KoPs - NorMedia AS

84KoPS LærerveiledningFor å lese og forstå meningen med en løpende tekst, må barnet også kunne holde ord iminnet til slutten av setningen. Dårlig arbeidsminne vil altså påvirke forståelsen ved lesing.Visuelt minne vil selvfølgelig være involvert i mye av denne kognitive aktiviteten, spesieltfor begynnere som ennå ikke har kommet til fonetikken, men også for mer kompetentelesere som med alderen har en økende kapasitet for hurtig gjenkjenning av ord. Ikke destomindre er auditiv/verbalt arbeidsminne fortsatt en betydelig faktor ved utvikling av bådelese- og skriveferdigheter. Barn med svakheter i auditiv/verbalt arbeidsminne har også entendens til vansker med å se det de har skrevet, de kan utelate bokstaver, stavelser eller heleord når de skriver. (Nærmere om forskning på sammenheng mellom verbalt minne oglesing; se Baddeley, 1986; Brady, 1986; Jorm; 1983; Wagner and Torgeson, 1987.)Nyere forskning har antydet en meget nær forbindelse mellom spennet i auditivt minneog artikulasjonsgraden (v/tale) (Avons and Hanna, 1995; McDougall and Hulme, 1994). Detkan godt være at artikulasjonsgraden er en pekepinn om hvor effektivt fonologiskerepresentasjoner av ord kan lokaliseres i hukommelsen og aktiveres (dvs. uttales). Viderekan dette også være nært forbundet med hvor raskt kognitive representasjoner av ord somblir lest kan lokaliseres (i ortografiske og semantiske leksika) og aktiveres (dvs. bligjenkjent og forstått). De tre leksikaene (fonologisk, ortografisk og semantisk) antas å værenært forbundet med hverandre (Rayner and Polatsek, 1989). Det faktum at Kappløp gavklare forutsigelser om senere lese-/skriveferdigheter (til tross for at taleevnen ikke bletestet), tyder på at auditivt/verbalt arbeidsminne like fullt er viktig ved lesing, uavhengig avartikulasjonsgrad.6.4.1. Kasusstudie — vansker med auditivt/verbalt arbeidsminneGjennomgang av Roberts kognitive profil (se Fig. 31) viser at han ikke har noen storevansker med behandling av visuell informasjon. Hans fonologiske bevissthet (Rim) ogauditive diskriminasjonsferdigheter (Lydlike) er også tilfredsstillende. Han har derimot storevansker med auditivt/verbalt arbeidsminne, både assosiativt minne (Bokstavnavn) ogsekvensielt minne (Kappløp). Av den grunn kan det ventes at Robert vil få vansker med åtilegne seg effektive fonetiske ferdigheter, men kan gjøre tilfredsstillende framganger itidlige lesefaser, hvor hovedvekten ligger på oppbygging av evner til gjenkjenning av enklevisuelle ord. Det vil derfor være lett å overse Roberts vansker, og ta den gode starten somtegn på at alt vil gå av seg selv.Robert vil sannsynligvis lære seg å basere lesingen nesten utelukkende på visuelle strategier,og kan bli så gammel som 9 eller 10 år før problemene blir tydelige. Da vil mye tid ogmuligheter for opplæring være tapt. Det burde anbefales en ganske tidlig innføring av envelstrukturert multisensorisk fonetisk tilnærming til lese-/skrive læring, med rikelig treningfor å kompensere for svakhet ved minnet, men med bruk av hans visuelle styrke til åopprettholde tro på egne evner. Han vil ganske sikkert ha vansker med rettskrivning, bådemed svært vanlige ord og nye eller sjeldne ord. Databasert trening med behandling av ordog tekst (spesielt med talegenerator), kan være til stor hjelp.