PDF - NAGS

InnholdSTEIN Nr. 3 2005 32. Årgang23 Leder: Vi feirerGEOLOGIENS DAG4 - 25 GEOLOGIENS DAG:4 På Indre Oslofjord6 Oslo8 Litlabø, Stord9 Trondheim, NGU10 Trondheim, TAGF11 Moss11 Solør12 Snåsa13 Drammen, Solbergelva15 Sogndal16 Bergen17 Stolmen18 Stavanger19 Harstad21 Sarpsborg22 Ballangen23 Modum,Blaafarveverket24 Porsgrunn25 Evje, Flåt Nikkelgruve26 STEINKLUBBENS JUBILEUMSTUR28 NYE GEOLOGISKE FRIMERKER30 VERDT ET BESØK:32 GRUVNÄRINGEN FRAMMARSCH33 VI PRØVER MIKROSKOP34 TO NYE BØKERForsiden: Fra turen på Indre Oslofjord påGeologiens Dag. Innfelt: Fjordlandskap; Fresvikbreeni det fjerne mellom Amlaholten ogKaupangholten. Foto STEIN.Over: Fire personer som har arrangert utallige "Geologiens dager". Øverst JohannesDons i samtale med Lars Olav Kvamsdal på Hadeland Bergverksmuseum, og nederstThor Johne og Bjørn Funke som funderer over nyfunn i en veiskjæring.Dons og Johne startet Steinkubben for 40 år siden, og Kvamsdal og Funke har entusiastiskdrevet den videre helt til idag. Og alle fire var også med til Grua for 40 år siden.Vi gratulerer! Foto fra jubileumsturen STEIN.

Vi har snudd om no. S.N.Leder:Vi feirerVi har mye stein og fjell her i landet. Imidlertider geologi og mineralogi vanskelige fagfelt. Forå hjelpe på dette vil det lørdag 3. september bliarrangementer over hele landet der folk får opplevehva geologi er. Denne dagen skal det gis etinnblikk i hvilken betydning geologi og geologiskkompetanse har i vår natur og kultur, forarbeidsplasser og verdiskaping i vårt samfunn.Geovitenskap er ikke bare et verktøy for å beskrivevår verden; det er faktisk en fantastisk interessantog morsom vitenskap. Barn og ungeskal få oppleve noe som vekker deres nysgjerrighetog interesse for naturen. Dessuten er det etfaktum at mange interessante mineraler og bergarterhar blitt oppdaget nettopp av amatører.Alle som har vært på tur, har sikkert funnet noespennende som de lurer på hva er. Kanskje noenvakre krystaller, eller noe som ser ut som gull,eller kanskje en meteoritt fra himmelrommet? PåGeologiens Dag vil du få anledning til å vite hvaEt fint funn fra steinklubbturen til Grua: Kvarts iei kalsittdruse i granatmassen.Stuffen 20 x 20 cm.du har funnet. Telemark Geologiforening innbyrpublikum til å ta med sine funn til Mule Varde.Hele ettermiddagen vil eksperter være tilstede forå identifisere stein og mineraler. Du vil kunne fåforklart hvordan steinene har blitt dannet, og vilfå anledning til å se hvordan det ser ut under etmikroskop. Om du ikke har noen spesielle funn åvise fram, kan ekspertene også være behjelpeligemed andre spørsmål du har i forbindelse med geologiog mineraler. Et av Telemark Geologiforeningsmedlemmer, William Hultgren, vil væretilstede og slipe smykkesteiner. Det er nesten ikketil å tro hvilke nydelige steiner og mineraler somfinnes i vårt nærområde, og som kan brukes tilsmykker. Det vil dessuten være en utstilling avmineraler som finnes i Grenland. I så henseendeer vårt område spesielt mangfoldig. For at det ikkebare skal være tørrprat, vil det bli servering avvafler og kaffe, og selvfølgelig mineralvann.Alf Olav LarsenJa, - akkurat så innbydende og hyggelig (Fordet sto: "Vi feirer") var innbydelsen som gikk utfra en av medarrangørene til Geologiens Dag, -og resultatet ble veldig bra. Ikke bare for detteenkeltarrangementet, men for hele Geologiensdag.Prosjektleder Anne Birkeland i en kort telefonkommentar:"Dette var nesten over forventning.Tenk mellom 12- og 15000 mennesker var innompå et av de 160 stedene hvor vi hadde noe pågang. Og 4 - 5000 skoleelever, både i grunnskoleog i videregående skole fikk seg litt ekstra geologiundervisning.Det er så en får lyst til å gjøre detteen gang til!"Og Knut Edvard Larsen, leder for de organiserteamatørene: "Vi er kjempefornøyd med at etflertall av foreningene stilte helhjertet opp pådette, med hele sin entusiasme, erfaring og kunnskap.Jeg tror dette har vært bra både for foreningenesjøl og for Geologiens dag som sådan. Forikke å snakke om alle de som besøkte oss!På bakgrunn av meldinger på de påfølgendesider vil våre lesere kunne danne seg et godt bildeav hvordan det hele forløp.Og så får se når vi får summert erfaringene, ogreflektert litt i felleskap:- Geologiens Dag i 2006, -7,-8, -9, ..... ?ghw3

Strålende fornøyd medGEOLOGIENS DAGPå Indre OslofjordFiske, badeliv, seiling og i gode vintre skøyter påfjordisen. Friluftsliv og rekreasjon på og i hovedstadensblomstrete forkle; - hvor øyer, holmer og skjærdanner et kakteristisk mønster formet av femtenmillionersgeologisk aktivitet. Mange kjenner demgodt, noen mer overfladisk og flyktig. For dem somønsket å bli bedre kjent, uansett utgangspunkt, bødGeologiens dag på en perfekt anledning:Vi fikk fire timers båttur med M/S Linan fra Sandvikai Bærum, ut igjennom skjærgården der og videre;- Ostsundet, gjennom Langårsund og bort tilkalkovnen på Brønnøya, over fjorden og nordoverlangs Nesoddlandet og inn til Oslo. Deretter gikkturen omkring noen av øyene i ytre Bunnefjord. Såforbi Bygdøy, gjennom Snarøysundet, sønnaforFornebulandet og tilbaketil Kadettangen i Sandvika.Og vi fikk ny kunnskap omde forskjellige bergartene idet berømte Oslofeltet. Ogunder hele turen kunne vise det hele; grunnfjellet påøstsiden av fjorden, rombeporfyrdekkenepå vestsiden,øyenes kambrosilurog Nordmarkas granitterog syenitter i nord og ikkeå forglemme de permiskegangene som gjennomsetterdet hele og ofte ut-4En liten delav "ArkipelagOslo" enkald januardagmed nyispå fjorden.Fotografertsektor eravmerket pådet geologiskekartetover.

gjør de høyeste punktenepå øyene, hardt fjelldette som bedre kunnestå imot de tyngende oggnagende istidene (ref.STEIN 2-2004 s.20).Vi ble engasjert fortaltog fikk levende beskrevetom den gang da dethvitstripete berget varbløtt havsediment påden sørlige halvkule, omfjellkjeder så høye somHimalaya, om spor ettervulkaner og om jordskjelvsom rystet Osloområdet. Om kalkavsetningersom ble lokal industrihistorie. Og at Bærums kommunevåpener en haraldisk framstillingav en av de mange ovnene somble brukt til kalbrenning, på øyene ogpå fastlandet. Og her vil jeg benytteanledningen til å innskyte at Oslosbyvåpen også har tilknytning til fjordenog geologien. For var det ikke såat avbildede Halvard, senere St., i sittforsøk på å komme en jomfru i nød tilunnsetning, fikk en kvernstein (avpermisk opprinnelse, eller mer sann-Rauskjæret i Asker sett fra syd. Forsenkningenutgjøres av en mørk, grå skifer som er omkranset avlys kalkstein på hver side. Foto: Morten Bergan.Fra naturreservatet i kalkfuruskogen på Rambergøya.5

synlig, noe eldre granatglimmerskifer?) festet til segog så ble senket i fjorden? Men så fløt den godeHalvard opp likevel, ogble etterhvert erklærthelgen. Skulle bare mangle,kvernsteiner ertunge!Vi lærte også at Oslofeltetinneholder alle detyper bergarter, og destrukturer, som oljegeologeneleter etter påkontinentalsokkelen. Erdet så olje i Osloområdet?Nei, kunne vårdyktige og medrivendeguide, geolog MortenBergan, fortelle oss,men det var det engangtilbake i årmillionene.Oljen har dessverre ellerheldigvis, alt ettersomman ser det, - lekketut for lenge siden.Det ble for hett og uroligi permtida for omlag160 millioner år siden.Kanskje greit nok det,6Denne nektarinen varen fin illustrasjon påplaneten vår oghvordan den henger ihop . Smakte godtogså, vi får tro vi ikkegjør oss umulige herpå jorda slik at vi fårvære her en stund til.oljefolk ser likevel ut til å ha nok å henge fingrene i........ Og godt er det, for uten en smule sponsingfra geologirelatert næringsvirksomhet, kanskje i førsterekke oljeindustrien ville ikke Geologiens dag2005, og dermed denne praktfulle sensommerfjordturenvært mulig. Heller ikke de 12-15000 andre rundtom i landet som besøkte Geologiens dag arrangementville ha fått de opplevelsene som disse allmendannendedugnadstiltakene ga. Litt mere trøkkfra de som sitter på pengesekkene, - næring og offentlig,og Geologiens dag kan bli en årlig begiven-OsloSteinhogger Palmer Gotheim, Oppdal. Publikum på Universitetsplassen i Oslomåpte av beundring da de så hvor elegant og lett han kunne lage flotte skiferheller.Etter Palmer fikk publikum prøve. Vi klarte det vi også,men ikke likeflott som ham.het eller "feiring" som Alf Olav Larsen skriver i singjesteleder.Men her: En stor takk til fortelleren vår som ga oss 30ombord en naturggeografisk opplevelse av varig verdi.Og så er det så godt å tenke på at ingen kommer til åhøre oss i "leksa", (da sitter kanskje best).Og så var det så vakkert vær! (18 grader i (bade)-vannet, men steiltstående kalk- leirskifer er ikke noegodt å gå barbeint på).Og etterpå tok vi en tur til Universitetsplassen

hvor det også var Geologiens dagaktivitet, - underærverdige granittsøyler og her var godt besøk påstandene til arrangørene men det var også morsomtå løpe i ring på granittbrolegningssirklene. Eller å laseg utfordre til steinhogging av en kyndig vetaran ifaget.Over 1000 besøkende var innom den store standenpå Universitetsplassen. Inst. for geofag, UiO,var ansvarlige, men hadde fått med seg flere, slik atfolk fikk se meteorittkratere, oljedannelse, smykker,steinhogging og være med på byvandring.ghw/red.Geologiens dag ved Naturhistorisk Museum iOslo.I haven ved museet var det laget en geologiskløype hvor hver meter representerte 10 millioner årav jordas historie. Da kan de som kjenner til jordashistorie kjapt regne ut at løypa var ca. 460 meterlang. Underveis var det satt opp aldersmarkinger ogplakater som refererte til viktige hendelser i jordashistorie. Det var mange som ble overrasket over leng-David Bruton identifiserer og forteller om fossilerfra Oslofeltet.den på prekambrium. Ved ordovicium vardet satt opp et bord hvor David Brutonsnakket om Oslofeltets fossiler, viste eksemplerog identifiserte prøver publikumkom med. Litt lenger borte satt undertegnedeog medlemmer fra Oslo og OmegnGeologiforening og tok i mot mineraler ogbergarter til bestemmelse. Vi hadde dessverrealt for mye å gjøre. Kjedelig var detdog ikke, alle barn som stikk innom fikk tamed seg en krystall med etikett samt enhistorie om hvordan og hvor mineralet blefunnet. Det var noen voksne som syntesat det urettferdig at bare barna fikk. Vedinngangen til Geologisk Museumvar det en stand hvor barn fikk utlevertto spørreskjema. Svarenekunne man finne inne i museet.Greide man å fylle ut skjemaet, fikkman diplom. Noen av ungene varså lommekjent at de fylte ut svarenei løpet av minutter.Ref.: Hans-Jørgen BergStein og mineralbestemmelsesbenkenutenfor Geologisk Museum.Her kunne man også fåmed seg små krystaller hjem.7

Litlabø, StordSunnhordland Geologiforening markertedagen med åpent hus i klubblokalet (Stigerkontoretpå Litlabø).Her ble det utstilt stuffer fra Stord ogBømlo, mm.Utstillingen inneholdt: Rosa turmalin fraStord, zoisitt fra Bømlo, kalsittkrystaller fraBømlafjordtunellen, svart turmalin fraBømlo,Gull fra Bømlo, kisstuffer fra Stord, samten hel del fine stuffer fra andre kanter avlandet.Et fint eksemplar av grønstein fra Bømlovar også med.Damene i «Laget» stilte med kaker, bollerog kaffe, i tillegg til stein og mineraler."Værgudene" var snille med oss. Så visatte ut bord og stoler og kasser med bergkrystaller,slik at barna kunne plukke seg en stein ogto, noe som alltid er like populært.Det var også mulighet for å kjøpe fine stuffer, ogdet ble demonstrert steinsaging.Selv om de besøkende ikke sto i kø hele tiden varvi fornøyd med dagen.8Tusen hjertelig takk til alle som hjalp til med å bakekaker, vaske, rydde, organisere arrangmentet, -ogattpå til kjøper lodd og betaler for kakene.Dere er utrolig hyggelige å være sammen med!!Ref.: Henry Fredriksen

NGU, TrondheimPublikum var interesserte i de populærvitenskapelige foredragene ved NGU på Geologiens Dag. Her erdet NGUs forskere Aivo Lepland og Oddvar Longva til venstre, og Terje Thorsnes til høyre, som svarerpå spørsmål.Over 150 mennesker besøkte Geologiens Dag vedNorges geologiske undersøkelse (NGU) lørdag 3.september. NGU åpnet dørene til foredrag, konkurranserog utstillingen ”Norske landskap – børs ogkatedral”.Målet var å vise fram landets geologiske mangfoldog hvilken betydning geologien har for samfunnet.Ved NGU fikk interesserte tilhørere blant annet høresju korte populærvitenskapelige foredrag. Det varkonkurranser, aktiviteter for barna og en posterutstillingom utviklingen av norske landskap.Farlige fjellEtt av foredragene tok fatt i farlige norske fjell ogden omfattende forskningen som pågår blant annet iÅkneset i Møre og Romsdal. Her er det avdekket etstort ustabilt fjellparti. Dersom fjellet raser ned i fjorden,vil det utløse flodbølger som i sin tur kanramme flere av tettstedene i Stranda kommune. Et lignendeområde finnes i Tafjord i Norddal kommune.- Vi gjennomfører ikke dette kostbare prosjektet tilflere titall millioner kroner for å stille vår egen nysgjerrighet,men for å redde liv, sa spesialrådgiver JanHøst ved NGU. Han opplyser at omfattende kartleggingav ustabile fjellkropper, gjør at kommunene nåfår på plass et godt overvåkingssystem.- Slik kan folk varsles og evakueres i tide dersomfjellet begynner å rase i fjorden, sier Høst.Om NidarosdomenI andre foredrag kunne de besøkende ved NGUÅknesremna i Stranda kommune i Møre og Romsdalutvider seg med flere centimeter hvert år. Nåblir den digre ustabile fjellkroppen kartlagt. Herer det Einar Dalsegg ved NGU som er på jobb iområdet.lære om steinen i Nidarosdomen, om hvordan istidenformet Trondheim, om korallene på bunnen av Trondheimsfjordenog om bergartene som danner Bymarkautenfor Trondheim.9

Samtidig fikk publikum forklart hvordan svevestøvetter piggdekkbruk oppstår. I tillegg var det foredragom miljøgifter i byen; om forurenset bygrunn og hvasom skjuler seg barnas sandkasser.Ref. Gudmund LøvøMange unger brukte Geologiens Dag ved NGU tilå lage seg egne steintroll.TAGFDet var et jevnt sig av folk til vår standhele dagen.TAGF (Trøndelag Amatørgeologiske Avdeling) hadde utstillingav mineraler i Trondheim folkebibliotek og stand påtorget. Vi skulle få ha utstillinga på biblioteket i en uke ekstra.På torget hadde vi stand sammen med NTNU, SINTEFog Statoil. TAGF hadde med et knippe mineraler og bergartersom skulle vise litt av naturens mangfold. I tillegg demonstrertevi saltsyretesting på karbonater, magnetisme samt strekogkløvforhold hos enkelte mineraler. I tillegg delte vi ut infoom klubben og solgte selvproduserte gaider. Vi var seks medlemmerfra klubben som delte på å stå påtorget og på biblioteket.Ref.: Birger FørsundI biblioteket: Ta en granat!10

MossI forbindelse med Geologiens Dag hadde Mossog Omegn Geologiforening åpent hus på foreningenslokaler ( Hadeland Kultursenter, Ekholt) lørdag3. september fra kl. 10.00 til kl. 18.00 og søndag 4.september fra kl. 12.00 til kl. 17.00Besøkende fikk servert gratis kaffe,vafler og brustil barna.Besøket ble veldig godt, vi hadde omtrent 150 per-soner innom i løpet av helgen.Ref. Bodil Anette R. JohansenSolørGeologiens Dag, Solør og Omegns arrangement.Dagene ble arrangert på Flisa ved Åsnes Biblioteksom var medvirkende.Det var utstilt stein og mineraler både ute og inne.Begge steder var det en veileder på plass slik atspørsmål kunne besvares.I uteområdet var det lagt opp en enkel stein- ogmineralsti hvor publikumkunne få prøve sinekunnskaper og få orienteringunderveis.Inne på biblioteket bledet vist en gammel filmom steinindustrien på Syversætre så langt tilbakesom 1917.Værgudene var ikke helt samarbeidsvillige, menpublikum, ca. 250 i tallet, ga oss mye positiv tilbakemelding.Vi er godt fornøyd med det vi fikk til.Ref. Karin Andersen11

SnåsaJohan med SnåsakalkGeologiens dag ble til en uke på Snåsa!Geologiens dag ble en kjærkommen anledning til åpresentere Snåsas geologi spesielt, og trønderskemineraler generelt.I de siste årene har det blitt foretatt grunnboringerfor å kartlegge omfanget av en større talk, magnesittog klebersteinforekomst med tanke på muligheter forutvinning. Statskog som er grunneier gav oss finestuffer av listwaenitt, som magnesitten er knyttet til,og smaragditt m.m.De lokale stuffene ble utstiltsentralt på biblioteket sammenmed en del av de mest typiskemineralene, ikke minst ulikekvarts og kalkstuffer, og selvfølgeligthulitten fra Leksvik ogLierne. Biblioteket presenterteall tilgjengelig geologilitteratur,undertegnede reklamertefor Nags og la frem et par årgangerav STEIN og geologiskenettsteder. Om ettermiddagenvar det avsatt entime til mineralbestemmelse fordem som hadde ønske om det.Den timen gikk fort!Kommunens barneskole12Hedda og Maria med en godsteinhadde geologi som tema for tre klassetrinn denneuken. Undertegnedes mineralsamling som ligger etlangt steinkast fra skolen holdt derfor åpent hus forelevene. En meget takknemlig oppgave! Skolensgeologiuke ble avsluttet med steinleting i området,hvor flere fine kalkstuffer ble funnet.Ref.: Johan Storm Nielsen,.Foto "Snåsingen".Skolebesøk i steinsamlingen

Drammen,SolbergelvaHer er det 8. klasseved Solberg Skolesom studerer lokalemineraler.Drammen og omegn Geologiforening hadde lagtopp et ambisiøst program for Geologiens dag 2005.Fredag 2. september hadde klubben invitert 5. og8. klassene i Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker tilå besøke vårt nye Geologi og steinindustrimuseum iSolbergelva. Det gikk litt trått med påmeldingen i starten,men plutselig så ville «alle» komme på besøk. Vimåtte begrense påmeldingen til 10 skoleklasser dennedagen (250-260 elever), men flere klasser står på «venteliste»for å komme på besøk senere i høst.En 4,5 meter lang planke illustrerer jordas historie.Til tross for svært dårlig værmelding kom samtligeklasser syklende til avtalt tid. Den disponible tidenble brukt til en tur med guide i Geologi og Steinindustrimuseet,og til å gå en løype med geologiposter.Løypen var på 9 poster med tilsammen 12spørsmål som elevene måtte svare på. Oppgavenegikk på alt fra å lese berggrunnskart, jordas historie,"innhold" i bergarter, hvordan dannes fossiler, dinosaureri Nedre Eiker og istiden. Når oppgavene varHer skal forskjelliger bergarter bestemmes.løst, sto vi klar med to mikroskop slik at de somønsket kunne få studere mikro. Dette var sværtpopulært, her kunne vi hatt mange flere mikroskop.Vårt opplegg virket interessant både for elever oglærere, og ikke helt uventet kom spørsmålet om hjelptil geologiundervisningen opp. Vi har nå allerede hattde første timene med "geologiundervisning" i etterkantav Geologiens dag og flere vil komme etter hvertsom de enkelte klassene får temaet på timeplanen.Lørdag 3. september hadde vi «åpent hus» medgratis adgang i Geologi og steinindustrimuseet. Påprogrammet sto bl.a. foredrag med redaktørene avboken "Nedre Eikers underjordiske skatter", Jørn Hurumog Merethe Frøyland.Foredragssalen ble faktisk så full (35 personer) atde som kom litt for sent ikke fikk plass. Jørn tok segogså av "steinkontrollen" og besvarte spørsmålom steiner som publikum hadde med. Geologipostenesto oppe også lørdagen, i tillegg hadde vi13

Ralf Lünser hadde en travel dag med å kutte geoder. Maren Frøhaug har fått kuttet en geode og ersvært fornøyd mer «innholdet»dagen, det samme var klubbens egen infostand medtombola og salg av bøker og Magasinet STEIN.Vi hadde også to som solgte steinsmykker, mineraler,fossiler m.m.Her er det 5. klassinger som lærer om berggrunnskartog løser oppgaver på kartetover Nedre Eiker Kommune.Et sted imellom 200 og 250 besøkte oss denne dagen,noe vi må si oss godt fornøyd med.I tillegg til vårt eget arrangement hadde vi to medlemmersom fredag og lørdag bisto Franzefoss Pukkpå Lierskogen Pukkverk.Bilder fra våre arrangementer finner du på: http://home.no/doogRef. Trond Lindsethdenne dagen steinvasking for de minste(og noen av de store som ikke kunne holdeseg unna).Vårt mest populære innslag lørdag varuten tvil salget av store og små geoder.For fra kr. 30.- til kr. 60.- kunne publikumkjøpe stein med "overraskelse inni". Inkluderti prisen var da kutting som kunne gjørespå vår steinkutter som var flyttet ut isolskinnet. Her var det kø hele formiddagen,og etter kutting gikk turen rett bort tilmikroskopet for å se nærmere på innholdet.Dette er en aktivitet som vil bli bruktigjen.Vår kafeteria var selvfølgelig åpen hele14Vår guide Bjørn Pettersen har fått besøk av 5. klasse.

Sogndalvar det tegnekonkurranse der vinnernefikk geologiske videoer og T-skjorter med ”Geologiens Dag” logofor de fineste fossiltegningene. Ogselvsagt kunne publikum få bestemtmedbragte bergarter og mineraler. Dekunne også få se en utstilling av spennendebergarter og ulike typerindustrimineraler med eksempler påderes bruksområder. Samlet var detet par hundre besøkende.Ref.: Helge HenriksenSeksjon for Geologi ved Høgskolen i Sogn og Fjordanearrangerte Geologiens Dag i Sogndal søndag 5september. Publikum kunne være med på geologiskfeltarbeid, der en ved hjelp av russerbor boret seg 6meter gjennom gradvis eldre myravsetninger ned tiluorganiske sand- og siltlag fra like etter isavsmeltingenfor 10 000 år siden. Begeistringen var stor daKongle funnet i borkjernen:Far og datter «tester» den strømledende evnen tilsølv/blyglans-malm fra Sogndalsområdet. De virkersvært fornøyde med at de fikk lyspæren til å lyse.en av deltakerne fant en 10 000 år gammel kongle iden nederste del av borkjernen. Videre var det ekskursjontil og kåseri om kommunesteinen, en vakkerbåndet granatførende meta-anortositt. Et foredragom skredaktivitet og sannsynlighten for skred i distriktethadde mange interessante tilhørere. For barna15

BergenKl. 10.00 en lørdag formiddag var nok litt tidlig formange bergensere, men fra ca 11.00 og utover vardet fullt kjør. BOG hadde tatt med en del fin stein,vår nytrykkede brosjyre samt en del tidligere nummerav STEIN som vi delte ut som lokkemat til potensiellemedlemmer.Ingen nye medlemmer der og da, men stor interesse.Mange hadde tatt med prøver som vi etter besteevne forsøkte å si noe fornuftig om. Pågangen varså stor at vi hadde to mann bak bordet til enhver tidsamt andre medlemmer til å dele ut brosjyrer etc. Vifikk ikke pakket sammen før klokken var halv 3. Tilneste år vil det nok heller bli 11.00-15.00.Ref.: Karl DalenFra evalueringsrapporten til Trond Lien tar vi medat det var ca. 750 personer innom standen på Vågsalmenningen,75 var med på geologivandringen i byenog 450 elever fikk geobesøk. Turen i Bergsdalenhadde 40 deltakere og Herdlaturen hadde 30.Han er også veldig godt fornøyd med: "Fin oppfølgingav prosjektleder Anne Birkeland undervegs iplanlegginga. NGF styret i Bergen er også veldigfornøgd med deltaking, hjelp og entusiasme frå deifrå Institutt for geovitskap ved UiB/Museet, NorskHydro og Amatørgeologene. Vi fekk etterkvart oppslagi Bergens Tidende både i forkant at arrangementetog også dagen etter med fin omtale av standenpå Vågsallmenningen."..... Og ellers i Hordaland var det en tur til Herdlas strendeog en regnvåt men vellykket tur med 30 deltakere til Bergsdalen16

StolmenUngene på flyttblokkFørste gruppe i mål!På Stolmen, har vi hatt ein flott Geologiens Dag.Fint vær, intereserte deltagere som var positive i sinetilbakemeldinger og som ønsket at vi skulle arangereGeologiens dag også til neste år.Spørsmålsløypa vår var ein god ide. Vi takker Stol-men vel for lånet av lokale, hjelp underveis frå AnneBirkeland, Trond Lien og Haakon. Og uten den støttenHydro gav oss kunne vi ikke arangert denne finedagen.Asgeir i fartaRef.: Anny Sørvik og Unni Leknesund17

StavangerGeologiens Dag vart markert hos Statoil i Stavanger fredag 2.septemberEtterpå fekk elevane anledning til å gå rundt å sjå påutstillingar om 3D seismikk, kjerner frå Barentshavet,fossil og mineral. Det var satt ut PC’er i foajenfor å vise at det fins mange gode internettsider medstoff om geologi, spesielt frå Universitetet i Tromsø(Kåre Kullerud), Universitet i Bergen (Håkon Fossen)og Viten.no, som er laget av Naturfagsenteret.Ref.: Mariann Skeideref Mariann SkeideI forbindelse med Geologiens Dag 2005 og NGFsitt 100-års jubileum inviterte Statoil i Stavanger skuleelevertil open dag i vårt konferansebygg (IB-bygget).Nesten 600 elever frå ungdom- og videregåendeskuler var innom. Målet for oss i Statoil var å vise atgeologi er eit spanande fag og inspirere dei unge tilå velge naturfag som utdanning. Det vart gitt einpresentasjon om geologi der det var fokus på platetektonikk,jordskjelv og vulkanar, men sjølvsagt ogsålitt om det vi driver med i Statoil, det å finne olje.18Besøk oss på:http://www.beryllen.no/index.htm

En uke før selve arrangementet. Da hadde vi standpå torget i Harstad, med Flygeblad, Mineraler ogfossiler, samt Twist til barna.HarstadEn gullklump i hånden!Hovedarrangementet 3/9 ble holdt påTrondenes Historiske Senter.Vektlegging: Geologi og Samfunn. Der hadde vi(Geologer og amatørgeologer) forskjellige stander.Litt trangt ble det, siden utleier hadde booket 2 arrangementpå samme dagen. Det ble veldig bra likevel.Standene var:Fiskeøgle fra Andøy, og andre fossiler. Mangeopplysninger om jordkloden og andre viktige ting.Borekjerner fra Snøvitfeltet, fint delt opp og presentasjonom de forskjellige bergartslag og hvilkeav disse som var oljeholdig.Mineralprøver av store mineraler og bergarter. Ek-sempel; kvartskrystallstuff på 50 kg eller granatglimmerskiferpå 25 kg.Mineralutstilling på farger og grunnstoffer og hvade brukes til i samfunnet. Eksempel; beryllium til legeringi varmeskjoldene til romferga, eller magnetitttil tonere til printere og kopimaskiner, osv.Utstilling av gull og andre gedigne metaller og erts.Enkelte var så heldige at de fikk holde en stor gullklumpfra Harstad i hånden!Bestemming av mineraler og bergarter, her var detskikkelig trøkk. Vi måtte starte 45 minutt før annonsertåpningstid, og holdt på hele dagen, over 10019

prøver ble bestemt. To av prøvene blir sendt videre,da den ene så ut til å inneholde myke partier av "kis".Den andre steinen hadde vært utsatt for sterk varmeUt på grottetur?Geologiske populærvitenskapelige foredrag. Devar folkelige og interessante. Fra geologi og vin tilGeosimulator fra Lofoten og Vesterålen, (lo-ve sim,Snøvit mm).To grotteturer ble gjennomført med glans, på søndag.Folk sto påventelister!Alle som en var enige at dette ble svært vellykketog flott arrangement.og erosjon?, og så ut til å være en ny bergart? :-)Finneren snakket om et kraterområde på størrelsemed en fotballbane, hører jeg et mini-Garnos nedslag?Mer vites ikke før i neste episode....Før dette hadde noen av oss foredrag på skoler.Dette forsetter vi med i ettertid, og i skrivende stunder det arbeidsmaur fra foreningen som har foredragpå en skole i Skånland kommune.Vi gleder oss til neste år!Ref.: Kjell Paulsen20

SarpsborgTormod Klemsdal forklarer om istidens spor i landskapet.Sarpsborg Geologiforening hadde lagt opp en litenbyvandring med geologi som tema: ” Spor i fjellforteller om hvordan landskapet har blitt til”. Detvar 18 interesserte som møtte fram i Sandesund i etnydelig, varmt høstvær. Med oss som guide haddevi fått en ”gammel sarping”: Tormod Klemsdal,naturgeograf og førsteamanuensis på Institutt forgeofag på Universitetet i Oslo.Vi startet ved en flott fjellvegg som vitner omiherdig innsats fra smeltevann, stein og is under enistid. Her har det virkelig gått for seg, vi ser et parjettegryter av normal størrelse, men det ser også utsom om hele veggen er resultatet ensmeltevannselvs herjing, den kan se utsom om den er en del av en kjempestorjettegryte. Vi fikk her en grundiginnføring i isens utbredelse ogtilbaketrekning, breelver og jettegryter. Vilærte litt om landhevingen, og fikk etskjema som viser hvor høyt havet sto tilforskjellige tider. Fjellveggen viser ogsåforskjellige stadier og typer av erosjon.(foto øverst på siden)et resultat av fjellkjedefoldinger. Så komgranitten opp fra jordas indre for 900 –950 mill. år siden, og smeltet seg vei oppgjennom gneisen. Blokker av gneis faltned i smelten, mange smeltet, men nårdet hele kjølnet var ikke alle borte. I dager de tykke lagene med gneisforsvunnet, og granitten ligger i dagen.En av de gneisblokkene som klarte segkan vi i dag tydelig se i en veiskjæring.(foto nederst på siden)Så gikk vi videre, så på noenpegmatittganger, og fikk litt merlokalhistorie, før vi kom rundt og påoversiden av fjellpartiet med denflytende gneisblokken. Her var det flereav samme slag, dessuten skuringsstriperog trykkmerker med en karakteristiskform fra istiden, såkalte sigdbrudd. Neste stoppvar et lite helleristingsfelt, som ligger der sjøkantensto for 3500 år siden. Så bar det videre til sistepost, Alvimhaugen skole, hvor det er brukt rekkermed rundkamp til avgrensing av områdene iskolegården. Skolen har fått bistand fra vårtmedlem Asbjørn Bjørnstad med sønn ogsvigerdatter, begge geologer, til å bestemmebergartene. Dette er blokker som har kommet langeller kort vei med isen, de fleste er gneis- oggranittvarianter, med unntak av en yngre,”fremmed fugl”, en 250 mill. år gammel porfyr somforteller om vulkansk aktivitet.Ref. og foto.: Jan StrebelVi vandret videre langs Glomma, og blevist hvor huset som sirkuskongenArnardo ble født i har ligget, og fikk pektut åstedet for et stort leirskred. Så kom vitil neste hovedattraksjon: Et 900 millionerår gammelt ”fotografi”! For 1300 mill. årsiden var det et flere km høyt lag medgneis over det som er Østfold i dag, somForeningens leder Gjermund Engh med en gneisblokk som”flyter” i granitt.21

BallangenAvdelingssjef Thomas Addisonforklarte og informerte eleveneom gruvedriften ved Franzefossog det var mange elever somsyntes det var veldig interessantå høre på.Åpent anlegg for for elevene fra BallangenTredje september var det geologiens dag, og tiendeklasse elevene ved Ballangen barne og ungdomsskolefikk muligheten til å besøke Franzefossbruk A/S.Rundtur i gruvaHer fikk elevene først et innblikk i hvordan Franzefossdriver sin drift. Deretter var det rundtur på anleggsområdetog tur inn i gruva som sto på programmetfør det ble lunsj med boller og brus på elever ogBåttrafikkDet en godt innarbeidet bedriftsom nå drives.99 % av de ca. 150.000 tonnenemed dolomitt som Franzefoss produsererpå et år blir fraktet medbåt til ulike plasser rundt om i Europa.Polen, Tyskland, England er noen av disse plassene.Av de to kvalitetetene på det de leverer blir myebrukt til kunstgjødsel i Norge, mens mye blir brukt tilbyggeformål, og maling rundt om i Europa, nettopppå grunn av hvitheten i dolomitten.lærere.Flinke eleverAvdelingssjef ved Franzefoss bruk, ThomasAddison, syntes det var en flott gjeng de hadde fåttpå besøk.- Det kan kanskje være greit for elevene å se litt påbedriftsvirkeligheten og naturen på innsiden, selvom det kanskje ikke er like intressant for alle sammen.Underentreprenør Lehonard Nilsen A/S er det somdriver gruvedriften på bruket og så langt i år er dekommet ca 800 meter inn i fjellet, noe som Addison ersvært godt fornøyd med.22Lørdag var det muligheten for voksne og barn åbesøke Franzefoss.- Det har vært kjempeinteresse, og vel 120 stykkerhar vært innom i løpet av de tre visningane vi haddelørdag forteller Addison.Folk kom helt fra Bjerkvik for å se på gruvedriften,og de som kom var godt fornøyd med omvisningenFranzefoss leverte.- Det virker som om folk er innteresert i hvordandet er her ute og få høre om hvordan gruvedriftenforegår.Alt i alt er vi kjempefornøyde med hele helgen ogvi sitter igjen med et godt inntrykk på at de som komfikk noe igjen for besøket, avslutter avdelingssjefAddison.Ref:. Espen Møller Bakke (tekst og foto).

Modum,Blaafarveverketi bruk på 1800-tallet demonstrert.Dette erGeologiens dag på Blaafarveværkets Koboltgruver.Den store gruveturen, blått glass og en1600 millioner år lang geologisk historievar ingredienser i Geologiens dag somble arrangert ved BlaafarveværketsKoboltgruver i perioden 2. - 4. september.en enkel og megetrask metodefor å påvisemetaller ibergarter.Arrangementet2. septembervar beregnetpå skoleklasserfra videregåendeskoler,mens 3. og4. septembervar åpen for alle.På barnas stein- ogtrolldag 11. septembervar det leting etterstein- og mineraler isanden. Gruvetrollenetok barna med inn igruvene (de voksne /eldre barna ble fulgt aven guide), på Th. Kittelsenmuseet ble det vistballett tatt opp i gruveneog fargeleggingav Kittelsen-motiver. IScheidehuset fikkbarna lage egne smykker med stein (særlig serpentin).Og så var det presentasjon av blåserørsteknikkenpå kobolt (de litt eldre barna fikk prøve selv).Dette var et arrangement for hele familien.Ref.: Sverre FølstadPå Geologiens dag åpnet Blaafarveværket forførste gang de dypeste gruvegangene for publikum.Det ble guidet fra Clarastoll gjennom destore gruvehallene og ned til det dypeste nivåeti Ludvig Eugen-stoll. Den store gruveturen sluttetved Stolldammen. Det var også en gruvetur iForhåpningsstollen og en geologisk vandring iområdet.I Scheidehuset på Gruvetråkka bød vi på enny geologisk utstilling om Modum.I Scheidehuset ble blåserørsteknikken som var23

PorsgrunnWilliam Hultgren sliper smykkesteiner i det fri.Leting i "gratishaugen" etter spennende og penemineraler.Telemark Geologiforening arrangerte GeologiensDag i et praktfult høstvær på kulturhuset Mule Vardei Porsgrunn. Det var et vellykket arrangement medca. 100 besøkende, smått og stort.Se også leder side 3.(red.anm.)Ref.: Alf Olav LarsenIngulv Burvald identifiserer stein og mineraler.Geologi Geologi for for samfunnet samfunnetwww.ngu.no24

Evje, Flåt Nikkelgruveden betydningen geologi har hatt og harfor norsk næringsliv, samt viktigheten avå bruke lokal historie og kultur i turistnæringeni sin tale.Ref.: Olav RevheimReidar Kjetså forteller næringsministerBørge Brende om Flåt gruver.Flåt Nikkelgruve ble drevet fra 1872 til 1946 og vari sin tid Europas største nikkelgruve, og av enormbetydning for Evje og områdene rundt. Reidar Kjetsåhar i en årrekke arbeidet med å restaurere nikkelgruvaslik at den skal kunne brukes som besøksgruve. Reidarhadde valgt Geologiens Dag som dato for åpningen,og over 100 mer og mindre prominente gjestervar invitert. Den offisielle åpningen ble foretatt avnæringsminister Børge Brende. Brende fremhevetOrdfører i Evje og Hornnes kommune,Bjørn Robstad, overrekker ei klokke laget avnikkelmalm fra Flåt til næringsministeren.25

Jubileumsturen gikk til Grua, der den aller førsteturen med Steinklubben gikk for 40 år siden. Vi møttespå Grorud for i samlet karavane å reise til Hadeland,og på veien fikk barna i oppgave å observerebergartene i grunnen der vi reiste.Grorudgranitt, nordmarkitt, syenitt. Det var det vifikk med oss, mens vi dro nordover. På Grua stasjonvar det mimring om hva som hadde skjedd på stedetsiden stiftelsen av Steinklubben for 40 år siden. Blantoss var professor Johannes A. Dons og Thor A.Johne, som var to av stifterne av denne klubben,som med stort og smått samlet 28 stykker påjubileumsturen.Deretter ruslet vi opp mot Østhagan, for å gjøredet vi egentlig skulle – se på stein. Første stopp varden gamle jerngruva, som kanskje er landets eldste.At det var magnetitt som var brutt ut her var detenkelt å se. Lars’ medbrakte magnet satt som spikretpå fjellveggen til venstre for gruveåpningen.Vi fant hver vår jernstein og ruslet deretter opp tilØsthagan, der vi aller nådigst fikk lov å ta med hvervår granat fra det fredete kalksteinsbruddet. Til trossfor at mange har vært her å plukket tidligere, var detmange vakre granatkrystaller å finne her. Til og meden blyglansstuff dukket fram i bruddet.Den restaurerte kalkovnen var spennende for desmå, som selvsagt måtte stikkene hodene sine inn i26STEINKLUBBENSJUBILEUMSTURSammenlikn foto med foto i STEIN 1/05.hvert eneste hull som fantes.Neste stopp var Hadeland Bergverksmuseum, dervi kunne se hvordan gruvedriften i Grua-området harforegått. Kalk, jern, bly og sink har vært de viktigsteråstoffene, men det var nok vaflene og brusen somtiltrakk seg mest oppmerksomhet her inne – god guidingtil tross.Selv om mannen på værmeldinga hadde lovet båderegn og ruskevær, var det perfekt turvær på Grua dennedagen. Hovedattraksjonen var besøket på det nyebyggefeltet vest for Grua, der masse mineraler låutsprengt til glede for små og store steinsamlere.Det ble hakket og plukket og snudd og studert. Kalkspat,granater, blyglans, jernglans, svovelkis og kobberkisfor å nevne noe. Barna var på ivrig jakt og poseneble tyngre og tyngre. Det er nemlig ikke vanlig å havneoppe i såpass jomfruelig mark for mineralplukkere. Dagensbarn har stort sett utplukkete lokaliteter å kunnesamle stein i.Da er Grua en oase og Geir hadde funnet et sted hvordet var noe å finne over alt, og klokka gikk så alt for fortfor alle. Her ble det mye godt materiale til å kose segmed til mørke vinterkvelder.En tvers igjennom vellykket tur var det, og det varmangt et trøtt barn som den kvelden drømte om granatkrystallerog skinnende kis da de la hodet på puta.Rune FjellvangTil venstre:Ut i anleggsområdetmedstor iver.Og etterhvert(over) sørget turlederne for god orden ogbestemmelse på det innsamlede materiale, og så nedi sekken med det, takk for i dag, - og hjem med lettkunnskap, tung sekk og en god opplevelse.(Flere foto på s.2 og 3.). Foto STEIN.

Mineraler købesSølv, Kongsberg - større stykker, tråde og krystallerFluorit, Acanthit, Pyrargyrit o.a. fra KongsbergAnatas - ubeskadigede matrixstykkerUvarovit, OutokumpuStrengit, MalmbergetVelkrystalliserede REE mineralerGode Langesund stykkerKontant betaling for gode enkeltstykker og samlinger.Claus HedegaardStrandvejen 2a, 8410 Rønde, Danmarke-mail: ClausHedegaard@yahoo.dk27

NYE GEOLOGISKE FRIMERKER16. SEPTEMBER 2005Ved Tom V. Segalstad,Naturhistorsk museum,Geologisk seksjonI anledning av at Norsk GeologiskForening (NGF) fyller 100 år i år, girPosten Norge AS ut to geologiske frimerkerden 16. september 2005. Lanseringen avde to nye geologiske frimerkene fant stedpå utgivelsesdagen i Naturhistoriskmuseum, i Geologisk museumsinngangsrotunde, hvor det blant annet varvar mulighet for å kjøpe førstedagsbrevetog samlerbladet (frimerkene montert i etark med geologiske motiver).Frimerkene utgis i to verdier. Frimerket til kr. 5,50(norsk katalog nr. 1587) viser et fotografi av mineraletthortveititt, fotografert av Tom V. Segalstad. Fotografietble også benyttet som forsidebilde på NGFspublikasjon i anledning det internasjonale scandiumsymposietved Naturhistorisk museum i 2003.Frimerket til kr. 6,00 (norsk katalog nr. 1588) viserden norske kontinentalsokkelen. Frimerkene vil trykkesi 600.000 eksemplarer, og er trykket i offset i Nederland.Den grafiske kunstneren er Ashley Booth, som28har samarbeidet med Segalstad, Nakrem og Raadeved Naturhistorisk museums Geologiske seksjon.Tidligere har Norge bare utgitt 6 frimerker med geologiskemotiver, også den gang i samarbeide medGeologisk museum: Fire norske geologer (Vogt,Goldschmidt, Kjerulf, Brøgger) i 1974, og mineralenesølv og koboltitt i 1998.Mineralet thortveititt ble oppdaget i Setesdalen iSyd-Norge av geologen Per Schei ved Universiteteti Oslo i 1903. Geologen Jakob Schetelig beskrev mineraletog oppkalte det etter mineralhandleren OlausThortveit fra Iveland i 1911. Thortveititter et sjeldent mineral, etscandiumsilikat, og var det førstemineralet funnet som er bygget opprundt grunnstoffet scandium (oppkaltetter Skandinavia). Det lyse områdetrundt thortveititten på frimerketer en feltspat, av typen oligoklas.De avbildete mineraler er fraLjosland, Iveland i Aust-Agder, i enprøve donert til Geologisk museum iOslo (katalog nr. 22343) av OlausThortveit i 1914. Lengden avthortveititt-krystallen er 7 cm.Det andre nye geologiske frimerketviser et blokk-kart over den norskekontinentalsokkelen lagt over et

stilisert vertikalsnitt gjennom bergartslag.Vi ser også en borerigg oget supplyfartøy sett nedenfra. Tilhøyre tegning av et mikrofossil tilhørendegruppen radiolarier(Lamprocyclas maritalis Haeckel1887). Radiolarier er til hjelp ved dateringav bergarter, bl.a. i Nordsjøen,og de kan fortelle om hvaslags leveforhold de hadde i vannet.De er encellede organismer medet skjelett bygd opp av nåler avsilika (silisiumdioksid, tilsvarendemineralet kvarts). Slike mikrofossilerkan benyttes til leting etter olje oggass.Førstedagsbrevet viser Norgeskartet med ethavdybdekart over kontinentalsokkelen, lagt overet stilisert vertikalsnitt gjennom bergartslag. Øversttil venstre er jordkloden delt opp i forskjellige lag,med jordskorpen ytterst, deretter mantelen, og innerstden ytre flytende kjerne utenfor den indre fastekjerne. Nede til venstre en konstruert, idealisert tegningav et krystall til mineralet thortveititt, og nedetil høyre tegning av et mikrofossil av radiolarenLaphospyris pentagona pentagona (Ehrenberg)1872.mineralet og en konstruert idealisert krystalltegningfor mineralet. Atomstrukturen (enhetscellen, det minstemolekylet) består av to silikat-tetrahedre(bipyramide) som deler et topp-atom av oksygen,med oksygen i hvert av tetrahedrenes hjørner og ettsilisiumatom inne i hvert av tetrahedrene. Denne silikat-strukturenkalles et sorosilikat. Rundt silikattetrahedreneligger oktahedre av oksygenatomer medscandium-atomene inni. For enkelthets skyld er barescandiumatomene tegnet med sine atombindinger tilnoen av de 6 oksygenatomene i oktahedrene.Krystalltegningen og atomstrukturtegningen er lagetav Raade og Segalstad.Førstedagsstempelet viser Norgeskartet over etstilistisk vertikalsnitt gjennom bergartslag på kontinentalsokkelen,og oppe til venstre kortslagt hammer(bergjern med en flat og en spisset ende) ogfeisel (slegge med to flater), et gammelt symbol forbergverksdrift og geologi.Samlebladet viser Norgeskartet med et havdybdekartover kontinentalsokkelen lagt over et stilisertvertikalsnitt gjennom bergartslag. Øverst til høyrestår et vertikalt tolkningsprofil gjennom bergarterpåført mulige bruddlinjer (forkastninger), basert pågeofysiske målinger. Etter teksten «Norsk geologi»finner vi kortslagt hammer og feisel, et gammelt symbolfor bergverksdrift og geologi. Oppe til venstre erjordkloden delt opp i forskjellige lag, med jordskorpenytterst, deretter mantelen, og innerst den ytreflytende kjerne utenfor den indre faste kjerne. Nedetil venstre er det en tegning av et mikrofossil av radiolarenLaphospyris pentagona pentagona(Ehrenberg) 1872. Nede til høyre finner vi den forenkledekjemiske formelen til mineralet thortveitittSc 2Si 2O 7, en konstruert idealisert atomstruktur for29

VERD ET BESØK:Se de største klenodier somnoen gang er brakt ut av norske fjell.Norsk BergverksmuseumSølvverkets samlingerDen kongelige mynts museumKongsberg våpenfabrikks museumKongsberg skimuseum18.05. - 31.08.05 Alle dager kl. 10 - 1601.09. - 17.05.06 Alle dager kl. 12 - 16Ellers på bestillingHyttegata 3, N 3616 KongsbergTlf.: (+47)32 72 32 00e-post: bergverksmuseet@bvm.museum.nowww.bvm.museum.noEvje og Hornnes museumpå Fennefoss, Evje.Hovedattraksjonen er lokale og regionalemineral- og bergartsamlinger, arkiv ogmateriale fra lokal gruvedrift.Museet er åpent hver dag isommersesongen15. juni - 15. august fra kl 11.00 til 16.00.Informasjon: tlf. 37 93 14 00 eller 37 93 23 00Faglig omvisning hele året etter avtale,tlf. 37 93 07 94Spennende naturmuseumsom viserSørlandets naturhistoriefra istid til nåtid i etsærpreget miljø.Fargerik mineralsamling.Åpningstider:Tirsda –fredag 10 - 15. Søndag 12 – 17.Mandag og lørdag stengt.Sommeråpent 20.6 – 20.8.Tirsdag – fredag 10 – 18Lørdag, søndag, mandag 12 - 18Besøksadresse:Gimleveien 23, Gimle gård, Kristiansand.Adresse: Postboks 1887 Gimlemoen,4686 Kristiansand.Telefon: 38 09 23 88, Telefaks: 38 09 23 78Webside: www.museumsnett.no/naturmuseume-post:ekspedisjonen.naturmuseum@kristiansand.kommune.noSteintreffet 2005: 15.-18. septemberNaturhistoriske museer og botanisk hageGeologisk museum, Zoologisk museumog VeksthuseneMuseene og veksthusene hele året:Tirsdag - søndag 11 - 16 - Mandager stengtBotanisk hage:Lørdager, søndager og helligdager åpner hagen kl.10,hverdager kl.07. Åpent til kl.20Besøksadresse: Sars gate 1, N 0562 OsloTelefon 22 85 16 30, Fax.: 22 85 17 09e-post nhm-museum@nhm.uio.nowww.nhm.uio.noFOSSHEIM STEINSENTER2686 LOMMineralutstilling - butikkI høgsesongen opefrå 0900 til 2000Tlf. 612 11460,E-mail: fossst@online. no30

De naturhistoriske samlingerMuséplass. 3. Vestibyle: Tlf.: 55 58 29 20.Utenom åpningstid: Tlf.: 55 58 29 49.Dato Hverdager Søndager15.5 - 31.8 10,00 - 15,00 11,00 - 16,001.9.- 14.5 11,00 - 14,00 11,00 - 15,00Stengt mandagerbergen.museum@bm.uib.nowww.bm.uib.noSulitjelma GruvemuseumMineralsamling,sjeldne malmer, gruvehistorisksamling, fotosamling.Adr. Fagerli, 8230 SulitjelmaTlf.: (+47) 75 64 02 40Sulitjelma Besøksgruve2 til 4 timers omvisninger ibergmannens rike.Adr. Sandneshaugen 218230 SulitjelmaTlf.: 75 64 06 95www.salten.comÅmdals Verk GruverGruvemuseet er bygt opp rundt koparverketshistorie (1540-1945). Foto, teikningar,gruvereiskap, modellar, mineral/steinsamling.1200 m gruvevandring. Stort uteområdemed merka stigar og gruvepark.Tlf.: 35 07 79 30 / 35 07 70 65Opningstider: 1. juni - medio august,elles etter avtalehttp://www.vest-telemark.museum.noJostedalsbreen NasjonalparksenterN-6799 OppstrynHer kan du oppleve: Panoramafilm frå Jostedalsbreen.Utstillingar om breen, skred, landskapet,dyrelivet. Geologi. Botanisk hage. Naturogkulturstiar. Geologisk park. Botanisk hagemed nasjonalsteinen, alle fylkessteinane iNoreg og kommunesteinar i Sogn og Fjordane.Tlf : 57877200 -Fax:578772011.oktober 2005 - 30.April 2006: På bestilling forgrupper.Grupperabatt min 15 perswww.jostedalsbre.no/IVELAND KOMMUNES MINERAL-SAMLINGHele sommersesongen går det turer til gruvene.Adresse: Hadeland Bergverksmuseumv/Brita Malmstein, Dæhlinveien 69, 2730 Lunner.Telefon: 61 32 24 21 / 91 53 55 27E-post: kristin.friborg@c2i.netKontaktperson: Brita MalmsteinVeibeskrivelse: Museet ligger på Bråten. Kjørmot Grua (Rv 4). Ta av v/Granly-banen (fotballbane)200m sør for Grua sentrum, mot Grua Renseanlegg.Rødt hus på høyre side.Samlingen inneholder omkring 350 lokale mineralerfra Iveland/Evje-området,mange i meget god kvalitet.Utstillingen er åpen mandag til fredag i tiden 08.00– 16.30.Ønske om besøk til andre tidspunkt må avtalesspesielt på tlf. 37961200.Informasjon om samlingen finnes på Iveland kommuneshjemmeside under kultur/kirke:www.iveland.kommune.no31

GRUVNÄRINGEN PÅ STARKFRAMMARSCHAv Lennart ThorinDen 3 juli 2005 kunde man i Dagens Nyheter läsarubriken ”Rekordstor rusning efter guld och koppar”.Av artikeln i DN framgick att Bergsstaten underförsta halvåret 2005 fått in 191 ansökningar omprospekteringstillstånd. Detta skall jämföras medatt man under de föregående åren i genomsnitterhållit omkrin 170 ansökniongar per år. Man kansåledes emotse en mer än hundraprocentig ökninginnevarande år. Även globalt har prospekteringenefter mineral ökat och man räknar här med en 50-procentig uppgång.Vad är det då som orsakat denna explosionsartadeökning ? Ja, det räcker med att titta på prisökningarnaför olika metaller från 2003 och fram till utgången avår 2004. Priserna på bly har under denna period ökatmed 72 %, kopparen har stigit med 60 %, silver med36 % och guld med 13 %. Det mest anmärkningsvärdaär dock att priserna på järnmalm ökade med omkring70 % och priset på masugnspellet (en av LKAB:sspecialiteter) med 84 %.Av de 191 ansökningar om prospekteringstillståndsom inkom under det första halvåret 2005 härrördeinte mindre än 45 stycken från det kanadensiskaprospekteringsföretaget ”Geoforum Scandinavia”.Ett annat företag i branschen, ”International GoldExploration” inkom med 26 ansökningar.Av de renodlade gruvföretagen torde Bolidenbolagetvara det mest aktiva ifråga om prospektering.Under år 2004 satsade man således 120 millionerkronor på prospektering. I första hand var det frågaom gruvnära undersökningar. Av de 120 millionernaspenderades således 80 millioner på gruvnäraprospektering. Detta har medfört att man gjort nyafyndigheter av malm i anslutning både till gruvan iAitik och till gruvorna i Kristineberg och Garpenberg.Brytningen i dessa gruvor är därför säkrad imånga år framåt. Här kan f.ö. tillfogas att Kristinebergi dag är Sveriges djupaste gruva med sina 1.170meter. Boliden bedriver även prospektering i Bergslagenoch på Irland.De omfattande prospekteringarna har lett till attnya gruvor startats upp de senaste åren. Såledesstartade Bolidenbo-laget sin gruva Maur-liden år 2000och 2004 startades Storlidengruvan av ”North AtlanticNatural Resouces” Här kan nämnas att driftenvid Storlidengruvan sker i Bolidens regi. Under 2005räknar gruv- och prospekteringsföretaget ”Scan32Illustrasjon fra dengang man prospekterte vedhjelp av luktesansen. Eller: Finner du fjelltjæreblom,så har du malm. Her på en serpentinkuppemed krommalm.(Raukletten, Folldal 1968."Arkivmatriale" hos red.)Mining” med att starta Blaikengruvan mellanStoruman och Sorsele.De nyöppnade gruvorna innehåller i likhet medBolidens samtliga gruvor komplexmalmer. I huvudsakzink och koppar men även bly samt mindre mängderav ädelmetallerna guld och silver. Bolidens viktigastemetaller är zink och koppar. Under 2004 producerademan närmare 375.000 ton zink och drygt 86.000 tonkoppar. Som biprodukter erhöll man 54.000 ton bly,238 ton silver och drygt 5,5 ton guld.Av de namngivna gruvorna är Garpenbergsgruvanden äldsta. Här bedrevs gruvdrift redan undermedeltiden. År 1972 öppnades Garpenberg Norra ochår 2004 sammanband denna med Garpenbergsgruvangenom en förbindelseort. Mallan dessa två gruvorpåbörjades under 2004 brytning i det s.k. Lappberget.Produktionsmässigt räknar man med att Lappbergeti framtiden kommer att stå för huvudparten avmalmutvinning i Garpenberg.Storleksmässigt intar Aitik en särställning i densvenska gruvvärlden. Här bröts under 2004 inte mindreän 18 millioner ton malm innehållande koppar,guld och silver. Samma år bröt man i Kiruna 14,5millioner ton och i Malmberget 7,8 millioner ton.Siffrorna för Aitik kan jämföras med Kristineberg därman bröt 550.000 ton, Renströmsgruvan 215.000 tonoch Maurliden 250.000 ton. Storlidengruvan kom uppi en produktion av 290.000 ton.Framtiden ser således ljus ut för svensk gruvnäringoch den intensiva prospekteringen kommersäkerligen att ge nya fyndigheter och därmed upphovtill nya gruvor.

VI PRØVER:- Nikon - NaturescopePortable 20x stereoscopic microscope(Fotos på denne siden er tatt med OlympusCamedia C-5060.)Hva er dette?Ut på tur, litt mat og hvile, og så litt mikroskopering, - av maur for eksempel? Og så: Fy fillern, Tom, den harhår på beina, og på hodet. Det gjaldt altså en maur, "skogsmaur", disse som bor i de fine tuene, møysommeligbygget opp av innsamlede barnåler og småkvist.Jo det var faktisk slik, masse hår, uten at man kansnakke om pels, heller kanskje et slags føleorgan,.... kanskje. Og hvorfor blir det helt håpløst forkleggen som dumt nok har satt seg på en glupsksoldogg der borte på myra å komme seg løs førsoldoggen har tømt den for nitrogen (eggehvitestoffer)?Små perler med klebrig væske (som ogsåbesørger at kleggen blir litt mer tyntflytende,grøss!) så klart!Eller et annet sted en annen dag: Hvordan kan det haseg at disse frøene fra ei strandplante på Heggholmen ihavnebassenget i Oslo fester seg slik til håndkleet atdet tar en halvtime å få dem vekk? Frøene har selvsagtnoen fortreffelige festeanordninger til det bruk, og montroom de også kan feste seg til hud, ganske hårløs sådan?Jo, det gikk det også, og det kan bli til en bart. Se det!Eller er det skropolitt eller scrapotitt du tror du harfunnet i den bittelille drusa i den lille steinen fra denstore steinrøysa? Nei, kalsitt var det, en av de nesten3000 kalsittkrystallvariantene. Så kanskjedet ikke er noe åbære med seg videre likevel.Noen ganger trenger vi litt ekstrahjelp for å få fastslåtthvordan ting egentlig er. Det og mere til kan du få avgjortmed en stereolupe. Selvfølgelig har du med deg en vanligliten lupe når du er ute i felt, kjekt dandert som etsmykke rundt halsen. Hakket opp til noe bedre eller retteresagt; supplerende, er ikke langt. Denne nette sakenveier bare i underkant av ett kilo inkludert en fin taskesom du kan ha i beltet og solid halsreim. Raskt tar du denaltså fra beltet og henger den rundt halsen. Okularet kandreies. Det medfører at du kan betrakte objektene direkteeller benytte deg av brettet som du legger objektene på. Vildu kose deg i teltet, på hytta eller i den store drømmedrusaen kveld eller regnværsdag har du godt innebyggetlys til disposisjon.Høres jeg begeistret ut? Helt riktig. Dette er en smart,morsom og nyttig sak, for store og små, - og vi har settetter noe slikt lenge. Og prisen; - nesten 3000 kr. Detmener vi det er verdt! ghwProdusent: Nikon Corp.Forhandler: http://www.naturogfritid.no/Natur og Fritid AS, 4563 BorhaugTlf: 38 39 35 75 Fax: 38 39 72 5233

NYE BØKEREn anmeldelse av en liten bok for store interesser:Fossilernes liv og HistorieAv Claus Hedegaard (Geoloco, 8963 Auning,Danmark)”Dette er en uformell, informativ introduksjon til fossiler,deres opprinnelse og dannelse – paleontologi uten”tørvetrilleri”! Boken har flere enn 80 originale illustrasjonerog tekst skrevet av og for entusiaster. For en samlinger viten likeså viktig som fossiler. Besøk et av våreflotte naturhistoriske museer eller en naturpark for å læremer – de har ofte en utstilling av fossiler og kiosken selgerflotte stykker, selv om det ikke står ”fossil” over døren.Bli medlem av din lokale geologiforening og dra på turfor å samle selv!”Boken (eller heftet) klarer utmerket å presentere segselv.Det er ikke en vitenskapelig publikasjon: Den er enuhøytidelig liten bok uten vitenskapens ofte vanskeligtilgjengelighet og lesbarhet.Den er lettlest og henvender seg kanskje mest til yngresom har fattet interesse for stein og samtidig haroppdaget at de fleste (spennende) steiner ikke bare ergrå, men har en spennende historie å fortelle! Denne lilleboken vil gi blod på tann og videre interesse inn i fossilenesverden.Boken er skrevet for danske (og internasjonale) forhold,og dekker ikke spesielt norske (Oslofeltets) fossiler.Men for de fleste betyr dette lite, mange reiser jo likevelomkring i verden og får anledning til å besøke internasjonaltkjente lokaliteter. Globalisering er fint, det øker forståelsenav Paleontologien som en globalt fenomen.Anbefales til alle barn som har foreldre/familie som erinteressert i Paleontologi, og til alle barn som har fattetinteresse for natur og (etter hvert) paleontologi.Bjørn Funke34En liten fossilbokJørn Waneck (2004): «Gyldendalsguide til danske fossiler», 129 sidermed 230 foto og 22 tegninger,13 x 20 cm 19,5 cm. Pris 149,00danske kroner.Gyldendals Naturguider ISBN 87-02-00414-3. www.gyldendal.dkOmsider er det kommet en lettlestog oversiktelig liten bok om fossilersom også er relevant for oss som bor i Norden. Dennelille boka omfatter danske fossiler, og inneholder fire hovedtemaer.Først gis et overblikk og basiskunnskap om hva fossilerer; hvordan de er dannet, hva de brukes til og om dengeologiske tidsskalaen. Så følger en fin informasjon omsamling av fossiler - hvor og hvordan, og om dansk geologi(med geologiske kart i farger). Det er faktisk en liten geologiboksom her presenteres.Deretter følger bokas hoveddel, med de ulike forsteinededyregrupper som kan påtreffes i vårt naboland. Detteer nok utvilsomt det mest interessante for litt mer viderekomnestein- og fossilsamleren. Alt er rikelig illustrertmed fargefotografier av representative fossiler. Det erogså en kronologisk oversikt med foto av fossiler. Tilslutt følger en fossil-guide for utvalgte lokaliteter, samtforklaring hvordan fossilene kan samles, behandles, rensesog oppbevares. Museer og foreninger er også omtalt,og spesielt interessant er linker til hjemmesider.Innledningen er morsom og godt skrevet. Her er detmye å finne også for den ikke helt ihuga fossil-ekspert.Når det gjelder bestemmelse-delen, ble jeg litt skuffet overat det ikke var mulig å ta med flere helt typiske fossiler,bestemt til art eller i det minste til slekt. Men i forhold tilstørrelsen på boka (og dermed prisen), kan en vel ikkevente at det skulle være plass til ytterligere stoff. Enkeltefossilfunn, fraktet med is fra nordligere områder er ogsåmed i boka. Blant annet trilobitter fra Sverige. Dette ernyttig og relevant.Oversikten over lokalitetene er de klassiske, danskefossilstedene, som behandles ut fra adgangsforhold,bakgrunnsgeologi og fossilforekomster, samt litt om historientil stedet. Det er kanskje litt irrelevant å klage på degeologiske forholdene, men av de 24 beskrevne lokaliteterer hele ti beliggende på Bornholm. De danske lokaliteteneer også velkjente, og kunne godt vært krydret med ett parnye steder.Utvalget av populære nordiske bøker om fossiler erikke overveldende, og denne boka er, til tross for sin noeoverfladiske behandling av fossilgruppene, er et klart«must» for enhver steinsamler som skal besøke Danmark.Boka er skrevet faktisk ikke skrevet spesielt for fossilsamlere,men vel så mye for generelt naturinteresserte.Jan Stenløkk

Redaksjon:* Redaktør; Geir Henning Wiik, N 2740 Roa, tlf. 952 52 094. - steingw@online.no * Hans-Jørgen Berg,Motzfeltsgt. 21,N 0561 Oslo, tlf. 21686672, hans.jorgen.berg@bredband.no eller h.j.berg@nhm.uio.no- *Inge Bryhni, Mineralogisk-Geologisk Museum, Sars gt. 1, N 0562 Oslo, inge.bryhni@nhm.uio.no -*Roy Kristiansen, Postboks 32, 1650 Sellebakk, , royanne@c2i.net * Claus Hedegaard, Strandvejen 2A,DK-8410 Rønde, tel. 8687 1400, fax 8687 1922, claus@hedegaard.com * Ronald Werner, tlf.: 917 68 410,37 93 11 51, ronwer@online.no* Lennart Thorin, Slumnäsvägen 28, S-135 61 Tyresö, tel (+)087701927.E-post adresse til Stein: steingw@online.noKorrespondenter:Sørlandet: Olav Revheim, tlf.: 38 05 13 48, olav.revheim@bluezone.noVestlandet: Karl Dalen, Bønesskogen 37, 5152 Bønes, tlf.: 901 07 778, karl.dalen@novasol.noNord-Norge: Per Bøe, Universitetet i Tromsø, tlf.: 77 64 40 00STEIN gis ut 4 ganger pr. år. Enkeltabonnement/prenumerasjon kan tegnes og koster NOK 190,-/SEK200/år. Dette kan bestilles og innbetales til: Kontnr7877 06 67320. Adr. STEIN, N- 2740 Roa.Sverige: Postgirokonto 620 92 82 - 0. Adr. STEIN, Box 5527, S-621 05 Visby.© 2005Rettigheter: STEIN og den enkelte forfatterISSN 0802-9121Styret i Magasinet STEIN AS:Styreleder: Niels Abildgaard, Sagveien 96, 1414 Trollåsen, Tlf.: 66 80 99 37,Styremedlem: Bjørn Otto Hansen, Gamle Riksvei 67, 3057 Solbergelva, 32 87 04 58, 901 87 141othansen@online.noStyremedlem: Karin Vethe, Greteløkka 9, 3160 Stokke, 33 33 94 77, 926 26 344Varamedlem: Harald Breivik, Nordre Vardåsen 11 B, 4790 Lillesand, telefon privat: 37 27 18 50,mobil 92 45 92 09, e-mail privat: hsbreiv@online.no.Besøk NAGS/STEINs hjemmeside på Internett: http://www.nags.nether finnes også en oversikt over alt som er skrevet i STEIN/NAGS-nytt gjennomtidene.STEIN/NAGS-nytt 1981-2002 kr.10,-/eks.Ta kontakt med Solør ogOdal geologiforeningv/ Jan Berggren 922 07 878, 62 8144 12eller: vinord@online.noOpplysninger om format, annonsepriser mm finnes iFagpressekatalogen på:http://www.fagpressen.no/ole3p_F.htm35