Rapport: Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur - Direktoratet for ...

More documents

Recommendations

Info

med i forbindelse med denne utredningen etterlyser merinformasjon fra Telenor og samferdselsmyndigheteneknyttet til hvordan teknologiskiftet skal gjennomføres, nårdet skal skje samt en geografisk plan for gjennomføringen.Manglende informasjon om teknologiskiftet gjør at det harvært en utfordring å samle data om hvilke konsekvenserskiftet får for de ulike aktørene. Svarene vi har fåttinn er til dels mangelfulle – med hensyn til konkretekonsekvenser for utskifting av brukerutstyr, men særligknyttet til hvilke kostnader dette vil medføre. Få av aktørene,inkludert kommunene, har den fulle oversikt over hvilkekonsekvenser endringen får og har heller ikke utarbeidetplaner for hvordan endringen skal håndteres. Det er likevelingen av aktørene som tror teknologiskiftet vil få størreberedskapsmessige konsekvenser, siden det finnes tilgjengeligalternative tekniske løsninger på de fleste områder.Behovene for alternative teknologiske løsninger ogtilpasning varierer fra virksomhet til virksomhet. Mangeav de samfunnskritiske virksomhetene vi har snakketmed peker på at de forventer at Telenor tar hensyn tilderes behov ved teknologiskiftet. Det forligger imidlertidingen full oversikt over behovene, og det eksisterer ingenkoordinering og eventuell prioritering mellom ulike behov.KostnaderFor nødetatene vil de viktigste konsekvensene vedteknologiskiftet være knyttet til nødalarmering,hovedsakelig der Nødnett ikke er bygget ut. De tre etatenehar ulike løsninger på alarmering og kommunikasjonog dermed ulike behov for tilpasning og utskiftning avbrukerutstyr. Følgene av å skifte ut brukerutstyr i enmellomfase, til nødnettet er bygget ut, ble rapportertå bli kostnadsmessig store. I løpet av utredningen harimidlertid Telenor meldt om at de vil avvente utfasingen fornødetatene til nødnettet er ferdig bygget ut. Dette bidrartil å redusere kostnadene betraktelig, men forutsetter atNødnett bygges ut etter planen. Nødetatene vil imidlertidlikevel måtte investere i utstyr knyttet til administrativetjenester, som for eksempel sentralbordordninger. Det erikke klart hvor store disse kostnadene blir.Også for de andre virksomhetene DSB har innhentet datafra, meldes det om at teknologiskiftet vil medføre ekstrakostnader knyttet til tilpasninger og skifte av brukerutstyr.Det er imidlertid få som har utarbeidet endelige planerog estimater for dette. Noen, som for eksempel Statensvegvesen, melder om at endringen vil medføre betydeligeekstrakostnader – mens andre etater antar at endringenikke vil medføre større kostnader fordi de allerede hartilpasset sin telefoni til IP- og/eller mobilteknologi.Robusthet og sårbarhetDSB har i utredningen også gjort en overordnet vurderingav hvorvidt teknologiskiftet vil ha betydning for robusthetog sårbarhet i telenettet, og således hvilke indirektesamfunnssikkerhetskonsekvenser endringen kan få.Overgangen til en felles plattform for nesten all elektroniskkommunikasjon i Telenors nett medfører en endring isårbarhetsbildet for ekomnett og -tjenester. Redundansenvil bli redusert og ekomnettene vil i større grad enn førbli eksponert for cyberangrep av ulike slag. Det endredesårbarhetsbildet medfører også at aktører som er avhengigav ekomtjenester må gjøre nye tilpasninger og risiko- ogsårbarhetsanalyser knyttet til for eksempel redundanteløsninger. Samtlige aktører som DSB har snakket medi forbindelse med denne utredningen, uttrykker enbekymring relatert til sikkerhet og robusthet i nettet etterteknologiskiftet. Dette tilsier at det er behov for merinformasjon om endringene, og hvilke tiltak som denenkelte kan iverksette for å redusere sårbarhet for egenvirksomhet.Konklusjon og anbefalingerTeknologiskiftet kan ikke sies å få større direkteberedskapsmessige konsekvenser for noen av aktørene. Pået overordnet plan medfører imidlertid teknologiskiftet enendring i sårbarhetsbildet blant annet ved at redundansenpå systemnivå blir redusert.Det er viktig at den enkelte virksomhet kommer i gang medå planlegge overgangen, både med hensyn til teknologiog budsjettering. Det er videre viktig at det gjennomføresnødvendige analyser som kan bidra til å synliggjøresårbarheter og hvilke tilpasninger som bør gjennomføresved overgang til ny teknologi. Samtidig er det viktig atriktig informasjon om dagens og fremtidens telenett i størregrad tilflyter virksomhetene.Aktørene må også vurdere hvordan de kan redusereegen sårbarhet ved svikt i hele eller deler av Telenorsekomnett. Dette innbefatter løsninger som sikrer bestmulig redundans innenfor dette nettet og løsninger somkan benyttes om nettet likevel ikke fungerer. Selv omTelenors nett er det mest omfattende, finnes det også andretilbydere med i stor grad separat infrastruktur. I tillegg vilsatellittelefoni kunne være et alternativ som det burde væremulig å legge til rette for enklere og sikrere bruk av.Til tross for at redundansen i nettet reduseres på etsystemnivå, vil nødetatene og andre samfunnskritiske6
virksomheter 2 etter 2017 ha tilgang til Nødnett somkommunikasjonssystem. Dette vil til viss grad gi dem enredundant løsning. Det kan likevel stilles spørsmål omdet er mulig å også benytte Forsvarets digitale nett somen alternativ redundant løsning i krisesituasjoner hvoroffentlig kommunikasjonsnett er falt ut. DSB anbefalerderfor at det utredes videre hvorvidt dette kan være enmulig løsning.Flere aktører DSB har vært i kontakt med pekerpå at ekomnettenes sårbarhet og betydning forsamfunnssikkerheten bør utredes nærmere i en helhetligsammenheng, bl.a. for å avklare eventuelle behov forytterligere styrking og for etablering av løsninger som kangi bedre redundans både på samfunnsnivå og i den enkeltesektor eller virksomhet.Telenor har antydet at de vil kunne utsette teknologiskifteti prioriterte områder. Det er imidlertid usikkert hvilkeområder som kan defineres som prioriterte og hvilke hensynTelenor tar i sine planer ut over hensynet til nødetatene. Detforeligger ingen overordnet oversikt over samfunnskritiskevirksomheters behov for eventuelle tilpasninger ogprioriteringer. DSB anbefaler at samferdselsmyndighetenei større grad tar grep for å koordinere de ulike innspill ogbehov som ulike samfunnskritiske virksomheter har, medsærlig fokus på beredskapsmessige konsekvenser.2 Det er ikke avklart per i dag hvilke virksomheter som skal få tilgang påNødnett, eller når dette skal rulles ut for andre enn nødetatene.7
Page 1 and 2: 13RAPPORTVEILEDNINGTeknologiskiftet
Page 3: TEKNOLOGISKIFTET I TELENORSINFRASTR
Page 7: SAMMENDRAGMandat, avgrensning og me
Page 12 and 13: for nødetatenes overordnede myndig
Page 15 and 16: 2 ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSNETTOG
Page 17 and 18: Figur 1.Dekningsområdet for levera
Page 19: 2 500 0000%-1%2 000 000-2%1 500 000
Page 22 and 23: 3.2 ANROP TIL NØDMELDINGS-TJENESTE
Page 25 and 26: 4 TEKNOLOGISKIFTETTelenor står ove
Page 27: Telenor oppgir at de vil forsøke
Page 30 and 31: Generelt gir overgangen fra linjesv
Page 32 and 33: av sammensatte produkter, til bruk
Page 34 and 35: deler av infrastrukturen. Årsaken
Page 36 and 37: Imidlertid går utviklingen i retni
Page 38 and 39: annvesenet. Det vil likevel måtte
Page 41 and 42: 7 NØDNETT OG UTSTYR TIL NØDETATEN
Page 43: Hdir har som eneste etat, utført t
Page 46 and 47: tunnel stiller en rekke tilleggsutf
Page 49 and 50: 9 KONSEKVENSER FOR REGIONAL OGLOKAL
Page 51 and 52: I hovedsak basert på tradisjonell
Page 53 and 54: Svært godGodMiddelsDårligMobildek
Page 55 and 56: 10 KRITISKE SAMBANDS- OGVARSLINGSSY
Page 57 and 58: 11 KONKLUSJON OG ANBEFALINGERAlle v
Page 59 and 60:
Robusthet og sårbarhetEn vesentlig
Page 61 and 62:
DOKUMENTLISTE• Brev fra Justis- o
Page 64:
RAPPORTDirektoratet forsamfunnssikk
show all

Rapport: Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur - Direktoratet for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?