SAS - Norsk Flytekniker Organisasjon

G-&&e e *Garderrnovn. 5,2050 JessheimTlf,: 63 97 22 '17marslapril, med behandling i Stortinget iløpet av 1997. Dette ifølge Gunnar Berge.Vi er forberedt på at dette kan bli bråk.Valget gikk rekordraskt. I det hele tatt skalvår nestformann ha ros for en flott innsatsmed å lose årets Representantskapsmøtetigjennom på en skikkelig og effektiv måte.Faktisk ble vi ferdig en halv time førplanlagt. Det tror jeg aldri har skjedd før.LQrdag kveld var det festmiddag, med egetopptog og orkester; forøvrig noe av detfalskeste jeg noen gang har hørt, men medtrøkk og humør. Under festmiddagen fikkTrygve Tessem fra Widerm overrakt NFOkiossen,foreningens høyeste utmerkelse.Tessem fikk den for sin mangeårige innsatsfor NFO, og for sitt utrettelige arbeid itariffkomiteen.Til slutt vil jeg gjerne få takke NilsTerjesen og NFO avd. Widerøe for etmeget vellykket arrangement. Det sto tilgull.Knut Grønskar4ofremWtte delegater f~lger nøye medINFO 1/96

Organisasjonsfrihet og streikerett - ingen selvf~lge!Kommunal- og Arbeidsdepartementet har bedt Arbeidsrettsrådet om åvurdere de grunnleggende prinsipper for vår arbeidstvistlovgivning - en lovsom regulerer spillereglene innenfor arbeidslivet vedrfirende avtale- ogkonfliktrettigheter.Etter to års arbeid forventes det nå at nekte arbeidstakere på samme arbeidssted,Arbeidsrettsrådet i nær fremtid vil legge og som er organisert i andre arbeidstakerfremen delinnstilling som vil styrke de organisasjoner, bedre lønns- og arbeidsstoreorganisasjonene på toppnivå, på betingelser.bekostning av de små. Forslagene er iskrivende stund ikke konkretisert, men e At avtaler inngått mellom hovedorgandersomforbundsstyret i Fellesforbundet isasjonene skal - med hjelp av lowerketfår gjennomslag for sine synspunkter, kan - være retningsgivende for andre.vi forvente en betydelig innstramming. Atforslagene langt på vei også kan oppfattes For dem som er igjen med egen forhandåvære i strid med folke-/menneske- lings- og streikerett, ønsker Fellesforrettigheterog internasjonale konvensjoner, bundet at regjeringen ikke bør benyttegj~r ikke saken noe bedre.tvungen lønnsnemnd for å "løse" arbeidskonflikter.Et forhold som for øvrig re-De foreslår:gjeringen har fått sterk kritikk for av ILO.e Forhandlingsrett for hovedorganisa- Forslagene fra Fellesforbundet stemmersjoner som er landsomfattende og som svært godt, og er i tråd med uttalelser gittdekker flere sektorerbransjer.av Kommunal- og Arbeidsminister GunnarBerge, NHO's adm. dir Karl Glad oge Beslutningsrett bare for hovedorganisa- LO-s Yngve Haagensen.sjoner med hensyn til arbeidskamp, noesom vil bety at tilsluttede forbund, lands- Forslag til endringer av Arbeidstvistlovenforeninger 0.1. må ha godkjenning fra kan utformes på mange måter og kanhovedorganisasjonen i hvert enkelt tilfelle ramme svært forskjellig. Men når en tar ifor å iverksette arbeidskamp.betraktning at formålet med denne revisjonener å redusere innflytelsen til dee Begrensninger i mulighet for arbeids- såkalte "uansvarlige" organisasjoner, berkamp for fagforeninger som ikke står organisasjonslivet i Norge være forberedttilsluttet en hovedorganisasjon.på å gi politiske signaler.e At det tariffrettslige ufravikelighets- Som en følge av dette har det oppstått etprinsippet utbygges og lovfestes. Det vil si samarbeid mellom uavhengige organisaatarbeidsgiveren med loven i hånd kan sjoner og foreninger (UFF). I tillegg tildette har tillitsvalgte innenfor alle de storesammenslutningene (LO, YS og M) oguavhengige forbund opprettet et samarbeidsorganhvor plattformen er vern omden frie organisasjonsretten. Dette harkonkretisert seg gjennom et opprop som isin helhet er tatt inn i denne utgaven avINFO.En fryktet lenge at Stortinget alleredeunder vårsesjonen ville ta stilling tillovendringene. Men nå ser det ut som omat de ikke vil få det til behandling før tilneste år. Altså en noe lengre tidsfrist ennførst antatt.Et tankekors må være at jo mer som taslovveien for å få styring over de "uansvarlige"aktørene i nærinslivet, jo større fareer det for at Norge kan ende opp med etsystem der de formelle fagforeningene,som er akseptert av myndighetene, ikke erde virkelige representantene for arbeidstakerne.For info: ARBEIDSRETI'SRÅDET er etrådgivende organ for Kommunal- ogArbeidsdepartementet og har denne sammensetningen:Høyesterettsadvokat: Magnus Aarbakk(formann>,Regjeringsadvokat: Elisabeth Stenwig,Byrådsjef KAD: Inger PettersenLO formann: Yngve HaagensenLO juridiske kontor: Bjørn KilbyVise adm. dir.: Lars Christian Berge ogHøyesterettsadvokat NHO: Arne JacobsenKjell Paulsen4OPPROPOrganisasjonsfriheten/streikeretten- en menneskerettArbcidsrcttsri\dcI koiiiiiier riied siri dcliriristillirig viren 1996. Allerede nå er detkoiiiiiict sigiislcr orii lit dcliriristillirigeri iririeliolder alvorlige angrep påorgaiiisiis.joiisL'ri1icteri og streikeretten. Forslagene innebærer bla. at(Forts.) E?d8 INFO 1/96

Fagforbund ikke lenger klin velge å sti utenfor en hovedorganisasjonFagforbund n ~å ha en viss bredde i medlemsmassen for å få fulle rettigheter (dvs at demå organisere flere grupper.)Fagforbund må ha et visst antall medlemmer for å få fulle forhandlings - ogstreikerettigheter.Ufravikelighetsprinsippet er foreslått utvidet: Fagforbund kan ikke kreve en annentariffavtale der det allerede foreligger en avtale innenfor det enkelte yrke, områdeeller bedrift. -FN har fastslått at organisasjonsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. (jfr. FNkonv. art. 20 og 23).En lovendring som fraraver mennesker fundamentale menneskerettigheter i form avorganisasjonsfrihet vil være i strid med FNs menneskerettserklæring. En forutsetningfor organisasjonsfriheten er en re11 streikerett.Vi stetter ILOs kritikk av regjeringens bruk av tvungen I~nnsnemnd.De undertegnede markerer sin motstand mot innstrammingsforslagene. Det må settes igang diskusjoner i hele fagbevegelsen og i det politiske miljaet for å forsvareorganisasjons - og streikeretten.For mange av Luftforsvarets fly står på bakken:Manger 300 teknikere-~ f i t f O PsGw S ~ ~ HtfXj bedrco tit. Inric*txforednine- 1998 vil farhftpentllf~vis si- flere av de eldre befalene g& det m& h ta tnn 160 elever,tjenesten hilliin::erer man tursjanen snu med stgrre av tfl sornmereia, bflr det en- dabbelt t& mange som I fjor.d~0rbj.j n.im@1 på helt pi nlibrgint'n O@& b- kuU ut irn KJevik. &er Laft- da wrre. Men fordi kolen er toEui8,teknika. hr mailge nerifor kantrtiii (kg varsiing forsvweka pemneU~fef, regner num Ikke med B l$er det en betydelig maiig~i oberst ff Tor 8andfJ.fly s&$bakken.@@p u&fi#*den f~rate *ytten av de utpfiteknikere. P;f Rygge ctnall ullderbe- videde kullene fair t l%fi&liil).14~~9joPiister bllett innmanningen pR teknkb side - Sttuasjonen er an-F& SB~BFF~ tU 15-20 present. strengt og ksn ha nbdd un. ffys&kBPctrfor h skni pil fly^^. - - Med far 5% falk ag for lavt der smer%egrrinitcii ved nwnAileredr i r~tidtt?n av 19130- efliutngsniv8, biide blanL le- avdeiinger, inrargamer W. ].d mrne &te som farkne var forsvlirJedeLsen dert! og Ceknfitere, tar tek- nerWspek&reri ror Lun- flyverne, skaper og& av-CATO OUHNFEW Mm over probfenzet, Men rt- ni& ettewyn for lan~ tfd, fly- forsvaret, generillmafor Ei- wgav mge teknikere tU siterpotitfske signuler v'rllgtc ene siar far lenge på bakken, nax SrnedM~. - Vi vU for- vile Byselakaper problemerman Ikke i!i ta lnn stare nok opptyser major Rslf Bakke sillle 8 iEfemornPItre ulike til- lar Luftforsvmt.Etor avgang av eldre Bytek- 8mkuU ved L~%f~mnfet.g ved Rytelurisk skvadron p8f tak, bl a. Q utvide deti en. -Vi Mmr Okke B konkplrnfkerede siste tre-[tre isrene 'RWskc Sknlr p& Kjevik. Rygge. Mye tid &r bart tfi kelbe telallters kompetanse rem om teknilterne under 30hai. medf5rt at Luftlarsvaret tbr pfi sikt Q kunne redunere oapl~wg og oppf@l@g av stik at vedkomende kan k Flyselskapene Wbyri dag mangier opptii 300 tek- antalt Bmverk og I&rt?n for en mg& persrttrteii. hitn atrdcttng utfsre ff ere oppgatver En an- 50 0@&BO MM kroner mer fnikere. Underbemannlngen overkapasikt t vfipengre- trenger mhrt 16 rnmln for Q nen lasatng kan bli B Wepe Irann, opplyser nrajor Bakke.er stemt blant bemere p& aen. Ba det ilerat ble reagert, fyUe huliene. W Rygge er 338 teWe tjenester. - Nmge forsvinner ut etter&siua@matar. Bare takket Akk mm ikke nok s@kere til SWdron West mmet. Lu&fomm& ledeke se- to år med pliMtjenes&.vrere en kraftig prorfW1vi- .skalen m sktc! tre &ne Den maxgier over hivtiar- befder o&gh far Q sentratt. Andre når aver på Itontmkttetsetm8nlp kimte Luftfor- har mxli glennomtt bare tea av aine teknfate ucrew- sere Aet tuw ve&mehoIdet fkem t8 de finner seg en dvirsvaret f 1Ior Q plennomfsre utekmmrainefe en Bertietaei chiefer*. Men og& 832 av P-18. Vaiget, mellom jobb. V1 amer et utvalgstn nytirntproaukojon. av behovet. I 1385 afi d som 8lrvadroti ttat for rå tekni- Bod@, Ørland og Rygge, er som iian se ph teWemwMangelen p& teknikereer bare l3 pernoner. &xtlttatrt &er@. Min avde- h r rnfi.t- 1Irkeendellg;avdort. lam4forhoid, .%mt tindrestamt på Ry&;Re Novedfly- er dagens situ&on. tet I&ne ut &-ete for at, Ved Lu%fo~vwts teknis- tiit& h Luftfoi>rsvareW for.stasjon, dernest på @rtand, -Vi dr buruten av b~lge- tikvsttroncnc? skulle Mare R kp skole vil man l .wmmer syntn(gskommandu fm Q damens Bod9 kammer noe dalen 1 &P og rieste Hr. FM detta l vlnkrew igve1ser WRr senke bnt&kravene $ned vare p& dem, trfer BaWte.

Noen av disse spørsmålene er det kanskjemulig for meg å hjelpe med!IDet å bytte boliglskaffe ny bolig, er ikke noe en gjør hver dag(heldigvis), og mange spørsmål om låntfinansiering dukker opp.- Hvordan f5.r jeg låneutgiftene lavest?- Hvor skal jeg låne pengene?- Hvor mye må jeg låne?Jeg heter Terje Steinsgard, og er ansatt i Sparebanken NOR,men jobber til daglig i Sparebanken NOR'S Eiendomssenteret,Storgt. 4,2050 Jessheim, som finanskonsulent, for å gi veiledningog råd rundt finansiering av bolig.Det kan vzre lønnsomt å be om en uforoliktende on " kostnadsfrisamtale med meg. Sammen kan vi forsøke å sy sammen enlønnsom finansieringspakke som passer deg og din familiesituasjon.Tenk litt på dette, og kontakt meg så eventuelt for å avtale en tidfor en uforpliktende prat. Jeg er å få tak i på tlf, 63 97 20 70.IIJ

AEI EB-m~te i Hoofddorp 2.-3. februarAEI Presdent Andreas GeorgiadesEndelig kunne vi få innvie AEI RegionalOffice «på ordentlig». Det ble som kjentåpnet offisielt i fjor på disse tider, men davar det fylt opp med gamle møbler,kartonger, isolasjonsmateriale og masserav gammel skrot. Nå så det endelig ut somet kontor og møterom, som er en storInternasjonal organisasjon verdig. Det gårsakte men godt £remover også i AEI.Det var en god del saker til behandling påagendaen. Blant annet nye medlemsorganisasjonerDet var kommet en forespørselfra Slovenia Union of AircraftTechnicians. Vi har også gjort noen fremstøtmot Belgia, men der er det foreløpigliten respons. AEI har også vært representertved møter i USA, b1.a. med InternationalAssocation of Machinists andAerospace Workers. Det er blitt overlevertbrosjyrer og introduksjonsbrev, så vi får sehvorledes det gårBudsjett og regnskap tok som vanlig sintid på møtet. Økonomien var som forventetdårlig, men det ble heldigvis funnetmidler til å kjøpe PC til TechniixiXommitteeChairman, Pieter Doyer, som han såsårt trenger i sitt arbeid. Gledelig!! Dessverreble det budsjettsprekk på AnnualCongress 1995 grunnet en del No ShowDelte er noe vi kjenner fra vår egen hverdagfra b1.a. tillitsmannskurs, og bør heltklart unngås.Når det gjelder JAR, har vår spanskemedlemsorganisasjon (APTEA) sagt segvillig til å stille i en arbeidsgruppe somgjelder sertifisert personell på bakverkstedene.Dette er i høyeste grad også ideres egen interesse, men de har dårligøkonomi (de også) og ber derfor om støttefra AEI.Vedrørende JAR 147 som omhandlerskolering av teknisk personell, så er detkommet inn en mengde kommentarer fraAEI organisasjonene, flest fra NFO, ogdisse er nesten i sin helhet godtatt. Gledelig!!Det er tydelig at AEI nå blir lagtmerke til og respektert. Dette gir seg ogsåutslag i form av artikler og leserinnlegg ibla. Flight International og tilsvarendepublikasjoner. AEI har derfor satt sinmann på saken. Knut Grønskar har sagtseg villig på vegne av AEI å kommentereartikler, svare på leserinnlegg 0.1. i samarbeidmed AEI Public Releation Committesom Knut også er representert i.Gledelig! !Årets AEI Annua1 Congress vil bli avholdti Sydney, Australia, i perioden 12.,13. og 14. november Stedet blir HolidayInn på Coogee Beach - for de som erlokalkjent. Ettersom prisen ikke er avskrekkende,ca. kr 1.200,- for to personerinkl. halvpensjon pr. dag, er det absolutt åanbefale å ofre noen feriedager i Sydneysom observatører til denne kongressen.Foruten møtene om dagen, er det utroliggivende å treffe kollegaer fra andre kanterav verden for så om ettermiddagene ogkveldene å utveksle meninger, erfaringer0.1. Det knyttes også varige vennskap påslike arrangementerAEI's hovedkontor i London er nå mereUer mindre nedlagt, og fungerer kun somet «registrert kontor» All virksomhetdrives fra Hoofddorp, Amsterdam. Når detgjelder oppkobling på Intemett, så går detfremdeles litt tregt av økonomiske årsaker.Men det er flere følere ute og vi regnermed at AEI har sin egen informasjonssidepå plass før året er omme. For informasjonså har AEI President, Andreas Georgiades,nå fått E-mai1 adresse på Internett, slik atalle som vil ha kontakt, personlig ellervedrørende AEI, kan nå ham på:georgaei@spidemet.com.cy. Lykke Til ! ! !Torstein Vikøren,AEI Secretary EuropeGledelig er det å se at ICAO er kommet utav «dvalen» og ser på sertifikatsystemetigjen etter at de nærmest har sittet på gjerdetog fulgt med på JAR prosessen. AEIvil nå ta kontakt for å søke innpass iAMEL (Aircraft Maintenance EngineerLicence) Study Group.AEI Executive Board Meeting i HoofddorpINFO 1/96

4Aksjon julefly '95Årets julefly gikk av stabelen 2. og 3.desember 1995. Jeg hadde i år gleden av åfå være med. Vi startet tidlig ommorgenen kl. 06:30 med klargjøring avStenkil Viking, SE-DIK. Det varadskillige tonn med hjelpesendinger somskulle være med. Mange frivilligemennesker og flittige hender hjalp til, ogdet gikk utrolig raskt å få lastet opp flyet,samt 12.000 liter sponsor fuel fra Statoil. Itillegg var ca. 40 sponsor-pax fra Lions,Rotary og Tollvesenet med som "SASfrakt".Vi fikk 40 minutter delay på grunnav all lasten. Kapteinen var som vanligHarald Gjone, og styrmann var TrondHagen. Undertegnede var med som flightmech. Videre ble mat og bevertningsponset av Gate Gourmet - og den vartopp !Flyturen til Riga tok 1 time og 20 minutter,og det var en munter og spent gjengsom var med. Da vi landet i Riga ble vimøtt av to TV-selskap og mottakere frabyene Bene og Bovjekorte. Lastebiler stoklare og lossingen gikk på rekordtid. DaJESSHEIMde tre lastebilene var fullastet og skulle utav flyplasområdet startet problemene itollen. De ville ikke slippe ut bilene, forsom de sa: "Vi kan ikke være sikre på atdet er human aid", Men etter ca. en timemed parlamentering med Tollvesenet,ringte de til tollsjefen. Han kom ut på flyplassen,og vi tenkte at nå ordnet det segsikkert. Men det var som å tro på nissen.Tollsjefens kroppsspråk og uniform taltesitt eget språk. Vi havnet på et kontor hvordiverse forslag, kontroll og hundre telefonsamtalerskapte en merkelig stemning.Det ble foreslått at tollsjefen skulle bli medtil byen Bene og selv overvåke lossingenav lasten, samt være med på den etterfølgendemiddagen og festen. Dermed varhele problemet ute av verden. Da vi landeti Latvia fikk han en tolltjenestemann til åkjøre seg etter lastebilen frem til Bene. Herbrukte vi fem timer på å fortolle varene.Vi skal selge 6 stk. eneboliger. Pris fra kr 875.000,-.BRA 118 kvm. Byggestart ca. mars 1996. Parkett i stue.Finansbistand.ITa kontakt medAREAL & BOLIGUTVIKLING A.SLNittedalsgata 21 Telefon: Telefax:2000 LILLESTRØM 6381 05 66 63 81 05 00\IT Block WatneDa vi kom frem til Bene var det alleredemørkt ute. Vi skulle først besøke noen avmottakerne av hjelpen, og det var mye tristå se. Vi besøkte en bondekone som haddemistet et ben for ca. 25 år siden. Hunhadde fått et treben som passet den gang,men som var ubrukelig nå. Vi var ogsåhos en enslig mor på 29 år med tremindreårige barn, hvorav det ene varsterkt hjerneskadet. De bodde i en leilighetså nedslitt og kald, at det var rart at de ikkefrøs i hjel. Da kom vår alltid så muntreflyvertinne, Anka Bengtson, med et forslag:"Vi tar en dollar-rulling her!" - ogdet gjorde vi. Bæreposen som ble benyttetble ganske full, og den enslige morensmilte som en sol da vi dro videre. Vi varogså innom barnehjemmet til selvesteJulefly General Tamara Egelund. Der blevi mottatt med hornmusikk, snaps ogsmåkaker. Et eldre ektepar bodde i huset.De hadde tidligere vært 17 år på tvangsarbeidi Sibir. Da vi spurte ham omhvordan det hadde vært i Sibir, svarte hanat det var der han traff sin kone, og detsyntes han var fint.Etter disse besøkene i Bene gikk bussentilbake til skolen. Elever og lærere haddepyntet seg selv og skolen meget flott. Vible underholdt av elevene med sang ogdans i nesten to timer. En av flyvertinnenevar en dyktig sanger, og hun deltok også iunderholdningen. Etterpå ble det delt utfrukt og sjokolade til alle barna, og øynenederes ble store da Morten Rønning fylte enbærepose til hver! Rektor takket for allmaten, og sa at barna trengte all tranen dehadde fått. Da fikk jeg en følelse av at noevar på avveier. Jeg hadde nemlig lastet inn12 quarts Mobil 254 motorolje sammen

,.. ,, . ,. . , .>. .. - .. . ..med maten, og var redd for at det haddeskjedd en forbytting. Så jeg ba om å få sematvarene. Nøkler ble fremskaffet ogsammen med en lærer gikk vi gjennommatlageret. Der sto min eske med 12quarts tran, type Mobil 254! Da er det lovå gjøre seg noen tanker - og å puste lettetut.Etter denne episoden var det middag i ennydelig pyntet spisesal. Vi ble servertmange forskjellige retter, jeg vet ikkeriktig hva alt var, men det smakte riktiggodt. Vi fikk også vin, snaps, kaffe, kakerog cognac. Etterpå var det avskjed. Vi sattigjen med mange inntrykk, og haddeopplevd mye til ettertanke der vi satt ibussen på vei til vårt hotell i Latvia.Klokken var blitt 05:00, og det var dayoff.EC;. -Flytekniker Herining Beil omkranset av sponsorer fra Statoil og ESSONeste morgen sto vi opp kl. 09:30, spistefrokost og dro tilbake til flyplassen for åklargjøre Stenkil Viking, mens de andrefikk en fin sightseeing i Riga. Vi skulle hamed 30 barn fra skolen på en ukestur tilNorge, så om vi sov lite denne natten, såtror jeg barna sov enda mindre. De varsvært spente og gledet seg stort! Boardingog lasting av bagasje gikk svært raskt, også satte vi nesen hjemover. I Norge stospente vertsfamilier og ventet på Fornebu.Barna hadde fullt program for uken iNorge. De skulle på McDonald, Steen &Strøm, bes~ke Indrettshøyskolen, julehuseti Drøbak, samt en tur på bondegård iHønefoss med kanefart, høyhopping oggrøtspising. Transporten sto flybussen for;et flott bidrag fra SAS og BraathensSM. Jeg var selv med dem i to dagersammen med min sønn, Petter, på 5 år.Han var julenisse på bussen og delte utsmåsjokolader i massevis til barna.Slutten på Norges-oppholdet nærmet segraskt, og søndag 10. desember var dethjemtur for barna. Vi hadde ikke regnetmed noe særlig last, men der tok vi feil.Det barna var blitt sponset med av klær ogsaker og ting, overgikk min villestefantasi. Det ble nok en gang fulle lasterom.Det ble en tårevåt avskjed på Fornebu medvertsfamilier og barn. Etter 1 time og 20minutter i luften landet vi i Riga. Dennegangen ble vi mottatt av to TV-team,foreldre og lærere. Utlastingen gikk rasktog snart var vi på hjemveien igjen. Densiste turen sponset ESSO 12.000 liter fuel.Man gjør seg opp mange tanker i ettertidom juleflyet og Team Tamara. Dette varLossingen av Stenkil Ving gikk i rekordfartElevene underholdt oss med sang og dansen svært meningsfylt oppgave, og alt vihadde med av mat og utstyr kom uavkortetfrem til mennesker som trenger dissetingene mye mer enn oss. Det lå svært myearbeid bak denne turen, og jeg vet ikkehvor mange timers arbeid som TamaraEgelund, Harald Nesset, Anka Bengtsoii,Harald Gjone og alle de andre har nedlagtpå dette prosjektet, men det er snakk omv- b,'bl* kh. ,iP -.! , l p-*- iddmåneders forberedelser. Kanskje vi i NFOogså kan bidra med noe til neste årsjulefly, for eksempel midler fra kaffekassa,eller klær og leker som vi kan avse. I Benetrenger de alt. Til neste jul er juleflyet ogTeam Tamara på farten igjen!Henning BeilINFO 1/96

Jobb å få over alt!'r,

An innocent cough can be a symptom of a seriouscomplication - in both humans and engines. It's hard tostation certificates and our satisfied customers fromaround the world are proof of this.make a diagnosis at a glance, so it's our job to uncoverthe real condition and correct any problem, whetherit's an engine, component or an entire aircraft.We have over 25 years of experience in operating andmaintaining Boeing 737s. Experience which youraircraft can als0 benefit from.Braathens S.A.F.E. Technical Division is one of theworld's leading specialists in maintenance of all seriesof Boeing 737 airplanes. Our international repairBRAATHENS S.A.F.E. TECHNICAL DIVISION P.O. BOX 504 N-4055 STAVANGER AIRPORT NORWAY TEL.: 47 51 65 95 80 t FAX: 47 51 65 95 85-

Skiftarbeid etter 60 år?Den store veksten i flytrafikken de siste 20årene, med tilsvarende økning i antallansatte, gjør at vi om få år får et problemsom vi allerede nå må søke en løsning på.Det gjelder i første rekke de ansatte pålinjestasjonene, hvor vi fra nå av og utoverfår et stadig økende antall eldre arbeidstakere,som ikke har noe alternativ tilskiftarbeid. De fleste er vel enige i at åarbeide skift blir tyngre jo eldre man blir -og det er også foretatt undersøkelser somslår fast at skiftarbeidere gjennomsnitlighar en levealder som ligger 7-8 år lavereenn andre yrkesgrupper.Det er jo ikke bare det å være oppe omnatten som er et problem. I tillegg er det enrekke stressfaktorer som bidrar til at enskiftarbeider i defte yrket som er 40-50 åri dag, ser små muligheter til å fortsettemed dette til en er 67 år. Noen vil kanskjespørre hva som gjør det så mye verre foren flytekniker å jobbe om natten enn forandre yrker. Skiftarbeid er ikke sunt i noenyrker, men i motsetning til å passe sammemaskinen hver natt i en fabrikk, er det vidriver med mer stressende på grunn avuforutsigbarheten. Vi vet ikke hva nattens1arbeid blir f ~ flyene r har landet. Ting måhele tiden vurderes underveis, problemer,som dukker opp må forsøkes løst mer eller2mindre "på sparket". Man må forsøke etterbeste evne å takle mangel på deler ogverktøy, vurdere luftdyktighet, føre loggbøkerog legge inn på data - alt mensklokken går og kroppen blir tyngre ogtyngre. Innimellom skal vi dra på lungeheatere, legge på anti-ice osv. osv. Detteer for så vidt greit nok, men ikke til mannår dagens pensjonsalder på 67 år.Hva skal vi så gjøre med det? Det er, ettermitt syn, to alternativer. Det ene er atforholdene legges til rette, slik at folk fåranledning til å gå over på dagarbeid etterfylte 60 år I dagens samfunn med PC ogtelefax, burde en god del kontorarbeid:kunne legges utenfor Iiovedbase. Enkelte:komponent reparasjonsarbeider kunnciogså, med små investeringer, bli utfert på1linjestasjonene. En annen mulighet er atskiftarbeidere får mulighet til å gå av medfull pension ved fylte 62 år; eventueltfortidspensjonering fra man er 60 år.Ikke spør hvem som skal dekke kostnadene.For det første er det små grupperdet dreier seg om, og ikke de helt storebeløpene. For det andre, det finnes ogsåkostnader slik det er i dag; kostnader denenkelte arbeidstaker betaler i form av ødelagthelse, som i sin tur koster bådearbeidsgiver og staten det de er mest opptattav: Penger. Som jeg forstår, arbeiderNFO mye i forskjellige sammenhengermed å sikre fremtiden for yrket og forkommende flyteknikere. Nå er tiden innetil å slå et slag for de som tross alt harbetalt kontingenten sin gjennom en litenmannsalder. Det burde være NFO's viktigsteoppgave i liden fremover.Halvar StensenBraathens SAFE, VærnesØstensjøveien 29, 0661 Oslo. Telefon 22 65 71 00. Telefax 22 64 33 73lb B i%*r*-/-P/&"--KILFROST = produkteneI"51-- - Aviservasker for fly -/mweolierog fett som/ forhindrer ising -B ,I-*,@P> @-'/- J .-16esfly - jernbaner - båter -r transportanlegg -industri - kraner -borerigger - pumperfryseanlegg - gierdesugerI1*

NFO tillitsmannskurs i SandnesX --l iL - 4 m - -alm"""5Kjell Paulsen underviser i alt om pensjon4. oktober var det dags for et nytt kurs for tillitsvalgte i NFO. TorsteinVikaren, formann i Studieutvalget (SU), kunne finske 20 elever velkommentil årets tillitsmannskurs. Nytt i år var at all undervisning ble foretatt medegne ressurser. Tidligere har vi leid inn eksterne krefter. Dette har vært endyr Idsning. I år sparte vi kr 50.000,- på å gjare dette selv.Først ut var INFO-redaktøren med ettilbakeblikk på NFOis historie. Det var entrang, men optimistisk fødsel for AutoriserteFlymekanikeres Forening i desember1938 på Gressholmen utenfor Oslo. Senereble navnet endret til Norsk FlyteknikerOrganisasjon. NFO's historie er historienom entusiaster, motgang, s~ken etterorganisasjonsform og en kamp for å fåetablert seg som selvstendig organisasjon.Det er viktig med røtter, og vi teknikerehar mye å lakke enkeltpersoner og ildsjeler- for at vi i dag siår som en egen selvstendigorganisasjon med egen Hoved- ogegen tariffavtale. Unnsmessig har vi noksakket akterut i forhold til andre grupperinnen luftfarten. Se tabell.DNL's personal- og lønningsliste april 1940Andersen, Alf Sigurd MekanikerAndersen TrygveKittel HlelpearbAndresen Ragnhild Hansinr Rengl pikeAiiberr CaspdrKontormannBakke IvarGunridr HlelpeguttBdlchen BerntlnspektorBiong ReidarFlyverBlornebye Erik johnssoii RadiotelegralistBlorneby HalvorFlyverBorgemyr MBOYkr 4 560.-pr arkr 3.507.57 pr. arkr 30.- 1 mnd.kr 1.800.- pr arkr 456.- 112Arkr 18000;pr arkr 5.400. pr arkr 3.500:pr. arkr 6.000,- pr arkr. 304.33 3 mnd.Bossum Eilert AnkerBrandt Ole KristianBratland KonradBredal. Sverre AugustBrathen OveAdlerBI e,HansB~L, Arne HolenBye, KaareDahl, HelgeDehl, Sophus ED wwth. Ludwig W FDidnksen. Ivar BprnEngebretsen. Odd SverreFldleland. Olav BlarneFischer. Fredrik WFrodesen,AlfredFurre. Wdhelrn, IngolfGlems, AndreasGrinde. BirgerGrønskar. OlavTorleifGundersen. Inger lohanneGunnestad. AlfHabostad. ArneHalvorsen. Gunnar ArthurHannisdahl, BirgerH las. EinarhL ,.en. Rolf ErlingHarr. Carsten BlarneHauland, BeritHessbak.Erna Violantet Andersen. FinarHoitmon, OlavHusabo, Arnetndrebo, AdolfIversen, BlarneIversen. Thorleif HilmarJacobsen. Leif TreuJansson, LennartJensen. LillyJohannessen, Alf G JJohannessen. Noralohnson, Erik CerliardJordan. Finn NormannJordan, Walther~sblKontormann kr 1 000, 4mndIngenior kr 12000 pr arBagasjeekspeditor kr 1 605. IOmndFlyveleder kr 1 800 4 112mndMekanikerlteleqr kr 3 734.76 pr ArLoytnant kr 522.67 1 mndHjelpegutt kr 1447,507mndLagerbetlent kr 3 521.56pr arFlyverkr 4 650. pr arHovedrevisor kr 4 066.684 mndDistnktss)el kr 2 475, 4 112 mndVisergutt kr 648. 8 mndVolontør kr 1588;pr arHjelpearbeider kr 2 245.82 8 mndEkspeditar kr 1 515. SmndBatiorer kr 3 640. pr arHjelpemekaniker -Hovedrevisor kr 4 (MO 8 mndFlyverkr 4 050, 9 mndLøpegutt kr 159.-2 mndRenglotingspike kr 410.20 3 mndFlyverkr 1 225. 3 1/2mndAssistent kr 650.-4 l12 mndH~elpearbeider kr 1664,337 mndLagekr 800, 8 mndBOYkr 370 27 5 mndLaregutt kr 2 307.03 pr arStaslonsslef kr 1933 33 5 mndKontordame kr 3 780. pr drKontordame kr 2 565.-pr drKontormann kr 1440. 112 arTrafikkdirektor -Mekaniker kr 4 200,74pr ArGeneraldirektor -Hlelpearbeider kr 2 341.46pr arVerktøymaker kr 4 560. pr drRadiotelegrafist kr 145333 6 112mndHjelpearbeider kr 1 842.29 7 112mndTralikkass -Kontordame kr 4 818. pr BrHjelpemekaiiiker kr 1 170,3814 mndKontordame kr 2 500. pr BrHlelpemekaniker kr 3 646.46pr drHlelpegutt kr 1 161.70 1/2drH~elpegutt kr 983 59 7 mndTorstein Vikøren orienterte om vårinternasjonale organisasjon AircraftEngineers International (AEI), hvordanorganisasjonen var bygget opp, og om detarbeid AEI gjør for å fremme våre synspunkteri internasjonale fora. Vi kan sitteog mene hva vi vil hjemme, men beslutningeneom vår fremtid taes ute. Det erikke ubetydelige midler NFO bruker påAEI. Til gjengjeld får vi innflytelse.Spesielt viktig er arbeidet AEI utforer iforbindelse med utarbeidelse av de ny JARbestemmelsene i Europa. AEI begynner nåå bli "recognized" eller offisielt akseptertsom flyteknikernes organisasjon i Europa.Det gjenstår mye, men vi er på rett vei. DetIiar vært stor fremgang for AEI de siste toårene.Etter lunsj tok vår mangeårige formann ogveteran i NFO, Rolf Dybwad, oss med påen runde vedrørende forliaridlingstaktikkog psykologi. Vi iikk arbeidsoppgaver ikommunikasjon, i det å lytte, observere,og å forstå kroppsspråket, lett ispeddeksempler fra virkeligheten. hrerikt ogmed engasjerte elever. Forhandlinger erikke så avskrekkende som mange tror.Nøkkelen til et godt resultat er solidekunnskaper, samt åpenhet og ærlighet iforhandlingene. Bl~ff hører ikke hjemme iNFO.Hele neste dag var viet pensjonsordninger.Få, om noen, hverken på arbeidsgiverellerarbeidstakersiden, sitter inne med såmye kunnskap om dette som KjellPaulsen. Vi fikk en meget grundigorientering om Folketrygden, tjenestepensjonsordningenog Avtale Festet Pensjon(AFP). Dette er jo et svært omfattendetema, og det er ikke mulig å få dekket detfullt ut i dette innlegget. Jeg tar derfor medkun noen "high lights" som alle bør hakjennskap til. Kjell har laget et eget heftepå 52 sider med diverse regneksempleretc. Ta kontakt med NFO-kontoret hvisdu ønsker ytterligere informasjon.Pensjonsalderen i Norge er 70 år, medmulighet til å gå av ved fyllte 67. Du harikke krav på å få stå i jobben til fyllte 70år. Dette må avtales med arbeidsgiver ihvert enkelt tilfelle. Hvis dette er OK,gjelder en rekke regler vedr~rende størrelsenpå inntekt og reduksjon i Folketrygden.I,INFO 1/96

I 1994 var det 3.500 &T pensjonister iNorge. 450.000 ansatte i det private næringslivethadde egne tjenestepensjonsordninger,mens 100% av de statlig ansattehadde egen tjenestepensjon. Folketrygdenvar i utgangspunktet kun ment opprettetfor alderspensjon. Siden har politikernestukket sugerøret ned i kassen til andregode formål.Tjenestepensjon er en tilleggspensjon somer opprettet innenfor enkelte private bedrifter,samt for alle innen staten. Eiendomsrettentil opptjent tjenestepensjonligger hos den enkelte. Premien innbetalesi prosent av lønnen. Overtid inngår ikke iberegningsgrunnlaget for tjenestepensjon,mens den gjør det i Folketrygden. Skifttillegginngår normalt heller ikke i beregningsgrunnlagetfor tjenestepensjon. Seskisse.Tjen estepensjoni

slagene i sine anbefalinger til Regjeringen:Folketrygdens utvikling fka 1 967!Innføring av folketrygden pensjonsaider 70 Ar. Lineær oppijening av pens.poeng - max 7 poeng.i Særtiliegg - sikerer minstepensjon.i~ax pensjonspoeng 8.33 (lineær opptj til 8G - 113 fra 8 til 12G);syke, yrkesskade og arbeidsledighetstrygd tas fra foiketrygdenipemjonsalder gjøres fleksibel fm 67 &r.!Mi lønn under sykdomj~tQtteordn. a1 skiite og separerte.i *Innføring av omsorgspoeng (30)!'Lineær omening til 60 deretter 1/3 opM til 120 (m 7 poeng)i 'Beregning av tiliegepsspensjon enctres fm 45% til 42%Lavere pensjon - større fleksibilitet. Herimuligheten til å gå av tidligere, mot enreduksjon i pensjonsytelsene. Hvis du gårav ved 65 år får du 38/40 av full pensjon.Du får bonus hvis du fortsetter å arbeide til69 år. Du får 44/40 av full pensjon.Innskjerping av skattereglene for pensjonister.85 årsregelen for offentlig ansatte. Dvs.alder t opptjeningsår gjør at enkelte kangå av 3 år før i statlige virksomheter.Hylland-utredningen. NOU 1994:6.Private pensjonsordningerDet er en forutsetning at private pensjonsordningeriM

Blir Gardermoen din nye arbeidsplass- så er Romerike ditt nye bosted!Det kan vaere billigereå bygge nytt hus enndu tror. Be om v& nyehuskata&og med 68sider, nye spennendehustyper. Ring og beam icahlog ogprislisteBO-LI-BYliG 3Grtmle Gardermovei 3,2051 JessheimTlf.: 63 97 li 01Faks: 63 97 4% 16Forhandler avHorten HusBergen: 55 90 02 75 Oslo: 67 97 21 40vi ka også tilby noen Drammen: 32 87 79 57 Otta: 61 23 08 23byggeklare tomter påGjovik: 61 1739 59 Porsgrunn: 35 55 99 66Hamar: 62 53 05 50 Sortland: 76 12 81 19RomerikeHonefoss: 32 12 44 55 Steink'er: 74 16 99 33 MORENJessheim: 63 97 11 01 Trond Aeim: 72 88 00 64Lillehammer:61 25 49 21 pnsberg: 33 32 14 44Lorenskog: 67 97 21 40 As: 64 94 38 30 HUS2634 F8vanggang av lov om arbeidstvister. Lov omlønnsnemnd, Ferieloven, Arbeidsmil$loven,NFO's vedtekter, Hovedavtalen ogtariffavtalen. De tillitsvalgte skal yte servicetil sine medlemmer, og må ha et hØytkunnskapsnivå. NFO har samlet våre vedtekterog avtaler i svartboka, eller NFOringpermen.Denne blir stadig revidert.Følg opp revisjonene og sett deg inn i=gjeldene avtaler.Sistemann ut var Gunnar Johnsen, vårformann i Teknisk Utvalg (TU). Gunnarholdt en interessant orientering om utviklingeni JAR-systemet. Han tok for segJAR 145 Maintenance Organisations, JAR65 Certifying Staff og de nye JAR147 omMaintenance Training.Han var også innom Reform -94. Vi seren dreining mot større timeantall og vektleggingpå samfunnsfag, mens LV ogJAR-bestemmelsene krever mer fagkunnskap.Her står vi oppe i et ul~st problem.Bedriftene håper at elevene skal kunneforlate skoleverket med et fagbrev ihånden. Dette vil spare bedriftene for storeutgifter. For å få dette til må elevene hapraksis og jobbtrening hos bedriftene.Dette har vist seg vanskelig å få til. Flyselskapenevil gjeme ha ferdige fagarbeidere,men ikke være behjelpelig med atelevene får praksis for å kunne fullførefagbrevet. Det vil også bli viktig at skoleneblir JAR 147 godkjent. Dette for at norskeflymekanikere også skal kunne ha mulighettil å s~ke seg jobb utenfor landetsgrenser. Har du opplæring fra en JAR 147skole, vil du kunne få jobb ute. Har duikke. Glem det.Kravet til Continuation Training er så vagtformulert at det ikke fungerer i praksis. EnMarere definisjon motarbeides av industrien,da det koster penger.Vi fikk en grundig orientering om hvordande nye JAR-bestemmelsene blir utarbeidet,og hvordan vi i NFO gjennom vårinternasjonale organisasjon AEI arbeiderfor å fremme våre syn på JAR-bestemmelsene.Vi er representert i JAA JointMaintenance CommitteeEloard. Det er herman lager og justerer de tekniske JARbestemmelsene.I tillegg utveksler vi synspunkteri kontaktm~ter med luftfartsmyndighetene.Vi har et godt og tillitsfulltsamarbeid med LV. De endringene vi nåser konturene av innenfor de tekniskeJAR-bestemmelsene, blir med noen fåunntak ikke noen revolusjon for oss. Itillegg går prosessen svært langsomt.Summa surnrnarum: Nok et vellykkettillitsmannskurs er avholdt i NFO regi.Det sosiale ved slike arrangementer erogså viktig. Vi var flyteknikere fra Hammerfesti nord til Stavanger i sør, fra tungtvedlikehold og lett vedlikehold. Mangeartige historier ble utvekslet i baren. (Ellerpå nachspielet på rom 214) Hverdagenevåre er tildels svært forskjellige. I NFOjobber vi sammen og trekker lasset i lag.Knut Grønskar&20 INFO 1/96

Romerike bygger opp kompetansen med sikte påarbeidsplasser innen luftfartningsmesse. Luftfarten var bredt representertmed utstillere fra alle de store flyselskapene,fra flyfaglinjene på Sogn og m- -Skedsmo Videregående og FlyselskapenesLandsforening. FL var sammenholdene ogkoordinerende. Alie var gått sammen omen felles stor stand. Den desidert største ihele hallen. Busslast etter busslast medungdommer var innom utstillingen de tredagene den varte. Da INFO-redaktøren1/TL YSELSKA PENES L ANDSFORE~~V~Abesøkie utstillingen var det et jevnt sig avAfolk innom. Arrangørene regnet med rundt m d I C,Trr"'-'3.000 besøkende skoleelever på de tredagene. P 7Det vil bli et stort behov for ny arbeidskraftpå Gardermoen. I en større utredningutarbeidet for Arbeidsmarkedsetaten påJessheim, Ullensaker Kommune ogAkershus Fylkeskommune, estimerer manat antall arbeidsplasser på Gardermoen viltotalt sett ligge på rundt 12.000; eller somen middels stor norsk by. SAS regner medat mellom 10-15% av deres ansatte ikkefølger med til Gardermoen. I tillegg regnerSAS med at deres bemanning må økesmed mellom 10-15%. Det betyr en nyrekrutteringpå mellom 20-30%. BraathensSAFE sier at de vil være overtallige innenforalle personellkategorier når de flyttertil Gardermoen. Med andre ord; ingen nyearbeidsplasser i Braathens SAFE påGardermoen.mTerje Lubeck i NHOIFL bordulerte fyselskaperres stand på messenUansett vil Gardermoen bli en av destørste arbeidsplassene i landet, somKastrup er det i Danmark. Ungdommen påRomerike går lyse tider i møte.Knut Grønskar3.000 ~?~gdomsskoleeiever var innom messenrx- - - - -- --- --- - - - - - - -- --- -- - -- - - - lI Send meg INFO! IIIIlIIIFlyselskap:IIIIIIlINFO 1/96 21

SAS Commuter-kontraktWider~e har utvider sitt lekniske vedlikehold til å omfatte Twiri Otter, Dash-7 og 8, samt F-50.Like før jul var det klart for signering avvedlikeholdskontrakt med SAS Commuter.Dette innebærer at Widerøe skalutføre C-ettersyn på Fokker 50 (22 fly).Kontrakten har en løpetid på 3 år, og for1996 er det planlagt 11 ettersyn. SASCommuter skal gi oss melding to månederfør ettersynet ønskes utført, slik at vi fårrimelig tid til å planlegge jobben. Alleettersynene skal utføres i helgene (på 48timer), og har en arbeidsmengde i snitt på510 timer.Da kontrakten var på plass, ble det klart atdet første flyet skulle komme 6. januar.Det ble en hektisk aktivitet på tekniskavdeling for å få alt klart, og romjulen '95og første uken i år ble flittig brukt til åsette oss i stand til dette. Til nå har vi tattunna fire fly. Etter forholdene har det gåttganske greit, men det vil nok gli endabedre når alle blir bedre kjent med maskinen.Vi har 9 teknikere som har sertifikatpå E-50, og de øvrige som kommer i befatningmed denne flytypen har fått, ellerskal få, intro-kurs.NEO avd. Widerøe har vært en aktiv pådriveroverfor teknisk ledelse for å fåtilført mer arbeid. Dette fordi en del avarbeidsplassene våre har vært i fare; dettesom et resultat av at man har gått over tilkun en flytype. Vi var derfor veldig fornøydda kontrakten med SAS Commutervar vel i havn, da dette faktisk utgjør 5årsverk i hangaren. Ikke alle var like gladefor dette, og det kom en del kritikk fraenkelte medlemmer som mente at dehadde nok helgearbeid. I fremtiden kan detvise seg at slike jobber blir gull verd,dersom vi skulle miste noen av rutene vi idag opererer på. Det er jo ikke lenge førkortbanenettet blir lagt ut på anbud.Når det gjelder deler, blir det ikke lagt noelager i Bodø. Alt av deler som trengs tilselve ettersynet blir sendt opp på forhånd,mens deler til eventuelle snag kommerAOG fra CPH. Dette har fungert ganskebra. Jeg vil også få rose SAS Commuterfor planleggingen av de ettersynene somvi har hatt. Et meget bra opplegg med bådedokumentasjon og inspeksjonskort.At man har klart å få til en slik kontrakt ernok et bevis på at vi ikke er så "sidrumpa"her på "berget" allikevel. Det går faktiskan å konkurrere på pris, og ikke minst påkvalitet. Det var flere store aktorer ute iEuropa som la inn anbud til denne jobben.Widerøe har i ettertid fått flere lienvendelserfra andre operatører av F-50, somønsker å få utført C-ettersyn. Så kanskjeman nå kan se lysere på fremtiden.A. EdvardsenNEO WiderøeINFO 1/9623 l

Nytt fra Braathens SAFEStyret hos oss består i 1996 av tre nyenavn: Kjetil Heradstveit, Jan Kr. Langebroog Petter Gramnæs. Kjetil trer i~ som nynestformann, Jan kommer inn som styremedlemog Petter som tillitsmann,Værnes. Vi ønsker de alle velkommen istyret.Året har startet rolig med møter medbedriften angående overtidsdispensasjonerog ekstraarbeid. Kundearbeidet er vanskeligå takle, da kundene stadig oftere ser uttil å ville ha sjekkene på spesielle tidspunkter,og de får det som de vil i BU.Dette er jo for så vidt bra - kunden har joalltid rett. TEA-maskinen sto således innefra fredag 26. - 31. januar, og ble fiksferdig i løpet av helgen.Problemet er imidlertid at vi skuile værtflere teknikere. Vi skal nå få inn en Boeingi 12 uker for D-sjekk. Grunnet dette er nåtypekurset som var planlagt i uke 6, utsatttil i alle fall over de 12 ukene. Dette ermeget beklagelig, da man ikke får tatt innigjen den kompetanse som blir utsatt. Deter også betenkelig i forbindelse med eventuellevedtak om oppretting av linje to.Men med dette flyet, så må vel linje tovedtaketvære lettere å ta?Man skal så gå til innleie av 30 personer.Vi får bare håpe at vi går med overskudd.Vi har fått en del erfaringer med innleie iforbindelse med Orion, så det går nok bra.Vi har også begynt med forberedelser tilvårens lønnsoppgjør lokalt. Dette er noeikke bare personellet i Braathens SAFE eropptatt av. Vi får stadig sp~rsmål ogargumenter fra utenforstående. NFO harikke villet gå ut med tall. En av grunnenetil dette er falske forhåpninger. Vi har velallerede konstatert høylytte diskusjoner påpauserom og lignende. Folk må ikke mistegangsynet.Foreningene liar allerede hatt flere møter.Administrasjonen har også vært med littog lagt frem noen tanker. Det ser ut somom våre folk slutter for å begynne i bedrebetalte jobber. Dette burde være et tankekorshvis man skal satse på linje to. Hvemvil komme til oss?Forøvrig registrerer vi at 72-timers S-sjekken går mot færre og færre timer.Dette var vel litt imot sin hensikt? I dissedager er forøvrig Orion-prosjektet foreløpigferdig.De fleste synes det har vært mye goderfaring å ta med seg. Erfaring som ikkehadde vzrt mulig å få med seg uten Orion.Prosjektet har vært en suksess for BU.Mange er nok også glad for å være ferdigmed det. Det tyngste har nok vært denlange liggetiden og delemangelen. I forbindelsemed Orion hadde vi vel håpet påå bli ferdige med kompetansesertifikatarbeidsrettsaken vår, før Orionprosjektetble avsluttet. Dette kan jo bli et kapittel forseg selv, når man tenker på arbeidsrettsrådetsideer om organisasjonsrett og friheti arbeidslivet.Vi gleder oss i alle fall til våren, lokalt ogsentralt. Og jeg vil til slutt takke avdelingWiderøe for et flott gjennomført Representantskapsmøtei Tromsø!StØrre sjekk av bakre trykkskottpå B-737Roger HandelandNFO avd. BUINFO 1/96

Etter en urolig høsihinter har forholdenestabilisert seg en del på avdeling for tungtvedlikehold (TPR-F). En avholdt spørreundersøkelseblant de ansatte brakte engod del frustrerte holdninger frem i lyset.Et nedsatt utvalg med medlemmer fraansatte og ledelse med nøytral formannhar gjennomgått resultatet. En delkonkrete saker kom frem (gamlegjengangere) og saker av en annen ogalvorligere karakter. Mye dyster lesning.Utvalget har fått utvidet mandat til åfortsette arbeidet med å konkretisere ogforsøke å få igangsatt arbeidet med å Iøseopp knutene. Inntrykket så langt er atledelsen ser alvorlig på tingenes tilstand,og ønsker å gjøre noe med det. La osshåpe man lykkes.Et annet problem er at så snart man pågulvet ikke orker eller er villig til å strekkearbeidstiden utover det normale, "såaksjonerer man". Man ødelegger alt bådefor den ene og andre. Når skal manrespektere og forstå at man ikke orker å ståpå hele tiden? De aller fleste har familiehensynå ta også.Det blir hevdet at vi fokuserer for mye pådet negative og for lite på det positive.Kanskje gjør vi det. Det at vi har en jobb ågå til og at helsen er bra. Selvfølgelig skalen være takknemlig for det. Likevel er detde daglige problemene som opptar enmest. Verre er det når det synes som omingen er villige til å løse disse, men forsterkerdem med nye krav om mer effektivitet.Da tårner det seg opp en dypere ogdypere frustrasjon som til slutt ender oppmed at ingen orker snakk om ekstraarbeid.Fillesaker er ofte den utløsende faktor, oghelt uforstående for uinnvidde personer.La oss derfor håpe at en klarer å Iøse dissegjengangerne. Alle er vi interesserte i ågjøre en god og effektiv jobb; det såkalte"lille ekstra".Bytte av understell på B- 737. Fra venstre: Magne Olav Tveito, BjØrn Bråtveit,Roy Egeland, Anders Bergo og Gunnar Hoveofte. Da forventer man noe igjen. Det børvel gjenspeiles i årets lønnsoppgjør ellerhva?På den siste lørdag i januar d.å. mistet vien god arbeidskamerat/kollega ved entragisk ulykke. I den sammenheng har vifått vite at PersonalavdelingenKeknisk harstøttet opp om de etterlatte fra første stund.Dette er blitt oppfattet som meget positivtog med respekt fra oss på gulvet. Bedriftenstilte også med busser til bisettelsen forde ansatte, slik at det skulle være lett åfølge. Takk skal dere ha.Jan Kr. LangebroLike frustrerende er det å høre at enkeltpersonergjerne går over lik for å mele sineegne saker. Det gjør det ikke lettere å løsesaker av felles interesse. Så tenk "Deg" omneste gang, det kan være flere som menerå ha samme krav som "Deg". Det er etuttrykk som heter solidaritet.Bedriften ber den ansatte om å yte "det I-. ..lille ekstra", og det gjøres stort sett svært D-sjekkpå LN-BRLINFO 1/96

norsk flytekni ker organisasjonAvd. Braathens SAFE, N-4050 SOLA - Tlf 51 65 93 19, (sentral 51 65 90 00) v Fax: 51 65 94 95LuftfartsverketAvdeling for LuftiartsinspeksjonvAnge KiedrowskiPostboks 81 24 Dep.0032 OSLOSola 29- 1 1 -1 995Avklarina av ansvarsforhold overfor luftiartsmvndiahetene. Dette aielder for wrsonellkateaorienesertifisert flvteknikerlsertifisert inspektørlsertifisert senior inspektør i aodkient verksted.Svært ofte får NFO avd. Braathens S.A.F.E. henvendelser fra bekymrede medlemmer som er itvil om de reelle ansvarsforhold for arbeid som er utført på fly i drift når det oppstår hendelser1uhelllulykker.I følge Kvalitetssikringsavdelingen i Braathens S.kF.E. ligger ansvaret hos den tekniskedirektøren i det godkjente verkstedet, en forklaring vi ikke kan si oss tilfreds med.For bedre å kunne gi svar på de henvendelser vi får, har vi satt opp en del av despørsmålsstillinger/problemkomplekser vedrørende ansvarsforhold som er relevante i dennesammenheng, og som vi ber om klare svar på.Hvem er ansvarlig for følgende mangler:1. Korrekt arbeid utført av fagarbeider i h.h.t. feil underlag.Signert for av sertifisert flytekniker.Inspisert og stemplet for av inspektør.Til slutt Maintenance Release (M/R) utstedt av senior inspektør.2. Feil utført arbeid av fagarbeider i h.h.t. riktig underlag, signert og inspisert for ogM/R utstedt som under punkt 1.3. Korrekt utført arbeid utført av fagarbeider i h.h.t. riktig underlag.Signert for av sertifisert flytekniker, som ikke er godkjent til å signere for denne typearbeid.Inspisert og stemplet for av inspektør.Til slutt MIR utstedt av senior inspektør.4. Som punkt 3, men her er inspektør ikke godkjent for å stemplelgodkjenne denne typearbeid.5. Som punkt 3, men i dette tilfellet er M/R utstedt av senior inspektør som mangler MIRrettighet for denne type materiell.Vi ser frem til et raskt og avklarende svar helst før jul, ettersom våre medlemmer føler storusikkerhet på disse områder.P. DoyerNFO avd. ~raathhs S.AF.E./NFO Teknisk Utvalg (TU)Teknisk divisjon Stavanger Lufthavn4050 SOLAMEDLEM AV

Norsk Flytekiniker OrganisasjonAvd. Braathens SAFE4050 STAVANGER LUFTHAVNLUFTFARTSVERKETHOVEDADMINISTRASJONENVir saksbehandlerSeksjonssjef I. KiedrowskiVir dato03.01.96Deres dato29.11.95ANSVARSFORHOLD VED VEDLIKEHOLD AV FLYMATERIELLVAr referanse (bes oppgitt ved svar)9506822Deres refLuftfartsverket har vurdert organisasjonens foresp0rsel vedrsrende ansvarsforhold vedvedlikehold av flymateriell, og svarene er basert på de bestemmelser som angår deaktuelle sparrsmål .Generelt kan det sies at den enkelte utøver er ansvarlig for utførelsen av eget arbeidinnenfor sitt eget ansvarsomride.Den ansvarlige leder er ansvarlig for å sikre at mdvendige ressurser er tilgjengelige forå drive verkstedet i samsvar med forskriften, ref. AMC 145.30 (a) pkt. 3.Det er Luftfartsverkets oppfatning at teknisk sjef har det overordnede ansvar og eransvarlig for at verkstedets flytekniske virksomhet drives i henhold til gjeldendebetemmelser samt andre forutsetninger Luftfartsverket har lagt til grum for verkstedetsgodkjennelse. Det henvises i denne forbindelse til BSL B 3-3, pkt. 6.2.JAR 145.30 (a) fastlegger krav til ansvar og kompetanse for mrige kategorierpersonell. AMC 145.30 (a) pkt. 4 beskriver ansvar for Base Manager, pkt. 5 beskriveransvar for Line Manager og pkt. 6 ansvar for Workshop Manager.Problemstilling nr. 1.Korrekt utført arbeid i henhold til feil underlag.Det er Luftfartsverkets syn at ingeniarravdelingen er ansvarlig for at eget produsertunderlag er korrekt. Underlag utarbeidet av Type Certificate holder er dennes ansvar.Det vises til JAR 145.45 (a) og (c) med tikirende AMC og IEM,Problemstilling nr* 2, 3, 4 og 5,Luftfartsverkets syn er også her at den enkelte utmer er ansvarlig for utfsrelsen av egetarbeid. JAR 145.30 (c) med tikrende AMC fastlegger forutsetningene for atvedlikeholdspersonell av ulke kategorier har fått den mdvendige kompetanse fsr de faradgang til i arbeide selvstendig. Ansvaret for at vedlikeholdspersonellet har denmdvendige kompetanse påhviler den enkelte leder, ref. JAR 145. 30 (a).Luftfartsverket hiper med dette å ha avklart de aknielle sperrsmål vedrsrendekompetanse og ansvar for vedlikeholdspersonell.Med vennlig hilsen0yvind ~skjemAvdelingssjefI. KiedrowskjKopi : Braathens SAFE, teknisk avd.

Ved avreise fra Representantskapsmøtet i Trhsøfikk vi den tragiske beskjed at vår nederlandskearbeidskollega og foreningsmann, Toine Otten, varavgått med døden. Toine hadde nettopp trukket segut av styret i NFO. Han gjorde ikke dette fordi hanvar lei av foreningsarbeidet, men fordi hans kone,Helene, skulle få gå på kveldsskole.Han tilførte oss mange gode tanker og mye humør.Toine var et typisk "JA-menneske" i arbeidslivet;han tok alltid tak i problemene. Høsten 1995 varhan meget iderik i forbindelse med de tungeskififorhandlingene vi hadde på teknisk, Sola. Vi varalltid på bølgelengde, og han sa klart i fra når viandre ikke sa noe.tMinneord forToine Ottengruppen, og var også den som aktivt bidro til å løsesmå problemer kontinuerlig i hangaren. På kontorethadde Toine ansvaret for blant annet å distribuereINFO, og å sende stoff til denne; dette vil blivanskelig uten hans hjelp.Det siste Toine gjorde for Braathens SAFE var åjobbe overtid for å hjelpe til med et fly som haddeliggetid i helgen (TEA). På lørdag ettermiddagskulle han, som den ekte hollender han var, ta segen liten tur på skøyter Dette ble hans siste tur.La oss alle beholde de gode minnene om ham, ogstøtte opp om hans familie - slik at fremtiden ikkeblir altfor vanskelig for hans kone og to barn.+Ellers var Toine en god mann for firmaet på mangeområder. Spesielt hadde han god kontakt mednederlandske kunder på teknisk. Vi mottok også enfax fra disse etter at de hadde hørt om tragedien.Han deltok også meget aktivt i kvalitetsforbedrings-Fred lyses over hans minne.På vegne av NFO avd. BURoger HandelandVIL DU BYGGE OG BOI EIDSVOLL?NABOKOMMUNEN TIL GARDERMOENA/S Eidsvoll Tomteselskap har tomteområder flere steder ikommunen, også der du kan se Mjøsa.Kontakt oss for nærmere opplysninger.A/S Eidsvoll TomteselskapTlf: 63 96 1 1 80

SAS og klarisSASClear-icelde-icing i SAS har i vinter flyttet grenser og nådd nye h$yder, og bare ha sin egen qgg fri.det er ikke på grunn av været! Selv hvalfangst og franske prevesprengningerblekner, sammenlignet med SAS sitt elleville is-hysteri. Etter Økonomien har stått i sentrum de sisteGotrora-ulykken, og hendelser med andre flyselskaper på kloden, satte årene, unntaket her er på isfronten. Her ermyndighetene fokus på operasjon under klimatisk vanskelige forhold med det ikke grenser for hvor løst pengenetanke på clear-ice; meget bra! Men!!:sitter. Hva SAS sin frenetiske delantiicingav likt og ulikt har kostet, tør ingenSAS har etter dette manisk revidert hånd- Det er en alminnelig oppfatning blant de tenke på. jeg lurer på hvor mange SAS flybøkene så ettertrykkelig at det ikke lenger som har drevet med fly og is noen år, at de som har blitt aviset selv om hele flyet harer mulig å holde oversikt, om man da ikke få spaltene som i sin tid sto i MOM, var vært 100% rent. og tør man nevne tanken,har klaris-sjekk og de-iceing som eneste rimelig gode. På den tiden var det lov å ja, se da kommer våre egnebeskjeftigelse. I tillegg til et titalls nye sette sin ære i å gjøre en god jobb. Når s~rhetsmotiver frem. høres flott ut,sider i håndbøkene har det kommet telexer kommer til alt. er det kun en tin~ som men når det forekomer avvik,bokstavelig talt i (kilo)metervis, med er vik ti^. Det er at flvet er isfritt når det kans~e den ehtremt kostnadskvendestadig nye varianter og pålegg. Allikevel er klart for take-off. veien SAS har valgt, ikke f~rerfrem.forekommer det kvalitetsavvik, hvorfor?For en tekniker, og forøvrig også for andreflyselskaper, er det nokså åpenbart, at skaldu være 110% sikker på at det ikke erklaris på vingen, er det bare en metodesom gjelder, nemlig «Hands-on checkw!Denne metoden er idag også så godt somkostnadsfri.Skal dette kunne gjennomføres med enakseptabel grad av sikkerhet for utøveren,kreves det sikkerhetsforanstaltninger somf.eks et dedikert kjøretøy. Men SAS harfunnet ut at det å stå foran vingen med etverktøy som du skal fole isen gjennom, eren like god metode.Oppfinnsomheten fra sentralt hold harvært upåklagelig, og egnet til å sette selvKjell Aukrust i forlegenhet. Vi har sett altfra bakelittskraper på kosteskaft, fiskestengerog lommelykter på lange aluminiumsrør.Disse blir vi så vekselvis pålagt/forbudt å bruke. Siste versjon er foreløpiglovlig. Men det er en kjensgjerning at deter blitt sendt fly med is, hvor det vedclear-ice kontroll ble benyttet lovlig verktøy.SAS tolker dette dithen at rutineneennå ikke er omstendelige nok, og nok enmeter telex er underveis. Mens sannhetener at isen ville ha blitt oppdaget ved«Hands-on checkn.I denne saken virker det på undertegnedesom det ikke lenger er et krav å kunnetenke, for å jobbe i SAS. Det er tilstrekkeligom du kan lese. Om dette er enforberedelse til at ufaglærte skal ta over allproduksjon er kanskje paranoid tenkt. Detat man ikke stiller krav til den ansatte om åtenke selv, medfører en redusert standardsom godt tenkelig kan være årsak tilkvalitetsavvikene. Man følger rutinene tilpunkt og prikke, men da man ikke erbetrodd å bruke sitt eget hode, føler manikke lenger det samme ansvaret. Man vilNå er det på tide at vi får lov til å brukeden vurderingsevne SAS betaler oss for åha, men nekter oss å bruke. La oss få sørgefor at de flyene som trenger det, får sinfornødne avising, men la oss slippe åbruke tid og penger på de flyene somabsolutt ikke trenger det. La oss taansvaret for at dette skjer med en fornuftigbruk av ressurser og med minimale forstyrrelseri trafikkbildet. La oss ihvertfallha en følelse av at vi har ledelsen med ossog ikke mot oss i dette arbeidet.Harald ØverlaqdHer berører vi muligens en av hovedgrunnenetil at SAS i dag har en tynnslitttillit hos myndighetene og en enda mertynnslitt tillit blant sine ansatte. Det harkommet så langt at påleggene somkommer er mer egnet til å vekke latterenn å skjerpe - - oppmerksomheten! --Detteer et seerdeles alvorlig problem.Is-sjekk far sky@ himmelpå er1 DC-9INFO 1/96

p-p-- .SASAvklaring omkring diettlflytillegg ved tjenestereise utenlandsI INFO nr. 3-95 hadde vi en artikkel hvorvi tok opp bedriftens praktisering av flytilleggved tjenestereiser utenfor Norge. Ifølge PLH (Personallederhåndboken) skaldet for bakkeansatt personell på tjenestereiseutenfor Norge utbetales et flytilleggpr. reise. Flytillegget er et fast beløp somer % diett for reiser til et nordisk land, ogen ?4 diett for reiser til europeiske land.I brev til NFO fra personalavdelingendatert 21.02.96 fastslås det at: «Dersom ensom reiser hjem i tjenesteperioden sørgerfor at diettavbruddet skjer fra det tidspunkthan kommer hjem og vice versa, så skalflytillegg ikke benyttes. Han får det hanskal i det nAgjeldene systemet og det blirdet samme som etter det gamle systemet».Dette betyr at du får flytillegg på førstereise til tjenestested og siste reise hjem.Reiser du hjem i tjenesteperioden, så fårdu løpende diett til en ?4 time etter landingpå hjemstedet, og fra en time før avgangtilbake til tjenestested. Dette må du selvsørge for at blir ført inn på Travel Orderennår du gjør den opp.Dette står det ingenting om hverken ihåndboken «På Reisefot» eller i PLH'en.NFO vil be om at dette taes inn i PLH'en,slik at vi slipper alle spørsmålene omkringdette for ettertiden.Da diettsystemet ble gjort om for noen årsiden, satt NFO med i arbeidsgruppen somde ansattes representant. Vi regnet opp ogned og frem og tilbake i det uendelige, omhvordan flytillegget ville slå ut kontra detdaværende diettsystemet. Konklusjonendengang ble at det var liten forskjell hvorvidtman fikk diett eller flytillegg. Det faltstort sett likt ut, SAS ville dengang gi ossflytillegget for å forenkle utregningene ogeffektivisere bedriftens administrasjon avsystemet. Nå fAr vi en miks av gammelt ognytt. Dette blir i alle fall ikke noen forenkling,ei heller er det effektiviserende.Knut Grønskar1~1lli t,l.-'. ".-J. m- - ~. .i._ _:- - 1 I i 'i, r-- -!&.= , . -!Kontaktperson: Helge MuggerudTlf: 32 84 50 55Fax: 32 84 51 90

De-icing, miljø og kostnaderSASMD80 avises i Bergeri. Foto: T. Vi~renDe-icing har i alle år vært et nØdvendig onde som har kostet dyrt, både i Hva er bakgrunnen for at SAS ønsker åpenger for operatgrene, og i miUØkonsekvenser. Alle som har vært innom subsidiere Braathens SAFE gjennom den-Fornebu på våren har kjent l~klukten som skyldes glykol som er ne avfalen, når man i ajle andre si~~~menakkumulerti grunnen. Her har man blitt pålagt å samle opp væsken for henger kutte for åresirkulering eller destruksjon.Lowest Unit Price?På Vestlandet har SAS i mange år benyttetrent vann på opp til 90 grader, og et lagmed 100% Type I1 væske. Denne Iøsningener blitt brukt med stort hell, bådeher, og i mange andre land med sammeklimatiske forhold. Det har vist seg at mankan benytte metoden helt ned til -6 grader,da den høye temperaturen på vannet gjørat vingen er praktisk talt tørr før manlegger på Type I1 væsken.glykol. I dag vasker man snøen av med en50150% blanding av vann og Type Ivæske. I desember 1995 bmkte man over60.000 liter Type I og 17.500 liter Type I1væske på en stasjon. Type I1 væsken erprimært brukt til Pre- De-icing.Dette betyr at man bare i desember harbrukt 25.000 liter konsentrert glykolType I, hvor man tidligere brukte rentvann.Kan det være slik at en nå tar avgjørelsersom ikke primært forbedrer Lowest UnitPrice, men som er politiske for å få gjennomførtandre prosjekter. Det har tidligerevist seg at en del avgjørelser ikke har gittdet beste resulat for SAS, men kun forbedretinterne budsjetter.Totalresultatet har derimot blitt negativtfor SAS. Deicing avtalen er antagelig noket eksempel på at politiske avgjørelser - gir -Fra høsten 1995 fant man sentralt ut at Med en antatt literpris pa rett under NOK svært dårlig resultat.man skulle samarbeide om Deicing med10,- er det ikke vanskelig å se hvilkenBraathens SAFE på landsbasis. Av dennemerutgift man har påført seg.grunn, og av andre interne politiske år-Og miljoet er det vel andre som tenker på.saker, valgte man derfor å gå bort fra To Totalt forbruk i desember er nesten 80.000 T. H.Trinns metoden, med vann og Type 11. liter glykol på denne stasjonen.Hvilke konsekvenser får så dette? Spørsmålet man må stille er som følger:Eksempelet under gjelder en stasjon påVestlandet. Her har konstnadene pr. Deicingøket dramatisk. Glykolforbruket erenormt.Og hvilke konsekvenser har dette påmiljøet? Tidligere benyttet man som tidligerenevnt varmt vann til å fjerne snøen,for deretter å legge på et tynt lag medHvilke konskvenser har det enormt økteforbruket av glykol på miljoet? Det ervanskelig å tro at man klarer å samle oppden forbrukte væsken man nå vaskerflyene med? Det er tvilsomt om lufthavnenesoppsamlingsanlegg (om de harnoen?) har kapasitet til disse mengdene.INFO 1/96

SASTarmac-biler til Line MaintenanceTarmac-biler har vært diskusjonstema investeringssøknad på ytterligere 10 biler. Einar Jensenblant oss i lang tid. De fleste av de bileneW0 rep. brukergruppavi har er for lengst modne for skroting.Det er like mange meninger om tarmacbiler som det er antall hoder. For å lage enkonklusjon, et minste felles multiplum,arrangerte vi en spørreundersøkelse vedOSLTS. Følgende kravlønsker kom fram iundersøkelsen:e Oversiktlig forover og bakovere Lett å gå inn og ut ave Automatkassee Servostyringe Stødige plattformerMed bakgrunn i disse parametrene valgteLMN tarmac-biler. Caravelle VW medlasteplan. VW leverer ikke lenger dissebilene. Kombinasjonen diese1,automat.Dette er bakgrunnen for at vi i løpet avsommeren vil se Mercedes-Benz Sprintersom tarmac-bil. Vi har brukt en delargumenter for å få gjennomslag for dette.Bilene, to stykker er bestilt, og vi erkjempefornøyd! I tillegg er det levert innwI 1FLYVASKJD nJ 4 1 ~m 1 ABMALINGSF JERNERETa kontakt for nærmere opplysninger om DASIC'S produkter avgodkjente vaskemidler og malingsfjernere. Disse er utvikletfor 8 møte brukernes krav til miljø og kostnadseffektivitet.Produktspekteret består av:EKSTERIØR FLYVASKEMIDLERINTERZØR FLYVASKEMIDLER* MALINGSFJERNERE FOR FLY* KORROSYONSBESKMTELSER* POLERINGSMIDLERFra SURFACE DI?VMICS føres også blåsekabinetter ogforbruksartikler som plastgranulat (type I1 og V), glasskuler etc.Postadresse Besøksadresse Telefon 64 87 19 26 Bank Den norske BankPostboks 26 Nytunvn 3 Telefax 64 87 57 50 Bankgiro 711405 13851N-1 406 Hebekk 1400 Ski Telex 19 963 (reipe) Org nr NO 931 954 636 MVANorway Mobil 94 22 25 44

Yrkesmessen i RogalandSASSAS hadde en flott stand på yrkesmesseri i Rogaland. Foto: H. ØverlandYrkesmessen i Rogaland er en årlig messe for ca. 20.000 skoleungdommer,som skal bidra til å Melpe de unge med valg av studieretning, med tanke pået fremtidig yrkesliv. SAS hadde i år en stand, hvor undertegnede haddegleden av å reklamere for flytekniske fag, sammen med fire andre representanterfor andre yrkesgrupper innen selskapet.Det var stor interesse for SAS' stand. Ensporrekonkurranse med en fri reise ipremie var en sikker publikumsmagnet.Med velvillighet fra Technical Academyfikk vi låne en CBT stasjon med MD80maintenance-trainer og «nav simulator»for både MD80 og F50, som publikumkunne «leke» med. Dette var meget populært,og det var en overraskende storinteresse for flytekniske fag. Det varspesielt gledelig å merke seg en interessefra mange jenter. Flere hadde alleredebegynt på utdannelsen, og mange varinteressert i å begynne. Dette lover bra forfremtiden. Vår bransje er ikke akkuratoverrepresentert av kvinner.Mange var naturlig nok opptatt av mulig--hetene for jobb i fremtiden, og at det ifremtiden vil bli et «skrikende behov» forflyteknisk kompetanse, er det ingen tvilom. Heller ikke for SAS sin del. Det erallerede et faktum. Med tanke på Gardermoenvil jeg tro at arbeidsledige flymekanikereog teknikere er en saga blott.Som en oppsummering fra oss som deltok,er det en stor interesse for yrker innenluftfarten. Og med tanke på at SAS plutselighar oppdaget at man trenger ansatte forå drive et flyselskap, og til og med rekrutterereksternt, ja så er det lysere utsikterfor ungdom under utdannelse enn det harvært på lenge!!Harald ØverlandDet jobbes aktivt med nyrekkrutterirtg til fly,-fageneINFO 1/96 33

SASHvor blir det av nyansettelsene?Vi nærmer oss raskt et halvt år siden Oktobererklæringen om at alt skullebli så mye bedre ble proklamert. Blant annet skulle det ansettes 14 mann iLine Maintenance Norway. Så langt bar vi ikke sett noe til nyansettelsene.30 flyteknikere har sakt30 kvalifiserte søkere med ICAO type 2har søkt på de utlyste stillingene. Kun enav disse er arbeidsledig. Det er søkere fraalle de store flyselskapene i Norge, plussen rekke søkere fra småflyselskap oghelikopterselskaper. Interessant er det ogsåå merke seg at det er mange teknikere fraSverige, også SAS-teknikere, som harsøkt. Noen av disse har DC9/MD80sertifikater- Mye tyder på at disse liggergodt an.Fagarbeiderne forbannetVåre fagarbeidere er ikke blide over atbedriften tar inn flyteknikere direkte. Dehar tjent bedriften trofast i mange år ogstått på venteliste for opprykk til teknikere.Nå føler de at det vil gå enda lengre tid førde kan rykke opp til teknikere. Da det'grunnkurset/typekurset som skulle hastartet i våres ble kansellert, begyntemurringen.Vår lineledelse var raskt ute med å fastslåat inntaket av flyteknikere vil komme somet tillegg til de vi selv skal utdanne internt.Det vil ikke bli noen reduksjon i utdanningstaktenav flyteknikere. Det skalkjøres nytt grunnkursltypekurs til høsten.Hvor mange teknikerelfagarbeider skalansettes?Siden sist har antallet som skal ansettes øktfra 14 til 20. Jeg tipper at av de 20, vil 5være flyteknikere og de resterende fagarb.eidere/spesialarbeidere.Alle fra bunntil topp er enige om at dette ikke er nok.Mye tyder derfor på at det vil komme enansettelsesrunde nummer to utpå høstenengang. Først må den nye tekniske organisasjonenTraff ic Related Maintenance(TRM) på plass.Urovekkende få interne sakereLine har i alle år rekruttert sine fagarbeideralt vesentlig fra Heavy Maintenance.Heavy har så fylt opp igjen med eksternesøkere. Dette er regulert i avtaleformmellom Line og Heavyledelsen. På denmåten har Line fått fullt ferdige toppkvalifiserte fagarbeidere direkte inn i.produksjonen på TS. Det har i alle år vaerten lang venteliste på fagarbeidere i Heavysom gjerne vil over til Line. Det komderfor som en overraskelse på Line ledelsenat det kun kom inn 4 interne søkere.Dette er helt unormalt.Bedre IØnn på dagtid i dokka enn medskifttillegg på LineEn sannhet med modifikasjoner. Årsakenligger i at i snitt forskyves hver fjerdearbeidsuke i Heavy til enten ettermiddageller natt. Dette betales med overtidstillegg.Dermed tjener man raskt inn detskifttillegget vi har på TS og litt til. Manskal være temmelig blind, hvis man bytterut dette mot en skiftordning hvor man iløpet av en femukersperiode jobber 7 netter,7 ettermiddagsskift, tre av fem helger,og attpåtil må gå ned i lønn. Derfor søkerikke folk fra Heavy til Line. Snarere værervi en gryende tendens til at strømmen er iferd med å snu den andre veien. Folk fraLine vil tilbake til Heavy.Hvordan man skal komme rundt detteproblemet er en nøtt. Det har vært snakketom % tvangsstyre læregutter etter avlagtfagprøve inn til TS. Å tvinge folke er endårlig løsning. Alternativet er å rekrutterefagarbeidere eksternt rett til TS. I så fallmå TS igang med en omfattende opplæringav dette personellet. Det vil ta tidog koste penger. Det første er verst, for vitrenger folk NÅ. Helst i går.Flere har sluttet på TS de siste 5månedene, enn det som har vært tilfellettilsammen de siste 15 åreneDette er ikke bra. Folk finner seg jobber iandre yrker. Som teknikere er vi attraktivarbeidskraft for næringslivet. Jobbmarkedeti Norge er på vei opp. Folk sitterstadig å leser stillingsannonsene i Aftenposten.Denne trenden vil bare øke i tidenfrem mot Gardermoen. Kr 20-30.000,- iøkte reiseutgifter, pluss en times ekstrareisetid hver vei, skremmer mange.Nye folk far sommerferienVi håper at våre 20 nye kollegaer kanvære på plass før sommerferien. Vi ønskerdem hjertelig velkommen. De kommersent, men godt!Knut Grønskar-INFO 1/96

- m w m u m hm aw3 B r nr Ilfillaaearenw! TRADISJON I SOLID HÅNDVERK 4«Som lokale byggmestere skal vi leve medvåre kunder og deres hus resten av livet. Trordu det påvirker måten vi bygger på?»Ring og få tilsendt vår nye, flotte katalog.Sentrumsgården, 2 1 50 ÅRNESTlf: 63 90 07 90ROMERIKE A/LGardermovn. 3,2050 JessheimTlf: 63 97 21 77Sjarbergveien 1,2050 JessheimTlf: 63 97 25 10Ole Jargen Lystad A/SEARNT BORGEN ASBYGGMESTER- OG 1NGENIØRFIRMAVi kan også tilby attraktive tomter med sentral Henvendelse:beliggenhet. MESTERHUS ROMERIKE AIL Tlf: 63 97 21 77Utenriksansatte flyteknikeres situasjon i SASDagens situasjon for utenriksansatte i SASer ikke slik den engang var. Hva er detegentlig som har skjedd med utviklingen?Hvis vi tar et tilbakeblikk og ser på antallansatte utenriks i forhold til i dag, så finnervi fort ut at bemanningen har endret segdramatisk for antallet flyteknikere som eransatt på SAS utenriksstasjoner. Vi sersamtidig at det har vært en økning avantall flysekvenser på SAS' Intercontinental-og Europa-ruter i samme periode.Antallet flyteknikere sendt ut på utenrikstasjoneringi SAS var 43 personer i 1991.Til sammenligning var antallet 16 ved utgangenav 1995. Forskjellen er hele minus27 flyteknikere i løpet av en ekspansivperiode på 4 år.Hvordan er det mulig og gjennomføredette? Har det noe med den tekniskeutviklingen i flybransjen å gjøre? SAS hari denne perioden ikke endret sin flypark,bortsett fra en utvidelse av antall flyindividerNei, forandringen ligger i at SAShar startet med ansettelse av lokale mek-anikere som så har fått PFC autorisasjon,uten AR og MR rettighet. Antallet lokaltansatte er økt fra 11 til 18 for perioden1991 til 1995. Men denne endringen aleneer ikke alt. SAS har også innf~rt PFI, detvil si Pilotsjekk. Det er mulig SAS hartjent Økonomisk på denne forandringen,men hva med SAS' hovedmål som harsikkerhet som punkt nummer 1. En delregularitetsproblemer har forekommet. Dethar selvfølgelig fortsatt vært tekniskeproblemer med flyene. På grunn avpersonellsituasjonen har det avstedkommetprobleni nied signering av -Aimorthinessrelease i aircraft log. Flyene har sågarankommet skandinaviske baser med signertAR i logg, og vi vet med sikkerhet atAR i disse tilfellene ikke har vært signertav noen flyteknikere. Hvorfor gjør SASdette? Jo, svaret vi får er at konkurrentenetil SAS gjor det samme!Sett fra flyteknisk synspunkt er svaret tilSAS shemmende.Rune ThuvINFO 1/96

SASOffisiell åpning av SASILufthansa- samarbeidet\Pn *'.t.'r;e,',I .q-ITorsdag 18. januar ble protokollene som sementerer samarbeidsavtalenmellom SAS og Lufhansa signert. Seansen fant sted i Hangar 4 hosLufthansa i Frankfurt og INFO-redakt~ren var der-Det var lagt opp til stor festivitas, daLufthansa sjef Jurgen Weber og SASdirektør Jan Stenberg formelt skulle velsignesamarbeidsavtalen mellom SAS ogLufthansa. Ca. 200 pressefolk var fløyetinn fra hele Europa. Egne charterfly varsatt opp fra Stockholm og København.Hangaren var full av pressefolk og flyselskapsledere.SAS hadde også fløyet nedsitt janitsjarorkester fra Oslo. I hangarenvar det bygget opp en stor scene, omkransetav Blenda Viking og Hof, henholdsvisen MD80 fra SAS og en B737-300 fra Lufthansa. Ut fra cockpit-vinduenepå hvert av flyene var det strukketbånd i de forskjellige landenes nasjonalfarger.De to presidentene knyttet båndenehøytidelig sammen; en symbolsk handlingfor å illustrere starten på et forhåpentligvislangt og hjertelig samarbeid. Det hele varmeget effektfullt.INFO-redaktøren ble imidlertid litt skeptiskda han så oversiktsplansjen som varhengt opp på veggen bak ryggene til de topresidentene. Her var rutenettet til SAS. ogLufthansa prikket inn, samt de rutene manskulle fly som code sharing. SAS varprikket inn med lokalrutene i Skandinavia,samt Finland og Island. I tillegg kom toruter til Baitikum. 5 røde prikker markerteruter som skulle flys som code sharing.Resten av verden var prikket inn som reneLufthansadestinasjoner. Jurgen Weberfikk da også spørsmålet på pressekonferansenom dette var den fremtidigerutefordelingen mellom de to selskapene.Da ble det lenge stille, før Presidentenmåtte innrømme at det var første gangenhan så denne plansjen. Han kunne godt hatenkt seg den modellen, men det var helturealistisk. SAS og Lufthansa skulle samarbeideder begge hadde fortjeneste av det,På spørsmål om hvorfor SAS valgteLufthansa som samarbeidspartner i stedenfor å beholde samarbeidet med SwissiarlAustrian, svarte Jan Stenberg at EQAsamarbeidetvar bygget ut maksimalt. Detfantes ikke mere rom for ekspensjon iEQA. Styret i SAS var derfor kommet tilat det lå et større vekstpotensiale, til detbeste for selskapet, i et samarbeid medLufthansa.Jan Stenberg utropte København som vinnereni det nye samarbeidet. Mer trafikkvil bli dirigert til København. Oslo ogStockholm hadde liten eller ingen betydning,rent bortsett fra at antall avgangermellom disse byene og Tyskland skalINFO 1/96

SASøkes. INFO-redaktøren tillater seg å antydeat Frankfurt vil bli vinneren i detteCsamarbeidet. Uansett er det penger å spare ,uft hansa ,>både for SAS og Lufthansa. Nærmere 1,5milliarder årlig skal dette gi på sikt.a,b-----cd:'C e - -z+-+-M!TmmLufthansa har et enda storre behov forflyteknisk personell enn det vi har i SAS.LH kunne derfor ikke avgi folk til detypekursene på DC9 og MD80, som deble tilbudt av SAS. SAS, derimot, harsendt folk på typekurs på Airbus A320, ogskal overta all teknisk handling for Lufthansai Skandinavia, inkludert Maintenance-sjekkerpå nattstopp, så snart sompraktisk mulig. Hva som hender med våreteknikere i Tyskland er ennå uvisst. Pilotsjekker på vei inn, og allerede i dag går toav SAS flightene på Frankfurt daglig medJurgen Weber og Jan Stenberg signerer uvtalenpilotsjekk. v-- - -- - "7Etter pressekonferansen var det for en delTrafikindtæ ter 9,7 mia. US$ ,3:3 mla.1~ $* ~assagerln8ægter 7.6 mia. US$ . $1 miam!$ ''Resultat .. J1994 -. 188 mio. US$ 1 195 mjo. US$1993 - 67 mio. US$ - 63 mio. US$1992 - 238 mio. US$ - 130 mio. US$Passagerer 30,O mio. 18,8 mio.Indenrigs 12,3 mio. 9,O mio.12,l mio. 8,8 mio.:$X:ntinentalt 5,6 mio. 1 ,O mio.Destinationer 21 6 102 Stilfil1 sermoni akkompagnert av SAS JanitsjarorkesterIndenriqs 17 39Euro a- 78 54interfontinentalt 121 9~oeing747 36Airbus 340 13,Boeing 767 13Ajrbus 3001310 23Airbus 3201321 42101 2%:%

av oss lagt opp til sightseeing og om- av hverandre. Ti det beste for oss og for PSvisning i Lufthansas hangarer i Frankfurt. Lufthansa/SAS-samarbeidet. Det er sant. Jeg så Jan Stenberg smile!!Først ble vi busset til presseavdelingensinformasjonssenter med fremvisning av en Knut Grønskarmeget god og informativ film ok Lufthansashistorie. Filmen var allerede blittjustert opp med et eget innslag omsamarbeidet med SAS. Det virker som omLH virkelig verdsetter dette samarbeidetog ønsker SAS velkommen med et åpentsinn. "Vi er ikke gift og vi kan gå frahverandre hvis det ikke fungerer", saJurgen Weber på pressekonferansen. Hanla raskt til at dette var en win-winsituasjon, hvor begge høstet fordeler.Det lille inntrykket INFO-redaktørenfikk, var at vi ~~SAS har mye å lære avLufthansa. Her var det orden i sysakene.Folkene virket proffe og var stolte av åjobbe i LH. Det siste kan jo ikke sies åvære gjeldene for oss SAS -Ensatte i dag.Alt var rent og ryddig i hangarene. La osshåpe at vi på disse områdene kan få ensy nergieff ekt .rFor oss flyteknikere blir det viktig å knyttekontakt med flyteknikerne i Lufthansa sårasktsom mulig. Vi kan sikkert lære mye Jan Stenberg utspgrres avpresseaINFO 1/96

SAS stasjon KuwaitSAS har stasjonert to flyteknikere i - 4Kuwait. Disse skulle i utgangspunktetdekke sine oppsatte vakter på skiftplanen,men arbeidsforholdene tilsa at de i praksish imåtte dekke 24 timer hver dag hele uken.Resultatet ble mye stand by-tid medmobiltelefonen i lommen, og mye overtid.Begge flyteknikerne stilte opp med enfleksibel positiv holdning. Trafikken gikksom normalt, men fritiden ble, som viskjønner, nokså marginal. Alternativetderes var at SAS sendte ytterligere personelinedover. Etter mange møter mellompartene (SAS og de faglige) ble man enigeom en spesialordning for stasjon KWIOM.Den går ut på et månedlig fast stand bytillegg,samt overtidsbetaling for de faktiskeovertidstimene. Dette viser at det ermulig med fornuftige løsninger. Her harSAS vist en positiv holdning til løsning av - -I--noe som kunne blitt en vanskelig sak.--Rune ThuvPassende antrekk i pluss 40 grader celsiusSAS-flyteknikeres utenriksavtaleEtter forhandlingene mellom SAS og NFOavd. SAS, CFF og Klub 537 om nyutenrikssavtale i 1994, ble man enige om åprolongere 1992-avtalen med uforandrettekst. I 1994 ble så partene enige om atavtalen også skulle gjelde uforandret tilneste forhandlingsrunde, det vil si tilhøsten 1995.Før partene satte seg til forhandlingsbordethøsten 1994 var det fortsatt ikke blitt Perioden med nedsatt lønn løste seg ogsåenighet mellom partene vedrørende en nied et retroaktivt bel@ for dem det gjaldt.tolkning av et punkt i Utenriksavtalen om I november 1995 ble da avtalene reforlønn.Bakgrunnen var at SAS ensidig handlet. Partene ble enige om at dagenstolket gjeldende avtale og nedjusterte Iøn- avtale skulle prolongeres videre for to nyenen med virkning fra 1. april 1994 for alle år, uforandret, fram til høsten 1996.danske og norske utenriksansatte flytekriikere.Etter utallige møter hvor b1.a Rund ThuvNHO/FL også deltok, ble partene 1. juni1995 enige om et nytt lønnssystem.Hangaren i Bergen er gjenåpnet.. . V I VSå har endelig noen fornuftige menneskerfått presset igjennom at teknisk avdelingskal gjenåpne hangaren sin i Bergen.Medvirkende årsak kan ha vært Havarikommisjonen's(HSL) kritikk i forbindelsemed et uhell med en SAS maskin, som varnedi med vingen under landing i fjor. HSLpåpeker at det er en feilprioritering fraSAS sin side når det gjelder inspeksjon avfly. At flyselskapet har ledig, ubenyttethangarkapasitet ved lufthavnen forsterkerdette inntrykket, heter det i rapporten.at hangaren nå er åpnet. Det vil si avtalener utformet slik at man kan leie hangarenved behov. Det viktigste for oss er å vite atvi kan få flyene i hus ved behov. Mestepartenav delelageret, PC'er, telefonlinjer,osv- osv. skal nå flyttes tilbake. Oppussingav nygamle lokaler og flytteutgifter fremog tilbake beløper seg til et par millionerkroner. Dette er penger ut av firmaet, mensLine Maintenance har spart 9 månedershusleie til SAS bygningsavdeling. Vigratulerer! ! !Uansett; det er en glede å kunne meddeleKnut GrønskarINFO 1/96 39

SASOppdragsmengden innen tungt vedlikeholdII(G og D-sjekker) øker, og vi har behov for å utvide stabenI av sertifiserte flyteknikere. Ved vår inspeksjonsavdelingI1 har vi derfor ledirre stillinger som I(ICAO 11)Arbeidsoppgaver:Vedlikehold, reparasjoner og modifikasjoner påB737400/500.Kvalifikasjoner:ICAO type Il sertifikat.Ty pesertifikat på B737-400/500.Praksis fra flyvedlikehold.Tiliredelse:Snarest mulig.-1 Arbeidstid: II Dagtid/skift. II Lønn: II hnn etter tariff. Pensjonsordning og gruppelivsforsikring IIi henhold li1 selskapets reglerl1 Soknad: I1Skriftlig søknad med kopier av attester og vitnemål, som(ikke returneres, sendes Braathens SAFE,IIpersonalavdelingen, Postboks 504,4055 Stavanger Lufthavn,I innen 15.03.96. Søknadene merkes S11. IIINærmere informasjon om stillingene fåes ved henvendelseI til produksjonssjef fly Tormod GjermundsenI på tlf 5165 91 50 eller verksmester William PettersonIII på tlf. 51 65 91 70. II Braathens SAFEMS er Norges st0ntejlyselskap. 11994jby vi mer enn I4,4 millioner passasjerer. Vår filosofi er service, kvalitet, Lnnsomhet ogefektivitet. Totalt er vi ca. 3.100 medarbeidere. Etter en kapitalutvidelse1 på omlag 400 millio?ier kroner er selskapet nå notert på Oslo B0nhovedliste. Braathens SAFEsjl9åte består av 24 Boeing 737.II Vi har daglig250 avgangerogjlyr til 18 reisemål inklusive Longyearbyen, IBillund, Murmansk, London, Newcastle, Alicante og Malaga. SelskapetsI tekniske divisjon, ved Stavanger Lufihavn, Sola, er en moderne Ivedlikeholdsbase. Her utjfiirer vi vedlikehold og service av andre selskapenI fly i tilegg til vår egenjlyjkite. Teknisk Divisjon har 15 fonkjellige 1Ispesialverksteder og beskjefiger vel 650 ansatte. IHeater BlanketsJeg vet ikke hvor godt det fremkommer på trykk, menbildene viser vingene til en MD80, tatt etter nattstopp 2.november i fjor. Det hadde snedd hele natten og heaterblankets hadde stått på. Utetemp var -3 grader Celsius. Påområdet med heaterblankets var det verken snø eller is. Ibakkant av vingen, derimot, bak heater-blankets, lå det godtmed is og snø. Flapsen hadde seget litt ut, slik de gjeme gjørpå nattstopp. I mellomrommet mellom bakkant og flaps vardet frosset til med solid ice. Hadde man startet hydraulpumpene,ville flapsen automatisk ha gått inn. Dette ville haresultert i større strukturelle ødeleggelser på bakkanten avbegge vingene. Produksjonslinjen som var opprettet påFornebu for montering av Heater Blankets er nå lagt ned, ogalle monterte tepper er deaktivert.Knut GrønskarIsen bygget seg på bak heater blunketSmeltet snØfra heater blar~ketfrØs til is mellom bakkant avving og papsINFO 1/96

AOM-gruppa virker!Med referanse til INFO 4/95, var det stiltspørsmål om OM-gruppa virker som denskal, og forslag om å legge den inn underOSLTS, eventuelt deling av tjenesteninnenrikslutenriks på henholdsvis TS ogOM. Dette synes jeg berører oss i OMgruppamed så stor tyngde at artikkelenikke kan passere uten kommentarer.SASFørst vil jeg si det enkelt: OM-gruppafungerer rimelig bra. Det må også presiseresat den kunne gjerne fungert bedre.Dette begrunner jeg med at ressurstilgangenhar avtatt og oppdragsmengdenhar øket. En faktor som har bunnet oppavløsergruppa er, som alle innen LineMaintenance kjenner til, SAS Comutermed vår alles kjæledegge F-50. Dette harvært, og er, et innenriks konsum av ressurser,som har begrenset våre mulighetertil avløsertjeneste utenriks. Dermed harnaturlig nok danskene og svenskenekommet sterkere på banen angående dennetjenesten. Tidligere var det kanskje vi somdominerte i de samme posisjonene.Med den bemanningen vi har, kan jo hellerikke våre ledere drive "markedsføring"mot utenriks1STOMD. Så enkelt er det.Det ble også påstått at hverken Danmarkeller Sverige har OM-grupper. Det stemmerikke helt. Danskene har en form foravløsergruppe på åremålsbasis. Dessutenser det ut til at utenriksstasjoneringenereduseres fortløpende i kjølvannet avlokalansettelser, PFC-mekanikere, innføringav PFI etc. Det vil si mindre behov foravløsning på dette området.Hvis man skal være korrekt, kan man si atantallet personer under OSLOM-paraplyenhar gått i bølger, grunnet tilfeldigeoverflødige på våre linjestasjoner. Dettemå vel også betraktes som fordelaktighvor gruppa da blir en "buffer" for alt ogalle!RMD på nattstopp i Troms0Det har også vist seg å være ganske problematiskå bemanne posisjoner ute i "terrenget"i og rundt helgerbøytider på kortvarsel med TS-personell fra den etablerteressurslisten. Dessuten er det stor differansemellom baseteknikeren og den virksomhetsom bedrives på linjenettet. Dennespesialkompetanse mener jeg er umulig åopprettholde hvis f. eks. OM-gruppaopplØses eller virkefeltet imskrenkes, ogalle kan delta, mer eller mindre tilfeldig.Jeg tror også at kostnadene med å slippemange til, kontra en fast gruppe, kanforverre dette bildet.Vern om vår norske spesialitet, OMgruppa.Den fungerer og har livets rett.Dette er min påstand!Øyvind FrogumOSLOMI prinsippet er vi disponible for oppdrag tilalle døgnets tider og på kort varsel. Bådevi selv, og de rundt oss, er innstilt på dette"livet". Det gir også en rimelig enkeladministrasjon, og vi har også den kompetansesom kreves for å erstatte vårelinjestasjonsteknikere. En slik jobb er faktiskganske krevende. De "fine stasjoner-,ingers" tid er nok for lenge siden forbi,men interessante posisjoner eksisterer ' "fortsatt.'OM-gruppa har hatt mye ekstrajobb med Fokker 50 i Nord-Norge-1INFO 1/96

NÅ STARTER TOWESALGETPÅ BEKKEDALSHOGDA!wHustype An ticadk B JØRN W L\BJØRN AS - Boliger, næringsbygg og anlegged gangavstand fraRåholt sentrum liggervårt nye utbyggingsområde.I første byggetrinner det 15 tomter,størrelsen varierer fra640 til 840 m2. Priser fra167.000 til 196.000*. Påtomta står du selv fritt tilå velge hus fra vårkatalog.Ring tlf: 63 84 66 61/62,så sender vi prospekt.* Dokument- og tilkoblingsavgifterkommer i tillegg.... NYTTBOLIGOMRÅDE,I EIDSVOLL!Ny omorganisering igjenFor gud vet hvilken gang så skal viomorganiseres igjen. Technical OperationDepartment, forkortet TOD96, heter åretsstore omorganisering. Prosjektet er deltinn i 7 nettgrupper og 4 støttegrupper.Totalt er 60 tekniske ledere sysselsatt idisse gruppene. 30 fra Sverige, 13 fraNorge og resten fra Danmark. Det er godtå vite at våre ledere kan ha noe å møtesom. Litt reising hit og dit frisker opp ihverdagen. Vi i produksjonen merkeringenting, uansett hvilken organisasjonsmodellbedriften eksperimenterer med.Hvorvidt vi skal rapporterer til sjef A ellerB, eller begge to, er for oss knekkenelikegyldig. Vi konsentrerer oss om å reparereflyene og holde dem i luften, og så fårlederne våre krangle om nye lederstillinger,personalansvar, budsjettansvar ograpporteringsveier. Og om det skal væreheltrukne eller stipplede linjer på organi-sasjonskartet. Det er mye å krangle omhver gang.Alle omorganiseringer får vi beskjed omer veldig viktige. Nå gidder vi ikke engangå lette på øyelokket når ledelsen har sinekick off seminarer, og starter arbeidet medå finne opp nye organisasjonsmodeller. Deangår ikke oss lenger, for de kommer aldriså langt ned som til oss. Det er administrasjonensom omorganiserer. Det er bareflytting av brikker, og det er de sammebrikkene det flyttes rundt på hele tiden.I fjor var det Strukturprosjektet som var in.Vi i frontlinjen aner fremdeles ikke hvadet gikk ut på, selvom det hadde høyesteprioritet. I år er det TOD96. Jeg regnermed at når klokkene ringer inn for året 97,så aner jeg ikke hva TOD96 var heller. Deteneste jeg ser er at det sysselsetter en haugmed ledere, slik at de ikke får gjort det deskal; nemlig lede oss. Det snakkes omhvor viktig det er med en synlig ledelse.Vår line-ledelse er usynlig. En gang i åretvar målsettingen at vår line-leder skullebesøke hvert av skiftene på TS. Selv detteble for mye. Det vil si intet besøk i fjor.Jeg forstår det godt. Våre ledere har merenn nok med å omorganisere. Kanskje vardet en ide å dele ledelsen vår opp i togrupper; en som ledet og en somomorganiserte. Så kunne vi jo fordobleadministrasjonen vår. Er jeg veldig negativ?Kanskje er det fordi jeg har sett såmange omorganiseringer bety null og niksfor oss i produksjonsleddet. Omorganiseringer og blir et spill for ledere. På megvirker spillet ganske bortkastet, da vi aldrirekker å se effekten av omorganiseringene,før vi skal omorganiseres på nytt.eKnut GrønskarINFO 1/96

FLYGODKJENTEPRODUKTERKabinrenholdKorrosjonsbeskyttelseANDRE PRODUKTER:* Rustlskallfjernere* Malingllakkfjernere* Koksfjernere* Avfettingsmidler* Vannfordrivende ogbeskyttende midler* Midler for sprayvaskSanitærprodukterANDRE PRODUKTER (forts.)* Rengjøringsmidler for hele flyet* NDT feilsøkingsmidler:- fluoriserende- magnetiske- synlige, røde* Maskiner og utstyr for effektivbruk av kjemikalieneTlf.: 22 29 25 20Fax: 22 29 26 02Adresse: Cecilie Thoresensv. 5B1 153 OSLO* Deres leverander av hotelltjenester* Ny, sterre og moderne konferansesal* Solakonferansen arrangeres hos oss hvert år* Fersteklasses mat og serviceQuality Airport Hote1Stavanger3.0ØSOLAKONFERANSEN 1996k*:kZc =-r +', i lqp' l dAdresse: Ssmmeveien 1,4055 STAVANGER LUFTHAVN. Tlf. 51 65 66 00 Fax: 51 65 62 15m. mI

'SASPå MD90-kurs hos McDonnell DouglasJeg har vært på diff-kurs hos McDonnellDouglas Aircraft Company, CommercialTechnical Training. Totalt sett en kjempefinopplevelse. Man kan si mye om etfabrikk-kurs. Totalimtrykket er i alle fallat DAC gjorde hva de kunne for å imøtekommeinformasjonshungrige SAS elever.Det virket som om det var uvandt for demå ha ICAO type II-personell på skolebenken.Fagrekkefølgen (ATA) eksemplisifertedette. Master warning cautionsystemet er nytt, alle systemer står somsignalgivere, men hvordan systemet fungerte- fikk vi først instruksjon om en avde siste dagene.Personlig hadde jeg vel også forventet atdet på et fabrikk-kurs ble gitt mer kjøtt påbeinet om hvorfor systemene var blitt slik(disignfilosofien). På et Level 3-kurs hosfabrikkanten hadde jeg vel også forventetat alle spørsmål ha klassen ble besvart.Men, som antydet tidligere, DAC skoleavdelinggjør hva de kan for at informasjonenblir tilgjengelig for SAS. Klassenvar fint sammensatt. Skoleavdelingene iOSL, STO og CPH var representert.Ingeniøravdelingen hadde 6 elever med,STWN var representert, DAC sin fieldrep. hos SAS, samt oss to på bakre benk.Andre Hubertus, TSO skift 2 og undertegnedesom NFO's representant.Mange fine diskusjoner kom opp etter-hvert, noe som belyste problemene fraforskjellige synspunkter. Tendensen er velat vi ser vårt eget problem, men hvordandette influerer på andre avdelinger harman ikke helt oversikten over. Jeg konkluderermed at evner vi å kommunisereog samarbeide saklig på alle nivåer, ermange problemstillinger løst. Ingen av osshar tenkt på alt, har svar på alt, mentrekker vi lasset sammen og drar i sammeretning innenfor den tekniske organisasjon- ser situasjonen lys ut.Kurset som ble kjørt var et instruktørkurs.OSLTH har ansvaret for MD90 diff.-kurset som skal utarbeides for SASorganisasjonen.Kurssylabus for SASkursetblir satt opp med input fra de treskoleavdelingene, pluss de synspunktersom vi fra produksjonen kunne bidra med.DAC designer et SAS-kurs som instruktørerfra DAC vil kjøre, et i hvert land.DIFF MD80/MD90Innledningsvis gir jeg MD90 betegnelsen"ulv i fåreklær". Cockpit lay out er tilnærmetlik med MD80, men systemenebak er totalt forandret. Fra en pilotssynsvinkel er det minimale endringer, menfor teknisk er systemer/systemfilosofidrastisk endret:r Powerplant. V2500. En helt ny motorfor oss. Elektronisk operert. Ikke mekan-isk som p% DC9MD80.r Motorinstallasjonen er tyngre, og for åbøte på dette, ny fuselage section fwd.wing. Standard versjon 178 pax. SAS versjon149 pax. Ellers virker det som omSAS har valgt standard DAC-løsninger.Ingen spesifikke SAS options.r APU. Ny med et fullstendig nytt konsept.Separat load kompressor. APU harelectronic controll.r Pylon er ny. På pylon trailing edge sitteren pylon flap. Hydraulisk operert. DeepStall recovery.r Electrical system. VSCF generators(variable speed const. frequency). Converterunits and transf. i RBI nose wheelwell (nosechuck), og mid cargo compartment.G/C buses redesigned. New powerrelays. NBPT. No brake power transfer.Smooth switching mellom power source.r Elevator contr. system. Completely redisigned.Ny input til pylon flap. Hydrauliskoperert, contr. colum override mechanism.New dual elevator full controlmechanism. Controlled by ACS (aux.contr. system). New stand by cabel loopassembly.r Fwd stainvay not installed.r Nytt vacum waste system.r New brake system. Carbon brake, ABS/Antiskid integrated. One contr. unit.Ir New GPWS.r New cockpit voice recorder, and flightdata recording system.HVA KAN VI FORVENTE OSS?Vi er fullstendig over i den digitaleverden. MCDU er vårt viktigste redskap ifault isolasjon. Eksempel: Tenningscheck,de-ployment av thrust reverser foregår nåfra MCDV. MCDV jobber mot følgendeSystemer: DFGC, EEC, ACS, FMS ogDFDR.Klasseromsundervisriing hos McDontiell Douglas Aircraft Company, Technical TrainingInformasjonsmengden er enorm. Og systemforståelseer absolutt påkrevet for ikkeå gå vill i informasjonsmengden. Detsnakkes hele tiden om et diff.-kurs.Spørsmålet "Hvilke kvalifikasjoner harINFO 1/96

elevene før de settes på diff.-kurset",kommer naturlig opp. I LMN har vitradisjoner når det gjelder brushupl continioustraining. Vårt personell er kompetansemessigpå høyde med den MD80 viopererer i dag. Vi har dekket nye systemer(modifications). IRV, digital cabin press.,ice fod alert, FMS modification, aitematefuel burn, ATC mode S, windshear etc.Med dette på plass burde vi kunne starteMD90 diff. direkte. De teknikere som ikkehar gjennomført continious training vil gåpå problemer her.Ingenting er fastlagt, men jeg vil anslåkurslengden til mellom 3 til 4 uker. I tilleggkommer testing i henhold til normaleprosedyrer, og til slutt full oppkjøring iITDlSimulator.- Problemområder.- Spare parts.- Hva gjorde de galt i introduksjonen?Alle disse erfaringene vil vi da kunne hanytte av når vi skal sette MD90 inn i SAStrafikk.Det er ikke til å stikke under en stol at deter hyggelig å ha førstehåndsinformasjonom en ny flytype. Jeg takker alle som harSASdratt i trådene for å få NFO representert.Jeg håper at våre meninger kan værenyttige innspill i beslutningsprosessen.Til slutt ønsker vi alle lykke til medMD90. Vi har store utfordringer foran oss.Men, dette skai vi med felles anstrengelserklare.Einar JensenOSLTS-O14ERFARINGEiUAVSLUTNINGVi har erfaring fra introduksjon av nyeflytyper. De to første årene er problemfylte.Vi mangler kompetanse i alle ledd iorganisasjonen. Informasjonen ut til produksjonenhar også vært dårlig. Flyet stårpå grunn av fingertrøbbel og manglendeerfaring. Nå har vi muligheten. Send personellfra produksjonsmiljøet til en operatørav MD90. Nytten vi har av det erfølgende:1 "a, w-' t- Praksis On Job Training, OJT, (byttehjul, brems, operation, partlocations,familization)- AMM (fault isolation procedures). Artikkelforfatterer1 under ert av E500 motorene på en MD901.r- -.- ---\i ----- * ,.I--. a j-; n: - -1;"r- -c.J - 7OINFO 1/96

JAS Gripen med airbagIJAS Gripen vil bli det første jagerflyet i1ihistorien som får montert inn airbag@). Itillegg til å dempe støt, hinrer airbaggen at.eventuelle splinter av knust canopy treffer'piloten(e).Flying start for LufthansaJSAS samarbeideti NorgeLufthansa har fått en rakettstart på sitt salgi Norge i år. I januar måned økte billettsalgetmed 71,1%. Riktignok med ytterligereen flight. Det positive salget ser ut tilå fortsette, sier Wolfgang Gust, som erdaglig leder av Lufthansa's salgskontor iOslo.5000 nyansettelser i teknologibedrifter iNorge de to siste åreneNorske teknologibedrifter ekspanderer ogansetter folk som aldri før. Ikke sidenbegynnelsen av 70 tallet har veksten værtsterkere. Teknologibedriftenes Landsforening(TBL), regner med at veksten vilfortsette også i -96.- - -AIRLINE f AFEW IYEGVIZW.TSAS Commuter inn på SvenskinnenriksSAS Airline skal leie inn SAS Commutertil å fly en del av sin produksjon påSvensk innenriks. For å klare dette, skalCommuter leie inn 4 stk. F-50. Det skalansettes piloter, cabin attendants ogteknikere. Om det blir SAS' teknikere somskal ta hånd om dette, eller om SASCommuter skal ansette egne teknikere, erenda ikke avklart.Norge på avgiftstoppen når det gjelderluftfartsavgifterDen nette sum av 2,4 milliarder måtte våreflypassasjerer i Norge punge ut med iavgifter til staten i fjor. På en flytur Oslo-Stavanger utgjør avgifter 57% av billettprisen.For norske flyselskap er statligeavgifter snart den største utgiftsposten iregnskapet. Mens flyselskapene i Norgeblir avgiftsbelagt, blir mange av vårekonkurrenter subsidiert i milliardklassen.Hørte jeg noen snakke om fri konkurransepå like vilkår?Antall bakkeskader på fly Øker påverdensbasisFor å redusere antall slike tilfeller, harBritish Airways lastet en buss full medødelagie deler etter bakkeskader. "Rampsafetyawareness exhibition". En prislapper klistret på hver del, med hvor myeskaden har kostet BA. Bussen blir kjørtrundt til alle BA destinasjoner i England. Itillegg kjøres personellet årlig igjennom etramp-safety kurs. Som en del av kursetinngår legesjekk med vektlegging på synog hørsel.SAS tapte markedsandeler i NorgeSAS tapte 2% av sin markedsandel tilBraathens SAFE i fjor. SAS sine inntekterpå salg av billetter i Norge gikk ned med2%. Det var svikt i salg av både fullpris ograbatterte billetter. Frem til og med oktoberi fjor hadde Braathens SAFE hatt enøkning i antall passasjerer med hele257.000, mens SAS hadde en vekst på6.400 passasjerer. I følge viseadministrerendedirektør i SAS, G. Reitan, skalSAS ta igjen det tapte ved å øke kapasiteteni år med 10%. Dette skal gjøres ved åsette inn større fly og flere avganger. Itillegg skal servicen om bord bedres.Skiftarbeid Øker risikoen for hjerteinfarktmed 70%En undersØkelse foretatt på 80.000skiftgående arbeidere i USA, viser at antallhjerteinfarkt lå 70% over det som varvanlig for dagtidsarbeidere, Unders~kelsenble foretatt av Harvard-universitetetsmedisinske institutt. En lignende svenskundersøkelse foretatt i 1986, viste en 80%høyere risiko for hjerteinfarkt for skiftgåendepersonell kontra dagtidsarbeidere.NORTH AMERICAASIA PACIFICc (104)(243--_Total 1 (114.2) 1 (413.5)Aeromexico (10.2) 1 (!68.5)-.pre-tax profitINFO 1/96

9876A baiancing actTraffic and capacity growthU.S. ~irlines'54321oJ F M A M J J A SSOURCE: ATA14g 12mz l0"i' 8V)mz 6mg 4c " 25OJ F M A M J J ASOURCE: AEAHuman factor, frem fra glemselenStadig fler flyselskaper ute i verden sendersitt tekniske personale på kurs med fokuseringpå "Human factor". I Skandinaviavet jeg ikke om et eneste selskap som gjørnoe lignende. 25% av alle flyulykker harsin %sak i tekniske feil. 50% av disse igjenskyldes feilinstallasjoner eller feildiagnose ved feilsøking. FAA har bedt alleameri-kanske flyselskaper om åintensivere opp-læringen med hensyn tilden menneskelige faktoren. Egne kurs kalt"Crew Resource Managment" og "QualityThrough People" er utarbeidet.Synergieffekten ved disse kursene var enøkt produktivitet på mel-lom 15 og 20%.Bougus PartsFAA advarer mot stjålne deler fra vraketetter American Airlines's havari med enB757 i Cali, Colombia i desember i fjor.Over 3.000 deler er blitt fjernet fra vraketav profesjonelle dealere. Noen deler erallerede funnet igjen på andre B757 fly.American Airlines har utarbeidet en oversiktover samtlige stjålne komponenter.Wideree vurderer Nep av jetflyDette står å lese i februarutgaven av AirTransport World. Det er Canadairs' RegionalJets som er i kikkerten. Wideroeplanlegger å bruke flyene fra Oslo, tildestinasjoner i Nord-Norge.Vi har hørt atThe tmportance of the Human FactorRegulalionslproceduresVzbuaI-apatmlJudeernenrSUperVISlOnlDIIIEIPIIII~Soueerna* frnor= c

Vi har h~rt atSAS staydeniper alle sine DC9 flySAS holder for tiden på med å modifisereog støydempe motorene på selskapetsDC-9 fly. Alle de små nierne (DC9-21)er allerede støydempet. Pylon, motorfesterog selve motoren bygges om og modifiseres.Arbeidet gjøres på Koksa og hosVolvo Aeroengine. Det er planlagt med enmodifikasjon på et fly i måneden.Improper InstallationIrnproper/lncornplete RepairMAINTENANCE ERROR TYPES(26 eveiits)Transwede svindlet for 30 millionerUS$Den svenske statsadvokaten, Bernt Berger,har beordret full gjennomgang av Transwede'sregnskaper. Det viser seg nemligat Transwede har betalt to ganger for enMD-83 som ble kjøpt i 1987. Den enegangen til McDonnell Doi\glas, og denandre til to bankkonti på henholdsvisCayman Island og Panama. De to siste hari en lengre periode fått overført etmånedlig beløp fra Transwede på 30.000US$, totalt akkumulert til 30 millionerUS$. Søkelyset er rettet mot to avTrariswede's tidligere direktører. Dissebenekter imidlertid ethvert kjennskap tilsaken.Airbus akte omsetningen med 1,l milliarderdollarAirbus Industrie omsatte for 9,6 milliarderdollar i 1995. Dette er opp 1,l milliarddollar fra 1994. Dette er den høyesteomsetningen noensinne i konsortiets 25-årige historie. Det høye omsetningstalletskyldes vesentlig økte leveranser av A340og A330. Ved slutten av 1995 haddeAirbus en ordrereserve på 578 fly til enverdi av 46,4 milliarder dollarPersonal lnjury D lSurrounding Equipment DamageNo Maintenance Error ReportedwOtherComrnunicationsJobiias kEnvironrnent/FacilitiesFactors AffectingIndividual PerformanceQualification/SkillsAirplane Design/ConfigurationEquiprnentiToolslPartsOrganizational EnvironmentSupervision0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40%Percent of Total Maintenance ErrorsCONTRIBUTING FACTORS0% 10% 20% 30% 40% 50%Percent of Total Event RecordsSOURCE BOEING !r,e:d 'us! i>r.i,od Niirenicei i994 ;:,

Produksjonsstart på vingene til fØrsteB737-700Ansatte ved Boeings fabrikk i Renton,Washington, har begynt byggingen av denførste vingen til Boeings nye generasjonav B737. Prototypen skal være ferdig tilroll out i desember i år. Southwest Airlinesblir det første selskapet som tar flyet ibruk. Overleveringen er planlagt å skje ioktober 1997.British Midland stevnes for rettenTre teknikere ble suspendert etter at enB737-400 fra British Midland måtte nødlande23. februar i fjor. Teknikerne haddeglemt å skru på et deksel på begge motoreneetter boroscope-inspeksjon. Resultatetvar at motoroljen blåste ut og beggemotorene fikk low oilpressure warning.UK Civil Aviation Authority har nåstevnet BM for retten for brudd på JARbestemmelsene.J tVi har hørt atIWiderØe Øker kapasiteten nied 9,7% isommerDet er spesielt i Lofoten og VesterålenWiderøe øker setekapasiteten mest. Sommerprogrammetløper fra 31. mars til 26.oktober. Ruteprogrammet er nå til godkjenningi Samferdselsdepartementet.World airline revenues and expenses-1986-96(scheduled service)Operating Het.Operating Operating protit profitYearrevenues/000.0001%chg.expenses1000,0001% (loss) (loss)chg. 1000,000) l000,0001Total 1995-1986 lncrease$172,900 138.8% $166.900Averape annual increase9.1% 9.1%/ DATA SOURCE:IlRev. paa. % APKs % Frt. TKs %(000) (ooo,ooo) chg. IOOO,OOO) chg.1986 960,000 6.8 1,452.000 6.2 43,190 8.41987 1,028,000 7 I 1.589.000 9.4 48.320 11 91988 1.082.000 5 3 1,705,000 7.3 53.270 10.21989 1.109.000 2.5 1.774.000 40 57.130 7.21990 1,165,000 5.0 1.894.000 6.8 58,820 3.0isgi I.ISS,OOO (2.6) 1,844,000 (2.6) 58.5701992 1.148,WO 1.1 1,927,000 4.5 62,610 (5;'Kvinne stjal Cateringbil og krasjet meden Wider~e Dash-7Kvinnen har innrømmet at hun ikke varhelt edru da hun stjal en cateringbil ogkjørte inn i vingen på en av WiderøesDash 7 fly. Flyet ble påført store skader.Det kan virke som om nattelivet i Bodøkan være ganske heftig.1993 I 141 000 1~6, l - , 3 954 000 1 4 67480 7.8 ~olet1994: 1:203:l%0 5.4 2.086.WO 6.8 76:530 13.4 n1995 1,263,500 50 2.221.600 6.5 85,714 12 O være fri konkurranse på området.1996' 1,327,900 5.1 2,370,400 6.7 94,700 10.5Total 1996-l986 incfease367,900 38.3%3 % IØnnsvekst i Lufthansa i 1996De 44.000 ansatte i Lufthansa har gått medpå et lønnstillegg på 3% i år. i tilleggkommer en engangsutbetaling til alle på EU godluente subsidieringen av IBE-NOK 1.200.-. Avtalen løiler til 1. oktober. RIA med 719 millioner US $Mens myndighetene i Norge legger på denFred. Olsen med full kontroll i Wider~e ene avgiften etter den andre, får våreGjennom sine selskaper AS Ganger Rolf kollegaer i IBERIA statsstøtte. Det er ikkeog AS Bonheur, sitter Fred. Olsen med småpenger det dreier seg 0x11. Nærmere 562,9% av aksjene i Widerøe. P.g.a. store milliarder NOK. Som forutsetning forinvesteringer i nye fly vil det i&e bli støtten har EU satt som krav at IBERIAutbetaltaksjeutbytteiWiderøefor1995. må selge andelen sin i AerolinasArgentinas.!CAO 1. Preliminav 2 AiWestimaletiorecastI EU liberalisering av ground handlingDe europeiske transportministrene harWorld airline traffic-1986-96vedtatt et nytt direktiv vedrørende ground(scheduled service)handling. Innen 1999 skal det åpnes forflere enn en handlingagent på alle flyplassermed over 3 millioner passasjererårlig. På flyplasser hvor det råder monopolsituasjon,skal disse få beholde mono-Averape annualincrease 3.3% 5.(P/. 8.2%I DATA SOURCE: ICAO 1 Preliminary. 2 AiWestimatenarecastfrem til år 2001. Fra år 2003 skal detTrangt luftrom. Forsinkelsene Øker.Hele 25% av alle flighter i Europa i sep-Jember måned i fjor, var forsinket p.g.a.ATC- (air trafic control) problemer.IATA INTERNATIONAL SCHEDULED SERUICES$Bil. (l !j' Millions of passengers14, ,400INFO 1/96

iVi har h~rt atManglende tekniker niedvirkende årsakkken med NordicAiris F-27profit cenires or independent subsidiariesnestenulykken med en F27under innflygingen til Fornebu i vinter,har vi sakset følgende: "F-27 maskinenskulle flys i rute fra Malmo til Fornebu.Under ut-taksingen observertebesetningen at varsellyset på "AccessoryGear Box" blin-ket til noen ganger. Dettehadde de registrert også tidligere på dagen.Sel-skapet hadde ikke tekniker stasjonert iMalmo, og etter kontakt med selskapetstekniske avdeling i Vasterås, fikk besetningenbeskjed om at flyet kunne brukesog motoren holdes i drift så lenge det ikkevar fast varsellys. Varsellyset kom på igjenunder descend til FBU i ekstremt dårligvær, og motoren ble throttlet tilbake tiltomgang. Resten av historien er vel kjentfor de fleste.Anstrengt forhold ledelselansatte kan Ned i skogen og opp igjenresultere i flere streikerDette skjedde med en MD83 fra AmericanDet er tidsskriftet Arline Business som Airlines 12. november i fjor. Flyet lå påskriver dette. AV Amerikanske selskaper innflyging til Bradley International32 Insist Define on maintenanw absalute right practiws of lns~ection and intervals in detailnevnes problemer i Northwest Airlines, Airport i USA, da det kom inn i en 4 Re~~~rethatailwa~bepmprlydocumentedinEnglishUS Air, Delta og American Airlines. Nylig regnbyge og sterkt synk. Flyet kom for 6 "~!~m~~~n~~e~?'ledcomponenisble en 3 måneders streik for 25.000 ansatte lavt, og pløyde seg gjennom noen trær på 7 Lisinemsto be maintained oniondition8 Determine responsibilily for compliance and modificatiani Boeing avblåst. I Europa peker bladet ut en åskant 4,25 km før baneenden. Begge , ,neSabena, KLM, Swissair og Air France som motorene sugde inn deler av trær og~;: ;:n;~",;,";~;:;,";,S"vintspotensielle selskaper med fare for streik. grener, hvorpå den ene motoren stansethelt. Den andre mistet mye av skyvkraften,Teknisk direktor i Lufthansa forbannet men pilotene greide å fly flyet frem ti]på subsidiering av flyverksteder banen og landet. Ingen av de 77 personene , ,Lufthansa Techniks direktør, Wolfgang ombord ble skadet. ~vmarlrwrnmendi a specia1 tease review orioi to sianinoMayhuber, vurderer å ta denne saken oppmed EU Kommisjonen. Mayhuber sier Volvo Aeroengine sier opp 140 ansattehan ikke har noe i mot at regjeringer I forrige utgave av INFO kunne vi fortelleEmployee productivityskyter inn kapita] for 8 redde vaklende at Volvo Aeroengine hadde satt bortper emp'oyeebedrifter. Derimot må det reageres når det overhalingen av 15 Pratt&Whitney 4060- ,dreier seg om statlig subsidiering for å motorer til Delta's motorverksted i Atlanta, 140kunne senke prisene, for å underby kon- Georgia. Nå har Volvo Aeroengine som 130kurentene. Lufthansa er forøverig medeier eies 90,1% av Volvo og 9,9% av SAS,IZ0(50%) i Shannon Aerospace som mottar varslet at bemanningen må reduseres med"01g,,19,,1g,,,g ,,,,,, l,glggol9gl lgg,lgg,,9g,Ig,,,g,$stoårlig millionstøtte fra den Irske stat og EU. 140 personer.SOURCE ATAl15 WAYS TO ENSURE PROPER MAINTENANCEAND RETURN OF YOUR AIRCRAFT, Insistonperiodicreportingofaircrahcondition,ss Guarantee e thoraugh paneis apen inspection prior to iease expiryi: :~~",$"",'~~~$~~d,,,,to be aircrah1s ~~~~f~runamb~guousremedyintheeventconditionsofreturnareemGlobal/Major Comrnuter GeneralAir Carrier Air Carrier AviationOther Total1994 WorMorce 60,354 8,264 29,955 48,422 146,9952004 WorMorce 80,458 9,524 31,845 59,021 180,848Growth 1994-2004 20,104 1,260 1,890 10,599 33,853 GrowthAttrition 1994-2004 16,423 2,249 8,151 13,177 40,000 AttritionTotal Dernand73,853 TotalSOURCE FAPA FAAFORFC41IIndia har tegnet luftfartsavtale medNorge, Sverige og DanmarkDette åpner opp for direkte flyruter mellomNew Dehli, Bombay og hovedstedenei Skandinavia. Air India har alt varslet atde vil starte opp med slike flyginger.Reno Air med rekordoverskuddReno Air, som leier flere av SAS' MD80,kunne rapportere om et overskudd på over100 millioner i fjor. Dette er en fem-OVERHAUL & MAINTENANCE I JANUARY.FEBRUARY 1996 dobling fra foregående år.50 INFO 1/96

I TURBO OIL 1

LI EUROPA1994 ISTERKEREHvordan kunne en heltny varebil som PeugeotBoxer bli den soleklarevinneren i den prestisjeklte kåringen Van of the Year '94!For det første har Boxer større lastekapasitet og sterkere motorerenn konkurrenter som f.eks. Transit og Transporter. For det andre lederbåde komfort og kjøreegenskaper tankene hen til franske personbiler.For det tredje er alle ergonomiske løsningerrlegne. Innlastning skjer i knehøyde ogøråpningene er ekstra brede.STØRREPFUGEOI BOXEK TAS I NERA~~RE 50 FORSKJ~IIILL UTGAVkR,OLSA SOM KOMRIBIL OG MINIRUSSDe gangene du skal bevege deg inne ikupeen slipper du å åle deg over midtkonsollen - fordi den ikke finnes.Sterkere motor. større plass. Bedre komfort. Lettere giring. Og mye.,En kuriositet som beviser hvorgjennomtenkt Peugeot Boxeregentlig er, finner du på dashbordet.Med girspaken bare noen,m fra rattet, trenger du ikke "ta sats" for å komme raskt opp i marsjfart.LAVERE2,0 ~/110 HK BENSIN FRA 169.800,-.GIRSPAKDALHBOKDFT GI11 HhlT FLATT GULV1,9 LI90 HK TURBODIESEL FRA 178.050,-.2,5 ~/103 HK TURBODIESEL FRA 194.960,-.Fra kr 169.800inkl. mva.J FOR DEG SOM FORTSATT VIL HA DET G@Y BAK RATTET 1PEUCEOTBERTEL O. STEEN A/SProf. Kohts vei 83/85 - 1320 StabekkTelefon 67 53 61 80