Pengevirke 2014-2 web

TEMA: KULTURDialog på et lerretJeg har møtt kunstneren John Kørner for å snakke om hvordan hans kunst blir til og hvordan denkan hjelpe oss til å forstå hvem vi er. Om kunst som er politisk, men stiller flere spørsmål enn dengir svar.Av Karl Johnsen, Pengevirke DanmarkVi setter oss i en rød sofa, som ligner noe fra et talkshow. Men istedet for tv-kameraer og scenografi er det malingsspann, fillerog store lerreter lent opp mot veggene. Hele den ene veggen erdekket av et av de geometriske mønstrene som er karakteristiskfor John Kørner.Jon Kørner ble for alvor kjent utenfor kunstnerkretser i 2008da han bestemte seg til å male et portrett for hver dansk soldatsom hadde falt i Afghanistan. Han har hatt utstillinger over heleDanmark og i London, Berlin, Basel og en lang rekke andresteder. Han har blant annet også skapt et stort veggmaleri tilFrederik den VIIIs palé og har laget en film med Jørgen Leth.I dialog med publikumØynene er rolige og vennlige. Den ene hånden hviler pårygglenet, og den andre gestikulerer og tegner i luften menshan forteller. Noe av det første vi kommer inn på er møtet mellompublikum og kunstner.„Jeg ser det som en dialog mellom meg og betrakteren“,forklarer han og fortsetter: „Slik må det jo også være for enromanforfatter. Forfattere konstruerer en fiksjon, men den erjo bygget over en virkelighet.“Som kunstner underlegger han seg de felles rammene fortolkninger og forståelser som han deler med sitt publikum.Dialogen med publikum foregår som en indre dialog mensverkene blir skapt.„Vi har fellesskap i forhold til hvordan vi tolker livet oghvordan vi lever våre liv.“Betrakter og kunstner er litt i samme båt, forklarer JohnKørner.„Det kan godt være at det er meg som står og gjør det. Mendet er så mye en følelsesmessig dialog, at jeg ikke kan male detuten at betrakteren er til stede, så å si.“Gjenkjennelse er nøkkelenDet er en rekke opplevelser og sanseinntrykk som er så sterkeat vi kan gjenkjenne følelsen av dem når vi ser dem fremstilt,selv om vi ser det på et flatt lerret. John Kørner forsøker åttrykke eksakt på de følelsesmessige knappene som vi som menneskerdeler. En soloppgang, en strand eller bestemte farger,for eksempel. Han forsøker å uttrykke seg på en måte som gjørSIDE 16 PENGEVIRKE – 0214