Pengevirke 2014-2 web

TEMA: KULTURat betrakteren kan gjenkalle de samme følelsene. John Kørnerlener seg frem i den røde sofaen og forklarer: „Det er en ganskespesiell opplevelse å gå nedover en helt mørk vei. Jeg har enidé om hvordan det oppleves, og det prøver jeg å gjengi. Menpersonen fortolker verket ut fra sine egne tanker om hva det vilsi å befinne seg på en mørk vei.“Han maler bevisst ikke ansikter. Det er ikke den konkretepersonen som er viktigst, men en situasjon eller et sanseinntrykk.„Det er en stor fornøyelse for meg å bruke så få strøk sommulig. Det er uttrykk for hva jeg legger vekt på i en avbildningeller en konstruksjon. Det er ikke noen ansikter, det er ikkehender og føtter. Det er mer et hylster. Det er mer et analytiskbilde på hvordan vi som mennesker lever et liv.“Han bruker ofte gult i sine malerier, fordi fargen er så sterki vår bevissthet.„Den gule fargen har så sterk energi at de fleste menneskervil ha et forhold til den“, mener han.Konstruktiv kunstI tillegg til at kunstner og betrakter deler fortolkningsfellesskaper det også en underforstått overenskomst med betrakteren omat verket skal tilføre noe nytt.„Jeg kan ikke lage et maleri à la Picasso, for det er jo alleredelaget. Han har jo allerede vist veien. Som kunstner skal dufinne en ny vei. Og den ambisjonen deler man med publikum.“Men rammene er meget frie, og adgangen til flere materialerog medier gir flere muligheter for uttrykk.„Samtidskunsten er stadig vekk den mest originale og detmest frie uttrykksmiddel. Det er der hvor alt er tillatt, og dukan skape et verk uten egentlig å skulle redegjøre for beveggrunnene.“Men den store friheten i uttrykket medfører også at manhar et ansvar for hva man fyller inn i rammene.„Min ambisjon er at min kunst skal være konstruktiv. Såambisiøs er jeg“, sier John Kørner og ler. „På den annen sideønsker jeg ikke å fremstå som fullstendig naiv.“Engasjerende og politiskDet fører oss frem til de falne danske soldater. Et motiv somJohn Kørner begynte å male i 2008.„Jeg har forsøkt å utfordre meg selv ved å skape noen verksom kunne berøre oss sterkt. De skulle være samtidige oginneha denne voldsomme dramatikken som er knyttet til åsende helt unge menn i krigen.“Underveis endret han fokus.„I prosessen fant jeg ut at det var selve det unge liv som var isentrum og ikke så mye det politiske, altså verken min holdningeller makthavernes.“Hans kunst er politisk, men ikke partipolitisk. Det er spørsmålenesom er i sentrum. Et fokus som også passer godt medambisjonen om å lage konstruktiv kunst.„Jeg forsøker å skape verk som innbyr til dialog og ikke såmye er et avsluttet kapittel eller et statement, så vi kan diskuterei fellesskap på tross av forskjellige politiske overbevisninger.“John Kørners forhold til sin kunst og fortolkning av sineverk er i det hele tatt meget åpent. Han stiller ofte opp tilintervju om tilblivelsen av verkene, virkemidlene og hva hanforsøker å fortelle med sin kunst.„Det er jo en kjent sak at det er mange som har berøringsangstoverfor samtidskunst og finner den for elitær ellerfor intellektuell. Og de barrierene vil jeg gjerne være med på åfjerne.Men det er ikke dermed sagt at samtidskunst er for alle“,tilføyer han. „Det krever selvfølgelig en viss interesse for samtidenå beskjeftige seg med samtidskunsten.“0214 – PENGEVIRKE SIDE 17