnelserAlsvik, Børge, rådgiver,UtenriksdepartementetBaffoe, Juliana, aspirant,UtenriksdepartementetBech-Sørensen, Nina Elisabeth,rådgiver, HELFO -Helseøkonomiforvaltningen,Region SørBerg, Birte, førstekonsulent,FinanstilsynetBernhardsen, Hanne,politifullmektig, Vest-FinnmarkpolitidistriktBolstad, Ellen,forhandlingsleder, WiderøesFlyveselskap ASBoye, Anders Eldor, rådgiver,Justis- og politidepartementetBugge, Sverre, tvisteløser,HusleietvistutvalgetBunk, Elke-Maria, skattejurist,Skatt Nord - HarstadCosma, Håkon Andre, juridiskrådgiver, KonkurransetilsynetDe Brito, Jessica Paula Medina,skattejurist, Skatt Sør -DrammenDrevland, Tonje Harriet,advokatfullmektig, SIMONSENAdvokatfirma DAEgaas, Bjørn Erik Roberg,advokatfullmektig,PricewaterhouseCoopers ASFinbak, Christine, rådgiver,UtenriksdepartementetFinsland, Ingrid Pedersen,seniorrådgiver,ArbeidsdepartementetFreding, Øystein, rådgiver, NAVForvaltning TromsGran, Haaken, rådgiver, Statensvegvesen, VegdirektoratetJuristkontakt 2 • 2010 63

Gule, Fredrik, skattejurist,SkattedirektoratetGustavsen, Margrethe,skattejurist, Skatt Sør -KongsbergGylvik, Borghild Fjeld,advokatfullmektig, Advokatenei BorgergatenHamre, Stian, advokatfullmektig,Advokatfirma PettersenVestbakke & Co DAHansen, Cesilie Skauge,rådgiver, Direktoratet forArbeidstilsynetHanssen, Christian,dommerfullmektig, Øst-Finnmark tingrettHanssen, Geir, studieleder,PolitihøgskolenHarbo-Lervik, Elisabeth,politiadvokat, ØkokrimHatleberg, Stian,dommerfullmektig, FjordanetingrettHausken, Jon Wegner Bævre,skattejurist, Advanced SolutionsASHelvig, Kjetil, senior associate,KPMG ASHjørungnes, Elin Svanes,juridisk rådgiver,Fiskeridirektoratet Region SørHolland, Siri, politisk rådgiver,StortingetHolmboe, Morten, kontorsjef/seksjonsleder, PolitihøgskolenHolmesland, Bjørn Sverre, jur.dir., Norsk Titanium ASHusaas, Trine ElisabethJohnsen, advokatfullmektig, Dennorske RevisorforeningHåkonsen, Hans Jan,avdelingsdirektør, Statensvegvesen Region SørIljazi, Kurtish, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetJohnsrud, Solveig Wangensten,førstekonsulent, Namsfogdeni OsloKjørri, Eindride Torkildsen,politifullmektig, Oslo politidistriktKnudsen, Erik WilliamMowinckel, konsulent, Oslokommune - KemnerkontoretKulsvehagen, Eva, jurist, Oslokommune - Eiendoms- ogbyfornyelsesetatenKvalvåg, Randi, seniorrådgiver,Justis- og politidepartementetKvame, Kristine,advokatfullmektig,Advokatfirmaet GjermundKalsnesLarsen, Pål-André,advokatfullmektig, Ernst &Young Tax Advokatfirma ASLundblad, Caroline, utreder,Borgarting lagmannsrettMartins, Vibeke Gjøslien,politifullmektig, SøndreBuskerud politidistriktMartinsen, Eldbjørg Håkonsen,dommerfullmektig, Nord-TromstingrettMelvær, Erling, politiadvokat,Sogn og Fjordane politidistriktMichaelsen, Terje Lundby,dommerfullmektig, Oslo tingrettMikkelsen, Leif Ove, advokat,Advokatfirma HandelandDøssland & Co ASMyklebust, Robert,eiendomssjef, Herøy kommune -Møre og RomsdalMyksvoll, Laila, generalcounsel, Get ASNilsen, Tormod Ludvik,advokatfullmektig, AdvokatfirmaWikborg, Rein & Co.Nordhaug, Benjamin,advokatfullmektig,Advokatfirmaet Hjelseth, Kilstad& Borgen DANordtveit, Silje Karine,dommerfullmektig, BergentingrettOpland, Marte Voie,spesialrådgiver, FinanstilsynetParnas, Rita, høgskolelektor,PolitihøgskolenRakkestad, Karin Therese,advokatfullmektig, SvenssonNøkleby Advokatfirma ANSRastum, Håkon, sorenskriver,Nordhordland tingrettRobertsen, Glenn,førstekonsulent, Skatt Nord -TromsøRukke, Ida Valen,dommerfullmektig, Aust-AgdertingrettRygh, Ingvild, førstekonsulent,FinanstilsynetRønningen, Trond, assfylkesmann, Fylkesmanneni ØstfoldSaga, Stian, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetSagstad, Nina Christin Grüner,advokatfullmektig,Advokatfirmaet Staff ASSandsten, Eirik, seksjonsleder,Norges FotballforbundSeljevold, Victoria, skattejurist,Skatt Vest - BergenSerrano, Alejandro, rådgiver,Departementenes servicesenter(DSS)Skarning, Nicolay, advokat,Kvale Advokatfirma daSmiseth, Henrik, advokat,Advokatfirma Wikborg, Rein &Co.64 Juristkontakt 2 • 2010

Standal, Egil Arne,høgskolelektor, Høgskuleni VoldaStoretvedt, Anne Marthe,rådgiver, KonkurransetilsynetStrand, Jon Arild, ksttingrettsdommer, Nord-TromstingrettSvanemyr, Steinar,ambassaderåd/spesialutsen,Norges faste delegasjon til EUSørensen, Elin Bakke, rådgiver,Enebakk kommuneTundal, Hege, rådgiver,MedietilsynetTørnquist, Andreas,seksjonssjef, FinanstilsynetUstgård, Tom, seniorrådgiver,Barne-, ungdoms- ogfamilieetaten, Region østVikan, Tore, advokat,Advokatfirma Ringberg DAViland, Christopher, advokat,Personskadeadvokaten ASVo, Mai, dommerfullmektig,Tønsberg tingrettWedum, Anne ElisabethBjelland, advokat, Statnett SFWiik, Kjartan, politifullmektig,Midtre Hålogaland politidistrikt -NarvikWillumsen, Tor,seniorskattejurist,SkattedirektoratetØydegard, Johan Kristian,tingrettsdommer, ArbeidsrettenNye medlemmerav JuristforbundetAmjad, Adeela,spesialkonsulent, Oslokommune - Eiendoms- ogbyfornyelsesetatenArabinarei, Mehdi, rådgiver,NAV Klageinstans Oslo ogAkershusBagås, Anne Tilly, jurist,Helseforetakenes senter forpasientreiser ANSEstenstad, Monica Grøtte,rådgiver, HelsedirektoratetFalkenberg, Helle, cand.jur.Gjønnes, Ingrid, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetHaddeland, Svein,underdirektør, Skatt Øst - OsloHenden, Christian Frederik,cand.jur.Medhus, Elena, jurist,FinnmarkseiendommenMiller, Øyvind, advokat,Advokatfirmaet Øyvind MillerSkjærvø, Arve, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetSkyberg, Katrina Seefeldt,førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetTeigen, Silje Bruun,førstekonsulent,KonkurransetilsynetNye studentmedlemmeri JuristforbundetAlbertsen, Linn, Universiteteti OsloArshad, Sundas, Universiteteti OsloBasit, Kaiser, Universiteteti OsloDrange, Bibbi Moen,Universitetet i OsloErdal, Trine, Universiteteti BergenHagen, Marthe, Universiteteti OsloHerstad, Magnus, Universiteteti OsloJacobsen, Maria Pitz,Universitetet i OsloJohansen, Jan Erik,Universitetet i BergenJohansen, Tony Roger,Høgskolen i TelemarkJohnsen, Siw Skogstad,Universitetet i TromsøJordal, Ida, Universitetet i OsloKnudsen, Emilie Veggeland,Universitetet i BergenKværne, Anne Helene,Universitetet i OsloLilleby, Fredrik Lied,Universitetet i OsloLoland, Kjerstin Haugenes,Universitetet i OsloLona, Warda Naseem,Universitetet i BergenMistry, Vinesh, Universiteteti BergenMyr, David Magnus,Universitetet i BergenMøllerud, Tonje, Universiteteti OsloMørch, Morten Mulvad Hassel,Universitetet i OsloMørkved, Øystein, Universiteteti OsloNordbakken, Charlotte,Universitetet i OsloOlsen, Ida Gjerseth,Universitetet i BergenRingard, Hilde, Universiteteti OsloSchiele, Kristoffer, Universiteteti OsloVasshus, Erlend, Universiteteti OsloØsterholt, Bodil Kristine,Universitetet i OsloJuristkontakt 2 • 2010 65

Norges Juristforbunder interesse- og arbeidstagerorganisasjonenfor norske jurister og advokater. Forbundethar ca. 16 000 medlemmer.HovedstyretKari Østerud, lederLiselotte Aune Lee, nestleder (NJ-K)Kjetil Gjøen (NJ-D/DnD)Curt A. LierKarianne Løken (NJ-S)Thomas TalénHenry Tengelsen (NJ-P)Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud))SekretariatetGeneralsekretærMagne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.noSpesialrådgiverErik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.noForhandlings- og bistandsavdelingenMette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.noNina Bergsted (forhandlingsrådgiver) nb@jus.noMagnus Buflod (advokatfullmektig) mb@jus.noRagnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.noRikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.noJorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.noRoar T. Wægger (forhandlingskonsulent) rtw@jus.noKommunikasjons- og profesjonsavdelingenJan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) jl@jus.noMina Grindland (utredningskonsulent) mg@jus.noKaren Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.noTrond Egil Hustad Jakobsen (organisasjonsrådgiver) teh@jus.noGry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.noAdministrasjonsavdelingenBritt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) brs@jus.noSissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.noHege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.noSolveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.noHilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.noWenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.noTove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.noAnne Wold (sekretær) aw@jus.noJuristkontakt/juristkontakt.noOle-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.noHenrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.noFellesfunksjoner Juristenes HusÆvar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.noAnne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.noEinar Johannes Sbertoli (post/kopiering) ejs@jus.noKalenderen• 2. mars 2010: NJ-Privat temakveld om regnskap og skatt, Oslo.• 3. mars 2010: NJ-Stud jobbsøkekurs, Tromsø.• 4. mars 2010: NJ-Stud kurs i intervjuteknikk, Tromsø.• 11.-12. mars 2010: Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte,Asker.• 17. mars 2010: Representantskapsmøte, Lillestrøm.• 18. mars 2010: Juristforbundets årskonferanse, Oslo.• 22. april 2010: Kurs i arbeidsrett I for tillitsvalgte, Oslo.• 5. mai 2010: Kurs i tillitsvalgtes rolle, Gardermoen.• 6.-7. mai 2010: Kurs i hovedavtalen for tillitsvalgte, Gardermoen.• 8.-9. juni 2010: Sommerkonferanse for tillitsvalgte, Larvik.Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller atarrangementene kan være fulltegnet.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjontil Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.noeller www.juristforbundet.no.Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding påwww.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapetmed AvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å blinevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag,få informasjon på e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fraJuristforbundets samarbeidspartnere.66 Juristkontakt 2 • 2010Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

Medlemstilbud fra JuristforbundetJuristforbundet arbeider for deg som medlem på en rekke fronterog har et vidt spekter av tilbud og tjenester til medlemmene.Hva får du igjen for kontingenten din?Privat bank/forsikringGunstige tilbud på en rekke bank- ogforsikringstjenester gjennom enavtale med DnB NOR konsernet.Juridisk bistandArbeidsrettslig rådgivning og bistandnår du er i en vanskelig situasjon påjobben.NæringsforsikringSikkerhetsstillelse, formueskadeforsikringog kriminalitetsforsikringfor advokater – og flere forsikringstilbudfor næringsvirksomhet.LønnsstatistikkDitt viktigste verktøy når du skalforhandle lønn i privat eller offentligsektor, som tillitsvalgt eller på vegneav deg selv.Lønn og arbeidsvilkårJuristforbundet deltar i de sentralelønns- og tarifforhandlingene ogveileder tillitsvalgte ved lokalelønnsforhandlinger.EtterutdanningJuristenes Utdanningssenter tilbyrfagkurs for jurister i alle sektorer.MøteplasserJuristforbundet arrangerer en rekkemøteplasser for faglig oppdatering,debatt og nettverksbygging – somtemakvelder, NJ-Forum ogÅrskonferansen.Politisk påvirkningPåvirkning mot politiske miljøer,gjennom Akademikerne og ved aktivstøtte til tillitsvalgte. Dessuten somhøringsinstans.ProfileringJuristforbundet driver en rekke tiltakfor å synliggjøre juristene og dereskompetanse – som Juristdagen,Kommuneprosjektet ogRettssikkerhetsprisen.JuristkontaktMedlemsmagasinet Juristkontakttilsendt ni ganger årlig ogmedlemsrabatter på bl.a. strøm,hotell og leiebil.KvinnenettverkJustitias Døtre er et nettverk forkvinnelige jurister som ønskerlederstillinger og styreverv.Mer om medlemstilbudene påwww.juristforbundet.no.Juristkontakt 2 • 2010 67Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

B-PostAbonnementEttersendes ikke ved varigadresseendring, men sendes tilbaketil senderen med opplysning omden nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloVelkommen til Årskonferansen 2010PERSONVERNET I FARE?Foto: tomas@icu.noHovedinnlegg ved stortingsrepresentant for Høyre, Torbjørn Røe Isaksen.Det blir lagt opp til to spennende dueller på Årskonferansen• Datalagringsdirektivet – en trussel mot personvernet?Håkon Haugli, stortingsrepresentant Arbeiderpartietmot Heidi Nordby Lunde, nestleder i Stopp datalagringsdirektivet• Sykemeldingsdebatten – hvordan få ned sykefraværet?Ali Esbati, Manifest mot Villeman Vinje, CivitaDebattleder: Aslak BondeUnderholdning ved det meget populære vokalensemblet Stilett• En seanse du sent vil glemme! http://www.stilett.biz/Torsdag 18. mars 2010 kl 10.00 – 15.00(Registrering fra kl 09.30)DnBNOR, Marmorhallen (inngang fra Kirkegaten), OsloBegrenset antall plasserPåmelding innen 10. mars 2010til nj-forum@jus.noKonferansen er gratis for alle medlemmer.(Reisekostnader dekkes dessverre ikke.)Årskonferansen er Norges Juristforbunds årligesamfunnspolitiske arena som utreder og debattererulike problemstillinger knyttet til jus og samfunn.NORGES JURISTFORBUNDPRIVAT