Pengevirke 2014-2 web

Ikke så like som vi tror„Vi er ikke vant til å tenke på økonomiog kjønn, vi tror vi er så like, men deter fremdeles store kjønnsforskjeller iNorge“, sier Margunn. „Vi vet at degruppene som er fattige og blir fattigei stor grad er kvinner. Med den nyepensjonsreformen kommer kvinnerveldig dårlig ut. Økonomisk er det myestørre kjønnsforskjeller enn det manliker å tenke på. Privatisering har ulikekonsekvenser for kvinner og menn.Feministisk økonomi gir oss også kunnskapom hvorfor vi må ha fellesløsninger,at vi ikke bør privatisere alt. Staten haren viktig rolle. Mange kvinner jobber ioffentlig sektor, og mange kombinererlønnsarbeid og omsorgsforpliktelser. Dethar vist seg i land som har kuttet kraftig Margunn Bjørnholti velferdstilbudet at enslige mødre ogeldre kvinner har blitt presset til å ta omsorgen som staten førleverte. Det er viktig å etterspørre analyser av kjønnsvirkningerav politikken og kjønnsdelt statistikk. Vi mangler kunnskap ogverktøy – det er ikke bare politikernes feil, men også universiteterog høyskoler, som har sviktet oppgaven sin.“Ikke eget fag i NorgeFeministisk økonomi er genuint tverrfaglig. Kanskje er det enmedvirkende årsak til at ingen norske utdanningsinstitusjonerhar satset på å utvikle feministisk økonomi som et eget fag?I andre land er det en egen akademisk disiplin, med jevnligekonferanser, og det undervises opp til doktorgradsnivå. Det ermerkelig, synes Margunn, all den tid Norge har vært et foregangslandi å gjøre tidsbrukstudier for å synliggjøre kvinnersubetalte arbeid i hjemmet. Men hun mener det kan ha sammenhengmed at økonomiprofesjonen er sterkt mannsdominertog at artikler om feministisk økonomi, som stort sett er skrevetav kvinner, rett og slett ikke blir satt på pensumlisten. Mennleser ikke kvinnelige forfattere, mens kvinner leser både mannligeog kvinnelige forfattere, sies det.Feministisk økonomi har selv gått utover kjønn og eropptatt av spørsmål omkring menneskerettigheter, reguleringav finansmarkedet, miljø, klima og forvaltning av allmenninger.Feministiske økonomer tar også fatt i de store spørsmålene omplanetens overlevelse. Forskere i dag som for eksempel jobbermed makroøkonomi og menneskerettigheter går langt utoverdet som var den feministiske økonomiens utgangspunkt.Verdien av morsmelkEn interessant artikkel er den australske artikkelen om morsmelk.Her får vi blant annet vite at Norge har anslått verdienav produksjonen av morsmelk fra tidlig på nittitallet. Ved ikkeå sette verdi på kvinnenes tidsbruk ved amming overvurdererman verdien av markedsarbeid. Forfatteren Julie P. Smith argumentererfor at verdien av morsmelk bør inn i BNP.Det finnes et marked for morsmelk og en pris. Man kankjøpe morsmelk på nettet, og tanken bak prissettingen er åkompensere kvinnene for tidsbruken.Det er også et marked for ammer i landder svangerskapspermisjonene er korte.Ammer du barnet ditt selv er verdienikke synlig i nasjonalregnskapet. Menhvis du kjøper morsmelkerstatningbidrar du til BNP. Hvis du ansetter enamme og selger din arbeidskraft kan dubidra enda mer til BNP. I beste fall fårammen hvitt betalt, og dere bidrar beggetil BNP.Australia har ikke inkludert verdienav morsmelk (anslått til 2 milliarderdollar pr. år) i BNP, mens produksjonenav morsmelkerstatning (anslått til 200millioner dollar pr år) er med.Ubetalt arbeid – store verdierNorge var tidlig ute med å gjøre endel av tingene som andre land gjordesom resultat av Marilyn Warings bok. Norge regnet med detulønnede arbeidet i nasjonalregnskapet fra slutten av 1800-tallet,men sluttet da man gikk over til den nye internasjonalestandarden på 1950-tallet. Man var også i forkant når det gjaldttidsbruksstudier. SSB har gjennomført tidsbruksstudier siden1970. Fra 1988 har man også beregnet den økonomiske verdienav husholdsarbeidet ut fra tidsbruksstudiene.Den norske forskeren Charlotte Koren ga ut en bok i2012, hvor hun oppsummerer kvinnenes rolle i økonomien,med overgang fra husholdsøkonomi til markedsøkonomi. Herpåpeker hun at en del av det vi har regnet som vekst egentligbare er at produksjonen i husholdningene er flyttet til markedet,slik at veksttallene egentlig bør nedjusteres. CharlotteKoren har sammen med Iulie Aslaksen skrevet et kapittel omubetalt husholdningsarbeid, økonomisk vekst og konsummuligheter.De konkluderer med at ubetalt arbeid i husholdningenstår for en betydelig økonomisk verdi både i utviklede land ogutviklingsland, og hvis man kan få oversikt over hvor mye detutgjør, vil det gi et mer komplett bilde avhusholdningenes velferd.I en kort artikkel som dette er detbare mulig å gi noen få smakebiter avinnholdet. Konklusjonen blir at forfatternehar laget en verdig oppfølgertil Marilyn Warings bok, et bidrag tilet mer menneskelig og omsorgsfulltsamfunn.Antologien kan bestilles frawww.demeterpress.org.Bjørnholt, Margunn; McKay, Ailsa (eds)Counting on Marilyn Waring. New Advances in FeministEconomicsBradford: Demeter Press/Brunswick Books 20140214 – PENGEVIRKE SIDE 29