Rapport: Teknologiskiftet i Telenors infrastruktur - Direktoratet for ...

Generelt gir overgangen fra linjesvitsjet til pakkesvitsjetkommunikasjon bedre utnyttelse av kapasiteten i nettetog dermed mulighet til å føre frem større trafikk. Deter en imidlertid en forutsetning at alle deler av netteter dimensjonert for å tåle den trafikken – og densammensetningen av trafikken – som går i det. I PSTN/ISDN-nettet mister brukeren summetonen og dermedmuligheten til å ringe hvis det ikke er ledig linje helt fremtil mottakeren av samtalen. I et pakkesvitsjet system vil forstor trafikk kunne føre til at trafikken går tregere, og i verstefall så mye tregere at tjenester nærmest vil falle ut.Vi må regne med fortsatt sterk vekst i ekomtrafikken iårene som kommer. Nye tjenester og nye bruksområdervil utvikles. Uforutsette eller plutselige endringer itrafikkvolumet vil kunne medføre utfordringer. Dette kanrepresentere en sårbarhet som ikke i samme grad er tilstede i et system basert på linjesvitsjet teknologi, selv omselvfølgelig heller ikke slike systemer vil kunne ta unnastørre trafikk enn det de er dimensjonert for. Samtidig girutviklingen rom for bruk av nye tjenester og nye mulighetersom også bidrar positivt til beredskapen, som for eksempelbruk av mobile kartløsninger.5.3 STRØMAVHENGIGHETPSTN-nett basert på kobberinfrastruktur vari utgangspunktet relativt lite sårbart for svikt ikraftforsyningen. Kobberkabler er strømførende, ogstrømmating av systemet skjer fra sentralene. Sentralene harreservestrømskapasitet som gjør dem i stand til å opererei relativt lang tid selv om den eksterne kraftforsyningensvikter. Strømmen blir også ført helt frem til abonnenten.PSTN-nettet var derfor i utgangspunktet svært robust.Over tid har imidlertid denne robustheten blitt noe svekketved at antallet punkter i nettet som er avhengig av egenstrømmating har økt. Dette har bl.a. sammenheng med atfiberkabler har erstattet kobber på enkelte deler av nettet.Nettet som helhet er derfor nå mer avhengig av batteriback-upved svikt i ekstern kraftforsyning enn det vartidligere.ISDN gjorde det mulig å fremføre bl.a. Internett overden eksisterende kobberinfrastrukturen. ISDN krever iutgangspunktet lokal strømforsyning for å fungere hosabonnenten. Brukere som anskaffer en egen ISDN-telefonkan imidlertid opprettholde telefonforbindelsen (på detteapparatet) selv om strømmen er borte.IP-basert telefoni er mer avhengig av ekstern strømforsyningenn PSTN/ISDN-nettene. Reservestrømforsyningeni selve nettet er bedre i de sentrale delene enni de ytre delene. Mange av de ytre punktene i nettet harnødstrømsforsyning basert på batterier. Batteriene vilkunne drive nettet i noen timer ved strømbrudd.I den løsningen som DSB oppfatter er mest aktuell forTelenor vil kunden etter teknologiskiftet være avhengig avstrøm til eget apparat for å kunne kommunisere. Det finnesimidlertid en løsning med ekstern strømmating som kantilpasses en plattform basert på IP (”POTS i DSLAM”)som Telenor også vurderer.Selv om strømmating av nettet til abonnent blir borte, kandet fortsatt være hensiktsmessig for kunder å opprettholdefasttelefoniabonnement ved siden av mobilabonnementhvis de har mulighet til det. I noen grad vil mobiltelefonog IP-basert fasttelefon kunne gi brukerne noe redundansi strømbruddsituasjoner. Fasttelefonen vil i mangetilfeller være noe mindre utsatt for langvarig brudd ikraftforsyningen, fordi de strømavhengige punktene i noengrad vil være plassert i områder hvor slike avbrudd ersjeldnere enn der mobilnettenes basestasjoner er lokalisert.Dette gjelder særlig i utkantstrøk, der det også kan værelengre mellom basestasjonene. I tillegg vil slike punkter ifastnettet i utgangspunktet ha noe bedre nødstrømkapasitetenn basestasjoner i mobilnettene. Dersom ekomnettenefungerer, men abonnenten selv er uten strøm, vilmobiltelefonen virke så lenge det er strøm på batteriet.Mange brukere vil også ha mulighet til å lade telefonen ibil eller benytte eksterne reservebatteriløsninger som kannyttes til de fleste typer mobiltelefoner.5.4 SIKKERHET MOT SABOTASJE,AVLYTTING OSV.Samfunnets ekomnett er kritisk infrastruktur og kan derforvære mål for aktører som ønsker å skade norske interesser.Fysisk beskyttelse av sentrale elementer i PSTN/ISDNnettethar derfor helt siden andre verdenskrig vært tillagtstor vekt. Den fysiske beskyttelsen av nettet må forventeså være uforandret etter teknologiskiftet eller delvis styrketgjennom den systematiske gjennomgangen som følgerav implementeringen av klassifiseringsforskriften 36 ogobjektsikkerhetsforskriften 37 .36 Forskrift om klassifisering og sikring av anlegg i elektroniskekommunikasjonsnett (klassifiseringsforskriften) (2012-09-10).37 Forskrift om objektsikkerhet, fastsatt ved kgl.res. 22. oktober 2010 medhjemmel i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste(sikkerhetsloven) § 17 andre ledd.28