For Støperibransjen - Norsk Industri

Bransjespesifikke krav til bedriftshelsetjenestenEn veiledning for arbeidsgivere i støperibransjen

2Bransjespesifikke kravtil bedriftshelsetjenesten- En veiledning for arbeidsgivere1. InnledningDette verktøyet skal gi NHOs medlemsbedrifter øktbestillerkompetanse og et bedre grunnlag for å velgeen god og riktig bedriftshelsetjenesteordning tilpassetbedriftenes behov.Målgruppen er arbeidsgivere som gjennom lov, forskrifteller som en frivillig ordning har ansvaret forat bedriften har en kompetent bedriftshelsetjeneste.Verktøyet består av:a. En veiledning med en generell del om bedriftshelsetjenestensrolle i HMS-arbeidet.b. En sjekkliste for kvalitetskrav knyttet tilHMS-aktivitetene i bedriften og BHTs oppgaver.c. En bestillingsliste for helseundersøkelser ogmiljøundersøkelser som er relevant i forhold tilbedriftens arbeidsmiljøfaktorer og behov.Sjekklisten og bestillingslisten skal gi arbeidsgiveret godt grunnlag for å inngå avtale med og/ellerfølge opp arbeidet til bedriftshelsetjenesten.Spørsmålene i sjekklisten er utformet i henhold tilkravene hjemlet i lov og forskrift, men også ut i fraNHOs krav til en bedriftshelsetjeneste når det gjelderarbeidsoppgaver og kompetanse for å være engod og riktig ordning for bedriften.

32. Krav til og informasjon ombedriftshelsetjenestenDet foreligger klare lov- og forskriftskrav til bedriftshelsetjenestensoppgaver og kvalifikasjoner:Lov: Arbeidsmiljøloven § 3-3Forskrift: «Om arbeidsgivers bruk av godkjentbedriftshelsetjeneste og om godkjenningav bedriftshelsetjeneste»Annet:Arbeidstilsynet - veiledninger og informasjon ombedriftshelsetjenesten: «Bedriftshelsetjenesten – engod hjelper for din bedrift»Fra 1. januar 2010 krever arbeidsmiljøloven atarbeidsgiver i spesifikke bransjer skal knytte seg tilen bedriftshelsetjeneste (arbeidsmiljøloven § 3-3, 1)som er godkjent av Arbeidstilsynet.Godkjenningsordningen er obligatorisk for allebedriftshelsetjenester som vil bli godkjent avArbeidstilsynet. Den vil bestå av minimumskrav tilkompetanse, volum på tjenesten og kvalitetssikring.For tjenestene vil det bli en overgangsperiodepå tre år, slik at alle får tid til å organisere seg forgodkjenning.Fagsekretariatet for Bedriftshelsetjenesten v/Statens Arbeidsmiljøinstitutt:opprettet av Arbeids- og inkluderingsdepartementetsom et virkemiddel for å få bedriftshelsetjenesten tilå fungere best mulig og som et sekretariat for fagligveiledning samt koordinering av informasjon framyndighetene rettet mot bedriftshelsetjenestene.• God BHT – arbeidshefte.• God BHT – Idébanken.

43. Hvordan veiledningen skal brukesa. Ved gjennomgang av bedriftshelsetjenesteordningen.NHO anbefaler at veiledningen med verktøy(sjekklister) brukes som underlag for arbeidsgiverved gjennomgang av bedriftshelsetjenestensoppgaver og rutiner. En slik gjennomgang børskje årlig i samarbeid med arbeidsmiljøutvalg,verneombud (hovedverneombud) og tillitsvalgte.b. Ved valg av bedriftshelsetjeneste, endret tilknytningsformeller omorganisering av bedriftshelsetjenesten.Veiledningen skal sikre at arbeidsgiver får dennødvendige kompetanse i forbindelse medetablering av bedriftshelsetjeneste i bedriften,eller ved en eventuell endring i bedriftensBHT-ordning.

54. Bedriftshelsetjenesten — en kort innføringDet er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljølovensbestemmelser og dens forskrifter bliroverholdt, jf § 2-1.Bedriftshelsetjenesten skal bistå bedriften ved dagligleder, med å oppfylle sine forpliktelser på områdethelse, miljø og sikkerhet (HMS) i henhold til arbeidsmiljølovenskrav og bedriftens internkontrollsystem.HMS-begrepet omfatter i denne sammenhengdet fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet.Bransjeforskriften (under revisjon) beskriver hvilkentype bedrifter og bransjer som har en lovpålagtplikt å være tilknyttet en BHT. Bedrifter kan ogsågjennom Arbeidstilsynets pålegg være pliktig tilå knytte seg til en BHT dersom risikoforholdenetilsier det, jf arbeidsmiljøloven § 3-3. Bedriften kanogså ha en bedriftshelsetjeneste basert på frivillighet,dvs. et ønske om å ha det.Bedriftshelsetjenestens bistand består i å gi råd ogveiledning til bedriften basert på den kompetanse,bedriftserfaring og bransjekunnskap som bedriftshelsetjenesteninnehar og opparbeider seg.Bedriftshelsetjenesten skal ha en rolle som sakkyndigmed basis i arbeidsmiljølovens målsettinger.Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengigstilling. Ved siden av å være arbeidsgivers rådgiver,skal den kunne kommunisere og samarbeide medverneombud (hovedverneombud), annet verne- oghelsepersonale og tillitsvalgte i bedriften. I størrebedrifter skjer dette vanligvis gjennom deltakelse ibedriftens arbeidsmiljøutvalg. I bedrifter som ikkehar arbeidsmiljøutvalg, må bedriftshelsetjenestenha andre arenaer/kanaler hvor de samarbeider medøvrige aktører på HMS-området. Bedriftshelsetjenestenskal også være tilgjengelig for den enkelteansatte og verneombudet ved behov.Personalet i bedriftshelsetjenesten består av fagfolkmed en kjernekompetanse i helsefaglig bakgrunn.Den nye godkjenningsordningen fra 1.1.2010 vilkreve at bedriftshelsetjenestene kan dokumenterekompetanse innen områder som yrkeshygiene, ergonomiog organisatorisk/psykososialt arbeidsmiljø.

65. Bedriftshelsetjenestens oppgaveGenerelt kan bedriftshelsetjenestens arbeidsmåteog oppgaver fremstilles skjematisk: Den skal deltaog bidra i bedriftens arbeid på alle trinnene i ”HMSsirkelen”(mørkeblå felt), men er tildelt en særligoppgave i helseovervåkning av de ansatte (lyseblå).En mer konkret opplisting av de viktigste oppgavenefor bedriftshelsetjenesten finnes i sjekklistenog bestillerlistene til denne veiledningen.6. Bedriftshelsetjenestens organisering/tilknytning til bedriftenBedriftshelsetjenesten drives vanligvis enten somen fellesordning eller som en egenordning. En fellesordninger som oftest en egen bedrift eller parti en kjede (det finnes flere landsomfattende ellerregionale kjeder). En egenordning betyr at bedriftshelsetjenestener integrert som, eller i, en enhet/avdeling i bedriftens organisasjon. Det vil si at enfellesordning leverer tjenester til flere bedrifter,PlanleggingEvalueringKartleggingTilretteleggingBHT gir råd og bistårlederen ogorganisasjonen med:RisikovurderingSykefravær,forebyggingog oppfølgingTiltak(Opplæring, informasjon,skjerming, utskifting,hjelpemidler, verneutstyr,organisering o.a)Arbeidsrelatertkonsultasjon/skadebehandlingHelseovervåkningHelseattest

7mens en egenordning leverer tjenester kun til egenvirksomhet, eller eventuelt også til andre bedrifter/avdelinger i samme konsern.Det finnes også løsninger der deler av bedriftshelsetjenestenfinnes i bedriften, mens andre deler avtjenesten leies inn. Enkelte bedrifter har lagt ikkehelsefagligetjenester som for eksempel arbeidsmiljømålingerinn under andre avdelinger i bedriften.Noen bedriftshelsetjenester er tillagt oppgaver utoverde kjerneoppgavene som er beskrevet ovenfor.Dette kan for eksempel være oppgaver i forhold tilproduktutvikling, utarbeiding av sikkerhetsdatablader,informasjon og beredskap i forhold til storulykkesforskriftenosv.Fra NHOs side legges det vekt på at bedriftene børstå helt fritt når det gjelder valg av tilknytningsform,så lenge en tilfredsstillende funksjon blirivaretatt.7. En god bedriftshelsetjeneste:• oppfyller lovens krav, drives i henhold til kvalitetsmessiggod standard og tilfredsstiller bedriftens krav.• skal kunne bistå arbeidsgiver gjennom den lovpålagteovervåkning av arbeidsmiljøet som en delav det forebyggende arbeid. Bedriftshelsetjenestenskal ha en aktiv rolle i det systematiske HMSarbeidet(internkontroll), bistå arbeidsgiver ogforeslå tiltak som følge av undersøkelser avarbeidsmiljøet og de ansattes helse. Oppfølging avsykefravær er et viktig område å bistå bedriften på.• skal være i forkant og aktiv i forhold til bedriftensbehov. Den bør holde et høyt faglig nivå relatert tilde arbeidsmiljøutfordringene som bedriften ogbransjen har. Gjennom sitt arbeid vil en god bedriftshelsetjenestebidra til bedriftens verdiskaping.• har et godt samarbeid med bedriftens ledelse,verneombud, annet verne- og helsepersonell,tillitsvalgte og ansatte. Dette innebærer at arbeidsgivermå etablere hensiktsmessige og riktigeoppgaver for bedriftshelsetjenesten og rutinerfor samarbeidet som også må være forankret i allebedriftens organer.

88. Krav til kompetanseNHOs syn er at en helsefaglig grunnutdanning ikkegir tilstrekkelig kompetanse. Det er nødvendig meden generell faglig påbygging for eksempel gjennomspesialisering og deltakelse i oppfølgende kurs somtilbys av de arbeidsmedisinske fagmiljøene. I tillegger det nødvendig at BHT opparbeider seg kompetansei forhold til den bedriften/bransjen den betjener.Dette gjelder både oppgaver relatert til arbeidsmiljøetog målrettede helseundersøkelser. Med utgangspunkti bestillerlisten for miljøundersøkelser oghelseundersøkelser bør arbeidsgiver om nødvendigetterspørre nødvendig spesialkompetanse.9. RapporteringBedriftshelsetjenesten skal dokumentere det arbeidetsom utføres for bedriften. Det gjøres vanligvisgjennom periodevise meldinger, møtereferater,konkrete resultater av for eksempel målinger og rapporter.Arbeidsgiver har ansvaret for at det foreliggerrutiner om utarbeidelse og informasjon av slikdokumentasjon.10. Register over arbeidstakere som er utsattfor visse helsefarlige eksponeringerEn rekke forskrifter stiller krav til arbeidsgiver overføring av registre over arbeidstakere som er utsattfor visse helsefarlige eksponeringer, herunder:• Kreftfremkallende eller arvestoffskadeligekjemikalier og bly• Asbest• Visse biologiske faktorer• Ioniserende stråling• Helsefarlige stoffer ved bergarbeidOppføring i disse registrene er knyttet til krav ellertilbud om helseovervåkning. Det kan derfor værehensiktsmessig at bedriftshelsetjenestene førerregistrene helt eller delvis på vegne av arbeidsgiver.Dersom det skal være aktuelt må det fremkomme ien skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og BHT.

9Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT)Bedrift:Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlagfor å inngå avtale med og følge opp arbeidet ogoppgavene til bedriftshelsetjensten. Spørsmålene isjekklisten er utformet i forhold til hvilke oppgaverlov- og forskrift krever at bedriftshelsetjenesten skalutføre, men også ut fra hva NHO mener er viktigeoppgaver for bedriftshelsetjenesten. Dette gjelderogså bedriftshelsetjenestens samlede kompetanse,for å være en riktig og god ordning for bedriftene.Sjekklisten skal hjelpe bedriften til å vurdere og bedrebedriftshelsetjenestens kvalitet og samarbeid medbedriften. Listen kan brukes når man velger ny bedriftshelsetjeneste,for å kartlegge og synliggjøre BHTskompetanse eller følge opp avtalte tjenester. Et viktigformål er å vise hvilke krav bedriftsledelsen og organisasjonenskal stille til en god bedriftshelsetjeneste.Listen er bygd opp slik at den kan brukes som revisjonsgrunnlagog dokumentasjon over bedriftenslovfestede og risikovurderte tiltak som del av bedriftenssystematiske HMS-arbeid.Henvisninger:Arbeidsmiljølov:§ 3-3Forskrift:«Om arbeidgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjenesteog om godkjenning av bedriftshelsetjeneste»«Forskrift om systematisk helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeid, Internkontroll»«Forskrift om internkontroll i sosial- oghelsetjenesten»Annet:Arbeidstilsynets veiledningerStatens Arbeidsmiljøinstitutt, Fagsekretariatet BHT- «God BHT»Norsk Arbeidsmedisinsk forening - KvalitetsutvalgetNorsk Industri, HMS-informasjon, - «Grønn serie»

10Nr. Område Ja/nei Kommentar RegelverkROLLEAVKLARING OG ANSVAR1. Er arbeidsgiver kjent med hvilken rolle BHT skal ha ibedriften?1.1 Er bedriften/bransjen din pålagt å ha BHT gjennom lov/forskrift, eller ved pålegg av Arbeidstilsynet?AML § 3-3ForskriftAML § 3-3Bransjeforskrift1.2 Har bedriften skriftlig kontrakt med BHT?SAMARBEIDEr BHT kjent med bedriftens arbeid og problemer påHMS-området?- Har BHT faste møtetidspunkter med bedriften?- Følger BHT opp bedriftens handlingsplan påHMS-området?- Får bedriften de tjenester fra BHT som er avtalt ikontrakten?- Har bedriften regelmessig gjennomgang avkontrakten med BHT?- Har BHT en kontaktperson i bedriften?- Får bedriften ved ledelse, ansatte og verneombudorientering om BHTs kompetanse?- Er BHT tilgjengelig for og gir råd til leder, AMU,VO og ansatte?- Bistår BHT bedriften i det totale forebyggendeHMS-arbeidet?- Evalueres BHTs arbeid regelmessig av bedriften,AMU eller tilsvarende forum?AML § 3-3Forskrift BHTForskrift BHTHMS-ARBEIDBistår BHT med:- kartlegging?- risikovurdering?- tiltak?- tilretteleggging for personer med redusertfunksjonsevne?- tilrettelegging for gravide?- konflikthåndtering?- omstillinger og arbeidsmiljø?- i situasjoner med ulykker eller kriser?- råd ved ran og trussel?- opplæring på HMS-området for bedriften?hvilke tema?- råd til bedriften om det stilles helsekrav ved spesiellearbeidsoppgaver?- å utarbeide av bedriftens rusmiddelstrategi?- bedriftens AKAN-arbeid?AML §§§ 4-2,4-3, 4-4Forskrift BHT

11Nr. Område Ja/nei Kommentar RegelverkBistår BHT ved endringer som har betydning forarbeidsmiljøet, slik som:- planlegging av byggeprosjekt?- ombygging?- omlegging av produksjon (kjøp av nye maskiner)?- innkjøp av kjemikalier?- innkjøp/bruk av verneutstyr?Bistår BHT i skadeforbygging og sikkerhet, slik som:- arbeid i høyden/fallsikring?- strømskader?- akutte forgiftninger?- brann og kuttskader?- deltar BHT i utarbeidelse av bedriftens beredskapsplan?Forskrift BHTAML § 3-3BransjeforskriftSYKEFRAVÆRBistår BHT bedriften i arbeidet med et mer inkluderendearbeidsliv (IA) ved å gi råd om:- tilrettelegging av arbeidsplasser?- rutiner for å følge opp og forebygge sykefraværet?- funksjonsvurderinger og delta i dialogmøter?- å lage oppfølgingsplaner?- attføring/tilrettelegging evt. omplassering forarbeidstakere med redusert funksjonsevne?AML §§ 3-3, 3-1Forskrift BHTYRKESSKADE OG YRKESSYKDOMHar BHT kompetanse til å vurdere yrkesskader og yrkessykdommer?AML §§ 3-1, 5-1Har BHT kompetanse til å utføre og/eller koordinerepasientutredning og/behandling?Bistår BHT bedriften med:- registrering av skader, ulykker og yrkessykdom?- å utarbeide melderutiner til offentlige instanser?DOKUMENTASJONHar BHT et kvalitetssikringssystem?- Er ordningen ansvarsforsikret?Utarbeider BHT en årlig handlingsplan/leveranseplansammen med bedriften?Forskrift BHTGir BHT skriftlige tilbakemeldinger/rapporter etter utførtHMS-arbeid til bedriften?Lager BHT årsrapport over tjenester til bedriften?GODKJENNINGVil den eksisterende BHT oppfylle krav til ny godkjenningsordning?Hvis ikke, har BHT en plan for å bli godkjent?Se nærmere beskrivelse avkravene, www.arbeidstilsynet.noNy forskrift

12Generell oversikt over arbeidsmiljøutfordringer.Behov for kompetanse og tjenester fra BHT knyttet til bedriftens/bransjens arbeidsmiljø.Nr.Arbeidsmiljøfaktorer - Kompetanse og kravKryss av for behovi egen bedriftKommentarLov, forskriftKan BHT bistå med:- kartlegging?- risikovurdering?AMLForskrift BHTNår det gjelder:- ergonomiske forhold generelt- stress- konflikter/trusler/mobbing- støy- mekaniske vibrasjoner- bruk og håndtering av kjemiske produkter- stoffkartotekStøv og røyk som:- blandingsstøv- silica- asbest- sveiserøyk- slipstøv- PAH- stråling, inkl. optisk stråling- metaller- andreNår det gjelder gasser som:- NOx- SO2- isocyanater- løsemidler- anydrid- syredamp- andreNår det gjelder:- biologiske faktorer, inkl. Legionella- trestøv- kloakk- inneklima- lave/høye temperaturer- belysning- nattarbeid- skift- annet

13Liste for bestilling av risiko-baserte helseundersøkelser frabedriftshelsetjenesten (BHT)1. InnledningI henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiverovervåke de ansattes helse. I forskrifter og veiledningerer dette beskrevet nærmere. For noen eksponeringerer det gitt spesifikke anvisninger forhelseundersøkelser (blant annet for asbest og bly).For andre eksponeringer heter det bare at helseundersøkelseneskal være basert på risikovurderinger.Videre heter det i forskrift at arbeidsgiver skal holdeseg informert om utviklingen av metoder for helseundersøkelser.På dette fagområdet skal arbeidsgiver støtte seg tilbedriftshelsetjenesten som rådgiver, men har selvdet overordnede ansvaret. Arbeidsgiver må tilegneseg en nødvendig bestillerkompetanse og sørge forå knytte til seg en bedriftshelsetjeneste som kandekke bedriftens behov.På grunnlag av bestillingslisten nedenfor og kunnskapom mulige eksponeringer i den aktuelle bedrift/bransje,skal arbeidsgiver og bedriftshelsetjenestei fellesskap på grunnlag av risikovurderinger,sette opp et program for helseundersøkelser. Detteskal også drøftes med verneombud og bedriftensarbeidsmiljøutvalg.Det er viktig å avgrense helseundersøkelsene iforhold til utredning og behandling av symptomerog sykdom. Mulig arbeidsrelatert påvirkning ellersykdom skal som hovedregel følges opp av BHT.Ikke-arbeidsrelaterte tilstander skal henvises tilprimærhelsetjenesten (fastlege).2. Verktøy og metoder for risikobasertehelseundersøkelserMange har en snever forståelse av helseundersøkelsenesinnhold og muligheter. Denne omtalen avverktøy og metoder for helseundersøkelser har tilformål å gi et bredere perspektiv, og viser at helseundersøkelserkan være hensiktsmessige i mangeeksponeringssituasjoner.• Helseintervju/vurderingssamtalePå grunnlag av journal, eksponeringsopplysninger,spørreskjema, intervjuskjema, sykefraværsopplysningerosv. drøftes og oppdateres journal medhensyn til:a. Helsehistorie/sykehistorieb. Eksponeringssituasjon, nåværende og tidligerec. Egen arbeidssituasjon, kunnskap om helserisiko,holdninger, bruk av verneutstyrd. Helseplager og symptomer som kan relateres tilarbeid• Klinisk undersøkelseOmfanget av den kliniske undersøkelsen bestemmesav eksponeringer og mulig helseeffekt og av opplysningeri helseintervju. Dersom en i tillegg rutinemessiggjennomfører en orienterende generell undersøkelsemed blodtrykksmåling, auskultasjon (lyttemed stetoskop), osv. vil nok de fleste anse det sompositivt. Ytterligere screeningundersøkelser på «folkesykdommer»bør eventuelt avtales med arbeidsgiver,og ikke prioriteres på bekostning av målrettedeeksponeringsbestemte helseundersøkelser.

14• Spirometri – longitudinell spirometri(undersøkelse av lungefunksjon)Dette er en svært viktig undersøkelse for avdekkingav KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) ogastma. Særlig er det viktig med god kvalitet på spirometri,ved longitudinelle undersøkelser hos enkeltpersonerover lang tid (flere år), f.eks ved KOLS.• Audiometri (Hørselsundersøkelser)• Biologiske prøver, blodprøver, urinprøverSlike prøver er aktuelle og som screening for påvisningav sykdom eller påvirkning eller som overvåkningav eksponering. Bedriftshelsetjenestene børha kompetanse til å følge utvikling og praksis påområdet.• RøntgenundersøkelserRøntgenundersøkelser av lunger/luftveier er særligaktuelt i forhold til støvlunge, asbestsykdommerog lungekreft. Røntgenbilder skal være fullskala ogmed tillegg av skråbilder ved asbesteksponering, CT(computer tomografi) er aktuelt for tidlig diagnostikk(screening) av lungekreft hos høyrisikogrupper,og vil sannsynligvis få en økende anvendelse.• Andre spesialundersøkelser, henvisning tilspesialist, forskning, epidemiologiHenvisning til spesialundersøkelser kan væreaktuelt også som screening ved spesielle behov ogspesielle eksponeringer. Slike undersøkelser kaneventuelt organiseres som forskningsprosjekter, forå vinne ny kunnskap og avdekke mulige helseskader.Epidemiologisk tilnærming for grupper er aktueltfor å erverve ny kunnskap om effekter av eksponeringeri arbeidet, og spesielt når det gjelder arbeidsrelatertesykdommer med lang latenstid (lang tid førsykdommen bryter ut). Gjentatte epidemiologiskeundersøkelser kan over tid vise effekter av risikoreduserendetiltak.• Behandling/oppfølging/henvisning/informasjonved funn av helsepåvirkning/sykdomDersom BHT påviser helseskader/sykdom medbehov for behandling, utredning og oppfølging vedprimærhelsetjenesten eller ved sykehus må bedriftslegeninformere den ansatte og sørge for henvisning.Ved mulig arbeidsrelatert sykdom eller skade sombedriftslegen selv har kompetanse og mulighet til åutrede og behandle, kan bedriftslegen selvsagt selvta ansvar for denne. Vedkommende må da informereden ansattes fastlege, og sørge for melding til arbeidstilsyn/NAVom arbeidsrelatert sykdom.• IntervensjonHelseundersøkelsen har forebygging som primærhensikt. Forhold som avdekkes ved helseundersøkelsenog som må følges opp av tiltak (intervensjon),kan for eksempel være:a. Påvisning av, eller opplysning om sykdom/helsesvikt som krever omplassering eller andre eksponeringsreduserendetiltak.b. Påvisning av arbeidsmåter/eksponeringer somkrever dokumentasjon og vurdering.c. Påvisning av manglende opplæring og forståelsefor helserisiko forbundet med arbeidet.d. Påvisning av helseskade eller helsepåvirkninghos en eller flere, kan utløse behov for vurderingav mulig forekomst av slike effekter hos andrearbeidstakere med lignende eksponering, ogvurdering av behov for eksponeringsreduserendetiltak for alle med tilsvarende eksponering.• Konklusjoner og rapporteringI tillegg til at arbeidstakerens journal ajourføres, måfunn med behov for intervensjon meddeles arbeidsgiver.Dette må skje under nødvendig ivaretakelseav taushetsplikt og personvern, for eksempel ved atopplysninger blir gitt på overordnet nivå.Hyppighet av helseundersøkelserTidsrom for neste helseundersøkelse bør være en avkonklusjonene på den individuelle risikovurderingenhver helseundersøkelse innebærer. Det er likevelmulig å gi noen generelle råd om hyppighet:• Nyansatte og ansatte i nytt arbeid bør ha enhelseundersøkelse tidligst mulig (dager, uker), inoen tilfeller skal denne finne sted før enbegynner i arbeidet (for eksempel ved arbeid medasbest og isocyanater).

15• De påfølgende 1-2 helseundersøkelsene kan deretterskje med relativt kort intervall (6-12 mnd.).• Ved stabile eksponeringsmessige forhold kanintervallene deretter økes til 3-5 år.• Hos eldre arbeidstakere (over 50-55 år) kanintervallene reduseres til 1-2 år.Den ansatte må ha god informasjon om symptomerog plager som kan være arbeidsbetinget. Har en ansattmistanke om slik symptomer, skal den ansattevite at han/hun kan ta kontakt med bedriftshelsetjenesten,uavhengig av de avtalte helseundersøkelsene,eller eventuelt kontakte sin fastlege.3. Bestillingslisten for helseundersøkelserOppføringene under «Bransjekunnskap» og detilhørende «Eksponeringer» er hentet fra kjenteksponeringskunnskap, og supplert med andremulige eksponeringer som kan gi helsepåvirkning.Dette er ingen statisk liste, den må oppdateres etterhvert som ny kunnskap gjør seg gjeldende. Noenoppføringer er markert med et spørsmålstegn for åillustrere at sammenhengen er sannsynliggjort menikke bevist.Denne listen skal ikke gi føringer for hvilke sykdommersom bør godkjennes som yrkesbetinget.Oppføringene under «Helseundersøkelser» gir anvisninger,råd og forslag til helseundersøkelser somer relevant for de aktuelle yrkessykdommer, helsepåvirkningerog eksponeringer. Den gir også anvisningfor biologisk overvåkning der det er relevant.I et tillegg til listen er det satt inn en oversikt overaktuelle helseattester.Bruk av Bestillingslisten:• Utarbeidelse av bransjespesifikk liste. Dette kangjøres ved at oppføringer for yrkessykdom ogarbeidsrelatert sykdom og/eller eksponeringerfor angjeldende bransje beholdes i en liste, mensde ikke-relevante oppføringene for angjeldendebransje slettes.• Utarbeidelse av program for helseundersøkelserfor enkelt-bedrifter. Den bransjespesifikke listenmed tilhørende forslag til helseundersøkelser kanvære grunnlag for at arbeidsgiver og bedriftshelsetjenestei fellesskap setter sammen et programfor helseundersøkelser.• Krav til bransjekunnskap hos samarbeidendebedriftshelsetjeneste. På grunnlag av den bransjespesifikkelisten kan arbeidsgiver etterspørreerfaringer, kunnskap om sammenhenger mellomeksponering og helsepåvirkning, kunnskap ommålemetoder, relevant verneutstyr osv.

16BransjekunnskapHelseundersøkelseYrkessykdom, arbeidsrelatertsykdom, mulig helsepåvirkningEksponeringHelseundersøkelser- grupperHelseundersøkelser- enkeltpersonerStøvlungesykdommer: Helseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:SilikoseKvarts og andre krystallinskesilika, bedrifter omfattet avkvartsavtalenSpørreskjema forlungesymptomerRøntgenundersøkelser, spirometriAsbestoseAsbest, tidligere høy eksponeringRøntgenundersøkelse eventuelt CTSpirometriAsbestoseAsbest, lav eksponering(dagens forskrift)(mulig sammenheng)RøntgenundersøkelseAndre støvlungesykdommerKullstøv, blandingsstøv avsilika og annet mineralstøvRøntgenundersøkelse, spirometriObstruktive lungesykdommer: Spørreskjema forlungesymptomerHelseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:KOLSIrriterende støv, gass, røyk.SveiserøykSpirometri (longitudinell evaluering)Røntgenundersøkelse,eventuelt CTved unormal spirometriKronisk bronkittIrriterende støv, gass, røyk.SveiserøykRøntgenundersøkelse, spirometriAllergisk astma og andreallergier:Spørreskjema forlungesymptomerHelseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:AstmaAllergisk rhinitt og allergiskconjunctivitt (allergi i nesens ogøyets slimhinner)Allergifremkallende kjemikalier,herunder isocyanater,anhydrider, kromforbindelserSpirometri, PEF før/etter eksponeringAllergitesting vurderesAllergitesting vurderesAndre lunge- ogluftveissykdommer:Helseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:Akutt lungeinflammasjon i øvreeller nedre luftveier – akutt lungeødemIrriterende røyk, gass ellerstøv. Syredamp, nitrøse gasser,klorgass, fluorforbindelser,isocyanater m.fl.-

17BransjekunnskapHelseundersøkelseYrkessykdom, arbeidsrelatertsykdom, mulig helsepåvirkningEksponeringHelseundersøkelser- grupperHelseundersøkelser- enkeltpersonerHudsykdommer: Helseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:Kontakteksem, irritativtLøsemidler, rengjøringsmidler,vått arbeidSpørreskjema forhudsykdommer-Kontakteksem, allergisk Krom, nikkel, epoksy, akrylat Allergitesting vurderesAcneOljer, halogenerte organiskeforbindelser-Solar keratose Sol/UV-stråling -Nyresykdommer:Helseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:Akutt og kronisk nyresykdom Cadmium, bly Urinprøver, evt. nyrefunksjonsprøverSykdommer i nervesystemet:Spørreskjema fornevropsykologiskesymptomer(Ørebroskjema)Helseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:Toksisk encephalopatiHjerneskadeOrganiske løsemidlerKarbonmonoksid, kvikksølvog dets forbindelser, bly,hydrogensulfid-Manganisme, manganindusertparkinsonismeMangan. Mn-smelteverk,sveisingNevrologisk undersøkelsePolynevropatiOrganiske løsemidler,Mekanisk trykkNevrologisk undersøkelseSykdommer i sanseorganer:Helseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:Støybetinget hørselstap Støy, over tid eller plutselig Audiometri

18BransjekunnskapHelseundersøkelseYrkessykdom, arbeidsrelatertsykdom, mulig helsepåvirkningEksponeringHelseundersøkelser- grupperHelseundersøkelser- enkeltpersonerKreftsykdommer:Helseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:I blod- og lymfedannendeorganer-Myeloid leukemi Ioniserende stråling Blodstatus vurderesI fordøyelsesorganer -Bukhinne (mesoteliom) Asbest -I hudMineraloljer, PAH-forbindelseri tjære, bek, sot, kreosotioniserende stråling-I lunger og luftveier -Nesehule og bihulerFormaldehyd (mulig sammenheng),kromforbindelser,nikkelforbindelser, trestøv,-NesesvelgFormaldehyd(mulig sammenheng)-LungerKadmium og dets forbindelser,kromforbindelser (6-verdige),nikkel og visse nikkelforbindelser,kvarts og andre krystallinskesilikaPAH forbindelser i tjære, bek,sot eller kreosot, passiv røyking,sterke uorganiske syrer (syretåke),avgasser fra dieselmotorerProsesser: Jern- og metallstøpingRøntgenundersøkelser,CT hos høyrisikogrupperLungehinneAsbest, talk med innhold avasbestRøntgenundersøkelserStrupeAsbest, sterke uorganiskesyrer-Kreft uten spesifikasjonIoniserende strålingKreftfremkallende stoffer igruppe 2 og 3 (kreftfremkallendeved dyreforsøk) utenspesifikasjon hos mennesker-

19BransjekunnskapHelseundersøkelseYrkessykdom, arbeidsrelatertsykdom, mulig helsepåvirkningEksponeringHelseundersøkelser- grupperHelseundersøkelser- enkeltpersonerAndre kreftformer -BrystkreftSkiftarbeid (mulig sammenheng)Mammografi vurderesInfeksjoner/Smitte Helseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:LegionellaSmittestoffer i arbeidsatmosfærenAntistoffer i høyrisikogrupper vurderesMuskel- og skjelettsykdommer:Spørreskjema omsymptomer ogbelastningerHelseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:Skuldertendinitt (senebetennelsei skulder)Gjentatte belastninger avskulderleddetBruk av vibrerende verktøy-Lateral epikondylitt (tennisalbue)Gjentatte belastninger avalbuen-Tendovaginitt (seneskjedebetennelse)i underarm og håndleddGjentatte belastninger avunderarm og håndledd-KarpaltunnelsyndromGjentatte belastninger, brukav vibrerende verktøy-Slimposebetennelse i kne elleralbuenDirekte mekanisk trykk motkne eller albue-Andre belastningslidelser imuskel- og skjelettsystemetGjentatte belastninger, tungeløftSpørreskjema -Eksisterende helsesvikt i form avbelastningslidelser eller disposisjonfor slikeFysiske belastningerVurdering av behov for forebyggendetiltak og tilpasset arbeidPsykiske lidelser: Helseintervju / Vurderingssamtaleog:Posttraumatisk stresslidelseTraumatiske hendelser avkatastrofelignende natur-Stress – dårlig trivselSpørreskjemaom trivsel ogsymptomer-Psykisk lidelse Psykiske belastninger Vurdering av behov for tilpasset arbeid

20BransjekunnskapHelseundersøkelseYrkessykdom, arbeidsrelatertsykdom, mulig helsepåvirkningEksponeringHelseundersøkelser- grupperHelseundersøkelser- enkeltpersonerAndre sykdommer:Helseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:Metallfeber og polymerrøykfeber Metallrøyk -Tannskader Steinstøv -Sykdommer i kar og never i fingreog underarmer (hvite fingre)Arbeid med vibrerende håndbetjentverktøyNevrologisk undersøkelseAndre mulige påvirkninger/sykdommerAndre eksponeringer medmulig helseskadeHelseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:Hjerte-karsykdommerSøvnvanskerForverring av stoffskiftesykdommerForplantningsskaderSkiftarbeidSpørreskjema omsymptomer-Organskade, systemvirkning,fosterskadeEksponering (eventuelt blandingseksponering)for kjemikaliersom tas opp i kroppenog som ikke er omtalt ellers iveiledningenSpørreskjema omsymptomer-LungesykdommerHudsykdommerEksponering (eventueltblandingseksponering) forvæsker, støv, gasser, røyk avkjemikalier som er irriterendeeller allergifremkallende ogsom ikke er omtalt ellers iveiledningenSpørreskjema omsymptomerSpirometri, røntgenundersøkelserBlyforgiftning Eksponering for bly Biologisk overvåkning, bly i blodMulig helseskade Elektromagnetisk stråling -Mulige systemskader Nanopartikler -FosterskaderHelseintervju/Vurderingssamtale,klinisk undersøkelse og:Følger etter kjemikalierKvikksølv, bly, med flere (selitteratur og veiledninger)Forebyggendesamtale med allekvinner (og evt.menn) i fertil alder-Helseattester knyttet til spesifikke arbeidsoperasjoner/oppgaver (listen er ikke uttømmende)YrkessjåførerKranførerRøykdykkerUtenlandsoppholdHelseattest etter skjemaHelseattest etter skjema

ISBN 978-82-7511-142-3Februar 2010 | Layout: Kaland Marketing | Foto: Jo MichaelMiddelthuns gate 27Postboks 5250 Majorstuen0303 OsloTelefon 23 08 80 00Telefaks 23 08 80 01www.nho.no