Pengevirke 2014-2 web

TEMA: KULTURHvem skal betale for kulturen?Den nye norske regjerningen hevder at private må finansiere mer av kulturlivet, og samtidigargumenteres det for at kulturlivet må bli dyktigere til å selge seg selv. Men historien har vist atmange store kunstnere som går nye veier først er blitt anerkjent etter sin død. Hvis vi insisterer påat kulturen skal være salgbar i nåtiden, går vi kanskje glipp av en ny Edvard Munch.Tekst: Arne Øgaard Bilder: Frøydis Eriksson Erstad og Karin KeaneTurister oppsøker fortidens templer og katedraler og beundrerkunstskatter fra alle tidsepoker. Disse ble imidlertid ikke utformetfor å skape inntekter. Kulturskattene beriket selvsagt livenetil dem som finansierte det som ble skapt, men de fortsatte ogsåå berike millioner av mennesker både i samtiden og ettertiden.I motsetning til vanlige forbruksvarer kan kulturprodukter haevig verdi. I vinter har tusenvis av nordmenn stått i kø for å seEdvard Munchs bilder, malerier som i liten grad ble verdsatt imalerens samtid. Munch malte ikke for et marked, men haddenoe i seg som han ville tilføre verden.Kulturlivet omfatter ikke bare kunst, men også undervisningog forskning. I de nordiske velferdsstatene finansierer staten deto siste via skattepenger på samme måte som den dekker helseogomsorgstjenester. Staten gir også betydelig summer til ulikeformer for kunstnerisk arbeid, men diskusjonen pågår nå omstaten bør dekke mer, eller om større deler av dette kulturlivetbør finansieres på andre måter. Ett synspunkt er at kulturlivetbør bli flinkere til å selge seg selv. Når det gjelder økonomistyringog markedsføring, er det åpenbart at flere kan trengehjelp. Men hvis hovedmotivet blir å selge, får vi lett kommersialiserteprodukter som sjelden har varig verdi. En kunstner eren som først og fremst er tro mot sine egne skapende impulser.Ikke samsvar mellom innsats og inntektDen siste helgen i april kunne vi oppleve Oslo Open, det vil si atover hundre kunstatelier ble åpnet, og det var mulig å besøke420 ulike kunstnere. Ingen av dem jeg besøkte hadde vesentligeinntekter av arbeidet sitt, men de gjorde noe de hadde ensterk opplevelse av at de måtte gjøre. Én anslo at ca. 25 % avkunstnerne har offentlige stipender. De andre må leve enkeltog skaffe seg andre inntekter for å kunne utøve virksomhetensin. Selv hos en maler som jevnlig solgte bilder til 20 000 kr,Akvarell av Kain Keane medatelier i Hovseterveien 94 A i OsloSIDE 8 PENGEVIRKE – 0214