Rapport: Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur - Direktoratet for ...

At det skulle gjennomføres et slikt skifte med oppstart i2013 har altså vært kjent for samferdselsmyndighetene iflere år. På grunn av konkurranseforholdene i telemarkedethar det fra Telenors side imidlertid ikke vært ønskeligå informere åpent om detaljer i dette. Dette har værtmedvirkende til at arbeidet med å vurdere konsekvenser avteknologiskiftet har kommet svært sent i gang.Samtlige av de DSB har innhentet data fra, etterlysermer og bedre informasjon om endringene. Svært mangepåpeker at det er vanskelig å anslå konsekvensene avteknologiskiftet så lenge de har så lite konkret informasjonom prosessen og hva skiftet vil medføre. Graden avusikkerhet gjenspeiles også i svarene vi har innhentet, foreksempel for kommunene hvor litt over 40 prosent svarer atde ikke er bekymret, mens 40 prosent svarer at de er det.Manglende informasjon knyttet til tekniske endringer oggeografisk utfasing gjør at det også er vanskelig å planleggefor håndtering av kostnadsmessige konsekvenser. Selvom Telenor har skissert at teknologiskiftet vil skje fra2013 til 2017, er det likevel slik at mange samfunnsviktigeaktører ikke har planlagt for eventuelle budsjettmessigekonsekvenser av teknologiskiftet, men avventer informasjonom når dette blir aktuelt for dem.Et annet forhold som det er naturlig å knytte til manglendeinformasjon, er varierende oppfatninger om hvorvidttelenettet blir mer eller mindre robust og mer eller mindresårbart etter det teknologiske skiftet. Alle DSB harinnhentet data fra har synspunkter på dette, og det ermange som er bekymret for at de vil ha mindre robusteekomløsninger etter at endringen er gjennomført. Mange avbekymringene er sannsynligvis delvis basert på manglendeinformasjon, for eksempel knyttet til robustheten i PSTN/ISDN-nettet, og det er derfor viktig at riktig informasjonom dagens og fremtidens telenett tilflyter virksomhetene.Bedre og mer konkret informasjon fra Telenor ogsamferdselsmyndighetene vil også kunne føre til atsluttbrukere raskere og mer målrettet kan igangsette tiltakfor å møte teknologiskiftet, både med hensyn til (risikoogsårbarhets-) analyser, mulige løsninger, estimering avkostnader og planlegging.KoordineringI følge opplysninger fra Telenor vil det teknologiske skiftetgjennomføres med ulike løsninger, og den geografiskeplanen for utskiftning, som ennå ikke foreligger, villegges opp ut fra blant annet teknologiske muligheterpå de ulike stedene. Telenor har antydet at de vil kunneutsette teknologiskiftet i prioriterte områder. Det erimidlertid usikkert hvilke områder som kan defineressom prioriterte og hvilke hensyn Telenor tar i sine planerut over hensynet til nødetatene. Det foreligger ingenoverordnet oversikt over samfunnskritiske virksomhetersbehov for eventuelle tilpasninger og prioriteringer. Telenoroppfordrer hver enkelt virksomhet til å ta kontakt meddem, og mange av dem vi har snakket med har egnebehov som de forutsetter blir hensyntatt. For eksempelpåpeker Hovedredningssentralen at det er av betydningat migreringen for HRS-Sør og HRS-Nord gjennomføressamtidig, da de to sentralene fungerer som backup forhverandre.DSB anbefaler at samferdselsmyndighetene i forbindelsemed teknologiskiftet i større grad tar grep for å koordinerede ulike innspill og behov som ulike samfunnskritiskevirksomheter har, med særlig fokus på beredskapsmessigekonsekvenser.KostnaderSom tidligere nevnt, er de største konsekvensene vedteknologiskiftet knyttet til kostnader som følge av atbrukerutstyr må tilpasses eller skiftes ut. I forbindelsemed utredningen er DSB spesielt bedt om å innhentekostnadsestimater fra de tre nødetatene. Disse estimateneer naturligvis ikke lenger like aktuelle fordi Telenor harbesluttet å tilpasse implementeringen av ny plattform tilplanene for utrulling av Nødnett. Samtidig kan det blibehov for å investere i brukerutstyr i en mellomfase hvisplan for utrulling av Nødnett blir forlenget og såledeskommer i en konfliktsituasjon med Telenors plan formigrering.DSB har også bedt om kostnadsestimater fra de andrevirksomhetene som vi har innhentet data fra. Verken forandre etater eller kommunene foreligger det imidlertidper i dag ferdige kostnadsberegninger. Noen av etatene,som for eksempel Statens vegvesen, melder at de antar atteknologiskiftet vil medføre betydelige ekstrakostnader,og uttrykker bekymring for dette, mens andre antar atendringen ikke vil medføre større kostnader på grunn avat dette er teknologiske endringer som likevel av andregrunner skal gjennomføres. Det er av stor betydning at deulike virksomhetene gjør nødvendige tester og kartleggingerfor å få oversikt over konsekvensene av teknologiskiftet,bl.a. for at dette skal kunne bringes inn i pågående ogkommende budsjettprosesser. Dette gjelder både for de merkritiske systemer som nødalarmering, men også for de meradministrative økonomiske kostnadene knyttet til blantannet sentralbordfunksjoner som teknologiskiftet medfører.56