Pengevirke 2014-2 web

KOMMENTARAlternativ tilkonkurransemarkedetAv Dag Hauffen. Pensjonert bonde og eier av nettstedet Verdisamvirke.noFor materiell behovsdekning behøvesdet en næringsøkonomisk prosess.Det vil si et handlingsforløp som startermed produksjonen av et produkt,en skapt verdi, som deretter fordelesgjennom handelsleddet, for så å utnyttesgjennom menneskers forbruk. Etminimum av samhandling mellomaktørene er nødvendig. Men er samhandlingdet samme som samarbeid?Og er alt som fremstilles reell verdiskaping?Den næringsøkonomiske prosessen er i dag basert på enillusjon. Troen på at det frie konkurransemarkedet gir den besttenkelige forutsetningen for en livskraftig verdiskaping. Enstørre blindhet kan vanskelig tenkes. Det forhandles mengderav produkter som kvalitativt sett er verdiløse.Hva med alt som fremstilles ogfraktes med så store miljøbelastninger atproduktene må vurderes som minusverdier?Hvordan tenker politikere ogandre som kaller slik virksomhet forverdiskaping?Konkurransemarkedet fører stort settikke til livsbefordrende verdier, men tildød for naturen og sykelighet hos menneskene.Naturens levende mangfold,grunnlaget for at vi i fremtiden skal kunne ha mat, tynes avrovdrift over hele kloden. Vi har fått konkurranse- og industritenkningi matproduksjonen. I u-land presser profitthungrigekapitalkrefter mennesker bort fra jorda si. De må leve ielendighet uten andre forhåpninger enn det å overleve sultenfra dag til dag.I Norge har folk flest penger nok, ja. Men behøver vi industrilandbruk?Hva skjer når enorme treskere eller kjempetraktorersom sammen med grasutstyr på opptil 15 og 20 tonn harpresset all luft ut av den levende matjorda? Meitemarken harfor lengst evakuert til åkerkantene. Sakte, men sikkert trekkerrestene av jordas øvrige gode organismer sitt siste åndedrag.„Konkurransemarkedetfører stort sett ikke tillivsbefordrende verdier,men til død for naturenog sykelighet hos menneskene.“Intet godt kan leve i ei jord så tettpakket at den ikke evner ådrenere bort vatn.Er det umulig å overvinne troen på konkurransemarkedet?I dagens næringsøkonomiske prosess skjer samhandlingenkun ved at produsentene, forhandlerne og forbrukere senderproduktet fra ledd til ledd i kjeden. Men aktørene samarbeiderikke med hverandre. De samhandler bare på grunnlag avegeninteresse. Dette fører til umenneskelighet og forhold somskader livet.Dette må endres. Det behøves et forum for assosiativtsamarbeid, et verdisamvirke mellom representanter for partene.Slik vil det oppstå en kommunikasjon som kan føre til gjensidiginnsikt i de andres situasjon, interesser og behov. Gjennom belysningfra alle tre sidene kan det oppstå bevissthet hos alle omhvilke verdier som skapes og hvilke som tapes ved vurderingerav ulike alternativer for behovsdekning.Først da vil de egentlige behovene settfra et forbrukerstandpunkt kunne gjøreseg gjeldende i alles bevissthet. Så kanbehovene drøftes og forenes med depraktiske og prismessige mulighetenesom produsentene og forhandlerne har.Gjennom et assosiativt samarbeidkan aktørene avtale aktuelle kriterierfor kvaliteter og førstehånds priser.Produkter som oppfyller kravene kanmerkes slik at de lar seg gjenkjenne i butikkreolene. Merkenegir en garanti for at de produksjons- og transportmåtene somrepresentanter for forbrukerstandpunktet har akseptert erblitt fulgt opp. Da vil produktene bli konkurransedyktige i detbestående markedet.Går de som har hjerte for helse, natur, miljø og sosial rettferdighetaktivt inn i det assosiative arbeidet, vil menneskeneog naturen igjen kunne komme i harmoni med hverandre.Den negative virkningen av markedskreftene vil overvinnes forprodukt etter produkt, først i lokale forhold, så i region etterregion. Og de pengene forbrukerne bruker på varer de egentligønsker vil fungere som midler som befordrer livet.SIDE 34 PENGEVIRKE – 0214