Rapport: Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur - Direktoratet for ...

SAMMENDRAGMandat, avgrensning og metodeTelenor står i årene fremover overfor et omfattendeteknologiskifte som innebærer at nåværende linjesvitsjedetelefoniplattform i det faste nettet (PSTN/ISDN), vil blierstattet med IP-teknologi og/eller mobile løsninger. I tilleggvil Telenor migrere deler av kobbernettinfrastrukturen tilfiber, coax eller mobilløsninger. Teknologiskiftet vil bligjennomført innenfor rammen av det som ifølge Telenor ergjenværende levetid på dagens teknologi, som er anslått til åvære utløpet av 2017.Justis- og beredskapsdepartementet gav i brev av7. november 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap (DSB) i oppdrag å vurdere konsekvenseneav at den analoge fasttelefonitjenesten avvikles i etsamfunnssikkerhets- og beredskapsmessig perspektiv.Departementet ba direktoratet vurdere om teknologiskiftetkan ha konsekvenser for nødmeldesentraler, samfunnet,eller rikets sikkerhet. DSB ble også bedt om å innhenteestimater over eventuelle kostnader nødetatene i påvente avNødnett kan bli påført som følge av teknologiskiftet.Utredningen utdyper ikke vurderinger av Telenorsleveringsplikt og befolkningens muligheter tiltelefonitjenester, da dette vurderes i et notat som Post- ogteletilsynet har levert til Samferdselsdepartementet. 1For å belyse konsekvenser av teknologiskiftet fornødetatene, har DSB innhentet skriftlig dokumentasjonog gjennomført møter med Helsedirektoratet,Politidirektoratet (sammen med Politiets data- ogmaterielltjeneste), Direktoratet for nødkommunikasjon,samt DSB som nasjonal som nasjonal brannmyndighet.For å belyse samfunnssikkerhets- og beredskapsmessigekonsekvenser for samfunnet for øvrig, har vi gjennomførtmøter og innhentet data fra et utvalg aktører somantas å kunne gi et representativt bilde av de viktigstesamfunnsmessige konsekvensene. Dette er: Statensvegvesen, Avinor, Jernbaneverket, Norges vassdrags- ogenergidirektorat, Post- og teletilsynet, Norske helsenett,Finanstilsynet, to kommuner og to fylkesmannsembeter.I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse til alle1 Teknologiskifte i Telenors Infrastruktur, notat tilSamferdselsdepartementet. Post- og teletilsynet, mars 2013.landets kommuner der vi har spurt om konsekvenser avteknologiskiftet for kommunale tjenester. Det er ogsågjennomført flere møter med Telenor.Som en del av utredningen er det også foretatt engjennomgang av sentrale dokumenter som kan belysedagens teleinfrastruktur, teknologiskiftet og forhold rundtdette, blant annet knyttet til sikkerhetsproblematikk (jf.dokumentliste).BakgrunnDagens samfunn blir i større og større grad avhengig avekomtjenester for å kunne ivareta viktige funksjoner, ogekomnettet er således en av de viktigste infrastrukturene.Bruksmønsteret på telefoni er i ferd med å endre seg,fasttelefonen benyttes mindre og mobiltelefonen harovertatt rollen som viktigste og for mange enestetelefonitjeneste. Den benyttes også i et helt annetomfang enn tidligere og dekker et større mangfoldkommunikasjonsbehov. Dette er med på å utløse behovetfor teknologiskiftet Telenor planlegger. DSB har iforbindelse med denne utredningen beskrevet hvordanekomsektoren er regulert og hvilke krav som tilliggertilbydere av telefoni, blant annet med hensyn til sikkerhet.En overordnet beskrivelse av ekomnett og -tjenester, samthvordan dette er regulert i dag gir en kontekst som Telenorsteknologiskiftet må ses i lys av.Teknologiskiftet til Telenor er todelt. Den nåværendelinjesvitsjede telefoniplattform i det faste nettet (PSTN/ISDN) som alle fasttelefonabonnenter er koblet til, vilavvikles og erstattes med IP-teknologi og/eller mobileløsninger. I tillegg vil det også skje en delvis nedlegging avkobbernettet. I områder med foreldet kobbernett, eller derTelenor har etablert parallell infrastruktur, vil kobbernettetbli erstattet av fiber-, coax- eller mobilnett. I vår utredningforutsetter vi at denne endringen vil finne sted og vurderersåledes ikke om endringen bør gjennomføres eller ei.HovedfunnInformasjonsbehovTelenor har i sine planer uttalt at endringen vilgjennomføres i perioden 2013 – 2017. Det foreliggerimidlertid ingen detaljerte tidsplaner eller planer forgeografisk utfasing. De aller fleste aktørene vi har snakket5