25 år med feministisk økonomiNorske Margunn Bjørnholt er medredaktør for antologien ”Counting on Marilyn Waring”, som utgisav det kanadiske forlaget Demeter press. Antologien belyser hva som har skjedd siden MarilynWaring utga sin bok ”If women counted” i 1988 og om hennes kritikk stadig er gyldig i dag.Av Jannike ØstervoldMarilyn Waring utga i 1988 sin banebrytende bok If womencounted, der hun tok opp hvor utilstrekkelig BNP (bruttonasjonalprodukt) var for å måle verdiskapingen i et samfunn,ettersom det ikke tok hensyn til kvinners ubetalte arbeid ellertil forbruk av naturressurser. Boken vakte stor oppmerksomhetinternasjonalt og oppfattes som starten på et nytt fagfelt,feministisk økonomi.Margunn Bjørnholt har bakgrunn i samfunnsfag og økonomi,med magistergrad i sosiologi. Magisteravhandlingenhennes handlet for øvrig om alternative finansinstitusjoner, derhun blant annet studerte Cultura lånesamvirke, forløperen tilCultura Bank. Gjennom sitt medlemskap i MIRCI (MotherhoodInitiative for Research and Community Involvement), encanadisk organisasjon for morsforskning, kom hun i kontaktmed en gruppe forskere som arbeidet med feltet kvinner ogøkonomi, og etter en vellykket konferanse oppsto ideen om ålage oppfølger til Marilyn Warings arbeid. Sammen med sinmedredaktør Ailsa McKay har Margunn plukket ut 17 artiklerav 31 forfattere fra 9 land, som viser hvordan Marilyn Waringhar inspirert forskere, aktivister, studenter og politikere overhele verden.Marilyn Warings bok er en av de få akademiske bøkenesom virkelig har bidratt til endring, mener Margunn. Mangeland har laget alternative indikatorer ut fra kritikken hennes avnasjonalregnskapet. I mange land, blant annet Skottland, harde fått til et system for årlig vurdering av budsjettet ut fra etkjønnsperspektiv.Økonomistudenter sosialiseres til egoismePå spørsmål om hva som er forskjellen på feministisk økonomiog tradisjonell økonomi svarer Margunn at feministisk økonomibygger på en kritikk av grunnforutsetningene og menneskesyneti økonomifaget – at menneskene er egoistiske einstøinger,som handler bare ut fra seg selv. „De eneste som til en viss gradoppfører seg i tråd med økonomenes menneskesyn er økonomer,og de er blitt sånn gjennom studiene“, sier Margunn ogrefererer til studier som har sammenlignet økonomistudenterog andre studenter og så på om de var villige til å ofre noe forfellesnytten. I begynnelsen av studiet så man ikke forskjell påøkonomene og de andre, men når økonomistudentene komlengre opp i studiet begynte de å bli mer egoistiske.„Tradisjonell økonomi ignorerer grunnleggende forhold– som det at vi er avhengige og trenger omsorg. Artikkelen tilSabine o’Hara tar opp hvor viktig omsorg er, både for å forståog opprettholde økonomien“, sier Margunn.Et annet kapittel tar for seg forholdet mellom økologiskøkonomi og feministisk økonomi, to kritiske tradisjonersom kanskje ville tjene på en større grad av samarbeid. De toretningene har mye til felles, ved at de er opptatt av hvordanvi verdsetter og forbruker naturen, men kjønnsperspektivetmangler stort sett i økologisk økonomi. Kapittelet er skrevetav de norske bidragsyterne Iulie Aslaksen, Torunn Bragstad ogBerit Ås.SIDE 28 PENGEVIRKE – 0214
Ikke så like som vi tror„Vi er ikke vant til å tenke på økonomiog kjønn, vi tror vi er så like, men deter fremdeles store kjønnsforskjeller iNorge“, sier Margunn. „Vi vet at degruppene som er fattige og blir fattigei stor grad er kvinner. Med den nyepensjonsreformen kommer kvinnerveldig dårlig ut. Økonomisk er det myestørre kjønnsforskjeller enn det manliker å tenke på. Privatisering har ulikekonsekvenser for kvinner og menn.Feministisk økonomi gir oss også kunnskapom hvorfor vi må ha fellesløsninger,at vi ikke bør privatisere alt. Staten haren viktig rolle. Mange kvinner jobber ioffentlig sektor, og mange kombinererlønnsarbeid og omsorgsforpliktelser. Dethar vist seg i land som har kuttet kraftig Margunn Bjørnholti velferdstilbudet at enslige mødre ogeldre kvinner har blitt presset til å ta omsorgen som staten førleverte. Det er viktig å etterspørre analyser av kjønnsvirkningerav politikken og kjønnsdelt statistikk. Vi mangler kunnskap ogverktøy – det er ikke bare politikernes feil, men også universiteterog høyskoler, som har sviktet oppgaven sin.“Ikke eget fag i NorgeFeministisk økonomi er genuint tverrfaglig. Kanskje er det enmedvirkende årsak til at ingen norske utdanningsinstitusjonerhar satset på å utvikle feministisk økonomi som et eget fag?I andre land er det en egen akademisk disiplin, med jevnligekonferanser, og det undervises opp til doktorgradsnivå. Det ermerkelig, synes Margunn, all den tid Norge har vært et foregangslandi å gjøre tidsbrukstudier for å synliggjøre kvinnersubetalte arbeid i hjemmet. Men hun mener det kan ha sammenhengmed at økonomiprofesjonen er sterkt mannsdominertog at artikler om feministisk økonomi, som stort sett er skrevetav kvinner, rett og slett ikke blir satt på pensumlisten. Mennleser ikke kvinnelige forfattere, mens kvinner leser både mannligeog kvinnelige forfattere, sies det.Feministisk økonomi har selv gått utover kjønn og eropptatt av spørsmål omkring menneskerettigheter, reguleringav finansmarkedet, miljø, klima og forvaltning av allmenninger.Feministiske økonomer tar også fatt i de store spørsmålene omplanetens overlevelse. Forskere i dag som for eksempel jobbermed makroøkonomi og menneskerettigheter går langt utoverdet som var den feministiske økonomiens utgangspunkt.Verdien av morsmelkEn interessant artikkel er den australske artikkelen om morsmelk.Her får vi blant annet vite at Norge har anslått verdienav produksjonen av morsmelk fra tidlig på nittitallet. Ved ikkeå sette verdi på kvinnenes tidsbruk ved amming overvurdererman verdien av markedsarbeid. Forfatteren Julie P. Smith argumentererfor at verdien av morsmelk bør inn i BNP.Det finnes et marked for morsmelk og en pris. Man kankjøpe morsmelk på nettet, og tanken bak prissettingen er åkompensere kvinnene for tidsbruken.Det er også et marked for ammer i landder svangerskapspermisjonene er korte.Ammer du barnet ditt selv er verdienikke synlig i nasjonalregnskapet. Menhvis du kjøper morsmelkerstatningbidrar du til BNP. Hvis du ansetter enamme og selger din arbeidskraft kan dubidra enda mer til BNP. I beste fall fårammen hvitt betalt, og dere bidrar beggetil BNP.Australia har ikke inkludert verdienav morsmelk (anslått til 2 milliarderdollar pr. år) i BNP, mens produksjonenav morsmelkerstatning (anslått til 200millioner dollar pr år) er med.Ubetalt arbeid – store verdierNorge var tidlig ute med å gjøre endel av tingene som andre land gjordesom resultat av Marilyn Warings bok. Norge regnet med detulønnede arbeidet i nasjonalregnskapet fra slutten av 1800-tallet,men sluttet da man gikk over til den nye internasjonalestandarden på 1950-tallet. Man var også i forkant når det gjaldttidsbruksstudier. SSB har gjennomført tidsbruksstudier siden1970. Fra 1988 har man også beregnet den økonomiske verdienav husholdsarbeidet ut fra tidsbruksstudiene.Den norske forskeren Charlotte Koren ga ut en bok i2012, hvor hun oppsummerer kvinnenes rolle i økonomien,med overgang fra husholdsøkonomi til markedsøkonomi. Herpåpeker hun at en del av det vi har regnet som vekst egentligbare er at produksjonen i husholdningene er flyttet til markedet,slik at veksttallene egentlig bør nedjusteres. CharlotteKoren har sammen med Iulie Aslaksen skrevet et kapittel omubetalt husholdningsarbeid, økonomisk vekst og konsummuligheter.De konkluderer med at ubetalt arbeid i husholdningenstår for en betydelig økonomisk verdi både i utviklede land ogutviklingsland, og hvis man kan få oversikt over hvor mye detutgjør, vil det gi et mer komplett bilde avhusholdningenes velferd.I en kort artikkel som dette er detbare mulig å gi noen få smakebiter avinnholdet. Konklusjonen blir at forfatternehar laget en verdig oppfølgertil Marilyn Warings bok, et bidrag tilet mer menneskelig og omsorgsfulltsamfunn.Antologien kan bestilles frawww.demeterpress.org.Bjørnholt, Margunn; McKay, Ailsa (eds)Counting on Marilyn Waring. New Advances in FeministEconomicsBradford: Demeter Press/Brunswick Books <strong>2014</strong>0214 – PENGEVIRKE SIDE 29
Change language