innhold #1 2012 - Forsvarsbygg

Prest Andreas Braseth, Telemarkbataljonen,Rena leir, deler sine refleksjonerom kapellet hvor han utøverdeler av sin daglige virksomhet.Fotoreportasjen i magasineter viet temaet belysning, 21 36noesom visualiseres gjennom bilder avLED-belysningen på Rygge flyplass,Fredsskipene på Stavern verft ogIstindportalen i Troms.14Brigader Arild Heiestad iForsvarsstaben og forsvarsministerAnne-Grete Strøm-Erichsen fortellerhvorfor husleiemodellen er en effektivog kostnadsbesparende modell somskjerper for Forsvaret.30Forsvaret overlot i oktoberden norske Camp Meymaneh til detafghanske forsvaret. Forsvarsbygghar sørget for at området er ryddet sånær opp til norsk standard som mulig.SPESIALBASSENGET PÅ det militæretreningsanlegget (MTA) har en skipssidepå åtte meter. Målet er å gjenskape relleutfordringer for mannskapet.FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN3

ELEKTRISK START PÅJØRSTADMOENVÅREN 2012 MARKERTE eit vegskiljefor Forsvarsbygg, for då bleiserviceansvarleg driftsteknikar FredVidar Berntsen den første tilsettesom brukte elbil på jobben. Bilen, einMitsubishi i-MiEV, er ein fullblods elbilutan forbrenningsmotor og utan nokaform for CO 2-utslepp. Han markererstarten på det ambisiøse miljømåletfor 2014 om at alle administrativetenestebilar skal vere el- eller hybridbilar.Det kostar berre 16 kroner ålade batteriet i elbilen, og han kankøyre 100 kilometer på éi lading.Sjølve ladeprosessen tek seks timar,og bilen kan derfor stå fulladd ommorgonen. (Det er òg høve til å hurtiglade,noko som tek berre éin time.)I eit leirområde vil ein bil med rekkjeviddpå 100 kilometer per ladingdekkje behovet. På Jørstadmoen erdet snarlege planar om å utvide medto elbilar til. I løpet av året kjem detfleire slike bilar på marknaden somer endå betre tilpassa kvardagen tilhandverkarane.FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER /TORBJØRN KJOSVOLDFOTO: KIMM SAATVEDTrekkje program i regi av dei fremstefagmiljøa i Noreg.«På Dovrefjell, av mange oppfattasom sjølve det norske grunnfjellet,forvaltar vi ein særleg rik kultur- ognaturarv, med villreinen som miljøbarometer.[…] Med det ansvaret Noreghar for villreinen også i europeisksamanheng, bør dette derfor tilleggjaststor vekt,» har fylkesmannKristin Hille Valla i Oppland uttalt i einkommentar.VERDFULL ENØK-KONTRAKTFORSVARSBYGG HAR INNGÅTT tre kontraktar med Bioenergy AS for kjøp avenergi i form av sirkulerande varmt vatn. Det skal leverast energi til Bodin leir iBodø, Trondenes leir i Harstad og Høybuktmoen leir i Kirkenes. Kontraktverdiener på nærmare 205 millionar kroner over 20 år.Avtalen inneber at Forsvarsbygg kjøper energi i form av sirkulerande varmt vatntil ein avtalt kWh-pris som konsumprisindeksen regulerer. Det gir føreseielegedriftskostnader for Forsvaret. Bioenergy AS byggjer og driftar eit biobrenselanleggsom skal forsyne leirane med varmt vatn.– For oss er det eit overordna mål å nå miljøkrava om å redusere bruken av fossiltbrennstoff og dermed redusere CO 2-utsleppa. Med denne avtalen får vi redusertutsleppa med vel 5500 tonn i året, seier prosjektleiar Jens Hugo Leiknes iForsvarsbygg. – Kontraktane med Forsvarsbygg betyr mykje for Bioenergy ASog selskapet si vidare satsing på sal av ferdig varme. Vi ser fram til å samarbeidemed Forsvarsbygg, seier Odd Egil Reinås, dagleg leiar i Bioenergy AS.Miljøeffekt 197%AV OMLAG 51 000 TONN bygg avfallblei, i 2011, 97 % kildesortert i regi avForsvarsbygg.Miljøeffekt 294GWHSIDA 2007 ER energiforbruket redusertmed 94 GWH. Dette innebær110 millioner i sparte utgifter per år.5

HAAKONSVERN, BERGENMilitært treningsanlegg (MTA)TRAINAS YOUFIGHTTreningsarealet er tredoblet.Treningstimene er femdobletog treningsiveren har økt etter atForsvarsbygg har bygget Norges,og kanskje Europas, mest modernemilitære treningsanleggfor Sjøforsvaret.TEKST HILDE BRINGSLI7

FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORGEIR HAUGAARD1På MTA handler treningen omå gjenskape reelle, fysiske utfordringer.HARDE FAKTA MTA• Areal innendørs: 9 000 m 2• Areal utendørs: 25 000 m 2• Total prosjektkostnad: 350 mill. NOK• Byggherre: Forsvarsbygg• Arkitekt: Longva arkitekter AS• Generalentreprenør: Skanska• Landskapsarkitekt:Grindaker AS landskapsarkitekter• Prosjekteringsgruppe: SWECO Norge As• Byggestart: mars 2009 medferdigstillelse april 2011• Forsvarsbygg og Sjøforsvaretv/Sjøforsvarets skoler har undertegneten leie- og driftsavtale,der Forsvarsbygg står for en fullservicepakke av den videre driftenav anlegget8→– DETTE HAR jeg kjempet for lenge, sier en stolt sjef for Sjøforsvaretsidretts- og treningssenter, Orlogskaptein AndréRingdal. Han forteller at allerede på 80-tallet innså man atSjøforsvaret trengte større og bedre treningsfasiliteter enndet bygget fra 1963 kunne gi. Og da det etter hvert begyntelekke betydelige mengder vann, både fra tak og basseng, vardet ikke lenger tvil om at noe måtte gjøres.Nye krav og utfordringer Grunnlaget for et nytt anlegg låikke bare i slitasjeskader og elde. Forsvaret har gått gjennomdramatiske endringer de siste årene. Kravene og utfordringenesom ligger i krigens natur, sammen med erfaringer fra styrkenesom har deltatt i internasjonale operasjoner, har forsterketbehovet for et godt tilrettelagt tilbud innen militær fysisktrening. – Mer enn noen gang har vi behov for soldater medsolide, fysiske og mentale evner, og derfor trenger vi et anleggsom ivaretar dette behovet, sier Ringdal.

FOTO: IVAN BRODEY2FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORGEIR HAUGAARD3 4FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORGEIR HAUGAARD1 DET militære treningsanlegget skillerseg fra andre treningsanlegg vedat det har et militært fokus og er tilrettelagtmed funksjonsrettede ogrealistiske treningsfasiliteter underprinsippet «Train as you fight».Train as you fight Han understreker at det nye anleggeter et militært treningsanlegg (MTA). – Det betyr at det harfunksjonsrettede og realistiske treningsfasiliteter, blant annetspesialbasseng med en skipsside på åtte meter, nærkamprom,klatrevegg på tolv meter, restitusjons- og rehabiliteringsrom itillegg til mer tradisjonelle idretts- og treningsfasiliteter. Utendørshar vi blant annet fotball-, løpe- og hinderbane og ikkeminst et kaiområde med blant annet en maritim treningsplattformhvor Sjøforsvarets fysiske ferdigheter og arbeidskrav kantrenes og testes. Det handler om å gjenskape reelle, fysiskeutfordringer – «Train as you fight», forklarer Ringdal.Tre hovedintensjoner Da Sjøforsvaret leverte sin kravspesifikasjontil Forsvarsbygg, hadde de tre hovedintensjoner medtreningsanlegget, og her ligger noe av det unike, mener Ringdal.– Sjøforsvarets MTA handler først og fremst om treningsfasiliteterfor å skape operativ fysisk yteevne. Videre skal anleggetivareta behovet for aktiv livsstil, helse og trivsel for all personell,og så er det et godt familiepolitisk tiltak. To kvelder i uken og→FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORGEIR HAUGAARD2 SVØMMEANLEGGET består av tosvømmebasseng á 25 meter. Detene er et spesialbasseng byggetav stål for å tåle røff bruk og for ågjøre vedlikeholdet enklere.3 IDRETTSHALLEN på Haakonsvernhar internasjonale mål. Den kan,ved enkle knappetrykk, deles i tre.4 KLATREVEGGEN på MTA er 12 meterhøy.5 UTENDØRS treningsfasiliteter påHaakonsvern består blant annet aven maritim treningsplattform hvorSjøforsvarets fysiske ferdigheter ogarbeidskrav kan trenes og testes.59

FOTO: IVAN BRODEY11 BYGNINGEN er 140 meter lang.Inngangspartiet vender ut motutendørs treningsfasiliteter somfotball-, løpe- og hinderbane. Enkelbeplanting og benker gjør områdetinnbydende.2 MYE av treningen på MTA foregår ispesialbassengene.3 KORRIDOREN til idrettshallenkan også benyttes til trening– 60-meter´n. Korridoren har enkelsolavskjerming.4 VED MTA er det bygget et nytt kaiområdesom gir nærhet til sjøen. Påkaien er det bygget en «skuteside»for militære scenariotrening.10→hver helg kan hele familien bruke anlegget, et tilbud mangebenytter seg av.Kompakt flerbruksanlegg Anlegget er utformet slik at detskal gi stor fleksibilitet og inspirere til treningsaktivitet.– Nesten uansett sett hvor vi trener ser vi folk i annen aktivitet.For eksempel kan vi fra styrkerommet se ut på løpe- ogfotballbanen utenfor bygget. Er vi i svømmehallen ser vi overtil klatreveggen. Det inspirer til mer trening, sier løytnant oginformasjonssoffiser Thomas Gjesdal. Han opplever at heleanlegget innbyr til gode opplevelser.Stolte av anlegget – Dette er en suksesshistorie. Vi harfått et anlegg vi alle er stolte av, og som mange ønsker å se oglære av. NATO, Olympiatoppen, Høgskolen i Bergen, Politietog Tollvesenet er bare noen av dem som har vært på besøk,forteller Ringdal og tilføyer: – Når Olympiatoppen skal utviklesitt Camp Sognsvann vil de nok hente litt inspirasjon fra oss.

STERKT MILJØFOKUSFOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN2Det militære trenings anlegget ergjennom ført med et sterkt miljø fokus.Løsningene som For svarsbygg harvalgt sparer ikke bare miljøet, menogså Forsvaret for utgifter.Varmepumper• De to varmepumpene på Haakonsverndekker ca. halvparten avmarinebasens varmebehov. I tilleggleverer pumpene kjøling bl.a. til MTA.Pumpene har en virkningsgrad påminst 3, det vil si at man får 3 kWhfor hver 1 kWh man «putter inn».Varmepumpene erstatter tidligereoppvarmingssystemer som var basertpå fossilt brensel. Dette betyr altsåat varmepumpene leverer betydeligbilligere oppvarming, at de kutter CO 2-utslippet til 0.Ringdal roser gjerne prosjektets samarbeidspartnere, ikke minstarkitektene som han synes har gjort en kjempejobb i utformingenav anlegget. – De har utformet et militært anlegg som erbåde røft og tøft. Dialogen med Forsvarsbygg og de øvrigeaktører har også fungert veldig bra. Det har selvsagt vært endel diskusjoner underveis, men det er naturlig. Hvis jeg skalkomme med ett råd, så er det i enda større grad være lydhørefor brukernes innspill, avslutter André Ringdal.3Energisparende• De største vindusflatene på MTAvender ut mot nord og vest, noesom fører til lite behov for kjøling avsolvarme. Generelt er det relativt fåvindusflater i anlegget, noe som ergunstig for energibruken.Rett materialvalg• Mye av materialvalget på MTA errøffe og tåler mekanisk påkjenning.Det gjelder materialer som ubehandletbetong, tegl, sementplater osv. Dissegir lave vedlikeholdskostnader, noesom igjen fører til lavere energibruk.411FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORGEIR HAUGAARD

Den viktige detaljenBARDUFOSSKUMMENTEKST EINAR STRØMSTADILLUSTRASJON TERJE TØNNESENLAMPE for feste på lasteholder.1Bardufosskummen er deneneste bane lyskummen tilbruk på flyplasser hvor vann,is og smuss ikke kommer iberøring med transformatoreller koblinger.KUMMEN TÅLER Å fryse selvom den er fylt av vann, oger derfor spesielt egnet tilbruk hvor kulde og vann eren utfordring.LAMPEHOLDER med bruddanvisningsom er konstruert for åknekke på ett bestemt sted vedpåkjørsel. Dette sparer lampenfor skader, og gjør lampeholderenenkel å reparere på stedet.21200 KUMMER ER i bruk påBardufoss, Tromsø flyhavnog Sørkjosen, alle fungereruten tekniske problemer.3STØPEJERNSLOKKmed spor for spett,som er enkel å fåløs uavhengig avværforhold.TRAFODEKSELfor beskyttelseav trafo (ettersamme prinsippsom dykkerklokke)som gjørat trafoen ikkekommer i kontaktmed vann, is ellersmuss.NORSK IDÉBruksområdetBardufosskummen er en driftssikkerbeskyttelse av banelys pårullebaner og innflyvningsbane,flushlys, skiltlys samt plattformlysfor helikopter. I tillegg forhindrerden skade på transformatorer ogkoblinger i innflyvningsmaster.OppfinnerenKummen er konstruert og utvikletav elektromontør Arvid Kvam isamarbeid med Haplast AS. Løsningener patentert.HistorieBardufosskummen er utviklet overen sjuårs periode, og målet var åutvikle en kum som tåler ekstremeforhold og som har lave reparasjonskostnader.Kummen har værti drift i 30 år, uten feil.58STØPEJERNRAMMENfor lokk og lampeholderer konstruertslik at lampen blirsittende utenforkummen. Derfor erlampens posisjonsstabilitetsikretselv ved isdannelsei lampe kummen.Støpejernsrammener enkel å justere ihøyden, for eksempelved legging av nyasfalt.LAMPEKUMMEN er produsert imaterialet PE, som er kjemi kaliebestandig,slagfast og tåler å frysevannfylt uten å ta skade.TRAFOHOLDERfor kabelføringerogtrafoplassering.KABEL -INNFØRINGS-RØRET gjør detenkelt å trekkekabler. Det kanogså trekkeskabler til andreformål gjennomrøret.467Les merwww.haplast.no12

Norge rundtBYGGINGRESTAURERINGAVHENDINGSØR-VARANGERNORD-TRØNDELAGTROMSTEKST HILDE BRINGSLIFOTO: TERJE BARTHOLSENFOTO: FORSVARSBYGGFOTO: FORSVARSBYGGTO NYE STASJONAR FOR GRENSE-VAKTA MOT RUSSLAND I juni2011 vedtok Stortinget å erstattedagens seks grensestasjonar med tostørre som dekkjer kvar sin halvdelav grensestrekninga i Sør-Varanger.Dei nye stasjonane på Svanvik ogStorskog blir kompakte fleirbruksbyggog er forma som ein open firkantmed eit gardsrom som kan brukasttil ulike formål. Dei er forventa å giei meir fleksibel og kvalitativt godgrensevaktteneste som er tilpassa eioperativ og framtidsretta teneste vedgrensa. Stasjonane er på om lag 2500m2 kvar og skal huse 92 soldatar og17 befal. Bygga er i energiklasse B,og i byggjeprosessen blir det tekei bruk Building Smart-teknologi.Grense stasjonen i sør, på Svanvik, erventa å bli ferdig mot slutten av 2013.Byggje start på Storskog skal etterplanen vere i 2013, med forventaferdigstilling i 2014. Kostnadsrammaer på totalt 268 millionar kroner.VÆRNES HOVEDGÅRD BLIR RESTAU-RERT I 1887 kjøpte ForsvaretVærnes hovedgård på auksjon for48 000 kroner. Målet var å skape einøvingsstad for Forsvaret. Den militæreverksemda blei avvikla i 1992, og i2004 blei garden freda. For å hindreat kulturverdiar går tapt, og at folkkjem til skade, sette Forsvarsbygg i2011 i gang arbeidet med å setje istand hovudgarden, som ikkje haddevore i bruk på over 20 år. Dei viktigastetiltaka som blir gjennomførte,er å utbetre ròteskadar i berandekonstruksjonar og utvendig kledning,måle den utvendige kledningen,utbetre skifertaket og restaurere alledører og vindauge. I tillegg er skaddepiper blitt tekne ned og mura oppatt. I samband med restaureringa avmellom anna vind auge har Forsvarsbyggsam arbeidd med elevar frå ulikehandverkslinjer ved Ole Vig videregående.Målet for samarbeidet er å bidratil å bevare viktig handverkskunnskap.Arbeidet med hovudgarden skalvere ferdig i november 2012 og har eikostnadsramme på 9 millionar kroner.MARINEBASEN PÅ OLAVSVERNAVHENDAST Den tidlegare marinebasenOlavsvern utanfor Tromsø skalavhendast og er lagd ut for sal. Forsvarsbygg,som står for avhendinga,er svært opptekne av miljøet og hartre miljøprosjekt på eigedommen:sediment i havet/dokka, pistolbanenog fyllinga. Oppryddinga av fyllinga eri gang, mens dei andre er ferdige ogventar på behandling hos forureiningsmyndigheitene.Marinebasen blir sett på som ein unikeigedom både på grunn av plasseringa,rett ved den arktiske hovudstadeni Noreg; storleiken, i form avgrunnareal, bygg og anlegg – og deiunike fasilitetane, i form av mellomanna tørrdokk, omfattande kaianlegg,store verkstad- og lagerareal,data lagring og helikopterplass. Detligg godt til rette for både privat ogoffentleg sektor på den tidlegaremarinebasen, og han er rigga til forå kunne realisere ei rekkje idear. Dengamle marinebasen har ei prisantydingpå 105 millionar kroner.Les merwww.forsvarsbygg.no13

Refl eksjonerPRESTENANDREAS BRASETALDER43ARBEIDSSTEDTelemark bataljon, med koordinerendeansvar for preste tjenestenUTDANNINGBefalsskolen for infanteriet i Nord-Norge. Cand.Theol fra Det teologiskefakultet ved Universitetet i OsloLIDENSKAPFriluftsliv, jakt og fiske samtkulturelle og estetiske spørsmål.OM KAPELLETEt klokketårn og en betongmurleder besøkende inn i kapellet somhar en form som et sneglehus.Veggene inni kapellet er kleddmed furupanel og utsmykket medglassmalerier og malte symboler påveggene. Utvendig bekledning er iubehandlet tre. Taket på kapellet ermarkert med en hvit fredsdue. LPOarkitekter står bak utformingen.Forsvarsbygg er forvalter.14

ETKONTEMPLATIVTBYGGTEKST HILDE BRINGSLI FOTO KIMM SAATVEDTHvordan opplever du kapellet?Jeg opplever kapellet som en liten juvel. Jeg erstolt av det og synes det viser Vår Herre, og visom bruker det, respekt. Bygget har en gjennomtenktarkitektur, akkurat som leiren forøvrig. Et viktig aspekt da kapellet ble planlagt,var at det skulle oppleves som et godt sted åvære for alle, uansett livssyn og religion. Slik hardet blitt. Folk føler seg velkomne.Hva liker du spesielt godt ved kapellet?Jeg synes det har fått et helhetlig og fint uttrykk,og jeg liker at det representerer noe moderne,samtidig som det fanger de lange linjer. Kapellet erkledd med trespon som på de gamle stav kirkene.Jeg liker også den ovale formen på rommet – oppleverat den har et evighets perspektiv i seg. Plasseringen,uforstyrret til, litt i utkanten av leiren ogomgitt av furutrær, er også veldig fin.Hvilke anledninger blir kapellet brukt?Hver mandag samles vi til gudstjeneste. Kapelletstår for øvrig alltid åpent. Det betyr at den somføler for det, kan komme når de vil, tenne lysog oppleve en stille stund. Barnedåp og brylluphører også med, samt ulike former for markeringerog feiringer.Hvorfor er kapellet viktig?Vi jobber med spørsmål som handler om livog død og vi kommer opp i etiske konflikter.Da kan det være godt å komme til kapellet forsamtale eller bare en kontemplativ stund. Mangesom arbeider her eller tjenestegjør på Rena erlangt hjemmefra. Derfor ser vi også at mangestikker innom for å tenne ett lys og sende enbønn eller tanke til de hjemme. Kapellet er ettrygt sted for mange i en variert og krevendehverdag.15

131421 SMARTERE Dagens femten kontorlokalitetersamles til tre. Det girbedre samarbeidskår og ikke minstsparer det miljøet, i form av mindretransport på området.2 SIKRERE Den nye leiren vil få etmer kompakt kjerneområde. Hervil også hovedvakten sitte. Nyesikkerhetssoner gir bedre kontrollforhold.3 GRØNNERE Byggene i den nye leirenblir oppført etter strenge energikravog det blir tilrettelagt for et laveretransportbehov. I tillegg vil avfallshåndteringenbedres.4 MØTEPLASSER Det vil komme etsosialt samlingspunkt for bådesivile og militære utenfor detoperative kjerneområdet.16

ArenakonseptetDEN GODEARENA– Helhetlig gjennomføringsplan for Jørstadmoen leirer basert på arena-tanken. Alle forslagene i planenble testet mot «smart, sikker og grønn»-konseptet ogresultatet kommer til å bli en moderne leir som tilfredsstillerForsvarets behov i dag og i fremtiden.TEKST JAN-SVERRE SYVERTSEN FOTO KIMM SAATVEDTDET SIER PROSJEKTLEDEREN i Forsvarsbygg, AreVestli, som var med på å legge frem planen i 2011.– Vi formulerte et knippe visjoner for leiren,som vi ønsker å realisere gjennom forslagenesom er nedfelt i planen. Vi ble enige om trekonkrete mål; Jørstadmoen leir skal være entopp moderne militær base, den skal være enattraktiv arbeidsplass og den skal være et positivtsted i nærmiljøet. – Med disse målene, ellervisjonene, som utgangspunkt og arenakonseptetsom en ramme rundt, har vi utviklet en plansom jeg er overbevist om at kommer til å gjøreJørstadmoen til et attraktivt sted å jobbe og tjenestegjørei fremtiden.Nye krav til Forsvaret Verden og samfunnethar endret seg de siste 20 årene, noe Forsvaretforholder seg til. Vestli mener dette også mågjenspeile seg i alt fra infrastruktur og arkitekturtil hvordan en leir er organisert rundtmøteplasser og arbeidsplasser.– De ansatte stiller andre krav, både til arbeidsmiljøetog forlegnings fasilitetene. Forsvaretkonkurrerer i større grad om arbeidskraften ogvi forventes å være en integrert del av lokalsamfunnet.Sikker og åpen sone – «Helhetlig plan forJørstadmoen leir. Veien til en smart, sikker oggrønn arena» bygger direkte på arena-tankegangensom skal være en standard for det Forsvarsbyggleverer i fremtiden. Forslagene vi utvikletble plassert i en matrise med fargekoder, der alletiltakene ble testet mot de tre føringene i konseptet.Det førte blant annet til at vi har foreslåttå organisere Jørstadmoen leir i to soner, en sikkerog en åpen.– Den sikre sonen huser den militære, operativeproduksjonen og sikres med et perimeter. Denåpne sonen inneholder drifts enheter, undervisning,kontor og innkvartering. Her har vi foreksempel tenkt kreativt rundt møteplasser ogsosiale arenaer og vi har vært opptatt av leirensom en nabo i et nærmiljø. Dette er helhetligtenkning i flere dimensjoner, avslutter Are Vestlii Forsvarsbygg.→11 LANDVERNSALEN i Jørstadmoenleir ble tidligere brukt som kino. Idag brukes bygget primært somforsamlingslokale blant annet i.f.m.allmøter.17

→ArenakonseptetBRUKERFOKUSERTOG FREMTIDSRETTET– Jørstadmoen leir egner seg veldig godt for arenakonseptet og tankene somer nedfelt i denne måten å forvalte og utvikle eiendom og områder på. Samtidighandler arena like mye om brukerne og det sosiale miljøet, og min stilling er ipraksis en av mange måter å realisere disse tankene på.TEKST JAN-SVERRE SYVERTSEN FOTO KIMM SAATVEDTDET SIER ARNE Ellingsen, arenaleder i Jørstadmoen leir. – Jegfungerer som et samlende kontaktpunkt ut mot brukerne ileiren og er ansvarlig for at Forsvarsbygg opptrer som et godtvertskap på Jørstadmoen. Og selv om de aller fleste henvendelsenesom dreier seg om drift fortsatt går gjennom servicesentereti Harstad, tror jeg det er både forenklende og viktig forbrukerne her i leiren at de ikke trenger å lete etter rett person.Enklere og mer effektiv For Arne Ellingsen er arenakonseptetet naturlig og nødvendig svar på en utvikling han har observertde siste 5–10 årene. – Enhetene har blitt stadig større og mangeorganisasjoner og avdelinger har lederne sine plassert et heltannet sted enn i leiren. Det har ført til en økende kompleksitetknyttet til drift og utvikling, og antallet personer man var nødttil å forholde seg til, ble stadig større.– Arenakonseptet, og helhetlig gjennomføringsplan, løser påmange måter disse utfordringene, både for oss i Forsvarsbygg,men ikke minst for de vi er vertskap for i leirene. En enklereorganisasjon er nok også en mer effektiv organisasjon, både fortilbyder og bruker.Merkes hos brukerne Hos Forsvaret på Jørstadmoen kan EBArådgiverRune Nilsson bekrefte at ordningen med et kontaktpunkt,fungerer etter hensikten. – Å kunne forholde oss tilarenaleder Arne Ellingsen, som kjenner både Forsvarsbygg og18hvilke behov vi som brukere har, er effektivt og en god måte åorganisere kontakten på i hverdagen.– Samtidig hadde vi stor nytte av selve konseptet, med føringeneom «smarte, sikre og grønne løsninger» i utarbeidelsen av helhetliggjennomføringsplan, som jeg deltok i. Det er ingen tvil om atdette er et konsept som hjelper oss å klarlegge hva vi skal leggevekt på i arbeidet for å dekke Forsvarets behov – og hensynet tilnærmiljøet, som vi er en del av.Praktiske og gjennomtenkte løsninger – Den største forskjelleni det daglige for oss, fortsetter Ellingsen, er at vi deltar i og taransvar for de aller fleste utviklingsprosjektene i leiren. Vi bidrartil å legge føringer for hvordan hus skal bygges og utstyres oghvordan leiren skal planlegges for å bli en god arbeidsplass ogen sosial area. Vi tenker helse, miljø, sikkerhet og trivsel og vi erlydhøre for tilbakemeldinger fra brukerne og innspill som byggerpå kunnskap om hvilke behov leiren skal dekke i fremtiden.Noen av prosjektene som Arne Ellingsen og hans kolleger jobbermed i disse dager, er nye forlegninger med hundre hybler og nyfritidsmesse som skal være ferdig til neste sommer. Det er videreplanlagt et kontorbygg, oppgradering av leirens infra struktur oget biobrensel-prosjekt. Vi har også startet plan leggingen av etnytt ledelsesbygg.

SmåstoffTRENGER FLEREINGENIØRERBEHOVET FOR PROSJEKTLEDEREmed ingeniørkompetanse er det mestpresserende for Forsvarsbygg akkuratnå. Det er mange som ønsker å kapredisse stillingene, både eksternt oginternt i organisasjonen, men i noenområder i Norge er det vanskeligå besette disse. Forsvarsbygg harspesielt fokus på å bemanne oppkampflybaseprosjektet.For den som vil flytte på seg, er detspennende muligheter i Forsvarsbygg.Se: www.forsvarsbygg.no/JobbNYTT TRUSSELBILDE, SIKRERE BYGGTEKST BØRGE SKRÅMESTØFOTO THOMAS EKSTRÖMFORSVARSBYGG ER NORGES størsteeiendomsforvalter. Det innebærerogså et ansvar for å sikre eiendom ogbygg mot terror, sabotasje, spionasjeog andre fiendtlige anslag.Forankret i Sikkerhetsloven (1998), i«Forskrift om objektsikkerhet» (2010)og ikke minst med terroranslaget motRegjeringskvartalet den 22. juli 2011som bakteppe, har Forsvarsbyggintensivert og styrket dette arbeidetgjennom Forsvarsbygg futura og«Kompetansesenter for sikring avbygg og anlegg».Forsvarsbygg futura, Norges ledenderådgivermiljø innen sikring av eiendom,bygg og anlegg (EBA), har opprettetdette kompetansesamarbeidetmed bidrag fra blant andre Nasjonal20sikkerhetsmyndighet, Statsbygg ogPolitiets sikkerhetstjeneste. Dennekoblingen av EBA-krefter og sikkerhet,bistår eiere og brukere av kritiskebygg og infrastrukturer med å sikreverdier og funksjon.– I Forsvarsbygg er vi veldig glad for åha fått den tilliten som opprettelsenav kompetansesenteret innebærer.Det er en tillit til den kompetansenvi representerer og til det arbeidet viallerede har gjort for Forsvaret og forandre virksomheter. Dette er et godteksempel på at kompetanse utvikletfor Forsvarets behov kan kommeogså andre deler av samfunnet tilnytte på en god måte, sier Steinar Lie,direktør i Forsvarsbygg futura.Kompetansesenteret leverer analyser(risikovurderinger som avdekkermulige sårbarheter), sikkerhetsfagligrådgivning (som f.eks kan væreforslag til administrative, elektroniskesikringstiltak) og tverrfagligprosjektering (som følger prosessenfra skisse til ferdigstillelse, både itilknytning til arkitektur, byggteknikk,VVS og fysisk og elektronisk sikring).Forsvarsbygg futura har erfaringerfor en rekke prosjekter også utenforforsvarssektoren, bant annet i Regjeringskvartalet,hvor skadeomfangetetter 22. juli 2011 er kartlagt, ogdet er gjennomført analyser for demidlertidige lokalene for en rekke avdepartementene.Det er også gjennomført analyser avNorges ambassade i Kabul. Her er detgjort vurderinger av skader som kanoppstå ved ulike bombehendelser.Disse vurderingene danner grunnlagfor forslag og tiltak som kan redusereskadeomfanget.BEDRE PÅ BRUNOI UBÅTVERKSTEDET til ForsvaretsLogistikkorganisasjon (FLO) i Bergen,foretar Forsvarsbygg en rekkeoppgraderinger for at verksteddriftenskal kunne drives forsvarlig fram tilubåtene fases ut en gang etter 2025.Det enorme verkstedet på 45 000 m 2er mest kjent under navnet «Bruno».Det ble bygget av tyskerne underandre verdenskrig og forsøkt bombetav britene i 1944. Bare et fåtall av de1432 bombene traff Bruno. I stedetble bebyggelsen rundt rammet ogdrepte 193 mennesker.I Bruno er ventilasjonsanleggetoppgradert og dårlige betongtrapperskiftet ut med tryggere ståltrapper.Betongutsprengninger er utbedret,lekkasjer fikset, gamle elektriskeanlegg skiftet ut og brannsikkerhetenstyrket. En sjøvarmepumpe harerstattet de gamle oljekjelene og vilredusere de årlige CO 2-utslippenemed 430 tonn. Det tas også prøver avgrunnen under Bruno for å kartleggehva som ligger der, da det fremdelesrenner giftstoffer ut i fjorden.

FORSVARSDEPARTEMENTETEier alle forsvarsbygg- og anleggFORSVARSBYGGForvalter og utvikler eiendommene på oppdrag fra Forsvaretog etter føringene i husleiemodellen. Forsvarsbyggavhender eiendom som ikke er skal brukes av ForsvaretFORSVARETBetaler leie for de byggene og anleggene de selv harbestemt at de har bruk forHVEM VINNEROG TAPER PÅHUSLEIEMODELLEN?Husleiemodellen har igjen vært i mediene. Offisererute i avdeling framholder at modellen tapper Forsvaret forpenger, og at avdelingene må betale husleie for unyttig arealog bygninger de mener burde vært nedbetalt for lengst.Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og sjef for Organisasjonsavdelingeni Forsvarsstaben, brigader Arild Heiestad,er ikke enig i fram stillingene, men er enige om at Forsvaret måtydeliggjøre gevinstene som ligger i husleiemodellen.21

221BRIGADER ARILD Heiestad i Forsvarsstabensynes det er bra atmedarbeidere engasjerer seg for åspare Forsvaret for kostnader. Selvmener han husleiemodellen er engod modell som skjerper Forsvaret.

→som deretter prioriterer i samråd med Forsvarsbygg og Forsvarethvilke bygg som skal fornyes eller renoveres. For en leder somhar eiendomsansvar ute i avdelingene kan det være vanskelig å seincitamentet til å betale «ekstra» for noe som ikke nødvendigvisgår direkte tilbake til fornyelse av bygget som avdelingen leier.Derfor har vi en viktig oppgave – fra topp til bunn i Forsvaret – åformidle at selv om hver enkelt ikke alltid ser en direkte effekti sitt eget nærmiljø, er modellen basert på et helhetlig prinsippsom totalt sett styrker Forsvaret, sier Arild Heiestad.Synlige kostnader – store besparelser – Husleiemodellenviser hva det faktisk koster å leie eiendom. Dette har ført til øktkostnadsbevissthet i Forsvaret og blant våre offiserer, noe dennesommerens engasjement i flere medier har vist. Nå utrangerer vifortløpende eiendom som vi ikke trenger, og dette er i høyestegrad et desentralisert ansvar. Det er lederne i avdelingene somtar beslutningene. Hittil er det gjennomført arealreduksjoner på2,5 millioner kvadratmeter, og i år er det i tillegg meldt inn utrangeringav ytterligere 169 000 kvadratmeter. Dette representerermillioner av sparte kroner som kan brukes til utvikling av vårnye forsvarsstruktur, sier Arild Heiestad. – Jeg må også skryte avden jobben som gjøres av driftsenhetene i Forsvaret (DIF). Degjør en god jobb både sentralt og lokalt i å identifisere potensiellekostnadsreduksjoner.– ET EFFEKTIVT VERKTØYFOR ET MODERNE FORSVAR– Husleiemodellen er et viktigverktøy som bidrar til vår nyeforsvarsstruktur, og den gjørat eiendom, bygg og anlegg iforsvarssektoren forvaltes bedre.Forsvaret sparer over 700 millionerkroner , og dette er midlersom brukes til å styrke vårt innsatsforsvar.Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er tilhenger av husleiemodellen.– Forsvaret skal ikke sittepå masse eiendom som bruker oppmidler som heller kan brukes til åstyrke forsvarsstrukturen. Husleiemodellenhar synliggjort de faktiskekostnadene for Forsvarets eiendomsbruk,og modellen tilrettelegger for etmålstyrt samspill mellom brukerne ogforvalteren av eiendommene.11FORSVARSMINISTER ANNE-GRETEStrøm-Erichsen konstaterer at husleiemodellenårlig sparer Forsvaretfor over 700 millioner.Krevende kunde – Jeg mener triangelen som består av Forsvarsdepartementetsom eier, Forsvarsbygg som forvalter,utvikler og avhender og Forsvaret som leietaker fungerer godt.Samtidig skal Forsvaret være en krevende kunde, det gjelder altfra å sjekke fakturaen til å stille krav til eiendoms- og bygningsarealet(EBA) vi leier. Vi er motiverte til å bruke ressursenepå et moderne forsvar, og ikke på unyttig og ressurstappendeeiendom, fastslår Arild Heiestad.Enkelte har reagert på at det betales lik leie for samme typebygg uavhengig om det ligger i Oslo eller Finnmark. Heiestadmener dette ikke er et problem. – Forsvarsanlegg representereren meget spesialisert EBA som ikke kan sammenlignes med detprivate leiemarkedet.For utdypende informasjon om Husleiemodellenwww.forsvarsbygg.no24– Tidligere ble bevilgninger tildelt iforhold til hvor mye bygningsmassede forskjellige avdelingene disponerte.Det var et prinsipp som var ensbetydendemed at jo flere kvadratmetere,desto mer penger. De tildelte midleneble heller ikke nødvendigvis brukttil å vedlikeholde bygningene. Detga ingen insentiver til å reduserebygningsmassen, hvilket resulterte iat Forsvaret hadde for stor bygningsmassesett i forhold til aktivitetene.Situasjonsbildet på slutten av 90-talletvar at Forsvaret disponerte for myebygningsmasse i forhold til bådebehov og tilgjengelige vedlikeholdsressurser.Noe måtte gjøres, og detvar på bakgrunn av dette at det blevedtatt å opprette Forsvarsbygg ogimplementere husleiemodellen, sierStrøm-Erichsen.700 millioner spart – Etableringenav Forsvarsbygg og husleiemodellenvar viktige grep for åsynliggjøre kostnadene for byggenesom Forsvaret leier av staten vedForsvarsdepartementet. Gevinsten erhøy, årlig sparer Forsvaret over 700millioner kroner. Dette tilsvarer hvadet koster å drifte fregattvåpenet i2012. Den positive effekten av husleiemodellenmå enda tydeligere fram,ikke minst internt i Forsvaret– hvor vi fortsatt har noen utfordringermed å kommunisere husleiemodellensfortrinn.– Når vi anvender felleskapets midler iforsvarssektoren, har vi et ansvar forå bruke pengene på best mulig måte.Vi må vite at vi har ingen rett til dissepengene, vi må gjøre oss fortjentetil ressursene. Husleiemodellen er etav verktøyene som bidrar til at vi ertilliten verdig, sier forsvarsministerAnne-Grete Strøm-Erichsen.

Test deg selvQUIZ1REGIONSJEF I Forsvarsbygg HårekElvenes og Elisabeth Natvig, ekspedisjonssjefi Forsvarsdepartementetlegger ned grunnsteinen til detsom skal bli den nye grensestasjonenpå Svanvik.HVOR GODT KJENNER DUFORSVARSBYGG OG VIRKSOMHETEN VÅR?1Forsvarsbygg har ansvar for den største eiendomsporteføljeni Norge. Hvor mange eiendommer, byggog anlegg er det snakk om?A: 9500 / B: 13 000 / C: 14 00023456Hvor ligger Forsvarsbyggs pilotprosjekt knyttet tilarenakonseptet?A: Jørstadmoen leir ved LillehammerB: Setermoen leir i Bardu kommuneC: Haakonsvern orlogstasjon, BergenForsvarsbygg bruker i stadig større utstrekningmetoden Building Smart. Hva er det?A: Et verktøy hvor en kan legge inn all informasjon i sammedigitale, tredimensjonale verktøy.B: En byggemåte som har fokus på miljøvennlige materialvalgC: Et verktøy som forenkler den interiørmessige planleggingenav byggNår ble husleiemodellen innført?A: 2002 / B: 2003 / C: 2005Antallet treningstimer har økt betraktelige vedHaakons verns militære treningsanlegg (MTA).Hvor mye er det snakk om?A: Todobling / B: Tredobling / C: FemdoblingForsvarsbygg skal gjøre store utbedringstiltakved flere flyplasser i nord. Hvor mange?A: To / B: Tre / C: FemSvar: 1B, 2A, 3A, 4A, 5C, 6B.1GRUNNLAGTGrunnsteinen til den nye stasjonen for Grensevaktai sør ble lagt ned på Svanvik, nær den russiskegrensen, tirsdag 24. september.TEKST FORSVARSBYGG FOTO BEATE INGEBRIGTSEN, FORSVARSBYGG– DET NYE bygget er et kompaktflerbrukshus formet somen åpen firkant og skal huse92 soldater og 17 befal. Herskal soldatene arbeide og boi den tiden de tjenestegjørsom grensesoldater, sa regionsjefi Forsvarsbygg, HårekElvenes, under grunnsteinsnedleggelsen.Den nye stasjonenskal stå klar mot sluttenav 2013.– Regjeringens nordområdestrategividereføres, noe dennye grensestasjonen er et synligbevis på. Soldatene skal hatilgjengelig nødvendig materiellog gode løsninger for enmoderne tjeneste, sa ElisabethNatvig, kontreadmiral ogekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementeti forbindelse medseremonien.Sjef for Garnisonen i Sør-Varanger, oberst Jan Østbø,la vekt på at nye grensestasjonerfor Grensevakta vil hevdenorsk suverenitet på en sværtgod måte. – Med en ny stasjonher i Pasvik vil vi få en langtmer kostnadseffektiv drift avgrensetjenesten.25

1FOTO: BERGEN LIVE/JARLE H. MOE1 PÅ BERGENHUS festning, en avde eldste festningene i Norge,var det i sommer konsert medSlayer, Mastodon og Gojira.2 MED SIN strategiske plassering,ute på en frodig øy, er Oscarsborgfestning et populærtturistmål.3 VARDØHUS ER verdens nordligstefestning og har blitt kaltNorges grensepost mot øst.23BEGGE FOTOS: FORSVARSBYGG26

FestningsverkeneGRØNT FOKUSDe ligger der som grønne perler på en snor, fraKristiansand i sør til Vardø i nord – fjorten historiskefestningsverk.TEKST HILDE BRINGSLI FOTO JANE MOEFESTNINGENE, SOM EN gang ble bygget for åstoppe fiendtlige styrker, fremstår i dag somattraktive arenaer for et mylder av opplevelserog aktiviteter, men kanskje først og fremst somsentrale rekreasjonsområder for lokalbefolkningenog tilreisende. Nytt liv på historisk grunnkrever en velfundert forvaltning. Forsvarsbyggnasjonale festningsverk sørger for det.Grønt fokus – Festningene våre skal ivaretasmed verdighet på kulturminnenes premisser.Mer aktivitet er i tråd med filosofien om at bruker det beste vern, men det må skje med forsiktighet,og på miljøvennlig vis, sier Nina Eidem,direktør i Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.Hun forteller at det grønne fokuset blant annethar resultert i en kartlegging av det biologiskemangfoldet på samtlige festningsverk. Dissekartleggingene har blant annet vist at det finnesen lang rekke dyr og planter innenfor festningsmurene,noen av dem svært sjeldne.– Mellom knausene på Oscarsborg ved Drøbakkan man finne ville gulrøtter, og på Citadelløyautenfor Fredriksvern verft i Stavern vokser detapotekerkattost, en plante som har lange tradisjoneri folkemedisinen. Disse er såkalt ballastplantersom ble brakt til Norge med seilskutene. Jord oggrus ble brukt for å utligne vekten og stabiliserefartøyene, og i disse fantes det frø som spirte ogslo rot der jorden ble losset av, forteller Eidem.Skjøtselsplaner For å ivareta det biologiskemangfoldet har Forsvarsbygg nasjonale festningsverkutarbeidet skjøtselsplaner, foreløpigfor syv av festningene.– Skjøtselsplanene beskriver både hvordanenkeltområder bør skjøttes i dagens situasjon,samt hvordan de bør utvikles slik at ulike hensynsom bevaring av biologisk mangfold, bevaringav festningene som rekreasjonsområder ogat kulturlandskapet opprettholdes, sier Eidemog legger til: – Skjøtselsplanene har litt forskjelligfokus. For Oscarsborg og Gamlebyen iFredrikstad er fokuset på grønt- og parkskjøtsel,mens for Vardøhus i nord prioriterer de biologiskmangfold.Historiske hager Som en del av den grønnesatsningen på festningene har også hagekulturog parkkunst blitt satt på dagsorden. Den gangfestningene var i militært bruk var det vanligat festningskommandanten hadde hage. Dennebesto av en prydhage og en brukshage medfrukt, bær og grønnsaker. I tillegg var det vanligå ha dammer, blant annet for ål og karper.– Vi ser det som viktig å bevare de flotte historiskehagene, men det er et stort og omfattendearbeid, som vil pågå over lang tid. Foreløpigjobber vi med å kartlegge de historiske hagenepå Bergenhus, Akershus og Fredriksten, fortellerEidem.– Med nær 2,6 millioner besøkende i året erfestningene blant landets fremste og viktigsteattraksjoner. Derfor skal vi ta vare på dem påen bærekraftig måte, både som nasjonale kulturminner,men også som grønne oaser, avslutterNina Eidem.FORSVARSBYGGNASJONALEFESTNINGSVERKOmrådeEt forretningsområde i Forsvarsbyggsom forvalter de nasjonale festningene,14 i altAntall årsverk56KompetanseNorges fremste kompetansemiljø påkulturminnevernLes merwww.forsvarsbygg.no/festningene27

FestningsverkeneHISTORISK VERPopulariteten til festningene har økt betraktelig de senereårene. Det krever at festningene vedlikeholdes og restaureres.Ikke bare for at de skal fremstå som attraktive arenaer,men fordi de skal oppleves som sikre, åpne og tilgjengelige.TEKST HILDE BRINGSLI FOTO KETIL JACOBSENFORSVARSBYGG GJENNOMFØRTE I 2007 entilstands analyse av samtlige fjorten festningsverk.Denne avdekket blant annet at mange avfestningsmurene var i en kritisk forfatning.Gamle feil – Tilstanden til festningsverkene eret resultat av flere forhold, hvorav feil materialbrukog vedlikeholdsmetoder gjennom hele1900-tallet er noe av hovedgrunnen. Blant annethar det blitt benyttet sementmørtel til muringog fuging, hvilket har vist seg å ikke fungereså godt i kalkmurte festningsmurer hvor detofte er mye tilsig av vann, forklarer direktør forfestningsverkene, Nina Eidem. Hun forteller atenkelte av feilene de har rettet opp er nærmere100 år gamle.Betydelig satsning Siden 2008 og fram til idag er det brukt rundt 350 millioner på å sette istand murer og byggverk på festningene. Oppgraderingsarbeidetfortsetter fram til 2015, meden ramme på ca. 62 millioner årlig. – Dette erekstraordinære midler og representerer en betydeligsatsning, sier Eidem.Sikkerheten for publikum og bevaring av uerstatteligefredede kulturminner har hele tidenvært Forsvarsbygg nasjonale festningsverk sinhøyeste prioritet, og derfor er det først ogfremst festningsmurene som har blitt restaurert.28Til sammen 18 500 kvadrat meter mur av totalt75 000 er nå rehabilitert. 2000 tonn kalkmørtelhar gått med siden 2009.Viktig miljøkunnskap Det ligger mye miljøkunnskaplagret i de gamle bygningsmassene påfestningene. – Hovedprinsippet for forvaltningav vernede bygg er at det skal benyttes tradisjonellematerialer og metoder, og at forvaltningenskjer med respekt for bygningenes ellerkulturmiljøets egenart, forklarer Eidem og visertil Akershus festning i Oslo. – Her er murenetilbakeført til original standard, og med kalkmørtelsom i gamle dager. Kalkmørtel transportererut fuktighet i motsetning til sementmørtel.Stor verdiskaping Den totale prislappen pårenoveringsarbeidet frem mot 2015 vil værepå ca. en halv milliard kroner. – Enkelte kanhevde at det er mye, men verdiskapingen somskjer på festningene er betydelig og langtstørre enn da festningene var i militær bruk,sier Eidem og legger til: – Festningsverkeneer unike og uerstattelige kulturminner. De erarenaer for både næring, kultur og opplevelser.Med nærmere 1000 kulturarrangementer og ca.80 000 elever på besøk årlig, er det ingen tvilom at arbeidet er verd sin pris. Dette handlerom historisk verdi skaping – for framtidigegenerasjoner.1SIDEN 2008 og fram til i dag erdet brukt rundt 350 millioner på åsette i stand murer og byggverk påfestningene. Oppgraderingsarbeidetfortsetter fram til 2015.Cirkakostnader500MILLIONERi ekstraordinære midler den totaleprislappen på renoveringsarbeidetpå festningene.

DISKAPING129

FotoreportasjenLYSPUNKT IENERGISPARENDELED-LYSDÅ RYGGE LUFTHAMN i Østfold skulleoppgraderast til CAT II-flyplass, somvil seie at fly kan lette og lande itett tåke, måtte dei investere i nyttlys anlegg. Valet fall på LED-lys, eilyskjelde som er dyr samanlikna medtradisjonell belysning, men som erenergiøkonomisk. LED-belysningapå Rygge har ei forventa levetid på50 000 timar og omfattar om lag800 armaturar som er monterte nedi banen. 163 av dei er i senterlinja tilrullebanen, 550 i taksebanen. Deter montert 96 såkalla touchdowns iden øvre landingssona. Rygge er denførste CAT II-flyplassen i verda somhar 2 ampere-anlegg, noko som gir80 prosent lågare energibruk ennhalogenbelysning.FOTO KETIL JACOBSEN30

LYSPUNKT IIISTINDPORTALENIstindportalen i Heggelia, Målselvkommune, er eit fleirbrukshussom knyter militære og kommunalefunksjonar saman i eit felleskulturanlegg. Bygget husar mellomanna kulturskule, teater- og kinosal,idrettshall, kontor og sivilt og militærtbibliotek. Målet med bygget,som blei offisielt opna i 2006, varå samle kommunale og forsvarsrelaterteaktivitetar og gi dei einmeir open og publikumsvennlegkarakter. Ein viktig del av arkitekturener bruken av kunstig belysning.Det arkitektoniske uttrykket speglarat Heggelia er på ein breiddegradder årstidene er både lyse og mørke.Den valde belysninga, innan- ogutandørs, understrekar medvitet omlyst og mørkt, ope og lukka.FOTO MATTI BERNITZ33

LYSPUNKT IIIFREDSSKIPA– AV PÄIVI LAAKSOFredsskipa, som består av utrangertebåtar plasserte med kjølen opp, kansjåast både frå sjøsida og frå land.Båtane fortel om levd liv og om beddingenpå Fredriksvern verft, der detblei bygd marinefartøy. Kunsten blirakkompagnert av lyd og er lyssettmed diodar som funklar som stjerneri mørket. Målet med kunstinstallasjonener å vise kor vakre båtane er somskulpturar, og kor sterke symbol deier i mange kulturar, på reise til og frålivet etter døden. – Båtane reiser segopp frå bakken som avdøde kongarog helser på oss på veg til himmelen,seier Päivi om kunstverket.FOTO KETIL JACOBSEN34

AfghanistanEN LEIRÅ VÆRESTOLT AVDa Forsvaret i oktober overlot den norske CampMeymaneh til det afghanske forsvaret, var områdetryddet så nær opptil norske standarder som mulig.Det kan miljørådgiver i Forsvarsbygg,Lene Røkke Mathisen garantere.TEKST JAN-SVERRE SYVERTSEN36– DA VI FIKK OPPDRAGET fra Forsvarets operativehovedkvarter (FOH) i februar, var den enklebeskjeden «Sørg for at vi overleverer en leirsom Norge kan være stolt av». Og ettersomForsvarsbygg i all hovedsak jobber med prosjekterinnenfor landegrensene, var dette enutfordring som krevde en litt annen planleggingenenn det vi er vant til, forteller Mathisentil i august, etter at den miljøtekniske rapportener overlevert og tiltakene i Camp Meymanehgjennomført.– I februar var planen at Camp Meymanehskulle overleveres til afghanske myndigheteri 2013. Vi visste ikke om området der leirenhadde ligget skulle benyttes til sivile virksomhetereller til militære formål. Det er en avgrunnene til at det var nødvendig å legge listaså høyt, med tanke på miljøet. Samtidig er detviktig at Norge kan stå inne for både det vi gjør

1FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / STIAN LYSBERG SOLUM231 AFGHANSKE SOLDATER fåropplæring av norske soldater iMeymaneh-leiren.2 NORSKE SOLDATER fra logistikk- ogforsyningskompaniet CSS (Combatservice and support) pakkerned utstyr i den norskledede leireni Maimanah i Faryab provins,Afghanistan.3 NORSKE BELL 412 SP helikopterfrakter militære til og fra leiren.og det vi etterlater oss når Forsvaret deltar iutenlandske aksjoner, sier Mathisen.En frodig opplevelse Camp Meymaneh liggerlitt nord for Meymaneh by, nord-vest i Afghanistan,og er i realiteten er en stor samling huspå en tørrlagt elveslette. Stedet er omgitt av fjell,og i fjellsiden finnes det utkikksposter som brukesfor å beskytte leiren og sivilbefolkningennedenfor.– Magne Bolstad og jeg hadde to uker på osstil å gjøre selve miljøkartleggingen. I forkanthadde vi gjennomført litteraturstudier i Norge,lest rapporter og dokumentasjon med informasjonsom ga oss et inntrykk av hvordan leirenble brukt.– På plass i Camp Meymaneh fortsatte vi arbeidet,først gjennom intervjuer med nøkkelpersonelli leiren som hadde informasjon omvirksomheten og hva som hadde skjedd hvor.→37

- Vi gir Camp Meymaneh til afghanerne itrygg forvissning om at jorden og områdetholder samme standard som det vi ville godtatther hjemme.Lene Røkke Mathisen, miljørådgiver i Forsvarsbygg1→Det var for eksempel viktig for oss å vite hvorverkstedene var, eller hadde vært plassert, hvordieselgeneratorene sto og bilene ble parkert.Deretter gikk vi igjennom campen med kjentfolk,singlet ut områder som vi mente burdeundersøkes og tok et stort antall jordprøver somvi tok med oss tilbake til Norge for analyse.Sanering på stedet – På et område i leirenhadde det tidligere stått et drivstoffanlegg. Engammel tank med et hull sto tilbake, og det varåpenbart at det hadde lekket drivstoff ned igrunnen. Og fordi vi ikke visste hva områdetskulle brukes til etter at leiren var avviklet, bledet ekstra viktig å sikre at det ble ryddet opp.– Da vi fant det gamle drivstoffanlegget foreslovi, at vi skulle sanere denne delen av områdteumiddelbart. Det forutsatte at jeg ble en ukeekstra og fulgte arbeidet fra start til slutt.381SOLNEDGANG OVER Meymanehleirensett fra et av vakttårnene iPRT leiren.– Jobben ble gjort ved hjelp av lokale entreprenørerog arbeidskraft. Vi klarte til og med åfinne et akseptabelt deponi for de forurensedemassene som ble gravd opp. Sistnevnte er ofteutfordringen med å gjennomføre norske standarderi andre land; man har ikke alltid tilgangpå teknologi, mennesker eller lagring som trengsfor å gjøre jobben hundre prosent perfekt. Derforvar det desto mer tilfredsstillende at vi lyktesså godt denne gangen.Ryddet og klart Tilbake i Norge ble jordprøvenesom Mathisen og Bolstad hadde tattmed seg hjem, analysert og arbeidet med en miljørapportstartet. – Basert på informasjonen vihadde med oss og resultatene fra jordprøvenutarbeidet vi en tiltaksplan. Områder som måtterenses omfattet blant annet skytebanen og generatorparken.I tiltaksplanen inkluderte vi ogsået kart med anbefalinger om hva hvert enkeltområde kunne brukes til i ettertid.– Selve oppryddingen i Camp Meymaneh ergjort av Forsvarsbygg utvikling og fordi overleveringenkomme raskere enn planlagt, ogfordi sikkerhetssituasjonen er litt annerledesnå enn i våres, har vi ikke hatt mulighet til åreise ned for å se på resultatet. Men vår miljørapportblir lagt ved overleveringsprotokollenog vi kan gi Camp Meymaneh til afghanerne itrygg forvissning om at jorden og området erså nær opp til den standarden vi ville godtatther hjemme, som mulig. Det kan vi være stolteav, avslutter miljørådgiver Lene Røkke Mathiseni Forsvarsbygg.CAMP MEYMANEHTo leire• Forsvarsbygg har oppført to leireri Meymaneh. Én for de norske styrkene,og én for den afghanske hæren.En stabil arbeidsplass• På det meste har Forsvarsbyggsysselsatt ca. 800 lokale arbeidere itotalt ca. 3,5 millioner arbeidstimer.Det har vært en stabil arbeidsplasstolv måneder i året, noe som eruvanlig i denne delen av verden.100 medarbeidere• Forsvarsbygg har hatt i overkantav 100 medarbeidere involvert ioppdrag i Afghanistan. Disse harutført oppdrag i Kabul, Herat, Mazar-E-Sharif og Meymaneh.Stabil drift• Forsvarsbygg har hatt ansvaret forå drifte leiren for de norske styrkenei Meymaneh. Stabil drift i en leir somi perioder har vært en konstant byggeplass,og med sikkerhetstruslerutenfra, har vært en utfordring.250 millioner investert• Det er investert ca.. 250 millioneri leirens infrastruktur fra 2006 ogfrem til overføring til ANA.Overlevering• Camp Meymaneh ble overlevert tilafghanske sikkerhetsmyndigheteroktober 2012

1Til beste for …LØSNING SIKTET INNOrdfører Espen André Kristiansen, tidligere ordfører Ole Gustav Narud ogsenioringeniør Are Vestli i Forsvarsbygg har opplevd at usikkerheten med RegionfeltØstlandet (RØ) i Gråfjellet i Åmot kommune har avtatt. Hvorfor? Herer deres forklaring.TEKST EINAR STRØMSTAD FOTO KIMM SAATVEDTUtfordringen Innbyggerne i Åmot kommunefryktet støy, forurensing og at naturarealerskulle bli utilgjengelige. Folk var positive til etableringenav Rena leir, men mange var sterkt imot Regionfelt Østlandet. RØ var kontroversielt,og førte til krevende diskusjoner og stortinformasjonsbehov. En vesentlig usikkerhet varogså om virkningene av skytefeltet ville føre tilinnløsning av mange boliger.Løsningen Til tross for at kommunestyret iutgangspunktet var i mot RØ, ble det etablertet meget godt og profesjonelt samarbeid mellomForsvarsbygg, Åmot kommune og Forsvaret. 20millioner investert i et plankontor ga kommunentilstrekkelige planressurser gjennom prosjektperioden,og regelmessig dialog mellom partenebygget tillit. Det ble også etablert et samarbeidsrådhvor sivile interesseorganisasjoner møtteForsvaret. Det ble og er en arena for kritiskespørsmål og svar med respekt og innsikt.Status Det har i ettertid vist seg at ulempenemed skytefeltet ble mindre enn mange fryktet.Det har blant annet blitt mindre støy enn antattog naturen i Gråfjellet er blitt mer tilgjengeligsom følge av nye veier. Selv om det fortsatt erinnbyggere som er skeptiske, viser en fersk innbyggerundersøkelseat folk flest lever godt medskytefeltet. Det er også positivt at forsvarsansattehar engasjert seg lokalt i foreninger, skoleog samfunnsliv.REGIONFELTØSTLANDET• Plassering i Gråfjellet vedtatt avStortinget i 1999• Fylkestinget i Hedmark, samt Åmot,Elverum og Rendalen kommune var imot vedtaket• Dekker 193 km 2 i Østerdalen• Ble tatt i bruk i 2005• Investeringsramme på totalt 1,7 mrdkroner• Brukes av Hærens avdelinger,Luftforsvaret skal også trene luft/bakkekamp1 TIL TROSS for skytefelt, natureni Gråfjellet er tilgjengelig forinnbyggere i Åmot kommune2 ORDFØRER ESPEN André Kristiansen,tidligere ordfører Ole GustavNarud og senioringeniør AreVestli i Forsvarsbygg konstatererat ulempene ble langt mindreenn mange hadde fryktet.239

InnovasjonINNOVASJON I ALLE LEDDForsvarsbygg utvikler ny kompetanse og nye produktergjennom et eget forsknings- og utviklingsmiljø.Innovasjon skjer gjennom et tett samarbeid med bådenasjonale og internasjonale kompetansemiljøer.TEKST MARIANNE HAUKNESBYTTER UT LAPPESYSTEM MED IPAD– IPAD-LØSNINGEN GJØR at vifår meldinger direkte, og kan gjøreoppgavene effektivt – uten å måtteta omveien innom kontoret ognærmeste leder for å få beskjeder ogoppgaver.Tove Aasen er utdannet elektrikerog jobber som driftstekniker for Forsvarsbyggpå Bardufoss. Hun var medå teste piloten til programmet IncitXpand, og bruk av iPad i det dagligearbeidet med drift av bygningsmassen.– Tidligere fikk vi arbeidsordrene påpapir. Vi sitter i ulike bygg, og detteforutsatte en tur innom nærmesteleder for å få en oversikt. Av og tilkunne det gå for lang tid før en ordreble effektuert. Med iPad-løsningen IncitXpand får jeg arbeidsordrene direkteinn på iPaden, som jeg alltid har medmeg. Vi kan innhente informasjon omdeler og utsyr mens vi jobber og visjekker saken ut når vi er klare.– Løsningen gjør det lettvint for ossog gjør at vi kan gi en mye bedreservice til kundene. Hverdagen blirmer effektiv, og vi hindres ikke avet tungvint lappesystem, sier ToveAasen på Bardufoss.FOTO: KIMM SAATVEDTBUILDING SMART – FREMTIDENSBYGGEPLASS ER DIGITALMED «BULIDING SMART» kanForsvarsbygg simulere hvordan byggvil fungere ved hjelp av tredimensjonaleverktøy. Dette gjør byggeprosessenmer effektiv og redusererkostnader.Building Smart gjør det mulig å leggeinn all informasjon i samme digitale,tredimensjonale bygningsinformasjonsmodell.Modellen bidrar til godinformasjonsflyt mellom aktørene i40prosjektet og kan brukes til å kontrollereat bygget er byggbart. Dermedreduseres også feilprosjekteringbetraktelig.Forsvarsbygg har valgt å satse påBuilding Smart, og låner ut programvareog verktøy til sine leverandørerfor å heve kompetansen hos alle somer involvert. På sikt er målsettingenen mer kostnadseffektiv og bedrebyggeprosess.FOTO: GETTY IMAGES

FOTO: LINK ARKITEKTURNULLENERGIBYGG – FREMTIDENS BYGGDET NYE DEPOTBYGGET på Haakonsvernkan bli Forsvarets førstenullenergibygg – et hus som dekkersitt eget energibehov. Allerede nå erdet bestemt at depotbygget skal tilfredsstillekravene til Energiklasse A.Utviklingen av et nullenergibygger en prosess med fokus på energieffektiviseringi alle ledd, og er et feltsom er i en sterk utvikling. Byggenehar spesielle løsninger for varme,isolasjon og vinduer – og ofte styringav temperaturen gjennom intelligente,tekniske løsninger. Høy kompetanseog innovasjonsevne både hos utvikler,arkitekter og leverandører er en nødvendighetfor å få alle detaljer på plass.Depotbygget blir for eksempel koblettil Haakonsverns sjøvarmeanlegg. Sjøvarmeanleggethar null utslipp av CO 2og gir betydelig billigere oppvarming.Forsvarsbygg har som mål å redusereenergibruken i eiendomsmassenmed 15 prosent i året. Utviklingenav energieffektive bygg er derforet viktig satsningsområde som girgode økonomiske og miljømessigegevinster.les merwww.forsvarsbygg.no41

Før og nåFREDRIKSVERN VERFTFOTO: STIAN LUDVIGSEN, WWW.FESTNINGSVERK.NOTEKST ANITA AALBY1945I STAVERN SKAL verftet liggje, slo dansk-norskekong Fredrik V fast i 1750.Danmark-Noreg trong vern mot den mektigesvenske marineflåten, og den strategiske plasseringavar perfekt. Dei to utløpa til hamna gavgodt vern for fartøya, og på Citadelløya var detalt etablert eit fort. Fredriksvern skulle vere bådegaleiverft og flåtestasjon. I 1758 stod vollar, graverog dei fleste bygningane innanfor ferdige.Utanfor vollane blei Noregs første garnisonskyrkjebygd, og bustader til offiserar og arbeidarar.42Beskytte, byggje, utdanne Verftet opparbeiddeseg brei kompetanse og blei etter kvartein sentral kunnskaps- og utdanningsarena innanforleiarskap, sjømannskap og skipsbygging.Mange uteksaminerte offiserar har vore sentralefor korleis viktige samfunnsfunksjonar som losvesenet,fyrvesenet, fiskerivesenet og telegrafvesenethar utvikla seg. Kong Olav V har òg vorekadett ved Fredriksvern (1921–1924).Sjø, luft, land Alle forsvarsgreinene har oppgjennom historia hatt tilhald ved verftet. I 1814blei Fredriksvern verft Noregs første hovudstasjonfor Marinen. I 1817 blei «Det Kongeligenorske Søcadetcorps», forløparen til Sjøkrigsskolen,oppretta. I 1896 blei verftet øvingsplassfor Hærens Krigsskole, og i 1934 kom Luftvernregimentet.Den siste militæravdelinga flytta fråFredriksvern i 2002.DET MESTE av Fredriksvern verft bleibygd mellom 1751 og 1758. Offisieltblei det bygd 51 fartøy ved verftet framtil 1840, mellom anna den storslegneorlogsbriggen «Frederichsværn», somdet i desse dagar blir planlagt å byggjeein kopi av på verftet.

FOTO: KETIL JACOBSEN2012STORSLÅTT LOKALISERING, KULTURAKTIVITETARog ei rik historie lokkar årleg over 200 000 personartil Fredriksvern verft. Verftet er den størsteturistattraksjonen i Vestfold. Forsvarsbygghar ført Fredriksvern varsamt inn i framtida,men den historiske rolla til verftet er teken medpå vegen.Den største leigetakaren i festningen er Justisdepartementet,som driv politihøgskule, kurs- ogøvingssenter for etter- og vidareutdanning, ogøvingar i kriseberedskap. Andre leigetakarar erRedningsselskapet, Sjøredningsskolen, Utrykkingspolitietog Sivilforsvaret. Fredriksvernverft er blitt eit kompetansesenter innanforredning, beredskap og tryggleik.Kunst, kultur og tradisjon Fredriksvern verfthar ein bygningsmasse på 40 000 m 2 , fordeltpå 45 bygningar, der 20 er verna. Med varsamhand er dei fleste bygningane rehabiliterte ogførte tilbake til den opphavlege kvaliteten. Deter etablert eit rikt kulturtilbod. Her er det galleri,kunstatelier, museum, utstillingar, teater ogtradisjonelt skipsbyggjarhandverk. Verftet haròg ei festningsløype, påskeutstilling kvar påske,julestemning i desember, saluttar, lyd- og lyskunstverkog fleire andre aktivitetar for vaksneog barn. Fredriksvern verft skal dessutan vereein arena for kultur, tradisjon og opplevingar.Målet er at så mange som mogleg skal ha gledeav området, men aktivitetane er tilpassa historiaog profilen til verftet.I DAG er Fredriksvern verft eit kompetansesenterfor beredskap, tryggleik ogredning, med leigetakarar innanfor fleirenød- og beredskapsetatar. Verftet eròg ein publikumsopen arena for kunst,kultur og opplevingar.43

Avsender:Forsvarsbygg,Postboks 405 Sentrum,0103 OSLONORGESMESTAKTIVEKVADRATMETREm 2 – kvadratmeter – er et fundament iForsvarsbyggs virksomhet, og handler omeffektiv utnyttelse, utvikling og forvaltningav hver eneste kvadratmeter.LYST TIL Å VITEMER OM VÅRESPENNENDEPROSJEKTER?Les mer påwww.forsvarsbygg.no44Eiendomsmassen som forvaltes og driftes avForsvarsbygg er Norges mest unike. Ingen andreeiendommer er i nærheten av å bli utnyttet så aktivt– og med så høye krav til bruk!FORSVARSBYGG HAR ET UNIKT OPPDRAGTIL TROSS FOR vår størrelse og unike posisjon er Forsvarsbyggen aktør som spiller på lag med sine kunder,samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig.FORSVARSBYGG er en virksomhet som våger å gå nyeveier og tenke nytt, og som fullt ut står for sine måterå løse oppgavene på.FORSVARSBYGG har tydelige mål for sitt mandatog oppdrag. Målene ivaretar og tar hensyn tilr essurs utnyttelse, kunde, bruker og samfunn– og kulturarv.GJENNOM Å TILPASSE historiske arenaer til det modernesamfunns bruksbehov skaper Forsvarsbygg en synligmerverdi for hele det norske samfunn – og et mangfoldav møteplasser.