10.2 NØDNETTI St.prp. nr. 30 (2006–2007) fremgår det at potensiellebrukergrupper utover nødetatene vil få anledning til åta Nødnett i bruk på permanent basis etter beslutningom videreføring i resten av landet. Av Prop. 100 S (2010–2011) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i heleFastlands-Norge fremgår det at flere brukere tilknyttet etfelles, robust kommunikasjonsnett vil gi nye muligheter<strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjonsdeling og økt samhandling på tvers avgeografiske og organisatoriske grenser. For kommunenevil <strong>for</strong> eksempel Nødnett gi muligheter <strong>for</strong> å styrke egenkriseberedskap og ledelse, både teknisk og organisatorisk.Det vil etableres beslutningskriterier <strong>for</strong> valg av hvilkenye brukergrupper som bør prioriteres. <strong>Direktoratet</strong> <strong>for</strong>Nødkommunikasjon (DNK) vil i dialog med aktuellebrukergrupper planlegge <strong>for</strong> innføring av Nødnett. Som<strong>for</strong> nødetatene vil det trolig være gevinster knyttet til å<strong>for</strong>sere tilgangen til Nødnettet <strong>for</strong> andre samfunnskritiskevirksomheter, slik at ressursbruk knyttet til midlertidigeløsninger kan unngås og hensynet til robuste løsningersikres. Dette vil også sikre bedre kommunikasjon mellomnødetatene og annen samfunnskritisk virksomhet.10.3 VARSLING AV BEFOLKNINGENVED BRUK AV TYFONANLEGGTyfonvarslingen ved hjelp av lydsignaler hengersammen med tilhørende prosedyrer <strong>for</strong> <strong>for</strong>midling avviktige beskjeder via kringkasting og eventuelle andretekniske hjelpemidler. I henhold til Kringkastingslovener det en plikt <strong>for</strong> kringkastere å sende meldinger frastatsmyndigheter når det er av vesentlig betydning.Tyfonvarslingen kan følges opp med utfyllende in<strong>for</strong>masjonover NRKs landsdekkende radio- og TV-nett.Varslingsanleggene, 1250 i antall, kan utløses både lokalt ogsentralt. Selve fullmakten til å utløse varslingen ligger hospolitimesteren og fylkesmannen ved hendelser i fredstid.Samtlige utløsersentraler i varslingssystemet er basert påtradisjonell fasttelefoni. Ved behov <strong>for</strong> å utløse varsling,vil sentralene i praksis ringe opp hovedserveren via dettradisjonelle fasttelefoninettet. Utfasing av PSTN/ISDNteknologienvil medføre et behov <strong>for</strong> å skifte ut teknologiskekomponenter. Per i dag har ikke DSB kjennskap tilomfanget. Det er behov <strong>for</strong> å utrede konsekvensene av etslikt skifte rent teknisk, og behovet <strong>for</strong> å skrifte ut dagensteknologiske utstyr.Et slikt skifte av teknologi vil også kunne få beredskapsmessigekonsekvensene. Det er der<strong>for</strong> nødvendig å utredehvordan dette kan påvirke sårbarheten til varslingssystemet,og da spesielt mot villede handlinger.Tyfonvarsling er Norges eneste nasjonale varslingssystem,og i prinsippet er systemet landsdekkende. Formålet medvarslingskonseptet var opprinnelig å begrense skader påsivilbefolkningen ved å varsle om flyangrep i <strong>for</strong>kant, slik atfolk rakk å søke dekning. Systemet er også tilrettelagt <strong>for</strong>at myndighetene kan varsle sivilbefolkningen om viktigehendelser via radio.54
11 KONKLUSJON OG ANBEFALINGERAlle viktige samfunnsfunksjoner er avhengig av tilgang tilelektronisk kommunikasjon <strong>for</strong> å levere de tjenester som ernødvendig. Ekomnettene er der<strong>for</strong> en av de mest sentralekritiske <strong>infrastruktur</strong>ene i samfunnet, og det er av storbetydning at det omfattende teknologiske skiftet i denne<strong>infrastruktur</strong>en som Telenor nå skal gjennomføre, skjerpå en måte som ikke svekker tilgang til og pålitelighet itjenestene.Denne utredningen har vist seg å bli mer omfattende ogmer kompleks enn først antatt. Først og fremst skyldesdette at saksfeltet i seg selv er svært komplisert, men dethar også sammenheng med at det har vært ut<strong>for</strong>drendeå skaffe tilveie nødvendig in<strong>for</strong>masjon om hvordanteknologiskiftet skal gjennomføres, både med hensyntil tid og omfang. Dette gjør også at det naturlig noker svært krevende å skulle anslå og vurdere hva somvil være de samfunnssikkerhets- og beredskapsmessigekonsekvensene ved teknologiskiftet. Svar på <strong>for</strong>espørslertil våre in<strong>for</strong>manter i dette arbeidet bærer også preg avdette, og det er vanskelig å skulle sammenstille svar fraetater som har gjort vurderinger på ulikt grunnlag. Vi villikevel hevde at vi gjennom dette arbeidet har avdekket enrekke problemstillinger som viser at skiftet får til dels storekonsekvenser, men også at det gjenstår mange analyserav nye løsninger, av risiko og sårbarhet i nye løsninger oggode planer <strong>for</strong> hver enkelt bruker som er avhengig avfungerende ekomnett og -tjenester.At Telenor, som nevnt innledningsvis, underveis besluttet åavvente migrering av fasttelefoni til IP-platt<strong>for</strong>m til Nødnetter i funksjon i de ulike områdene, gjør at nødetateneikke trenger å bruke ressurser på å skifte ut utstyr ien mellomfase. Men, dette betyr også at det er av storbetydning at Nødnettet bygges ut i henhold til dagens plan,og at etatene kommer i gang med planlegging og utskiftningav nødvendig utstyr.<strong>Telenors</strong> plan <strong>for</strong> teknologiskiftet er svært ambisiøsog omfattende. Post- og teletilsynet har sammenliknet<strong>Telenors</strong> planer med planer i andre land og konkluderermed at <strong>Telenors</strong> plan er adskillig mer omfattende ogmedfører større endringer <strong>for</strong> sluttbrukere enn i land deter naturlig å sammenlikne oss med. 69 Telenor har selvogså påpekt at kompleksiteten i oppgaven har vist seg åvære mer omfattende enn først antatt. De pilotprosjektersom er igangsatt, og som skal gi grunnlag <strong>for</strong> å vurderealternative løsninger <strong>for</strong> videre planer, er ikke ferdigstilt,og det er grunn til å anta at <strong>Telenors</strong> fremdriftsplan kankomme til å bli justert på bakgrunn av resultater fra tester,utviklingsprosjekt og piloter.Uavhengig av <strong>Telenors</strong> migrasjonsprosess, anbefalerTelenor at offentlige etater når som helst og på egetinitiativ, bør <strong>for</strong>berede overgang til IP-teknologi, der slikealternativ allerede finnes. Telenor uttaler også at de uansettvil anbefale Justisdepartementet og underliggende etater å<strong>for</strong>berede prosessen og starte med tilpassing av brukerutstyrog tilhørende grensesnitt. Utskiftingen vil måtte <strong>for</strong>egå overen begrenset tidsperiode og jo tidligere en kommer i gangmed planlegging, budsjettering og allokering av midler tilprosjektgjennomføring, jo større sannsynlighet er det <strong>for</strong> atovergangen vil kunne gjennomføres på en problemfri måte.Hovedproblemstillingen i denne utredningen erhvilke konsekvenser <strong>Telenors</strong> teknologiskifte får <strong>for</strong>samfunnssikkerhet og beredskap. Så langt vi harkunnet avdekke, får endringen ingen store umiddelbarekonsekvenser <strong>for</strong> beredskapen i Norge. For de flestebruksområder finnes det alternative tekniske løsninger, ogkonsekvensene er der<strong>for</strong> i størst grad knyttet til økonomi ogplaner. Sårbarhetsbildet vil imidlertid endre seg gjennomskifte av teknologi, og dette kan indirekte få følger <strong>for</strong>samfunnssikkerheten, jf. kap. 5. Enkelte aktører må vurdereom denne endringen tilsier at de må vurdere alternativekommunikasjonsløsninger <strong>for</strong> å styrke egen robusthet.Under oppsummeres videre hovedfunnene i utredningen.In<strong>for</strong>masjonsbehovTelenor redegjorde <strong>for</strong> sitt planlagte teknologiskifte over<strong>for</strong>Samferdselsdepartementet allerede i begynnelsen 2009. 7069 Teknologiskifte i <strong>Telenors</strong> <strong>infrastruktur</strong>, notat fra Post- og teletilsynettil Samferdselsdepartementet av 18. mars 2013.70 Samfunnets sårbarhet over<strong>for</strong> bortfall av elektronisk kommunikasjon,DSB 2012.55