Rapport: Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur - Direktoratet for ...

I hovedsak basert på tradisjonell fasttelefoniI hovedsak basert på IP-telefoni/mobiltelefoniBasert både på tradisjonell fasttelefoniog IP-telefoni/mobiltelefoniIkke sikker0 10 20 30 40 50 60 70Figur 6. Status for kommunenes trygghetsalarmer. Prosent.Kommunene har ansvar for bruken av velferdsteknologiinnenfor sine helse- og omsorgstjenester, 61 og ansvaretfor migrasjon til nye løsninger i forbindelse medteknologiskiftet tilligger i følge Telenor til brukerne.TrygghetsalarmI 2011 gjennomførte Kommunesektorens interesseorganisasjon(KS) en undersøkelse av bruken avvelferdsteknologi i alle landets kommuner. 62 I undersøkelsenkom det frem at trygghetsalarm er den mest utbredtevelferdsteknologien som kommunene baserer sine helseogomsorgstjenester på. Trygghetsalarm er et teknologiskverktøy som gjør det mulig for omsorgs- og pleietrengendeå komme i kontakt med helse- og omsorgspersonal for åfå omsorg eller akutt hjelp. Ved utgangen av 2010 var detregistrert i overkant av 73 000 trygghetsalarmer i bruk ilandets kommuner. 63Kommunene har organisert sine alarmmottak på ulikemåter. Alarmsentraler er tilknyttet brannvesen, vaktselskap,hjemmetjeneste eller legevakt. I tillegg har private aktøreren stor andel av markedet. Tjenesten tilbys både tilkommunene og til det private markedet. For private brukererutes alarmene ofte direkte til pårørende. 6461 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- ogomsorgstjenesteloven).62 Velferdsteknologi i kommunene, KS undersøkelse 2011; Hoen et al.63 IPLOS tall pr 31.12.2010.64 Velferdsteknologi, gjør det enkelt, Tromsø Telemedicine Consult, 2012.I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg foreslås det attrygghetsalarmer i fremtiden bør kunne brukes over helelandet og minimum ha følgende funksjoner: Selvutløsendealarm, fallsensorer, røykdetektor, elektronisk døråpner,mobiltelefon og sporingsløsning (GPS). Ved å utvidekonseptet for trygghetsalarmer med flere typer varslinger,vil de kommunale helse- og omsorgstjenestene stå overfornye utfordringer, blant annet med hensyn til å finne fremtil gode løsninger for alarmmottak. Helsedirektoratet harpå oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet i en egenfagrapport fulgt opp forslagene i NOU 2011:11. 65Kommunikasjonsløsninger som knytter brukere motalarmsentraler varierer, men i undersøkelsen til DSBoppgir nær to tredeler av kommunene at trygghetsalarmeri hovedsak er basert på tradisjonell fasttelefoni, jf. figur 6.Om lag en fjerdedel av kommunene oppgir at derestrygghetsalarmer i hovedsak er basert IP-telefoni og/eller mobiltelefoni, enten i kombinasjon med fasttelefoni(16 prosent) eller alene (8 prosent). Om lag 15 prosentav kommunene oppgir ikke å være sikker på status fortrygghetsalarmene.I flere kommuner er man i ferd med å skifte fra analogetil digitale plattformer for trygghetsalarmer, hvor disse erbasert på mobile løsninger. Utfasingen av PSTN/ISDNteknologienog sentrale helsepolitiske føringer knyttet tilbruk av velferdsteknologi vil føre til at denne utviklingensannsynligvis vil skje raskere de nærmeste årene.65 Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi ide kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013–2030.49