13.07.2015 Views

del 2 - Lier kommune

del 2 - Lier kommune

del 2 - Lier kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>SAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2007/2076Arkiv:15/365Saksbehandler:Tom GaathaugTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato75/2008 Planutvalget 10.06.200815/365 - Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser omutnyttelsesgrad og takformRådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon fra gjeldendereguleringsbestemmelser om utnyttelsesgrad og takform.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:ARK Design AS søker på vegne av Jørn Mosebekk Larsen om dispensasjon fra gjeldendereguleringsplan for å bygge to eneboliger med valmtak med sammenhengendeundergrunnsparkering. For å gjennomføre omsøkte tiltak må det gis dispensasjon frareguleringsplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad og takform. Reguleringsbestemmelsenes§ 3 forutsetter at BYA (bebygd areal) ikke må overstige 20 % og at bebyggelsen skal hasa<strong>del</strong>tak i vinkel mellom 22 og 45 grader.Vedlegg:1. Søknad om dispensasjon datert 18.04.20082. Situasjonskart3. Fasadetegning hovedhus4. Plantegning hovedhus5. Plantegning kjeller/parkering6. Fasader sekundærhus7. Plantegning sekundærhus8. Snitt kjørerampe9. Oversiktskart


Utredning:1. FAKTUM I SAKENARK Design AS søker på vegne av Jørn Mosebekk Larsen om dispensasjon fra gjeldendereguleringsplan for å bygge to eneboliger med valmtak med sammenhengendeundergrunnsparkering. For å gjennomføre omsøkte tiltak må det gis dispensasjon frareguleringsplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad og takform. Reguleringsbestemmelsenes§ 3 forutsetter at BYA (bebygd areal) ikke må overstige 20 % og at bebyggelsen skal hasa<strong>del</strong>tak i vinkel mellom 22 og 45 grader.2. PLANSTATUSEiendommen omfattes av reguleringsplan for Nøste Østre, vedtatt 16. mars 1999 og er avsatttil boligformål.3. RETTSLIG UTGANGSPUNKTI henhold til plan- og bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra reguleringsplanenhvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger spesifiserte,klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter oghar slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn reguleringsplanen med tilhørendebestemmelser er ment å ivareta.Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs- ogarealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkersperson kan bare i helt spesielle tilfeller anses som ”særlige grunner”. Sykdom, sosiale forholdog økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som ”særlige grunner”.En dispensasjon skal kunne begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generellehensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet i utenforliggende hensyn vil kunne væreugyldig.Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan.Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt.4. BEGRUNNELSE FRA SØKER FOR SØKNADEN OM DISPENSASJON• I reguleringsbestemmelsenes § 3 heter det at hver tomt skal i tillegg tildobbeltgarasje/carport ha biloppstillingsplass for en bil på egen grunn. Viderestår det at BYA (bebygd areal) ikke må overstige 20 %. Vi viser til forslag tilnye generelle retningslinjer for reguleringsplaner i <strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong> der BYAfastslås til 25 %.Parkeringsbehovet er dekket med undergrunnsparkering med seks plasser (trestk pr boenhet). BYA for bebyggelsen er på 26.8 %, for<strong>del</strong>t med 163 m² forhovedhus, 91 m² for sekundærhus og 54 m² for innkjøringsrampe.Eiendommen er et relativt flatt område og egner seg godt tilundergrunnsparkering. Et slikt tiltak medfører at en rampe for innkjøringen måbygges fra Plommeveien inn til parkeringsarealet.Ved parkering som er lagt under bakken vil eiendommen få mer åpent areal påterrengnivå. Undergrunnsparkering fører til at det blir mindre inngrep ikulturlandskapet siden ingen garasjebygg er på bakkenivå. Det blir ingenvesentlig forandring i terrenglandskapet med dette tiltaket.


• I reguleringsbestemmelsenes § 2 står det at bebyggelsen skal ha sa<strong>del</strong>tak ivinkel mellom 22 og 45 grader. Bebyggelsen på eiendommen er utformet medet arkitektonisk særpreg. Dette medfører at en utypisk takform må på plass.Som det er sett og kjent er ikke dette unormalt for Nøste område.5. NABOMERKNADERDet foreligger ingen merknader fra varslede naboer eller gjenboere.6. RÅDMANNENS VURDERINGERSøknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse om utnyttelsesgradI reguleringsplanen for Nøste Østre, vedtatt 16. mars 1999 er tillat grad av utnytting foreiendommen 20 % BYA (bebygd areal). Dette anses som vanlig tillat BYA for områder avsatttil boligformål.På eiendommen skal det oppføres to eneboliger. Et hovedhus med BYA på 163 m² og etsekundærhus for utleie med BYA på 91 m². Dette blir til sammen BYA på 22 %. I tilleggkommer innkjøringsrampen på 54 m² hvor store <strong>del</strong>er av konstruksjonen ligger underbakkenivå, og samlet BYA blir da på 27 %. Dette anses for å være en høy utnyttelsesgrad.Rådmannen mener at det ikke foreligger overvekt av hensyn som taler for å kunne gi denomsøkte dispensasjonen, og at det ikke foreligger ”særlige grunner” for å kunne innvilgedispensasjon etter plan- og bygningslovens § 7.Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse om takformI reguleringsplanen for Nøste Østre, vedtatt 16. mars 1999 er det i § 3 pkt. 2 forutsatt atbygninger skal ha sa<strong>del</strong>tak i vinkel mellom 22 og 45 grader.I området er det fra før hus med valmtak og andre takformer enn sa<strong>del</strong>tak.Rådmannen finner ikke at det foreligger overvekt av hensyn som taler for å kunne gi denomsøkte dispensasjon, og at det heller ikke foreligger ”særlige grunner” for å kunne innvilgedispensasjon ette plan- og bygningslovens § 7.7. RÅDMANNENS KONKLUSJONPå bakgrunn av forannevnte finner rådmannen at det ikke foreligger en overvekt av hensynsom taler for dispensasjon. Lovens vilkår om ”særlige grunner” er derfor ikke oppfylt, ogsøknaden må avslås.


,^.,.^_._.. ^.,...._.„,^.......^..LIER KOMMUNEARKIVET2 4 APR 1888<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>Rådhuset3400 LIERDrammen, 2008.04.18SØKNAD OM DISPENSASJONGnr. 15/Bnr. 365Plommeveien 1, 3400 LIERDet vises til innsendt Søknad om rammetillatelse, 2008.01.24, og herved søker omdispensasjon fra bestemmelser til reguleringsplan Nøstre Østre mht. følgende punkter:- % BYA- Konstruksjon utover byggegrense mot Plommeveien- TakformI §3 heter det at hver tomt skal i tillegg til dobbeltgarasje/carport ha biloppstillingsplass foren bil på egen grunn. Videre står det at BYA må ikke overstige 20 %. Vi viser også til forslagtil nye generelle retningslinjer for reguleringsplaner i <strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>, der BYA fastslås til 25%.Parkeringsbehovet er dekket med undergrunnsparkering (6 plasser - 3 per boenhet). BYA forbebyggelsene er på 26 .8 % (163m2 for hovedhus; 91m2 for sekundær hus; 54m2 forinnkjøringsrampe. Tomt = 1148m2). Vi søker om dispensasjon ang. %BYA.Eiendommen er et relativ flat område og einer seg godt til undergrunnsparkering. Slik tiltakmedfører at en rampe for innkjøring må bygges fra Plommeveien inn til parkeringsarealet ogdette gjør som resultat at konstruksjonen går utover byggegrensen. Rampen er trukket innover Im fra regulert veikant. Ved parkering som er lagt under bakken vil eiendommen få meråpent areal på terrengnivå. Undergrunnsparkering fører til at det blir mindre inngrep ikulturlandskapet siden ingen garasjebygg er på bakkenivå. Det blir ingen vesentlig forandringi terrenglandskapet med dette tiltak. Vi søker om dispensasjon ang. overskri<strong>del</strong>se avbyggegrensen mot veien.Vi har etter deres anbefaling hatt møte med Per Jan Williamsen, avd. Anlegg og Eiendom, ogforevist nedkjøringsrampen mot vei og har i ettertid om prosjektert kjørerampe etter<strong>kommune</strong>ns normer. Det også vises til <strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>n, Veinormaler og utforming, Seksjon1.3, Parkering (fig. 3.2).ARC Design AS Adresse: Havnegt. 83 D - Postboks 627 - 3003 Drammen, NORWAYTlf.: 32 26 06 00 Fax.: 32 20 86 33 e-mail : post@arc-design.noBank: 9015.16.65585 Org. nr.: 980.708.942 MVA


I §2 står det at bebyggelsen skal ha sa<strong>del</strong>tak i vinkel mellom 22 og 45 grader. Bebyggelsen påeiendommen er utformet med et arkitektonisk særpreg. Dette medfører at en utypisk takformmå på plass. Som det er sett og kjent er dette ikke unormalt for Nøste område.Med vennlig hilsenARC Design ASVedlegg: - Avstandserklæring. Grunneier Gnr. 15/Bnr. 1- Plantegninger. 1:100- Fasadetegninger. 1:100- Snitt.1:100- Utomhusplan. 1: 100ARC Design AS Adresse: Havnegt. 83 D - Postboks 627 - 3003 Drammen, NORWAYTlf.: 32 26 06 00 Fax.: 32 20 86 33 e-mail: post@arc-design.noBank: 9015.16.65585 Org. nr.: 980.708.942 MVA


11 ^ ? 1111L i,T T TNNrF-IE:HHHHFASADE MOT NORDFASADE MOT VESTrOLO^ (4-Q 0FASADE MOT SYD FASADE MOT ØSTQAEV WTEBY BEfLABTNWNWSLi:Jørn Mosbekk LarsenAREAGnr. 15/Bnr. 365 - Plommeveien 1- <strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>IXS[ABIIB'!Fasader - HovedhusØMN[K[NED' AGPAOVERTB Q +AMAIRED2007.12.13 1:100D E S I G NRAAN:G MO:512 -FA-100AFV;Wneq 810 N-kfl Crrn,


^ISES'7.5msovI7m2Q 01. Etg.KJØKKEN28m2liii liii0000iSTUE28m2HALL23.8m2^GA4m2i^pMKL^II 7m2SOV6,2m2BØ^5.4m2. Etg.SovI6m2BADI5m2ISTUE40m2åpent nedSovI4m200G]SOVI4m200a[v ua[c ar_ usmvnavvaaaa:Jørn Mosbekk Larsen0aøaGnr. 15/Bnr. 365 - Plommeveien 1- <strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>wcrre[ØHovedhus -1. 0 2. Etg.IØMI! flacIa apPoOvrR2001.12.13 1100ITB Q +oaawxuao :512 -PL-100Acv.-DESIGNPomeptiu,9-314* m,kv^ [lu I.OYfl7 pMD


fflOOOIt10) uE i'5 dU NFASADE MOT NORDFASADE MOT VESTIEIf [flff]IZII+' Uc-0) U1FASADE MOT SYDFASADE MOT ØST0F NIl1AN iB Art41uMk1.KV DATEBY OfØPoPiNXPAOE[i:Jørn Mosbekk LarsenABfAGnr. 15/Bnr. 365 - Plommeveien 1- <strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>OEBfØipvFasader - Sekundær HusWAMR C-KEO: APPiOVAOTB2007.12.13 1:100ØAxwBxB:512 -FA-200Bfr,ADESIGNw, yaio x.wtop+..^nEB I.I. n `nmø;


C-0dU^5E£0U^dNL^5^^^Sov19.7m2l^^STUE l KJØKKEN STUE N*76m2 00Sov 31 . 9m2 rnr`^ 13.6m2L-j FAa0 +'BAD7.6m2Wci2.4m2PLAN 1 ETG.PLAN 2 ETG-::^ 4-Q 0E]31HK.Y.' IB XoulleNmptl.KV MI EØTWNRAOIERJørn Mosbekk LarsenSEAGnr. 15/Bnr. 365 - Plommeveien 1- <strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>rcsCmrweSekundær Hus - og 2. Etg.TB1,-fl[EXØ ARMOVERDArM: nEVEr2007.12.13 1:100D E S I G NRRANWC IM:512 -PL-200ttV:Ap„,y00 p-MNtrIreA


KOTE 58.8MrMOONKOTE-50NQKOTE 51.3 ,dekkevekstjorddekke- dragerKOTE 51.2PEV UAT[BY ØpfØtNxmpn':Jørn Mosbekk LarsenAAEBnr. 15/Bnr. 365 - Plommeveien 1 - <strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>LOKJELLER NKOTE 4GARASJEO MN0LOLONO[SEF-SnittI 'TBDere s`A`c2008.02.18 1100D E S I G NØAAmA NO:512 -SN-01AFV_--.H~SAD p.NNaarx,ry. Tå IA1pt8NFax(AI32ÅGII


<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>SAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2007/1984Arkiv:42/37Saksbehandler:Leif ArneTorbjørnsenTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato76/2008 Planutvalget 10.06.2008Søknad om dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> for oppføringavtilbygg til eksisterende hytte. Gnr. 42 bnr. 37, ÅrkvislaRådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 godkjennes søknaden om dispensasjon fra<strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> for oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig på gnr. 42 bnr.37.Av særlige grunner som tillegges vekt er at eksisterende fritidsbolig er forholdsvis liten ogligger tett inntil og mellom eksisterende bolig, våningshus og hytte på naboeiendommene.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Enok Bjørnås søker om dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> for oppføring av tilbyggtil eksisterende fritidsbolig i en etasje på gnr. 42 bnr. 37. Tilbygget har et bruksareal på 26 m²mens eksisterende fritidsbolig er på 40 m².Rådmannen anbefaler at søknaden godkjennes.Vedlegg:1. Søknad om dispensasjon, mottatt 19.11.2007.2. Fylkesmannens uttalelse datert 25.04.2008.3. Fasadetegninger og plantegning.4. Situasjonskart 1:500.5. Oversiktskart i målestokk 1:5000.6. skråfoto


Utredning:1. FAKTUM I SAKENEnok Bjørnås søker om dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> for oppføring av tilbyggtil eksisterende fritidsbolig på gnr. 42 bnr. 37. Tilbygget har et bruksareal på 26 m² menseksisterende fritidsbolig er på 40 m².Eiendommen har et areal på 403 m². Eksisterende bebyggelse består av en fritidsbolig i enetasje.I sør grenser eiendommen til Årkvislaveien, mot øst grenser den til boligeiendom. Avstandentil bolighuset er ca 23 meter. Langs eiendommen mot nord er det landbrukseiendom sombestår av skog, og mot vest er det en landbrukseiendom med våningshus og hytte.Våningshuset ligger på motsatt side av vegen og avstanden er ca 30 meter. Til hytte er det ca26 meter.Tilbygget vil bli liggende 1 meter fra gnr. 42 bnr. 1 og 1,5 meter fra gnr. 42 bnr. 6.Det foreligger skriftlig samtykke fra eiere av begge naboeiendommene om å ha tilbyggetplassert nærmere nabogrensen enn 4 meter.2. PLANSTATUSDet omsøkte eiendommen omfattes av <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong>, og er avsatt til landbruks-,natur- og friluftsområde sone 3 (LNF – område, <strong>Lier</strong>dalen). Videre gjelder kapittel 6 iplanbestemmelsene:”Oppføring av ny eller vesentlig utvi<strong>del</strong>se av eksisterende fritidsbolig er ikke tillatt i hele<strong>kommune</strong>n.”På denne bakgrunn er det søkt om dispensasjon fra planformålet og forbudet mot vesentligutvi<strong>del</strong>se av eksisterende fritidsbolig i kapittel 6.3. RETTSLIG UTGANGSPUNKTI henhold til plan- og bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planensareal<strong>del</strong> hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreliggerspesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slikkarakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn <strong>kommune</strong>planen medtilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn taler for å gidispensasjon, kan søknaden innvilges.Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs- ogarealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkersperson kan bare i helt spesielle tilfeller anses som ”særlige grunner”. Sykdom, sosiale forholdog økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som ”særlige grunner”.En dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generellehensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunnevære ugyldig.Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan.Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt.


4. HØRINGSUTTALELSER – FYLKESMANNEN I BUSKERUDSærlige grunner i forhold til plan- og bygningslovens § 7 skal primært knyttes opp mot deoffentlige hensyn overordnet plan er ment å ivareta. Private hensyn skal normalt tillegges litenvekt i denne vurderingen. Kommunen må foreta en konkret vurdering av om det foreliggersærlige grunner i denne saken.Fylkesmannen uttaler videre:I denne saken ber Fylkesmannen om at <strong>kommune</strong>n spesielt legger vekt på den presedens somen dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planens forbud mot utvi<strong>del</strong>ser av fritidsbebyggelse vil kunne få.En eventuell dispensasjon må derfor kunne begrunnes godt ut fra konkrete forhold i denaktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker idet samme området eller i andre områder.Fylkesmannen vil ellers vise til at det aktuelle området trolig har en verdi som innfallsport tilregionalt viktige friluftsområder i Finnemarka. Vi har imidlertid ikke kjennskap til at tiltaketdirekte vil berøre miljøinteresser av nasjonal eller regional verdi. Kommunen må vurdere omtiltaket vil kunne ha negative konsekvenser for eventuelle lokale miljøverdier tilknyttetbiologisk mangfold, landskap eller rekreasjon.Vi har tillit til at <strong>kommune</strong>n vurderer alle relevante forhold i saken og at ovennevnte hensynog faren for uheldig presedens blir vektlagt.5. SØKERENS ARGUMENTER FOR DISPENSASJONTiltakshaver søker om utvi<strong>del</strong>se av eksisterende fritidsbebyggelse, da hytta har for liten plass.Det hevdes videre at det vil bli penere med et tilbygg istedenfor å ha en campingvogn ellerlignende ved den ene veggen.Dersom det ikke er mulig å få utvidet hytten ønskes en bruksendring til bolig og viser til ennaboeiendom som har fått godkjent bruksendring. Søker hevder at bruksendring tilboligformål ikke er et hovedmål, men ønsker bare et lite tilbygg.Søknaden er ikke begrunnet utover dette.6. RÅDMANNENS VURDERINGERRådmannen mener at tilbygget ikke vil medføre vesentlige ulemper for landbruk, natur- ellerfriluftsliv. Den største konsekvensen for natur- og friluftsliv antas å være i forhold til de sompasserer på Årkvislaveien som er en av innfallsportene til regionalt viktige friluftsområder iFinnemarka. Tilbygget vil bli på motsatt side av hytta fra vegen og vil ikke gi noe vesentligbidrag til å oppfatte området som enda mer utbygd.Et av hensynene med LNF-kategorien er å begrense bygging i områder hvor man ikke ønskerytterligere utvikling. Finnemarka er et regionalt viktig friluftsområde hvor <strong>kommune</strong>n iutgangspunktet ikke ønsker ytterligere utvikling eller utbygging på private eiendommer.Spesielt viktig er dette hensynet hvis et tiltak kan bidra til å danne presedens for framtidigesaker, og sånn sett bidra til at intensjonen med planformålet ikke oppnås.<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong> har i praksis gitt dispensasjon for mindre tiltak på eksisterendefritidseiendommer i den hensikt å gjøre dem brukervennlige og mer i samsvar med dagenskrav. Bakgrunnen er et ønske om at eksisterende bygningsmasse brukes aktivt ogvedlikeholdes. Den omsøkte eiendommen er bebygd med en hytte på 40 m² bruksareal.Omsøkte tilbygg på 26 m² vil medføre at fritidsboligen blir på 66 m². Etter rådmannens


oppfatning bør dette være tilstrekkelig til å gjøre hytta egna til sitt bruk og i samsvar meddagens krav.Hvis <strong>kommune</strong>n legger seg på en praksis hvor det gis dispensasjon for ytterligere utbyggingpå allerede velutviklede eiendommer, vil dette være i strid med intensjonen bak planformålet.Små tiltak på mindre utviklede eiendommer vil ikke i samme grad bidra til å svekke dettehensynet. Omsøkte tilbygg kan anses som vesentlig utvi<strong>del</strong>se i forhold til størrelsen påeksisterende fritidsbolig. Imidlertid anses eksisterende fritidsboligen som forholdsvis liten iforhold til dagens krav og ønsker. Samlet vil fritidsboligen med omsøkte tilbygg ikke framståsom spesielt ruvende eller dominerende fritidsbolig i forhold til omkringliggende bygninger.Som følge av eiendommens beliggenhet tett inntil og mellom boliger, våningshus og hyttemener rådmannen at denne saken ikke burde bidra til å skape en uheldig presedens fortilsvarende saker i framtida.Fritidseiendommen er sannsynligvis for liten til å kunne godkjennes som boligeiendom ogsamtidig tilfredsstiller dagen krav maksimalt tillatt utnyttelse inklusiv parkering ogtilfredsstillende uteoppholdsareal. Dette må imidlertid vurderes ut fra en konkret søknad.Søker viser til at det er godkjent tidligere bruksendring på en av eiendommene i området.Dette er gjort før dagens <strong>kommune</strong>plan ble godkjent.Det er nettopp behandlet og avslått en sak i planutvalget på en eiendom i området, gnr. 42 bnr.35 og 53. Søknaden gjaldt oppføring av ny kombinert fritidsbolig og garasje.Administrasjonen har tidligere behandlet små tilbygg til eksisterende fritidsboliger utendispensasjon, noe som forklarer at det tidligere er oppført en <strong>del</strong> mindre tilbygg i LNFområder.Denne praksisen er imidlertid i strid med <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong>, og man harderfor de siste par årene strammet inn og krevd dispensasjonsbehandling i samtlige saker somgjelder tilbygg til og utvi<strong>del</strong>ser av fritidsbebyggelse.Plassering av midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg somsøker viser til (campingvogn) kan utløse meldepliktig og må da behandles av <strong>kommune</strong>n.7. RÅDMANNENS KONKLUSJONPå bakgrunn av forannevnte finner rådmannen at det foreligger en overvekt av hensyn somtaler for dispensasjon for oppføring av tilbygg som omsøkt, og lovens vilkår om ”særligegrunner” er derfor ikke oppfylt.


<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>SAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2007/2510Arkiv:100/67Saksbehandler:Leif ArneTorbjørnsenTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato77/2008 Planutvalget 10.06.2008Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for oppføring av ny bolig -100/67 Bråtasvingen 44Rådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gis det dispensasjon for overskri<strong>del</strong>se av tillattBYA med 1,1 % til 21,1 %.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gis det dispensasjon for overskri<strong>del</strong>se av tillattgesimshøyde med 1,3 meter til 8,3 meter.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gis det dispensasjon fra reguleringsplanens kravom saltak og tillater omsøkte pulttak.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gis det dispensasjon fra § 70 og tillaterforstøtningsmuren med tak over oppført 2,6 meter fra nabogrensen.Videre saksbehandling foretas av administrasjonen.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Sivilarkitekt Mnal Randi Slåtten søker på vegne av tiltakshaver Arna Kristin Gardarsdottir,om tillatelse til oppføring av bolig med utleieleilighet i underetasje.Godkjenning av tiltaket er avhengig av at det gis dispensasjon fra følgende:• BYA vil bli på 21,1 % når overbygd balkong og takoverbygg ved inngangspartiet tasmed i beregningen. Planen tillater 20 %.• Tillatt gesimshøyde i reguleringsplanen er 7 meter. Omsøkte tiltak vil få en maksimalgesimshøyde på 8,3 meter.• Krav om saltak. Boligen har pulttak og den ene halv<strong>del</strong>en av bygget er noe forskjøvet iforhold til den andre halv<strong>del</strong>en.


• Avstand til nabogrensen for oppføring av en forstøtningsmur med tak overinngangsdøren til sokkelleiligheten. Boligen ligger 4 meter fra grensen, mensforstøtningsmur og takoverbygg til inngangspartiet blir 2,6 meter fra nabogrensen.Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere.Vedlegg:1. dispensasjonssøknaden datert 27.03.20082. søknad og redegjørelse datert 27.03.20083. situasjonskart4. snittegning5. fasadetegninger6. plantegninger7. oversiktskartUtredning:SøknadenSivilarkitekt Mnal Randi Slåtten søker på vegene av tiltakshaver Arna Kristin Gardarsdottir,om tillatelse til oppføring av bolig med utleieleilighet i underetasje.Godkjenning av tiltaket er avhengig av at det gis dispensasjon fra reguleringsplanen foroverskri<strong>del</strong>se av utnyttelsesgrad, tillatt gesimshøyde, avstand til nabogrensen og krav omsaltak.BYA vil bli på 21,1 % når overbygd balkong og takoverbygg ved inngangspartiet tas med iberegningen. Planen tillater 20 %.Tillatt gesimshøyde i reguleringsplanen er 7 meter. Omsøkte tiltak vil få en maksimalgesimshøyde på 8,3 m som også er tilnærmet lik mønehøyden ut fra gjeldene måleregler forgesimshøyde på hus med pulttak. Dersom bygget har hatt saltak ville gesimshøyden vært 6,3meter.Det søkes videre om dispensasjon fra krav om saltak. Boligen har pulttak og den enehalv<strong>del</strong>en av bygget er noe forskjøvet i forhold til den andre halv<strong>del</strong>en.Det søkes om dispensasjon fra avstand til nabogrensen for oppføring av en forstøtningsmurmed tak over for å få en bedre atkomst til leiligheten i underetasjen. Boligen ligger 4 meter fragrensen, mens forstøtningsmur og takoverbygg til inngangspartiet blir 2,6 meter franabogrensen. Ansvarlig søker har kontaktet nabo, men har ikke fått skriftlig samtykke til åbygge nærmere nabogrensen.Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere.2. PLANSTATUSEiendommen omfattes av reguleringsplan for Utsikten Bråtan (nr 142), stadfestet 02.09.2003,og er regulert til bolig.3. RETTSLIG UTGANGSPUNKT


I henhold til plan- og bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra reguleringsplanenshvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger spesifiserte,klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter oghar slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn planen med tilhørende bestemmelserer ment å ivareta.En dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generellehensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunnevære ugyldig.Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan.Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt.4. SØKERENS ARGUMENTER FOR DISPENSASJONEROverskri<strong>del</strong>se av BYA fra 20 % til 21,1 %:• Boligens areal ligger innenfor tillatt BYA, men balkong og takoverbygg medføreroverskri<strong>del</strong>se.• Den store høydeforskjellen på tomten, og problemer med å lage god og velfungerendeute oppholdsarealer i det bratte terrengetOverskri<strong>del</strong>se av tillatt gesimshøyde med 1,3 meter:• Som særlig grunn for denne dispensasjonssøknaden påpeker vi viktighetenforskyvningen av bygningskroppene og pulttaket vil ha for det arkitektonisk uttrykkfor denne boligen. Nevner også at gjennomsnittlig gesimshøyde målt ettergjennomsnittlig terrenghøyde er 6,3 meter.Krav om saltak:• Vektlegger viktigheten av et variert arkitektonisk uttrykk for bebyggelsen i området.Avstand til nabogrensen på 2,6 meter:• Den voldsomme oppfyllingen på nabotomten 100/66 medvirker til forringelse avutearealene på boligens nord- og nordvestside langt mer enn en "normal" oppfyllingville gjort.• inngangspartiet ligger en etasje lavere enn bebyggelsen på nabotomten, underbakkenivå og er derfor ikke til noe sjenanse for dem. Avstanden til nabogrensen er 2,6meter.5. RÅDMANNENS VURDERINGERTiltaket overskrider tillatt BYA med 1,1 %. På en tomt på 630 m² tilsvarer denneoverskri<strong>del</strong>sen 6,9 m² bebygd areal. På naboeiendommen er det gitt dispensasjon og tillattBYA = 21,9 %. Overskri<strong>del</strong>sen anses ikke å være så vesentlig at det går ut over de hensynsom ligger bak reguleringsplanens bestemmelser om grad av utnytting.Tiltaket overskrider tillatt gesimshøyde med 1,3 meter. Målereglene for gesimshøyde gjør ather blir møne og gesims tilnærmet lik på grunn av takformen. Intensjonen med gesimshøydeer å unngå for høye bygg i området. Det er imidlertid mulig å bygge høyere bygg på tomten


uten dispensasjon. Dersom omsøkte bolig har hatt saltak kunne den vært godkjent høyere utenat det utløst behov for dispensasjon.Reguleringsplanen har krav om saltak. Boligen har pulttak og den ene halv<strong>del</strong>en av bygget ernoe forskjøvet i forhold til den andre halv<strong>del</strong>en. Dette har ansvarlig søker gjort for å vektleggeviktigheten av et variert arkitektonisk uttrykk for bebyggelsen i området. Rådmannen er enig iat dette gir en bra løsning som bør kunne tillates i området.Dispensasjon fra avstand til nabogrensen for forstøtningsmur med tak over inngangsdør forsokkelleiligheten. Denne forstøtningsmuren vil bli liggende 2,6 meter fra nabogrensen, mensselve boligen vil bli liggende 4 meter fra grensen. Forstøtningsmuren vil bli liggende underbakkenivå på naboeiendommen. Det er ikke gitt skriftlig samtykke fra nabo. I utgangspunktetskal man være varsom med å dispensere fra krav som det er tatt klart stilling til i loven. Lovenkrever at bygg skal ha en avstand fra nabogrensen tilsvarende bygningens halve høyde,minimum 4 meter. I dette tilfellet er det en forstøtningsmur som er under bakkenivået tilnabotomten som gjør at det er mulig å utnytte denne <strong>del</strong>en av tomten bedre. Ulempene fornaboen antas ikke å være så vesentlig at dispensasjon ikke bør kunne gis.6. RÅDMANNENS KONKLUSJONUt fra en samlet vurdering finner rådmannen at det foreligger en overvekt av hensyn som talerfor å gi dispensasjon fra reguleringsplanens for overskri<strong>del</strong>se av tillatt utnyttelsesgrad,gesimshøyde, krav om saltak og avstand til nabogrensen, og lovens vilkår om ”særligegrunner” er derfor oppfylt.Videre saksbehandling foretas av administrasjonen.


<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>SAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/776Arkiv:124/48Saksbehandler:Andre BraaHotvedtTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato78/2008 Planutvalget 10.06.2008Klage på administrativt avslag på søknad om dispensasjon fra<strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> for oppføring av påbygg på eksisterendeenebolig. Gnr. 124 bnr. 48, Hellumveien 6. Klager: Espen Lahnstein.Rådmannens forslag til vedtak:Klagen tas ikke til følge, og saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videreklagebehandling.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Espen Lahnstein har påklaget administrativt vedtak av 07.04.2008 hvor søknad omdispensasjon fra <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> for oppføring av takoppløft på eksisterendeenebolig på gnr. 124 bnr. 48 i Hellumveien 6 ble avslått. Begrunnelsen for avslaget er blantannet at tiltaket kommer i strid med <strong>kommune</strong>planens retningslinjer for spredt boligbygging.Rådmannen anbefaler at avslaget opprettholdes, og at saken oversendes Fylkesmannen iBuskerud for videre behandling.Vedlegg:1. Klage på administrativt vedtak, datert 06.05.2008.2. Administrativt vedtak av 07.04.2008.3. Søknad om dispensasjon, datert 23.02.2008.4. Situasjonskart i målestokk 1:500.5. Fasadetegning mot vest.6. Fasadetegning mot sør.7. Fasadetegning mot øst.8. Fasadetegning mot nord.9. Plantegninger (kjeller, 1. etasje og loft).10. Snittegning.11. Oversiktskart i målestokk 1:5000.


Til grupperom:1. Foto av eksisterende situasjon.2. Skråfoto.Utredning:1. FAKTUM I SAKENEspen Lahnstein har påklaget administrativt vedtak av 07.04.2008 hvor søknad omdispensasjon fra <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> for oppføring av takoppløft på eksisterendeenebolig på gnr. 124 bnr. 48 i Hellumveien 6 ble avslått:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planenfor bygging oppløft på fasaden i vest.Tiltaket er i strid med retningslinjene i <strong>kommune</strong>planen, hvor det står:a) maksimal gesimshøyde på den enkelte fasade skal være 7 meter.Kommunen kan ikke se at det foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon forbygging av oppløft.Arkitekt Morten Jahren søkte på vegne av Espen Lahnstein om dispensasjon fra<strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> og tillatelse til oppføring av tilbygg og påbygg på eksisterendeenebolig. I administrasjonens vedtak ble tilbygget godkjent, mens søknaden om dispensasjonfor oppføring av påbygget ble avslått. Det er den sistnevnte <strong>del</strong>en av vedtaket som erpåklaget.2. PLANSTATUSOmrådet omfattes av <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong>, og er avsatt til landbruks-, natur- ogfriluftsområde sone 3 (LNF – område, <strong>Lier</strong>dalen).Innenfor LNF-området er det kun tillat med tiltak som er direkte tilknyttet stedbunden næring,og på denne bakgrunn er det omsøkte oppløftet avhengig av dispensasjon fra planformålet.Ved vurderingen av søknaden om dispensasjon er <strong>kommune</strong>planens retningslinjer for spredtboligbebyggelse relevante:Oppføring av bygg, tilbygging og påbygging skal oppfylle disse kravene:a) maksimal gesimshøyde på den enkelte fasade skal være 7 meterb) bebygd areal (BYA) kan være inntil 20 % av netto tomt.3. RETTSLIG UTGANGSPUNKTI henhold til plan- og bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planensareal<strong>del</strong> hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreliggerspesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slikkarakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn <strong>kommune</strong>planen medtilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn taler for å gidispensasjon, kan søknaden innvilges.


Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs- ogarealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkersperson kan bare i helt spesielle tilfeller anses som ”særlige grunner”. Sykdom, sosiale forholdog økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som ”særlige grunner”.En dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generellehensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunnevære ugyldig.Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan.Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt.4. BEREGNING AV GESIMSHØYDEGesimshøyden skal måles i samsvar med teknisk forskrift (TEK) § 4-2:Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvortaket er forsynt med en ark eller en brystning som stikker mer enn 0,3 m opp overtakflaten ved brystningen, regnes høyden til toppen av arken eller brystningen.Hovedregelen er at gesimshøyden måles som vist i den nederste illustrasjonen (fraveiledningen til teknisk forskrift). Når bygningen har takoppløft, skal gesimshøydenimidlertid måles som vist i den øverste illustrasjonen.


I henhold til <strong>kommune</strong>planes retningslinjer skal gesimshøyden på den enkelte fasade ikkeoverstige 7 meter. Det omsøkte takoppløftet er på bygningens vestside, og gesimshøyden skalmåles til toppen av takoppløftet. Utgangspunktet for målingen er planert terreng påvestfasaden, jfr. planbestemmelsens ordlyd. Gesimshøyden blir med dette utgangspunktet ca.8 meter.5. BEGRUNNELSE FOR KLAGENKlagen viser for det første til likhetsprinsippet, da det etter vedtakelsen av gjeldende<strong>kommune</strong>plan har blitt godkjent oppført flere boliger med gesimshøyde over 7 meter.Saksbehandler skal ha gitt opplysninger om dette, og man ser ingen grunn til at resultatet skalbli annerledes i den foreliggende saken.Videre stiller man seg undrende til at oppføring av det omsøkte oppløftet vil gi endominerende virkning, slik det framgår av avslaget. Det er kun de som fysisk bor på andresiden av dalen på Egge som vil se noen endring. Eksisterende bygning er lite synlig, og 1meter fra eller til på høyden vil neppe spille noen rolle. Det er nærmest latterlig at om manbygger inn godkjent veranda så vil oppløftet bli godkjent.For det tredje vil gjennomsnittlig gesimshøyde bli under 7 meter, noe som er i samsvar medretningslinjene.I klagen hevdes det videre at <strong>kommune</strong>n under saksbehandlingen kom med forespørsel om åfå framlagt tegninger av bygningen med ark. Tegningene ble utarbeidet, men avslått dagesimshøyden var for høy. Når fasaden i utgangspunktet er 7 meter, hvordan kan man lage enark uten at gesimshøyden blir høyere? I den forbin<strong>del</strong>se har klageren pådratt seg utgifter tilarkitekt, noe som synes unødvendig all den tid tiltaket måtte avslås.6. RÅDMANNENS VURDERING AV KLAGENKommunens praksis tilsier at det generelt ikke skal mye til før det gis dispensasjon fra<strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> for til- og påbygg på eksisterende boligbygninger i LNF-området.Praksisen forutsetter imidlertid at tiltaket holder seg innenfor <strong>kommune</strong>planens retningslinjerfor spredt boligbygging, og er i samsvar med øvrige hensyn plan- og bygningsloven medtilhørende bestemmelser er ment å ivareta.Det omsøkte tiltaket er i strid med <strong>kommune</strong>planens retningslinjer, og det må derfor foreliggesvært gode grunner for å innvilge en søknad om dispensasjon.I klagen er det vist til likhetsprinsippet, ved at det tidligere er godkjent flere boliger medgesimshøyde over 7 meter. Det vises imidlertid ikke til noen konkrete saker, og rådmannenfinner det praktisk umulig å gå gjennom samtlige byggesaker i LNF-området siden 2002 for åfinne eksempler som kan underbygge klagerens påstand. Utgangspunktet er som nevntovenfor, men det kan selvfølgelig ikke utelukkes at det finnes tilfeller hvor konkrete forhold isaken har medført et annet resultat enn det de generelle prinsippene skulle tilsi.Likhetsprinsippet er uansett ikke i seg selv en særlig grunn for dispensasjon. Prinsippet kanimidlertid få betydning for hvor stor vekt ulike hensyn som taler for dispensasjon skal få i denenkelte sak. Hvis to saker er sammenlignbare, må det hensynet som tillegges avgjørende vekti den første saken også tillegges avgjørende vekt i den neste saken. Da det i klagen ikke er visttil konkrete sammenlignbare saker, finner ikke rådmannen grunn til å gå nærmere inn pådette.


Som det framgår i klagen, vil gjennomsnittlig gesimshøyde rundt bygningen bli under 7meter. Kommuneplanens retningslinjer tilsier imidlertid at ingen fasader skal ha høyeregesimshøyde enn 7 meter, og det kan derfor ikke legges avgjørende vekt på at dengjennomsnittlige gesimshøyden er lavere. Hensikten med bestemmelsen er å hindredominerende og høye fasader i områder preget av natur- og kulturlandskap, hvor bebyggelsenkun utgjør en liten <strong>del</strong> av landskapsbildet.Den omsøkte eiendommen ligger inntil en annen boligeiendom, for øvrig er disse omkransetav ubebygde landbruksarealer. Videre ligger boligen eksponert til ca. 33 høydemeter overRingeriksveien. Etter rådmannens mening taler disse forholda sterkt i mot å godkjenne ettiltak som gir en synlig fasade med gesimshøyde på 8 meter (den høyeste fasaden er vendtmot Ringeriksveien). Rådmannen finner ikke å kunne legge særlig vekt på klagerensargument om at bygningen er lite synlig gjennom trær og løvverk. Disse forholda er avhengigav årstiden, og man har ingen garanti for at ”skogbeltet” på tilgrensende landbrukseiendomikke vil bli hogget. Når det gjelder klagerens argument om at grunnmuren ikke vil bli synligpå grunn av at bilene parkeres foran boligen, kan ikke rådmannen se at dette er relevant. Etterrådmannens oppfatning bidrar imidlertid eksisterende uthus/garasje på klagerens eiendom ogboligbygget på gnr. 124 bnr. 38 til å begrense virkningen av den høye fasaden sett fraRingeriksveien. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å oppveie de forannevnte ulempenemed den høye fasaden, og rådmannen mener derfor at det uansett vil være uheldig ågodkjenne en fasade mot Ringeriksveien som omsøkt.Søknaden om dispensasjon er begrunnet i svært generelle hensyn, som i hovedsak vil gjeldefor samtlige boligeiendommer i LNF-området. Rådmannen mener disse hensyna på langt nærer tilstrekkelig til å begrunne en dispensasjon i strid med <strong>kommune</strong>planens retningslinjer, ogat det vil kunne medføre en uheldig presedens å godkjenne tiltaket på et slikt grunnlag.Ved å beholde terrenget mot vest slik det er i dag og ikke grave ut underetasjen, vilgesimshøyden på denne fasaden sannsynligvis bli under 7 meter. Tiltaket vil med en slikløsning være i samsvar med retningslinjene for spredt boligbebyggelse, og derfor enklerekunne godkjennes.Ved å trekke underetasjen, første etasjen og loftsetasjen ut til godkjent terrasse, blir dette åanse som en <strong>del</strong> av bygningskroppen og ikke et takoppløft/ark. Beregningsreglene innebærerderfor at gesimshøyden blir innenfor grensa på 7 meter. Rådmannen kan være enig i at skilleter noe kunstig, men departementet har fastsatt reglene slik de foreligger og dette må<strong>kommune</strong>n forhold seg til. Rådmannen ser det heller ikke som et argument for dispensasjon atdet er mulig å oppnå et dårligere resultat enn det man faktisk har søkt om hvis man holder seginnenfor retningslinjene.Uansett om tiltaket endres som nevnt i de to foregående avsnitta, vil det fortsatt væreavhengig av dispensasjon fra planformålet. Gir endringene et uheldig resultat, er det ikkenødvendigvis slik at dispensasjon vil bli gitt selv om tiltaket er innenfor retningslinjene forgesimshøyde.I forbin<strong>del</strong>se med administrasjonens saksbehandling ble det beklageligvis gitt feilaktigeopplysninger vedrørende beregning av gesimshøyde for arker. Tiltakshaver mener å ha pådrattseg ekstra utgifter til arkitekt som følge av dette. Dette er imidlertid forhold som er utenbetydning for behandlingen av søknaden om dispensasjon.


7. RÅDMANNENS KONKLUSJONRådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger, forhold som ikke ble vurdertved forrige behandling eller andre momenter som tilsier at administrativt vedtak av07.04.2008 bør omgjøres.På denne bakgrunn anbefaler rådmannen at vedtaket opprettholdes og at saken oversendesFylkesmannen i Buskerud for klagebehandling.


Espen LahnsteinHellumveien 63400 <strong>Lier</strong>LIER KOMMUNEARKIVET7 MAI 2008<strong>Lier</strong> 6.05.2008<strong>Lier</strong> KommunePlanseksjonenKlage på vedtak i planseksjonen . REF: HFU/2008/776/124/48Brev fra <strong>kommune</strong>n er datert 7.04.08 Det kom derimot ikke meg i hende før 17.04.08Jeg mener av den grunn at jeg er innenfor fristen på tre uker for å klage på vedtaket.Vi ser oss fornøyd ned at <strong>kommune</strong>n gir tillatelse til oppføring av påbygg.Det er avslått å oppføre et oppløft mot vest, dette ønsker vi å klage på. Dette av flere grunner.LikhetsprinsippetDet er etter at den gjeldende <strong>kommune</strong>planen ble vedtatt oppført flere bolighus i LNF sone 3<strong>Lier</strong>dalen med en gesimshøyde på over 7 meter. Saksbehandler i saken har underrettet oss omdette. Vi ser ingen grunn til hvorfor vi ikke skal få lov når andre i samme området er gitttillatelse.DominerendeI Hellumveien er det bratt det er ingen tvil om det. Vi stiller oss undrene til at oppføringen avet tilbygg vil bli "dominerende" slik det står i avslaget. De eneste som vil se noen endring erde som fysisk bor på andre siden av dalen på Egge. 1 m fra eller til syns neppe. Huset er i daglite og for å få øye på det fra Egge må du finne kirkespiret på Tranby kirke, og følge jordetned. Da vil du også ha problemer med å få øye på det gjennom trær og løvverk.Huset syns fra riksvei 285 og Isene gård. I denne retningen syns ikke de nederste <strong>del</strong>ene avhuset. Dette fordi vi har bilplasseringsplass i front av huset som skygger for grunnmur. Vi hari dag en jordvoll opp i mot huset. På befaring uttalte saksbehandler: "om den blir liggende eroppløftet greit" Denne jordvollen er det ingen som ser før du er på siden av huset. De someventuelt kan komme i en situasjon der huset er "dominerende" vil ikke kunne se denne, slikhuset står i dag. Se vedlegg. Det er dessuten prosjektert en veranda over denne som det er gitttillatelse til å bygge. Det er nærmest latterlig at om vi bygger denne inn vil det blitt godtatt.GesimshoydeKommuneplanen ble vedtatt i 26.06.02. Kommunen kan til en hver tid fastsettegesimshøyden. Denne er fastsatt til 7 meter på LNF området der vi bor. Det medfører riktighetat fasaden vil ved oppløftet få en gesimshøyde på 8 m.Etter plan og byggingsloven § 4-2 høyde. Står det at gesimshøyden Fastsettes ved: "Gesimshøyden måles i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Om viser bort ifra den enkelte fasade er gjennomsnittet under 7 meter.


ArkFra <strong>kommune</strong>n kom det forespørsel om vi kunne stille med tegning med ark. Det kunne vi.Jeg stiller opp på <strong>kommune</strong>n og har med meg tegninger med ark. Se eget vedlegg. Dette bliravslått. Dette fordi gesimshøyden blir for høy. Når fasaden i utgangspunktet er 7 m hvordankan en lage ark uten at den blir høyere? Jeg har i denne forbin<strong>del</strong>se hatt utgifter til arkitekt.Det var ikke nødvendig når en i utgangspunktet måtte avslå det. Er det i <strong>Lier</strong>saksbehandlerens eget godt befinnende å vurdere hva han/hun syns passer eller er fint?Vi ønsker å få tillatelse til å bygge oppløft på vårt hus, og ønsker alle hjertelig velkommen påbefaring.


LL<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>PlanseksjonenArkitekt Morten JahrenVestre Gulset 1593742 SkienVår ref: HFU/2008/776/124/48 Deres ref: <strong>Lier</strong> 07.04.2008TILLATELSE TIL TILTAKGårds- og bruksnummer 124/48ByggestedHellumveien 6 - 3400 <strong>Lier</strong>TiltakshaverEspen LahnsteinTiltakets artNye bygg og anlegg - tilbygg, påbygg, underbyggBygningstypeEneboligDet vises til Deres søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens § 93, datert23.02.2008 mottatt 26.02.2008.Søknaden med innsendte dokumenter er behandlet av plan- og bygningssjefen i henhold til<strong>del</strong>egert instruks.Søknaden:Søknaden gjelder tillatelse til oppføring av påbygg på eksisterende bolig på gnr. 124 bnr. 48 iHellumveien 6. Samlet bruksareal er beregnet til 76 m², og er for<strong>del</strong>t med 26 m² i underetasjen27 m² i 1. etasjen og 23 m² i loftsetasjen .Gjeldende plangrunnlag:Området omfattes av <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> med bestemmelser, og er avsatt tilLNF område – nåværende.Byggetomta:Tomta ligger i enden av Hellumveien, og skråner med stor høydeforskjell mot vest.Tiltaket endrer ikke avkjøringsforholdet.Estetiske krav:Tiltaket antas å tilfredsstille kravet til estetikk og utforming i plan- og bygningslovens § 74 nr.2 og gjeldende planbestemmelser.Beliggenhet og høydeplassering:Tiltaket skal plasseres som vist i situasjonskart vedlagt søknaden.Rådhuset Postboks 205, 3401 <strong>Lier</strong> postmottak@lier.<strong>kommune</strong>.no / www.lier.<strong>kommune</strong>.noTlf: 32 22 01 00 / Fax: 32 22 01 01 Org nr: 857 566 122 / Bankgiro: 7874 05 88000


Dato 07.04.2008 Vår ref. 2008/776-/124/48 2 av 4Dispensasjoner:Det er søkt om dispensasjon for tilbygget samt et oppløft på eksisterende bygg. I søknaden erdet som særlig grunn begrunnet med at eiendommen i dag er i bruk til boligformål og meddagens økte krav til boligstandard er dette i tråd med <strong>kommune</strong>planens intensjon om tiltettingav eksisterende område.Det omsøkte tiltaket på gnr. 124 bnr. 48 omfattes av <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong>, og er avsatt tillandbruks-, natur- og friluftsområde sone 3 (LNF - område, <strong>Lier</strong>dalen). Innenfor LNFområdene er det kun tillat med tiltak som er direkte tilknyttet stedbundet næring. Og på dennebakgrunn er det søkt om dispensasjon fra planformålet.Ved vurderingen av søknaden om dispensasjon er <strong>kommune</strong>planens retningslinjer for spredtboligbebyggelse relevante:Oppføring av bygg, tilbygging og påbygging skal oppfylle disse kravene:a) maksimal gesimshøyde på den enkelte fasade skal være 7 meterb) bebygd areal (BYA) kan være inntil 20 % av netto tomt.Kommunen er generelt lempelig for dispensasjon på eksisterende bygninger i LNF – området.På bakgrunn av dette kan <strong>kommune</strong>n godkjenn bygging av tilbygget i syd.Tiltaket er prosjektert med et oppløft på fasaden mot vest. Ved bygging av dette oppløftet, vilfasaden mot vest bli dominerende. Gesimshøyden på oppløftet er 8 meter, og vil derfor kommei strid med <strong>kommune</strong>planens retningslinjer. Søknad om bygging av oppløft må derfor avslåsNabomerknaderVarslede naboer og gjenboere har samtykket til tiltaket.Ansvarsrett:Arkitektkontoret Morten Jahren søker ansvarsrett for fagområdene SØK/PRO/KPR bygningerog installasjoner, tiltaksklasse 1. Foretaket har sentral godkjenning som dekker fagområdene.Tokheim & Narjord AS søker ansvarsrett for fagområdene UTF/KUT bygninger oginstallasjoner, tiltaksklasse 1. Foretaket har sentral godkjenning som dekker fagområdene.Håtveit Maskinlag søker lokal godkjenning for ansvarsrett for fagområdene UTF/KUTbygninger og installasjoner, tiltaksklasse 1. Lokal godkjenning som omsøkt er gitt i egetvedtak.Kontroll:Kontroll kan utføres som dokumentert egenkontroll, jfr. plan- og bygningslovens § 97 ogsaksbehandlingsforskriftens (SAK) kap. VII.På bakgrunn av forannevnte fattes følgende


Dato 07.04.2008 Vår ref. 2008/776-/124/48 3 av 4Vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gis det dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planen forbygging av tilbygg.Som ”særlig grunn” anføres at <strong>kommune</strong>n er generelt lempelig for dispensasjon på eksisterendebygninger i LNF – området. Tiltaket vil ikke være til vesentlig ulempe for de hensynretningslinjene forMed hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planen forbygging oppløft på fasaden i vest.Tiltaket er i strid med retningslinjene i <strong>kommune</strong>planen, hvor det står:a) maksimal gesimshøyde på den enkelte fasade skal være 7 meter.Kommunen kan ikke se at det foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon for bygging avoppløft.Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 93 godkjennes søknaden om oppføring av tilbygg påfølgende vilkår:1. Tilbygget skal oppføres som vist på innsendte tegninger.2. Tilbygget skal plasseres som vist i innsendt situasjonskart.3. Høydeplasseringen fastsettes i forhold til eksisterende bygning.4. Enhver endring i den godkjente plasseringen skal på forhånd godkjennes avplanseksjonen.5. E-verk, Telenor og <strong>Lier</strong> drift må varsles for påvisning av ledninger og kabler førarbeidene igangsettes. Egen gravemelding må innsendes før graving på offentlig sted.6. Bygningen/tiltaket kan ikke tas i bruk før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest ergitt. Anmodning om midlertidig brukstillatelse skal begrunnes.7. Nøyaktige data på utført plassering, fortrinnsvis i koordinater, skal leveresplanseksjonen før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest gis.8. Saksbehandlingsgebyr skal betales før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest gis.9. Ansvarlig søker er ansvarlig for å distribuere nødvendig dokumentasjon/tillatelser tilimpliserte foretak.Ansvarsrett gis som omsøkt og kontroll med tiltaket kan utføres som dokumentertegenkontroll.


Dato 07.04.2008 Vår ref. 2008/776-/124/48 4 av 4Informasjon om klageadgang, gebyr m.m.Naboer, gjenboere og andre berørte parter har 3 ukers frist til å klage tillatelsen inn for høyeremyndighet. Klagen kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Bygningsmyndighetene er ikkeansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. For øvrig vises det tilvedlagte skriv om klageadgang.Er ikke tiltaket igangsatt senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Tilsvarendegjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år.I henhold til <strong>kommune</strong>ns gebyrregulativ må det betales et gebyr for saksbehandlingen. Fakturaettersendes, og <strong>kommune</strong>n ber om at denne betales så raskt som mulig etter mottakelse.Med hilsenRobert Rohde HansenPlan- og bygningssjefPLANSEKSJONENHans FuruvoldSaksbehandler ByggesakVedlegg:1. Skriv om klageadgang.


UtskriftPage 1 of 1 C2SITUASJONSKARTGnr: 124 Bnr: 48 Fnr:O Snr:0E iendom:Adresse: HELLUMVEIEN 6Hjemmelshaver: ESPEN LAHNSTEINLIERKOMMUNEDato: 4/11-2007 Sign:Målestokk1:500WOC1-1NiU'1/ O1-1201700l7if 30 /124/48/' 1//x/38ii%i/^ 50lomTegnforklaringVannledning - . - Avløp, felles- . - Spillvannsledning Eiendomsgrense- - Overvannsledning - - - Usikre eiendomsgrenserDet tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser , ledninger/kabler, kummerm.m. som i forbin<strong>del</strong>se med prosjektering /anleggsarbeid må undersøkes nærmere.http://kart2.nois.no/lier/Content/printSitkart.asp?Left=-26324.898244705 &B ottom=2... 04.11.2007


Y, IiliillifN1!{41141lI(1liiIl'1',i I;' '!LflRI^II å f^ 1 â n E1^V Id l^l^l !^' I^EV ^ ,' i^9^1a70Fasade mot vestTILBYGGTILBYGG PÅ ENEBOLIGREV ANT REVIDERINGEN GJELDER SIGN. DATOG.- OG B.NR% 124 / 48 MtSLESTOKK, 1,100TILTAKSHAVE HEIDI OG ESPEN LAHNSTEIN TEGNET DATO 14.02.08ADRESSE1 HELLUMVEIEN 6, LIER KOMMUNE TEGNET AV+ MJahrenTEGN. INNHt PLAN SNITT OG FASADER UNDERSKRIFT: MArkitektkontoret Morten JahrenTEGNINGENS NUM ER+ RE'Vestre Gulset 157 3742 SKIEN35536005 / 9170 ., m-jah enline .no 07125


TILBYGG PÅ ENEBOLIGG.- OG B.NRi 124 / 48 MALESTOKKi 1,100TILTAKSHAVE HEIDI OG ESPEN LAHNSTEIN TEGNET DATO 14.02.08ADRESSE, HELLUMVEIEN 6, LIER KOMMUNE TEGNET AV, MJahrenTEGN. INNHi PLAN SNITT OG FASADER UNDERSKRIFT= b-%Arkitektkontoret Morten JahrenTEGNINGENS NUMME iVestre Gulset 15 3742 SKIEN35536005 m-jah@online.no35536005 1917 0 . 07125SIGN. DATOREV


IFasade mot østTILBYGG PÅ ENEBOLIGREVANT REVIDERINGEN GJELDER ISIGN. DATOG.- OG B.NRi 124 / 48 MALESTOKKi 1:100TILTAKSHAVE HEIDI OG ESPEN LAHNSTEIN TEGNET DATO 14.02.08ADRESSE: HELLUMVEIEN 6, LIER KOMMUNE TEGNET AV: MJahrenTEGN. INNH: PLAN SNITT OG FASADER UNDERSKRIFT: MArkitektkontoret Morten JahrenTEGNINGENS NUMMERt RESVestre Gulset 15 3742 SIQEN35536005 / 9170 1 m-j011@0nline .no07125


,,^11111^1'illll^C^ll^'i5Fasade mot nordSITILBYGG PÅ ENEBOLIGSIGN.REVANT REVIDERINGEN GJELDERMALESTOKK1G.- OG B.NR, 124 / 4811100Vestre Gulset 154 3742 SKIEN35536005 / 9170b ..o m-,lahwonnne.no 07125TILTAKSHAVENADRESSE,HEIDI OG ESPEN LAHNSTEINHELLUMVEIEN 6, LIER KOMMUNETEGNET DATOTEGNET AV'14.02.08MJahrenTEGN. INNH: PLAN SNITT OG FASADERUNDERSKRIFT,Arkitektkontoret Morten JahrenTEGNINGENS NUMMER,DATO


8150 4000 tITILBYGG PÅ ENEBOLIGREV ANT REVIDERINGEN GJELDERG.- OG B.NR, 124 / 48 M&LESTOKK+ 1,100TILTAKSHAVE HEIDI OG ESPEN LAHNSTEIN TEGNET DATO 14,02.08ADRESSE, HELLUMVEIEN 6, LIER KOMMUNE TEGNET AV, MJahrenTEGN. INNH , PLAN SNITT OG FASADER UNDERSKRIFTtArkitektkontoret Morten Jahren TEGNINGENS NUMMER, RESVestre Gulset 15^ 3742 SKIEN35536005 / 9170b ..o m-Øh@onhne .no07125


►„ A00^n:9KJELLERPLANCARPORTI0un11ITILBYGG PÅ ENEBOLIGREV ANT REVIDERINGEN GJELDER SIGN. I DATE]G.- OG B.NR' 124 / 48 MALESTOKK+ 1,100TILTAKSHAVE HEIDI OG ESPEN LAHNSTEIN TEGNET DATO 14,02.08ADRESSE; HELLUMVEIEN 6, LIER KOMMUNE TEGNET AV: MJohrenTEGN. INNH + PLAN SNITT OG FASADER UNDERSKRIFT,Arkitektkontoret Morten JahrenTEGNINGENS NUMM IVestre Gulset 15q 3742 SKIEN35536005 / 9170b-,.o m-,ph@online.no 07125r


t8150 aoØKOTTSovGANGSov13.3msovLOFTSTUELOFTSPLANTERR:ITILBYGG PÅ ENEBOLIGREV ANT REVIDERINGEN GJELDERG.- OG B.NR, 124 / 48 MåLESTOKK, 1,100TILTAKSHAVE HEIDI OG ESPEN LAHNSTEIN TEGNET DATO 14.02.08ADRESSE, HELLUMVEIEN 6, LIER KOMMUNE TEGNET AV, MJohrenTEGN. INNH, PLAN SNITT OG FASADER UNDERSKRIFT,SIGN. I DATOArkitektkontoret Morten Jahren TEGNINGENS NUMME , RE\Vestre Gulset 15^ 3742 SKIEN35536005 / 9170b,.o m-jah®online.no 07125


SNITTA - ATILBYGG PA ENEBOLIGKLV Arv iG.- OG B .NR,KC V 1LCRl^t7u^ u -a ++124 / 48MÅLEST OKK,TILTAKSHAVE HEIDI qG ESPEN LAHNSTEIN TEGNET DATO 14.02.08SIGN.ADRESSE, HELLUMVEIEN 6, LIER KOMMUNE TEGNET AV, MJohrenTEGN. INNH' PLAN SNITT OG FASADER UNDERSKRIFT1100-DATE]TEGNINGENS NUMM ' RE\Arkitektkontoret Morten JahrenVestre Gulset 15 3742 SKIEN35536005 / 9170 .u m-jah@online.no 07125


<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>SAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2007/2492Arkiv:159/8Saksbehandler:Andre BraaHotvedtTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato79/2008 Planutvalget 10.06.2008Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra regulert utnyttelse og fellesatkomst for fra<strong>del</strong>ing av to parseller til boligformål. Revidert søknad. Gnr.159 bnr. 8, Gamle Drammensvei 121. Klager: Amin og Aneela Sajid v/advokat Robert Berg.Rådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 93 jfr. § 63 avslås revidert søknad om fra<strong>del</strong>ing avto parseller til boligformål på gnr. 159 bnr. 8.Det er ikke dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot vesentlig ulempe som følge avtrafikkstøy, og kravet i plan- og bygningslovens § 68 er derfor ikke oppfylt. Videre vil manikke oppnå tilfredsstillende oppholdssted i det fri, jfr. § 69 nr. 1 smh. § 63.Klagen på avslag på søknad om dispensasjon fra regulert utnyttelse tas ikke til følge, ogPlanutvalgets vedtak av 26.02.2008 opprettholdes. Klagen oversendes Fylkesmannen iBuskerud for videre behandling.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Planutvalget avslo i sitt møte 26.02.2008 søknad om dispensasjon fra regulert utnyttelse ogfelles atkomst for fra<strong>del</strong>ing av to parseller til boligformål på gnr. 159 bnr. 8 i GamleDrammensvei 121. Som en følge av utvalgets vedtak avslo administrasjonen søknad om<strong>del</strong>ing i vedtak av 03.03.2008. Advokat Robert Berg har på vegne av tiltakshaver påklagetvedtaka. I forbin<strong>del</strong>se med klagen er tomte<strong>del</strong>ingsplanen endret, slik at tiltaket ikke lenger eravhengig av dispensasjon fra regulert felles atkomst. Rådmannen anser klagen derfor som enny søknad om <strong>del</strong>ing, men mener denne bør avslås på grunn av trafikkstøyen i området.Rådmannen mener videre at vedtaket om avslag på søknaden om dispensasjon fra regulertutnyttelse bør opprettholdes, og klagen oversendes Fylkesmannen i Buskerud for viderebehandling.


Vedlegg:1. Klage og revidert søknad fra Advokat Robert Berg, datert 20.03.2008.2. Revidert tomte<strong>del</strong>ingsplan.3. Revidert tomte<strong>del</strong>ingsplan med illustrasjon av mulig bebyggelse.4. Avslag på søknad om <strong>del</strong>ing av 03.03.2008.5. Utskrift av møtebok for Planutvalgets møte 26.02.2008.6. Søknad om dispensasjon fra regulert utnyttelse, datert 03.09.2007.7. Støyrapport fra Norconsult, datert 01.10.2007.Utredning:1. FAKTUM I SAKENPlanutvalget avslo i sitt møte 26.02.2008 søknad om dispensasjon fra regulert utnyttelse ogfelles atkomst for fra<strong>del</strong>ing av to parseller til boligformål på gnr. 159 bnr. 8 i GamleDrammensvei 121:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon fraregulert utnyttelse og felles atkomst for fra<strong>del</strong>ing av to parseller til boligformål påboligeiendommen gnr. 159 bnr. 8 i Gamle Drammensvei 121.Fra<strong>del</strong>ingen vil stenge regulert atkomst til framtidige parseller på gnr. 159 bnr. 24,uten at det foreligger andre alternativer som er sikra i reguleringsplan. Videre er ikkeMiljøverndepartementets retningslinjer for støy T-1442 tilfredsstillende oppfylt, og deter ikke dokumentert avbøtende tiltak som medfører akseptable støyforhold.Berørte grunneiere bør sammen fremme et forslag til adkomstveg.På bakgrunn av utvalgets vedtak avslo administrasjonen 03.03.2008 søknaden om <strong>del</strong>ing etterplan- og bygningslovens § 93:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 93 jfr. § 63 avslås søknaden om fra<strong>del</strong>ing avto parseller til boligformål på gnr. 159 bnr. 8.Tiltaket er <strong>del</strong>vis i strid med planformålet (regulert felles atkomst) og kan derfor ikkegodkjennes, jfr. plan- og bygningslovens § 31 nr. 1. Planutvalget avslo søknad omdispensasjon i sitt møte 26.02.2008.Begge vedtaka er påklaga av advokat Robert Berg på vegne av søkerne, Amin og AneelaSajid.I forbin<strong>del</strong>se med klagesaken har omsøkt tomte<strong>del</strong>ingsplan blitt endret, og det er derfor irealiteten en revidert søknad om <strong>del</strong>ing som skal til behandling i Planutvalget. Den revidertesøknaden er i samsvar med gjeldende reguleringsplan, og fra<strong>del</strong>ing som omsøkt er derfor ikkelenger avhengig av dispensasjon fra planformålet. Parsell 1 og 2 blir som følge av endringenpå henholdsvis 895 m 2 og 804 m 2 .Administrasjonen har per telefon fått opplyst at tidligere nabomerknad fra Leif Grefsrud erfrafalt som følge av endringen i tomte<strong>del</strong>ingsplanen.


Søknaden om dispensasjon fra gjeldende utnyttelsesgrad er imidlertid opprettholdt, og klagenpå avslaget for så vidt gjelder dette skal behandles av Planutvalget.2. RETTSLIG UTGANGSPUNKT – SØKNAD OM DELINGSøkere har krav på å få godkjent søknader om <strong>del</strong>ing som er i samsvar med plan- ogbygningsloven eller bestemmelser gitt i medhold av den.I henhold til plan- og bygningslovens § 68 kan grunn bare <strong>del</strong>es dersom det er tilstrekkeligsikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.Videre krever plan- og bygningslovens § 69 nr. 1 smh. § 63 at boligeiendommer hartilfredsstillende uteoppholdsareal i det fri.Hvis krava i disse to bestemmelsene ikke er oppfylt, må søknaden avslås.2. BEGRUNNELSE FOR KLAGENREGULERT FELLES ATKOMSTKlagerne har utarbeidet nytt forslag til tomte<strong>del</strong>ing som tar hensyn til felles atkomstvei tilbakenforliggende eiendom.STØYKRAVKlagerne søkte ikke om dispensasjon når det gjaldt støy fordi man var av den oppfatning at<strong>kommune</strong>n var kjent med støymålingene i forbin<strong>del</strong>se med fra<strong>del</strong>ingssøknaden og ikke haddeinnvendinger.Målingene som er foretatt av Norconsult AS viser at begge tomtene ligger innenfor gulstøysone, hvor retningslinjene T-1442 sier følgende:Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak girbebyggelse med tilfredsstillende støyforhold.Tomte<strong>del</strong>ingsplanen som var vedlagt søknaden var kun ment som en illustrasjon og utenrelevans for støyforholdene fordi klagerne ikke anså dette som en faktor i saken.Klagerne har derfor utarbeidet ny bebyggelsesplan på de reduserte tomtene. Denne viser athusene kan vendes slik at så vel utearealer som rom med støyfølsom bruk får tilfredsstillendestøyforhold. I tillegg er det mulig å lage ytterligere støybegrensninger i form av felles garasjeog støyskjermer.Det vises for øvrig til nylig godkjent søknad om oppføring av bolig på henholdsvis 159/51 og159/79, hvor støyforholdene er tilsvarende. Klagerne er av den oppfatning at ubegrunnetforskjellsbehandling vil være sterkt urimelig, og ber om at like forhold behandles likt.REGULERT UTNYTTELSESGRADAvslaget fra planutvalget på søknad om dispensasjon fra regulert utnyttelsesgrad synes ihenhold til rådmannens bemerkninger, siste avsnitt under punkt 7, å være mindreproblematisk. Han sier i klartekst at dispensasjon vil kunne bli gitt dersom parsellene ellersblir godkjent fra<strong>del</strong>t.


3. RÅDMANNENS VURDERING AV KLAGENREGULERT FELLES ATKOMSTI forbin<strong>del</strong>se med klagesaken er tomte<strong>del</strong>ingsplanen revidert, og tiltaket er derfor ikke lengeravhengig av dispensasjon fra gjeldende planformål (regulert felles atkomst). Søknaden omdispensasjon fra regulert felles atkomst utgår.STØYKRAVI henhold til pbl § 68 kan fra<strong>del</strong>ing av nye boligeiendommer kun godkjennes hvis det ertilstrekkelig sikkerhet mot vesentlig ulempe som følge av miljøforhold. Bestemmelsenomfatter blant annet vesentlig ulempe som følge av støy (se Rundskriv T-5/97 fraMiljøverndepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartement, samt teknisk forskrift § 8-42). Ved vurderinga av akseptabelt støynivå skal Miljøverndepartementets retningslinjer forbehandling av støy i arealplanlegging T-1442 legges til grunn.Ved utarbeiding av støyrapporter legges det normalt inn tenkt eller planlagt bebyggelse iberegningen for at rapporten skal bli mest mulig realistisk. Hvis resultatene tilsier at områdetligger innenfor gul støysone, kan støyfølsom bebyggelse (f.eks. bolig) kun oppføres omavbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvis tiltakshaver mener at det er mulig åoppnå tilfredsstillende støyforhold ved å gjennomføre konkrete tiltak (utforming og plasseringav bygninger, plassering av rom med støyfølsom bruk, støyskjerming osv.), må dettedokumenteres i en ny støyrapport. Kommunens oppgave er ikke å vurdere hvilken virkning dekonkrete tiltaka vil ha, og <strong>kommune</strong>n har heller ikke kompetanse til å foreta en støyfagligvurdering.Norconsult sin støyrapport av 01.10.2007 viser at den anbefalte grenseverdien for trafikkstøyer overskredet, både med hensyn til støy på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk(soverom og stue). Området ligger i gul støysone (se forrige avsnitt). Rapporten har tattutgangspunkt i husplasseringen som er vist i tomte<strong>del</strong>ingsplanen, og beregnet støyen ut fradette.I følge rapporten vil planlagte boliger på begge parsellene få ”stille sider” mot nord hvor rommed støyfølsom bruk kan plasseres. I henhold til rapporten kan slike rom ikke plasseres påandre fasader. Rapporten viser videre at parsell 1 vil få tilgang til et lite uteområde mot nordutenfor gul støysone, mens parsell 2 vil få tilgang til et noe større område mot nordvest.Områdene er relativt små på begge parsellene. Norconsult sier videre at man kan oppnå noestørre utendørs oppholdsareal utenfor gul sone ved å bygge garasjen sammen med boligen,men det er ikke foretatt noen beregning av hvor stort dette arealet eventuelt vil bli.Plan- og bygningslovens § 69 nr. 1 stiller krav til tilfredsstillende oppholdssted i det fri. Idette ligger krav til kvalitet og kvantitet. Utearealene må både ha tilfredsstillende sol- ogstøyforhold, samtidig som de må være av en visse størrelse. I henhold til <strong>kommune</strong>nsretningslinjer for boligbygging skal eneboliger minimum ha 150 m² egnet uteoppholdsareal.Rådmannen mener at den foreliggende støyrapporten ikke dokumenterer at det er mulig åoppnå tilfredsstillende uteoppholdsareal på de omsøkte parsellene, og fra<strong>del</strong>ing kan derforikke godkjennes. Rapporten viser kun mindre arealer utenfor gul sone på de to parsellene, ogdet er ikke gjennomført nye beregninger hvor avbøtende tiltak er lagt inn. Det er ikketilstrekkelig at søkeren selv mener husplasseringen i revidert tomte<strong>del</strong>ingsplan er tilstrekkeligtil å ivareta gjeldende krav. Administrasjonen har gitt anledning til å sende inn ny støyfaglig


vurdering på bakgrunn av den reviderte planen før søknaden ble fremmet for planutvalget,men slik dokumentasjon er ikke mottatt.Rådmannen konkluderer derfor med at det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot vesentligulempe som følge av trafikkstøy, jfr. pbl § 68 smh. § 69 nr. 1, og søknaden kan derfor ikkegodkjennes.Den omtalte rapporten ble lagt til grunn for behandlingen av søknaden om dispensasjon fragjeldende planformål, og var også en <strong>del</strong> av begrunnelsen for avslaget. Kommunensstandpunkt i så måte bør derfor være kjent for søkeren.Planutvalget ga i april 2006 dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> for oppføring avboligbygg på gnr. 159 bnr. 51 og fra<strong>del</strong>ing av tilleggsareal fra gnr. 159 bnr. 14. Det ble sattsom vilkår for dispensasjonen at man må dokumentere at grenseverdiene i T-1444 er oppfyltfør <strong>del</strong>ingen gjennomføres eller oppføring av bolig godkjennes. Tiltakshaver fikk deretterutarbeidet en støyrapport som viser at det er mulig å tilfredsstille grenseverdiene på denneeiendommen.Kommunen ga i 1984 tillatelse til oppføring av enebolig på gnr. 159 bnr. 79,naboeiendommen til gnr. 159 bnr. 8. Nåværende retningslinjer for støy i arealplanlegging erfra 2005, og rådmannen finner derfor å ikke kunne legge vekt på den saken.Planutvalget ga i februar 2007 dispensasjon fra <strong>kommune</strong>planens areal<strong>del</strong> for oppføring avboligbygg på gnr. 159 bnr. 61 i Gamle Drammensvei 158. I den forbin<strong>del</strong>se ble det satt somvilkår at man må dokumentere at støykrava i T-1442 er oppfylt før byggetillatelse gis, da denforeløpige støyrapporten viste at området lå i gul støysone. Tiltakshaver har siden fått utførtnye støyberegninger med forutsetning om etablering av et støygjerde. Disse beregningeneviser at støynivået blir i samsvar med retningslinjene, og byggetillatelse kan derfor gis.På denne bakgrunn kan ikke rådmannen se at det foreligger forskjellsbehandling i forhold tilnåværende sak.REGULERT UTNYTTELSESGRADSom det framgår av rådmannens saksutredning i forbin<strong>del</strong>se med forrige behandling, er det enforutsetning for å kunne bebygge parsellene at det gis dispensasjon fra gjeldendeutnyttelsesgrad (U=0,12).Rådmannen er fortsatt av den oppfatning at det er mest hensiktsmessig å behandle søknad omdispensasjon fra utnyttingsgraden i forbin<strong>del</strong>se med en konkret søknad om tillatelse tiloppføring av ny bolig. Det vises for øvrig til det som er sagt i forbin<strong>del</strong>se med forrigeutredning.Tilsvarende vedtak er fatta i forbin<strong>del</strong>se med søknad om fra<strong>del</strong>ing av parseller til boligformåli Skysshagan (Sverre Løvåsdal).4. RÅDMANNENS KONKLUSJONRådmannen anser innsendt klage som en revidert søknad om <strong>del</strong>ing etter plan- ogbygningslovens § 93, jfr. § 63. Søknaden bør avslås, da det ikke foreligger tilstrekkeligsikkerhet mot vesentlig ulempe som følge av trafikkstøy, jfr. pbl § 68 smh. § 69 nr. 1.Tiltakshaver vil ha ny klagerett på dette vedtaket.


Når det gjelder klagen på avslaget på søknad om dispensasjon fra gjeldende utnyttelsesgrad,kan ikke rådmannen se at det har framkommet nye momenter som tilsier at avslaget børomgjøres. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen at vedtaket opprettholdes og sakenoversendes Fylkesmannen i Buskerud for klagebehandling.Hvis Planutvalget finner å kunne godkjenne søknaden om <strong>del</strong>ing, bør følgende vilkår inntas:1. Arealet på de fra<strong>del</strong>te parsellene skal være ca. 895 m² og 804 m².2. Delingen foretas i samsvar med revidert tomte<strong>del</strong>ingsplan datert 28.08.2007 og mottatt25.03.2008.3. Før <strong>del</strong>ingen gjennomføres skal det foreligge tinglyst erklæring som sikrer parsellenerett til å ha stikkledninger for vann og avløp over gnr. 159 bnr. 8.4. Før <strong>del</strong>ingen gjennomføres skal det foreligge tinglyst erklæring som sikrer parselleneveirett gnr. 159 bnr. 8.5. Behandlingsgebyr i samsvar med <strong>kommune</strong>ns gebyrregulativ skal betales førfra<strong>del</strong>ingen gjennomføres.


ADVOKATENEBERG & COM.N.A.Robert BergRolf J. Cappelen<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>PlanseksjonenPb 2053401 LIERHans Andreas G. HansenPeder Morseti kontorfellesskapDeres ref.: ANHO/2007/2492/159/8Sandvika, 20.03.2008KLAGE TIL FYLKESMANNEN I BUSKERUD OVERAVSLAG PÅ SØKNAD OM DELING AV TO TOMTER<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong> informerte 03.03.2008 eieren av eiendommen gnr. 159 bnr. 8 i <strong>Lier</strong> om avslagpå søknad om fraskillelse av to tomter.Avslaget er formulert slik i vedtaket:Tiltaket er i strid med planformålet (regulert felles adkomst) og kan derfor ikke godkjennes,jf plan -og bygningslovens § 31 nr. 1. Planutvalget avslo søknad om dispensasjon i sitt møte26.02.2008.I utskriften fra planutvalget fremgår følgende:Fra<strong>del</strong>ingen vil stenge regulert adkomst til fremtidige parseller på gnr. 159 bnr. 24 uten atdet foreligger alternativer som er sikra i reguleringsplanen. Videre er ikkeMiljøverndepartementets retningslinjer for støy T-1442 tilfredsstillende oppfylt og det er ikkedokumentert avbøtende tiltak som medfører akseptable støyforhold.Kommunens vedtak påklages herved.Kommunens vedtak kom eierne av eiendommen i hende 05.03.2008. Klagefristen er følgelig26.03.2008.SAKENS BAKGRUNNEierne av eiendommen søkte 05.09.2007 om dispensasjon fra regulert utnyttelse og fellesadkomst for fra<strong>del</strong>ing av to parseller til boligformål , jf. ovennevnte utskrift fra planutvalget.Videre ble det søkt om dispensasjon fra nåværende utnyttelsesgrad 17 % til 20 % BYA.Forut for søknaden hadde eierne innhentet støymålinger på eiendommen. Det poengteresat søknaden om dispensasjon ikke gjaldt støyforholdene, men kun regulert utnyttelse og fellesadkomst.Postadresse :Besøksadresse:Postboks 317 Rådmann Halmrasts vei 9 Telefon 67 80 50 60N-1301 Sandvika (Helgerudgården, 3. etg) Faks 67 80 50 61


ANFØRSLERAd. Felles adkomstKlagerne ser at den regulerte felles adkomstvei kan ha betydning for de to tomtenes internegrenser og har latt utarbeide forslag til fra<strong>del</strong>ing som tar hensyn til nettopp felles adkomstveihvis den blir opparbeidet i fremtiden.Det vedleggs nytt kart som viser nye grenser mot felles adkomstvei.De nye arealene blir noe mindre, henholdsvis 895 mot 1042 kvadratmeter for tomt I og 804mot 994 kvadratmeter for tomt 2.Ad. UtnyttelsesgradAvslaget fra planutvalget på søknad om dispensasjon fra nåværende 17 % til 20 % BYA synesi henhold til rådmannens bemerkninger , siste avsnitt under pkt. 7, å være mindreproblematisk.Han sier i klartekst at dispensasjon vil kunne bli gitt for BYA dersom parsellene ellers blirgodkjent fra<strong>del</strong>t.Ad. StøyforholdeneSom nevnt ovenfor søkte ikke klagerne om dispensasjon når det gjaldt støy fordi de var avden oppfatning at <strong>kommune</strong>n var blitt gjort kjent med støymålingene i forbin<strong>del</strong>se medfra<strong>del</strong>ingssøknaden og ikke hadde hatt innvendinger tidligere.De målingene som er foretatt av Norconsult AS viser at begge tomtene ligger innenfor gulstøysone. I retningslinjene T-1442 er opplyst om gul støysone:Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak girbebyggelse med tilfredsstillende støyforhold.Støymålingene er vedlagt saksdokumentene.Bebyggelsesplanen som var vedlagt søknaden var kun ment som en illustrasjon og utenrelevans for støyforholdene fordi klagerne ikke anså dette som en faktor i saken.Klagerne har derfor latt utarbeide en ny bebyggelsesplan på de nye reduserte tomtene. Denneviser at husene kan vendes slik at så vel utearealer som rom med støyfølsom bruk fårtilfredsstillende støyforhold. I tillegg er det mulig å lage ytterligere støybegrensninger i formav felles garasje og støyskjermer som demper for støy fra E 18. P.g.a. klagefristen ogpåskeferie må slik plan ettersendes.


I tilknytning til spørsmålet om støy skal det bemerkes at <strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong> i forbin<strong>del</strong>se medsøknad om oppføring på to nabotomter nærmest til klagernes eiendom, henholdsvis 159/51 og159/79 har akseptert oppføring av bolig med tilsvarende støyforhold uten innvendinger ellerkrav til særskilt støysdempende tiltak.Klagerne er av den oppfatning at ubegrunnet forskjellsbehandling vil være sterkt urimelig ogber om at like forhold skal gi lik behandling og resultat.KONKLUSJONKlagernes endringer med hensyn til ny <strong>del</strong>ingsplan tilfredsstiller <strong>kommune</strong>ns regulering (felles adkomst) og kunne nok på et tidligere stadie kunne blitt endret dersom klagerne varblitt kjent med planutvalget og <strong>kommune</strong>ns innsigelse.Dispensasjon fra utnyttelsesgraden til 20 % BYA er innenfor og i henhold til <strong>kommune</strong>nspraksis og kan ikke ses som et problem for å godkjenne søknaden dersom de øvrigeforholdene ligger til rette for <strong>del</strong>ing.Tomtene ligger innenfor gul støysone som tillater oppføring av bolig når bygningenesplassering med hensyn til uteareal og rom med støyfølsom bruk gir redusert støy. Dette harklagerne dokumentert med ny bebyggelsesplan.Støyforholdene for de to tomtene er mer eller mindre lik for to naboeiendommer hvor<strong>kommune</strong>n nylig har tillatt oppført boliger.Kommunen bes på denne bakgrunn omgjøre sitt vedtak og tillate fra<strong>del</strong>t to tomter som vist påfra<strong>del</strong>ingsplanen. Dersom <strong>kommune</strong>n ikke omgjør sitt vedtak, bes klagen sendt tilFylkesmannen i Buskerud.Avhengig av utfallet på denne klagen, vil omkostningsoppgave bli ettersendt.Med hilsenBrAdvokat Robert e g


Rev Øng Tegn . Kontr. Msv. DaesGamle Drammensvekm 121Ller <strong>kommune</strong>Fra<strong>del</strong>ingavDomtiragot 159 og bnr 8AJE .s.wr Marwa vø® swy e oe7roswsnn24.smr- eeota7.w .,&7:ee0 7sAe1ao7nu.n..Mn.Y B%a


Rev Endring Tegn. Ø. Anev. DatoGamle Drammensveien 121<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>(^n l I E~ Ae®^ 72.102 X00 uM501IIFra<strong>del</strong>ing av Ø kagnr 759 og bnr 8 6.901:Ø 29.02507dr_A~ sla


LL<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>PlanseksjonenEnerhaugen Arkitektkontor ASDælenenggt. 20 J0567 OsloVår ref: ANHO/2007/2492/159/8 Deres ref: <strong>Lier</strong> 03.03.2008159/8, GAMLE DRAMMENSVEI 121. DELING. AVSLAG PÅ SØKNAD OMDELING.Det vises til Deres søknad om <strong>del</strong>ing etter plan- og bygningslovens § 93, datert 05.09.2007 ogmottatt 24.09.2007.Søknaden med innsendte dokumenter er behandlet av plan- og bygningssjefen i henhold til<strong>del</strong>egert instruks.Søknaden:Søknaden gjelder fra<strong>del</strong>ing av to parseller på henholdsvis 1042 m² og 994 m² fra gnr. 159 bnr.8 til boligformål.Gjeldende plan grunnlag:Området omfattes av reguleringsplan for <strong>Lier</strong>skogen sentrum (nr. 71), og er i hovedsakregulert til boligområde (felt B12).Det er imidlertid regulert en felles atkomst over eiendommen, og denne er ment å betjenebakenforliggende eiendommer. Fra<strong>del</strong>ing som omsøkt innebærer at regulert felles atkomst ikkekan opparbeides, og søknaden er derfor i strid med planformålet.Dispensasjon:Planutvalget avslo i sitt møte 26.02.2008 søknad om dispensasjon fra regulert felles atkomst ogplanbestemmelsenes § 2-1 om regulert utnyttelse.NabomerknaderDet foreligger merknader til søknaden fra to naboer.Rådhuset Postboks 205, 3401 <strong>Lier</strong> postmottak@lier.<strong>kommune</strong>.no / www.lier.<strong>kommune</strong>.noTlf: 32 22 01 00 / Fax: 32 22 01 01 Org nr: 857 566 122 / Bankgiro: 7874 05 88000


Dato 03.03.2008 Vår ref. 2007/2492-/159/8 2 av 2På bakgrunn av forannevnte fattes følgendeVedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 93 jfr. § 63 avslås søknaden om fra<strong>del</strong>ing av toparseller til boligformål på gnr. 159 bnr. 8.Tiltaket er <strong>del</strong>vis i strid med planformålet (regulert felles atkomst) og kan derfor ikkegodkjennes, jfr. plan- og bygningslovens § 31 nr. 1. Planutvalget avslo søknad om dispensasjoni sitt møte 26.02.2008.Informasjon om klageadgang, gebyr m.m.Planutvalgets vedtak av 26.02.2008 og administrasjonens vedtak av 03.03.2008 kan påklagestil Fylkesmannen i Buskerud. Klagefristen er tre uker fra dette vedtaket har kommet fram.Klagen kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. For øvrig vises det til vedlagte skriv omklageadgang.I henhold til <strong>kommune</strong>ns gebyrregulativ skal det betales halvt saksbehandlingsgebyr ved avslag.Faktura ettersendes, og <strong>kommune</strong>n ber om at denne betales så raskt som mulig ettermottakelse.Med hilsenRobert Rohde HansenPlan- og bygningssjefPLANSEKSJONENAndre Braa HotvedtJuridisk rådgiverandre.braa.hotvedt@lier.<strong>kommune</strong>.noVedlegg:Skriv om klageadgang.Kopi m/ vedlegg til:Amin og Aneela Sajid Gamle Drammensvei 121 3420 <strong>Lier</strong>skogenKopi u/ vedlegg til:Leif Erling og Turid Grethe Grefsrud Rypeveien 18 3420 <strong>Lier</strong>skogen

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!