Pengevirke 2014-2 web

PENGEVIRKETidsskrift for ny bankkultur – Utgis av Cultura Banknr. 2 · 2014Tema:Kultur

Kultur er å kultivereAv Jannike ØstervoldNoen har kalt Cultura Bank Kulturbanken.Og det er ikke så galt,for Cultura er det latinske ordet forkultur, som kan bety dyrke, bearbeideeller kultivere. En av bankens hovedoppgaverer å låne ut innskyternespenger til virksomheter som bidrar tilen mer menneskevennlig samfunnsutvikling,og blant låntagerne finnes detogså en rekke kulturvirksomheter.I en sunn samfunnsutvikling er et fritt kulturliv en av forutsetningene.Det er som en surdeig, det har i seg noe av detgamle, men får det ikke tilførsel av ny næring, så dør det. Enviktig oppgave for det frie kulturlivet er å få oss til å tenke overhvem vi er og å skape debatt, det er det danske teater Katapultog maleren John Kørner eksempler på.Blant Culturakunder som representerer både tradisjon ogfornyelse har vi gården Øver-Bjerkem i Steinkjer, der det bortre generasjoner som lever og ånder for kulturformidling.Galleri Rustica i Meland ved Herdlafjorden nord for Bergenformidler kystkultur og et variert kulturtilbud innenfor veggenei en gammel steinløe.I dette nummeret møter vi også eurytmist Gudrun Sanden,som deler med oss av sine erfaringer, og vi møter ‘byrøkterne’Marius og Mikkel, som holder bier på taket av Kunstnernes hus.I et land med stor materiell rikdom ser vi at mange av deunge ser det som sin oppgave å bidra innenfor kulturlivet.Mange satser på lange og kostbare utdannelser. Men hva skalde unge som velger kultur som yrke leve av når de er ferdigemed skolen? Skal vi forvente at markedskreftene skal finansierekulturlivet, er det statens oppgave eller hvem kan egentligfinansiere et fritt og frodig kulturliv? Dette spørsmålet drøfterArne Øgaard i sin artikkel.Vi trenger så absolutt kulturlivets enere, som kan inspirere,glede og berike oss. Men i et samfunn der flere og flere tardoktorgrad på smalere og smalere områder vil jeg likevel slået slag for universalmennesket, som har mange interesser ogkan noe om mye, både teoretisk, praktisk og kunstnerisk. Såher kommer en liten utfordring til Pengevirkes lesere: Nestenummer har som tema Miljøvennlig hverdag og Gjør det selv. Vioppfordrer leserne til å sende oss tekst og bilde av noe lurt/fint/nyttig/morsomt du har laget selv (eller redesignet) innenmandag 4. august. De beste bidragene kommer på trykk i nestePengevirke.PENGEVIRKETidsskrift for ny bankkultur – Utgis av Cultura Banknr. 2 · 2014Cultura Bank driver sin virksomhet etter prinsippene for ‘social banking’. Detinnebærer for det første at utlånsformålene vurderes etter etiske kriterier og for detandre transparens – det vil si at innskyterne får vite hva pengene lånes ut til. CulturaBank arbeider for at etikk og moral skal innarbeides i det økonomiske liv gjennomet nytt syn på penger, økonomi og lønnsomhet, hvor man ikke ensidig fokuserer påegennytte.Cultura finansierer blant annet prosjekter som kan forbedre økosystemene, skaperenere luftmiljø, gi verdige sosiale forhold, dekke behov for omsorg og gi barn ogungdom bedre oppvekstvilkår. Cultura samarbeider med lignende bankinitiativer iandre land og med organisasjoner som WWF og Redd Barna, Norge.Cultura Bank har en balanse på ca. 600 millioner kroner. Det er 15 medarbeiderepå kontoret i Oslo. Banken har kunder over hele landet. Cultura Bank er medlem avGlobal Alliance for Banking on Values.Cultura Sparebank, Postboks 6800, St. Olavs plass,N-0130 Oslo, Tlf. +47 22 99 51 99,cultura@cultura.no, www.cultura.noTema:KulturAbonnement på PengevirkePengevirke finnes både på papirogi elektronisk utgave. BestillPengevirke i elektronisk versjon påwww.cultura.no/abonnement.For bestilling eller avbestillingav papirutgaven, send e-post tilcultura@cultura.no.SIDE 2 PENGEVIRKE – 0214

InnholdEit rikt kulturliv på Bjerkem 4Farget glass 64Hvem skal betale for kulturen? 8På innsiden av virkeligheten 10Smånytt 126I Bangladesh blir fibre frakokosnøtter til teppetråder 13Teater uten autopilot 14Dialog på et lerret 1614Birøkting som kulturentrepenørskap 18Mums Mean Business – crowdfundingfor kvinnelige etablerere 20Nytt fra Cultura 2218Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar:Evelin Lindner 2625 år med feministisk økonomi 28Aktuelle bøker 3020Kommentar:Alternativ til konkurransemarkedet 34Støtt en organisasjon mens du sparer 350214 – PENGEVIRKE SIDE 3

TEMA: KULTUREit rikt kulturliv på BjerkemAv Berit og Jakob BjerkemØver-Bjerkem ligg i Henning i Steinkjer kommune. Her erallsidig drift med ca 30 melkekyr og melkekvote på 180 000 kg.Garden er ein av mange som ligg på ein morenerygg, har eingamal ferdselsveg gjennom tunet og gravhaugar like ved tunet– altså ein gamal gard. Garden vart omlagt til økologisk drift i1997. Øver-Bjerkem er tildelt både Steinkjer kommunes kulturvernpris,Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa og er somein av 26 godkjent som Norsk økoturismebedrift av InnovasjonNorge. Tre generasjonar bur på Øver-Bjerkem: Torunn (45) ogJohan Einar (45), Jakob Steinar (18), Astri Andrea (15), Berit (66)og Jakob (67). Bjerkem er med i ny-samvirkebedrifta NaturkjøttSA, som består av seks øko-storfebønder og ei produksjonsbedrift.Dei tar tilbake slakt for vidareforedling og sal. På Bjerkemfår du kjøpt økologiske kjøttvarer frå Naturkjøtt og korn ogmjøl av gamle kornsortar dyrka på Bjerkem – og bunad sjølsagt.BunadBerit har i mange år hatt sitt hovudkvarter på Bunadburet. Hersyr ho dei rekonstruerte bunadene frå Nord-Trøndelag. Kvartirsdag i vinterhalvåret er det kurs her for dei som ønsker å sybunaden sjøl. Det er kleskikken i Nord-Trøndelag i perioden1750-1830 som dannar grunnlaget for den bunaden som Beritproduserer. Når du syr bunad etter desse rekonstrueringsprinsippa,så blir ikkje bunaden ein ‘uniform’, fortel Berit. Du kanvelge fargar og stoff innafor ei gitt ramme og med dette oppnåstor variasjon.Sommarutstillinga 15. juni–15. august 2014Kvar sommar sidan 2000 har Berit arrangert utstillingarpå Bjerkem. På Bunadburet er det utstilling med tema fråbakgrunnen til dei rekonstruerte bunadane. På Gammellaviner det som regel kunstutstilling, men i år er det klesskikk somer tema både på bur og lavi. Utstillingane er åpen måndagtil fredag 13.00–16.00 eller etter avtale i telefon 90950702.Kaffe på bestilling. På Bunadburet finn du utstillinga Bunaddetaljarmed undertittel Det er i detaljane fanden sit. Her blirdet fokusert på detaljar som gjer den rekonstruerte bunadenspennande. På Gammellavin er det to utstillingar: Jorids kjolelivog Kjolekrager. Jorid Lund i Verdal er 96 år og har gøymt påkjolane sine frå eit langt liv. Det blir utstilt kjolar frå 1940 og til1990-åra. Her er brurkjolen frå 1940, strikka badedrakt, kåper,hattar, sko og vesker. Jorid har også gøymt på barneklea. VakreSIDE 4 PENGEVIRKE – 0214Torunn og Jakob Bjerkem i kornåkeren: Tv: Nakenbygg, t.h. Vårspelt. Foto: Berit Bjerkem

TEMA: KULTURFarget glassGlasskunstner Lene Middelthon er en av flere kunstnere og håndverkere som holder til iMarkveien 30 i Oslo og bidrar til å gjøre bydelen levende og spennende. Cultura Bank har gitt lån tilkjøp av lokaler.Tekst: Arne Øgaard, foto: Stian TorstensonSIDE 6 PENGEVIRKE – 0214

TEMA: KULTUROslo sentrum er som mange andre sentra. Mennesker sombeveger seg raskt mellom kjente kjedebutikker. Tiggere somprøver å tiltrekke seg oppmerksomhet og turister som leteretter noe interessant å feste oppmerksomheten på. Det er ingensom hører til der.Ganske annerledes blir det når en kommer opp på Grünerløkka.Her kryr det av mennesker som bor og gjør bydelenlevende. De trekker ut i parkene eller samles på de mange småkaféene. Opp gjennom Markveiener det mange små bedrifter somdriver med kunst og design. Jegstopper utenfor nummer 30. I detene vinduet ser jeg en muntermann som reparerer gamle møbler.Inn gjennom den åpne døra ser jegglass med vakre farger. Det er fat iulike størrelser og former, lampeskjermer,smykker og mye annet.Jeg stopper ved et enkelt fat med etrødt hjerte. „Jeg lagde mange sånnei en periode, men nå vil jeg slippefantasien mere løs“. Det er glasskunstnerenselv, Lene Middelthon,som har dukket fram fra sine indregemakker. Hun viser meg et albummed en rekke helt ulike gjenstanderhun har laget, blant annet dekorasjonerpå baderomsfliser. Lenedriver med fusing. Hun smelterog bøyer glass samtidig som hunblander inn farger. Hun viser megogså noen av de store ovnenehun har på bakrommet. Tidligerearbeidet hun som grafiker, men pået kurs i Barcelona tentes hennesbegeistring for glass. Senere har hun gått videre kurs på glasssenteretpå Averøya og i Oslo, og hun har også selv holdt kurs idenne teknikken. Hun viser meg et blad fra et tre som er brentinn i glasset. Selv om bladet er brent opp har asken bevartbladets form og ligger foreviget inne i glasset. I Markveien harhun holdt til i over 10 år, hun har levert interiørsupplement tilkaféer og bedrifter og også hatt egne separatutstillinger.Lene deler lokale med møbeltapetserer Eddie King. Hunviser meg også et snekkerverkstedlenger inne i gårdskomplekset hvordet arbeides for fullt. Nå er det ensoveromsgarderobe i heltre somskal gjøres ferdig, men her kan duellers få laget det du måtte ønske. Ibygningen finnes også billedkunstnere,felemaker og utøvere innenarkitektur og design.I disse næringslokalene fikk flereforskjellige håndverkstradisjoneri mange år leve under gunstige(leie)vilkår. Men i forbindelse medtidligere eiers død og arvingenessalg av eiendommen til en eiendomsutvikler,stod miljøet i fare forå smuldre opp. Dette ble forhindretved at beboerne opprettet etborettslag slik at kommunen kunneutøve sin forkjøpsrett til boligdelenav Markveien 30, og ved at brukerneav næringslokalene solidariskstod sammen i et sameie i kjøpsøyeblikket.Flere av kunstnerne oghåndverkerne fikk lån i CulturaBank for å finansiere kjøpet.0214 – PENGEVIRKE SIDE 7

TEMA: KULTURHvem skal betale for kulturen?Den nye norske regjerningen hevder at private må finansiere mer av kulturlivet, og samtidigargumenteres det for at kulturlivet må bli dyktigere til å selge seg selv. Men historien har vist atmange store kunstnere som går nye veier først er blitt anerkjent etter sin død. Hvis vi insisterer påat kulturen skal være salgbar i nåtiden, går vi kanskje glipp av en ny Edvard Munch.Tekst: Arne Øgaard Bilder: Frøydis Eriksson Erstad og Karin KeaneTurister oppsøker fortidens templer og katedraler og beundrerkunstskatter fra alle tidsepoker. Disse ble imidlertid ikke utformetfor å skape inntekter. Kulturskattene beriket selvsagt livenetil dem som finansierte det som ble skapt, men de fortsatte ogsåå berike millioner av mennesker både i samtiden og ettertiden.I motsetning til vanlige forbruksvarer kan kulturprodukter haevig verdi. I vinter har tusenvis av nordmenn stått i kø for å seEdvard Munchs bilder, malerier som i liten grad ble verdsatt imalerens samtid. Munch malte ikke for et marked, men haddenoe i seg som han ville tilføre verden.Kulturlivet omfatter ikke bare kunst, men også undervisningog forskning. I de nordiske velferdsstatene finansierer staten deto siste via skattepenger på samme måte som den dekker helseogomsorgstjenester. Staten gir også betydelig summer til ulikeformer for kunstnerisk arbeid, men diskusjonen pågår nå omstaten bør dekke mer, eller om større deler av dette kulturlivetbør finansieres på andre måter. Ett synspunkt er at kulturlivetbør bli flinkere til å selge seg selv. Når det gjelder økonomistyringog markedsføring, er det åpenbart at flere kan trengehjelp. Men hvis hovedmotivet blir å selge, får vi lett kommersialiserteprodukter som sjelden har varig verdi. En kunstner eren som først og fremst er tro mot sine egne skapende impulser.Ikke samsvar mellom innsats og inntektDen siste helgen i april kunne vi oppleve Oslo Open, det vil si atover hundre kunstatelier ble åpnet, og det var mulig å besøke420 ulike kunstnere. Ingen av dem jeg besøkte hadde vesentligeinntekter av arbeidet sitt, men de gjorde noe de hadde ensterk opplevelse av at de måtte gjøre. Én anslo at ca. 25 % avkunstnerne har offentlige stipender. De andre må leve enkeltog skaffe seg andre inntekter for å kunne utøve virksomhetensin. Selv hos en maler som jevnlig solgte bilder til 20 000 kr,Akvarell av Kain Keane medatelier i Hovseterveien 94 A i OsloSIDE 8 PENGEVIRKE – 0214

TEMA: KULTURMalt av Frøydis Eriksson Erstad medatelier i Hovseterveien 94 A i Oslo„Cultura Gavefond formidlergavepenger fra privatpersonerog bedrifter til det friekulturlivet, og søknadsbunkeneviser at det finnes langtflere gode tiltak enn demfondet i dag kan støtte.“gikk det meste av inntekten til innkjøp av materialer, leie avatelier osv. At kulturarbeid ikke er noe å bli rik av bekreftesav konklusjonene til Telemarksforsking, som har undersøkt13 000 registrerte kulturvirksomheter og har funnet en laverelønnsomhet hos dem enn i det øvrige næringslivet.Den nye borgerlige regjeringen ønsker større innsats avprivate for å finansiere kulturlivet. De som jobber i feltet erengstelige for at dette kan føre til et press om å jobbe på destore bedriftenes premisser. Det er også en frykt for at de somallerede er berømte vil få mest støtte. I dag er lovgivingen slikat bedrifter som gir sponsorstøtte hvor de får reklameeffekt tilbakekan utgiftsføre disse pengene i regnskapet, mens frie gaverførst kan gis etter at skatten er betalt. Denne ordningen kanselvsagt forsterke den utviklingen mange frykter. Det burdederfor være like regler for alle typer av gaver.Kulturlivet trenger frie gavemidlerStatlige kulturpenger vil alltid innebære en viss form for byråkratiog dermed også en fare for ensretting. Blant kunstnernejeg snakket med på Oslo Open ble det utrykt skepsis til rettferdigheteni dagens fordelingsordning. Mer ikke-statlige pengervil i teorien kunne skape et større mangfold, men skal dette blien realitet trengs det også penger fra engasjerte enkeltmennesker.Fra et miljøperspektiv er det bedre at vi bruker penger påkultur fremfor å kjøpe stadig nye ting. Hvis flere går sammen,kan mange små bidrag bli til betydelige summer.Cultura Gavefond formidler gavepenger fra privatpersonerog bedrifter til det frie kulturlivet, og søknadsbunkene viser atdet finnes langt flere gode tiltak enn dem fondet i dag kan støtte.En annen måte å støtte på er crowdfunding eller folkefinansieringhvor mange donerer større eller mindre beløp via nettet.Hva skal vi gi pengene til?Diskusjonen om hva som er god kunst og kultur kan aldri bliobjektiv. Det finnes mange ulike oppfatninger, og det er ikkesikkert at det som selger best i dag er det fremtidens turister viloppsøke. Tidligere var det enklere, den gang kulturlivets oppgavevar å tjene det sanne, skjønne og gode. Det sanne er ikkealltid skjønt. Munchs bilder er ikke nødvendigvis vakre, men vikan kjenne igjen noe i oss selv i dem.Det finnes fremdeles folk som spør om hva som er vitsenmed kultur. Et enkelt svar er at kulturlivet er alt som gjennomtidene har gitt impulser til videre utvikling, mens grådighethar hatt en motsatt effekt. Vi trenger kunst som kan vekkenye tanker i oss, som får oss til å gjennomskue noen av vårebegrensninger og livsløgner, bidrar til å frigjøre oss og bringeoss videre i vår utvikling.Uansett ytre omstendigheter har vi behov for å oppleveskjønnhet, det løfter og gleder oss. Hva som oppleves somskjønt kan variere. Det noen kaller kitsch kan andre ha storglede av, og det noen kaller uforståelig kan gi sterke opplevelserhos andre. Kunst er jo egentlig ikke til å forstå, men noesom må oppleves.I et samfunn som er preget av materialisme og pengejagtrenger vi kulturopplevelser som motvekt og ballast. Så entendet er statlige eller private penger som finansierer kunst og kulturer det viktig at kulturlivet beholder en stor grad av frihet,ellers kan våre barnebarn risikere å gå glipp av store opplevelserfordi kunstnere i dag måtte tilpasse seg oppdragsgiverne ogikke fikk uttrykt det de egentlig hadde på hjertet.0214 – PENGEVIRKE SIDE 9

TEMA: KULTURPå innsiden av virkeligheten„Å gjøre eller å være eurytmi? Det er det det gjelder“Av Arne ØgaardVi møttes på stasjonskafeen. Gudrun Sanden kom med togetfra Eidsvoll hvor hun underviser i eurytmi på Steinerskolen.„Ungdom er kaos, og det er viktig å møte dem i kaos, mensamtidig hjelpe dem inn i en form. Sammen med elevene gjørjeg enkle geometriske former som oppløses og som de så mågjøre på nytt et annet sted i rommet uten å ødelegge for hverandre.Det krever at de samarbeider, lytter til hverandre, haret blikk for form og øver seg i å handle i det rette øyeblikket.De øver på å være tilstede i verden. Det er herlig å se hvordanungdom spontant og inderlig kan være tilstede i bevegelsen nårde klarer å gi slipp på sine fordommer og forestillinger.“„Eurytmi er et eget skolefag på Steinerskolene hvor viarbeider med å uttrykke musikk og diktekunst med kroppen.Det er også et fag som kan brukes til å utdype og skape liv i deandre fagene, men skal det lykkes må eurytmisten ha tilstrekkeligpedagogisk innsikt.“Gudrun ble sendt til barneeurytmi hos Eva Lunde alleredesom 5 åring, og hun hadde en lykkelig barndom på Steinerskolen.Hun gikk videregående på offentlig musikklinje og haddeplanlagt å bli oboist. Så reiste hun til Mikaelgården i Sverigefor å lære musikkterapi, og det var her hun virkelig fikk interessefor eurytmi.„Vi jobbet med autister, mennesker som på mange måter leveravstengt fra verden og som bruker ulike bevegelsesmønstretil å holde verden på avstand. Det kunne være å stange i et treeller vifte med hendene i låste mønstre. Men etter at de haddegjort eurytmi, kunne de en lang stund bevege seg helt normaltog de var mer til stede i blikket. Eurytmien hadde en sterkerevirkning enn musikkterapien.“„Hvis bevegelsene er forankreti hjertet, behøver de ikkeå være så store og dermedblir ikke publikums øyne såslitne.“Gudrun forteller at hun gjennom enkle eurytmiøvelser fikken forsterket Jeg-opplevelse og en opplevelse av betydningenav å møte Jeget i andre mennesker. Hun fikk også en helt nyopplevelse og forståelse av musikken og begynte etter hvert påeurytmiutdannelsen, først i Moss og senere i Järna i Sverige.Eurytmi er en bevegelseskunst som ble introdusert avRudolf Steiner og utviklet av ham i samarbeid med en gruppepionerer. Senteret for dette utviklingsarbeidet ligger fortsatti Goetheanum i Dornach. Hit kom også Gudrun og arbeideti 10 år som både scene-eurytmist og eurytmilærer for blantannet skuespillerstudentene. Rudolf Steiner hadde sagt at eurytmienmå renne over av følelser, og for Gudrun var det klartat eurytmi som kunstform må være forankret i hjertet, ikke påen sentimental måte, men med hjertet som erkjennelsesorgan.I samtalen er hjertet det ordet hun oftest kommer tilbake til:„Vi må våge å være hjerte“. „Hvis bevegelsene er forankret ihjertet, behøver de ikke å være så store og dermed blir ikkepublikums øyne så slitne.“„I eurytmiforestillinger arbeidereurytmisten sammenmed musikere og oppleseremed utgangspunkt i komponisterog forfattere. “Rudolf Steiner har angitt mange grunnbevegelser sombrukes i eurytmien. For Gudrun var det viktig å utforske dissebevegelsene etter Goethes metode. Det vil si først gjøre dem,så forholde seg helt stille og så iaktta hva som skjer i en selv. Isitt pedagogiske arbeid med voksne lot hun elevene selv prøveå finne fram til en bevegelse som skulle samsvare med enbestemt kvalitet, for eksempel en farge. For henne er det viktigå arbeide på mange ulike måter slik at ikke bevegelsene blir endød etterherming, men noe levende.„Vi må våge å la elever, studenter og kolleger leke med stoffetfor i frihet å finne lovmessighetene av egen erfaring. Da blirdet individuelle uttrykk.“I eurytmiforestillinger arbeider eurytmisten sammen medmusikere og opplesere med utgangspunkt i komponister ogforfattere. Skal uttrykket bli helhetlig og levende, må eurytmistenikke bare gjøre sitt eget, men samstemme seg med de andrekunstnerne. Gudrun ser en oppgave i å styrke samarbeidetmellom eurytmister og andre kunstnere i større grad enn detskjer i dag.En eurytmist må være aktivt interessert både i sitt eget indreog i verden rundt seg. Gjennom å studere forskjellen på etvannliljeblad og et kornaks kan en oppleve to helt ulike bevegelsesformeri naturen. Ved en slik arbeidsform er det mulig åkomme på innsiden av virkeligheten. Dette arbeidet kan føreslangt videre enn det er mulig å beskrive her, men målsettingener å gripe noe av det innerste i naturen slik at en kan brukedette i et kunstnerisk uttrykk. Det er ikke snakk om en enkelSIDE 10 PENGEVIRKE – 0214

TEMA: KULTURteknikk, men om selvstendig forskning og skolering, et arbeidsom også kan gi mye tilbake i ens egen personlige utvikling.Gudrun har alltid vært selvstendig og opptatt av å gjøre dethun helt og fullt kan stå inne for. Hun har vært spørrende ogutforskende. I alle praktiske og kunstneriske virksomheter somer inspirert av Rudolf Steiner, har det utviklet seg tradisjonerog tanker om hvordan ting skal være. Rudolf Steiner var opptattav at alt måtte utvikle seg videre, men blant hans tilhengerehar det alltid vært diskusjoner om i hvilken retning utviklingenskulle gå og om det i det hele tatt skulle skje noen forandringer.I en slik situasjon vil det selvsagt ikke alltid være like lett å væredet Steiner krevde, nemlig en individualitet. Dette er en avGudruns utfordringer.En annen utfordring er den store kunnskapsløsheten omeurytmi som kunstform. De statlige støtteordningene har ikkevillet gi noen bidrag selv om hun har en lang utdannelse og harsatt opp forestillinger med dikt av kjente forfattere, som JensBjørneboe, Gunvor Hofmo og Rolf Jacobsen.Samtalen avsluttes med at vi må videre med hvert vårt tog.Ferden går videre, og uansett hvilke hindringer som måttefinnes, er jeg ikke i tvil om at jeg har møtt et menneske somfortsatt vil arbeide kreativt.„Eurytmi er et egetskolefag på Steinerskolenehvor vi arbeidermed å uttrykke musikkog diktekunst medkroppen. Det er også etfag som kan brukes tilå utdype og skape liv ide andre fagene, menskal det lykkes må eurytmistenha tilstrekkeligpedagogisk innsikt.“Eurytmist Gudrun Sanden ønsker seg etsterkere samarbeid mellom eurytmister ogandre kunstnere. Foto: Stian Torstenson0214 – PENGEVIRKE SIDE 11

SmånyttInspirerende bøker og filmerEmpati er å kunne leve seg inn i en annen persons situasjonog forestille seg hvordan verden ser ut gjennom deresøyne. De fleste av oss har en medfødt evne til empati, ogden kan utvikles, mener australieren Roman Krznaric.Han har startet et empati-bibliotek på nettet, et bibliotekuten bøker, men med omtaler av over 100 bøker og filmer,både for barn og voksne, som kan la deg leve deg inn isterke skjebner og gi deg en smak på ukjente kulturer ogandre måter å leve på.På toppen av listen over anbefalte bøker ligger Wonderav R.J. Palacio (Utgitt på norsk på Gyldendal forlag 2013under tittelen Mirakel), om 10-åringen August, som erfødt med et alvorlig misdannet ansikt. Han skal klareovergangen fra hjemmeundervisning i trygge omgivelsertil å starte i femte klasse på vanligskole og får en tøff overgang.Moralen i boken er: Hvis du harvalget mellom å gjøre det som erriktig og det å være snill – velgå være snill. Boken anbefales fra10-års alder og oppover.Nettsiden er på engelsk.www.empathylibrary.com Kilde:yes! magazineØk panten, sier miljøagentene!Det er foreslått å øke panten til kr 2 for små og kr 3 forstore flasker. Det er ikke nok, mener Miljøagentene i Kringlebotn,som har spurt noen ungdommer om de tror enøkning til kr 2 ville gjøre noen forskjell. „Neppe“, fikk de tilsvar. „Men hva med kr 5?“ spurte de så, og da trodde ungdommeneat ingen ville kaste fra seg tomflasker. Miljøagentenehar sett seg grundig leie på alt søppelet som folk kasterfra seg. Tomflasker,engangskrusog snusbokserer gjengangere.På bildet ser duhva de fant da dehadde ryddeaksjon500 meter fraskolen. De fantFoto: Sverre A. Stakkestadnesten 100 flaskerpå en halv time (og enda var det mer), samt 5 sekker annetsøppel. Det står dårlig til med folkeskikken, mener Sverre,voksenkontakt for Miljøagentene i Kringlebotn. Men å fåbort det meste av flasker og bokser vil hjelpe godt, og damå det en kraftig økning til: Altså kr 5 for både store ogsmå flasker, hvis miljøagentene får det som de vil.Miljøagentene – barnas miljøvernorganisasjonwww.miljoagentene.noSpiller på selvbygget fiolinElever ved videregående steinerskoler gjennomfører somen del av avslutningsåret en ganske omfattende årsoppgave,der de fordyper seg i et selvvalgt emne, gjerne meden kombinasjon av praktiske, teoretiske og kunstneriskeelementer. Da Silje Marie Bugjerde Bagge gikk påvideregående steinerskole i Oslo i 2006, valgte hun somårsoppgave å bygge sin egen fiolin. Den har hun spiltpå gjennom studiene både i Italia og Norge, og spillerfremdeles på, nå som profesjonell musiker blant annet iTrondheimsolistene og Trondheim symfoniorkester.SIDE 12 PENGEVIRKE – 0214

I Bangladesh blir fibre frakokosnøtter til teppetråderAv BRAC BankMustafa Beparas forretningseventyr ermer enn bare et arbeid. ”Det er ikke bareen forretning, det er min skjebnetråd”,sier Mustsafa. Han er det han alltid harønsket å være: entreprenør. Mustafasvirksomhet bearbeider og handler medkokosnøttfibre, som blir brukt i madrasser,tepper, sofaer og andre møbler. Hansamler og kjøper hovedsakelig rå kokosnøttfibrefra diverse kokosnøttmøllerog bearbeider dem videre til små tråder.Disse fibertrådene blir deretter solgt tilkjøpere, som bruker Mustafas fibre somfyll i madrasser og sofaer.Mustafa lærte håndverket av sinonkel, som også lærte ham om forhandlinger,økonomistyring, innkjøp og godkundepleie.Da Mustafa ville starte for seg selv,trengte han kapital for å kjøpe inn maskinerog råvarer. Kunnskapene han haddetilegnet seg sammen med hans sterkemålbevissthet hjalp ham med å overbeviseBRAC Bank om at de skulle innvilgetlånesøknaden hans. Mustafas forhold tilBRAC Bank har utviklet seg siden 2006.Banken hjalp med mer ennbare lånBRAC Bank har gitt ham en driftskredittfor å hjelpe ham med likviditeten og hargitt ham tilgang til å delta på nyttigeworkshops. BRAC Bank har også gittMustafa mulighet til å delta i DANI-DAs Business-to-Business nettverk, såhan kan møte og utvikle kontakter medutenlandske firmaer.I tillegg til den sosiale effekten det eri å sysselsette 30 ansatte i sitt lokalmiljø,som tidligere ikke hadde tilbud om arbeid,så har Mustafas virksomhet positive miljøeffekterogså: bruken av naturlige fibrefra kokosnøtter betyr at hans materialerblir brukt i stedet for kunstig fremstiltematerialer, som plastikk og skum.Kokosfiberproduksjonen til Mustafa gir utbytte både sosialt, miljømessig og økonomisk.Global Alliance for Banking on Values (GABV)Et internasjonalt nettverk av verdibaserte banker. I dag er det 25 banker fraseks kontinenter i nettverket. Alle arbeider for å finne bærekraftige løsningerpå globale problemer.BRAC BankBRAC Bank arbeider med å skape positive forandringer for dem som errammet av fattigdom, analfabetisme og sykdom. Målet er å oppnå et Bangladeshfritt for fattigdom. Banken var i perioden 2004–2007 den raskestvoksende banken i Bangladesh og har i dag over 1,2 millioner kunder. Bankener utvidelse av en mikrofinansieringsinstitusjon som ble startet i 1974.Mikrofinansprogrammet har hatt mer enn 8 millioner deltakere.www.bracbank.com0214 – PENGEVIRKE SIDE 13

TEMA: KULTURTeater uten autopilotTeater Katapult i Aarhus vekker sterkt engasjement hos publikum og media gjennom kontroversiellevalg av forestillinger. I Norge var det særlig forestillingen om Anders Behring Breivik somfikk mange til å reagere. Men teatersjefen mener at integriteten er på plass og at teater Katapultskaper teater som stiller krav til publikum og hjelper oss til å se våre egne liv i perspektiv.Tekst: Karl Johnsen, Pengevirke Danmark. Foto: Teater KatapultTeater Katapult er i ferd med å skape seg et navn i Aarhus ved ålage teater til ettertanke.„Man får gjerne forbinde oss med ikke-likegyldig teater“,sier Torben Dahl, på vei inn på sitt kontor. Han er teatersjeffor det Aarhusianske teater Katapult. Rammene er i orden. Debor midt i Aarhus i kulturproduksjonssenteret Godsbanen, ogpå vår vei gjennom det store huset, som rommer en hel rekkekulturinstitusjoner, kommer vi forbi verksteder og sofagruppermed folk som sitter og snakker.„Vi driver ikke med teater bare for å drive med teater. Vihar noen holdninger og budskap vi gjerne vil ha ut til folk, også bruker vi teateret som instrument“, sier Torben, mens vi gårforbi et bord-fotballspill der det har samlet seg en liten flokk,som har tatt hull på fredagen og en kald øl.Men i forbindelse med den anmelderroste forestillingenBye Bye Yue Yue ble de utfordret av forestillingens instruktør,som mente at kunsten skal springe ut av en inspirasjon snarereenn av et budskap og at publikum kan tolke den og få det ut avden som de vil, uten at man som kunstner skal blande seg i det,forteller Torben.„De to holdningene krasjet maksimalt – på en god måte. Vihar hatt noen heftige diskusjoner om kunst og hva man skal ogikke skal.“Av det dilemmaet ble det en interessant forestilling, ogKatapult gjorde seg en rekke interessante overveielser. Det bleet skjæringspunkt hvor teatret fikk definert hva som var deresoppgave.„Vi vil kombinere virkeligheten med kunst og gi publikumnoe som kan øke deres bevissthet om den verdenen de er en delav.“Teatersjef Torben DahlDas UnheimlicheSIDE 14 PENGEVIRKE – 0214

Skaper et annet bildeTeateret har sin misjon nettopp når det setter de store tingenepå dagsordenen, mener Torben.„Teateret kan kombinere underholdning og fiksjon medvirkeligheten, og dermed er teateret riktig velegnet til å skapedebatt og få oss til å tenke over den måten vi lever sammen på“,forklarer han videre.Katapult var de første til å oppføre gjestespillet Manifest,som handler om Anders Behring Breivik og hans motiver.Tidligere i år hadde de premiere på Bin Laden – The One ManShow, som handler om Bin Ladens verdensbilde. Og endelighar de oppført forestillingen Dom over Skrig, som handler omgruppevoldtekt. Noen meget kontroversielle stykker, som ogsåhar skapt debatt og har vakt kritikk. Mange av dem som kritisertestykkene har ikke selv sett dem, men er blitt provosert avselve temaene. Men Torben er ikke i tvil om at de har etikkenhelt på plass.Formålet med stykkene er at vi hver for oss og som samfunnkan komme nærmere en forståelse av de uforståelige gjerningene.„Det har vært utrolig provoserende for mange at vi har inntattdenne synsvinkelen, men vi mente at vi hadde integriteten iorden i forhold til å fortelle disse historiene. Hvis vi kan forstådet og dermed se at vi også har en flik av det selv som mennesker,så kan man handle og gjøre noe med problemet.Kunsten og teateret er i stand til noe som et debattinnleggeller et dokumentarprogram ikke kan“, mener Torben. „Viafiksjon, drama, underholdning og følelser kan vi skape et annetbilde av den verdenen vi lever i og den verdenen vi kanskje kannå fram til. Fordi vi kan vekke følelser og kan se tingene fra etannet og kanskje høyere perspektiv.Det kan være en mulighet for å oppnå erkjennelse om detsom det er vanskelig å få satt ord på i den alminnelige debatten,hvor det konstant er valgkamp og hvor vi ikke går i dybdenmed noe“, forklarer Torben og fortsetter: „Einstein sa jo engang noe i retning av at man ikke kan løse et problem på detnivået hvor problemet er oppstått. Man er nødt til å heve segopp over det og se på det fra en annen synsvinkel. Og det er joegentlig det vi gjør i teaterets verden. Vi skaper et annet bildeav verden så vi kan se mer nøkternt eller ovenfra på vårt egetliv.“Kontroversielt teaterTEMA: KULTURDet er politisk teater uten å være partipolitisk. I motsetning tilde meget direkte uttrykkene i 70-årenes politiske teater, hvordet gode og det dårlige er meget eksplisitt utpenslet, forsøkerKatapult å stille spørsmål som gjør at man slår av autopilotenog reflekterer. Slå av autopiloten er derfor også teaterets motto.„Vi søker den vanskeligste veien. Men kanskje også denveien det er behov for.Men selvfølgelig er det også et element av underholdning.Stykkene skal også samtidig appellere til et publikum, og detskal også komme penger i kassen.Vi skal jo leve, og vi skal også selge billetter, så det er jo ogsåen balanse, men så lenge integriteten er i orden i forhold til hvadet er vi formidler, så har jeg ikke noen som helst problemermed det“, sier Torben og tilføyer: „Og det er den!“FeralBye bye Yue Yue0214 – PENGEVIRKE SIDE 15

TEMA: KULTURDialog på et lerretJeg har møtt kunstneren John Kørner for å snakke om hvordan hans kunst blir til og hvordan denkan hjelpe oss til å forstå hvem vi er. Om kunst som er politisk, men stiller flere spørsmål enn dengir svar.Av Karl Johnsen, Pengevirke DanmarkVi setter oss i en rød sofa, som ligner noe fra et talkshow. Men istedet for tv-kameraer og scenografi er det malingsspann, fillerog store lerreter lent opp mot veggene. Hele den ene veggen erdekket av et av de geometriske mønstrene som er karakteristiskfor John Kørner.Jon Kørner ble for alvor kjent utenfor kunstnerkretser i 2008da han bestemte seg til å male et portrett for hver dansk soldatsom hadde falt i Afghanistan. Han har hatt utstillinger over heleDanmark og i London, Berlin, Basel og en lang rekke andresteder. Han har blant annet også skapt et stort veggmaleri tilFrederik den VIIIs palé og har laget en film med Jørgen Leth.I dialog med publikumØynene er rolige og vennlige. Den ene hånden hviler pårygglenet, og den andre gestikulerer og tegner i luften menshan forteller. Noe av det første vi kommer inn på er møtet mellompublikum og kunstner.„Jeg ser det som en dialog mellom meg og betrakteren“,forklarer han og fortsetter: „Slik må det jo også være for enromanforfatter. Forfattere konstruerer en fiksjon, men den erjo bygget over en virkelighet.“Som kunstner underlegger han seg de felles rammene fortolkninger og forståelser som han deler med sitt publikum.Dialogen med publikum foregår som en indre dialog mensverkene blir skapt.„Vi har fellesskap i forhold til hvordan vi tolker livet oghvordan vi lever våre liv.“Betrakter og kunstner er litt i samme båt, forklarer JohnKørner.„Det kan godt være at det er meg som står og gjør det. Mendet er så mye en følelsesmessig dialog, at jeg ikke kan male detuten at betrakteren er til stede, så å si.“Gjenkjennelse er nøkkelenDet er en rekke opplevelser og sanseinntrykk som er så sterkeat vi kan gjenkjenne følelsen av dem når vi ser dem fremstilt,selv om vi ser det på et flatt lerret. John Kørner forsøker åttrykke eksakt på de følelsesmessige knappene som vi som menneskerdeler. En soloppgang, en strand eller bestemte farger,for eksempel. Han forsøker å uttrykke seg på en måte som gjørSIDE 16 PENGEVIRKE – 0214

TEMA: KULTURat betrakteren kan gjenkalle de samme følelsene. John Kørnerlener seg frem i den røde sofaen og forklarer: „Det er en ganskespesiell opplevelse å gå nedover en helt mørk vei. Jeg har enidé om hvordan det oppleves, og det prøver jeg å gjengi. Menpersonen fortolker verket ut fra sine egne tanker om hva det vilsi å befinne seg på en mørk vei.“Han maler bevisst ikke ansikter. Det er ikke den konkretepersonen som er viktigst, men en situasjon eller et sanseinntrykk.„Det er en stor fornøyelse for meg å bruke så få strøk sommulig. Det er uttrykk for hva jeg legger vekt på i en avbildningeller en konstruksjon. Det er ikke noen ansikter, det er ikkehender og føtter. Det er mer et hylster. Det er mer et analytiskbilde på hvordan vi som mennesker lever et liv.“Han bruker ofte gult i sine malerier, fordi fargen er så sterki vår bevissthet.„Den gule fargen har så sterk energi at de fleste menneskervil ha et forhold til den“, mener han.Konstruktiv kunstI tillegg til at kunstner og betrakter deler fortolkningsfellesskaper det også en underforstått overenskomst med betrakteren omat verket skal tilføre noe nytt.„Jeg kan ikke lage et maleri à la Picasso, for det er jo alleredelaget. Han har jo allerede vist veien. Som kunstner skal dufinne en ny vei. Og den ambisjonen deler man med publikum.“Men rammene er meget frie, og adgangen til flere materialerog medier gir flere muligheter for uttrykk.„Samtidskunsten er stadig vekk den mest originale og detmest frie uttrykksmiddel. Det er der hvor alt er tillatt, og dukan skape et verk uten egentlig å skulle redegjøre for beveggrunnene.“Men den store friheten i uttrykket medfører også at manhar et ansvar for hva man fyller inn i rammene.„Min ambisjon er at min kunst skal være konstruktiv. Såambisiøs er jeg“, sier John Kørner og ler. „På den annen sideønsker jeg ikke å fremstå som fullstendig naiv.“Engasjerende og politiskDet fører oss frem til de falne danske soldater. Et motiv somJohn Kørner begynte å male i 2008.„Jeg har forsøkt å utfordre meg selv ved å skape noen verksom kunne berøre oss sterkt. De skulle være samtidige oginneha denne voldsomme dramatikken som er knyttet til åsende helt unge menn i krigen.“Underveis endret han fokus.„I prosessen fant jeg ut at det var selve det unge liv som var isentrum og ikke så mye det politiske, altså verken min holdningeller makthavernes.“Hans kunst er politisk, men ikke partipolitisk. Det er spørsmålenesom er i sentrum. Et fokus som også passer godt medambisjonen om å lage konstruktiv kunst.„Jeg forsøker å skape verk som innbyr til dialog og ikke såmye er et avsluttet kapittel eller et statement, så vi kan diskuterei fellesskap på tross av forskjellige politiske overbevisninger.“John Kørners forhold til sin kunst og fortolkning av sineverk er i det hele tatt meget åpent. Han stiller ofte opp tilintervju om tilblivelsen av verkene, virkemidlene og hva hanforsøker å fortelle med sin kunst.„Det er jo en kjent sak at det er mange som har berøringsangstoverfor samtidskunst og finner den for elitær ellerfor intellektuell. Og de barrierene vil jeg gjerne være med på åfjerne.Men det er ikke dermed sagt at samtidskunst er for alle“,tilføyer han. „Det krever selvfølgelig en viss interesse for samtidenå beskjeftige seg med samtidskunsten.“0214 – PENGEVIRKE SIDE 17

TEMA: KULTURBirøkting somkulturentrepenørskapAv Marius & Mikkel, Oslo ByrøktOslo Byrøkt ble til i møtet mellomMarius Presterud og Mikkel Dagestadog deres felles interesse for arbeideridentitetog nærhet til egen produksjon. Presterudsteft for kulturentreprenørskapog Dagestads engasjement for økologifikk valget til å lande på urban birøkting.Til daglig er de ledere i henholdsvisSkapning AS og GreenBean DA, beggemed firmakonto i Cultura Bank. Mariuser også aktiv i utviklingen av ByBi Oslo,hovedstadens egen interesseorganisasjonfor urbane birøktere, som jobber forrekruttering av nye birøktere, kursingog formidling og etablering av urbanebigårder. I tillegg tilbyr han insektsfobibehandlingvia sin psykologpraksis.Bier holder byen grønnMed Oslo Byrøkt ønsket duoen å etablerebigårder på taket av offentlige bygningeri urbane strøk som et miljøtiltak.Biene holder byen grønn: De pollinererplantene, som igjen filtrerer lufta fordrivstøv, de sørger for fuglesang ved å blispist, og lokal honning lindrer allergier.Gjennom pollinering av blomsterveksterholder honningbiene i live villbier,humler og andre nyttedyr. Utgifteneknyttet til røktingen satser Oslo Byrøktpå å finansiere gjennom salg av kortreist,lokalprodusert, plantevernmiddelfriråhonning til et fåtall utvalgte spesialistaktøreri Oslo.Siden vi først møtte Oslo Byrøkti Pengevirkes høstnummer i fjor, harduoen hatt mye fore. De har fått tettmediaoppmerksomhet i alt fra DrammensTidende til Monocle. Den offisiellelanseringsfesten ble holdt på den friebokhandleren Cappelens Forslag, akkompagnertav Revolusjonens Røst, sungetav mannskoret fra Designhøgskolen iOslo. Deretter fulgte en presentasjonav sesongens honning på vernissage vedSIDE 18 PENGEVIRKE – 0214

TEMA: KULTUR„Biene holder byengrønn: De pollinererplantene, som igjenfiltrerer lufta fordrivstøv, de sørger forfuglesang ved å blispist, og lokal honninglindrer allergier.“Fuglen Cocktailbar. For anledningenble honningen presentert i krystallvaser,plombert med bivoks og med etikett avpapir som innholdt villblomstfrø. Disseforsvant fort, og innpakningsdesignet blelike etterpå plukket opp av den ledendekuratorgjengen på designplattformenBehance.Ny adresse: På taket til KunstnerneshusSå, i april i år, oppnådde Oslo Byrøkt sittmål om permanent adresse på taket avKunstnernes Hus, vis-à-vis Slottsparken.Her skal de nå forsøke seg med to bifolk itillegg til de fem bifolkene deres lokallagallerede har på Herligheten parsellgrunni Bjørvika. Fokuset for 2014 vil væreet tettere samarbeid med dette huset.I forbindelse med adresseendringen tilWergelandsveien 17 har de også inngåttavtaler med Kunstnernes Hus sitt egetbryggeri, Dronebrygg, om å levere honningtil dem for å lage mjød. Det er ogsåsnakk om å revitalisere 50-tallets interessefor bielarver som delikatesse gjennomrestauranten på Kunstnernes Hus.Se filmenParallelt, på den gamle tomta i Bjørvika,har de inngått et samarbeid med enkunstnergruppe fra San Francisco somkaller seg Future Farmers. Disse har fåttansvar for å bygge ut deler av Bjørvikaområdetmed et kunstnerdrevet bakeri.Planen denne sommeren, så langt det larseg gjøre, er å bygge kuber direkte inn iarkitekturen, i tillegg til å drive folkeopplysningom bier og fobibehandling.De forhandler også med Oslobasertekunstnere om å lage kunstinstallasjonertil de kulturelle eventene Oslo Byrøktvil arrangere i det kommende året. Sist,men ikke minst, har de vært fotfulgt detsiste året av filmskaper Anna Leijonhielmog kameramann Michael Behrens for åfilme det siste årets begivenheter.Filmen kan du se ved å gå inn påwww.osloapiary.comFor å få vite om Oslo Byrøktskulturelle eventer, følg med påwww.facebook.com/osloapiaryDesignprosessen rundt merkevarenkan du se på www.behance.net/SkapningHvis du har lyst til å bli urbanbirøkter, kan du melde deg inn i ByBipå www.bybi.noØnsker du selv å bidra til bymiljøet iOslo, kan du gjerne gi duoen et bidragpå Oslo Byrøkts crowdfundingmotor.Ønsker du å ta kontakt, send en e-post til mail@osloapiary.com0214 – PENGEVIRKE SIDE 19

TEMA: KULTURMums Mean Business – crowdfundingfor kvinnelige etablerereFølg drømmene dine, sier Babou Olengha-Aaby, hun hjelper kvinnelige etablerer med å finansierederes prosjekter gjennom crowdfundingsplattformen Mums Mean Business.Av Jannike ØstervoldMumpreneurs, kaller de seg, det internasjonale nettverket sombestår av kvinnelige etablerere. Babou Olengha-Aaby er kvinnensom har etablert verdens første crowdfunding plattformfor mumpreneurs, Mums Mean Business. Hun er britisk /kongolesisk og selv mor og etablerer, og hun vil inspirere andrekvinner og mødre til å følge sine drømmer. Hennes visjoner at kvinners prosjekter kan bidra til sosiale og økonomiskeendringer lokalt, nasjonalt og globalt. Fra sitt kontor i Forskningsparkeni Oslo har hun utviklet konseptet Mums MeanBusiness, som i tillegg til å være en finansieringsplattform ogsåbistår med gratis rådgivning og oppfølging i det utfordrendeførste året etter at finansieringsmålet er oppnådd.Hvordan søke finansieringFor å kunne få finansiert et prosjekt gjennom Mums MeanBusiness må du være kvinne, over 18 år og bosatt i EU eller etEØS land. Videre må du ha en PayPal konto.Det beste er å presentere prosjektet med en video, ogpresentasjonen holdes fortrinnsvis på engelsk. Nettsiden girmange gode råd om momenter som bør være med i presentasjonen.Prosjektet skal også tilby belønninger til giverne. Når manutlyser et prosjekt, oppgir man også hvor stort beløp som ermål for innsamlingen og hvor lang tid innsamlingen skal gåover. Minimumsbeløp er 5 000 euro, og tiden kan være 30, 60eller 90 dager.De som ønsker å støtte prosjektet betaler via PayPal.Beløpet blir reservert på konto, men blir bare belastet dersomprosjektet når sitt finansieringsmål. Prosjektet betaler ikke noefor å delta dersom finansieringsmålet ikke nås. Hvis målet nås,betales 10 % av innsamlede midler til Mums Mean Business og3–5 % i andre omkostninger (MVA og gebyr til PayPal).Hvordan støtte et prosjektFor å støtte et prosjekt må du være over 18 år, ha en PayPalkonto, og du må opprette en brukerkonto, ‘user account’, påmumsmeanbusiness.com. Hvis du vil hjelpe prosjektet med merenn penger, kan du enkelt dele gjennom sosiale medier.Kvinners prosjekter kan endreverden, mener Babou Olengha-AabySIDE 20 PENGEVIRKE – 0214

TEMA: KULTURSmykke designet og produsert av T-RawEpleslang ønsker seg bilEt av prosjektene som har søkt finansiering gjennom MumsMean Business er Culturakunde Anne Dubrau med sin bedriftEpleslang, som vi tidligere har skrevet om i Pengevirke. Epleslangsamler inn epler fra hagene til folk som ikke har kapasitettil å ta seg av frukten selv, og hun sysselsetter personer somfaller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Av frukten blir detprodusert eplemost, som selges i lokalområdet. Et flott eksempelpå vellykket sosialt entreprenørskap, som utnytter ressursersom ellers ville gått til spille. Nå forsøker Anne å få finansierten bil til virksomheten gjennom Mums Mean Business. Idet Pengevirke skal i trykken ser jeg at prosjektet dessverreikke oppnådde sitt finansieringsmål innen fristen. Kanskje varbeløpet for stort?www.epleslang.comPute som omfavner degEt annet prosjekt, som allerede har nådd sitt finansieringsmålgjennom Mums Mean Business, er prosjektet bbhugme, som eren spesiallaget pute for gravide og ammende. Puten er lagetav et team av kiropraktorer på Bekken og barn klinikken, somville utvikle en pute som gravide kunne bruke til å finne godehvilestillinger. Samtidig skulle den være så fleksibel at denogså kunne brukes som støtte under amming. Et langvarigutviklingsarbeid førte frem til det endelige produktet, men forå få satt puten i produksjon, krevdes det kapital. Rent tilfeldigkom de i kontakt med Babou, som har grunnlagt Mums MeansBusiness, og det ble en perfekt match. Prosjektet ble det førstetil å presentere seg på den nye crowdfunding plattformen ogogså det første til å oppnå sitt finansieringsmål. Hele 25 428euro ble innsamlet til prosjektet.www.bbhugme.noT-Raw smykkedesignEn annen som har fått oppfylt sitt finansieringsmål er TineHaaland-Paulsen, som sa opp jobben for å følge sin drøm om ådesigne smykker. Hun lager særpregede smykker etter modellav hverdagsobjekter som man vanligvis ikke tenker på somspesielt vakre. I startfasen har alle smykker vært laget for hånd,nå ønsker hun å bli i stand til å produsere i en større skala,så smykkene kan bli tilgjengelig for flere. Finansieringsmåletvar på 9 800 euro. Gjennom Mums Mean Business ble detforhåndsbestilt smykker for over 10 000 euro, og prosjektet blirdermed realisert.www.t-raw.comwww.mumsmeanbusiness.comPayPalbbhugme - fleksibel pute for gravide og ammende.PayPal er en amerikansk betalingstjeneste på nettet.Den er bygd for at man lett skal kunne overførepenger over internett. Man registrer en PayPal-kontoved å oppgi personlige data som navn, adresse ogen e-postadresse. Når man har registrert en konto,må man verifisere (bekrefte) kontoen sin. Det vil siå knytte den opp mot en ordentlig bankkonto. Hvisman skal gjennomføre en PayPal-transaksjon, ogdet ikke er nok penger på PayPal-kontoen, vil PayPalautomatisk belaste din bankkonto for å betale. PayPalble grunnlagt i1998 og ble senere kjøpt opp av eBay ioktober 2002.www.paypal.comKilde: Wikipedia0214 – PENGEVIRKE SIDE 21

Nytt fra CulturaBanksjef Lars Hektoen nyvisepresident i FEBEAFEBEA er en non-profit organisasjon for etiske ogalternative banker i Europa. På årets generalforsamling iFEBEA ble banksjef Lars Hektoen i Cultura Bank valgttil visepresident. Det er av stor verdi for Cultura Banks videreutvikling å kunne få nye impulser gjennom FEBEAnettverket.FEBEA betår av 11 banker, 6 spare- og lånekooperativer,5 investeringsselskaper og 3 stiftelser, med en samletforvaltning på 21 milliarder euro og til sammen 528 000kunder og aksjonærer/andelseiere. De har forskjelligeorganisasjonsformer, men har et felles mål om transparensog at virksomheten skalvære til sosial- og miljømessignytte. I tillegg til å væreet forum for erfaringsutvekslingarbeider FEBEAogså med å utvikle finansielleverktøy for å hjelpeeksisterende europeiskevirksomheter og oppmuntretil oppstart av nye virksomheterinnen alternativfinansiering.www.febea.orgNytt om tillitsvalgteVi ønsker Karl Moursundvelkommen som nyttmedlem av bankens styre.Han er utdannet jurist oghar bred erfaring fra bådebank og finans og ideelleorganisasjoner. Moursundetablerte og var administrerendedirektør forFinansbanken fra 1986 til1999. Deretter etablerteKarl Moursundhan og var administrerendedirektør i Privatbanken til 2006. Etter dette var han i to årleder for Frelsesarmeens rusbehandlingsinstitusjon HåpetsDør på Fetsund, før han ble Investment Director i Norfund.Fra 2009 til 2012 var han administrerende direktøri Banco Terra i Mozambique. Han har hatt styreverv Dennorske Bankforening og Bankenes Sikringsfond og frivilligeverv i Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Han eri dag styremedlem i Sparebankstiftelsen DNB NOR ogMFI Socremo, Mozambique samt styreleder i Powertech.Vi takker samtidig avtroppende styremedlem Hans Gaffkefor hans mangeårige innsats for banken.I forstanderskapet er Åsa Jeppsson kommet inn som fastmedlem for egenkapitalbeviseierne, etter tidligere å havært varamedlem. Hun erstatter Morten Ingvaldsen, somer valgt til varamedlem.Til alle nettbankbrukereCultura Bank skal konvertere til ny datasentral helgen 8.–9. november. Vi starterforberedelsene allerede nå med å oppfordre alle nettbankkunder til å kontrollereinformasjonen som ligger under min profil og sørge for at adresse, e-post ogmobilnummer er riktig registrert.I den nye nettbanken vil det bli to mulige sikkerhetsløsninger for pålogging.Kunder som ikke har BankID kan få tilsendt engangskoder til sin mobil, og kundersom har BankID, kan bruke den. Hvis du ikke har BankID, er det derfor viktigat du sørger for å legge inn ditt mobilnummer i nettbanken før konvertering.Som en del av den nye systemløsningen vil vi også kunne tilby en bedriftsnettbank. Vi vil ta direkte kontakt med bedriftskundenevåre for å få registrert hvem som skal være brukere av bedriftsnettbanken.SIDE 22 PENGEVIRKE – 0214

Cultura gavefondCultura gavefond er opprettet med utgangspunkt i verdigrunnlaget som Cultura Bank bygger på,og har til oppgave å støtte utviklingsoppgaver innenfor bærekraftig og samfunnsnyttige formål.For tiden har gavefondet dessverre ikke kapasitet til å støtte store prosjekter som trenger storebeløp. Fondet prioriterer derfor prosjekter der mindre beløp kan gjøre stor nytte. Fondet girikke generell driftsstøtte, men prioriterer konkrete prosjekter.Neste søknadsfrist er 15. august 2014.Mer informasjon, se: www.cultura.no/gavefondProsjekter som har fått støtte i første halvår 2014:Nyland gårdSilje og Aslak Indreeide eier og driver småbruket Nylandpå Trautskogen. Mye av jorda hadde begynt å gro igjen,og de utvider nå med ny jord, som skal drives økologisk.Lokaler på gården settes i stand til kursvirksomhetinnen yoga og økologisk hagebruk, og det planlegges ettilrettelagt arbeidstilbud. I tillegg vil de ha forskjelligekulturaktiviteter.Abel stå oppEt tverrfaglig kunstprosjekt med skuespill, eurytmi ogmusikk, som formidler poesien og livsbiografien til denkjente tyske etterkrigstidspoeten Hilde Domin. Hun varjøde og levde i landflyktighet under naziregimet. Forestillingenhandler om et menneske som mister sitt hjemland,familie, venner og ikke minst sine rettigheter, men trossalt beholder livsmotet og en enestående tro på mennesket.Naturfellesskapet i Eidsfoss og HofUtviklingsprosjekt for å etablere et bærekraftig landbruks-,nærings- og bofellesskap i Hof kommune, medsærlig fokus på alternative boformer, selvforsyning,matproduksjon, forskning og utvikling. De vil etablereen allmenning som organisasjonsform for å administrerefellesskapet og aktivitetene på landområdet. Prosjektetønsker at arbeidet med å etablere en god organisasjonsstrukturogså skal komme lignende prosjekter til gode ifremtiden. Gavefondet har støttet prosjektet med bidragtil juridisk bistand.0214 – PENGEVIRKE SIDE 23

NYTT FRA CULTURANytt fra våre kunderNytt fra Økolandsbyen i Hurdal25 nye boliger for salgØkolandsbyen i Hurdal har det siste året solgt 42 av 44 boenheteri Huldra Økogrend. 4 av husene er allerede oppe, og denførste familien flytter inn i juni. Aktivhus har nå også utvikletet rekkehuskonsept med leiligheter og rekkehus. 25 av disseer nylig lagt ut for salg. Pris på 60 kvm. er fra 1 960 000,- ogpris på 100 kvm. er fra 3 180 000,- Se www.hurdalecovillage.noeller ta kontakt med Simen Torp på 97 12 40 00 ellersimen@aktiv-hus.no.Fremtidssmia økologiske næringssenterØkolandsbyen har nylig kjøpt den gamle barneskolen Kjerkekretsenskole på over 2000 kvm. Denne skal gjøres om til etøkologisk næringssenter med bl.a besøkssenter, café, bakeri,kontorfellesskap, senter for anvendt miljøteknologi, kurs- ogkonferansesenter og helsesenter. Arbeidene med å gjøre omskolen er allerede i gang, og planen er at nye virksomheterstarter opp på nyåret 2015.Sentrumsutvikling i Hurdal – ‘bærekraftig urbanlandsby’Hurdal kommune har vært en nær samarbeidspartner forØkolandsbyen siden oppstarten i Hurdal i 2002. Med ordførerog rådmann i spissen har de nå tatt initiativ til å utvikle Hurdalsentrum til en ‘bærekraftig urban landsby’. De har engasjertGaia-arkitekt Frederica Miller som prosessveileder samt arki-tektbyrået Helen & Hard, og inviterer innbyggerne i Hurdalog andre interesserte til å være med på utviklingen gjennomdeltagelse i åpne verksteder.www.hurdalecovillage.noGratis humlevandring iBotanisk hageLa Humla Suse er en idealistisk forening somjobber for å sikre humlers levekår i Norge. Humleneer arbeidsomme og viktige for blomstene,som ofte er avhengige av humler for å bli bestøvet.La Humla Suse inviterer til humlevandringi urtehagen i Botanisk hage i Oslo 12., 19. og26. august kl. 18.00–20.00. Her får du lære omhumlenes biologi og økologi, samspillet mellomblomster og humler, hva som truer humlenes 2x mørk jordhumle i Botanisk hage,velferd og hvordan du kan hjelpe dem.Oslo. Fotograf Eivind NitterVærforbehold: Det er ikke vandringer i regnvær.Seminarrekke omborgerlønnBorgerlønnsorganisasjonen BIEN harfått midler fra Fritt Ord til å arrangereen seminarrekke på Litteraturhuset iOslo. Første seminar blir 4. septembermed Thomas Hylland Eriksen, professori sosialantropolog og Nils AugustAndresen, norsk historisk økonom ogansvarlig redaktør i Minerva. Følg medpå borgerlonn.nowww.lahumlasuse.nowww.facebook.com/LaHumlaSuse.NOSIDE 24 PENGEVIRKE – 0214

NYTT FRA CULTURAGalleri RusticaGalleri Rustica ligger på Holmenknappen i Meland ved Herdlafjorden,på en tidligere steinalderboplass. I en over 100 årgammel grindløe har Leif Johnsen innredet lokaler som brukestil bl.a. utstillinger, konserter, kurs og møter. Utstillingene eråpne mellom 12 og 18 i helgene. Leif har sendt oss programfor 2. halvår, med forbehold om endringer:Program - Galleri Rustica»»Juli. Sommarutstilling med arbeider frå fleire av gallerietsine utstillarar. Mye lokal kunst.»»August, 14. Grunnlova vert redda“ Ei markering.»»August, 30.–31. Kystsogeutstillinga Strandamalarane, foredragved Øystein Valde søndag 31.»»August/September, 30.–21. Kystsogeutstillinga Klipper ihavet med Elin Alver, akvarellar og tekstil.»»August, 30. Maritim nattkino. Startar ca. kl. 23.00 etter atveteranskipet D/S Oster legg til kai under Kystsogedagane.»»Oktober, 25.–26. Haustutstilling, gullsmed Hilde Rongeværog kjeramikar Liv Nordvik med fleire.»»Desember. Juleutstillinga, Grøne englar med fleire kunstnarar,flest lokale.Den gamle løen før oppussingwww.gallerirustica.noCultura Bank har gitt lån til prosjektetResultatet ble et originalt og rustikt lokale med mange anvendelsesmuligheterSang på arbeidsplassen„Sang for helse og glede“ er mottoet til sangpedagogog dirigent Bree Switzer, opprinnelig fraCanada. Hun tilbyr sang på arbeidsplassen som enteknikk for teambuilding. Sangen får folk til å samarbeideog lytte til hverandre, det reduserer stress,er godt for hjerte og blodsirkulasjon, og deltakerneblir positivt overrasket over hva de er i stand til å fåtil i fellesskap.En av hennes fornøyde kunder er energigjenvinningsetaten(EGE), som har startet et kor for alleansatte som ønsker å synge. Koret øver i arbeidstidenunder ledelse av Bree. Jacob Kristoffersen,HR-rådgiver på EGE, og medlem i EGE-koret sier,„Da vi først begynte, var det mange som var skeptiskeog sa ‘Jeg kan ikke synge.’ Men Bree er en flinkpedagog, og hun har styrt oss med en myndig hånd,og etterpå så hører vi — jøss! var det så bra? Detteer teambuilding på sitt beste.“Bree dirigerer også flere kor i Osloområdet.www.silverkingsinging.com0214 – PENGEVIRKE SIDE 25

Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvarEvelin LindnerEvelin Lindner mener at økologisk bærekraft og sosial utjevning krever økt fokus på menneskeverd,og kan bare gjennomføres dersom vi endrer tankesett fra oppsplitting, konkurranse og ydmykelsetil integrasjon, samarbeid og ydmykhet. Lindner argumenterer for nødvendigheten av et dyptgripendeparadigmeskift, ikke fra ett rigid paradigme til et annet, men i retning av økt diversitet. Dignity(verdighet) og humiliation (ydmykelse) står sentralt i Lindners arbeid.Av Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i BodøEvelin Lindner har utviklet interessante tanker og ideeromkring samfunnsutvikling og økonomi basert på universelleverdier som verdighet, gjensidig respekt, omsorg og medfølelsekombinert med ansvar for alt liv i naturen. For å virkeliggjøremålene har hun vært med på å etablere og utvikle globale nettverkav engasjerte forskere og praktikere. Formålet er å bidratil å øke bevisstheten om betydningen av samfunnsendringersom fremmer fred, likeverd, velferd oglivskvalitet. Hun bruker betegnelsen ‘planetaryconsciousness’ for å understrekeat det snakk om å utvikle en individoverskridendebevissthet. For å se utfordringenefra et helhetlig perspektiv er detnødvendig å etablere arenaer for dialogmellom mennesker som tør bryte medetablerte rutiner og forståelsesrammer.Basert på tverrfaglige studier og omfattendeerfaringer fra ulike prosjekter harLindner utviklet metoder som bidrar tilå styrke den felles bevisstheten ved å;»»Etablere og utvikle globale nettverk»»Stimulere til flerfaglig forskning»»Formidle kunnskapen gjennom utvikling av nye undervisningsprogrammer»»Intervenere i prosesser på mikro, meso og makro nivåEt sentralt prosjekt i dette programmet er etableringen av TheWorld Dignity University. Dette universitetet som ikke erknyttet til et bestemt fysisk sted, består av et nettverk av samarbeidendemennesker, institusjoner og organisasjoner. Universiteteter dermed en prosess forankret i dialog og samarbeid.Ideen er at helheten skal gjenkjennes i delene samtidig somhelheten rommer alle delene. Det grunnleggende prinsipp er‘enhet i mangfold’.Human Dignity and Humiliation Studies (HDHS)HDHS er basert på en flerfaglig tilnærming til sosiale ogmiljømessige utfordringer kombinert med nær kontakt med„I would describe mypersonal consciousnessas a postindividualconsciousness, a unityconsciousness or a planetaryconsciousness.“praksis. Når akademikere og praktikere møtes i åpen dialog,gir det grunnlag for utvikling og bevisstgjøring av verdighetog respekt for både mennesker og natur. Ved å åpne formangfold når det gjelder perspektiver, faglige tilnærminger ogkulturell tilknytning, bidrar Lindner til å fremme kreativitetog grense overskridende løsninger. Hun hevder videre at det ernødvendig å stille nye spørsmål dersom en ønsker å finne fremtil kreative løsninger som skal føre til enbedre verden. Hun advarer mot å brukeEvelin Lindnergamle løsninger på de nye utfordringenevi står overfor.I dagens globaliserte virkelighet erdet nødvendig å finne frem til løsningersom legger grunnlag for ‘enhet i mangfold’.Det vil si at fremtidens samfunnbør preges av mer samhold samtidig somdet åpner for økt mangfold. Lindnerpåpeker at mangfold som bygger på enfelles forståelse av mål bidrar til å skapefargerike og spennende samfunn. Hunadvarer sterkt mot ytterpunktene; globalensartethet og splittende mangfold. I denne sammenhengenviser hun til den franske filosofen Chartier som har hevdet at„Nothing is more dangerous than an idea, when you have onlyone idea“.Forebygging versus terapiGjennom arbeidet som psykolog opplevde Lindner utfordringersom fikk henne til å føle et økende behov for å endre desystemene som fremmer ulike former for ydmykende praksis.Selv om det i mange tilfeller er nødvendig med symptomdempendeterapi, er det langsiktige målet å utvikle samfunn somforebygger problemer knyttet til individuell og kollektiv ydmykelse.Den viktigste oppgaven innenfor HDHS har hele tidenvært å stimulere til langsiktige endringsprosesser som bidrar tilat alle former for ydmykende praksis opphører. Hun hevder atårsakene til problemene er knyttet til mekaniske systemer merenn til individuelle egenskaper.SIDE 26 PENGEVIRKE – 0214

Biografi:Evelin Lindner (1954) er født i Hameln, Tyskland. Hunhar doktorgrader i psykologi (Universitetet i Oslo)og medisin (Universität Hamburg). I tillegg har hunstudert filosofi ved Universität Hamburg. I de senereårene har hun forsket og praktisert innenfor problemområderknyttet til globalisering, internasjonalerelasjoner og konfliktløsing. Lindner har levd, studertog forsket i Asia, Afrika, Midtøsten, USA og flereeuropeiske land, bl.a. i områder preget av borgerkrigog konflikt.Hun har vært med å etablere forskningsnettverketHuman Dignity and Humiliation Studies og tidsskriftetJournal of Human Dignity and Humiliation Studies.Evelin Lindner har forenet menneskelig verdighet ogmiljøansvar i Dignity Economy, som er et bidrag i arbeidetmed å skape en bedre verden.Lokale versus globale løsningerInntil det blir opprettet en felles regjering for hele ‘den globalelandsbyen’ er det nødvendig å opprettholde en balansegangmellom lokale og globale interesser. Det viktigste er å markereat de enkelte borgere i den globale landsbyen opprettholder sinindividualitet og verdighet og at de ikke tvinges inn i begrensendesystemer basert på adskillelse og spesialisering. Holismemå institusjonaliseres i fremtidens politiske og økonomiskesystemer som en erstatning for de splittende og udemokratiskesystemene som gjelder i dag.Lindner argumenterer for at lokale nettverk som er knyttetsammen gjennom en global forståelseshorisont gir det bestegrunnlag for å utvikle medansvarlige mennesker. Resultatet erat lokale og nasjonale interesser ikke virker splittende på vårtfelles ansvar som globale borgere, samtidig unngår vi globalensretting. Mangfoldet bidrar til at relasjonene ikke stivner ifastlåste systemer som på lengre sikt kan føre til konflikt ogoppløsning. Et viktig krav til systemer basert på verdighet er atde bidrar til at mennesker respekterer og tar vare på hverandreog lever i overensstemmelse med økologiske prinsipper.En ny solidaritetsøkonomiLindner er kritisk til den inhumane markedsøkonomien somi økende grad dominerer verden. Kommersialisering førertil at arbeidstakere og forbrukere blir ofre for en systematiskmarkedsmanipulasjon der de blir tingliggjort og fratatt deresiboende verdighet. I boken A Dignity Economy, kombinererLindner sine rike erfaringer med omfattende litteraturstudierog konkluderer med at fremtidens økonomi bør være innrettetfor å stimulere til fredelige, rettferdige og bærekraftigesamfunn lokalt, regionalt og globalt. Et viktig tiltak er utviklingav globale demokratiske institusjoner som har myndighet til åregulere verdensøkonomien. Hun påpeker (i likhet med RudolfSteiner, Pengevirke nr. 4. 2013) at lokale og globale institusjonerbør være forankret i idealene fra den franske revolusjon;frihet, likhet og brorskap.Hun påpeker betydningen av å etablere arenaer for konstruktivdialog som gir impulser til hvordan vi kan utvikle enøkonomi basert på likestilling og verdighet. Målet er å skapesamfunn med høy livskvalitet forankret i en økonomi sommotvirker grådighet og som sikrer en bærekraftig fremtid foralle. Lindner påpeker at økonomiens forventning om at viskal opptre endimensjonalt nyttemaksimerende ikke stemmeroverens med vår opplevelse av å være komplekse individer medmange ulike motiver, følelser og verdier. I denne sammenhengensiterer hun Desmond Tutus kjente utsagn; „I am becauseyou are: I am human because I belong, I participate, I share“.AvslutningGjennom HDHS-samarbeidet har Evelin Lindner bidratt tilat oppmerksomheten rettes mot de negative konsekvensene avøkende fremmedgjøring og et akselererende overforbruk avplanetens ressurser. Hun forklarer den negative utviklingen vedå vise til den uimotståelige dragningen vi har mot irrasjonellatferd. Vi forbruker klodens ressurser i et tempo som skaperalvorlig ubalanse i økosystemene samtidig som den globalisertemarkedsøkonomien bidrar til skjevfordeling av velstand innenforog mellom ulike nasjoner. Tendensen forsterkes av myter(for eksempel ‘markedet vet best’) som fremmer flokkmentalitetog uansvarlighet.Litteratur:» Lindner, Evelin (2009) Emotion and Conflict: HowHuman Rights Can Dignify Emotion and Help UsWage Good Conflict, Greenwood Publishing Group.» Lindner Evelin G. (2011) A Dignity Economy, DignityPress0214 – PENGEVIRKE SIDE 27

25 år med feministisk økonomiNorske Margunn Bjørnholt er medredaktør for antologien ”Counting on Marilyn Waring”, som utgisav det kanadiske forlaget Demeter press. Antologien belyser hva som har skjedd siden MarilynWaring utga sin bok ”If women counted” i 1988 og om hennes kritikk stadig er gyldig i dag.Av Jannike ØstervoldMarilyn Waring utga i 1988 sin banebrytende bok If womencounted, der hun tok opp hvor utilstrekkelig BNP (bruttonasjonalprodukt) var for å måle verdiskapingen i et samfunn,ettersom det ikke tok hensyn til kvinners ubetalte arbeid ellertil forbruk av naturressurser. Boken vakte stor oppmerksomhetinternasjonalt og oppfattes som starten på et nytt fagfelt,feministisk økonomi.Margunn Bjørnholt har bakgrunn i samfunnsfag og økonomi,med magistergrad i sosiologi. Magisteravhandlingenhennes handlet for øvrig om alternative finansinstitusjoner, derhun blant annet studerte Cultura lånesamvirke, forløperen tilCultura Bank. Gjennom sitt medlemskap i MIRCI (MotherhoodInitiative for Research and Community Involvement), encanadisk organisasjon for morsforskning, kom hun i kontaktmed en gruppe forskere som arbeidet med feltet kvinner ogøkonomi, og etter en vellykket konferanse oppsto ideen om ålage oppfølger til Marilyn Warings arbeid. Sammen med sinmedredaktør Ailsa McKay har Margunn plukket ut 17 artiklerav 31 forfattere fra 9 land, som viser hvordan Marilyn Waringhar inspirert forskere, aktivister, studenter og politikere overhele verden.Marilyn Warings bok er en av de få akademiske bøkenesom virkelig har bidratt til endring, mener Margunn. Mangeland har laget alternative indikatorer ut fra kritikken hennes avnasjonalregnskapet. I mange land, blant annet Skottland, harde fått til et system for årlig vurdering av budsjettet ut fra etkjønnsperspektiv.Økonomistudenter sosialiseres til egoismePå spørsmål om hva som er forskjellen på feministisk økonomiog tradisjonell økonomi svarer Margunn at feministisk økonomibygger på en kritikk av grunnforutsetningene og menneskesyneti økonomifaget – at menneskene er egoistiske einstøinger,som handler bare ut fra seg selv. „De eneste som til en viss gradoppfører seg i tråd med økonomenes menneskesyn er økonomer,og de er blitt sånn gjennom studiene“, sier Margunn ogrefererer til studier som har sammenlignet økonomistudenterog andre studenter og så på om de var villige til å ofre noe forfellesnytten. I begynnelsen av studiet så man ikke forskjell påøkonomene og de andre, men når økonomistudentene komlengre opp i studiet begynte de å bli mer egoistiske.„Tradisjonell økonomi ignorerer grunnleggende forhold– som det at vi er avhengige og trenger omsorg. Artikkelen tilSabine o’Hara tar opp hvor viktig omsorg er, både for å forståog opprettholde økonomien“, sier Margunn.Et annet kapittel tar for seg forholdet mellom økologiskøkonomi og feministisk økonomi, to kritiske tradisjonersom kanskje ville tjene på en større grad av samarbeid. De toretningene har mye til felles, ved at de er opptatt av hvordanvi verdsetter og forbruker naturen, men kjønnsperspektivetmangler stort sett i økologisk økonomi. Kapittelet er skrevetav de norske bidragsyterne Iulie Aslaksen, Torunn Bragstad ogBerit Ås.SIDE 28 PENGEVIRKE – 0214

Ikke så like som vi tror„Vi er ikke vant til å tenke på økonomiog kjønn, vi tror vi er så like, men deter fremdeles store kjønnsforskjeller iNorge“, sier Margunn. „Vi vet at degruppene som er fattige og blir fattigei stor grad er kvinner. Med den nyepensjonsreformen kommer kvinnerveldig dårlig ut. Økonomisk er det myestørre kjønnsforskjeller enn det manliker å tenke på. Privatisering har ulikekonsekvenser for kvinner og menn.Feministisk økonomi gir oss også kunnskapom hvorfor vi må ha fellesløsninger,at vi ikke bør privatisere alt. Staten haren viktig rolle. Mange kvinner jobber ioffentlig sektor, og mange kombinererlønnsarbeid og omsorgsforpliktelser. Dethar vist seg i land som har kuttet kraftig Margunn Bjørnholti velferdstilbudet at enslige mødre ogeldre kvinner har blitt presset til å ta omsorgen som staten førleverte. Det er viktig å etterspørre analyser av kjønnsvirkningerav politikken og kjønnsdelt statistikk. Vi mangler kunnskap ogverktøy – det er ikke bare politikernes feil, men også universiteterog høyskoler, som har sviktet oppgaven sin.“Ikke eget fag i NorgeFeministisk økonomi er genuint tverrfaglig. Kanskje er det enmedvirkende årsak til at ingen norske utdanningsinstitusjonerhar satset på å utvikle feministisk økonomi som et eget fag?I andre land er det en egen akademisk disiplin, med jevnligekonferanser, og det undervises opp til doktorgradsnivå. Det ermerkelig, synes Margunn, all den tid Norge har vært et foregangslandi å gjøre tidsbrukstudier for å synliggjøre kvinnersubetalte arbeid i hjemmet. Men hun mener det kan ha sammenhengmed at økonomiprofesjonen er sterkt mannsdominertog at artikler om feministisk økonomi, som stort sett er skrevetav kvinner, rett og slett ikke blir satt på pensumlisten. Mennleser ikke kvinnelige forfattere, mens kvinner leser både mannligeog kvinnelige forfattere, sies det.Feministisk økonomi har selv gått utover kjønn og eropptatt av spørsmål omkring menneskerettigheter, reguleringav finansmarkedet, miljø, klima og forvaltning av allmenninger.Feministiske økonomer tar også fatt i de store spørsmålene omplanetens overlevelse. Forskere i dag som for eksempel jobbermed makroøkonomi og menneskerettigheter går langt utoverdet som var den feministiske økonomiens utgangspunkt.Verdien av morsmelkEn interessant artikkel er den australske artikkelen om morsmelk.Her får vi blant annet vite at Norge har anslått verdienav produksjonen av morsmelk fra tidlig på nittitallet. Ved ikkeå sette verdi på kvinnenes tidsbruk ved amming overvurdererman verdien av markedsarbeid. Forfatteren Julie P. Smith argumentererfor at verdien av morsmelk bør inn i BNP.Det finnes et marked for morsmelk og en pris. Man kankjøpe morsmelk på nettet, og tanken bak prissettingen er åkompensere kvinnene for tidsbruken.Det er også et marked for ammer i landder svangerskapspermisjonene er korte.Ammer du barnet ditt selv er verdienikke synlig i nasjonalregnskapet. Menhvis du kjøper morsmelkerstatningbidrar du til BNP. Hvis du ansetter enamme og selger din arbeidskraft kan dubidra enda mer til BNP. I beste fall fårammen hvitt betalt, og dere bidrar beggetil BNP.Australia har ikke inkludert verdienav morsmelk (anslått til 2 milliarderdollar pr. år) i BNP, mens produksjonenav morsmelkerstatning (anslått til 200millioner dollar pr år) er med.Ubetalt arbeid – store verdierNorge var tidlig ute med å gjøre endel av tingene som andre land gjordesom resultat av Marilyn Warings bok. Norge regnet med detulønnede arbeidet i nasjonalregnskapet fra slutten av 1800-tallet,men sluttet da man gikk over til den nye internasjonalestandarden på 1950-tallet. Man var også i forkant når det gjaldttidsbruksstudier. SSB har gjennomført tidsbruksstudier siden1970. Fra 1988 har man også beregnet den økonomiske verdienav husholdsarbeidet ut fra tidsbruksstudiene.Den norske forskeren Charlotte Koren ga ut en bok i2012, hvor hun oppsummerer kvinnenes rolle i økonomien,med overgang fra husholdsøkonomi til markedsøkonomi. Herpåpeker hun at en del av det vi har regnet som vekst egentligbare er at produksjonen i husholdningene er flyttet til markedet,slik at veksttallene egentlig bør nedjusteres. CharlotteKoren har sammen med Iulie Aslaksen skrevet et kapittel omubetalt husholdningsarbeid, økonomisk vekst og konsummuligheter.De konkluderer med at ubetalt arbeid i husholdningenstår for en betydelig økonomisk verdi både i utviklede land ogutviklingsland, og hvis man kan få oversikt over hvor mye detutgjør, vil det gi et mer komplett bilde avhusholdningenes velferd.I en kort artikkel som dette er detbare mulig å gi noen få smakebiter avinnholdet. Konklusjonen blir at forfatternehar laget en verdig oppfølgertil Marilyn Warings bok, et bidrag tilet mer menneskelig og omsorgsfulltsamfunn.Antologien kan bestilles frawww.demeterpress.org.Bjørnholt, Margunn; McKay, Ailsa (eds)Counting on Marilyn Waring. New Advances in FeministEconomicsBradford: Demeter Press/Brunswick Books 20140214 – PENGEVIRKE SIDE 29

AKTUELLE BØKERBrett Scott: The Heretics Guide to GlobalFinance, Hacking the Future of MoneyAv Lars HektoenSom tittelen antyder er dette ikke en vanlig protestbok. Istedenprøver den, gjennom å trenge inn og forstå hva som egentligskjer i finansmarkedene, å finne frem til, og ikke minst oppfordretil å prøve ut noen alternative løsninger.Forfatteren, Brett Scott, er sørafrikaner og er i dag bosatt iLondon. Han kaller seg en finansiell aktivist, og til forskjell framange aktivister som gjerne springer ut av en av sivilsamfunnetsorganisasjoner, har han noen år på baken som innsider ifinansindustrien, nærmere bestemt i et hedgefond.Brett Scott går rett på sak. „Dagens finansielle system erkronisk ute av stand til å styre penger på en positiv måte“, sierhan og mener derfor at selve systemet må reformeres radikalt,det hjelper ikke at myndighetene innfører strengere reguleringog høyere kapitalkrav. Boken kan fungere som en ‘gjør detselv’-veiledning til hvordan dette kan gjøres.Innsiktsfullt om finansmarkedetMen først gis leseren en meget god innføring i finansmarkedesirrganger. Scott beskriver avanserte markeder og finansielleprodukter på en innsiktfull måte, lesbart og forståelig også foren ikke-studert. Men også studenter på BI og NHH, samt deresprofessorer, burde lese dette og på nytt tenke igjennom sineinnlærte meninger om hva bank og finans handler om og hvadet betyr for samfunnetat vi har et suntfinanssystem.Del to i bokenhar tittelen jamming,som her kanoversettes medforstyrrelse, menfor å jamme noeer det nødvendigå trenge innenforog forstå kulturen.Brett Scott er enreformist somønsker seg et finansielt system som bygger på menneskers ogsamfunnets reelle behov. Tredje del av boken kalles building.Brett Scott søker her etter de mer radikale alternativene tiltradisjonell bank og finans. Visjonen tar utgangspunkt i dethan kaller ‘artistisk finans’, løsninger som utvider grensenefor det som kan synes realistisk. De eksakte løsningene kankomme senere, hevder han, i første omgang dreier det seg om åetablere prinsipper for design rundt begreper som åpenhet ogmangfold. Som eksempler nevner han desentralisert crowdfunding,‘P2P’ finansmodeller og kooperative systemer for delingav risiko, samt komplementære valutaer. Dette er konseptersom må testes i praksis, og det må etter hvert bygges en kritiskmasse av brukere.Kreativ hacking skaper nye løsningerDenne utviklingen skal til dels skje gjennom det Brett Scottkaller „hacking the future of money“. Brett Scott ser på hackingsom et opprør som fører til en kreativ ‘re-wiring’, der detskapes noe nytt ut fra det bestående systemet.Hackerne karakteriseres ved at de;»»Undersøker systemene nøye for å gjøre seg kjent med allenyanser»»Leter etter systemenes svakheter og blottstiller disse. Detteskjer på en opprørsk måte»»Bruker sin kreativitet for å bygge nye kombinasjoner, til åskape noe nytt ut av det gamleNoen har kanskje lest boken om Pi, gutten som etter et skipsforlismå overleve på en flåte, alene med en bengalsk tiger. Ådytte tigeren vekk fra flåten er ikke en opsjon, det samme kansies om det herskende finanssystemet, det er noe vi inntil videremå leve med. Brett Scott bruker malende bilder som ‘ride thetiger’ og ‘be the tiger’. Vi må involvere oss og ikke se på finanssom noe fremmed som bare folk som er i bransjen forstår ogbehersker.Så da er det bare å begynne med å skifte bank! (som vel defleste lesere av denne bokanmeldelsen allerede har gjort)Brett ScottThe heretic’s guide to global finance, Hackingthe future of moneyPluto Press, 2013ISBN 978-0745333502SIDE 30 PENGEVIRKE – 0214

AKTUELLE BØKERElsykkel, veien til et lykkeligere liv?Av Lars HektoenFår vi et lykkeligere liv med elsykkel? Ja, intet mindre, påstårErlend Kristensen, som har skrevet en entusiastisk bok omelsykkelens fortreffelighet. Du får: trening, god helse, blirslankere, du sparer tid og penger, får mer overskudd, lykke oglyst på sex, på livet, ja på det meste. Og kanskje det viktigste; envanlig sykkel lar du gjerne stå, elsykkelen blir brukt!Hva mer er det å si? Jo, når vi sitter og tar FN´s siste klimameldinginn over oss og lurer på hva hver enkelt av oss kanbidra med, er kanskje dette en del av svaret; et sted må ogsåDU begynne å gjøre noe.15–20 000 kr må man fort legge ut for en god elsykkel, deter for dyrt, synes mange. Og mens elbilen er fritatt for merverdiavgiftog andre avgifter eksisterer det ingen slike stimulanserfor elsykkelen. Det må endre seg, sier forfatteren, noe det erlett å være enig i.Ta veiene tilbake!„Boken inneholder gode ogoverbevisende eksempler påhvorfor elsykkelen er et megetgodt alternativ til andretransportmuligheter: Lavforurensning, penger spart,samt helseeffekt, for å nevnede viktigste.“Mange sykler i dag vekselvis på fortau og vei, benytter fortgjengerovergangeretc. De fleste ulykker skjer visstnok i overgangermellom ulike ferdselsveier. Rådet fra Kristensen er klart; brukveien der bilene kjører. Veien er også for de syklende, noemange bilister ser ut til å mislike, dessverre.Mer originale og radikale forslag presenteres også. Omvendtebompenger, og i vårt barske klima, sykkeltunneler. Forfatterenbor i Stavanger, der været ofte er for tøft for en vanligsyklist, med regn og mye vind, som kan gjøre det ubehageligog farlig å sykle. Og hva med et radikalt og smart skattesystemsom kan dreie transportmønsteret bort fra bilbruk? I BritishColumbia i Canada får de som kjører lite tilbakebetalt avgifter,mens de som kjører mer enn gjennomsnittet må betale. Helepoenget er at avgiftsøkningen på fossilt drivstoff oppveies avlavere skatter ellers. Resultatene etter 5 år med et slikt systemer positive og har ført til reduksjon av utslipp sammenlignetmed resten av Canada.Bra for både deg og miljøetI det hele tatt inneholder boken gode og overbevisende eksemplerpå hvorfor elsykkelen er et meget godt alternativ tilandre transportmuligheter: Lav forurensning, penger spart,samt helseeffekt, for å nevne de viktigste. Erlend Kristensen eroverbevisende i sin argumentasjon, og alle de gode grunnenemunner ut i en oppfordring: prøv selv! Livet vil smile til deg,og du vil smile til verden!Boken er utgitt på eget forlag og kan bestilles viahelsykkel.tumblr.com/boken eller med en SMS melding mednavn og adresse til 924 91 320.Erlend Kristensen(H)el sykkelEget forlag 2013ISBN: 978-82-303-2485-10214 – PENGEVIRKE SIDE 31

AKTUELLE BØKERNy innsikt i gammel tekstMange års dugnadsarbeid og innsamlede gavemidler ligger bak en nyutgivelse av Emil BocksBidrag til forståelse av Evangeliet fra 1936. Koordinator Dag Hauffen forteller om bakgrunnen forprosjektet.Av Dag HauffenVed å spore skjebnens uransakelige veier kan forutsetningenfor den utgivelsen som nå finner sted føres tilbake til Praha forover hundre år siden. Da døde en liten småjente, Erika, somvar min fars eneste søster. Men min farmor fant ikke trøst ireligionen. Som søkende fant hun antroposofien og ble ogsåkjent med dens grunnlegger Rudolf Steiner. Hun ble leder forden antroposofiske gruppen, og ved flere anledninger boddeSteiner i familiens hus når han kom på foredragsbesøk i Praha.Dette var barndomserindringer som far fortalte om. Som ungvoksen ble han antroposof. Ekteskapet med mor førte ham tilNorge og etter hvert til en gård på Snåsa, hvor han dyrket biologiskdynamiske grønnsaker. Da han døde i 1961, kom presteni Kristensamfunnet Johannes Hertzberg den lange veien fraOslo og forrettet begravelsen i Snåsas vakre kirke.Jeg var 23 år og visste ennå ikke hva jeg skulle bli. Hertzbergrådet meg til å søke livsorientering gjennom et semesterpå presteseminaret i Stuttgart. Dette ble innvilget, og jegdeltok i tre semestre fra våren 1963. Før jeg reiste hjem haddeet eldre medlem i Kristensamfunnet i Stuttgart skjenket flereesker med bøker fra biblioteket sitt til deling mellom seminaristene.Slik fikk jeg to mapper som inneholdt de tidligsteutgavene av Emil Bocks Bidrag til forståelse av Evangeliet. Velhjemme ble det gartnerskole, ekteskap, gårdsdrift, 7 barn ogingen tid til å lese i medbrakt fra presteseminaret. Først i detnye årtusenet, etter at jeg fikk handlekraftig hjelp på gården frasønnene mine, fikk jeg tid til å befatte meg mer med evangeliene.Da først forsto jeg hvor uendelig rike de skattene var sombefant seg mellom de grønne permene fra Stuttgart, og jeg villegjerne bidra til å få utgitt oversettelsen fra 1936 på nytt. Denvar i likhet med den første tyske utgaven kun utgitt som privattrykki noen hundrede eksemplarer.En gruppe frivillige har skrevet inn tekstene og tilnærmetrettskrivingen fra 1936 til dagens språkformer. Det har dukketopp mange tekstmessige og praktiske spørsmål som måtte drøftesunderveis. Og jeg har på nytt erfart at ting som i utgangspunktetkan se enkle ut kan medføre flere utfordringer enn detman i naiv optimisme ser for seg. På samme tid har den gledenjeg har opplevd gjennom dette prosjektet langt oversteget detjeg hadde forestilt meg. Jeg har vært initiativtaker og koordinator.Slik kom jeg i kontaktmed de mange som frivilligvirkelig har arbeidetmed disse tekstene, ogmed alt som har behøvdesfor å bringe alt frem til atde kunne gå i trykken.Emil Bocks Bidrag til forståelse av evangeliet13 hefter (av i alt 25).Forsider og layout: Grete Folkmann Hågvar. Planen eretter hvert også å utgi de resterende 12 heftene.Utgitt på Antropos forlag.Kontakt Antropos bokhandel for bestilling:bokhandel@antropos.noSIDE 32 PENGEVIRKE – 0214

AKTUELLE BØKERSpis Sørlandet – kokebok medmiljøperspektivAv Jannike ØstervoldForfatter Marte Rostvåg Ulltveit-Moe og fotograf Jon AndersSkau har laget en tiltalende og fristende kokebok med lokalmat for alle årstider. For å redusere miljøbelastningen vedmatproduksjon, må vi i fremtiden i større grad basere oss påkortreist mat, mener Marte, og oppskrifteneavspeiler dette.Boken har en fin blanding av tradisjonellenorske retter i Martes egentolkning og retter fra andre matkulturer,som gis en norsk vri. En høy andel vegetaroppskrifterer uttrykk for ønsket om åredusere kjøttforbruket til et bærekraftignivå. Ingrediensene er lette å få tak i, ogfremgangsmetodene er godt forklart.Gratis grønt fra naturen„For å redusere miljøbelastningenved matproduksjon,må vi i fremtideni større grad basereoss på kortreist mat.“Skvallerkål og brennesle er gratis og vitaminrik mat og kan oftebrukes der hvor du ellers ville ha brukt spinat. Blant våroppskriftenefinnes både neslesuppe og en rekke retter der skvallerkålinngår som ingrediens. Istedenfor importerte kornprodukter,som bulgur og couscous, bruker Marte kokt perlespeltog hel hvete i salater.Sommermenyen er rik på sommergrønnsaker og bær, forutenhjemmelagde fiskekaker og kjøttkaker. Til dessert kan dufor eksempel prøve jordbær med hjemmelagetøkologisk sjokoladesaus.Velg råvarer etter årstidTil høsten hører rotgrønnsaker, lammekjøttog sopp, og skulle du stå dermed en overflod av modne tomater, kandu prøve tomatsuppen fra kollektivetElvetun, som inneholder rikelige mengderav rødvin og hvitløk. Tradisjonelleretter som seibiff og lammefrikassé har fått plass, sammen meddessertforslagene plommegrøt og stekte epler.Et eget lite kapittel har frosttiden fått, med blant annetelgkjøtt, tyttebær og traktkantareller, og vintermenyen har myerotfrukter, løk og purre, hodekål og grønnkål.Inspirasjon til miljøvennlig matlagingAvslutningskapittelet Mat for en liten planet gir oss mer informasjonom mat og miljø. Spis lokalt er hovedbudskapet, menvær likevel oppmerksom på hvordan maten er produsert, fornorske tomater i drivhus oppvarmet av oljefyring gir større utslippav klimagasser enn spanske frilandstomater som blir kjørtmed lastebil til Norge.Unngå å kaste spiselig mat, utnytt rester, spis mindre kjøtt,velg økologisk, og utnytt naturens gratis ressurser, som bær,sopp og fisk, er noen av Martes oppfordringer. Hun avsluttermed å si at engasjerte mennesker som spør og graver og bryrseg om hvordan maten er produsert, er det beste utgangspunktetfor å lage et mer miljøvennlig matsystem i Norge og verden.Marte Rostvåg Ulltveit-MoeSpis SørlandetPortal forlagISBN: 078-82-92712-84-90214 – PENGEVIRKE SIDE 33

KOMMENTARAlternativ tilkonkurransemarkedetAv Dag Hauffen. Pensjonert bonde og eier av nettstedet Verdisamvirke.noFor materiell behovsdekning behøvesdet en næringsøkonomisk prosess.Det vil si et handlingsforløp som startermed produksjonen av et produkt,en skapt verdi, som deretter fordelesgjennom handelsleddet, for så å utnyttesgjennom menneskers forbruk. Etminimum av samhandling mellomaktørene er nødvendig. Men er samhandlingdet samme som samarbeid?Og er alt som fremstilles reell verdiskaping?Den næringsøkonomiske prosessen er i dag basert på enillusjon. Troen på at det frie konkurransemarkedet gir den besttenkelige forutsetningen for en livskraftig verdiskaping. Enstørre blindhet kan vanskelig tenkes. Det forhandles mengderav produkter som kvalitativt sett er verdiløse.Hva med alt som fremstilles ogfraktes med så store miljøbelastninger atproduktene må vurderes som minusverdier?Hvordan tenker politikere ogandre som kaller slik virksomhet forverdiskaping?Konkurransemarkedet fører stort settikke til livsbefordrende verdier, men tildød for naturen og sykelighet hos menneskene.Naturens levende mangfold,grunnlaget for at vi i fremtiden skal kunne ha mat, tynes avrovdrift over hele kloden. Vi har fått konkurranse- og industritenkningi matproduksjonen. I u-land presser profitthungrigekapitalkrefter mennesker bort fra jorda si. De må leve ielendighet uten andre forhåpninger enn det å overleve sultenfra dag til dag.I Norge har folk flest penger nok, ja. Men behøver vi industrilandbruk?Hva skjer når enorme treskere eller kjempetraktorersom sammen med grasutstyr på opptil 15 og 20 tonn harpresset all luft ut av den levende matjorda? Meitemarken harfor lengst evakuert til åkerkantene. Sakte, men sikkert trekkerrestene av jordas øvrige gode organismer sitt siste åndedrag.„Konkurransemarkedetfører stort sett ikke tillivsbefordrende verdier,men til død for naturenog sykelighet hos menneskene.“Intet godt kan leve i ei jord så tettpakket at den ikke evner ådrenere bort vatn.Er det umulig å overvinne troen på konkurransemarkedet?I dagens næringsøkonomiske prosess skjer samhandlingenkun ved at produsentene, forhandlerne og forbrukere senderproduktet fra ledd til ledd i kjeden. Men aktørene samarbeiderikke med hverandre. De samhandler bare på grunnlag avegeninteresse. Dette fører til umenneskelighet og forhold somskader livet.Dette må endres. Det behøves et forum for assosiativtsamarbeid, et verdisamvirke mellom representanter for partene.Slik vil det oppstå en kommunikasjon som kan føre til gjensidiginnsikt i de andres situasjon, interesser og behov. Gjennom belysningfra alle tre sidene kan det oppstå bevissthet hos alle omhvilke verdier som skapes og hvilke som tapes ved vurderingerav ulike alternativer for behovsdekning.Først da vil de egentlige behovene settfra et forbrukerstandpunkt kunne gjøreseg gjeldende i alles bevissthet. Så kanbehovene drøftes og forenes med depraktiske og prismessige mulighetenesom produsentene og forhandlerne har.Gjennom et assosiativt samarbeidkan aktørene avtale aktuelle kriterierfor kvaliteter og førstehånds priser.Produkter som oppfyller kravene kanmerkes slik at de lar seg gjenkjenne i butikkreolene. Merkenegir en garanti for at de produksjons- og transportmåtene somrepresentanter for forbrukerstandpunktet har akseptert erblitt fulgt opp. Da vil produktene bli konkurransedyktige i detbestående markedet.Går de som har hjerte for helse, natur, miljø og sosial rettferdighetaktivt inn i det assosiative arbeidet, vil menneskeneog naturen igjen kunne komme i harmoni med hverandre.Den negative virkningen av markedskreftene vil overvinnes forprodukt etter produkt, først i lokale forhold, så i region etterregion. Og de pengene forbrukerne bruker på varer de egentligønsker vil fungere som midler som befordrer livet.SIDE 34 PENGEVIRKE – 0214

NORDISK MILJØMÆRKNINGStøtt en organisasjon mens du sparerMed pengene på en støttekonto gjør pengene dine nytte på to måter; du støtter en organisasjonsamtidig som du støtter Cultura Banks låneprosjekter.Du kan velge å støtte Redd Barna, Framtiden i våre hender,Norges Kvinne- og familieforbund, Regnskogfondet, WWF-Norge eller Naturvernforbundet. Eller vår nyeste samarbeidspartner,skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN.Banken gir et årlig bidrag på 1,5 % av innestående på kontoentil organisasjonen du velger å støtte, og mens pengene dinestår i banken blir de lånt ut til samfunnsnyttige prosjekter.For 2013 ble det utdelt over 260 000 kr. Dette måtte markeres,og vi inviterte organisasjonene til økologisk lunsj i banken.Takk til alle organisasjonene som er med på ordningen ogtil alle kunder som har opprettet støttekonto.Du kan åpne støttekonto på www.cultura.no. Der kan duogså lese mer om organisasjonene.På bildet ser du (fra venstre) Ina Toften fra WWF-Norge, SidselFonn fra Redd Barna, Dag Hareide fra Regnskogfondet, Lars Haltbrekkenfra Naturvernforbundet, Arild Hermstad fra Framtiden ivåre hender, Elisabeth Rusdal fra Norges Kvinne- og familieforbundog Lars Hektoen fra Cultura Bank. Foto: Stian TorstensonISSN 1399-7734/Online: ISSN 1901-2020Pengevirke 2/2014Utgis avCultura Bankwww.cultura.noRedaksjonArne Øgaard (redaktør)arne.ogaard@steinerskolen.noJannike Østervoldjannikeo@cultura.noCultura Bank har et redaksjonelt samarbeidmedMerkur Andelskasse i Danmark, somer medlem av Global Alliance for Bankingon Values og drives etter prinsippene forsocial banking.LayoutMartin Helbo, Pixels & paperwww.pixelpaper.dkOversettelseJannike ØstervoldOpplag4 300Bladet utgis 4 ganger i året.Neste gang oktober 2014.FristBidrag til neste utgave kan sendes tilPengevirke senest 4. august 2014.Tema neste nummerNr. 3: Miljøvennlig hverdagog ‘Gjør det selv’TrykkScanprint A/SForsideBerit og Jakob ved Svedjerugen– nesten 2,5 m høg.Foto: Heidi Fossnes, Magasinet BUNADHoldninger og synspunkter som kommertil uttrykk i de enkelte artikler oginnlegg, er forfatterne selv ansvarlige for.De er dermed ikke nødvendigvis uttrykkfor redaksjonens synspunkter.Pengevirke er trykt på RePrint papir,fremstilt av 50% resirkulerte fibre og50% cellulosefibre. Papiret er Svane- ogFSC merket.541 0060214 – PENGEVIRKE SIDE 35

RETURADRESSECultura BankPostboks 6800 St. Olavs plassNO-0130 OsloMiljøboliglåni Cultura BankVi ønsker at framtidens boliger ikke skalforurense vårt miljø og at boligene skalvære sunne for dem som bor der.Derfor tilbyr vi lån med gunstig rente for boliger der det er tattsærlig hensyn til miljøkvaliteter.Lavt forbruk av energi og areal samt riktig ventilasjon og sunnematerialer kan gi deg billigere lån.Vil du vite mer om miljøboliglån?Besøk vår nettside cultura.no/miljoboligeller ring 22 99 51 99 og spør etter Gro Sissel eller Rune.