Rapport: Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur - Direktoratet for ...

IP-baserte systemer vil i tillegg være mer utsatt forcyberangrep enn analoge systemer. Telenors nett er etlukket IP-nett, adskilt fra Internett og skal i utgangspunktetikke være eksponert for nettbaserte angrep. Selv omsikkerhetstiltakene er strenge, vil det likevel ikke kunneutelukkes at hackere vil kunne trenge inn i systemene,tappe dem for informasjon, manipulere dem eller sette demut av drift for kortere eller lengre tid. Enkelte miljøer ergenerelt på utkikk etter sikkerhetsbrudd som gjør det muligå ta seg over fra åpne til lukkede nett som er kritiske forsamfunnssikkerheten.PSTN/ISDN-nettet er ukryptert og lett å avlytte forfagpersoner som har fysisk tilgang til nettet. GSM-nettetog IP-telefoni er i utgangspunktet kryptert ved hjelpav standard algoritmer. Disse har imidlertid så langtikke vist seg sikre nok til at man fullstendig kan unngåuautorisert avlytting. Slik avlytting kan skje uten at manhar fysisk tilgang til selve nettet. Generelt er mulighetene tilegenkryptering i digitale ekomnett mye bedre enn i analogenett, men det er i liten grad tilrettelagt for dette for vanligebrukere. Sikker kryptert kommunikasjon forutsetter atbrukerne har utstyr som støtter kryptering/dekrypteringbasert på samme standard.5.5 TRUSSELBILDETI Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet konstateresdet at utviklingen i blant annet Internett, flere mobiletjenester, nye tjenesteplattformer og mer bruk avutenlandske tjenester medfører at IKT har blitt enstrategisk sikkerhetsutfordring. Denne utviklingen setterstore krav til bevissthet og kompetanse og forsterkerbehovet for samarbeid og samordning på tvers av ulikesamfunnsområder. Sikkerhetsutfordringene på IKTområdetomfatter alle nivåer i samfunnet, fra beskyttelseav enkeltpersoners mobiltelefoner til beskyttelse avsystemer som er avgjørende for å ivareta kritiskesamfunnsfunksjoner.I Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet 38 fremgårdet at tendensen til målrettede og profesjonelledatainnbrudd mot kritiske IKT-systemer er økende.Målrettede spionasjeangrep rettet mot vitale nasjonalesikkerhetsinteresser utgjør nå en betydelig utfordring.Både sivile etater, militære enheter og private selskaper blirutsatt for spionasje og sabotasje. Mange stater utviklerogså evne til å drive etterretning og krigføring mot kritiskinfrastruktur. Utviklingen medfører at vi må regne med at38 Nasjonal strategi for informasjonsstrategi, 17.12.2012.sofistikerte sabotasje- og påvirkningsangrep vil bli rettetmot samfunnskritiske informasjonsressurser, herunderdatasystemer som styrer industriprosesser og kritiskinfrastruktur som ekomnettene. Et scenario er at ekomnettog -tjenester skal bli utsatt for tjenestenektangrep somsetter dem ut av funksjon.Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skriver i Rapport omsikkerhetstilstanden for 2012 39 at det er registrert alvorligesårbarheter hos virksomheter som leverer samfunnskritisketjenester. NSM er også bekymret for utviklingen når detgjelder grunnleggende kryptoinfrastruktur. Det pekesblant annet på risikoen for at høygradert skjermingsverdiginformasjon, spesielt i forsvarssektoren, blir kompromittertog dermed utsatt for utnyttelse av ondsinnede trusselaktørersom fremmed etterretning.Det digitale rom er en attraktiv arena forstatsdrevne informasjonsoperasjoner. Denne typeinformasjonsoperasjoner utgjør ifølge NSM den mestalvorlige formen for anslag mot kritiske IKT-systemer.E-tjenesten påpeker at kinesiske myndigheter i storgrad anvender digitale operasjoner som en erstatningfor menneskelig innsamling av data og ofte brukerstedfortredere for innhenting av informasjon. 40Stadig flere deler av utstyret i IKT-systemer inneholderkomponenter fra et stort antall produsenter i mangeland. De ulike komponentene er ofte innom en rekkeunderleverandører, leverandører av delsystemer oglogistikkorganisasjoner før endelig installasjon. De flestekomponentene produseres i land utenfor NATO. Det er enrisiko forbundet med bruk av elektroniske komponenterfra utenlandske selskaper i kritisk infrastruktur. Påekomområdet er problemstillingen aktualisert for eksempelgjennom at Telenor benytter kinesiskeide Huawei iaksessnettet for sine mobilnett (2G, 3G og 4G).I Rapport om sikkerhetstilstanden 2012, tar NSM til ordefor at sammensatte produkt bør produseres i et alliertland (NATO-medlem eller lignende), og at sikkerheteni leverandørkjeden mellom produsent og systemeier børstyrkes. Foreløpig finnes det begrenset kunnskap omtrusselbildet knyttet til villede handlinger som man kanstå ovenfor på dette området. Det er derfor nødvendig åkartlegge sårbarheten knyttet til leveranser av komponentertil IKT-systemer og ekomnett fra land utenfor NATO,og at dette bør danne utgangspunkt for fremtidigekrav til leverandører av komponenter, og produksjon39 Rapport om sikkerhetstilstanden 2012, Nasjonal sikkerhetsmyndighet.40 E-tjenestens FOKUS 2013.29