Samfunnssikkerhet nr. 4/2009 - Direktoratet for samfunnssikkerhet ...

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX– Vi er ryggraden iredningstjenestenNærmere 15 000 frivillige mannskaper her i landet kan på kort varselrykke ut for å hjelpe medmennesker i nød. – Vi er ryggraden i denlandbaserte redningstjenesten, sier Odd Kulø, leder for FrivilligeOrganisa sjoners Redningsfaglige Forum (FORF).I Norge er en robust og lokal redningstjeneste en forutsetning for god beredskap. Store avstander,og tidvis krevende vær- og klimaforhold, krever ressurser som kjenner de lokale forholdene, ogsom har nærhet til hendelsene som oppstår. De frivilliges største kompetanse er nettopp dennelokalkunnskapen. Den er helt uvurderlig. De aller fleste oppdragene gjelder leteaksjoner. Her kankunnskap om veier, stier og terreng osv. ha stor betydning for aksjonens utfall, både i forhold tilhvor man lettest kan ta seg fram, og hvor det skal letes.6

Det er værforholdene, og ikkevanskelige terrengforhold, foreksempel med stupbratte fjellsider,som er den største utfordringen– Det har ennå ikke hendt at liv har gått tapt fordi vi ikke har kommetfram i tide, men før eller siden kommer vi opp i en situasjon som vi ikkeklarer å løse, før det er for sent. Internt diskuterer vi dette mye og ofte,men det er også viktig at omgivelsene er forberedt og vet dette, sierNilsfors.Været største utfordringHan mener det er værforholdene, og ikke vanskelige terreng forhold medfor eksempel stupbratte fjellsider, som er den største utfordringen foralpingruppene. – Ved alle oppdrag gjør vi alltid en risikovurdering hvorredningsmannskapenes egen sikkerhet er avgjørende for de valgene vigjør, sier han.Det har hendt at redningsaksjoner har blitt utsatt eller avbrutt på grunnav været, men da har det allerede vært klart at ulykken har fått ettragisk utfall. I slike tilfeller vil det aldri være snakk om å ta unødigesjanser.Alle i de alpine red nings gruppene eraktive fjellklatrere.BasehoppingHver sommer må de alpine redningsgruppene i aksjon i Troll veggen iRomsdal og i Kjerag i Lysefjorden for å redde basehoppere som sitterfast i fjellveggen. Det kan være vanskelig, og det kan oppstå dramatiskesituasjoner med nøye vurderinger av hvor nær fjellet man kan fly for åsette ned redningsfolk.– Trollveggen er spesiell med hensyn til rasfare. Til nå er alle oppdrageneløst, men det er perioder hvor det er uaktuelt for oss å gå inn, mensdet i andre perioder er tilnærmet ufarlig. Heldigvis har det blitt færreaksjoner med årene, ettersom basehopperne er mer seriøse og har fåttbedre utstyr, sier han.Gjennom øvelser og reelle situasjoner har alpingruppene utvikletet godt samarbeid med 330-skvadronen. Fjellklatrere er ofte medi helikoptrene som ekstra beredskap, men mange oppdrag løses avskvadronens egne mannskaper, uten at klatrerne har vært i aksjon.– Det er positivt. Vi ser helst at det ikke er behov for oss, sier Nilsfors.arvid.christensen@dsb.noGruppene ble i sin tid startet for å redde andre klatrere og venner somkom i vanskeligheter. Det kan også skje i dag, men klatrerne klarer segstort sett selv, hvis de ikke utsettes for en ekstrem ulykke. De utløserbare en liten del av redningsaksjonene.12

Det har blitt færre aksjoner de siste årene ettersom basehopperne i Trollveggen er mer seriøse og har fått bedre utstyr.Foto: Bjørn Aslaksen / VG/ScanpixFaktaNorske alpine redningsgrupper (NARG) består av frivillige medlemmer som bistår politiet og Hovedredningssentralen underredningsaksjoner i brattfjell, på breer og andre områder som krever spesielt utstyr og kompetanse. Gruppene har et tett samarbeidmed Redningsskvadron 330 og andre helikopteroperatører.Redningsgruppene er lokalisert i Tromsø, Svolvær, Bodø, Romsdal, Sunnmøre, Nord-Gudbrandsdal, Langfjella og i Rogaland og bestårav 196 medlemmer - alle aktive fjellklatrere. De fleste har vanlige yrker, men mange har også yrker som er relevante for gruppenesoppdrag - for eksempel sykepleiere, leger, ambulansesjåfører og redningsmenn. Gruppene skal ha førstehånds kjennskap til alle aktuelleklatreområder i området de skal betjene.Bortsett fra toppåret 2007 med 42 aksjoner utkalles redningsgruppene vanligvis til 25-30 aksjoner pr år.•N13

14Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Stolt avfrivillighetenINTERVJU MED Knut Storberget– Uten de frivillige stanser den norske redningstjenesten.Justisminister Knut Storberget er klari sin tale. Statsråden har deltatt i utallige beredskapsøvelserog redningsaksjoner og har selv enfortid som frivillig. Han vet hva han snakker om.15

Samvirke mellom detoffentlige, frivillige ogprivate aktører er grunnpilareni den norskeredningstjenesten– Ett av de områdene som gledet meg mest da jeg ble justisminister,var nettopp det frivillige arbeidet, sier Storberget. Jeg fikk øyneneopp for utrolig mye bra frivillighet i beredskapsarbeidet. Dette er etkjempeviktig område.– I regjeringserklæringen står det at beredskapen skal styrkes,og at det fortsatt skal satses på styrking av de frivillige i redningstjenesten.Hvordan?Dugnadsånd– Beredskap generelt, og frivillighet spesielt, har i lang tidvært et fokusområde for meg. Frivillig arbeid og dugnadsånder noe særnorsk, og det skal vi være stolte av. For meg er detderfor viktig å gi frivilligheten gode rammevilkår. I tynn luft påGolsfjellet for noen år siden sa jeg at jeg skulle gå av som justisministerdersom jeg ikke fikk doblet tilskuddet til de frivilligeorganisasjonene. Det har jeg klart. I 2007 økte refusjonssatsenemed 35 prosent, og vi har fått innført yrkesskadeforsikring forde frivillige. Et kjempeløft for beredskaps- og redningsarbeideti Norge, og det var på høy tid, sier Storberget.– Du ønsker frivillighet også på andre områder i samfunnet –hvorfor?– Innsats fra frivillige er viktig for den personen som skal reddes,den kommunen som trenger hjelp i forbindelse med flom, eller vedandre aksjoner. Men like viktig er signalet som alle de frivilligesender til samfunnet; når noen sliter, er det en gjeng som trår til.Slike signaler er viktige. Derfor ønsker jeg at de skal komme ogsåfra andre områder, ikke bare fra redning og beredskap.GRUNNPILARSamvirke mellom det offentlige, frivillige og private aktører ergrunnpilaren i den norske redningstjenesten. Storberget menerde frivillige spiller en sentral rolle i dette samvirket, og fremheverderfor viktigheten av at arbeidsgivere legger til rette for at ansattekan påta seg frivillige verv.– Det offentlige er flinke med tilrettelegging, og jeg håper detprivate næringsliv følger etter, sier han.LYS FREMTIDStorberget hilser hvert år på frivillige mannskaper i fjellet. Han menerpåskefjellet er mer risikofullt og utrygt uten de frivillige på plass.– Når jeg møter disse flotte menneskene, får jeg øye på hvor bredfrivilligheten er, hvor nødvendig den er, hvor mange de frivillige er,og hvor engasjerte de er. Det gleder meg at fremtiden for de frivilligeser lys ut, at mange engasjerer seg, og at det er god rekruttering.Justisministeren synes det er inspirerendeå hilse på alle som frivillig stiller opp forandres sikkerhet.– Jeg opplever at deltakelse i frivillige organisasjoner er meningsfullt,at de som er frivillige mannskaper, får en ekstra dimensjon ilivet – et rikere liv, faktisk. Dessuten blir jeg tent på politikk når jegmøter så flotte folk, sier Storberget.eva.ulland@dsb.no16

Uten de frivillige ville påskefjellet vært mer risikofylt og utrygt, mener justisminister Storberget. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX17

Halvert antalljulebrannerInformasjons- og holdningskampanjen Aksjonboligbrann gir resultater. De siste årene har detvært en markert nedgang i antall boligbrannerog antall omkomne i julemåneden, som er åretsmest brannfarlige periode. Spesielt er dagenemellom lille julaften og nyttårsaften utsatt.Foto: Colourbox18

Boligbranner 23.-31. desember – Det vil alltid være statistiske variasjonerfra år til år, men trenden over flere år erklar. Vi tillater oss å ta Aksjon boligbrann tilinntekt for nedgangen, sier avdelingslederKari Jensen i DSB.I 2002 var det rekordhøye 102 boligbranneri perioden 23. - 31. desember. I fjor var detteantallet mer enn halvert til 49. Mens det iårene rundt årtusenskiftet var 4-9 omkomnei forbindelse med jule- og nyttårshelgen, vardet ingen omkomne i 2007, mens én personomkom i fjor.– Vi ser at forebygging ved kommunikasjonmellom myndigheter og befolkningen girresultater. Det har vært gjort et stort arbeidgjennom flere år. I tillegg til gode resultaterhar arbeidet også vært samlende for alleinvolverte aktører, sier hun og legger til:– De positive tallene til tross, i desemberer det fortsatt flere branner enn gjennomsnittetfor resten av året. Derfor er det ingengrunn til å slå seg til ro med de oppnådderesultatene. Det er fortsatt mye å hente.Bruk av røykvarslere og aktsom atferd erfortsatt like viktig.– Halvparten av boligbrannene her ilandet skyldes tørrkoking og bar ild, somved levende lys, ildsteder eller røyking.Det er med andre ord vi selv som skaperbranner. De kan unngås ved at vi endreratferd og viser større aktsomhet. I tillegger røykvarslere en god og billig forsikring.Røykvarslere redder årlig 15-20 liv. Defleste husstander har nå fungerenderøykvarslere, men tall innhentet gjennomAksjon boligbrann viser likevel at boliger forbortimot en halv million nordmenn manglerrøykvarslere.Det er en tanke vekker, sier Kari Jensen.I desember er det økt aktivitet i de tusenhjem. Selv om mye av aktiviteten skjer påkjøkkenet med baking og matlaging, er detlikevel i stua de fleste brannene oppstår.– Kos med levende lys eller ved peisen, ogsåi kombinasjon med alkohol, ser ut til væreen av de største brannårsakene i desember,sier Jensen.Hun mener at erfaringene fra Aksjon boligbranner nyttig å ha med seg når myndighetenei etterkant av Stortingsmeldingenom brannsikkerhet skal konkretisere tiltak.– Massive informasjonskampanjer gir resultater.Ikke minst viser Aksjon boligbrann atdet er mulig å få til samarbeid mellom flereoffentlige etater og private aktører. Det kanvi bygge videre på, sier hun.arvid.christensen@dsb.noFakta”Aksjon boligbrann” som hvert år arrangeres i første del av desember, er et samarbeidsprosjekt mellom DSB, Norsk Brannvernforening ogforsikringsselskapet Gjensidige. Årets aksjon var den sjuende i rekken etter oppstarten i 2003. Lokalt samarbeider kommunale brannogfeiervesen og det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) om gjennomføringen, mens Gjensidige har en del egne tiltak. I år deltok ca. 300brannvesen og DLE’er.Aksjonen innledes ved Røykvarslerdagen 1. desember med fokus på bytte av batterier. I de påfølgende dagene får 30 000-40 000 husstanderhvert år besøk av DLE eller brann- og feiervesenet med tilbud om veiledning og informasjon, kombinert med en enkel kontroll avbrannsikkerheten i boligen. Kontrollen er frivillig, og det store flertallet takker ja.19

20DSB settes i bedre stand til å systematisere tilsynsresultatene og bruke dem i det forebyggende arbeidet. Foto: Colourbox

– Enklerefor brukerneDSB har tatt i brukt et nytt elektronisk system som forenkler rutinene for ulike rapporteringerog andre meldinger fra brukerne. Flere systemer er koblet sammen til ett somigjen er koblet til eksterne registre gjennom Altinn-portalen. DSB får nå bedre oversiktover fagområdene og datakvaliteten på direktoratets tjenester og service bedres.Direktør Jon A. Lea i DSB har store forventninger. – Vi får et bedregrunnlag for planlegging og gjennomføring av tilsyn. Vi settes ibedre stand til å systematisere tilsynsresultatene og bruke dem idet forebyggende arbeidet, sier han.– Systemet gjør dataene kvantifiserbare slik at avanserte analyseteknikkerkan benyttes for å se sammenhenger og trender innenDSBs ansvarsområder. Denne typen dokumentasjon er viktig forå kunne gjøre riktige prioriteringer og til å finne fram til effektiveforebyggende tiltak, hvilke områder som har forbedringspotensial,og hvilke forebyggende tiltak som vil ha best effekt, sier han.Systemet er et verktøy for søknader og meldinger fra virksomheter,planlegging og gjennomføring av tilsyn, oversikt over farligeprodukter og oppfølging av uhell på de fleste av direktoratetsfagområder.– Vi har allerede fått positive tilbakemeldinger fra næringslivet nårdet gjelder innmeldingssystemet for farlig stoff som ble tatt i bruki juni i år. Her er det en betydelig forenkling i forhold til tidligeresøknadsprosedyrer. For kommunene vil tilgang til opplysningersom gir oversikt over kommunens risikovirksomheter, være nyttigi arbeidet med de kommunale risiko- og sårbarhetsanalysene, sierdirektør Jon A. Lea.Han peker på at det nye systemet også ivaretar viktige statligeprinsipper om mer offentlighet og døgnåpen forvaltning.Systemet gir DSB en rekke forbedringer. Det dreier seg om alt fraintegrasjon med eksterne og interne registre og systemer til merenhetlig saksbehandling og registrering. Systemet er koblet motoffentlige registre slik at opplysninger som før måtte registreresmanuelt, nå enkelt kan hentes ut.Systemet har et faglig innhold som spenner over hele DSBsansvarsområde og omfatter• melding om håndtering av farlig stoff• innsending av søknader for eksplosive varer og forsprengningssertifikater• innmelding av ulike opplysninger fra landets brannvesen• elvirksomhetsregister• innmelding av branner og uhell• melding om farlige produkter• planlegging og rapportering av tilsynDe delene av systemet som skal brukes av næringslivet og privatpersoner,er koblet opp mot Altinn-portalen, som er myndighetenesløsning for innrapportering og dialog med næringslivet. DSB harnå fått et verktøy som systematiserer og ensretter innregistrerteopplysninger. Dette gir unike muligheter for å rapportere og analysereaktivitet på DSBs ansvarsområder. Data som før var registrertulike steder, er nå samlet. Det gjør det lettere å sammenligne ulikeaktiviteter og resultater. Deler av systemet vil etter hvert bli gjorttilgjengelig for det lokale eltilsyn (DLE), kommuner, 110-sentraleneog på DSBs hjemmeside.Selv om systemet nå er satt i drift, betyr ikke det at produktet erendelig. Det vil være i en kontinuerlig utvikling. DSB holder pådenne måten tritt med den teknologiske utviklingen av samfunnet.Andre oppgaver vil i fremtiden også kunne innarbeides.arvid.christensen@dsb.no21

Foto: Arne Langleite / SCANPIXFramtidens byerHalvparten av verdens befolkning bor i byer. Byene er den desidert størsteforbrukeren av energi og står for 80 prosent av alle drivhusgassutslipp i verden.Klimaendringer skjer, og det må utvikles robuste byer som er gode å bo i.22

Bergen forberedtpå mer vannVassdrag som går over sine bredder, flom i sentrumsgatene og springflo som setter Bryggen under vann, ervelkjente fenomener i Bergen. Med sin beliggenhet mellom sjø, fjell og elver, og med store nedbørsmengder,har Bergen mange naturskapte utfordringer. Disse forsterkes ytterligere av klimaendringene.Bergen har jobbet systematisk med klimatilpasningsiden 2005, blant annet gjennomsamarbeidet Framtidens byer.– Flere rystende hendelser har gitt bergenserneen slags kriseforståelse og bevissthet om at vimå forberede oss på et klima i endring. Slik setthar vi en naturgitt motivasjon for å ta tak i deutfordringer som klimaendring representerer,sier byråd for byutvikling Lisbeth Iversen (KrF).Hun refererer blant annet til skredet iHatlestad terrasse i september 2005, der flereleiligheter ble begravd av jord og leire etter enperiode med ekstrem nedbør.– Politisk er det viljetil forpliktende planerog tiltak. Mitt inntrykker at også innbyggerneaksepterer og forstårhva som må til.En omfattende fornyelse av avløpssystemetfor å separere overvann og kloakk, som erhelt nødvendig for å ta unna de store nedbørsmengdene,har gitt noe økte avgifter uten at vihar registrert negative reaksjoner, sier Iversen.I forkant av utviklingen– Vi har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalysefor arealbruk, som er innarbeideti kommuneplanen. Den er unik i nasjonalsammenheng. Kommunen har god kunnskapom risikoen for flom, kraftig vind, høyvannstand, store bølger, ekstreme nedbørsmengderog skredfare. Kunnskapen brukervi i byplanlegging og byggesaksbehandlingfor å redusere risikoen for, og konsekvenseneav, ulykker og katastrofer. Vi forsøker åvære i forkant av utviklingen, sier hun.I den kommunale planleggingen er det utvikletulike typer risikokart knyttet til blant annetnedbør, flom, vannstand og skredfare.– Ved nye reguleringer og utbygginger stillervi strenge krav. Det er det bred politisk enighetom og stor forståelse for hos de som blir berørt.Større utfordringer er knyttet til hvordan viskal sikre eksisterende bebyggelse og infrastrukturi utsatte områder, sier Iversen.Bryggen synker – havet stigerDen historiske Bryggen gjenspeiler noen avde utfordringene kommunen står overfor.Ved springflo har bygningene flere gangerblitt oversvømt. Med bedre overvannshåndteringog installerte pumpesystemer harkommunen fått bukt med oversvømmelsene,i hvert fall for en stund. Gamle byggesynderhar imidlertid påvirket grunnvannsforholdene,slik at bygningsmassen synker.Kombinert med stigende havnivå gjør detteat Bergens viktigste turistattraksjon påingen måte er utenfor faresonen. Derforforskes det intensivt både på hvordan Bryggenkan stabiliseres, og på hvordan vannet kanholdes unna ved hjelp av et slusesystem.ModellbyenBergen har dermed naturlige forutsetninger ogtilstrekkelige utfordringer for å delta i samarbeidetFramtidens byer.– Med samarbeid på tvers av kommunegrenserog forvaltningsnivåer har vi et bedre grunnlagfor å få til noe. Dette er en felles dugnad deralle må delta og bidra. Gjensidige forpliktelserog økt samarbeid har inspirert vår prosess.Dessuten dreier det seg om å dele erfaringer ogkompetanse. Litt konkurranse mellom kommuneneom hvem som får til mest, skader hellerikke, mener Iversen.I kjølvannet av avtalen er det utarbeidet enhandlingsplan med en rekke konkrete tiltakfor å redusere klimagassutslipp og skape etgodt bymiljø, som er robust nok til å møte etendret klima.Lokalt er det etablert et klimaforum medforpliktende deltagelse fra kommunen, Bergennæringsråd og forskningsmiljøer. Kommunensamarbeider dessuten med forskningsinstitusjonerom å utvikle en lokal klimamodell. Dettearbeidet har bidratt til at Bergen, som enesteby i Europa, nylig er blitt medlem av EuropeanClimate Forum (ECF).– Bergen vil etter planen bli en modell innenECF-samarbeidet. Det innebærer at vi vil fåtilgang til store ressurser og kompetanse, samtidigsom de erfaringene vi gjør oss, vil kommeandre byer til gode, avslutter Iversen.tore.kamfjord@dsb.no24

Stormen ”Inga” skapte oversvømmelser flere steder i landet, og i Bergen sto høyvannet over kaikanten ved Bryggen. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX .25

– Trygghet er en salgbar vareSjefen for Utrykningspolitiet (UP), Odd Reidar Humlegård (48), fikki sommer fornyet sin åremålsstilling for seks nye år. Om han blirsittende i jobben seks nye år, vet han ikke. I hele sitt yrkes aktiveliv har han, i Forsvaret, i Det Norske Veritas, hos Sysselmannen ogi poltiet, alltid arbeidet med trygghet og sikkerhet. Oddsen på athan også kommer til å gjøre det i fremtiden, er derfor ikke høy.– Alle har behov for trygghet og sikkerhet i hverdagen, og det er enmeningsfylt samfunnsoppgave, sier han.Da Humlegård sa ja til UP-sjefjobben, var forutsetningen atflyttingen til det tidligere anlegget for Luftforsvarets skoler iStavern ble gjennomført, men ikke bare for at han skulle slippeukependlingen fra Porsgrunn til Oslo.Flytting og organisering av virksomheten på et nytt sted byrpå en rekke utfordringer og gir rom for nytenkning. Mulighetenfor å være med på revitalisering av en etat som hadde holdt tili Oslo siden 1936, fristet. I dag fastslår han, uten reservasjoner,26

at flyttingen til Stavern har vært en suksess. Mange av Politidirektoratetsog hans egne forventninger og krav til flytte- og omorganiseringsprosessener oppfylt.– Det er ansatt mange nye dyktige medarbeidere, vi har styrket samarbeidetmed politidistriktene, og vi leverer i 2009 de beste resultatenenoensinne i vår 73-årige historie. Vi har også fått større bredde i våreoppgaver og bidrar nå mer innenfor flere områder, sier Humlegård.Alle vet at UP arbeider med trafikksikkerhet, men UP driver også medkriminalbekjempelse på veien og pågriper like mange som et politidistriktpå samme størrelse. UP er også en beredskapsstyrke og forsterkningsressursved større hendelser og kriser for landets politidistrikter.Etter at UP fikk ansvaret for Politireserven, er denne rollen styrket.”Disse helt uskyldige ofrenefortjener mer oppmerksomhet”Trafikksikkerhet er og blir likevel hovedoppgaven. Ikke med fokus påå lure i buskene for å knipe flest mulig trafikksyndere, men for å driveforebyggende trafikksikkerhetsarbeid. Humlegård er ikke så opptattav å stoppe den ellers lovlydige bilist som kanskje mangler et baklys påturen til og fra butikken, men å stoppe de som setter egne og andres livog helse i fare. De som bevisst gir blaffen. Verstingene må lukes ut.– Ingen er feilfrie. Alle kan være uheldige. Det er ikke disse vi er uteetter, men de som bevisst bryter og overser alt som er av trafikkregler,ikke minst fartsgrenser. Årlig omkommer over 60 personer som ikkeselv har tatt noen som helst risiko. Disse helt uskyldige ofrene fortjenermer oppmerksomhet, sier han.Ulykkesstatistikkene har et klart budskap. Fart, ofte i forbindelse medrus, dreper. En gjennomgang av alle dødsulykkene i 2004 og 2005, somUP har gjort sammen med SINTEF, viser at to grupper er overrepresentert;ungdom og personer som allerede er registrert i strafferegisteret.Nye tiltak bør derfor settes inn mot disse to gruppene.Hvert år mister om lag 700 bilførere i alderen 18-20 år førerkortet. Førde får kortet tilbake, bør de gjennomgå et program for risikoforståelse,refleksjoner og ettertanke om hvordan man oppfører seg i trafikken.Andre tiltak kan være mer kontroll av risikosøkende unge sjåfører ogav personer med kriminell atfred. I statsbudsjettet for neste år er detallerede satt av midler til UP for, i samarbeid med politidistriktene ogKripos, å styrke kampen mot mobile kriminelle.I transportsektoren er det, etter Humlegårds oppfatning, ikke alltidsamsvar mellom risiko og regelverk. Han bruker flytrafikken og destrenge sikkerhetskontrollene som eksempel. Politiet må ha skjelliggrunn til mistanke for å kunne gjennomføre tilsvarende kontroll tiltaksom passasjerene, uten å mukke, aksepterer på flyplassene. Det ernesten ikke grenser for hva de reisende må igjennom. Folk og bagasjefinkjemmes og kontrolleres ved skanning, veskekontroller og kroppsvisitasjoner,men dette står neppe i forhold til den risiko passasjereneutgjør for sikkerheten i lufta, mener han og legger til:– Det er trygt å reise med fly. Når det skjer ulykker, skyldes det somregel feil i cockpiten eller tekniske feil. Passasjerene utgjør minimalrisiko i lufta, men en større risiko i bilen på vei til eller fra flyplassen.Trafikksikkerhetsarbeidet med målsetting om å spare liv er lang siktig ogkomplisert, og dreier seg om mer enn midtdelere og veistandard. Det erandre ting som må til.– Det er først og fremst høy fart og rus som dreper. Derfor blir en debattkonsentrert om kun fysiske tiltak for snever, sier han og har følgendehilsen til de som ønsker enda høyere fart, for eksempel til 110 km pånye motorveier.– Da går mye av gevinsten ved nye og bedre veier tapt. Er samfunnetvirkelig villig til å akseptere økningen i antall drepte og skadde somdette vil innebære? I andre land som har gjennomført slike tiltak, hardet ikke gått så bra som ofte hevdes i debatten her hjemme.Om lag 50 liv går årlig tapt på norske veier i ulykker hvor sikkerhetsbeltetikke er brukt. Dersom det blir umulig å starte bilen uten atsikkerhetsbeltet først er festet, vil dette helt opplagt redde mange liv.Alkolås og fartssperrer er andre effektive tiltak. Alkolås finnes alleredei en del biler, og store og tunge kjøretøyer har allerede fartssperre montert.Der hjelper det ikke at fartsgrensen er 100 km, bilene oppnår ikkestørre fart enn 80 km.”Det er først og fremst høyfart og rus som dreper”Humlegård er sikker på at såkalte intelligente transportsystemergradvis vil bli tatt i bruk og redusere sjåførens valgfrihet – men det vilredde mange liv. Teknologien finnes allerede. Bilistene vil i fremtidenneppe selv kunne velge å kjøre så fort de vil, i rus påvirket tilstand elleruten å bruke bilbelte. – De aller fleste sjåførene i Norge har en megetgod trafikkatferd, og vi er blant de aller beste landene i verden når detgjelder trafikksikkerhetsarbeid. Det er de få og mest risikovillige som ervanskeligst å få til å endre atferd, det er vår utfordring, sier Humlegård.Å være UP-sjef tar mange av døgnets timer, men Humlegård prøver åskjerme helgene og prioritere familien. Da er det ofte han som styrer påkjøkkenet. Helt fram til 9. klasse var han innstilt på å bli kokk. Interessener der fortsatt. Han liker å lage mat, men ikke etter alle nye trendyoppskrifter, men ved å videreføre det han har lært av sin mor. Det fallerogså i familiens smak.arvid.christensen@dsb.no27

Overvåking og varslingav snøskredfareAv Arnulf M. Elvevoldadministrativ koordinator for nordnorsk skredovervåkingDe siste sju årene har 14 nordnorske kommuner samarbeidet om overvåking og varslingav snøskredfare mot utsatte bebygde områder. Værvarslinga for Nord-Norge og NorgesGeotekniske Institutt har ansvaret for det faglige grunnlaget for overvåkingsprogrammet.De tre berørte politidistriktene er også viktige samarbeidspartnere.28Foto: Arnfinn Mauren / SCANPIX

Det overordnede målet forkommunene som i dag samarbeideri nordnorsk skredovervåking, er åbidra til økt trygghet for befolkningeni de skredutsatte områdeneEtter alvorlige skredhendelser med omkomne og omfattende evakueringerstartet Tromsø kommune i 1997 et program for overvåking avsnøskredfare mot utsatte bebygde områder. Overvåkingsprogrammetble utviklet i nært samarbeid med Norges Geotekniske Institutt (NGI)og Værvarslinga for Nord-Norge. Modellen er seinere videreutviklet pågrunnlag av stadig bedre meteorologiske data, høy skredfaglig kompetanse,og erfaringer fra mange års overvåking av skredutsatte områder.Etter initiativ fra Fylkesmannen i Troms ble kommunene høsten 2002invitert til å slutte seg til samarbeidet. Ti kommuner sluttet seg til. Åretetter kom seks kommuner i Finnmark og en i Nordland med. Seinere harogså Statens vegvesen Region Nord sluttet seg til samarbeidet. Underveishar fire kommuner falt fra.Økt trygghetDet overordnede målet for kommunene som i dag samarbeider inordnorsk skredovervåking, er å bidra til økt trygghet for befolkningeni de skredutsatte områdene. For kommunene er det avgjørendeat overvåkingen gir grunnlag for spesifikk og løpende oppfølging avhvert enkelt område. Etter vår erfaring gjelder det samme for de berørtepolitidistriktene. Bare på et solid operativt grunnlag kan kommunenemestre sitt ansvar og sine oppgaver knyttet til informasjon, transport,innkvartering og forpleining dersom mennesker må evakueres frahjemmene sine. Og bare slik er det mulig for politiet å gjøre vedtak omevakuering, dersom skredfaren skulle bli uakseptabel høy i et enkeltområde.29

I vintersesongen dreier dette seg i praksis om løpende å ha tilgjengeliget kvalifisert beslutningsunderlag for tiltak dersom bebygde områderutsettes for stor skredfare. I hovedsak gjelder dette boliger og annenbebyggelse oppført før endringene i plan- og bygningsloven i 1986.Hensikten med overvåkingen er med andre ord ikke å legge til rettefor at kommunene gjennom sin arealpolitikk skal kunne bygge inn nyrisiko, men for å dempe konsekvensene av eldre vedtak.Erfaringer og lokalkunnskapHovedelementene i overvåkingsmodellen er værdata, prognoser ogmeteorologisk kompetanse ved Værvarslinga for Nord-Norge, denskredfaglige kompetansen ved NGI, daglige snømålinger i de enkelteskredutsatte områdene, definerte varslingskriterier (nedbør, vind, tidsfaktor)og et nettverk av lokale kjentmenn. Varslene som NGI utsteder,er basert på den internasjonale fareskalaen.Helt fra starten av det interkommunale samarbeidet har vi benyttet denskredfaglige kompetansen ved NGI. Farevurderingene som instituttetgjør, bygger på erfaringer gjennom nærmere 40 år, stor lokalkunnskapom de aktuelle områdene, omfattende forskningsvirksomhet og på etutstrakt internasjonalt samarbeid. Vårt valg av skredfaglig samarbeidspartnerer gjort ut fra erkjennelsen av at det her i landet bare vil væremulig å opprettholde og videreutvikle ett kompetent forskningsbasertfagmiljø innenfor et så avgrenset fagfelt.Statlig skredetatPå denne bakgrunn var det med stor tilfredshet vi i fjor mottok nyhetenom at det skulle etableres en ny statlig skredetat innenfor NVE (Norgesvassdrags- og energidirektorat). Dette var et lenge etterlengtet tiltak.Allerede i høst forelå det en grundig rapport fra NVE hvor flere muligeveivalg for oppbygging av en framtidig overvåkings- og varslingstje-30

Kort & godtSamfunnssikkerhetskonferanseForskning innen samfunnssikkerhet har et særlig fokus på den årligeSamfunnssikkerhetskonferansen i Stavanger 11. januar 2009.Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland vil holdeinnledningsforedraget.Samfunnssikkerhetskonferansen i Stavanger er blitt en viktig arena forå presentere ny kunnskap og erfaringer. Målet for konferansen er åstimulere til en framtidsrettet diskusjon om samfunnssikkerhet,beredskapsansvar og trusselvurderinger. Konferansen skal bidratil å bygge broer mellom de ulike fagmiljøene innenfor samfunnssikkerhetsområdet.Programmet inneholder mange innfallsportertil samfunnssikkerhet. Blant annet vil erfaringer fra både pandemiforberedelserog oljeutslippet i Telemark sist sommer bli belyst.I tillegg vil den nye forsvarssjefen snakke om militærmakti samfunnet. Arrangør er Fylkesmannen i Rogaland, Rogalandpolitidistrikt, Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), DSB ogUniversitetet i Stavanger.Feilmerking av farlig gods-containereEn storkontroll av farlig gods i Oslo havn i høst avdekket at hver femte container var feilmerket.Feil eller mangelfull merking av farlig gods kan få alvorlige konsekvenser ved uhell. I overkantav 40 containere og enkelte kjøretøy ble kontrollert. Det ble ikke avdekket alvorlige feil ellermangler ved containerne, men om lag 20 prosent var for dårlig merket med hva de inneholder.– Korrekt merking av farlig gods er viktig både ved normal håndtering og ved ulykker. Dersomredningsmannskaper ved en ulykke har feil eller mangelfull informasjon om hvilken type stoffde skal håndtere, kan det forsinke innsatsen og i verste fall sette mannskapenes liv og helse ifare, sier DSB-direktør Jon A. Lea.Les mer på www.dsb.noFoto: Tore Kamfjord, DSBFra EBL tilEnergi NorgeEnergibedriftenes Lands forening(EBL) har skiftet navn til EnergiNorge og organiserer 266 bedrifterfra produksjon til transport og forbrukav energi. – Klimaendringeneer en av de viktigste åresakene tilat vi har skiftet navn. CO 2utslippenemå reduseres samtidig somdet globale energibehovet øker.Dette har betydning for produksjon,transport og for forbrukav energi. Med våre fornybareenergiressurser er vi en del avklimaløsningen, sier adm. direktørSteinar Bysveen.Ny avtale med UNHCRUnder et møte i Genève 15. oktober, signerte direktør Jon A. Lea iDSB en ny samarbeidsavtale med FNs Høgkommissær for flyktninger(UNHCR). Direktoratet har siden 2001 hatt en samarbeidsavtale medUNHCR for bruk av DSBs internasjonale operative ressurser ved humanitærekatastrofer, med vekt på teltleirkonseptet fra Norwegian SupportTeam (NST). DSB og UNHCR vil i tiden framover arbeide med å utviklenye plattformer for samarbeid, herunder muligheten for nye og mindreenheter som lettere kan settes inn i humanitært arbeid enn det storeleirkonseptet fra NST. Slik vil man i framtiden kunne støtte UNHCRbåde med tunge og lette støttekonsepter, og få økt bruk av DSBs operativeinternasjonale ressurser.34

12 gjestearbeidere omkommet i brannI løpet av det siste året er 12 utenlandske statsborgere omkommet vedfem branner i boliger for gjestearbeidere her i landet.– Omfanget av energiforbruket og bruksmønsteret i Norge er heltannerledes enn mange gjestearbeidere er vant til fra sine hjemland.I Norge brukes elektrisitet både til oppvarming og matlaging, mensdet i andre land hovedsakelig brukes til belysning. Det byr på utfordringer,hvis det elektriske anlegget ikke er dimensjonert for det aktuellebruksmønsteret. Ved et par av dødsbrannene vet vi med sikkerhetat det har vært manipulert medsikringene, fordi det elektriskeanlegget ikke var dimensjonertfor å betjene så mange be boere,sier avdelingsdirektør Tor Suhrkei DSB.– Huseier har et betydeligansvar for at det elektriskeanlegget dimensjoneres i forholdtil bruksmønsteret. Hvis dettegjøres, vil det ved normal brukikke oppstå problemer medsikringene, sier han.Les mer på www.dsb.no- Redd farmor med en røykvarslerI perioden 2004-2008 var halvparten av alle kvinner som omkom vedbranner i Danmark, over 67 år. Statistisk har eldre kvinner i Danmarkfem ganger så stor risiko for å omkomme i brann som yngre kvinner.Det skyldes først og fremst at kun få eldre har røykvarsler i boligen,ofte fordi de ikke selv klarer å montere den.Dette var bakgrunnen for kampanjen ”Redd din farmor med røykvarsler”.Kampanjen var rettet mot eldres barn og barnebarn somble oppfordret til å kjøpe røykvarslere og montere dem for sine eldrefamilie medlemmer. – For under 100 kroner kan du redde din farmorfra å dø i brann, var hovedbudskapet.Kampanjen ble arrangert av Brandbevægelsen – en sammenslutning avprivate og offentlige organisasjoner som arbeider med brannsikkerhet.Nasjonal strategi for brannvernRegjeringen i Sverige har gitt MSB (Myndigheten för samhällsskyddoch beredskap) i oppdrag å utarbeide en nasjonal strategi forstyrket brannvern for enkeltmennesker. Blant annet skal forbedringav kommunikasjonen med grupper med særskilte behov utprøves.Informasjon om brannvern og brannberedskap må være tilgjengelig ogbegripelig for så vel enkeltpersoner som organisasjoner. Det er framforalt viktig å øke kunnskapen hos hvert individ om hvordan man beskytterseg mot brann, heter det i begrunnelsen for oppdraget.//BiblioteketNye bøker/publikasjonerBiblioteket har en samling på rundt 8000 registrerte dokumenter og i underkant av 200løpende tidsskriftabonnementer. Samlingen dekker alle DSBs fagområder. Biblioteket erprimært for ansatte i DSB, men det lånes også ut til skoler, institusjoner og privatpersoner.Bestilling skjer via www.dsb.no/biblioteket.ulykker:KATASTROFER:INFORMASJIONSBEREDSKAP:Ulykker i Norge / Nasjonal strategi for forebyggingav ulykker som medfører personskadeUtgiver: Departementene,2009. – 47 s.ISBN 978-82-0538611-2Publikasjonskode:I-1146 BEmneord: Ulykker/Forebygging/StrategiDe unge og katastrofenyheter /Soilikki VettenrantaUtgiver: Abstrakt forlag,2005. - 132 s.ISBN 82-7935-157-4Emneord: Katastrofe /Psykologi / MediaHåndbok i informasjonsberedskap /Kjell LøvikUtgiver: Høyskoleforlaget,2007. - 174 s.ISBN 978-82-7634-759-3Emneord: Krise /Krisekommunikasjon /Informasjon /Kommunikasjon35

B-bladReturLeo Burnett XpressDrammensveien 130, B40212 OsloFoto: ON OLAV NESVOLD / SCANPIXSamfunnssikkerhet og nye trusselbilderProgrammet for samfunnssikkerhetskonferansen 11. januar er nå klart, og vi kan inviteretil en spennende konferanse med mange interessante foredrag.Forskning innen samfunnssikkerhet har et særlig fokus ikonferansen, og vi er glade for at forsknings- og høyere utdannings ministerTora Aasland vil holde innledningsforedraget.Programmet inneholder mange innfallsporter til samfunnssikkerhet.Blant annet vil vi belyse erfaringer fra både pandemiforberedelserog oljeutslippet i Telemark sist sommer. I tillegg vil vi få høre vår nye forsvarssjefsnakke om militærmakt i samfunnet.Fullstendig program og påmelding finner du på: www.uis.no/sikkerhetArrangører• Fylkesmannen i Rogaland• Rogaland politidistrikt• Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap• Universitetet i StavangerTeknisk tilretteleggingNasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhetog beredskap (NUSB)